Foto: Frank Grindstad. Årsmelding Helgeland

Transkript

1 Foto: Frank Grindstad. Årsmelding 2013 Helgeland Skogselskap 41

2 INNHOLD Velkommen til årsmøte Valgkomiteens innstilling...4 Formann har ordet... 5 Organisasjonen Årsmøtet Alstahaug Planteskole Eiendommenes drift Lære med skogen Skogsamling på Tuvneset...25 Årsberetning Regnskap Gunnbjørn Mortensens fond...33 Revisjonsberetning for Statistikker

3 Helgeland Skogselskap stiftet 23. juni 1905 Beretning for 2013 Motto: «Vi vil skogkle Helgeland» Formål: Helgeland Skogselskap har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk.

4 VELKOMMEN TIL ÅRSMØTET 2014 som arrangeres lørdag 30. august 2014 Nevernes Menighetshus, Dunderlandsdalen i Rana kommune. PROGRAM: Kl Kl Oppmøte med kaffe Årsmøteforhandlinger Faglig del: Småkraftutbygging v/representant fra Minikraft AS Foredrag og ekskursjon. Ca. kl Middag Årsmøtet er åpent for alle interesserte. Vi ønsker påmelding til tlf , eller e-post: post@helgeland-skogselskap.no innen 22. august. VEL MØTT! Jan Inge Helmersen formann Omslagsbilde: Årsmøtet 2013 ble avholdt i Vikinghuset på Sandnes. Foto Frank Grindstad. 2

5 3 BRØNNØYSUND Lovund Sleneset Træna Selvær Nesøya Hestmona Kvarøy Vikingen Kilboghamn Stokkvågen Hemnesberget Lurøy Flostrand Utskarpen Sjonhagen SVARTISEN Melfjordbotn Bardal Røvassdalen Svartisvann Storforshei Setergrotta Grønnligrotta Røssvoll Altermark Plurdalen Gr Til Tärnaby/Umeå Bratland Finneidfjord Korgen Levang Nesna Dønna Tomma Leirvika Dønnes Stavseng Fagervika Alstadhaug Glein Solfjellsjøen Bjørn Løkta Hugla Handnesøy Tonnes Vandve Gåsvær Rv.17 Leirfjord Leland Leirosen Engan Silvalen Brasøy Austbø Tenna Husvær Herøy Sandvær Skjærvær Kirkøy Elsfjord Drevja Holandsvika Luktvatnet Korgenfjellet Ømmervatnet Mjåvatnet Fustvatnet Drevvatnet Øverdal Bjerkadal Bjerka Andfiskvatn Okstindan Bryggfjelldal Stekvasselv Herringbotn Kvalfors Røsvatnet Bleikvatnet Bleikvassli Tustervatnet E12 E E6 E Klemethelleren Krutvatnet Gardsmarka Til Tärnaby MOSJØEN SANDNESSJØEN Varntresk Vesterbukt Unkervatnet Susendalen Fiplingvatn Hommelstø Til Dikanäs Børgefjellskolen Trofors Svenningdal Hattfjelldal Grane Laksfors Brenna Majavatn Vega Eiterådalen 804 Tosbotn Lomsdalen Bønå Hundåla Vestvågan Vefnfjorden 807 Tjøtta Mindlandet Stokkasjøen Forvik Tro Andalsvågen Ylvingen Visthus Horn ( ) Gladstad Igerøy Torghatten Hongset Skogmo Dalbotn Vik Vennesund Holm Bindalseidet Heilhornet Terråk Åbygda Tosenfjorden Velfjorden Store Majavatn Harangsfjorden Rv.17 Rv (Samkjøring TTS) Tegn Ferjer Onøy NEVERNES MO I RANA BRØNNØYSUND Lovund Sleneset Træna Selvær Nesøya Hestmona Kvarøy Vikingen Kilboghamn Krokstrand Stokkvågen Hemnesberget Lurøy Flostrand Utskarpen Sjonhagen SVARTISEN Melfjordbotn Bardal Røvassdalen Svartisvann Storforshei Setergrotta Grønnligrotta Røssvoll Altermark Plurdalen Grønnfjelldal Til Tärnaby/Umeå Bratland Finneidfjord Korgen Levang Nesna Dønna Tomma Leirvika Dønnes Stavseng Fagervika Alstadhaug Glein Solfjellsjøen Bjørn Løkta Hugla Handnesøy Tonnes Vandve Gåsvær Rv.17 Leirfjord Leland Leirosen Engan Silvalen Brasøy Austbø Tenna Husvær Herøy Sandvær Skjærvær Kirkøy Elsfjord Drevja Holandsvika Luktvatnet Korgenfjellet Ømmervatnet Mjåvatnet Fustvatnet Drevvatnet Øverdal Bjerkadal Bjerka Andfiskvatn Okstindan Bryggfjelldal Stekvasselv Herringbotn Kvalfors Røsvatnet Bleikvatnet Bleikvassli Tustervatnet E12 E6 E6 E Klemethelleren Krutvatnet Gardsmarka Til Tärnaby MOSJØEN SANDNESSJØEN Varntresk Vesterbukt Unkervatnet Susendalen Fiplingvatn Hommelstø Til Dikanäs Børgefjellskolen Trofors Svenningdal Hattfjelldal Grane Laksfors Brenna Majavatn Vega Eiterådalen 804 Tosbotn Lomsdalen Bønå Hundåla Vestvågan Vefnfjorden 807 Tjøtta Mindlandet Stokkasjøen Forvik Tro Forvik Andalsvågen Ylvingen Visthus Horn ( ) Gladstad Igerøy Torghatten Hongset Skogmo Dalbotn Vik Vennesund Holm Bindalseidet Heilhornet Terråk Åbygda Tosenfjorden Velfjorden Store Majavatn Harangsfjorden Rv.17 Rv (Samkjøring TTS) Tegnforklaringer: E6 Jernbane Fylkesvei Hurtigbåt Ferjer Ferjerute Båtrute Bussrute Onøy NEVERNES MO I RANA

6 Valgkomiteens innstilling Styremedlemmer: Velges for 3 år: På valg: Jan Inge Helmersen, Hattfjelldal, har frabedt seg gjenvalg. Jan-Ola Hansen, Brønnøy, har frabedt seg gjenvalg. Valgkomiteens forslag: Arne Martin Husby, Grane Jan Jenssen, Brønnøy Varamedlemmer: Velges for ett år: På valg: 1. varamedl.: Knut Skorpen, Vefsn 2. Trond Nordås, Rana 3. Jan Jenssen, Brønnøy, foreslått til styremedlem. Valgkomiteens forslag: 1. varamedlem: Gjenvalg 2. varamedlem: Gjenvalg 3. varamedlem: Lise Hjelmseth, Brønnøy Styreformann: Velges for ett år: På valg: Jan Inge Helmersen, Hattfjelldal, har frabedt seg gjenvalg. Valgkomiteens forslag: Halvar Gaustad, Rana Nestformann: Velges for ett år: På valg: Jan-Ola Hansen, Brønnøy, slutter i styret. Valgkomiteens forslag: Jan Jenssen, Brønnøy Revisor: Velges for ett år: På valg: Ernst & Young AS Valgkomiteens forslag: Gjenvalg Utsendinger til Dns Landsmøte Valgkomiteens forslag: Formann/nestformann og/eller daglig leder Håmund Ivarrud (s) Steinar Hansen (s) Åge Mastervik (s) Formann 4

7 Påskoging Betydningen av dette ordet er det samme som vi har i vårt motto, og er det motsatte av avskoging. Påskoging har blitt god tone over store deler av verden. Skogen sin klimaregulerende effekt er viktig. FN sin klimasjef, Christiana Figueres praktiserer påskoging på familiens farm i La Lucha (Costa Rica). I 2013 kom boken, Fra sorte til grønne karboner. Johan C. Løken, styreleder for det norske skogselskap var en av redaktørene. I denne boken har flere framtredende norske og nordiske personer skrevet om skogens rolle. Ikke bare som klimaregulerende faktor, men også skogens grunnleggende betydning for mennesker og staters velferd. Alle er klar over at tiden med petroleumsøkonomi er en midlertidig fase i Norge, og historien. Spørsmålet er bare om når de besluttende myndigheter tar dette inn over seg. Det vil si at det satses på en bærekraftig økonomi. Bioøkonomi. I framtiden vil de personer og stater som satser på fornybare ressurser bli vinnere. I Helgeland skogselskap har to av våre æresmedlemmer feiret runde år siden forrige årsmøte. Ruth Kvistvik 90 år, og Ørnulf Kibsgaard 70 år. Vi ønsker dem mange gode dager og år framover. Bjarne Haug, også æresmedlem gikk bort i mai Vi lyser fred over minnet. Alle medlemmer ønskes et godt skoglig år. På vegne av styret vil jeg takke administrasjonen, tilsynspersonale og andre som har bidratt med innsats for Helgeland skogselskap i året som har gått. Jan Inge Helmersen 5FORMANNEN HAR ORDET

8 Organisasjonen 1. Styret 1. Formann: Jan Inge Helmersen, Hattfjelldal, første gang valgt til styret i Nestformann: Jan-Ola Hansen, Brønnøy, første gang valgt til styret i Styremedlemmer: 3. Jorit Bratteng Aanes, Vefsn, første gang valgt til styret i 2009 Sissel Gangmark, Vefsn, første gang valgt til styret i 2010 Halvar Gaustad, Rana, første gang valgt til styret i 2012 Varamenn: 1 Knut Skorpen, Vefsn, første gang valgt i Trond Nordås, Rana, første gang valgt i Jan Jenssen, Brønnøysund, første gang valgt i Administrasjon Tore Frisli Hov var daglig leder både i Helgeland Skogselskap og Alstahaug Planteskole i Gerd Grindstad var skogselskapets regnskapsfører og kontormedarbeider. Hun var også skogselskapets kontaktperson i arbeidet med "Lære med Skogen". 3. Forvaltning Det ble avholdt 4 styremøter i 2013 og behandlet 21 saker. I tillegg kom referatsaker. Styret har blant annet behandlet regnskap og budsjett, forvaltning av eiendommene, prioriterte arbeidsoppgaver, salg av hyttetomt, ny organisasjons-modell for DnS, lønn og godtgjørelser. 4. Informasjon Alle årsbetalende medlemmer og livsvarige medlemmer som har betalt informasjonsgebyr mottok medlemsbladet Skog og Miljø. Det norske Skogselskap står for utgivelsen. Kunnskapsskogen, et prosjekt i regi av Vefsn kommune i samarbeid med Helgeland Skogselskap, Mosjøen VGS, Marka (tidl. Vefsn Landbruksskole), Newtonrommet Mosjøen, Mosåsens Venner og Helgeland Friluftsråd, ble videreført i Byggetillatelse for oppføring av undervisningsrom, lagerrom og naust er gitt. 6

9 I Lære med Skogen ble det arrangert 4 skoleskogdager i Alstahaug og Vefsn i samarbeid med Nordland 4H. Se egen omtale. Alle nyhetsbrev fra Skogbrukets Kursinstitutt om LMS videresendes til grunnskolene på Helgeland. I Alstahaug Planteskole har det vært flere besøk, både av skoleelever og andre. Finnkona i Leirfjord har vært fritt benyttet av skoleklasser og andre interesserte. Øya er et yndet turmål for folk i nærområdet. På Tuvneset ble det arrangert skogsamling for alle aktører i skogbruket på Helgeland, se egen omtale. Følgende møter og arrangementer ble avholdt i 2013: 6. mai: Skogmuseumsfolk fra Norge og Sverige besøker Alstahaug Planteskole 23. mai: Bjarnetjønna skole, 5. klasse, besøker Alstahaug Planteskole 4. juni: Alstahaug hagelag besøker Alstahaug Planteskole 5. juni: Skoleskogdag for Søvik skole, Alstahaug, klasse 6. juni: Skoleskogdag for Sandnes skole, Alstahaug, 5. klasse 7. juni: Skoleskogdag for Austbø skole, Alstahaug, alle klassetrinn 10. juni: Skoleskogdag for Kulstad Skole, Vefsn, 5. klasse aug. Skogsamling på Tuvneset for aktørene i skogbruket på Helgeland 28. aug Møte i Kunnskapskogen med befaring i Mosåsen. 31. aug. Årsmøte/HORVA sept. Nordland 4H besøker Alstahaug Planteskole 18. sept. Møte i «Kunnskapskogen» Alstahaug Planteskole har gitt planter til de fleste av disse arrangementene og i tillegg også til bygdedagene i Kjellebotn. Bøker og brosjyrer er også gitt som gaver. Skogselskapet takker alle som har samarbeidet med oss om å spre informasjon og kunnskap om skog og skogbruk i Medlemmer Det samlede medlemstallet pr var 554 hvorav 539 livsvarige medlemmer, 7 årsbetalende medlemmer, 2 bedriftsmedlemmer og 6 æresmedlemmer. I 2013 kunne Helgeland Skogselskap ønske følgende nye medlemmer velkommen: William Brubakk, Vefsn Ester Brubakk, Vefsn Herbjørn Brubakk, Vefsn Magne Roald Skauvik, Bindal Æresmedlemmer: Ruth Kvistvik, Mosjøen Utnevnt på årsmøtet Arvid Sveli, Sausvatn Utnevnt på årsmøtet Erlend Langset, Nesna Utnevnt på årsmøtet Håkon Øyen, Alstahaug Utnevnt på årsmøtet 2005 Bjarne Haug, Brekstad Utnevnt på årsmøtet Ørnulf Kibsgaard, Mosjøen Utnevnt på årsmøtet

10 Årsmøtet 2013 Årsmøtet 2013 ble avviklet i Vikinghuset, Sandnessjøen i Alstahaug kommune kl med 41 deltakere. Hele 17 ganger har årsmøtet vært avholdt i Alstahaug, siste gang i Da feiret Helgeland Skogselskap sitt 100 års jubileum i Alstahaug Planteskole. Formann Jan Inge Helmersen ønsket de frammøtte velkommen og gav ordet til Oddvar Pettersen, styreformann i Torolvstein AS som for anledningen var kledd i vikingdrakt. Han fortalte om høvdingsetet Sandnes i vikingtiden. Langhuset vi nå befant oss i var tuftet på utgravninger som var gjort på stedet i Bygget er reist av 110 år gammel furu fra Russland, og bygget av tømmermenn fra St. Petersburg. Her finnes ingen spiker i konstruksjonen! Formannen takket for orienteringen og overrakte boka Trær og busker. Ordet ble gitt til ordfører Bård Anders Langø i Alstahaug kommune. Han takket for invitasjonen og ønsket å lære mer om Helgeland Skogselskap og vårt arbeide. Så fortalte han om Alstahaug kommune. Innbyggertallet var nøyaktig pr. 1 juli Disse bor på øyene Alsten, Mindlandet, Tro og Ausbø. Alstahaug har høy sysselsettingsandel med mye næring, - og mye kultur pendler til kommunen, mest fra Leirfjord. Innbyggertallet var tidligere nedadgående men trenden snudde for 3 år siden. Dette skyldes olje og gassindustrien. I 1997 startet produksjonen på Norne, i 2000 fant man Skarv og i 2017 kommer Aasta Hansteen. Likevel er landbruket en viktig næring med 125 årsverk, og Alstahaug er en av de største landbrukskommunene i Nordland. Helgeland Museum, Petter Dassmuseet, er verdt et besøk. Museumsbygningen er tegnet av Snøhetta og ble kåret til Nordlands 1000 års sted. Området hadde rik vikingtradisjon med høvdingsete på Sandnes og Håreks sete på Tjøtta. Skiløperen på Tro er 4000 år gammel og ble verdensberømt da den ble brukt som logo for Lillehammer-OL. Den var også på frimerke under vinter-ol i Ordføreren ønsket lykke til med årsmøtet som han selv ville delta i. Formannen takket med boka Treet, Skogen og Mennesket. 8 SKOGSELSKAPET HELGELAND

11 Årsmøtet Merknader til innkalling og saksliste. Innkalling var gjort gjennom annonse i Helgelands aviser, årsmelding og Helgeland Skogselskaps hjemmeside. Ingen merknader til innkalling og saksliste framkom. 2. Konstituering av årsmøtet og valg av møteleder. Formannen ble foreslått. Formannen ble enstemmig valgt. 3. Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen. Ørnulf Kibsgaard og Håmund Ivarrud ble foreslått. Ørnulf Kibsgaard og Håmund Ivarrud ble enstemmig valgt. 4. Formannens ord til årsmøtet. Formannen viste til Formannen har ordet på side 5 i årsmeldinga og gav ordet til styreformann i Det norske Skogselskap, Johan C Løken som gratulerte med årsmøtet og godt oppmøte. Vi er inne i spennende tider for skogbruket. Han minnet om foredraget Hvordan skogen kan redde verdens klima som skulle avholdes kl i Vikinghuset. Foredraget har tatt sitt utgangspunkt i boka Fra sorte til grønne karboner som nettopp er utkommet. Løken er redaktør sammen med Line Henriette Hjemdal. Årsmøtedeltakerne fikk bestillingslapper for boken og Løken ønsket alle velkommen tilbake til Vikinghuset kl Årsberetning for Formannen leste opp styrets beretning for driften Fra salen ble det gjort oppmerksom på at i utlysningen av fondsmidlene fra Gunnbjørn Mortensens Fond var beløpet falt ut. Årsmeldinga ble enstemmig godkjent. 6. Regnskap for Ingen merknader til regnskapet framkom. Regnskapet for 2012 ble enstemmig godkjent. 7. Fastsettelse av medlemskontingenten. Medlemskontingenten ble foreslått uendret av styret. Medlemskontingenten beholdes uendret. 9

12 Årsmøtet Valg. Håmund Ivarrud, formann i valgkomiteen leste valgkomiteens innstilling. Styremedlem for 3 år: På valg: Sissel Gangmark, Vefsn Forslag: Gjenvalg Enstemmig gjenvalgt. Styreformann for ett år: På valg: Jan Inge Helmersen, Hattfjelldal Forslag: Gjenvalg Enstemmig gjenvalgt Nestformann for ett år: På valg: Jan-Ola Hansen, Brønnøy Forslag: Gjenvalg Enstemmig gjenvalgt. Varamedlem for ett år: På valg: 1. varamedlem: Knut Skorpen, Vefsn Forslag: Gjenvalg Enstemmig gjenvalgt 2. varamedlem: Trond Nordås, Rana. Forslag: Gjenvalg Enstemmig gjenvalgt 3. varamedlem: Jan Jenssen, Brønnøy Forslag: Gjenvalg Enstemmig gjenvalgt Revisor for ett år: På valg: Ernst & Young Foreslått: Gjenvalg Enstemmig gjenvalgt. Utsendinger til DnS rådsmøte/landsmøte 2014: Forslag: Formann/nestformann og/eller daglig leder. Formann eller nestformann og/eller daglig leder enstemmig valgt. Valgkomiteen: Ett nytt medlem og formann skulle velges. Forslag kom på gjenvalg av årets valgkomite. Håmund Ivarrud ble foreslått gjenvalgt som leder. Håmund Ivarrud, Steinar Hansen og Åge Mastervik ble enstemmig gjenvalgt. Håmund Ivarrud ble enstemmig gjenvalgt til formann i valgkomiteen. 10

13 9. Prioriterte arbeidsoppgaver for kommende år: Formannen orienterte, og følgende saker foreslås prioritert i 2013/2014. Forberede skjønn til erstatning for klausuleringen av Klausmarka og skjønn for HK s bruk av vei på Åsen Vedlikehold av Alstahaug Planteskole Videreføre og videreutvikle Lære med Skogen Finne riktig produksjonsnivå for Alstahaug Planteskole og tilpasse driften av både Alstahaug Planteskole og Helgeland Skogselskap til den økonomiske situasjonen «Kunnskapsskogen» i Mosåsen, Mosjøen. De foreslåtte satsingsområdene ble enstemmig godkjent. Planting under skoleskogdag. Foto Jorit Bratteng Aanes 11

14 Årsmøtet 2013 Faglig del Horva 2013 Årsmøtedeltakerne fikk utdelt inngangsbilletter til Horva-utstillingen og fikk servert middag på Horvas spisested. På menyen sto elgkarbonader, kjøttboller, lapskaus eller rømmegrøt. Horva hadde over 140 utstillere og et variert program for dagen. I påvente av Johan C Løkens foredrag kl.1600 fikk årsmøtedeltakerne god tid på messeområdet. Størst interesse vakte nok Stihls Timbersport Show der det ble demonstrert motorsag, stokksag og øks. Dessverre opplevde vi sommerens heftigste høljeregn under første øvelse i showet, og mange søkte ly i nærliggende telt. Bare de tøffeste fikk med seg hele oppvisningen. Regnet gav seg ikke, og hele plassen ble ganske bløt etter hvert. Da var det godt å trekke innomhus til dagen høydepunkt, foredraget Hvordan skogen kan redde verdens klima, i Vikinghuset kl Hvordan skogen kan redde verdens klima v/johan C Løken Fotosyntesen er vårherres smarteste påfunn! Plantene gjør sollyset om til nyttbar energi. Og det finnes ingen annen kilde til mat enn fotosyntesen. I denne prosessen er CO2 et nyttig råstoff, og slett ingen gift som man lett kan få inntrykk av. Det er ubalansen i atmosfæren som er problemet. Norge har i dag en oljeskadd økonomi: Vi tapper olje og er nå så rike at vi lar skogen råtne på rot. Tradisjonelle næringer som skogbruk fortrenges, og skogen vår er allerede påført stor skade. Sammenlignet med Sverige har vi 30% ressursgrunnlag, 25% tilvekst, 10% avvirkning og 3% investeringer. Dette betyr at investeringene i norsk skogbruk må tidobles for at vi skal utnytte vår ressurs like optimalt som svenskene gjør! Skal denne utviklingen fortsette? Mengden død ved i Norges skoger har nå passer 100 mill. m3. Den mengden trevirke som råtner i skogen er større enn den som går til husbygging. Løken anbefalte boka han har redigert sammen med Line Henriette Hjemland, Fra sorte til grønne karboner. Vi står foran en bioøkonomirevolusjon. Nye produksjonsmetoder erstatter olje, gass og kull med biomasse i enhver sammenheng. Og her er skogen i en særstilling: Grønt karbon erstatter svart karbon mens store mengder CO2 fanges og lagres. Skogen kan dermed redde verdens klima. Den nye, grønne økonomien kan parkere de fossile kildene raskt, og da kan kostbar Nordsjø-olje fort bli en feilinvestering. Skogen kan gjennom bioøkonomien skaffe oss det vi trenger ved hjelp av systemer for planteproduksjon og foredling som ivaretar forsyningen av mat, materialer og energi gjennom bærekraftig, fornybart karbonkretsløp. Vi kan med stor trygg- 12

15 het fastslå at skogen er en økologisk drøm. Sitat fra Johan C Løkens bokartikkel: Biologisk lagerstyring gjennom aktiv bruk av fotosyntesen. Formannen takket Johan C Løken for interessant og tankevekkende foredrag og overrakte et par Petter Dass votter, kopi av «sjyvottene» med svarte tupper som sørgende fiskere brukte i en årrekke etter Petter Dass død. Løken fikk også med seg boka Drømmen om Grønne Skoger av Arvid Sveli. Johan C Løken. Foto Tore Frisli Hov. 13

16 Alstahaug Planteskole Av Tore Frisli Hov Alstahaug Planteskole er anlagt i 1930 på gården Skei i Alstahaug. Den ligger sydvendt under skjørtekanten av de syv søstre, 25 km sør for Sandnessjøen og 15 km nord for Tjøtta. Her er et meget gunstig lokalklima, så store deler av den naturlige lauvskogen ovafor planteskolen er alm og hassel. Fra gammelt av har planteskolen forsynt kystområdene på Helgeland med skogplanter og planter til leplanting. Men etter at Skogstad Planteskole ble lagt ned i 1994 har vi forsynt skogbruket på hele Helgeland og etter hvert også hele Nordland. I tillegg leverer vi stort sett årlig en god del planter også lengre nord og sør i landet. Høsten 1996 flyttet planteskolen inn i nye lokaler på om lag 1130 m 2 som inneholder kontorer, velferdsrom, produksjonslokaler og kjølelager. På dyrkingssiden har vi 3,6 daa plastveksthus(disse har ikke vært brukt til skogplanteproduksjon de siste årene), 4 daa acrylveksthus med lys og varme, ca. 4 daa frilandsbaner og om lag 22 daa åker for barrotproduksjon(ikke produsert de siste årene). I tillegg har vi div. lagerbygg, verksted og eget vannverk med gjødselsentral. Siden 1986 er det investert over 20 mill. kr i bygninger og utstyr. Alstahaug Planteskole 8804 Sandnessjøen Skogplanter Bar- og lauvtreplanter Planter til juletre og pyntegrønt Miljø- og leplanter Tlf Faks e-post: planteskolen@ helgeland-skogselskap.no www. helgeland-skogselskap.no 14

17 Takene på begge veksthusene ble skiftet i løpet av sommeren 2013 p.g.a. elde, sprekker og skader. De nye platene er polycarbonat i stedet for acryl. Total kostnad for dette ble ca 1,2 mill kr. Leverte planter i 2013 fordelt på mottakere (antall i 1000) Treslag Statskog Privat Nordland Andre Sum Gran Av leverte planter utgjorde høstplanting Sitka/Lutzii ca planter. Om lag Engelmannsgran planter ble solgt til andre planteskoler. Furu Det ble levert ca planter til Troms. Miljø- og leplanter har vi trappet Contortafuru 2 2 ned på da det har vist seg å være et Fjelledelgran meget ustabilt marked for disse. Det ble Sib. Lerk for lite gran om våren, vi kunne også solgt noe mer lutzii. Dette er nok delvis årsaken Annet 1 1 til det store høstsalget, vi har ikke levert så mye planter på høsten noen gang. Det er gledelig, men samtidig har vi Sum tært hardt på beholdningen for våren Det er derfor stor fare for at det blir for lite planter også da. Totalt sett gikk salget ned med ca planter fra 2012, men vi må si oss rimelig fornøyd med totalsalget allikevel. Vinteren 2012/-13 var fin, med stabilt snødekke, og vi fikk ingen overvintringsskader. Våren, sommeren og høsten var normal og plantene vokste og innvintret fint. Den 17 juni var 1/0 plantene kjørt ut på friland hvor de sto resten av sommeren. Kortdagsbehandlingen av toåringene begynte den 29 juli og var ferdigbehandlet den 12 august. Den 20 juni var alle brett i den toårige produksjonen ferdig sådd og oppvannet. I september ble småplantene som skal stå ute i 2013 kjørt ut og innkjøring av plantene som var klar for pakking begynte. Pakking for kjølelagring startet den 17 oktober og det ble pakket vel planter, de resterende plantene står i brett på kjølelageret og vil bli pakket utover våren etter behov. I 2013 har vi hatt 4 besøk på planteskolen med ca 80 besøkende. Det var skole, 4H, hagelag og en Norsk/Svensk skoghistorisk gruppe. Det er utført ca 2,4 årsverk i planteskolen i Sykefraværet var på 82,5 timer, som utgjør ca 1,6% av arbeidstiden. Det har ikke vært noe ekstrahjelp i vårsesongen. Planteskolen er opptatt av å ha en mest mulig miljøvennlig drift. Gjødselkonsentrasjonen måles regelmessig og det gjødsles kun ved behov. Forbruket av plantevernmidler prøver vi å holde på et minimum, og der det er mulig å bruke alternative metoder gjør vi det. Veksthus og kjølerom blir desinfisert med steam og brettene med varmt vann i stedet for kjemikalier. All varme til produksjons- og kontorlokalene kommer fra varmepumpe/kjøleanlegget vårt. Når vi har kjølebehov er varmen gratis, ellers så går anlegget som en ordinær varmepumpe mot uteluften. Her produserer vi varme billigere enn med strøm helt ned til 16 grader. Det har ikke vært noen uhell eller skader på mennesker eller utstyr i

18 Alstahaug Planteskole Det ble i tillegg brukt en del frø som vi har på Kjøpt frø i 2013: eget lager. Vi håper på et godt frøår snart, fordi Treslag Proveniens Mengde (kg) en del av frøet vi bruker holder alt for dårlig kvalitet og gir dermed dårlig avling. Tomme potter koster oss like mye å dyrke på som potter Gran Q1 0,60 Gran O1 0,30 med fine planter. Etterspørselen etter planter fra Gran O2 0,80 frøplantasjefrø er økende. Det er fortsatt trange tider. Det er signaler på Gran P1 4,00 økt planteaktivitet i årene som kommer, bl.a. Gran P2 1,50 p.g.a. skogens bidrag i klimasammenheng, men Gran FR2(Epledal) 1,20 også økt hogstaktivitet. Den nye forskriften Sibirsk lerk Fin 0,05 om bruk av fremmede treslag har skapt et nytt byråkrati og større usikkerhet for oss som planteprodusent. Det er viktig for oss å få sikre prog- Fjelledelgran Barkerville 0,40 Sum 8,85 noser for plantebehovet i årene framover, slik at vi kan finne riktig produksjonsnivå og hvilke treslag det vil bli behov for. Vi har de siste årene tatt inn campingvogner, bobiler og båter i vinteropplag i veksthusene våre. Dette gir en kjærkommen ekstrainntekt. Nysådde planter settes til spiring i drivhuset. Foto Tore Frisli Hov. 16

19 Eiendommenes drift 1. Sætra, Vefsn. Tilsyn: Frank Grindstad Eiendommen leies ut til jakt. Krokomen, en teig på ca. 200 daa ble solgt til nabo til nydyrking for kr ,-. 2. Tuvneset, Vefsn. Tilsyn skogeiendom: Frank Grindstad Eiendommen leies ut til jakt. Ca. 12 m3 ved er kappet og kløvet. God ved er sikret for mange år framover. Kantrydding av vegen er utført og ei større stikkrenne er reparert. Tilsyn hus: Sverre Steffenrem Husene leies ut til markedspris. Vedlikehold av sidevegg på naustet er gjort. og naustet er jekket på plass. Maling av uthus er gjort. 3. Straumsåsen, Vefsn. Tilsyn: Frank Grindstad Eiendommen leies ut til jakt. Eiendommen blir betydelig berørt av ny E6. Ei større skjæring vil få negative konsekvenser for elgtrekket i området. Forsøksfeltene vil også bli berørt. 7. Åsen, Vevelstad. Tilsyn: Håkon Øyen. Eiendommen leies ut til jakt. Helgelandskraft «brøytet» seg fram. De tok i bruk traktorveien og hogget seg trase for maskiner i april. Dette gjorde de uten avtale med HS og heller ikke nødvendige godkjenninger fra NVE. 8. Klausmarka, Brønnøy. Tilsyn: Håkon Øyen. Eiendommen leies ut til jakt. 9. Lille-Hegge, Brønnøy Tilsyn: Jan-Ola Hansen. Eiendommen leies ut til jakt. Det har ikke vært uttak av kalk i Sluttavvirkning av et forvokst sitkafelt ga 232 m3 massevirke. Stormfelling av ca. 100 daa før jul. Forsikringsutbetaling på kr ,- fra Skogbrand er mottatt. Hogst vil skje i Ytterleir, Hemnes. Tilsyn: Øystein Dyrlie. Eiendommen leies ut til jakt. I en teig på ca 65 daa er det hogd ca kbm. Det forhandles med nabo om salg av samme teig til nydyrking. 5. Langdalslia, Vefsn. Tilsyn: Håkon Øyen. Eiendommen leies ut til jakt. 6. Hamnesfeltet, Alstahaug. Tilsyn: Håkon Øyen. En teig på ca. 2 daa med sitka er hogd. 17

20 Eiendommenes drift: 10. Rørvikneset, Brønnøy. Tilsyn: Jan-Ola Hansen. Eiendommen leies ut til jakt. Ingen aktivitet i skogen. Huseieren gjør en stor innsats med veivedlikehold. 120 m3 grus er innkjøpt til veivedlikehold, og det er lagt tinerør i alle stikkrenner. 11. Lauvøya, Dønna. Tilsyn: Håkon Øyen. 13. Langvassheili, Rana. Tilsyn: Olav Pettersen. 14. Østenbakken, Rana. Tilsyn: Olav Pettersen. Litt utleie av huset. Utbedring av lekkasje på taket utført. Ny vannpumpe er installert. 15. Skogheim, Rana. Tilsyn: Olav Pettersen. 12. Finkonna, Leirfjord. Tilsyn: Håkon Øyen. Skogstua i Klausmarka. Foto Tore Frisli Hov 18

21 Lære med skogen Av Gerd Grindstad SKOLESKOGDAGER 2013 Nordland 4H og Helgeland Skogselskap har i flere år arrangert felles skoleskogdager. Arrangementene rullerer mellom skolene i Helgeland for å nå flest mulig. Jorit Bratteng Aanes i Nordland 4H og Gerd Grindstad i Helgeland Skogselskap sto for opplegget også i år. Mål: 4H s motto lære ved å gjøre det og Skogselskapet som fylkeskontakt for Lære med Skogen gir oss et felles mål om å nå elever og lærere med kunnskap om skogen. For skogselskapet er det viktig å gjøre nettstedet kjent for skolene, og å fortelle om skogen som CO2-binder, arbeidsplass, økonomisk ressurs, matauk og kilde til rekreasjon. Allemannsretten medfører både rettigheter og plikter. 4H har som mål å stimulere eksisterende 4H-klubber og starte nye der slike ikke finnes. Målgruppe: Vi tar sikte på skolenes 5-klassinger med deres lærere. Men der det er naturlig kan flere klassetrinn delta. Små skoler deltar gjerne med alle sine elever og lærere. Dette var tilfelle da vi besøkte Austbø skole i Alstahaug. Søvik skole deltok med 3-5. klasse. Tema for dagene: Bålvett v/ Gerd Elevene fikk en kort gjennomgang av reglene for bål i utmark, og de hadde selv mange gode forslag til hvilke hensyn som må tas, både i valg av bålplass og slukking etterpå. CO2-binding v/gerd Først ble det en kort presentasjon av Helgeland Skogselskap og Alstahaug Planteskole: Det er flott å jobbe i en bedrift som produserer planter som binder CO2! Og det vi tjener på salget skal vi bruke til å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning. Det betyr at skogen skal brukes både til levebrød, jakt, bær- og sopplukking, turgåing og naturopplevelse. 19

22 Lære med skogen Bilkjøring, utslipp fra fabrikker, vedfyring, vulkanutbrudd, råtnende materialer og vår egen pust slipper ut CO2. CO2 er en naturlig og nødvendig del av atmosfæren. Alt som er grønt trenger den for å vokse. Men for mye CO2 gir drivhuseffekt, solvarmen slipper inn til jorda men møter et lokk på veien ut. Dette gir global oppvarming med det resultat at vi noen steder får våtere, villere vær med oversvømmelser og ras, andre steder får vi tørke og ørkenene vil øke. Havnivået vil også stige hvis innlandsisen på Grønnland og Antarktis smelter. Da vil de lavtliggende landområdene bli oversvømt. Alle planter binder CO2. De vokser ved å ta CO2 fra lufta og vann og mineraler fra jorda. Ved hjelp av sollys og varme blir bladene og barnålene små fabrikker som lager sukkerstoff og oksygen. Sukker-stoffet bruker planten selv til å vokse og oksygenet slippes ut igjen. Når en plante visner om høsten, slippes all CO2 den har bundet gjennom sommeren ut igjen. Derfor er trærne spesielle, de lagrer CO2 gjennom hele sin voksetid, lag på lag. For en gran er voksetiden nesten hundre år. Veden består av karbon. Når trærne felles og brukes til husbygging og møbler, er all CO2 de har lagret fanget så lenge huset og møblene finnes til, kanskje i hundrevis av år! Og nye planter som erstatter de felte trærne, binder ny CO2. Dermed får vi netto gevinst. Ved bruk av olje, kull og gass skjer det motsatte. Da slipper vi ut det som ble fanget for millioner av år siden, og det gir netto utslipp. Da er det mye bedre å bruke ved til oppvarming. Da blir resultatet null. Det er en misforståelse at vi kan spare trær og redde miljøet på den måten. Skogen skal vi bevare, men trærne må brukes og nye plantes hele tiden hvis vi skal ha noen CO2-bindings effekt. Gammel skog som står til den faller ned av seg selv og råtner gir til slutt resultat null. Derfor er skogbruk så klimariktig! Vi har to eksempler som viser dette: En person på 60 år som planter 800 grantrær vil sørge for CO2-fangst som tilsvarer utslippene fra sin bilkjøring hittil i livet. Og en eneste granplante vil i løpet av sin voksetid binde all CO2 en vanlig bil slipper ut på en tur fra Helgeland til Oslo. Å plante ny skog etter hogst er så viktig for både miljøet og som framtidig råstoff at myndighetene er med på å betale en del av plantingskostnaden. Det tar jo omkring hundre år fra treet plantes til skogen kan hogges å gi inntekter. Skogeierne gjør derfor en svært samfunnsnyttig innsats ved å reise skog som ikke er hogstklar før om 100 år. Skogen gir v/gerd Vi omgir oss med produkter laget av tre fra morgen til kveld uten at vi tenker over det. Bygningsmateriale og ved til oppfyring kjenner vi godt, møbler og diverse kjøkkenredskaper også. Men i skogindustrien skapes en rekke produkter ved å raspe opp trevirket. Sponplater, papp og papir er laget av raspet trevirke. Og Borregårds fabrikker i Sarpsborg produserer enda flere produkter ved å koke, lute, kjemikaliebehandle og gjære tremassen. Fra en ryggsekk ble det tatt opp følgende eksemper 20

23 Lære med skogen på produkter laget av trevirke: Tresleiv, avis, bok ( Fotosyntesen som ble gitt som gave til skolen) og papp. Så kom det opp dopapir. Dagen ville garantert ikke vært den samme uten! Deretter kom svamp, kunstig pølseskinn og celofan. Klesplagg laget av viscose fulgte så. Hele fire typer tøyfiber kommer fra skogen: Viscose (også kalt Rayon brukes til klær), modal (ligner bomull), acetat (silkeaktig, brukes blant annet til for i jakker) og lyocell (også kalt Tencel, krøller lite brukes i sengetøy, tepper bleier og kluter). En plastkanne illustrerer biodrivstoff. Av trevirket lages lignin, et bindmiddel som brukes i batterier, betong, gipsplater og keramikk m.m. Og det lages kullsyre til brus, eddiksyre og sitronsyre. Heit i bunnen av sekken lå en stor pose med marshmallows. Et lite gisp fra elevene, - vokser de på trær?? Nei, men hva har marshmallows til felles med gran? Jo, den inneholder vanilin skogsvanilje. Vaniljesukker lages av Borregaard, av gran! 4H-klubben v/jorit De fire H-ene står for: Klart hode, godt hjerte, flinke hender og god helse. Elevne fikk en grundig presentasjon av klubben og alle aktivitetene og ble oppfordret til å gå inn på for mer informasjon. Pølsegrilling og Skogsvanilje På medbrakt engangsgrill ble det grillet pølser som ble servert med lomper, sennep og ketchup. Helt på slutten av dagen, etter at alle knivene var satt i blokka ble det anledning til å smake på skogsvaniljen i form av Marshmallows. Alle ble oppfordret til å lukte først. Ingen tvil, det luktet vanilje. Og smaken: m.m.m.m! Planting Alstahaug planteskole hadde også i 2013 gitt planter til skoleskogdagene. Det ble plantet gran, furu og lerk der det lå til rette for det. Planting med hullpipe ble demonstrert, og alle fikk prøve seg. Elevene var veldig nøye med at grana skulle to fingerbredder lenger ned en overflaten på pluggen. De nederste røttene vil dø, og de nye vil komme i overgangen mellom plugg og stamme. Noen av elevene hadde vært med på planting før. Der området var uegnet for planting, ble plantene forsiktig tatt opp og eleven fikk med planten hjem. Spikking v/ Jorit Spikking er en aktivitet som fenger både lærere og elever, og for mange, dagens høydepunkt. Å lære hvordan en spikkekniv skal behandles for å unngå skader og samtidig bevare den kvass, er viktig. Mange av elevene prøvde kniv for første gang 21

24 Lære med skogen og forsiktighetsreglene ble nøye gjennomgått. Litt bruk av plaster ble det også i år. Men i to av dagene var der ingen skader i det hele tatt! Rå emner av selje eller older er fine å spikke i. På denne tida av året er det flott å lage seljefløyter. Skognissene var mest populære i år. Gaver og informasjonsmateriell. Alle fikk med seg gran og furuplanter hjem. Skolene fikk i år boka Fotosyntesen og utskrift av forsiden av Spikking. Foto Jorit Bratteng Aanes 22

25 Lære med skogen Disse skolene ble besøkt i 2013: 5. juni: Søvik skole, Alstahaug 18 elever fra klasse og 3 lærere deltok. Turen gikk til Søvikskaret i nydelig vær. Et flott område omgitt av fjell med ei elv som rant gjennom flata. Da den teoretiske biten var ferdig fikk elevene smake på friske granskudd. Mange syntes det smakte godt. Senere ble det proff planting med hullpipa. Først markberedning med skjæret, så planting av gran to fingerbredder ned. Elvene nappet i hverandres plantene for å kontrollere at jobben var riktig utført. Etterpå ble plantene forsiktig tatt opp og elevene fikk sin plante i en plastpose. De fikk også en furu og lerkeplante med seg hjem. Det ble spikket skognisser og en av lærerne behersket kunsten å lage seljefløyte. Samtidig med oss var også ungdomsskoleelever på tur i området. De hadde tautrekking over den lille elva. Svakeste lag fikk seg en avkjøling i det kalde vannet. Stor jubel, og mye gøy etter lyden å bedømme. 6. juni: Sandnes skole, Sandnessjøen 24 elever fra 5. klasse og to lærere deltok. Nydelig vær også den dagen. Her hadde de uteskole en dag i uken året rundt. Juleavslutningen ble holdt på uteplassen, og de ønsket 3-4 juletrær plantet på stedet som for det meste hadde bjørk og einer. De øvrige plantene ble tatt opp og gitt til elevene etterpå. Og for første gang siden vi startet med skoleskogdagene ble det ikke bruk for plaster! Dette resulterte i en ekstra runde med marshmallows på slutten av dagen. 7. juni: Austbø skole, Austbø Alle klassetrinn med 23 elever og 5 lærere deltok. Turen gikk til et idyllisk område med gapahuk og gamme. Litt kaldere vær la ingen demper på den fine dagen. På området vokste det sjeldne mørk lilla orkideer og reinroser. Både elever og lærere hadde stor interesse for å starte 4H-klubb. Tiden fløy så fort at vi måtte skynde oss å pakke sammen for å rekke ferga. Smaking av skogsvaniljen måtte de gjøre på skolen på egen hånd. 10. juni: Kulstad skole, Mosjøen 28 elever og 4 lærere deltok. Kjølig og litt surt vær. Det ble plantet gran og lerk. Plantingen var godkjent av skogeieren, så denne gangen fikk de stå. Med seg hjem fikk elevene (og lærerne som var like ivrige) en lerkeplante. På hjemveien ned fra skogen stoppet vi ved et velvoksent lerketre. Alle ble imponert over hvor stort det var. Og jeg som hadde tenkt å sette planten min i blomsterbedet, sa en av elevene. Om kvelden fikk jeg også forespørsel vedrørende lerkeplanten fra en av foreldrene som syntes det var spennende å få en plante til minne om dagen, og ville vite hvor planten burde plasseres på tomta. 23

26 Lære med skogen Så var skoleskogdagene for 2013 over. Vi greide oss uten presenning i år, med oppholdsvær alle dagene. Siste dagen fikk vi regn på tur hjem. Ved å gi en plante eller to til planting hjemme, husker elevene forhåpentligvis plantens CO2-binding når de ser planten vokse. Det er tydelig at lerk er svært populært tre å få til planting i folks hager. Nå kjenner skolene til opplegget og ber om besøk igjen snart. Sandnes skole, 5. klasse. Foto Jorit Bratteng Aanes. 24

27 Skogsamling på Tuvneset Av Frank Grindstad I alt 21 deltakere fra kommunene på Helgeland, FMLA, Allskog og Statskog deltok i en 2 dagers faglig og sosial samling på Tuvneset august. På det faglige programmet sto: Krisen i skogbruket. Skogbruket er inne i ei alvorlig krise. Hvordan påvirker dette oss, næringen og samfunnet rundt oss? Innledning av Andreas Sletten, seksjonsleder hos FM og sekretær i Skognæringsforum Nordland. Skogplanting og ungskogpleie. Hvordan er situasjonen rundt omkring i kommunene? Fri meningsutveksling. MIS-figurer. Frigivelse/kompensasjon etter 10 år? Kommunens ansvar etc. Ved Geir sund, rådgiver hos FMLA. Hovedplan veg. Ved Geir Sund. Hogst av ungskog. Fri meningsutveksling. Skogfond. Bruken av skogfond. Ved Gunnar Nygaard, fylkesskogmester hos FMLA. Befaring i ungskogfelt. Feltet ble markberedt før planting, og i fjor høst ble det foretatt ungskogpleie. Ved Gisle Skaret. Aktivt skogbruk. Aktuelt om aktivt skogbruk. Nordland mangler fylkeskontakt. Viltforvaltning. Aktuelle tema om viltforvaltning i kommunene. Samlingen var på alle måter vellykket. Det var tydelig at skogfunksjonærene satte pris på en samling der det skogfaglige var prioritert slik som det var i tidligere regionale samlinger. Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelingen bevilget tilskudd til dekning av kostnadene for samlingen. 25

28 ÅRSBERETNING 2013 for Helgeland Skogselskap Org. nr Virksomhetens art Helgeland Skogselskap er en privat produsentorientert organisasjon uten profittformål. Motto er å fremme skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. Skogsplanteproduksjonen i Alstahaug Planteskole er hovedvirksomhet. Selskapet har også kontor i Mosjøen og 15 eiendommer spredt over flere kommuner på Helgeland. Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Regnskapet viser et positivt årsresultat på kr ,63. Resultatet for årets drift er på kr ,82. Differanse mellom driftsresultat og årsresultat er renter av bankinnskudd, salg av jordteig og erstatning etter stormfelling. Årsoverskuddet avsettes til rekrutteringsfond. Varebeholdning 2013 med antall produserte planter er ikke bokført på grunn av usikkerheten i salget. Dyrkede planter som ikke er salgbare etter lagring blir destruert. Selskapet har solid likviditet med bankbeholdning på nesten 8 mill. kr. Egenkapitalen er på over 2 mill. kr og avsetninger og fond på over 9 mill. kr. Alle selskapets eiendommer er satt til kr 1 000,- i regnskapet. Erstatning for klausuleringen av deler av Klausmarka blir avgjort ved skjønn i mai Fortsatt drift Regnskapet for 2013 er avlagt i henhold til regnskapsloven under forutsetning om fortsatt drift. Arbeidsmiljø Styret vurderer arbeidsmiljøet i selskapet som godt, og det er ikke iverksatt spesielle tiltak i denne forbindelse. Ansatte i virksomheten har ikke vært utsatt for ulykker og skader i forbindelse med utførelsen av sitt arbeid. Sykefraværet har til sammen vært på 82,5 timer. Dette utgjør 1,6 % av den totale arbeidstiden. Alstahaug Planteskole er medlem i Stamina Helse bedriftshelsetjeneste. Likestilling I 2013 var 2 menn og 2 kvinner ansatt. Av disse er en mann fast ansatt i 100 % stilling og en kvinne fast ansatt i 75 % stilling. De øvrige er sesongarbeidere. Selskapet arbeider for å ha begge kjønn representert til sine tillitsverv. Styret består av 2 kvinner og 3 menn. 26

29 Ytre miljø Selskapets virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller SKOGSELSKAPET pålegg av miljømessig karakter, og virksomheten forurenser ikke det ytre miljøet mer enn hva som er HELGELAND vanlig for bransjen. Forsknings og utviklingsarbeide Det drives forsøksvirksomhet på selskapets eiendommer. Hensikten er å finne fram til vekstkraftige treslag og provenienser som er tilpasset klimaet i Nord- Norge. Andre forhold Styret kjenner ikke til noen forhold av viktighet for å bedømme selskapets stilling og resultat som ikke framgår av balansen og regnskapet med noter. Det er heller ikke etter regnskapsårets utgang inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning ved bedømmelse av regnskapet. Framtidsutsikter. Styrets oppfatning er at forholdene ligger til rette for videre drift og utvikling. Alstahaug, 7. mars

30 Resultatregnskap Note (i 1000) Driftsinntekter: Salg skogplanter , Salg le- og miljøplanter ,00 40 Salg tømmer og ved ,40 38 Annet salg ,40 73 Kalkøre Norsk Marmor ,80 33 Tilskudd skogkultur 28 Tilskudd veier 118 Tilskudd informasjon ,00 45 Andre tilskudd 5 Refusjon administrasjon ,47 93 Leieinntekter , Andre driftsinntekter ,11 85 Interne avregninger 1) , Sum driftsinntekter , Driftskostnader: Varer og tjenester , Lønninger, honorarer, sos. kostnader 2) , Ordinære avskrivninger 3) , Andre tilvirkelses-, salgs- og adm.kostn , Tapte fordringer ,00 Sum driftskostnader , Driftsresultat ,82 13 Finansinntekter , Netto finansposter , Resultat før ekstraordinære poster , Ekstraordinære inntekter: Salg av jordteig på Sætra ,00 Erstatning stormskade ,00 45 Signeringshonorar Fjellkraft ,00 Sum ekstraordinære inntekter ,00 45 Årsresultat 4) 5) , som overføres til: Egenkapital 353 Avsatt til rekrutteringsfond ,63 Sum ,

31 Noter til regnskapet 1) Interne avregninger: Arbeid vedr. kraftutbygging kr 9 000,00 Nullstilling prosjekter « ,40 Kr ,40 2) Lønn, godtgjørelser m.m. Lønnskostnader Lønninger, honorar og feriepenger kr ,50 kr ,60 Arbeidsgiveravgift , ,69 Pensjonsordninger , ,81 Andre personalkostnader , ,71 Sum kr ,77 kr ,81 Utførte årsverk i 2013: 3,1 (1 årsverk = 1695 timer) Pensjon m.m. Daglig leder og kontormedarbeider har pensjonsordning hos DNB Liv Ytelsespensjon som tilsvarer utbetalt statspensjon ved fylte 67 år. Disse trekkes 2% av brutto lønn i egenandel. De ansatte i planteskolen har tjenestepensjon hos Storebrand og avtalefestet pensjon i LO-NHO-ordningene. Ved en underfinansiering av den ytelsesbaserte ordningen kan det ligge en forpliktelse som ikke er ført i regnskapet. Samtlige ansatte omfattes av sluttvederlags-ordningen i LO-NHO-ordningene. Ytelser til ledende personer Daglig leder Styre Lønn , ,00 Pensjonsordning ,04 0,00 Annen godtgjørelse 0,00 0,00 Revisor. Kostnadsført revisjonshonorar i 2013 var kr ,-. Av dette utgjorde bistand og administrative tjenester kr 1 300,- 3) Avskrivningsoversikt Skogeiendommer Alstahaug Planteskole Maskiner og biler Annet utstyr /driftsmidler Saldo , , , , ,85 Tilgang i året Solgt i året Ordinær avskr , , , ,14 Saldo , , , , ,71 Sum En teig på Sætra ble solgt for kr ,-. 29

32 Noter til regnskapet 4) Resultatregnskap , uten prosjekter (i 1000) Driftsinntekter. Salgsinntekter , Leieinntekter , Tilskudd 146 Andre driftsinntekter og interne avregninger , Sum driftsinntekter , Driftskostnader. Varer og tjenester , Lønn, honorarer, sos. kostn , Ordinære avskr , Andre tilv-, salgs og adm.kostn , Sum driftskostnader , Driftsresultat ,82 13 Finansposter , Ekstraordinære inntekter ,00 45 Sum finans- og ekstraordinære poster , Årsresultat , ) Resultatregnskap , fordelt på virksomhetsområde (i 1000) Alstahaug Planteskole , Eiendommenes drift , Felleskostnader , Driftsresultat ,82 13 Renter og ekstraordinære poster , Årsresultat før avsetninger , Alstahaug Planteskoles del av regnskap og revisjon er belastet avdeling for felleskostnader. 30

33 Balanse pr (i 1000) EIENDELER: Anleggsmidler: Alstahaug Planteskole 1 000,00 1 Kjølelager , Dyrkingsrammer og brett , WV Craft kassebil , Maskiner , hjuling ,38 13 Minigraver ,96 79 Bandsag ,43 33 Snøfres ,11 20 Plentraktor ,91 22 Traktor , Frilandsbane ,22 16 Acrylplater veksthus ,36 68 Finkonna 1 000,00 1 Langdalslia 1 000,00 1 Hamnesfeltet 1 000,00 1 Skogheim 1 000,00 1 Sætra 1 000,00 1 Tuvneset 1 000,00 1 Ytterleir 1 000,00 1 Åsen 1 000,00 1 Lille-Hegge 1 000,00 1 Klausmarka 1 000,00 1 Straumsåsen 1 000,00 1 Lauvøya 1 000,00 1 Rørvikneset 1 000,00 1 Østenbakken 1 000,00 1 Langvassheili 1 000,00 1 Sitka 1 000,00 1 Sum anleggsmidler , Omløpsmidler: Debitorer (herav nullstilling prosjekter kr ,85) , Kontanter 2 668,00 2 Bankinnskudd , Andre innskudd ,77 62 Andelsinnskudd og aksjer ,45 82 Sum omløpsmidler , Sum eiendeler ,

34 Balanse pr GJELD OG EGENKAPITAL: Egenkapital: Egenkapital , Grunnfondet , A. Jakobsens legat 5 097,92 5 Planteskolens reguleringsfond , Sum egenkapital , Fonds og avsetninger: Eiendomsfond , Avsetning nyinvesteringer , Informasjonsfond , Pensjonsfond , Forsknings- og Utviklingsfond , Jubileumsfond ,00 82 Rekrutteringsfond ,63 Sum fond og avsetninger , Kortsiktig gjeld Kreditorer (herav nullstilling prosjekter kr ,71) , Skyldig skattetrekk, arb.giveravg, feriep. m.m , Skyldig merverdiavgift , Sum kortsiktig gjeld , Sum gjeld og egenkapital , Alstahaug, 7. mars

35 Gunnbjørn Mortensens fond Fondet er opprettet av fylkeslandbrukssjef Modolf Sjøgaard og heter: Gunnbjørn Mortensens fond til gårdsskogbrukets fremme på Helgeland. Innestående midler som overstiger kr ,- kan benyttes til formålet. Søknad om midler sendes styret i Helgeland Skogselskap innen 1. oktober. Saldo kr ,88 Renter ,28 Saldo kr ,16 Gunnbjørn Mortensens Fond Utlysning av fondsmidler 2014 Fondets formål er å fremme gårdsskogbruket på Helgeland. For 2014 vil det bli delt ut inntil kr ,- Skogbruket på Helgeland kan søke om midler fra Gunnbjørn Mortensens fond til følgende formål: Nyplanting på egnet mark der det ikke tidligere har vokst skog. Tilplanting av hogstflater med mislykket foryngelse. Andre tiltak som bedrer skogen på Helgeland Søknad sendes innen 1. oktober 2014 til: Gunnbjørn Mortensens fond v/helgeland Skogselskap Pb 53, 8651 Mosjøen eller til post@helgeland-skogselskap.no 33

36 34

37 Revisjonsberetning

38 avvirket for salg i nordland 2013 (kbm. fast mål u/bark) Bartrevirke lauvvirke Sum Ved til Bruttoverdi kommune til industri til industri bar og lauv brensel levert vei Bindal kr Sømna kr Brønnøy kr alstahaug kr leirfjord kr Vefsn kr grane kr Hattfjelldal kr nesna kr Hemnes kr Rana kr Sum sør kr Bodø kr narvik kr lurøy kr Rødøy kr Meløy kr gildeskål kr Beiarn kr Saltdal kr Fauske kr Sørfold kr Steigen kr Hamarøy kr Tysfjord kr evenes kr Ballangen kr Vestvågøy kr Vågan kr Hadsel kr Sortland kr Bø kr - andøy kr - Sum nord kr Sum fylket kr Tall fra Virkesbase for skogavgift og måleplikt (VSop) 36