Pårørende som caregiver i det palliative forløp i hjemmet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pårørende som caregiver i det palliative forløp i hjemmet"

Transkript

1 Pårørende som caregiver i det palliative forløp i hjemmet Relatives as primary caregiver in end- of- life- care at home. Emily Kverneland Bogstad Studienummer og klasse: , S2010F Professionshøjskolen Metropol Modul 14, bachelorprojekt Vejleder: Lis Suhr Afleveringsdato: 3/ Antal anslag med mellemrum: Opgaven er udarbejdet på norsk, da det er mit modersmål. Opgaven må bruges internt i uddannelsen. I henhold til "Bekendtgørelse om prøver og eksamen i erhvervsrettede uddannelser" nr af 24. august , stk. 6, bekræfter undertegnede eksaminand med min underskrift, at opgaven er udfærdiget uden uretmæssig hjælp

2 Resumé Problemfeltet omhandler de problemstillinger pårørende som caregivers i eget hjem møter i det palliative forløp. Spørsmålet som ønskes besvart, er hvilke byrder av eventuell fysisk og psykososial art møter caregiverene, og hvordan mestres disse. Metoden til innsamling av empiri, er en dyptgående lesning av et allerede utført kvalitativt forskningsintervju av syv pårørende som har vært caregiver for sin nå avdøde ektefelle. Ved brukt av en meningskondensering, er det ut fra empirien fremkommet to temaer som omhandler en ny rolle og omsorg og støtte. Lazarus (2006), Proot et al (2003) og Lindahl og Lyckeberg (2013) danner grunnlag for den teoretiske forståelse i analysen. Analysens funn, viser at caregiverene opplever flere byrder av forskjellig fysisk og psykososial art i det palliative forløp. Det konkluderes med at det er et uttalt behov for omsorg, støtte og anerkjennelse, som ikke blit møtt av helsepersonalet. Perspektiveringen kommer med forslag til hvordan en eventuell klinisk praksis omkring konklusjonen kan implementeres. Side 2 af 36

3 Abstract The problem area is situated around spouses as primary caregivers, caring for their dying wife or husband, in their own home. The question that the project strives to answer is to reveal what kind of burdens the caregiver meet during the course, and how the caregiver meets these burdens. The method is an interpretation of an already performed qualitative interview, with seven bereaved spouses, in a muncipinciality in Denmark. Condensation of meaning has helped to define two themes from the empirical knowledge, which are a new role and support and need for care. The theorists that form the basis of the theoretical comprehension in the analysis, are Lazarus (2006), Proot et al (2003) and Lindahl and Lyckeberg (2013). The findings of the research shows that the caregivers experience a great amount of burdens during the course of end-of-life-care. Finally it is concluded that there is a unmet need for care, support and acknowledgement from the health care professionals. The thesis reflects on suggestions for how a possible clinical implementation can be performed. Side 3 af 36

4 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 5 2. KLINISK SYKEPLEIEFAGLIG PROBLEMSTILLING SOSIAL- OG SAMFUNNSMESSIG PERSPEKTIV PÅRØRENDE PERSPEKTIV SYKEPLEIEFAGLIG PERSPEKTIV 8 2. AVGRENSNING 9 3. PROBLEMFORMULERING BYRDE- BEGREPSFORKLARING METODE OG TEORIVALG METODE LITTERATURSØKNING VITENSKAPSTEORETISK POSISJON BEARBEIDING AV EMPIRI TEORIVALG RICHARD S. LAZARUS LIVING IN LIMINALITY MEING SIMULTANEOUSLY VISIBLE AND INVISIBLE: CAREGIVERS NARRATIVES OF PALLIATIVE CARE, LYCKEHAGE & LINDAHL, VULNERABILITY OF FAMILY CARE- GIVERS IN TERMINAL PALLIATIVE CARE AT HOME; BALANCING BETWEEN BURDEN AND CAPACITY, PROOT ET AL ANALYSE EN NY ROLLE TEORETISK FORSTÅELSE OMSORG OG STØTTE TEORETISK FORSTÅELSE DISKUSJON KONKLUSJON PERSPEKTIVERING LITTERATURLISTE BILAG 34 Side 4 af 36

5 1. Innledning Min inspirasjon for å skrive oppgaven, springer ut fra erfaringer fra et klinisk praksisopphold. Etter et møte med en kvinnelig pasient og hennes mann, ble jeg nysgjerrig på forholdet dem i mellom. Kvinnen var i 40 årene, og hadde levd med en kreftdiagnose i 20 års samliv med ektemannen. Kurativ behandling var ved veis ende, og hun skulle over i palliativ regi. Hennes ektemann var krevende, og tok mye tid og krefter fra pleiepersonalet, da han hadde spørsmål og motsetninger til hver minste del av behandlingen av hans kone. Pårørendes jobb i en palliativ eller terminal kontekst, munner ut i å skulle overvåke og advokere for at pasienten mottar omsorg og god pleie. De kan derfor hurtig komme til å bli utrygge og utilfredse hvis pasientens forskjellige behov ikke blir møtt. Jo mer de pårørende forstår om pasientens pleie, desto mere tilfredse er de med den (DMCG-PAL 2013). 2. Klinisk sykepleiefaglig problemstilling Disse opplevelsene førte etterfølgende til en refleksjon vedrørende pårørende som passer pasienter i eget hjem (noe det tas høyde for at delvis skjedde med paret jeg møtte i mitt praksisopphold). Ifølge et dansk studie fra 2012, ønsker 84% av pasienter med en fremskreden kreftdiagnose, at pleien skal foregå i eget hjem og 71% ønsker å dø i eget hjem (Brogaard et al. 2012). Da de pårørende ofte er pasientenes viktigste støtte i forbindelse med alvorlig sykdom, er det derfor avgjørende at helsevesenet kan være med på å involvere pårørende og bruke dem som en ressurs under et sykdomsforløp- på den betingelse at det er noe både pasient og pårørende ønsker (Sundhedsstyrelsen, 2012). Pårørende omtales dog ofte som en ensartet gruppe, som medfører en risiko for å overse deres heterogenitet. Der er derfor grunnlag for å fokusere på forskjellene i ressurser og behov blant pårørende, da de er utsatte på forskjellige områder, samtidig som at de skal håndtere alvorlig sykdom hos en nærstående (ibid). Side 5 af 36

6 Men så kan man spørre; hvordan opplever de pårørende det å passe pasienten hjemme? Etter alt å dømme, er det dette pasienten i høy grad selv ønsker (ibid). Men om de pårørende ønsker og makter dette ansvaret; det er en annen sak. Kan alle pårørende i prinsipp passe pasienter hjemme? Er det noe de pårørende vil får mer ut av, enn å skulle følge et alminnelig terminalt forløp på en sykehusavdeling? På bakgrunn av denne faglige undring, har oppgaven til formål å undersøke hvordan de pårørende opplever det å skulle passe et nærstående familiemedlem i palliativ behandling i eget hjem. Dette gjøres ved å først redegjøre for palliasjon i et samfunnsmessig perspektiv, samt de utfordringer de pårørende møter. 2.1 Sosial- og samfunnsmessig perspektiv Ifølge Sundhedsstyrelsen og WHO er formålet med den palliative innsats å lindre lidelse hos pasienter og deres pårørende, som står over for de problemer, som er forbundet med livstruende sykdom (Sundhedsstyrelsen 2011; Sundhedsstyrelsen 2012). Hvert år dør ca mennesker i Danmark, hvor 29 % dør av kreft, dvs. ca personer. Ca. 50 % av alle dødsfall skjer på sykehus, 25 % på pleiehjem og litt færre i eget hjem (Palliativt Videncenter 2011). Altså dør omlag pasienter med kreft i eget hjem, samt de pasienter med ikke-kreftdiagnoser som dør i eget hjem. I Danmark er den palliative innsats inndelt i to organisatoriske nivåer, et basis- og et spesialistnivå. På basisnivå inngår primærsektoren og de sykehusavdelinger, som ikke har palliative spesialistfunksjoner. Spesialistnivået består av hospits, palliative teams eller palliative enheter. Spesialistnivået har samtidig ansvar for utdannelse og kompetanseutvikling av de forskjellige faggrupper innenfor basisnivået. På basisnivå ivaretas behandlingen og pleien for % av de palliative pasienter, mens spesialistnivået tar seg av de resterende % (Vejlgaard, Sjøgren & Maagaard 2007). Jf. Brogaard (2012), ønsker 84% av pasienter med en fremskreden kreftdiagnose, at pleien skal foregå i eget hjem og 71% ønsker å dø i eget hjem. Av de utvalgte respondentene i undersøkelsen, var det dog kun 68% av dem som ønsket å bli pleiet i eget hjem, som faktisk ble det. Og ennå lavere, kun 48%, av de som ønsket å dø Side 6 af 36

7 hjemme, døde faktisk i eget hjem (ibid.). Undersøkelsen viste også at de familier som var tilknyttet et palliativt team, hadde en høyere prosentdel av pasienter som ble pleiet og døde i eget hjem. Når pasienter flyttes fra eget hjem og til hospital eller en palliativ enhet, skyldes det som oftest at de pårørende ikke lengre makter utfordringene som eksisterer i hjemmet (Hudson et al. 2012). Dansk Multidiciplinær Cancer Gruppe- for palliativ indsats (DMCG-pal), er en tverrfaglig gruppe stiftet av representanter for de faglige grupper, sammenslutninger og nettverk, som beskjeftiger seg innenfor det palliative felt (DMCG-pal). Deres hovedoppgaver er utvikling av nasjonale retningslinjer for den spesialiserte palliative innsats, arbeidsbeskrivelser til utdannelser for de forskjellige faggrupper innenfor det palliative felt, samt at de har hovedansvar for Dansk Palliativ Database (ibid). DMCG-pal benevner pårørende som passer pasienten i eget hjem som en care-giver. Det menes ved en person (som oftest i familiær tilknytning til pasienten), som ulønnet ivaretar pleieoppgaver for den terminale pasient i hjemmet. Dette begrep vil derfor bli brukt frem over i oppgaven (DMCG-PAL, 2013). Jf. Hudson et al. (2012) mangler det nasjonale kliniske retningslinjer som har til formål å støtte de pårørende som caregivers. Det omfattende internasjonale studiet, viste at ved å implementere kliniske retningslinjer, protokoller samt redskaper/verktøy med dette formål, ville antallet av akutte innleggelser, samt innleggelsesdager kunne reduseres (ibid.). Dette er ikke kun ønskelig, da det er det hovedparten av de danske kreftpasienter ønsker (Brogaard et al. 2012), men man kan også anta at dette vil være en samfunnsøkonomisk gevinst, da man ved en hjemmedød vil frigjøre sykehussenger. (Hudson et al. 2012). Såfremt at DMCG-PALs retningslinje oppnår den rette implementering, vil det på bakgrunn av tidligere studier, kunne antas at antallet av pasienter som dør i eget hjem vil stige (Hudson et al. 2012). Dermed vil flere pårørende også blive care-givers, noe som gjør en undersøkelse av care-giver rollen relevant. 2.2 Pårørende perspektiv Når et nært familiemedlem er alvorlig sykt, kan man som pårørende søke om pleiepermisjon. På den måte har de pårørende en mulighet for å passe familiemedlemmer på fulltid i eget hjem. Dette gjelder også hvis pasienten er døende (Borger.dk). Sosialpolitisk ses pårørende først og fremst som ressurspersoner for den døende. Oppmerksomheten rettes mot den syke, mens de pårørende dyttes i Side 7 af 36

8 bakgrunnen, og står alene med deres bekymringer (Glasdam, 1997). Jf. Dalgaard (2001), viser de pårørende at de ønsker å delta i omsorgen for nære familiemedlemmer, men at de på samme tid ønsker å være synlige, og bli sett som selvstendige individer med egne behov. Pårørende er ikke alltid en naturlig hjelper for den døende, men de vil alltid være moralske voktere som ønsker å sikre den syke best mulig pleie og omsorg (ibid). I forbindelse med Kræftplan III ble det politisk besluttet å styrke den palliative innsats på kreftområdet, samt at denne styrking også skulle omfatte den palliative innsats for alle pasienter med en livstruende sykdom. Sundhedsstyrelsens Anbefalinger for den palliative innsats har dermed til formål å videreutvikle og forbedre kvaliteten av den palliative innsats. (Sundhedsstyrelsen, 2010). På bakgrunn av denne anbefalingen, samt Kræftpakke III og WHOs definisjon av palliasjon, har DMCG-PAL (2013) utarbeidet nettopp en retningslinje om intervensjoner som støtter voksne pårørende til kreftpasienter i et palliativt forløp. Pårørende har bruk for å være til stede hos pasienten i den avsluttende fase av livet. Dels for å være hos pasienten, å gi en hjelpende hånd, å si farvel og ikke minst å være der i dødsøyeblikket. Mange pårørende finner også trøst i å oppfylle pasientens ønsker. Omvendt kan care-giver rollen bli en så stor belastning, at den pårørende kan oppleve en komplisert sorg, og i verste fall en depresjon med fysiske symptomer (ibid; Sundhedsstyrelsen 2012). Å påta seg rollen som caregiver i et terminalt forløp i hjemmet, er en omveltende situasjon som bryter med livets vante og dagligdagse mønstre. Man blir kastet inn i rollen som ansvarlig for de fysiske og psykiske behov til en man har nær. Ens egne behov blir satt til side, og man skal si ja til å åpne sitt eget hjem for å få støtte fra ukjent helsepersonale. Det er en sosial, materiell og eksistensiell forandring, som tvinger caregiveren ut i en ny kurs i livet. Fremfor alt fordrer det et behov for å bli hørt og sett, og en bevissthet om at situasjonen er synlig for andre (Lindahl og Lyckehage, 2013) Sykepleiefaglig perspektiv Det er nesten uunngåelig at sykepleiere ikke vil møte pasienter som er i livets avslutning, da døden er et livsvilkår for alle mennesker. Sykepleiefaglige Side 8 af 36

9 overveielser, fysiologiske, psykologiske, sosiologiske og kulturelle aspekter, er deler av det som gjør sykepleie i den palliative fase kompleks (Venborg 2008). Den palliative innsats skal også i følge WHO tilby en støttefunksjon til familien under pasientens sykdom, og lindre lidelse av fysisk, psykososial og åndelig art (Sundhedsstyrelsen, 2012). Å intervenere og beskjeftige seg med pårørende innenfor palliasjon, er altså noe helsepersonalet jf. Sundhedsstyrelsen og WHO (2011; 2010) er forpliktet til å gjøre. Ved å undersøke hvordan caregiver rollen oppleves, og de fordeler og ulemper den kan medføre hos de pårørende, vil helsepersonalet oppnå ytterligere kunnskap som kan benyttes hos de familier hvor pasienter blir passet i eget hjem. Dette kan bidra til å høyne kvaliteten til de palliative forløp i eget hjem, samt hjelpe helsepersonalet i vurderingen av hvorvidt det vil være av en positiv eller negativ konsekvens for de pårørende, å inngå i pleie og behandling av pasienten i eget hjem. Ifølge De Sygeplejeetiske Retningslinjer står det at sygeplejersken skal medvirke til at lindre lidelse og bistå til en værdig død (Sygeplejeetisk Råd 2004, s. 3). Følgende står det, at sygeplejersken skal udvise respekt og omsorg for pårørende (ibid). Det betyr både at å vise omsorg for de pårørende, og å lindre pasientens lidelse ved livets avslutning, er sentrale sykepleiefaglige oppgaver. 2. Avgrensning Flere empiriske undersøkelser fra den vestlige del av verden, tyder på at uhelbredelig syke pasienter ønsker å tilbringe så mye tid som mulig hjemme, samt å få avslutte livet i sin egen seng (Raunkiær, 2007), men det er tilsynelatende et misforhold mellom det antall som ønsker å dø hjemme, og det antall for hvem dette blir en realitet. Det er dokumentert at flere kreftpasienter kommer til å leve lengre med deres sykdom, da forekomsten av kreft hos mennesker under 75 år vil stige, og behovet for palliativ behandling vil derfor øke (NORDCAN, 2013). På bakgrunn av disse faktorer, ses det relevant å beskjeftige seg nettopp med palliasjon i eget hjem. Det tegner seg et bilde av pårørende som caregivers, som på et individuelt plan, kan ha vanskeligheter med å håndtere en hverdag i umiddelbar nærhet av døden. Hverdagen er preget av forandringer, belastninger og utfordringer. Som ledsager i denne hverdag, er døden og tapet en konstant tilstedeværende faktor. Det vil ha Side 9 af 36

10 konsekvenser for pasienten, hvis de pårørende påtar seg ansvaret å passe den gjeldende pasient uten å ha tilstrekkelig kunnskap og informasjon omkring palliasjon. Å skulle gå inn i rollen som care-giver medfører utfordringer, så vel psykiske som fysiske (Glajchen, 2004). Det har også vist seg via den systematiske litteratursøkningen, at pårørende i det palliative forløp i hjemmet har psykososiale og fysiske behov som ikke blir møtt av helsepersonalet. Det vil fokuseres på pårørende som har stått som primær care-giver for en pasient i palliativ behandling i eget hjem, og har en nær relasjon til pasienten, så som ektefelle, barn, eller søsken. Ytterligere er det valgt å begrense undersøkelsesfeltet til både pårørende og pasienter som er over 20 år. Det ses relevant at denne problemstilling blir videre bearbeidet, da det kan være med til å fordre mer kunnskap omkring pårørende som care-givers i eget hjem. Tendensen for å velge en hjemmedød har steget betraktelig innenfor de siste 20 år, som en følge av pasientenes høyere forståelse og omfavnelse av autonomibegrepet (Lindahl og Lyckehage, 2013); altså, selvbestemmelsesretten i egen sykdomsbehandling. 3. Problemformulering Hvilke fysiske og psykososiale byrder opplever care-giveren i det palliative forløp, og hvordan blir de eventuelle byrder mestret? 3.1 Byrde- begrepsforklaring Ved ordet byrde, menes det noe som er tungt å bære, det være seg utgifter, oppgaver eller en belastning (UiO, 2013). Da byrde står som en bærende del i prosjektets problemformulering, ses det nødvendig å utdype hva det menes ved det. I dette prosjekt, blir fenomenet byrde sett på som de forskjellige utfordringer og følelser som de pårørende opplever som en byrde i løpet av det palliative forløp. En byrde kan som tidligere nevnt, være av fysisk og/eller psykososial art. Side 10 af 36

11 4.0 Metode og teorivalg 4.1 Metode I enhver form for vitenskaplig forskning, vil undersøkelsesmetoden være bestemt av undersøkelsesspørsmålet som blir stilt (Frederiksen og Beedholm 2012). Dette bachelorprosjekt er et hermeneutisk studie, med fokus på pårørende i et palliativt forløp. Prosjektets tilgang er deduktiv, da det blir benyttet andre menneskers forskningsresultater, og analysemetoden vil være en vekselvirkning mellom de valgte teorier, og den empiri som har blitt undersøkt. Ved å benytte denne vekselvirkning, strebes det etter at problemet blir belyst fra forskjellige vinkler og på den måte å kunne gi en fyllestgjørende analyse av den aktuelle problemformulering. Problemformuleringens spørsmål vil bli analysert fra en humanvitenskaplig tilgang. Dette fordi det er menneskers tanker og opplevelser som ønskes innsamlet og behandlet. Humanvitenskapen henger sammen med bl.a. den hermeneutiske grunnposisjon. Dette vil det vendes tilbake til (Birkler 2009). Empirien til prosjektet er sitater fra pårørende, som forteller om sine erfaringer som caregiver for sin døende ektefelle i hjemmet. Sitatene er tatt fra Karen Marie Dalgaards kandidatoppgave fra 2004, som er utgitt i bearbeidet form som bok Når familien træder til. Pleje af terminalt syge i hjemmet. Her har hun brukt det kvalitative forskningsintervju, hvor hun har intervjuet syv etterlatte ektefeller, etter et endt forløp som primær caregiver. Intervjuene har hatt en varighet fra 1-3 timer, og er foretatt mellom to og fire måneder etter ektefellens død (Dalgaard, 2004). Det kvalitative forskningsintervju er velegnet når formålet er å oppnå kunnskap og forståelse om menneskers opplevelser, intensjoner, handlinger, og den betydning disse elementer har for det enkelte menneske (Christensen et al, 2008). I tillegg vil den vitenskapsteoretiske posisjon, som de fremkomne data innsamles og analyseres ut fra, bli presentert, samt hvilken analysestruktur som blir benyttet i analysen. Ut fra etiske overveielser, er det valgt å benytte empiri som er innsamlet av en annen person, fra et kvalitativt forskningsprosjekt utført i Danmark. Da problemfeltet allerede er undersøkt på et høyere utdannelsesnivå enn det aktuelle prosjekt, samt at tematikken i prosjektet er et sårt emne, er det derfor blitt bestemt at det ikke er etisk Side 11 af 36

12 forsvarlig å skulle innsamle empiri på egenhånd. Døden er for mange et grenseoverskridende samtaleemne, og for en sykepleiestudent uten den samme ballast som en mer garvet sykepleier er i besittelse av, vurderes utførelsen av et eventuelt kvalitativt forskningsintervju som for stor en oppgave å påta seg Litteratursøkning Ved bruk av en systematisk litteratursøking, er det undersøkt hvorvidt det fantes tilgjengelig og relevant praksis-, forsknings- og utviklingsbasert litteratur innenfor problemfeltet. Søkingen er foretatt på både nasjonale og internasjonale søkebaser (Bilag 1, søkeprotokoll). Søkebasene som ble benyttet var i hovedsak Cihnal- Cummulative Index to Nursing and Allied Health og PubMed.. Utover dette er det inndratt artikler og rapporter funnet på pavi.dk (Palliativt Viden Center) cancer.dk (Kræftens Bekæmpelse) og sst.dk (Sundhedsstyrelsen Danmark), som vurderes til å ha et faglig relevant innhold. Samtidig inndras artikler som er vurdert av et vitenskaplig panel, også kalt peer reviewed. Det er videre foretatt ustrukturerte kjedesøk på bakgrunn av referanselister i de funne artikler. Systematikken består i at man finner alle relevante ord, og kan kombinere dem riktig (Hørmann, 2012) Søkeprofilen er de søkeord man bruker. I dette prosjektet er det blitt brukt; family care-givers, bevearment, palliative care, coping. Søkestrategien er beslutningen om hvordan man velger å kombinere søkeordene, samt i hvilke databaser man velger å søke i. Det etterfølgende kjedesøket er en form for kontroll av det systematiske søket (ibid). Her fremkom søkeordet end of life care som ble tatt med i listen over søkeord. Søkeordene ble først satt sammen to og to med den boolske operatør AND. Dette som et forsøk på å finne en fellesmengde, og dermed alle dokumenter hvor søkeordene var representert. Deretter ble AND treffene igjen sammensatt med operatøren OR mellom, for å finne en foreningsmengde, det vil si, de dokumenter hvor enten ett eller flere av tidligere begrep var representert. Til sist ble operatøren NOT brukt, for å fjerne dokumenter som ble sett som urelevante. Her ble søkeordene dementia og children brukt. Adskillige internasjonale forskingsartikler poengterer fordelene ved utvikling og implementering av retningslinjer omhandlende pårørende som care-givers. Deriblant en svensk artikkel publisert i tidsskriftet Journal of Social Work in End-of-Life & Palliative Care. Forfatterene til artikkelen Living in Liminality- Being Simultaneously Side 12 af 36

13 Visible and Invisible: Caregivers Narratives of Palliative Care Elisabeth Dahlborg Lyckhage, PhD i sykepleiepedagogikk og Berit Lindahl, lektor i omsorgsvitenskap, fremstiller i artikkelen fra 2013 et velbegrunnet syn på emnet, og poengterer at det er en overhengende fare for den pårørende å bli forlatt i rollen som care-giver (Dahlborg og Lyckhage, 2013). Den manglende involvering fra helsevesen og helsepersonale i forhold til pårørende i et palliativt forløp blir beskrevet i de funne artikler; Hundstad et al (2011), Carlander et al (2010), og Wallerstedt et al (2013). Her argumenteres det for hvorfor de pårørende har behov for støtte og rådgivning fra helsepersonell, herunder sykepleiere. 4.2 Vitenskapsteoretisk posisjon Prosjektets problemformulering legger opp til å undersøke og fortolke pårørendes erfaringer og reaksjoner. Empirien fra Dalgaards (2004) kandidatprosjekt vil derfor bli innsamlet og analysert ut fra en hermeneutisk posisjon, som legger vekt på tolkning av meninger fra Gadamers (1997) standpunkt. Det er fokus på fortolkerens forkunnskap om et emne. I dette tilfelle er det i kraft av en faglig undren og forforståelse, at prosjektets problemformulering springer ut. Her spiller begrepene samtale og tekst en sentral rolle. I hermeneutikken forstås begrepet tekst som meget bredt, og omfatter alle typer empiriske fenomener som vi prøver å forstå. En tekst behøver ikke kun å være det skrevne ord, men noe som blir sagt, en persons handling, et sett kvantitative data eller en sak (Dahlager og Fredslund, 2008). Tekst er det vår forståelse er rettet mot, dvs. objektet, gjenstanden, saken eller den andre (ibid). Når man prøver på å belyse en problemstilling, gjør man det ved å inndra og analysere forskjellige tekster. Metodemessig skjer det ved å innsamle skriftlig materiale om vår problemstilling, intervjue sentrale personer eller gjennomføre observasjoner innenfor problemfeltet (ibid). For-forståelsen i dette forskningsmessige perspektiv avgrenses til å omfatte det faglige perspektiv, de antagelser, den teoretiske referanseramme, den metodiske tilgang og erkjennelsesinteressen, som er bestemmende for min forståelseshorisont (Malterud 2011). Det faglige perspektiv er som tidligere beskrevet en humanvitenskaplig tilgang med utgangspunkt i min rolle som sykepleierstuderende. I dette prosjekt kommer mine profesjonelle antagelser fra klinisk praksis og ligger til grunn for problemformuleringen sammen med den teoretiske referanseramme, som Side 13 af 36

14 jeg ved hjelp av tidligere nevnte systematiske litteratursøkning har nådd frem til. Den teoretiske referanseramme vil også spille en rolle i den kommende analyse av empirien, og blir presentert i avsnitt 4.4. Den metodiske tilgang er en del av forforståelsen man er i besittelse av, da det er metodevalget, som påvirker den forståelseshorisont som blir skapt (ibid.). Med erkjennelsesinteressen, forstås den personlige, sosiale eller politiske drivkraft som gjør, at man ønsker å undersøke et fenomen. I dette tilfelle er det en blanding av alle disse tre deler, da den samfunnsøkonomiske side spiller en mindre rolle, men hvor det heller mest mot den personlige side, som i kraft av min profesjon har støtt på pårørende som befinner seg i vanskelige situasjoner (Malterud, 2011). Gadamer (1997) uttrykker betydningen av at helheten blir betraktet ut i fra enkeltdelene, da enkeltdelene eksisterer kun i kraft av helheten. 4.3 Bearbeiding av empiri Den valgte empiri stammer fra et kvalitativt forskningsintervju. I følge Kvale og Brinkmann (2009) er det syv faser av en intervjuundersøkelse. Disse omfatter tematisering, design, intervju, transkripsjon, analyse og verifikasjon. Da intervjuet er foretatt av en annen person, har intervjuet allerede gjennomgått fasene. I dette prosjekt blir arbeidet med empirien, å skulle foreta en meningskondensering for å avdekke og isolere noen temaer. Meningskondensering innebærer at de meninger som intervjupersonene uttrykker, gis en kortere formulering (Kvale & Brinkmann, 2009). Lange utsagn sammenfattes til kortere utsagn, hvor hovedbetydningen av det som er blitt sagt, omformuleres i få ord. Sitatene fra Dalgaards bok, har blitt lest i flere omganger, for å kunne skape et overblikk og en forståelse over utsagnene. I arbeidet med prosjektets empiri, har to temaer en ny rolle og omsorg og støtte blitt isolert og valgt, da det er blitt vurdert at disse to temaene oppleves av care-giveren som en stressfaktor, og det er derfor vesentlig å se på hvordan de mestrer de pågjeldende situasjoner. 4.4 Teorivalg I dette avsnittet vil det bli redegjort for de teorier og forskningsartikler som blir brukt til å analysere prosjektets empiri, hentet fra Karen Marie Dalgaards bok Når familien træder til. Analysen av den fremkomne empiri vil bli utarbeidet ut i fra Kvale og Brinkmanns (2009) tre fortolkningskontekster: selvforståelse, kritisk common-sense forståelse og Side 14 af 36

15 teoretisk forståelse. Den teoretiske forståelse av de to temaene en ny rolle og omsorg og støtte blir fortolket ut fra de teorier som presenteres i de etterfølgende underavsnitt Richard S. Lazarus Richard S. Lazarus ( ) var professor i psykologi ved University of California, Berkely. Han tok initiativ til prosjektet UC Berkeley Stress and Coping Project, som ble utgangspunktet for hans videre forskning om hva stress er, og hvordan mennesker mestrer stress. Dette førte til boken Stress, Appraisal and Coping (1984), som han skrev sammen med psykolog Susan Folkman. De argumenterte for at mennesker blir stresset når de selv føler at de mangler de nødvendige ressurser, og fant derfor en sammenheng mellom stress og mestring (Lazarus, 2006). Teorien tar utgangspunkt i at man som menneske har forskjellige reaksjonsmønstre i belastende situasjoner, alt avhengig av ens subjektive vurdering, og hvilken innflytelse den aktuelle situasjon har på personens velbefinnende (ibid). Lazarus skiller mellom en persons førstehåndsvurdering av situasjonen, dernest den sekundære. Ifølge Lazarus vil den primære vurderingen dreie seg om hvorvidt det er en irrelevant, positiv eller stressende situasjon. Blir situasjonen vurdert til å være positiv eller stressende, foretar man en sekundær vurdering som påvirkes av ens omgivelser og ressurser (ibid). I denne fase velger man sin eller sine mestringsstrategier, slik at sannsynligheten for at man lykkes økes. Strategiene inndeles i problemfokusert, og følelsesfokuset. Det er ikke et bevisst valg man foretar seg, og man vil typisk svinge mellom de to, avhenging av den pågjeldende situasjon (ibid). Han definerer mestring som: ( ) kognitive og adferdsmessige bestrebelser som er under konstant forandring, og forsøker å håndtere spesifikke ytre og/eller indre krav, som vurderes til å være plagsomme eller at de overskrider personens ressursser (Lazarus, 2006, s. 139) (egen oversettelse) En persons (ubevisste) valg av mestringsstrategi er en prosess i konstant bevegelse, og vil variere etter hvert som situasjonen eller konfrontasjonen utvikler seg (ibid). Det ses relevant å benytte Lazarus teori, da den kan være med til å besvare oppgavens problemformulering, i forhold til å avdekke de pårørendes eventuelle stressfaktorer i det palliative forløp. Side 15 af 36

16 4.4.2 Living in Liminality Being Simultaneously Visible and Invisible: Caregivers Narratives of Palliative Care, Lyckehage & Lindahl, 2013 Undersøkelsen er basert på kvalitative intervjuer med seks caregivere i Sverige. Den har som formål å utforske betydningen av hva det innebærer å være care-giver for en nærstående person i eget hjem. Resultatene drøftes i lys av de teoretiske aspekter liminalitet, levd kropp og power. De konkluderer med at det er en overhengende fare for å bli forlatt når man er caregiver (Lindahl & Lyckehage, 2013). Situasjonen krever et helsepersonell som tar ansvar for å respondere på de ofte, uuttalte behov caregiveren måtte ha. Disse behov viser seg tydelig vedrørende personlig pleie av den døende, og den medisinske behandling. Hvis caregiveren står uten venner eller slektninger som støtter på sidelinjen, fordrer det et etisk krav til helsepersonalet om å kompensere for denne mangelen, samt å kunne lette de byrder, og møte de behov caregiveren ønsker hjelp til Vulnerability of family care-givers in terminal palliative care at home; balancing between burden and capacity, Proot et al. Undersøkelsen er foretatt i Nederland, og er basert på et grounded-theory intervjustudie med 13 personer mellom som har vært caregiver for en i sin nærmeste familie. Formålet var å undersøke de pårørendes erfaringer, eventuelle behov for hjemmesykepleie og/eller støtte de hadde, samt å avdekke hvilke helsetjenester de mottok (Proot et al, 2003). En avgjørende faktor for hvordan de pårørende takler oppgaven som caregiver er balansegangen mellom omsorgsbyrden, og ens egen kapasitet til å romme de utfordringer som situasjonen fordrer. Forfatterne har identifisert noen forsterkende faktorer som kan være med til å øke de pårørendes sårbarhet, som igjen kan resultere i utbrenthet. Dette var blant annet omsorgsbyrde, frykt, innskrenkning av egne aktiviteter, ensomhet og mangel på følelsesmessig-, praktisk- og informasjonsrelatert støtte. Forfatterne konkluderer med, at hvis de sistnevnte faktorer (mangel på støtte) ikke er til stede, er risikoen for utbrenthet betraktelig høyere (ibid). 5. Analyse Analysen bygges opp over to temaer som er fremkommet av den utvalgte empiri; en ny rolle, og omsorg og støtte. Under hvert av temaene vil den innsamlede empiri bli utfoldet ved hjelp av Kvale & Brinkmanns (2009) tre fortolkningskontekster; selvforståelse, kritisk common-sense forståelse og teoretisk forståelse. Ved begrepet Side 16 af 36

17 selvforståelse tolkes det på informantenes egen oppfattelse av hva deres utsagn betyr. Kritisk common-sense forståelse fortolker informantenes utsagn i en bredere forståelsesramme, og den teoretiske forståelse vil belyse teorien ut i fra de meningsfortolkinger som finner sted i de to foregående fortolkningskontekster (ibid). Valg av analysestrategi baserer seg på, at de tre elementer bygger på forskjellige forklaringer av det forskningsmessige perspektiv, som søker svar på problemformuleringens spørsmål på flere plan (ibid.). 5.1 En ny rolle I Dalgaards (2004) intervjuer med seks etterlatte ektefeller, kommer det tydelig frem fra alle informanter, at man i det palliative forløp som care-giver inntar en ny rolle. Ikke bare i form av rollen som care-giver, men også på et sosialt, psykisk og fysisk plan. En av informantene, Bente sier: I starten ordnede jeg ham selv, for han ville helst have mig til det. Men det påvirkedede mig meget. Det vil jeg fraråde alle. Det at jeg skulle vaske ham bagi, og sådanne intime ting. Det var jo ikke sådan jeg plejede at være sammen med ham. Jeg fik nogle andre følelser. Jeg var ikke ligeglad med ham, men der var ikke meget mand/kvinde relation tilbage. Jeg var blevet sygeplejerske. Og det kunne min mand også høre på den måde jeg talte til ham på. (Dalgaard, 2004, s. 99) Bentes selvforståelse av dette fenomenet ses på flere måter. Hun er tydelig påvirket av situasjonen, da den medfører noen oppgaver som bryter med den ekteskaplige relasjon hun har hatt med sin ektemann. Ved at hun ordrett forteller at hun har fått en ny rolle som sykepleier, vitner det om at hun tar avstand, og distanserer seg fra sin egentlige rolle som kone. Følelsene hun har for sin mann er blitt endret, og det merkes på hennes psykiske tilstand. En annen informant, Jens, har også en selvforståelse som bekrefter det Bente har fortalt: Det værste var det med afføring i sengen. Det var meget intimt og flovt ovenfor min kone. Hun var meget blufærdig, så derfor var det mig der tog mig af det når det gikk galt. Og det var jo nærmest som at gøre en baby ren. (Dalgaard 2004, s. 99) Søren kunne ikke selv gå på wc, så jeg gikk med der ud for han havde ikke tålmodighed til at vente på sygeplejerskerne. Så går man plutselig ind og hjælper med meget personlige ting, som man normalt ikke ville hjælpe med i sådan et forhold (Dalgaard 2004, s. 101) Side 17 af 36

18 Det siste utsagn fra Helle har likeledes en selvforståelse som viser til at det er en oppgave som ligger langt fra hvordan deres ekteskaplige plikter har betonet seg før sykdommens innmarsj. Når Jens ordlegger seg ved å sammenligne det å stelle sin kone som å skulle passe en baby, er det på samme måte som Bente, et rolleskift i hans forhold med sin kone, som igjen ses som at han distanserer seg. I alle de tre ovenstående sitater, sett med en kritisk common-sense forståelse, kan man anta at informantene har påtatt seg et ansvar som medfører en følelsesmessig rolleendring som er større enn det de hadde forventet. Parenes vante, ekteskaplige forhold blir tilsidesatt, da caregiveren inntar en ny rolle, om det så er bevisst eller ubevisst valg. Caregiverene tar hensyn til den døendes bluferdighet og ønsker om at det er caregiveren som skal ivareta de meget intime oppgaver, og gjennomfører dette, på tross av at det krever å gi slipp på den rollen de har vært vant til å spille. Denne kritisk common-sense forståelse bekreftes i Helle utsagn, når hun forteller: Jeg er glad for, at jeg gjorde det trods alt. Men jeg vidste ikke på forhånd, hvad det indebar at trodse alt. (Dalgaard, 2004, s. 131). Hennes selvforståelse vitner om en glede over å ha fått være en del av prosessen, men at hun på forhånd ikke har vært klar over hva hun gikk inn til. Bente trekker kjærlighet og forpliktelse inn i bildet når hun forteller Det positive, er at man føler, man gjør alt, hva man kan for den, man har elsket. Det negative er, at man selv forsvinder, når man er så tæt pårørende, som jeg er (Dalgaard, 2004, s. 129). Bentes selvforståelse kommer til syne som at det er kjærligheten til sin ektemann som fordrer at hun har påtatt seg oppgaven. Samtidig føler hun at hun mister seg selv i forløpet, noe hun også uttrykker i hennes tidligere beskrevne utsagn. Ut i fra en kritisk common-sense forståelse, ses det som en handling, som utføres på bakgrunn av en dyptgående kjærlighet, og er en moralsk fordring og forpliktelse. Helle støtter opp om Bentes utsagn om å forsvinne i hverdagen, når hun sier: Det hele drejede sig jo kun om ham. Ja, vi levede jo efter, hvordan det gikk med ham. Det indrettede vi vores dag efter. Jeg havde aldrig noget tid til mig selv (Dalgaard 2004, s. 131). Hennes selvforståelse vitner om at hun tilsidesetter seg selv, og parets hverdag blir innrettet og planlagt etter den døendes fysiske og psykiske tilstand. I både Helle og Side 18 af 36

19 Bentes utsagn, sett med en kritisk common-sense forståelse, tyder det på at caregiverene bruker og retter all sin energi på ektefellen, og gjør dermed seg selv, og sine egne behov sekundære. Den tidligere nevnte kjærlighet kommer også til syne i Svend og Jens utsagn: Kærligheden til min kone har gjort, at jeg kunne klare det. Der er vel ikke noget stærkere end kærlighed. Ja, viljen skal selvfølgelig også være der ( ) De tre måneder jeg fik lov at passe hende herhjemme, det er noget af det største jeg har opleved. (Dalgaard, 2004, s. 130) Svend Det tærede på mig, og jeg var slet ikke mig selv, det må jeg indrømme, men så tænkte jeg. Hvad hvis det havde været dig? (Dalgaard, 2004, s. 97). Jens Jens selvforståelse viser at han formoder at hans kone ville gjort det samme for han, hvis rollene var omvendt. Kjærlighet ses i en kritisk common-sense forståelse som et viktig parameter for at informantene overhodet har sagt ja til å påta seg rollen som caregiver. Satt opp i mot avsnittets tema en ny rolle, vitner informantenes utsagn om at rolleendringen er noe som tar stor plass i hverdagen. Ikke bare i det fysiske og psykiske forholdet mellom caregiver og den døende, men også i en psykososial kontekst. Den kritisk common-sense forståelsen støtter også opp om fenomenet en ny rolle, hvorpå det i neste avsnitt vil bli redegjort for dette i en teoretisk forståelse Teoretisk forståelse I følge Lazarus (2006) handler mestring om de anstrengelser et menneske gjør seg, for å kunne klare situasjoner som føles mer belastende og/eller stressende enn hva man anser for normalt i livet sitt. Han skiller mellom to hovedfunksjoner; problemfokusert og følelsesfokusert mestring, og har definert åtte forskjellige mestringsfaktorer som kan komme til syne: konfronterende mestring, distansering, selvkontroll, oppsøke sosial støtte, akseptere ansvar, fluktunngåelse, planlagt problemløsning og positiv revurdering. Ved den problemorienterte metoden tilegner personen seg informasjon om hva som må gjøres, og vil på bakgrunn av dette handle, i et forsøk på å endre den problematiske relasjonen mellom person og miljø. Denne typen strategi velges fortrinnsvis når personen selv mener å ha gode muligheter til å lykkes med å skulle håndtere situasjonen (ibid). Side 19 af 36

20 Følelsesfokusert mestring er rettet mot en regulering av de følelser som knytter seg til den aktuelle situasjonen, hvor man prøver å redusere eller fjerne ubehaget, eller å endre situasjonens meningsinnhold ved å revurdere den aktuelle situasjon. Når man revurderer en trussel, endrer man ens opprinnelige følelser, da man gir den stressende opplevelse eller situasjon, en ny relasjonell mening. Revurdering er en effektiv form for mestring av stressende situasjoner, da den inngår i den følelsesfokuserte mestring som er en tankemåte som endrer opplevelsen, framfor å endre selve situasjonen. Denne form for mestring kan ses nødvendig i situasjoner som ikke kan endres (Lazarus 2006). Som caregiver i et palliativt forløp, er man i en situasjon som ikke kan gjøres om på. Situasjonen har kun én utvei, som er at pasienten dør, og det krever derfor en følelsessorientert form for mestring. Å revurdere situasjonen for å bedre kunne mestre den, kommer til syne i Jens utsagn: Det tærede på mig, og jeg var slet ikke mig selv, det må jeg indrømme, men så tænkte jeg. Hvad hvis det havde været dig? (Dalgaard, 2004, s. 97). Ved at Jens snur på rollene, og tenker på hva hans kone ville gjort hvis situasjonen var omvendt, tolkes det som en positiv revurdering av situasjonen. På denne måten forsterker Jens meningen i det han gjør for sin kone ovenfor seg selv, noe som kan være behjelpelig til gi ham mer mot til å fortsette det arbeidet han har påbegynt. Lazarus (2006) forklarer at den positive revurdering kan være med til at personen får eller forsterket nytt mot, og får på denne måte en større mulighet for å mestre den pågjeldende situasjon. Det kommer frem av sitatene fra informantene, at å påta seg arbeidsoppgaver som å skulle sørge for intim- og personlig pleie for sin ektefelle, er noe som i høy grad blir gjort av hensyn til den døendes ønsker og bluferdighet ovenfor eventuelt fremmed helsepersonell, som da i motsatt tilfelle skulle kommet inn i deres hjem. Ut fra informantenes beretninger, tyder det på at å vareta disse oppgavene endrer relasjonen mellom caregiver og den døende. Den fysiske kontakt er der, men på et helt annet plan enn tidligere, og det er ikke til å unngå at det oppstår en relasjonsendring. Den fysiske kontakt som tidligere har vært tilstede i form av f. eks daglige kjærtegn, og av en mer intim og seksuell betoning, blir nå forandret til at caregiveren ivaretar noen av de mest private pleieoppgavene. I Bente og Oles sitater vedrørende intim- og personlig pleie av sine ektefeller, tyder Side 20 af 36

21 det på at mestringsstrategiene distansering og selvkontroll blir tatt i bruk. Når man distanserer seg, er det fordi man befinner seg i en situasjon som kjennes ubehagelig (Lazarus, 2006). Man prøver derfor ved hjelp av distanseringen å skape en følelsesmessig avstand for å få bukt med det som oppleves ubehagelig. Det som ses hos Bente f. eks, er at hun distanserer seg selv ved å innta rollen som sykepleier. Dette kan være med til å rettferdiggjøre hennes nyoppståtte, endrede rolle, da hun legitimerer de oppgaver hun utfører. Ole bruker en annen form for distansering, da han ikke selv foretar en endring som Bente og ser på seg selv som en sykepleier, men hvor han heller gir den døende en ny rolle, ved å sammenligne situasjonen med å skulle passe et barn. Caregiveren er sjeldent bevisst om at han eller hun gjør seg bruk av distanseringsteknikkene, det er som oftest en ubevisst handling (ibid). Selvkontroll er en annen mestringsstrategi som kommer til syne hos caregiveren i oppgavene de møter i forhold til å skulle sørge for den døendes personlige pleie. Som caregiver lever man med sykdommen og de utfordringer som følger med, døgnet rundt. Å skulle overvære at ens ektefelle har smerter, og å overvære de fysiske forandringer og kroppslige behov, medfører tanker som blir vanskelige å sette ord på. Det kan være fordi problemstillinger som omhandler ens egen, eller andres fysiske kropp er noe som sjeldent blir artikulert, og ses på i det vestlige samfunn som et privat anliggende (Lindahl og Lyckehage, 2013). Den personlige pleien blir dog utført av caregiveren, på tross av de følelsesmessige utfordringer det fører med seg. Her tyder det på at caregiverene tar i bruk selvkontroll som mestringsstrategi for å takle oppgavene som de døende har ytret ønske om å bli hjulpet med.. Som sett i distanseringsbegrepet, kommer den følelsesmessige avlukkingen også til syne i selvkontrollen, da caregiverene skåner pasienten ved å skjule sine egentlige følelser, for ikke å gjøre situasjonen ennå mer prekær. Svend beskriver i sitatet i det tidligere avsnitt om selvforståelse og kritisk commonsense forståelse, hans kjærlighet til sin kone som en avgjørende faktor til hvordan han klarte seg gjennom prosessen. Kjærlighet er i likhet med andre sinnstilstander som lykke eller fiendtlighet, både en sinnsstemning og en følelsesmessig tilstand. Når to mennesker elsker hverandre, vil de, selv om forholdet i en startfase har vært preget av begjær og lyst, bli nødt til å forholde seg til de hverdagslige krav og motgang som det medfølger (Lazarus, 2006). Det typiske kjærlighetsmønster vil omfatte flere forskjellige følelser etter hvert som et forhold utvikler seg, og beveger seg fra én Side 21 af 36

22 kontekst til en annen. Denne evige utvikling gir anledning til både sinne, angst, skyld, skam, lettelse, håp, takknemlighet, medfølelse, glede og stolthet; ja faktisk hele ens følelsesregister. Disse følelsene vil være et produkt av to personer sin kamp for å innfri både individuelle og felles mål (ibid). Man kan derfor anskue kjærligheten som en generell sinnstilstand som gir partene mulighet for å oppleve kjærlige følelser, men som på samme tid rommer flere følelsesmessige aspekter som ikke er positivt betonet (ibid). Dette kan også overføres til utsagnene omkring intim- og personlig pleie. Caregiverene har fremdeles en sterk kjærlig relasjon til den døende, og elsker vedkommende forsatt, men det følelsesmessige i det ses som mindre positivt betonet enn tidligere. Når man revurderer en trussel, herunder Svends tidligere beskrevne, antatte revurdering, endrer man sine følelser ved å tilføye den stressende konfrontasjon en ny relasjonell mening. Lazarus (2006) betegner den positive revurderingen som noe som kan endre en person, eller som kan føre til at man som menneske vokser på en god måte. I Svends tilfelle, ses kjærligheten som det bærende element, da det har en tydelig relasjonell mening og betydning for ham, og er grunnen til at han har påtatt og fullført oppgaven og rollen som caregiver. I artikkelen Living in Liminality (2013), beskriver forfatterne hvordan liminaliteten manifesterer seg hos caregiverene de har intervjuet. Liminalitet er et begrep fra antropologien, hentet fra Van Genneps studier av overgangsriter (rites de passage). Liminalitet forstås som et helt særlig stadium i ritualet, der den som initieres står i en spesiell og farlig posisjon utenfor samfunnet og dagliglivet (Store norske leksikon, 2013). Ved å bruke Lindahl og Lyckehages artikkel, kan man overføre liminalitetsbegrepet til caregiverene fra empirien til dette prosjekt, ved å se på liminaliteten som situasjonen omkring den rolleendring som caregiverene befinner seg i. De står midt i mellom det vante liv med sin ektefelle, og er på grensen til å skulle gi slipp på rollen som mann eller kone, som man nå har vært vant til å spille i en stor del av sitt liv, for å gå inn i en ny rolle, som i første omgang er caregiverrollen. I utsagnene fra Dalgaards intervju, er det dette som definerer selve liminalfasen, da det er her man står midt mellom to eksistensielle roller; man er ved å forlate, eller har forlatt rollen som å være noen sin ektefelle, til at man må gi slipp, og gå inn i rollen som enke eller enkemann. Det fremgår av informantenes utsagn at Side 22 af 36

23 deres liv har tatt en sosial og eksistensiell vending, som har ført dem inn på en ny kurs i livet. Å skulle gå fra å være kone, mann, datter eller vennen til en person, til å bli en primær care-giver er skritt man sjeldent er forberedt på å ta. De pårørendes relasjon til den døende skifter karakter, og det ses som tidligere nevnt, at man påtar seg en ny rolle i forhold til de krav den døende- og selve situasjonen krever. Dødens invasjon i den fysiske kropp angriper plutselig hverdagens sosiale relasjoner (Raunkjær 2007; Linderoth 2004), og kan innbyrdes få en negativ innflytelse på de involvertes forhold. På bakgrunn av informantenes utsagn, antas det at det må være utmattende for caregiveren å konstant skulle overskride sine egne grenser. Derfor kan man argumentere for, at det er hensiktsmessig for caregiveren å benytte den følelsesfokuserte mestring som det tyder på at de gjør, slik at det blir lettere for vedkommende å skulle avfinne seg med situasjonen. 5.2 Omsorg og støtte Felles for alle informantene, var et uttalt behov for støtte og omsorg fra både deres sosiale nettverk, familie og helsepersonell. Jo værre Søren fik det, jo færre kom der. De kunne ikke klare at møde Søren med en viden om, at han ikke kunne blive rask, og hvordan man nu kunne se du. Der kom ikke nogen ( ) Da han var død, kom folk igjen. Helle. (Dalgaard, 2004, s. 122) Det er nemmest at lade som ingenting, så behøver man ikke at forholde sig til en hel masse ting. Men det kan undre mig at nogen af dem man forventede at ville komme og spørge, hvordan det gikk, de lod som ingenting. Det gjorde ondt. Ole (Dalgaard, 2004, s. 125). Både Helle og Oles selvforståelse vitner om en følelse av å bli forlatt og glemt av mennesker i deres nettverk som de har trodd skulle stille opp for dem og deres ektefelle. De lar være med å konfrontere de pågjeldende om problemet, og setter opp et forsvar i form av å late som ingenting da de ikke orker å bebyrde seg selv med flere oppgaver enn nødvendig. En kritisk common-sense forståelse kan tyde på at det skjer en sosial adskillelse mellom caregiverene og deres sosiale nettverk, da den forventede død kan fremstå som et tabu for enkelte i deres nettverk. Dette kan derfor føre til distansering og tilbaketrekning fra nettverkets side. Informantenes utrykker at de har opplevd en manglende støtte fra et helsepersonell kommer til syne i flere utsagn. Ole forteller: Side 23 af 36

24 Det har manglet en koordinerende indsats i forløbet, specielt efter sygehuset opgav videre behandling ( ) man er meget overladt til sig selv. Jeg tror ikke min kone ville have levet længere, men jeg tror, hun havde haft mer livskvalitet, hvis man havde sat ind med nogle ting lidt før. (Dalgaard, 2004, s. 148). Ole Den store nedtur hun havde i slutningen af april, kunne vi godt have undgået, hvis de der havde forstand på det, havde været lidt mer forudseende ( ) Men de kunne godt have fortalt os, at vi lige skulle være forberedte på at det ville gå dårlig en tid, for der blev skiftet medicin. ( ) Der må være nogen der har set de forløb, og kan forudse nogle ting og sætte ind på et tidligere tidspunkt, så det ikke bliver så slemt, eller det måske helt kan afhjælpes. ( ) De var hele tiden på lidt bagud, jeg skulle selv bede om det (Dalgaard 2004, s. 150) Dette utsagn kan i Oles selvforståelse vitne på at han føler seg oversett av oversett av de som han har forventet at skulle stille opp. Han har en forståelse av at hans kones terminale forløp kunne ha utformet seg på en bedre måte, hadde den profesjonelle hjelpen tatt ansvar og hatt mer initiativ. Den kritisk common-sense forståelsen peker på at Ole har en forståelse av at de profesjonelle har vært igjennom slike forløp flere ganger før, og unnlater å gi han og hans kone informasjon om hva de kan forvente seg i slik en situasjon. Den samme selvforståelse som Ole har, ses også hos Marianne: Vores læge følte jeg mig faktisk virkelig svigtet af. Ikke én eneste gang henvendte han sig som opfølgning på eventuelle kure og piller, eller for at høre hvordan det nu gik (Dalgaard, 2004, s. 150) Sett i en kritisk-common sense forståelse, har begge informanter hatt en forventning av helsepersonalet som værende en aktivt oppsøkende innstans, som skal være på forkant av problemer som måtte vise seg i forløpet. På tross av en gjennomgående felles enighet om at informantene har hatt et behov for støtte og omsorg fra både eget nettverk og helsepersonell, som har vist seg ikke å ha blitt oppfylt, har den støtte som de faktisk mottok vært avgjørende for at deres hverdag skulle kunne henge sammen. Dette kommer til syne i blant annet Bentes uttalelse om støtten hun fikk fra sitt nettverk: og jeg var helt kørt ned. Men i løbet af en eftermiddag havde naboer og venner lavet en vagtordning. Der var ti som kørte nattevagt på skift her. De havde jo deres job at passe også, så jeg var fuldstændig målløs. På et tidspunkt kunne jeg slet ikke magte ham (hennes mann, red.) om dagen når han skulle op og sidde, og ned og at ligge. Så trådte hjælpeholdet til dag og aften, og vi fik en nattevagt fra kommunen i en kort periode. Uden dem ville det aldrig have kunne lade sig gøre at Kurt døde her hjemme. Det ville vi aldrig have kunne gøre alene (Dalgaard, 2004, s. 116) Side 24 af 36

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Bacheloroppgave i sykepleie

Bacheloroppgave i sykepleie Bacheloroppgave i sykepleie Pårørende til en kreftpasient en viktig støttespiller, men samtidig en der trenger støtte Et litteraturstudie Caregiver to a cancerpatient an important person for the patient,

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus Selvbevisshet Reflektere over seg selv/tenke Velge verdier/etisk refleksjon Søke mening Etablere relasjoner Mennesker Guddom Humor 2 Mening Håp Tilknytning

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012 Omsorg for døende i samhandlingens tid Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012 Omsorg for døende Utfordringer i dagens og morgendagens helsetjeneste Hospice-verdier som grunnlag for praksis Hva skal til for å trygge

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon?

Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon? Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon? med støtte mener jeg hvordan vi som ansatte kan bidra til å gjøre tilværelsen best mulig for pasienten og

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Verdensdagen 2014. Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging. Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør

Verdensdagen 2014. Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging. Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør Verdensdagen 2014 Stiklestad SELVMORD - GUTTER OG UNGE MENN. Avvist, sårbar, risiko, forebygging Øyvind Dåsvatn, RVTS Sør Selvmordsproblematikk i media 2014 «Jeg ville ikke leve lenger» Utad virket alt

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Karate som virkemiddel til endring

Karate som virkemiddel til endring Livsstil og helse Sola strand hotell Mandag 13. desember. Karate som virkemiddel til endring Trond Grønnestad HVORDAN PÅVIRKER KARATE OG SOSIAL FERDIGHETSTRENING SELVFØLELSEN TIL PERSONER MED PSYKISKE

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet

Detaljer

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer