Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /15

Transkript

1 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Bård Andreas Lassen Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /15 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I MOTORFERDSELLOVEN OG FORSKRIFT FOR BRUK AV MOTORKJØRETØYER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG SLIK AT DET KAN LEGGES TIL RETTE FOR CATSKIING. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Pkt. 1 Vest-Agder fylkeskommune er i utgangspunktet positiv til utmarksbasert næringsutvikling, men av hensyn til andre brukere av utmarka, sikkerhet samt fare for uthuling av forbudet mot motorferdsel i utmark, er Vest-Agder fylkeskommune prinsipielt betenkt til at det åpnes opp for catskiing i Norge. Pkt. 2 Dersom det likevel skal åpnes for catskiing, mener Vest-Agder fylkeskommune at dette bør skje med utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg - altså i henhold til lovforslagets alternativ 1. Pkt. 3 Vest-Agder fylkeskommune mener at traseer for catskiing ikke bør kunne legges i "Hensynssoner villrein" (jf. Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei) eller i INON-områder. Vedlegg Høringsbrev 1

2 Bakgrunn for saken På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet sendt på høring et forslag til endringer i reglene for motorferdsel i utmark. Endringene innebærer at catskiing kan tillates innenfor visse rammer. Med catskiing menes persontransport med tyngre beltekjøretøy (tråkkemaskin, beltevogn osv) til utgangspunkt for alpin skikjøring. Dette som et alternativ til å bruke skiheis eller å gå opp selv. Med alpin skikjøring menes aktiviteter som slalåm, telemark, kjøring med brett mv. Transport av øvrige turister eller andre inn i fjellheimen for andre formål (kollektivtransport inn i fjellet) faller utenfor definisjonen som legges til grunn i høringen. Det er en forutsetning at bruken er knyttet til turist- og reiselivsnæring, det vil si at transporten skjer i tilknytning til ervervsvirksomhet i reiselivsnæringa. Bestemmelsen åpner dermed ikke for at enkeltpersoner eller frivillige lag og foreninger kan benytte løypene med motorkjøretøy. Det er 2 ulike forslag som er lagt på høring. Alternativ 1 legger opp til at traseer for catskiing kun kan etableres med utgangspunkt fra eksisterende alpinanlegg, mens alternativ 2 åpner opp for at traseer for catskiing kan etableres over alt så fremt det ikke kommer i konflikt med rammene i forskriften. Formålet med forslag til lovendring er å legge til rette for transport av ski- og brettkjørere som en den av utmarksbasert næringsvirksomhet. Saksopplysninger Inntil nylig har motorferdsel i utmark som hovedregel vært forbudt i Norge, med unntak av åpning for snøskuterløyper i Nord-Troms og Finnmark. Våren 2015 vedtok imidlertid Stortinget å endre loven slik at kommunene fikk adgang til å planlegge løyper for rekreasjonskjøring med snøskuter. Dette måtte skje innenfor forskriftsfestede rammer som stilte krav til hvor løypene kunne legges, hvilke hensyn som måtte tas, krav til utredning og prosess. I korte trekk innebar regelverket at kommunen gjennom arealplan og bestemmelser kan fastsette traser for snøskuterkjøring. Løypene kan imidlertid ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene kan heller ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene må kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Det er også stilt krav om at kommunen, før forslaget sendes på høring, skal utrede den virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Det er også stilt krav om grunneiers samtykke før kommunen kunne treffe vedtak om snøscooterløyper. Miljødirektoratet foreslår at det åpnes for catskiing ved at kommunene gis adgang til å fastsette løyper som kan benyttes til slik bruk. Direktoratet foreslår at dette skjer 2

3 etter samme prosess som ved fastsetting av snøskuterløyper, og der regelverket gir de samme rammene med tanke på hvor løypene kan legges og hvilke hensyn som skal tas. Selv om formålet med løypene er forskjellig, mener Miljødirektoratet at det er naturlig å legge til grunn de samme begrensninger for hvor catskiing-løyper kan legges som for snøskuterløyper, og at løypene planlegges og forvaltes etter samme prinsipper. Vurderinger Denne saken reiser en prinsipiell diskusjon rundt hvorvidt det bør legges til rette for motorisert transport av personer som vil fraktes ut i utmarka for å drive med friluftslivsaktiviteter. Fylkesrådmannen mener at man derfor burde tatt for seg denne generelle problemstillingen, fremfor å ta for seg kun en gruppe utøvere som driver en spesiell aktivitet. Det er vanskelig å se den prinsipielle forskjellen mellom transport av en isfisker som vil til et godt fiskevann, en rypejeger som vintertid vil inn til ei jakthytte, en naturfotograf som vil til en topp for å ta bilder og gå på truger ned igjen, en skikjører som vil renne ned fra en topp, en familie som vil renne på akebrett ned fra en topp eller en gruppe som bare vil ha en kjøretur for se på utsikten og naturen. At det er måten man kommer seg ned på, spesifisert til hvilke type utstyr man benytter, som skal være avgjørende for om man kan få benytte seg av transporttilbudet vil nok kanskje heller ikke være lett å forstå for folk flest og ulike brukergrupper. Etter fylkesrådmannens vurdering burde forslaget derfor i stedet hatt en videre tilnærming enn hva tilfellet er nå. Til det fremlagte lovforslaget bemerkes følgende: Potensialet for catskiing Som det fremgår av høringsbrevet så vil nok catskiing først og fremst være aktuelt i topptursområdene på Vestlandet og i Nord-Norge. Det vil nok likevel kunne være aktuelt ved enkelte vintersportlokaliteter i Vest-Agder- fortrinnsvis som en utvidelse av tilbudet ved eksisterende skianlegg. Det potensielle omfanget av catskiing er vanskelig å anslå siden dette vil henge sammen med hvor populær aktiveten blir, hvor mye det koster å etablere tilbudet og hvordan kommunene praktiserer regelverket forhold vi ikke vet nok om i dag. Trolig vil eksisterende skianlegg med passende utstyr og kompetanse ha lav terskel for å etablere catskiing som et tilleggsprodukt i sitt tilbud. Miljødirektoratet skriver i høringsbrevet at høy betalingsvillighet og moderate etableringskostnader gjør at catskiing kan skape grunnlag for lønnsom drift en rekke steder i Norge. Direktoratet vil derfor ikke utelukke at det søkes etablert mange løyper for catskiing og at omfanget av aktiviteten potensielt vil kunne bli stort. Det er nok likevel slik at krav til prosess, utredning og grunneiers tillatelse gjør at terskelen for å komme i mål med formelle avklaringer er forholdsvis høy. Dette vil kunne bidra til en at man i praksis ikke opplever et ras av catskietableringer. 3

4 Sikkerhetsaspektet. Bratt skikjøring har blitt stadig mer populært de siste årene, med de problemstillingene det reiser i forhold til utglidning, fall, skred og faren for ulykker osv. Det drives derfor et viktig arbeid med å forebygge farlige hendelser gjennom kompetanseheving, veiledning og informasjonskampanjer knyttet til sikker ferdsel i bratt terreng. Stadig bedre og mer avansert ski- og skredsøkeutstyr gjør også at flere mer eller mindre kvalifiserte skikjørere prøver seg i bratt terreng. Et viktig prinsipp i norsk friluftslivstradisjon er ferdsel etter evne. I dette ligger det at man må vurdere egne evner i forhold til den turen man skal gjennomføre under rådende vær og føreforhold. F.eks. om man er dyktig nok til å renne ned en bratt fjellside uten at det går på sikkerheten løs. På en tradisjonell topptur skjer dette gjerne som en del av planleggingen eller under oppstigningen hvor man foretar en vurdering av dagsform, vær, føre, skredfare og trase for nedkjøring. Samtidig vil oppturen i seg selv bidra til en naturlig siling av hvem som faktisk kommer til å sette utfor fra toppen. Fylkesrådmannen mener at det kan være en fare for at man gjennom catskiing bidrar til å frakte ukvalifiserte personer til topper og nedkjøringer hvor de ikke har forutsetninger for å være. Dette vil kunne medføre et økt antall uhell og avbrutte turer, med påfølgende søk- og redningsaksjoner. På grunn av slike forhold må det stilles spesifikke krav til catckiing operatørenes kompetanse og erfaring knyttet til ferdsel i bratt terreng vinterstid. Det kan for eksempel innføres egne sertifiseringsordninger. Konsekvenser for andre turgåere Det er nærliggende å anta at catskiing vil tilbys til topper som byr på attraktive nedkjøringer, og som derfor også er et turmål for andre skikjørere. I en del tilfeller vil det da kunne bli en aktuell problemstilling at betalingsvillige brukere av catskiing får transport i samme eller nærliggende trase som andre benytter til sin tradisjonelle topptur og oppstigning til samme topp. Konsekvensen av dette blir at de som velger å ikke bruke penger på transport til toppen, får sin tur forringet av motorisert ferdsel, spor etter tråkkemaskin, kamp om første nedkjøring osv. Dette kan føre til at populære topper med catskiingstilbud vil bli mindre brukt av andre skiløpere, og man kan spørre seg om dette er ønskelig. Utmarksbasert næringsutvikling Høy betalingsvilje og moderate investeringskostnader gjør at potensialet for utmarksbasert næring er til stede mange steder. For skisentre vil catskiing kunne bli et tilleggstilbud som vil kunne bidra positivt på en ofte hardt prøvet økonomi, mens for andre som har tilgang på beltegående kjøretøy vil catskiing kunne svare seg som en tilleggsnæring. F.eks. for grunneiere som kjører skiløyper som en del av hyttefeltet de utvikler. På den andre siden kan det være fare for at allerede eksisterende utmarksbaserte næringer som f.eks. tradisjonell toppturguiding, vil oppleve at kundegrunnlaget reduseres og benyttede turområde forringes. Ut fra naturgitte forhold er trolig potensialet for catskiing mindre i Vest-Agder enn i de delene av landet hvor man finner mer spektakulære topper og nedkjøringer. 4

5 Økt motorferdsel i utmark vs. friluftsliv Foreliggende forslag samt tidligere endring for snøscooterkjøring i utmark ser ut til å være et ledd i et større arbeid med å mykne opp det regelverket som knytter seg til motorferdsel i utmark. Dersom man løfter blikket fra de enkeltstående endringene, må man spørre seg om denne oppmykningen er forenelig med det friluftslivet man tradisjonelt har ønsket å legge til rette for i Norge. Norsk friluftslivstradisjon tar utgangspunkt i det enkle friluftsliv der nærhet til naturen, naturopplevelse, trivsel og miljøvennlighet står sentralt. Da Miljøverndepartementet i 1972 satte i gang arbeidet med å regulere motorferdsel i utmark gjennom lov, var det nettopp med bakgrunn i at motorferdsel i utmark var økende, og at dette medførte skade og ulempe på naturen samt støy og ulemper for friluftslivet. Friluftslivsbegrepet er imidlertid ikke et statisk begrep, men i stadig utvikling i takt med nye trender innen utstyr, aktiviteter og samfunnet for øvrig. Det er derfor vanskelig å si at noe er mer rett enn noe annet. Det ser likevel ut til å være en trend at mange ønsker seg raskere opplevelser dvs. mer og bedre opplevelser pr. tidsenhet, og i den anledning vil catskiing kunne være et attraktivt tilbud. I noen tilfeller, f.eks. catskiing, vil imidlertid en slik tilnærming kunne gå på bekostning av dyre og fugleliv samt andre brukere av utmark. Hensynet til andre interesser Forslaget legger opp til en forholdvis grundig og omfattende prosess dersom man vil fastsette traseer for catskiing. Dette gjør at man får belyst hvilke interesser som finnes i områder, samt hvilke konsekvenser aktiviteten vil medføre. Fylkesrådmannen mener likevel hensynet til villrein og INON-områder (Inngrepsfrie naturområder) bør ivaretas mer enn hva forslaget innebærer. I Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er det et arealbruksprinsipp som sier at "Tiltak som reduserer friluftslivsverdiene i INON-områder skal unngås". For å oppnå dette mener fylkesrådmannen at kvalitetene i INON-områder ikke bør forringes av catskiingsaktivitet. Videre mener fylkesrådmannen at lovverket bør sikre at det heller ikke kan etableres catskiingtraseer i viktige villreinområder som ikke inngår i Nasjonalt villreinområde dvs. "Hensynssone villrein" (eller tilsvarende) i regionale planer som Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Samlet vurdering Etter fylkesrådmannens vurdering vil catskiing neppe vil bli en stor aktivitet i Vest- Agder, og dersom det blir etablert så vil det trolig skje i forbindelse med alpinanlegg eller skiløyper som kjøres opp. Til tross for muligheten for å kunne drive næring knyttet til catskiing, så er fylkesrådmannen betenkt til en videre oppmykning av regelverket for motorferdsel i utmark da dette kan øke faren for uthuling av forbudet mot motorferdsel i utmark. Fylkesrådmannen mener videre at catskiing fort vil kunne komme i konflikt med andre brukere av utmarka, og at hensynet til andre brukere og annet friluftsliv i de samme områdene bør vektlegges tyngre. Fylkesrådmannen er derfor betenkt til lovendringen slik det foreligger. Dersom det likevel åpnes opp for catskiing i Norge, bør dette kun skje i tilknytning til eksisterende alpinanlegg. På den måten oppnår man 1) at aktiviteten lokaliseres i forbindelse med eksisterende anlegg 5

6 og teknisk inngrep, 2) at driften inngår i etablerte konsepter med riktig kompetanse og fokus på sikkerhet og 3) at driftsgrunnlaget for eksisterende alpinanlegg styrkes. Økonomiske konsekvenser Saken har ingen konsekvenser for Vest-Agder fylkeskommune Kristiansand, 25. november 2015 Kenneth Andresen regionalsjef Diderik Cappelen fung. planansvarlig 6