BARNEFOKUSERT BEHANDLING ETTER VOLD I NÆRE RELASJONAR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BARNEFOKUSERT BEHANDLING ETTER VOLD I NÆRE RELASJONAR"

Transkript

1 BARNEFOKUSERT BEHANDLING ETTER VOLD I NÆRE RELASJONAR Tromsø 25 og 26 april 2012 Arrangør: Familievernkontoret i Tromsø Familieterapeut Øivind Aschjem og psykolog Per Øystein Steinsvåg, Alternativ Til Vold Alternativ Til Vold

2 (ATV) Alternativ Til Vold Privat stiftelse startet i 1987 Hovedklientgruppe: menn som har utøvd vold mot partner. I tillegg et utall kliniske prosjekter fra 1991 til i dag - eksempelvis: Utøvere og utsatte menn (fedre), kvinner(mødre), ungdommer og barn Vold i skolen, vold og kriminalomsorgen (samtalegrupper) Vold og etnisitet Vold i homofile forhold Vold og omsorg I dag et utvidet fokus: ATV`s familieperspektiv Offentlig og privat finansiering del av regjeringens satsning mot vold Avdelinger Oslo, Drammen, Porsgrunn, Stavanger, Tønsberg, Bærum, Arendal, Kristiansand, Skedsmo og Tromsø. 2 avdelinger i Sverige og 1 i Danmark, Finland og Island. 2012: Bergen Ca 50 ansatte i Norge

3 Barn som lever med vold i familien Et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ Til Vold og Senter for Krisepsykologi i Bergen Finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet, for perioden februar 2004 til januar 2010

4 Program 25 og 26 april Dag 1: Begrep, forståelse og skadevirkninger Videre på voldens komplekse dynamikk Ulike rammebetingelser og samarbeide Lunsj Sikkerhet, kartlegging og utredning av behov Om ulike former for samtaler med vekt på samtaler med barn i krise Om samtaler med barn i krise fortsetter Alternativ Til Vold Dag 2: Styrking av omsorg Barns behov og samtaler Barns behov og samtaler fortsetter Lunsj Samtaler med barn i grupper Om ivaretagelse av og egenomsorg for hjelper Oppsummering, diskusjon og avslutning

5 Begrep, forståelse og skadevirkninger Alternativ Til Vold

6 Det er mange hus i gata

7 Oppgave: Skriv et brev til et barn du har samtaler med i arbeidet ditt. Første linjen skal være: Kjære.Jeg er deltager på et 2 dagers seminar om samtaler med barn. Snakker med deg seinere

8 Hvordan definerer vi vold? Atferdsdefinert vs funksjonsdefinert En definisjon: Enhver handling eller forsømmelse som undergraver livet, den fysiske eller psykologiske integriteten, eller friheten til annet familiemedlem, eller som alvorlig skader utviklingen av hans eller hennes personlighet (Council of Europe, 1986) Handlinger som krenker, skremmer, skader Handlinger som aktiverer angst Kontroll aspekt, i mer eller mindre grad FYSISK VOLD MATERIELL VOLD SEKSUALISERT VOLD PSYKISK VOLD LATENT VOLD

9 Nylig dansk rapport om direkte vold mot barn 20 % av 8. klassinger utsatt for minst en særlig grov voldshandling siste 12 måneder 12 % mer enn en gang Klare forskjeller mellom barn fra ulike sosioøkonomisk bakgrunn dess lavere sø bakrunn, dess mer voldsutsatt 54 % av de voldsutsatte barna melder om at de har en eller flere sosiale eller følelsesmessige vansker (41 % hos andre barn) Store barrierer i å fortelle om volden Dilemmaer hos lærere om å melde; Sikkerhet for barnet Samarbeide med foreldrene Ikke ødelegge tilliten til barnet Redsel for voldsutøver VOLD MOD BØRN OG UNGE, Oldrup et al., KØBENHAVN 2011, SFI DET NATIONALE FORSKNINGSCENTER FOR VELFÆRD

10 Noen refleksjoner rundt omfang og tilbud Ifølge Barnevernsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå ble det i 2007 igangsatt nye tiltak hos182 barn på grunn av fysisk mishandling. Kontrast til omfangsundersøkelsene ved NIBR (2005) og NOVA (2007) Undersøkelse om voldsutsatte barn som ikke blir registrert i BUP (Bjørn Reigstad, Kirsti Jørgensen, Lars Wichstrøm, 2006) Bø Vatnar sin undersøkelse (2002) om 100 % økning av vold i FVK (Molde) etter 1 års veiledning/ økt kunnskap (samme erfaring i barneprosjektet ved ATV/SfK) 500 % økning i anmeldelser om familievold til politiet fra 2006 til 2010 Statistikk fra Barnehusene 510 dommeravhør ved Oslo distriktet i % økning i 2011 (alvorlig vold)

11 Vold og de minste barna En rekke internasjonale studier tyder på at det er de minste barna som utsettes for den hyppigste og alvorligste volden 19 % av hodeskadene hos barn under 3 år skyldes mishandling (Myhre, Grøgaard, Dyb, Sandvik, & Nordhov 2007) 2/3 av bruddskader i beina hos barn under 18 mnd er påført (Coffey og medarbeidere, 2005) Risikoen for at barn blir drept av sine foreldre i løpet av første leveår er fire ganger større enn senere i livet (Sibert et al, 2002)

12 Vedvarende stabil god omsorg gjør at barnet utvikler gode kjerneoppfattelser Det er trygt å kunne elske. Det er trygt å stole på. Jeg hører til. Det er trygt å ha følelser. Det er trygt å være sårbar Jeg kan be om hjelp Jeg kan stole på at far og mor tar vare på meg Jeg kan ta imot hjelp og trøst. Jeg er elsket og trenger ikke være perfekt. Jeg er god og fortjener gode ting. Verden er trygg og jeg kan forvente gode ting fra andre.

13 Barn som krenkes utvikler negative kjerneoppfatninger som: Mennesker forlater meg. Det er ikke trygt å elske noen. Det er ikke trygt å være nær Jeg kan bare regne med meg selv. Det er ingen der for meg. Jeg kan aldri bli lykkelig Jeg er ikke viktig. Jeg er ikke trygg. Alternativ Til Vold

14 Jeg vil at planetene skal snurre den andre veien. Helt tilbake til jeg var veldig liten og pappa veldig blid Hemmelighetene om det som skjedde hjemme har jeg i et rør bak i hjernen. Om noen nærmer seg flytter jeg dem til et annet sted. Vil ikke at pappa ska bli lei seg Gutt 8 år

15 Det knuste selvbildet Alternativ Til Vold

16 Barn vitne begrepet Alternativ Til Vold Direkte tilstede (øyenvitner) Tilskuer Griper inn mellom mor og far - blir involvert av mor eller far Henter hjelp blir involvert av andre Beskytter søsken Tilstede gjennom å høre volden Aggressive ord skrikene gråt/redsel fantasiene angsten uttryggheten avmakten Tilstede gjennom å oppleve følgene av volden De fysiske, psykiske og materielle skadene Foreldres omsorgsevne Familiekultur en oppvekst i uttrygghet

17 Polyvictiminization: Summen er mer enn de enkelte delene Tilstedeværelse av alvorlig vold mellom foreldre øker betydelig sjansen for at barnet også utsettes for andre destruktive handlinger/forhold: Direkte vold Vitne til vold Seksuelle overgrep Rus i familien Psykisk syke foreldre Neglekt Dess flere negative forhold, dess større sjanse for å utvikle både psykiske og fysiske vansker (Filetti & Anda; ACE studier i California: Adverse Childhood Experiences)

18 Barns tilpasning til vold mellom foreldre; strategier for overlevelse På vakt aktivert, i beredskap for ny vold Bli liten, bli usynlig, bli stille Uro/ ta mye plass, få fokus på seg, avlede oppmerksomheten Regulering av kontakt med utøver ut fra et forsøk på kontroll over en avmektig livssituasjon Vurdering av egen atferd og meninger ut fra et fareperspektiv Vurdering av egne nærhetsgrenser ut fra et fareperspektiv Tilsidesette egne behov Ta ansvar i familien; for volden, for søsken og/eller for foreldre Overlevelsesstrategiene vil kunne være forløpere for psykologiske vansker senere

19 SENTRALE MÅTER VOLD PREGER ET BARNS FRAMTIDIGE ATFERD Traume krise - kaos Læring Nevrologisk hjerneutvikling Tilknytning relasjon Selvbilde, identitetsutvikling JEG SKULLE ØNSKE DE HADDE SKJØNT DET TIDLIGERE.

20 20 Kompleks traumatisering noe vesentlig forskjellig fra enkelt traumer Gjentatte langvarige påkjenninger; vold, overgrep, vitne til vold og overgrep, mishandling. Endring i affektregulering Endring i oppmerksomhet og bevissthet. Endring av selvopplevelse, skyld og skam Endring i relasjon til andre, problemer med tillit, relasjoner utfordrende Somatiseringsproblemer, smertetilstander Endring i forhold til meningsdannelse (Benum 2006, Blindheim, 2011)

21 Traumer, kronisk stress og hjerneutvikling Alternativ Til Vold En hjerne utviklet i større grad i retning av: Aggressiv aktivering Kognitiv rigiditet Hyppige oppmerksomhetsskift Stå fast i en tanke Stå fast i en atferd Addictiv atferd; angstreduserende Negativ attribusjon Opposisjonell atferd En hjerne utviklet i mindre grad i retning av: Oppmerksomhet over tid Impulskontroll, affektregulering Se sammenhenger mellom informasjonsbiter Se framover tenkning integrere konsekvenser i atferd Indre veileder Prososial atferd Bruce Perry m.f., se Arne Blindheim, 2011

22 Trygghetssirkelen - Fokus på barnets behov Jeg trenger deg til å.. Støtte min utforskning Pass på meg Vær god mot meg Hjelp meg Fryd deg over meg Beskytt meg Trøst meg Vis godhet for meg Organiser følelsene mine Være der for meg når jeg søker deg Jeg trenger deg til å Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

23 Jeg trenger deg men du er så skremmende eller skremt så jeg har ingen jeg kan støtte meg til og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Uttrygg tilknytning - desorganisert Desorganisert tilknytning representerer det forferdelige paradoks når forelderen er kilden til barnets frykt og trygg havn samtidig. Dette paradokset gjør barnet kronisk redd og i fare for å miste emosjonell- og atferdsmessig kontroll, og reduserer tilliten til at forelderen er der for dem Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

24 Frykt hemmer utforskning Det truede barnet utforsker sjelden Mindre sannsynlig at barn som lever med kronisk truende situasjoner vil utforske, oppdage, mestre eller ha glede av å leke. Trygge omgivelser og trygge hjem fasiliterer kognitiv vekst og kreativitet

25 Oppsummering av studier Utagerende - mer aggressive, skaper mer konflikter og har en atferd med mer antisosial atferd Innagerende engstelige, triste, bekymret Sosial kompetanse - samspillsvansker Kognitiv kompetanse forsinket utvikling Fysisk helse Braaten & Raundalen, 2011

26 26 Skadevirkninger hos sped- og småbarn PTSD Tilknytning Utvikling Atferd/ emosjoner Flashbacks representert ved skvetting og tilfrysning, tilbaketrukket, mindre affekt, årvåkenhet og søvnvansker Desorganiserte tilknytningsmønstre, redd for å være alene Forsinkede problemløsningsevner, preverbale og verbale ferdigheter Introverte problemer og ekstroverte problemer

27 27 Skadevirkninger hos barn PTSD Tilknytning Utvikling Atferd/ emosjoner Posttraumatisk lek, gjentatte mareritt, flashbacks, mindre interesse for å delta i ordinære aktiviteter, angst, depresjon, konsentrasjonsvansker, økt irritabilitet og sinneutbrudd Rollereversert /underkastende tilknytningsmønstre Sosiale vansker i forhold til jevnaldrende, skolevansker I hovedsak introverte problemer, episoder med aggressiv atferd

28 Diagnostiske utfordringer Ingen nåværende enkeltdiagnose dekker dette problemkomplekset - eksempelvis: PTSD - fanger ikke opp grad av utviklingsmessige konsekvenser av multiple og kronisk traumeeksponering i en familiekontekst Depresjon Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) Oppositional Defiant Disorder (ODD) Angstlidelser Generalisert angstlidelse Separasjonsangst Reaktiv tilknytningsforstyrrelse.

29 Summeoppgave Hvor synlig er vold mot barn der du jobber?

30 Voldens komplekse dynamikk; volden sett fra ulike perspektiver Alternativ Til Vold

31 En familie - mange forståelser 3 hovedperspektiver å se volden fra: Voldsutøvers perspektiv Voldsutsatt forelders Barnets perspektiv Viktig å se hele familien i sammenheng for å kunne forstå og hjelpe barnet best mulig De utsattes perspektiv, og barnets først og fremst, må være styrende for forståelse og hjelp

32

33 Å forstå volden fra utøvers ståsted Voldserfaringer i egen oppvekst (over 60% i undersøkelser) Ulike former for traumer Overgrep, krig, tortur, ulykker, tap etc Mange har grader av PTSD Rus spesielt den alvorlige volden Veldig blandet bilde Mange ingen psykiatriske diagnoser, men de fleste likevel alvorlige psykologiske vansker Depresjon, angst problematikk Personlighetsforstyrrelser Sosiale samspillvansker, sårbarhet for avvisning Ubearbeidet sorg, sterkt negativt selvbilde, indre uro Somatiske plager

34 Voldsutøver og omsorg Kan være svært forskjellige men noe er felles: Uttrygge omsorgspersoner tilpasse seg deres atferd Lett krenkbare og irritable (overfor både partner og barn) Volden brukt som middel til å handtere egne sårbare temaer eksempelvis; Når de opplever seg avvist Alternativ Til Vold Når egne traumeerfaringer blir aktivert dissossiative skift Når egne sorgerfaringer blir aktivert Mentaliseringsproblemer. Oppfatter ikke barnas/ partners behov

35 Kommer det til å gå bra, tror du?

36 Å forstå volden fra voldsutsatt forelders ståsted Normalreaksjoner etter vold blant annet: Angstproblemer, depressiv, vanskelig å sove og spise vanskelig å huske og konsentrere seg, somatiske plager, uro, følelsesflathet m.m. Komplekse traumer og dissosiative tilstander Nedbrytningsprosesser; selvbilde, mestringsfølelse og identitet Traumeteori - Redselens biologi: Når biologien overstyrer fornuften Sterke dilemmaer angående barn, bolig og økonomi Kontinuerlige sikkerhetsvurderinger, og tilpassning til vold

37 Voldsutsatte og omsorg Alternativ Til Vold Hvordan påvirkes omsorgen av volden en er utsatt for? Akutt krise: ute av stand til å beskytte Traume relaterte symptomer: Gjenopplevelser, mindre emosjonelt tilgjengelig, årvåkenhet; overbeskyttende, fryktsomme, preokkupert av traume, ustabil omsorg, tilbaketrukket, sint, varm, dissosiasjon: kan bli mindre alarmert ved fremtidig vold mot seg selv og barna Kronisk følelse av skyld og skam: Emosjonelt overveldet ved fokus på barn. Irritabilitet/aggresjon: Økt sannsynlighet for irritasjon, aggresjon og vold mot barna Depresjon: Problemer med stabil ivaretakelse av barnas behov manglende energi og pågangsmot, apati, følelsesflathet, tilbaketrekning fra verden og relasjoner

38

39 Refleksjon rundt foreldres ansvar Først da far tok ansvar, satte han meg fri slik at jeg kunne begynne min prosess for å ta ansvar for meg og mine behov. Jeg trengte ikke lenger være oss, jeg kunne være meg kvinne 30 år. Jeg har vært skyldig siden jeg var 1 ½ år. Har båret pappas vold på min skuldre siden da. Jeg orker ikke mer. mann 24 år

40 Alt han sier jeg har gjort har jeg gjort

41 Oppgave diskuter følgende: Samtaler om foreldres ansvar

42 Ulike rammebetingelser og samarbeide Alternativ Til Vold

43 Overordnede målsetting for arbeid i voldsog overgrepssaker Beskytte barnet/ stanse vold og overgrep Plassere ansvaret hos overgriper Behandle skader og traumer hos utsatte Behandle overgripere Støtte barnet og utsatt forelder i dagliglivet Behandle/ bedre familierelasjonene - hvis mulig Ingen etat kan gjøre alt dette alene Alternativ Til Vold

44 Samarbeid: It takes a village For barns beskyttelse; vi kan ikke stå alene Misforstått taushetsplikt Mistro og myter og mangel på kunnskap om andre hjelpeinstanser

45 Samarbeidet og utfordringer her At formålet med samarbeidet er klart At samarpeidspartnere har en felles/ eller komplementær forståelsesramme At samarbeidspartnere har god nok kjennskap til hverandres kompetanse, mandat og rammebetingelser At samarbeidspartnere har realistiske forventninger til hverandres bidrag, og at forventningene er uttalt og tydelige At rammene for samarbeidet er klare (tidsramme og andre ressurser) Gjensidig nytte

46 Trussel mot samarbeid Hva skjer når et fragmentert og oppdelt hjelpe - og omsorgsapparat møter mennesker som opplever seg selv og sitt indre som kaotisk, istykkerevet og fragmentert? Hvordan kan vi bidra til å skape sammenheng, oversikt og helhet?

47 Eksempel på gode samarbeidsprosjekt/ tiltak Drammen: Helhetlig kommunal plan mot vold i nære relasjoner (Rapporter kan lastes ned på nettsiden til ATV) Kristiansand: Samarbeidsprosjekt politi, FVK, krisesenter og barnevern (Fokus på Familien 2006; Nr 04) Søndre Nordstrand bydel i Oslo Klemetsrudsmodellen innen BV, utstrakt samarbeide med alle instanser i bydelen (stor kompetanse på arbeid i minoritetsfamilier) Tromsø: Mye kompetanse i mange instanser: FVK, BV, Krisesenter, Politi, RVTS, Barnehuset, ATV store muligheter for å få til integrert samarbeide Stavanger kunnskapsutvikling, samarbeide gjennom 10 år Trondheim utvikling av kunnskap, og samarbeidsmodeller over mange år

48 Sikkerhetsarbeid Alternativ Til Vold

49 Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt fare). Vold aktiverer sterk angst hos utsatte. Også hjelpere kan bli påført uro og angst, og muligheten er at en selv blir direkte rammet. Det kan være for at uttrygghet for voldsutøver hindrer oss i å se volden, og gi barna den hjelp de trenger.

50 Hva er sikkerhetsarbeid? Alternativ Til Vold Sikkerhetsarbeid er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold de voldsutsatte lever i, og arbeid for å beskytte utsatte barn og foreldre mot pågående vold og unngå ny vold. Kartlegging av vold, farlighet og livssituasjon Sikkerhetsplanlegging For utsatte selv For hjelpearbeidet Hjelperen og de voldsutsatte arbeider sammen om sikkerheten.

51 Den beste hjelp til barn er sikkerhetsarbeid! Se volden og initiere hjelpeprosesser Arbeid for å få slutt på volden Beskytte her og nå Hindre ny vold Fremme en trygg omsorgssituasjon for barnet Sikkerhetsarbeid er en integrert og kontinuerlig pågående del av hjelpeprosessen

52 Sikkerhetsarbeid er viktig av flere grunner: Alternativ Til Vold At hjelperen fokuserer på sikkerhet gjør voldsutsatte oppmerksom på det også (bevisstgjøring på egen situasjon er endrende). Hjelper foreldre til å fokusere på barnas sikkerhet Man kan ikke drive spesialisert behandling med barn og foreldre som er livredde. Sikkerhet må prioriteres først

53 Når utsatte ikke ønsker Alternativ Til Vold å snakke med oss om volden Mulige årsaker: De stoler ikke på oss De tenker at de vil klare det selv (voldsspiralen) De er redde utsatt for trusler De er traumatiserte har ikke ord tilgjengelig Tidligere negativ erfaring med hjelpeapparatet Frykter for kommende samværskonflikt etter et evt brudd. Rester av kjærlighet

54 Hvordan hindre en mur av taushet" Utsatte foreldre og barn trenger å vite at de kan bli beskyttet Foreldre trenger å vite at barna kan bli beskyttet De trenger å forstå at vi ser deres livssituasjon De trenger å få presentert løsningsmuligheter De trenger ikke at vi demoniserer utøver De trenger informasjon om deres rettigheter De trenger å høre at det ikke er deres skyld

55 Hindre tillukning fortsetter.. Handle raskt (voldsspiralen) Fokusere et barneperspektiv angst, skade, beskyttelse (Små vitner til vold) Kunne formidle alvor og empati samtidig Barn vil ofte oppleve at de trenger tillatelse fra foreldre før de snakker om volden Store dilemmaer knyttet til dette

56 Fellessamtaler der det har vært vold mellom foreldre Fellessamtalen med paret kan føre til økt risiko for vold etter samtalen Samtalene blir ikke genuine p.g.a. hennes redsel for han MEN enesamtaler kan også innebære en risiko for utsatt partner

57 Forutsetninger for å kunne ha fellessamtaler der det har vært vold Samtaleleder må ha tilstrekkelig kunnskap om utøveres makt- og kontrollatferd, ikke bare kunnskap om fysisk vold Uten innsikt i hvordan vold i nære relasjoner ser ut, inklusive trusler, psykisk og seksuell vold kan det være vanskelig for samtaleleder å oppdage volden

58 Betydningen av systematisk kartlegging Unngå usynliggjøring Den åpne samtalen ofte ikke tilstrekkelig. Mister av syne mange dimensjoner ikke minst den psykiske volden Vi lærer av kartleggingen Klientene lærer av kartleggingen Sikkerhetsvurderinger avhengig av detaljert informasjon Ikke ta for gitt at samarbeidspartnere har kartlagt eventuell vold

59 Rammene rundt kartleggingsarbeidet svært forskjellige i hjelpeapparatet Spesialisert voldssenter (vold på døra - ATV) Voldstema primært Vold klart tematisert ved kontakt (bekymringsmeld. BV) Voldstema primært Vold blir tema underveis i kontakt med familien (vanlig i FVK) Voldstema sekundært Vold et av mange alvorlige tema som blir screenet (rusomsorgen, kriminalitetsomsorgen, psykiatri) Voldstema ofte sekundært Når kartlegging/voldsvurderinger ikke er en del av mandat (barnehage, skole barn kan fortelle om vold)

60 Barn lever i ulike livssituasjoner med vold Paret bor sammen, venter barn Familien bor sammen, pågående vold, benektning av vold fra foreldre og barn Familien bor sammen, pågående vold, benektning fra utøver, mor og/eller barna forteller Familien bor sammen, pågående vold, alle innrømmer vold. Utøver/utsatt/barna i terapi? Brudd i familien Barn under omsorg Mekling, barnefordeling og samvær Forelder og barn på skjult adresse (alvorlige trusler)

61 Utfordringer underveis i arbeidet Barns skiftende livssituasjon Mor reiser tilbake til voldsutøver Vold mellom søsken blir et tema Storfamiliens rolle og press på barnet (inkluderer tema som trussel om kidnapping, tvangsgifting, omskæring) Mors omsorgskapasitet vold fra mor Samvær med far/mor etter vold og traumer Vold i fars/mors nye forhold Når rettsapparatet ikke beskytter barna

62 Kartleggingsredskaper relatert til ulike mål: Utredningsarbeid (barnevernet) Klinisk arbeid/ behandling (familievernet, BUP) Forskning (NKVTS, NOVA, NIBR) Vil definere hvilke skjemaer som er hensiktmessig å bruke

63 Kartleggingspakke utviklet i prosjektet Barn som lever med vold i familien Til mindre barn Til større barn og ungdommer Overfor forelder som er utsatt for vold Overfor forelder som utøver vold

64 Kartlegging av barn (også via foreldre) på 3 nivå Et tilbakevendende spørsmål: Hva screene for og hvor dyptgående kartlegging? 1. Screening for alle fange opp vold, rus, psykisk syke foreldre, kritiske livshendelser (traumer, tap, ulykker) 2. Når treff over, på eksempelvis vold; spesialiserte skjemaer for å fange opp flere detaljer eksempelvis Opplevelseskjemaet 3. Verktøykasse: En rekke skjemaer og kartlegging/ evalueringsverktøy som kan belyse/utdype terapeutiske problemstillinger vi står overfor

65 65 Kartleggingsskjemaer vi har benyttet til barna Hva barna har vært eksponert for Skolearbeidsskjema D-skalaen for barn (depresjon) Impact of Event Scale Revised Children`s Manifest Anxiety Scale Rosenbergs selvfølelsesskala Children`s Somatization Inventory Strenght and Difficulties Questionnaire DES for barn

66 Se på to konkrete skjemaer i Kartleggingspakken Opplevelsesskjema Samtale med barn i alderen 7 18 om vold mellom foreldrene

67 Samtaler med barn Alternativ Til Vold

68 68 Møte med en jente - videopresentasjon På video; jente14 år (behandling i ATV gjennom 3 år) Oppvokst i Norge, foreldre fra Sør-Amerika Henvist av barnevernet pga vold i familien, mot mor og barn Far inn og ut av fengsel, rus/kriminalitet Gruppetilbud ATV, både barn og mor 1 år Individualtilbud ATV, både barn og mor over 2 år Enkeltsamtaler med far Far utvist fra Norge august 2006 Samarbeid med skole, barnevern og politi. Flere søskensamtaler (5 søsken i familien) Aktiv i Ekspertrådet til Barneombudet

69 Hva ber barna om hjelp til? Hjelp til at de og volden skal bli sett, hørt, oppdaget Vil kunne være trygge hjemme. Trenger å vite at reaksjonene de har er normale Hjelp til å få slutt på volden; lengsel etter trygghet og ro Hjelp mot opplevelse av avmakt, kaos og smerte; behov for å oppleve mening, sammenheng og kontroll i livssituasjonen Ønsker samtaler med voksne som er aktive, tydelige og som tar ansvar for å snakke om det verste. Hjelp til mamma og pappa slik at de selv kan konsentrere seg om andre ting enn volden

70 70 Ulike former for samtale ulike fokus Møte barn i akutt krise Viktigste prioritet: Beskyttelse mot ny vold/skade Kriseintervensjon: Berolige, stablisering, inngi håp Samtale der volden fremdeles pågår (ikke akutt) Gyldiggjøre barnets erfaringer Trygge, støtte, gi håp, mening og sammenheng Plassere ansvar, ta bort skyld Sikkerhetsplan for barn og mor/ trygg forelder Samtaler/behandling når situasjonen er tryggere Behandling av barn individuelt/gruppe Behandling av mor (far)/ barn med tanke på gjenreising av omsorgen

71 Behandlings eller avdekkingssamtaler noen vesentlige forskjeller Avdekkingssamtalen (f.eks. Den dialogiske samtalemetoden - DCM, Langballe 2011) Balanse mellom ivaretakelse og de mer formelle og juridiske sidene ved slike saker. Hovedmålsetting er avdekking, men samtalene har terapeutiske elementer Behandlingsamtalen Hovedmålsetting er å reparere eller forebygge skade, men samtalene kan innebære avdekking av vold

72 72 Problemstillinger knyttet til behandling Gruppetilbudet modell som fanger mange Seleksjonskriterier Kortidstilbud begrensede målsettinger Individualtilbudet Tilpasset barnets livssituasjon fremme trygghet Spesielt inspirert; Narrative terapeutiske tilnærmimger, Trauma Focused Cognitive Behavioral Theraphy (Tf-CBT, Cohen, Mannarino & Deblinger), EMDR

73 Traumefokusert CBT Gjennomgang av hendelsen med fokus på barnets opplevelse, forståelse av årsakfaktorer og fortolkninger. Direkte hjelp til akutte symptomer Selvhjelpmetoder Styrking av selvbilde og sosial kompetanse (Choen og medarbeidere, 2005, Yule med medarbeidere, 2007)

74 EMDR og barn Illustrasjon gutt på 12 år: Bare du nevnte det med at mamma blei dytta ned trappa kjente jeg hvordan det gikk et svosj fra beina og opp i hodet. akkurat som det var den gangen jeg var 4 år. Det er ikke rart at jeg blir fort redd selv om det er gått mange år. Kan du ta vekk det også, tror du? EMDR gjennom flere timer Merkelig, når jeg tenker på trappa nå er det som om det ikke har skjedd. Jeg kan tenke på det så mye jeg vil uten å bli redd. Jeg er så glad for at jeg er her nå og ikke når jeg er blitt veldig voksen.

75 Samtale med barn i krise

76 Intet Se der, pappa, som å der bli mellom pustet de på store av levende trærne ligger liv. det en sjø. Ser du den? Ser du brygga? Den brygga skal Knut vi gå Hamsun. ut på. Der er det helt rolig. Klarer du å la sjøen bli så rolig i hodet, pappa? På gjengrodde stier.

77 Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell smerte, angst og uro Kaotiske tanker og forvirret oppførsel Handlingslammelse Nedsatt konsentrasjon og hukommelse Tankene om hendelsen kverner rundt i hodet Gjenopplevelse av ubehaglige sanseinntrykk Dissosiering

78 Sentrale behov i en krisesituasjon 1. Skjerming og beskyttelse 2. Omsorg, å bli tatt vare på, kjenne seg trygg og ivaretatt 3. Informasjon og oversikt, at noen hjelper til å få orden i kaos 4. Hjelp til å mestre dagen her og nå 5. Informasjon om hva som skal skje framover 6. Respekter den som ikke har lyst å snakke om det som har skjedd like etterpå. 7. Formidl at det er ok å sove dårlig den første natten etter på/ miste matlyst etc normalisere reaksjoner.

79

80 Dissosiative tilstander Alternativ Til Vold Ved dissosiative tilstander lagres ikke et traumatisk minne i sin helhet, men synshørsels- lukt- kroppsopplevelser og meningsinnholdet splittes opp i fragmenter som lagres fra hverandre i hukommelsen. Disse fragmentene kan dukke opp i bevisstheten i form av flashbacks og hallusinasjoner.

81

82 LUCA samtale med en gutt

83 Oppgave Oppgave: Det du vet er hva Luca har fortalt. Snakk med han To og to. Bytt roller underveis.

84 Styrking av omsorg Alternativ Til Vold

85 Foreldreatferd som beskytter og lindrer At omsorgspersonen har evne til å sette seg inn i barnet sin situasjon og hva volden gjør med barnet At omsorgspersonen har evne til å uttrykke varme og positive følelser over for barnet, og understøtte barnets utviklingsbehov At det er mulig å snakke om volden Hvor mange voldsutsatte og voldsutøvende foreldre er i stand til dette?

86 Kan voldelige fedre endre seg? Evalueringsforskningen av effekt av behandling viser et differensiert bilde et hovedskille (Johnson, 1995): Commom couple violence Intimate terror For de fleste; To steg fram, og ett tilbake, så to steg fram... Både frivillighet og tvang må finnes Vurdering av motivasjon, ansvar og endring må gjøres fortløpende Lite endring uten hjelp for mange Store dilemmaer: Hvor lenge kan et barn vente? Når er det trygt nok for et barn?

87 Kan utsatte foreldre styrke omsorgen Svært differensiert bilde hovedskille: Mindre utfordrende overfor de som ikke har oppvekst med vold og uttrygghet Mer utfordrende (langvarig hjelp) der utsatt forelder har en oppvekst med vold og uttrygghet Å komme i virkelig trygghet kan endre omsorgsatferden radikalt Mange trenger spesialisert behandling over tid Bevisstgjøring hindre at en kommer på nytt inn i et voldsforhold Styrke selvtillit, initiativ og mestringskompetanse Bearbeide traumatiske erfaringer hjelp mot destruktive omsorgsstrategier

88 Foreldreprogram Få gode effektstudier (av god grunn?) av foreldreprogram rettet mot reduksjon av barnemishandling (7) Av disse er det svært få som har brukt forekomst av vold som mål på effekt (2) De fleste program fokuserer på faktorer som tenkes påvirker utøvelse av vold, ikke direkte på voldelig atferd (Barlow med medarbeidere, 2007, Chochran rewiev)

89 Kjennetegn ved tiltak som er lovende Fokuserer direkte på den voldelige atferden og tiltak for å redusere den Består av både psykopedagogiske tiltak og direkte opplæring i handlinger som erstatter den voldelige atferden Har et tilbud både til foreldre og til barn

90 Mest lovende begge rettet direkte mot direkte fysisk vold Foreldre- barn samspillsterapi (PCIT - behavioral parent training) (Chaffin og medarbeidere, 2004) Kognitiv atferdsterapi (Runyon og medarbeidere, 2004)

91 Andre lovende intervensjonsformer Circle of security med teoretisk grunnlag i nyere tilknytningsteori (Cooper og medarbeidere, 2005) International Child development programme (ICDP) (Hundeide, 2005; Snipstad og medarbeidere, 2003)

92 PCIT Parent and children interaction training Alternativ Til Vold Grundig utredning for risiko for vold - alvorlighetsgrad Informasjon og motiveringsfase Opplæring i positive relasjonsferdigheter og etablere en positiv atmosfære med barnet Praktisk samspillstrening med barnet med direkte veiledning, fokus på ros og positivt samspill, trening hjemme mellom sesjonene Ny utredning for risiko for vold (gjentas regelmessig) Praktisk samspillstrening med barnet med direkte veiledning med fokus på grensesetting Oppfølgingsperiode

93 Barns behov og samtaler med barn forts Alternativ Til Vold

94 Barns perspektiv Å være barn er å alltid ha minst makt Å være barn er å være overgitt den voksnes grad av ansvarlighet Å være barn er å være avhengig uansett kvalitet på den voksnes atferd. Å være barn er å mangle oversikt Barn gis enten mestring eller avmakt av de voksne

95 Hva kan hindre oss? Møter vår egen sårbarhet i møte med barnet. Identifisering/overidentifisering med foreldrene. Mangel på kunnskap Angst for å blande seg i andres privatliv. Redsel for eventuelle konsekvenser/represalier. Frykt for å ta feil. Hva gjør vi når vold avdekkes?

96 Oppgave Grupper på 4: Hva hindrer deg i å samtale med barn om krenkelser de er utsatt for?

97 Hva hindrer barn i å fortelle? Frykt Trusler Uttrygg Vondt å fortelle Mangler ord Normalisering Ingen tro på forandring; hjelper ikke Hjelp eller forhør? Lojalitet

98 Samtaler med barn som opplever vold i familien Alternativ Til Vold Mange barn opplever at deres erfaringer ikke teller når noe er vanskelig i familien Barna sitter inne med mye informasjon og kunnskap om sin egen og familiens situasjon som sjelden blir hørt Barn har et grunnleggende behov for, og evne til å kommunisere om sine erfaringer Barn er selvstendige aktører og vil snakke ut fra sin egen alderstypiske forståelse av situasjonen det er i Barnet vil ofte handle slik det tror er best for å opprettholde stabilitet og trygghet Reaksjoner vi tolker som lojalitet vil som oftest være barnets forsøk på å ivareta seg selv i en utrygg situasjon Det barnet forteller må tas på alvor og ikke tolkes bort

99 Kan man snakke med barn om alt? Å sette ord på barnets virkelighet Å bekrefte følelser Å beskrive dilemmaer, konflikter og vanskeligheter Å frata barnet ansvar for situasjoner de ikke har kontroll over Vær obs på overveldelse

100 Men. Mange barn opplever at de forteller sin historie på nytt og på nytt, uten at det gir noen mening verken for hvordan de har det selv eller forløpet av familien sine problemer Resultatet blir avmakt, tap av mening og tillit

101 TILLIT SOM GRUNNLAG FOR ALL FORMIDLING. Svik danner bakteppet for barnets møte med oss. Gjentatte krenkelser preger barnets tro på at forandring er mulig. Barnets fortelling skal tas imot som en gave. Det er alltid gulltråder igjen i renningen.

102 Diskuter i par: Tenk på en vanskelig opplevelse du hadde som barn, som du fortalte til en voksen Hva gjorde den voksne som ga deg muligheten til å fortelle?

103 Barnegrupper Jeg trodde at jeg var den eneste som hadde det sånn hjemme Alternativ Til Vold

104 Terapeutiske mål med barnegruppene Skape et trygt arbeidsmiljø i gruppa Å bryte hemmeligheten om vold i familien. Jobbe med følelser knyttet til volden og til omsorgspersoner Å møte andre barn med lignende erfaringer. Jobbe med plassering av ansvar og skyldspørsmål. Snakke om vold og normalreaksjoner hos barn som lever med vold i familien Fokusere sikkerhet for å styrke opplevelse av kontroll Fokus på barnas egne ressurser og mestringsstrategier Øke barnas selvbilde Gi håp og tro på egen verdi og fremtid

105 Rammer til grunn for barnegrupper Samtale med trygg forelder. Kartlegging: Sikkerhet Omsorgssituasjon Vurdering av foreldres egne behov Samtykke Sikre støtte for barnet i prosessen Samtale voldsutøver om mulig Samtale med trygg forelder og barnet Hjelpetilbud til foreldrene selv Forpliktende samarbeid med barnevern, politiet og eventuelt andre hjelpere Informasjon til lærere

106 Hvilken type gruppe? Alternativ Til Vold Åpne eller lukkede? Antall deltagere? Alderssammensetning? En eller to gruppeledere ulike roller? Tidsrammer? Fysisk miljø utstyr?

107 Forhold mellom struktur og prosess Så mye struktur som nødvendig for å skape trygghet Men ikke så mye struktur at all kreativitet, utfoldelse blir kneblet Bruke strukturen konsekvent når gruppa flyter ut. Sinne, irritasjon og utålmodighet svært uheldig/ må unngås

108 Inklusjon/eksklusjonskriterier Foreldrestøtte? Pågående vold? Andre vansker (rus i familien, kriminelle foreldre, også seksuelle overgrep etc)? Alvorlig PTSD? Store atferdsproblemer/ psykiske vansker? Bestemt aldersgruppe? Språk Fare for ny vold/ ny vold underveis?

109 Parallelt arbeid med foreldrene Pågående vurdering av sikkerhet Understøtte barnets terapeutiske arbeid Styrke omsorgen Arbeid for å bli en trygg forelder Arbeid for å bli en sensitiv forelder Være i stand til å regulere barnas atferd Terapeutisk arbeid for egen del

110 Parallell gruppe for mødrene? Ideelt om mulig å få til Gjenerobre morsrolle Ta imot ettervirkninger fra barna Etablere nye arbeidsmodeller overfor barna, gjennom å forstå og tenke om barnas atferd på en annen måte Genuint fokus på barna Presentere seg selv gjennom barna Parallelt arbeid med det som arbeides med i barnegruppene Barn og foreldre i samme gruppe?

111 Samtaletilbud til far Alternativ Til Vold Dersom mulig: Gjenerobre trygg farsrolle og omsorg Ta imot og forstå ettervirkninger fra barna Etablere nye arbeidsmodeller overfor barna, gjennom å forstå og tenke om barnas atferd på en annen måte

112 Modell vi har prøvd ut 6 barn i hver gruppe. Alder 7 10 år, år Mor parallelt tilbud ganger To gruppeledere Fast struktur: Innledning: lysrituale Øvelser/ samtaletema Avslutning: Takk for i dag Lisa; du er god nok som du er

113 Hovedtema de 10 gruppemøtene: 1. Åpning: Bli kjent 2. Hva er vold? 3. Identifisere følelser knyttet til vold 4. Familien og vennene mine 5. Hva har volden gjort med min familie? 6. Hva har volden gjort med meg? 7. Sikkerhet? 8. Hvem er mamma og pappa? 9. Framtidshåp 10.Avslutning og evaluering

114

115

116 116 Metoder til hjelp i fortellingen Uttrykke klart at vi kjenner til vold ulike former Psykoedukasjon normalisering av reaksjoner Historier om andre barn Bøker, bilder EMDR, Safe Place Tegning Videofilm rollespill Hånddukker Reflekterende tankemåter/dialoger Imaginære teknikker Setningsutfylling Tidsdiagram/ livslinje (traume narrativ) Skriving Selvtrøst metoder Barnas ekspertråd

117 Ivaretagelse av hjelperen Forståelse av egen traumatisering og utbrenthet i arbeid med vold

118 118 Alternativ Til Vold Spesielle arbeidsbelastninger Sterke inntrykk Oppleve utilstrekkelighet i forhold til et stort behov manglende ressurser Å møte sterke krisereaksjoner som fortvilelse, avmakt, sinne Å bli devaluert som fagperson, ikke bli hørt, tatt på alvor, bli latterliggjort

119 119 Alternativ Til Vold Hvorfor får hjelperen reaksjoner? The capacity for compassion and empathy seems to be at the core of our ability to do the work, and at the core of our ability to be wounded at work Figley (1995)

120 120 Alternativ Til Vold Normale reaksjoner på å bli utsatt for trusler og sterke emosjonelle belastninger Angst Depresjon Skvetten Nummen Urolig Sliten Vanskelig å sove og spise Vanskelig å huske og konsentrere seg Fysiske plager Somatiske plager

121 121 Alternativ Til Vold Nyansering av begreper Utbrenthet og utilstrekkelighet; generelle reaksjoner på å føle at man har for lite å bidra med ift mange av de sakene man jobber med Omsorgstretthet( compassionfatigue); sliten av å jobbe med mennesker Sekundær traumatisering; hjelperens reaksjoner på å høre om og forholde sg empatisk til klientens traumer Traumatisering; å selv bli utsatt for vold trusler og fare

122 122 Alternativ Til Vold Hvordan forklarer vi det vi opplever Årsaksforståelse/ attribusjon av emosjonelle reaksjoner: PERSON: jeg er syk, jeg er svak, jeg er gal osv. SITUASJON: Dette er jobben, det har blitt for mye vold i det siste, jeg har blitt redd av alt jeg har hørt osv. Kunnskap motvirker feilattribusjon, men noen ganger må andre hjelpe oss til å forstå

123 123 Alternativ Til Vold Hovedbeskjed til den kollega som sliter «Du er normal» «Du er ikke syk» «Du er ikke gal» «Reaksjonene er forståelige» «Det er fordi du har blitt utsatt for så mye vold, trusler, sterke påkjenninger» «Den reaksjonen får du fordi situasjonen minner deg om»

124 124 Alternativ Til Vold Avreagering - avspenning Den traumatiske påvirkningen setter seg som en spenning i kroppen og vi trenger å reagere/ få til avspenning: Humor Fysisk aktivitet Ut i naturen Sette ord på/vise følelser (debriefing) Komme ned i ro hva hjelper for deg Bevegelse Betydningen av overganger

125 125 Alternativ Til Vold Noen ganger trenger vi hjelp av andre Hjelp i krise forståelse, skjerming og oppfølging over tid Debriefing individuelt eller i gruppe Kollegaveiledning/veiledning som gir rom for å jobbe med egne reaksjoner Opplevelsen av å ikke være alene delt virkelighet blant kollegaer, aktiv kollegastøtte Egenterapi

126 126 Alternativ Til Vold Utfordringer for organisasjonen Utfordringer for den enkelte arbeidsplass: Hvordan forebygge traumatisering, sekundærtraumatisering og utbrenthet? Hvordan bevisstgjøre ledelse og medarbeidere i alle ledd om farene ved å jobbe med vold, overgrep og sterke emosjonelle belastninger? Hvordan ivareta den enkelte i akutte situasjoner? Hvordan ivareta den enkelte som sliter over tid?

127 127 Alternativ Til Vold Tre viktige spørsmål til ledere Hvem får medarbeidere ros/feedback fra? Hvem ser hva den enkelte gjør? Hvordan kan en tilrettelegge å se hva andre gjør?

128 128 Alternativ Til Vold Konkrete tiltak for ansatte Personalveiledning Internundervisning, fagutvikling Stimulere til faglig oppdatering Sette opp felles utviklingsmål Evaluere regelmessig i forhold til oppsatte mål Debrifing og avlastningssamtaler

129 129 Alternativ Til Vold Hva kan vi bidra med selv? Klar kommunikasjon og tydelige tilbakemeldinger Justere målsetting og krav til seg selv Være tydelig på egne grenser, si nei Hente støtte og veiledning fra andre Ta ansvar for faglig påfyll og tilbakemeldinger Ha et liv uten for jobben Verne om egen selvfølelse Slutte?

130 Oppgave: Ta fram brevet fra i går og fullfør det.

131 131 Tilgjengelig info/litteratur på nettet Hjemmeside ATV: gratis nedlastning 6 Bulletenger Ikke lenger alene. Gruppeveileder i arbeid med barn Foreldrearbeid der det er vold i familien veileder for å styrke omsorgen Små Vitner informasjonshefte til foreldre Med mer BUFdir`s nettside: Barnevernbiblioteket, info om seminarer m.m. NKVTS det nasjonale forskning og kunnskapssenteret om vold og traumatisk stress: Mange relevante rapporter, litteratur og oversikt over seminarer og konferanser RVTS de regionale kunnskapssentrene om vold og traumatisk stress: mye informasjon, info om seminarer Forskningsinstitusjonene; NOVA, NIBR, FAFO og Barnevernets forskningssenter: Mange aktuelle rapporter om vold i nære relasjoner

132 Sentral litteratur relatert til temaet; Barn som lever til vold i familien Arnell, Ami og Ekbok, Inger. och han sparkade mamma møte med barn som bevittnar våld i sina familjer. Radda Barnen, Arnesen, Ragnhild og Ingebrigtsen Bordi, Heidi (2009). Klemetsrudmodellen. En erfaringsbasert metode for barneverntjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. Copyright ved Ragnhild Arnesen og Liv Diesen (2008). Redigert utgave, november 2009, av Ragnhild Arnesen og Heidi Ingebrigtsen Bordi ved Søndre Nordstrand barneverntjeneste. Kan lastes ned på nettsiden til ATV og SfK Aschjem, (2007). Hvor mye skal barn tåle? I Storberget, Knut (2007). Bjørnen sover. Oslo; Aschehoug & co Aschjem, Øivind & Tobiassen Sanna, Wenche, Ikke lenger alene. Veileder i gruppebehandling av barn som lever med vold i familien. Utgitt av prosjektet; "Barn som lever med vold i familien", et samarbeid mellom Alternativ Til Vold (ATV) og Senter for Krisepsykologi (SfK), finansiert av BLD. Kan lastes fritt ned på nettsidene til, eller hentes i innbundet utgave hos ATV og SfK. Barneombudet, Å leve med vold i familien... Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe med barn som har erfaring fra vold i familien. Kan lastes ned på barneombudets nettside: Bengtson, M., Steinsvåg, P. Ø., Terland, H. (2004). Ungdom bak volden. Om forståelse og behandling av ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. Oslo: Universitetsforlaget. Dyregrov, Atle (2010). Barn og traumer. En håndbok for foreldre og hjelpere. 2. utgave. Oslo: Fagbokforlaget. Graham-Bermann, Sandra A. og Edleson, Jeffrey L. Domestic Violence in the Lives of Children. The Future of Research, Intervention, and Social Policy. American Psychological Association, Washington, DC Bø Vatnar, Solveig Karin. Familievold og familievern. Presentasjon og drøfting av en kartleggingsundersøkelse ved familievernkontorene i Norge. Fokus på Familien 3/2000. Christensen, Else og Persson, Lenie. Når mor får bank en mosaikk om børn i voldsramte familier. Socialt Udviklingscenter SUS, Eriksen, I. & Sætre, I. (2011). Ivaretagelse av hjelperen forebygging og håndtering av sekundærtraumatisering. I; Bengtson, M., Steinsvåg, P. Ø., Terland, H. (2004). Ungdom bak volden. Om forståelse og behandling av ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. Oslo: Universitetsforlaget. Eriksson, M. og Hester, M. Violent men as good-enough fathers? A look at England and Sweden. Violence against women. Vol. 7(7), Eriksson, Maria (2003). I skuggan av Pappa. Familjerätten och hanteringen av fäders våld. Stehag; Gondolin forlag Eriksson, M. (red.) (2007). Barn som upplever våld. Nordisk forskning och praktik. Stockholm: Gothia Forlag AB. Eriksson, M., Källström Cater, Ä., Dahlkild Öhman, G. & Näsman, E. (red., 2010). Barns stemmer om vold. Å tolke og forstå. Oslo: Gyldendal Akademisk. Gamst, K.T. & Langballe, Å. (2007). Se min kjole: Oda i dommeravhør. DVD og manual. Oslo: Prosjektet er finansiert av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging øst, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Justisdepartementet. Geffner, Robert; Igelman, Robyn Spurling & Zellner, Jennifer. The effect of intimate partner violence on children. The Haworth Maltreatment & Trauma Press, New York Geffner, Robert A.; Jaffe, Peter G.; og Sudermann, Marlies. Children exposed to domestic violence. Current Isues in Research, Intervention, Prevention and Policy Development. The Haworth Maltreatment & Trauma Press, New York

133 Litteratur fortsetter.. Helle, J., Johannessen, R. (2007): Fra ny kunnskap til integrert kunnskap? Utfordringer i møtet mellom to ulike teoretiske og metodiske tilnærminger i arbeid med voldsproblematikk i familien. Fokus på familien, 4, Heltne, Unni & Steinsvåg, Per Øystein, red., (2011). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo; Universitetsforlaget Hjemdal, O. K., & Engnes, K. (2009). Å spørre om vold ved svangerskapskontroll: Rapport fra et forsøksprosjekt i fire kommuner. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2009). Hjemdal, O.K. & Stefansen, K. (2003). Hjelpeapparatets rutiner for avdekking og registrering av vold. Oslo: Høgskolen i Oslo. Holmsen, Merete. Vi bor her fordi pappa slår mamma. En kvalitativ undersøkelse som gjør bruk av intervju, samtalebilder og barnetegninger for å snakke med barn på krisesenter om deres situasjon. Krisesenteret i Moss, Holmsen, Merete. Bilder en vei til samtale med barn på krisesenter. Krisesenteret i Moss Isdal, Per (2002). Vold mot mor er vold mot barn om barn som vokser opp som vitne til vold i familien. Barn i Norge Årsrapport om barn og unges psykiske helse utgitt av Voksne for Barn (s ). Jaffe, Peter G. & Poisson, samantha E. Child custody & domestic violence. SAGE Publications, Thousand Oaks Kagan, Richard. Real Life Heroes. A life storybook for children. Haworth Maltreatment & Trauma Press, New York Kagan, Richard. Rebuilding Attachments with Traumatized Children: Healing from Losses, Violence, Abuse, and Neglect. Haworth Maltreatment & Trauma Press, New York Kozlowska, K. og Hanney, L. An art therapy group for children traumatized by parental violence and separation. Clinical Child Psychology and Psychiatry. Vol. 6(1), Leira, Halldis. (1990a). Fra tabuiserte traume til anerkjennelse og erkjennelse. Del 1. Om arbeid med barn som har erfart vold i familien. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Årg. 27, nr.1, Leira; Halldis (1990b). Fra tabuisert traume til anerkjennelse og erkjennelse. Del II. En modell for intervensjon med barn og unge som har erfart vold i familien. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, nr 2, s Metell, Barbro; Eriksson, Maria; Isdal, Per; Lyckner, Birgitta og Råkil, Marius. Barn som ser pappa slå. Gothia, Middelborg, L., Lilledalen, G., Tindberg, J. W, Solevåg, A. & Lang, N. ( 2007): Tryggere barndom. Fokus på familien, 4, Peled, Einat og Davis, Diane. Groupwork With Children of Battered Women. A practitioner s Manual. SAGE Publications, Thousand Oaks Raundalen, M. & Schultz, J-H (2008a). Hjelp pappa slår. En bok for barn om å komme på krisesenter. Oslo; Pedagogisk Forum. Raundalen, M.(2008). Barna på Krisesenteret en samtaleguide. Oslo: Pedagogisk Forum. Roseby, V., Johnston, J., Gentner, B., Moore, E. (2005). A safe place to grow. A group treatment manual for children in conflicted, violent, and separating homes. New York: Haworth Press. Råkil, M. (2006). Are men who use violence against their partners and children good enough fathers? The need for an integrated child perspective in the treatment work with the men. I: Humphries, C. & Stanley, N. Domestic violence and Child Protection Skjørten, Kristin (2002). Lov og rett mot familievold? Oslo; Pax forlag Sluttrapport (2010). Prosjektet "Barn som lever med vold i familien", Denne kan lastes ned fra nettsidene til ATV og SFK. Solberg, A. & Søreide, E. B.( 2007): Dilemmaer og utfordringer i arbeid med barn som har opplevd vold i familien. Fokus på familien, Spor fra virkeligheten, Monica Borg Fure og Gry Stordahl, Redd Barna 2009 Steinkopf, H., Jensen, V. F., Spikkeland, G. G. & Andersen, E. (2007): Barne- og foreldregruppe som behandlingstiltak overfor barn som har opplevd vold i familien. Fokus på familien, 4,

134 Litteratur fortsetter.. Steinsvåg, P. Ø. (2007). Få slut på våldet om säkerhetsarbete för barn. I: Ericsson, Maria (red.). Barn som upplever våld. Nordisk forskning og praktik. Stocholm: Gothia forlag. Søfteland, Siri (2005). Seksuelle overgrep: fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft. Oslo: Universitetsforlaget. Søfteland, Siri (2008). Avdekking av seksuelle overgrep veien ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget. Torsteinson, Stig; Steinsvåg, Per Øystein; van der Weele, Judith (2008). Barnefordelingssaker der det er påstander om vold. Psykologfaglig informasjon til dommere, advokater og sakkyndige. Informasjonshefte utgitt av Barnelikestillingsdepartementet og integreringsdepartementet. Weinehall, K. (2005). «Take my father away from home»: children growing up in the proximity of violence. I: E. Eriksson, M. Hester, S. Keskinen & Pringle, K. Tackling men s violence in families. Nordic Westborg, Gøril (2009). Elektronisk handbok; Barn på krisesenter - et verktøy for hjelpeapparatet i oppfølgingen av barn som kommer til krisesenter sammen med sin mor. Bufetat 2009 Van der Weele, J., Jørgensen, H. og Ansar, N. (2007). Etnisitet og familievold Sluttrapport - til Helse og Rehabilitering. Kan lastes ned fra nettsiden til Alternativ Til Vold. Vatnar, S.K.B. & Bjørkly, S. (2009). Does it make any Difference if she is a Mother? An Interactional Perspective on Intimate Partner Violence with Focus on Motherhood and Pregnancy. Journal of Interpersonal Violence, 25, 1, Veileder (kortversjon) Drammen kommune, 2008a. Vold i nære relasjoner. Hva gjør vi? Kan lastes ned fra Veileder (langversjon) Drammen kommune, 2008b. Veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner. Kan lastes ned fra Øverland, K.E., Braarud, H.C. & Voss, C. (2009). Individualterapeutisk arbeid med barn som er utsett for vald i familien - Om samhandling mellom BUP og barnevern. Tidsskriftet Norges barnevern, nr Øverlien, Carolina; Jacobsen, Marit og Evang, Are (2009). Barns erfaringer fra livet på krisesenter. En landsomfattende studie om flukten, oppholdet og forestillinger om fremtiden. Rapport 2, 2009; Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Øverlien, Carolina (2007). Barn som upplever pappas våld mot mamma vad säger forskningen? Nordisk sosialt arbeid, 27, 4, Øverlien, Carolina (2010). Children Exposed to Domestic Violence: Conclusions from the Literature and Challenges Ahead. Journal of Social Work, 10, 1, Øverlien, Carolina & Hydén, Margareta (2007). Att tvingas lyssna. Hur barn bevittnar pappas våld mot mamma. Barn, 25, 1, Øverlien, Carolina & Hydén, Margareta (2009). Children s actions when experiencing domestic violence.childhood. A Journal of Global Child Research, 16, 4,

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

"Jeg er aldri helt trygg hjemme" Om barn som lever med vold i familien

Jeg er aldri helt trygg hjemme Om barn som lever med vold i familien "Jeg er aldri helt trygg hjemme" Om barn som lever med vold i familien Psykologene Ingunn Eriksen og Per Øystein Steinsvåg Alternativ til Vold Ringsaker Kommune 2 mai 2012 Alternativ Til Vold (ATV) Privat

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge PÅ VEI TIL JOBBEN

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt

Detaljer

Lanseringskonferanse. Et samarbeid mellom. Universitetsforlaget og Norsk Barnevernsamband

Lanseringskonferanse. Et samarbeid mellom. Universitetsforlaget og Norsk Barnevernsamband Lanseringskonferanse Et samarbeid mellom Universitetsforlaget og Norsk Barnevernsamband En familie - mange forståelser Volden sett fra voldsutøvers, voldsutsatt forelders og barnets perspektiv Behovet

Detaljer

Parterapi med et barneperspektiv i familier med vold i nære relasjoner. Jon Middelborg, psykologspesialist Dimitrij Samoilow, psykologspesialist

Parterapi med et barneperspektiv i familier med vold i nære relasjoner. Jon Middelborg, psykologspesialist Dimitrij Samoilow, psykologspesialist Parterapi med et barneperspektiv i familier med vold i nære relasjoner Jon Middelborg, psykologspesialist Dimitrij Samoilow, psykologspesialist Utfordringen Studier både i Norge og internasjonalt tyder

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.

«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1. «Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.13 Å være redd er ikke det verste. Det handler om lengsel etter

Detaljer

«Fortsatt Temmelig hemmelig» Loen 18.11.14 Øivind Aschjem Redde Små

«Fortsatt Temmelig hemmelig» Loen 18.11.14 Øivind Aschjem Redde Små «Fortsatt Temmelig hemmelig» Loen 18.11.14 Øivind Aschjem Redde Små HVIS KLÆR KUNNE FORTELLE I hjemmet legges grunnsteinene i et lite menneskes liv. Små trær plantes i sjela til de aller minste og de skal

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Øivind Aschjem Familierådgiver, Reddesmå. «Vil du vite alt, eller?» Førde 18.11.15

Øivind Aschjem Familierådgiver, Reddesmå. «Vil du vite alt, eller?» Førde 18.11.15 Øivind Aschjem Familierådgiver, Reddesmå «Vil du vite alt, eller?» Førde 18.11.15 «FINN SLIKE SOM MEG» MARIUS 24 ÅR. FO. KRAGERØ RESORT 8.4.14 ØIVIND ASCHJEM. REDDE SMÅ Diamantslipere? «Jeg tenker håp

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna?

Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna? Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna? Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge Vad betyder ett familjeperspektiv? Praktik:

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SKOLEPROSJEKTET FJELL OG ASKØY KURSDAG 13.11.2008 Magne Raundalen DET STORE BILDET FN-RAPPORTEN INITIATIV FRA KOFI ANNAN 2006 STUDIER I ALLE MEDLEMSLAND NORGE STERKT

Detaljer

Å arbeide i smertens rom Hjelperens rolle. Hankø 2011 Heidi Tanum

Å arbeide i smertens rom Hjelperens rolle. Hankø 2011 Heidi Tanum Å arbeide i smertens rom Hjelperens rolle Hankø 2011 Heidi Tanum Disposisjon for dagen Presentasjon av Krisesenteret i Vestfold Hvem er hjelperen, hjelperens rolle Møtet med barnet Hva skjer med hjelperen

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Hvordan har du det med jobben din? Jo takk, bare bra! Min arbeidssituasjon 28.05.2016

Hvordan har du det med jobben din? Jo takk, bare bra! Min arbeidssituasjon 28.05.2016 Om sekundærtraumatisering, belastningsreaksjoner og selvivaretagelse. Sandvika, 27. mai 2016 Marius Råkil Psykologspesialist / daglig leder Alternativ til Vold (ATV) Hvordan har du det med jobben din?

Detaljer

Grunnkurs vold og traumer

Grunnkurs vold og traumer Grunnkurs vold og traumer Notodden 20.september 2012 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Sinna Mann Forståelse av vold og voldens betydning

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Snakke om vold Vold i nære relasjoner

Snakke om vold Vold i nære relasjoner DAG Snakke om vold Vold i nære relasjoner DEL TO Dag 3 del to side 1 Definisjoner av vold Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at den skader, smerter eller krenker får den personen

Detaljer

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Per Isdal 2016 «Smittet av Vold» OM fenomenene sekundærtruamatisering, compassion fattigue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Barn som lever med vold i familien. Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi ugulla@online.no Hjemmeside SfK: http://www.krisepsyk.

Barn som lever med vold i familien. Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi ugulla@online.no Hjemmeside SfK: http://www.krisepsyk. 1 Barn som lever med vold i familien Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi ugulla@online.no Hjemmeside SfK: http://www.krisepsyk.no Dagsplan Vold i familien, omfang og konsekvenser for barna Vurdering

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Publikasjonsoversikt ATV revidert utgave mars 2011

Publikasjonsoversikt ATV revidert utgave mars 2011 Publikasjonsoversikt ATV revidert utgave mars 2011 Bøker 1. Bjelland, A. (1998). Perspektiver på barn og unges vold. ATV-Forlag 2. Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget 3. Aschjem,

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Nödvändigheten av ett integrerat barnperspektiv i behandlingsarbetet med våldsutövande män.

Nödvändigheten av ett integrerat barnperspektiv i behandlingsarbetet med våldsutövande män. Nödvändigheten av ett integrerat barnperspektiv i behandlingsarbetet med våldsutövande män. Utbildningskonferens, Sätra Bruk, 27. nov 2014 Marius Råkil Psykologspesialist / daglig leder Alternativ til

Detaljer

Erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold

Erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold Erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold Septemberkonferansen RVTS-Vest 2012 Bjørn Løvland bjornl@reform.no www.reform.no Temaer Reforms erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold Hvem er de?

Detaljer

Terapeutisk arbeid med familievold. Øvelse. Å kjenne igjen volden når man er i nærheten av den. Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5.

Terapeutisk arbeid med familievold. Øvelse. Å kjenne igjen volden når man er i nærheten av den. Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5. Terapeutisk arbeid med familievold Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5. mars 2015 Øvelse Tenk på de fem siste sakene dine. Hvilken rolle spiller vold i dem? I så fall: Hva tenker du om volden? Å kjenne

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

Statens barnehus Ålesund. Barnevernskonferansen 2013 Geiranger

Statens barnehus Ålesund. Barnevernskonferansen 2013 Geiranger Statens barnehus Ålesund Barnevernskonferansen 2013 Geiranger Barnehuset i Ålesund Ansatte Seniorrådgiver, klin. Sosionom Mildrid Hoff Seniorrådgiver, bvpedagog Tina Vestre Tekniker Ørjan Skoglund Leder

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen

Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Litteraturliste Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen Emneansvarlig: Versjon: Kull:

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer