Tilbudet til barn og unge voksne med CFS/ME

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilbudet til barn og unge voksne med CFS/ME"

Transkript

1 Tilbudet til barn og unge voksne med CFS/ME Tønsberg 12. Mars 2014 Jan-W. Lippestad Cand. Polit. statsvitenskap Seniorrådgiver 1

2 Jeg skal tale og dere skal lytte. Så håper jeg ikke dere blir ferdige før meg. 2

3 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Oppdragsgiver: Helsedirektoratet Rapport lagt fram i 2011 basert på data og analyse i perioden 1. oktober 31. desember (www.sintef.no / Publikasjoner / Helse / 2011 / Rapport / Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge) 3

4 Bakgrunnen for SINTEFs undersøkelse i 2010/2011 4

5 Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) Nasjonalt kunnskapssenter

6 Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) Nasjonalt kunnskapssenter Helsetilbudet til pasienter med CFS/ME er utilstrekkelig 6

7 Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) Nasjonalt kunnskapssenter Helsetilbudet til pasienter med CFS/ME er utilstrekkelig Kunnskapen om sykdommen er begrenset 7

8 Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) Nasjonalt kunnskapssenter Helsetilbudet til pasienter med CFS/ME er utilstrekkelig Kunnskapen om sykdommen er begrenset Kognitiv adferdsterapi og gradert treningsterapi er den behandlingsformen som har best dokumentert effekt, men resultatene må tolkes med varsomhet 8

9 Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) Nasjonalt kunnskapssenter Helsetilbudet til pasienter med CFS/ME er utilstrekkelig Kunnskapen om sykdommen er begrenset Kognitiv adferdsterapi og gradert treningsterapi er den behandlingsformen som har best dokumentert effekt, men resultatene må tolkes med varsomhet Få studier har undersøkt effekt av behandling hos barn og unge, men det er rimelig å anta at kunnskap om voksne kan overføres til barn og unge 9

10 Sosial- og helsetjenester til pasienter CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet

11 Sosial- og helsetjenester til pasienter CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Basert på rapporten fra 2006, samt rapporter/ innspill fra helseforetakene, fagmiljø og brukerorganisasjoner. Konklusjoner: 11

12 Sosial- og helsetjenester til pasienter CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Basert på rapporten fra 2006, samt rapporter/ innspill fra helseforetakene, fagmiljø og brukerorganisasjoner. Konklusjoner: Mangel på kunnskap om tilstanden i sosial-, velferds og helsetjenesten 12

13 Sosial- og helsetjenester til pasienter CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Basert på rapporten fra 2006, samt rapporter/ innspill fra helseforetakene, fagmiljø og brukerorganisasjoner. Konklusjoner: Mangel på kunnskap om tilstanden i sosial-, velferds og helsetjenesten Manglende enighet om og implementering av diagnostiske kriterier 13

14 Sosial- og helsetjenester til pasienter CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Basert på rapporten fra 2006, samt rapporter/ innspill fra helseforetakene, fagmiljø og brukerorganisasjoner. Konklusjoner: Mangel på kunnskap om tilstanden i sosial-, velferds og helsetjenesten Manglende enighet om og implementering av diagnostiske kriterier Mangel på kurativ behandling 14

15 Sosial- og helsetjenester til pasienter CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Basert på rapporten fra 2006, samt rapporter/ innspill fra helseforetakene, fagmiljø og brukerorganisasjoner. Konklusjoner: Mangel på kunnskap om tilstanden i sosial-, velferds og helsetjenesten Manglende enighet om og implementering av diagnostiske kriterier Mangel på kurativ behandling Mangel på egnede behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstilbud, spesielt for de dårligst fungerende 15

16 Sosial- og helsetjenester til pasienter CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Basert på rapporten fra 2006, samt rapporter/ innspill fra helseforetakene, fagmiljø og brukerorganisasjoner. Konklusjoner: Mangel på kunnskap om tilstanden i sosial-, velferds og helsetjenesten Manglende enighet om og implementering av diagnostiske kriterier Mangel på kurativ behandling Mangel på egnede behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstilbud, spesielt for de dårligst fungerende Mangelfull kompetanse om spesielle utfordringer knyttet til barn/unge 16

17 Sosial- og helsetjenester til pasienter CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Basert på rapporten fra 2006, samt rapporter/ innspill fra helseforetakene, fagmiljø og brukerorganisasjoner. Konklusjoner: Mangel på kunnskap om tilstanden i sosial-, velferds og helsetjenesten Manglende enighet om og implementering av diagnostiske kriterier Mangel på kurativ behandling Mangel på egnede behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstilbud, spesielt for de dårligst fungerende Mangelfull kompetanse om spesielle utfordringer knyttet til barn/unge Lav nasjonal forskningsinnsats 17

18 Sosial- og helsetjenester til pasienter CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Basert på rapporten fra 2006, samt rapporter/ innspill fra helseforetakene, fagmiljø og brukerorganisasjoner. Konklusjoner: Mangel på kunnskap om tilstanden i sosial-, velferds og helsetjenesten Manglende enighet om og implementering av diagnostiske kriterier Mangel på kurativ behandling Mangel på egnede behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstilbud, spesielt for de dårligst fungerende Mangelfull kompetanse om spesielle utfordringer knyttet til barn/unge Lav nasjonal forskningsinnsats Opplevelse av stigmatisering og manglende respekt i møte med helsepersonell. 18

19 Sosial- og helsetjenester til pasienter med CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Forslag til tiltak: 19

20 Sosial- og helsetjenester til pasienter med CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Forslag til tiltak: Styrke produksjon og formidling av relevant og oppdatert informasjon 20

21 Sosial- og helsetjenester til pasienter med CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Forslag til tiltak: Styrke produksjon og formidling av relevant og oppdatert informasjon Kommunene må tilby utrednings-, behandlings-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester som ivaretar de individuelle behov hos pasienter med CFS/ME og deres pårørende. Tilbudene bør utformes i tverrfaglige, individuelle planprosesser. 21

22 Sosial- og helsetjenester til pasienter med CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Forslag til tiltak: Styrke produksjon og formidling av relevant og oppdatert informasjon Kommunene må tilby utrednings-, behandlings-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester som ivaretar de individuelle behov hos pasienter med CFS/ME og deres pårørende. Tilbudene bør utformes i tverrfaglige, individuelle planprosesser. Pasienter med CFS/ME har krav på nødvendig helsehjelp, om nødvendig i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene sørger for at det finnes tilstrekkelig utrednings-, behandlings- og rehabiliteringstilbud i helseregionene. 22

23 Sosial- og helsetjenester til pasienter med CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Sosial- og helsedirektoratet Forslag til tiltak: Styrke produksjon og formidling av relevant og oppdatert informasjon Kommunene må tilby utrednings-, behandlings-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester som ivaretar de individuelle behov hos pasienter med CFS/ME og deres pårørende. Tilbudene bør utformes i tverrfaglige, individuelle planprosesser. Pasienter med CFS/ME har krav på nødvendig helsehjelp, om nødvendig i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene sørger for at det finnes tilstrekkelig utrednings-, behandlings- og rehabiliteringstilbud i helseregionene. Kommuner og helseforetak må avklare ansvar og nødvendige grensedragninger. 23

24 Sosial- og helsetjenester til pasienter med CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Styrke produksjon og formidling av relevant og oppdatert informasjon Kommunene må tilby utrednings-, behandlings-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester som ivaretar de individuelle behov hos pasienter med CFS/ME og deres pårørende. Tilbudene bør utformes i tverrfaglige, individuelle planprosesser. Pasienter med CFS/ME har krav på nødvendig helsehjelp, om nødvendig i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene sørger for at det finnes tilstrekkelig utrednings-, behandlings- og rehabiliteringstilbud i helseregionene. Kommuner og helseforetak må avklare ansvar og nødvendige grensedragninger. Styrke forskningen. Sosial- og helsedirektoratet Forslag til tiltak: 24

25 Sosial- og helsetjenester til pasienter med CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Styrke produksjon og formidling av relevant og oppdatert informasjon Kommunene må tilby utrednings-, behandlings-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester som ivaretar de individuelle behov hos pasienter med CFS/ME og deres pårørende. Tilbudene bør utformes i tverrfaglige, individuelle planprosesser. Pasienter med CFS/ME har krav på nødvendig helsehjelp, om nødvendig i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene sørger for at det finnes tilstrekkelig utrednings-, behandlings- og rehabiliteringstilbud i helseregionene. Kommuner og helseforetak må avklare ansvar og nødvendige grensedragninger. Styrke forskningen. Sosial- og helsedirektoratet Forslag til tiltak: Etablere et nasjonalt kompetansenettverk for CFS/ME. 25

26 Sosial- og helsetjenester til pasienter med CFS/ME. Utfordringer og tiltak. Styrke produksjon og formidling av relevant og oppdatert informasjon Kommunene må tilby utrednings-, behandlings-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester som ivaretar de individuelle behov hos pasienter med CFS/ME og deres pårørende. Tilbudene bør utformes i tverrfaglige, individuelle planprosesser. Pasienter med CFS/ME har krav på nødvendig helsehjelp, om nødvendig i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene sørger for at det finnes tilstrekkelig utrednings-, behandlings- og rehabiliteringstilbud i helseregionene. Kommuner og helseforetak må avklare ansvar og nødvendige grensedragninger. Styrke forskningen. Sosial- og helsedirektoratet Forslag til tiltak: Etablere et nasjonalt kompetansenettverk for CFS/ME. Prosjekter knyttet til barn/unge og til de aller sykeste bør ha særlig prioritet. 26

27 SINTEFs undersøkelse i 2010/

28 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge SINTEF januar 2011 Bestilling fra Helsedirektoratet med utgangspunkt i direktoratets konklusjoner i

29 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge SINTEF januar 2011 Bestilling fra Helsedirektoratet med utgangspunkt i direktoratets konklusjoner i 2007 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjeneste og i kommunene 29

30 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge SINTEF januar 2011 Bestilling fra Helsedirektoratet med utgangspunkt i direktoratets konklusjoner i 2007 Status for helse og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjeneste og i kommunene Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjenesten og i kommunene 30

31 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge SINTEF januar 2011 Bestilling fra Helsedirektoratet med utgangspunkt i direktoratets konklusjoner i 2007 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjeneste og i kommunene Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjenesten og i kommunene Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet 31

32 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge SINTEF januar 2011 Bestilling fra Helsedirektoratet med utgangspunkt i direktoratets konklusjoner i 2007 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjeneste og i kommunene Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjenesten og i kommunene Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Oversikt over hvilke diagnoser iflg ICD-10 kodeverket som er benyttet for de ulike gruppene: Barn/unge med tilstanden, voksne med moderat og lettere grad av tilstanden, og personer (barn/unge/voksne) med alvorlig grad av tilstanden. 32

33 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Datamaterialet: 33

34 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Datamaterialet: Spørreskjemaundersøkelse: Svar fra 60 kommuner, tre bydeler i Oslo, og 330 fastleger. Lav svarprosent, men tilfredsstillende spredning I kommunene: Henvendelsen stilet til Koordineringsenheten for habilitering og rehabilitering Fastlegene: Adresseliste fra Helsedirektoratet. Totalt Svarprosent: 20 34

35 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Datamaterialet: Spørreskjemaundersøkelse: Svar fra 60 kommuner, tre bydeler i Oslo, og 330 fastleger. Lav svarprosent, men tilfredsstillende spredning I kommunene: Henvendelsen stilet til Koordineringsenheten for habilitering og rehabilitering Fastlegene: Adresseliste fra Helsedirektoratet. Totalt Svarprosent: 20 Rapporter fra samtlige helseforetak (RHFenes rapportering til Helse og omsorgsdepartementet, jf. Oppdragsdokumentet fra HOD til RHFene 2010). Spørsmålene i rapportene stilt av HOD. Ingen oppfølging fra vår side. 35

36 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Datamaterialet: Spørreskjemaundersøkelse: Svar fra 60 kommuner, tre bydeler i Oslo, og 330 fastleger. Lav svarprosent, men tilfredsstillende spredning I kommunene: Henvendelsen stilet til Koordineringsenheten for habilitering og rehabilitering Fastlegene: Adresseliste fra Helsedirektoratet. Totalt Svarprosent: 20 Rapporter fra samtlige helseforetak (RHFenes rapportering til Helse og omsorgsdepartementet, jf. Oppdragsdokumentet fra HOD til RHFene 2010). Spørsmålene i rapportene stilt av HOD. Ingen oppfølging fra vår side. Data fra Norsk Pasientregister og Relevante diagnoser i ICD 10 kodeverket. 36

37 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Datamaterialet: Spørreskjemaundersøkelse: Svar fra 60 kommuner, tre bydeler i Oslo, og 330 fastleger. Lav svarprosent, men tilfredsstillende spredning I kommunene: Henvendelsen stilet til Koordineringsenheten for habilitering og rehabilitering Fastlegene: Adresseliste fra Helsedirektoratet. Totalt Svarprosent: 20 Rapporter fra samtlige helseforetak (RHFenes rapportering til Helse og omsorgsdepartementet, jf. Oppdragsdokumentet fra HOD til RHFene 2010). Spørsmålene i rapportene stilt av HOD. Ingen oppfølging fra vår side. Data fra Norsk Pasientregister og Relevante diagnoser i ICD 10 kodeverket. Materiale fra og møter med de to brukerorganisasjonene; Norges ME Forening og ME-nettverket i Norge (MENIN) 37

38 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Beskrivende ikke normativ 38

39 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Beskrivende ikke normativ I dont say it's good I dont say it's bad I just say it's the way it is 39

40 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Rapportering fra helseforetakene (pasienter med CFS/ME).: Antall pasienter som er henvist og antall pasienter som er gitt tilbud i helseregionen i

41 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Rapportering fra helseforetakene (pasienter med CFS/ME).: Antall pasienter som er henvist og antall pasienter som er gitt tilbud i helseregionen i 2009 Et utvalg svar fra helseforetakene: 41

42 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Rapportering fra helseforetakene (pasienter med CFS/ME).: Antall pasienter som er henvist og antall pasienter som er gitt tilbud i helseregionen i 2009 Et utvalg svar fra helseforetakene: Barne- og ungdomsklinikken har registrert 91 pasientkontakter. Usikker på antall pasienter, men antar at disse fordeler seg til ca pasienter. På voksensiden har man ingen enhetlig registrering. 42

43 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Rapportering fra helseforetakene (pasienter med CFS/ME).: Antall pasienter som er henvist og antall pasienter som er gitt tilbud i helseregionen i 2009 Et utvalg svar fra helseforetakene: Barne- og ungdomsklinikken har registrert 91 pasientkontakter. Usikker på antall pasienter, men antar at disse fordeler seg til ca pasienter. På voksensiden har man ingen enhetlig registrering. I 2010 et volum på ca 40 dagpasienter/ polikliniske konsultasjoner årlig og ca 5 årlige innleggelser for bredere diagnostisk avklaring. 43

44 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Hvor mange med CFS/ME som har vært innlagt i avdeling eller er undersøkt ved poliklinikkene i 2009 har ikke helseforetaket lett tilgjengelig tall for. Et søk på G93.3 ga kun noen få pasientkontakter i Sannsynligvis er denne pasientgruppen kodet under flere forskjellige ICD 10 koder og det gjør det vanskelig å skaffe pålitelige tall. 44

45 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Hvor mange med CFS/ME som har vært innlagt i avdeling eller er undersøkt ved poliklinikkene i 2009 har ikke helseforetaket lett tilgjengelig tall for. Et søk på G93.3 ga kun noen få pasientkontakter i Sannsynligvis er denne pasientgruppen kodet under flere forskjellige ICD 10 koder og det gjør det vanskelig å skaffe pålitelige tall. Manglende overensstemmelse mellom svarene fra helseforetakene og pasienter registrert i NPR. 45

46 Aktuelle diagnoser i ICD 10 kodeverket. Bestilling til NPR basert på tilbakemeldinger om kodepraksis i helseforetakene 46

47 Aktuelle diagnoser i ICD 10 kodeverket. Bestilling til NPR basert på tilbakemeldinger om kodepraksis i helseforetakene G 90.8 Andre spesifiserte forstyrrelser i det autonome nervesystemet G 93.3 Postviralt utmattelsessyndrom F 45.0 Somatiseringslidelse F 45.2 Hypokondrisk lidelse F 45.3 Somatoform autonom dysfunksjon F 48.0 Nevrasteni R 53 Uvelhet og tretthet Z 03.3 Observasjon ved mistanke om forstyrrelse i nervesystemet Z 73.0 Utbrenthet M 79.0 Uspesifisert reumatisme (Fibromyalgi/ Fibrositt) 47

48 Bruk av diagnoser i ICD 10 kodeverket. Store variasjoner 48

49 Bruk av diagnoser i ICD 10 kodeverket. Store variasjoner Variasjoner i diagnosebruk; mellom regioner, mellom helseforetak, mellom fagavdelinger, mellom fagfolk. 49

50 Bruk av diagnoser i ICD 10 kodeverket. Store variasjoner Variasjoner i diagnosebruk; mellom regioner, mellom helseforetak, mellom fagavdelinger, mellom fagfolk. Valg av diagnose kan avhenge av hvilken avdeling som er mottaker av henvisningen 50

51 Bruk av diagnoser i ICD 10 kodeverket. Store variasjoner Variasjoner i diagnosebruk; mellom regioner, mellom helseforetak, mellom fagavdelinger, mellom fagfolk. Valg av diagnose kan avhenge av hvilken avdeling som er mottaker av henvisningen Eksempler på tilbakemeldinger fra spesialisthelsetjenesten: 51

52 Bruk av diagnoser i ICD 10 kodeverket. Store variasjoner Variasjoner i diagnosebruk; mellom regioner, mellom helseforetak, mellom fagavdelinger, mellom fagfolk. Valg av diagnose kan avhenge av hvilken avdeling som er mottaker av henvisningen Eksempler på tilbakemeldinger fra spesialisthelsetjenesten: Varierende svar og praksis gjenspeiler hvilken ulik forståelse man har av CFS/ME i forskjellige deler av landet 52

53 Bruk av diagnoser i ICD 10 kodeverket. Store variasjoner Variasjoner i diagnosebruk; mellom regioner, mellom helseforetak, mellom fagavdelinger, mellom fagfolk. Valg av diagnose kan avhenge av hvilken avdeling som er mottaker av henvisningen Eksempler på tilbakemeldinger fra spesialisthelsetjenesten: Varierende svar og praksis gjenspeiler hvilken ulik forståelse man har av CFS/ME i forskjellige deler av landet Man beveger seg i uoversiktlig terreng 53

54 Bruk av diagnoser i ICD 10 kodeverket. Store variasjoner Variasjoner i diagnosebruk; mellom regioner, mellom helseforetak, mellom fagavdelinger, mellom fagfolk. Valg av diagnose kan avhenge av hvilken avdeling som er mottaker av henvisningen Eksempler på tilbakemeldinger fra spesialisthelsetjenesten: Varierende svar og praksis gjenspeiler hvilken ulik forståelse man har av CFS/ME i forskjellige deler av landet Man beveger seg i uoversiktlig terreng Varierende forståelse av fenomenet utmattelse 54

55 Bruk av diagnoser i ICD 10 kodeverket. Store variasjoner Variasjoner i diagnosebruk; mellom regioner, mellom helseforetak, mellom fagavdelinger, mellom fagfolk. Valg av diagnose kan avhenge av hvilken avdeling som er mottaker av henvisningen Eksempler på tilbakemeldinger fra spesialisthelsetjenesten: Varierende svar og praksis gjenspeiler hvilken ulik forståelse man har av CFS/ME i forskjellige deler av landet Man beveger seg i uoversiktlig terreng Varierende forståelse av fenomenet utmattelse Faglig uenighet om bruk av kodeverket 55

56 Bruk av diagnoser i ICD 10 kodeverket. Store variasjoner Variasjoner i diagnosebruk; mellom regioner, mellom helseforetak, mellom fagavdelinger, mellom fagfolk. Valg av diagnose kan avhenge av hvilken avdeling som er mottaker av henvisningen Eksempler på tilbakemeldinger fra spesialisthelsetjenesten: Varierende svar og praksis gjenspeiler hvilken ulik forståelse man har av CFS/ME i forskjellige deler av landet Man beveger seg i uoversiktlig terreng Varierende forståelse av fenomenet utmattelse Faglig uenighet om bruk av kodeverket Noen diagnoser beskrives som flere navn på samme tilstand 56

57 Bruk av diagnoser i ICD 10 kodeverket. Store variasjoner Variasjoner i diagnosebruk; mellom regioner, mellom helseforetak, mellom fagavdelinger, mellom fagfolk. Valg av diagnose kan avhenge av hvilken avdeling som er mottaker av henvisningen Eksempler på tilbakemeldinger fra spesialisthelsetjenesten: Varierende svar og praksis gjenspeiler hvilken ulik forståelse man har av CFS/ME i forskjellige deler av landet Man beveger seg i uoversiktlig terreng Varierende forståelse av fenomenet utmattelse Faglig uenighet om bruk av kodeverket Noen diagnoser beskrives som flere navn på samme tilstand (Kodepraksis blant fastlegene (ICPC) kommer jeg tilbake til senere) 57

58 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjeneste Tilbudet til barn og unge med CFS/ME er i varierende grad omtalt fra RHF-ene og HF-ene 58

59 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjeneste Tilbudet til barn og unge med CFS/ME er i varierende grad omtalt fra RHF-ene og HF-ene Noen beskriver tilbudet i generelle vendinger, et tilbud gjeldende for alle aldersgrupper og alvorlighetsgrader, uten at spesifikke problemstillinger knyttet til barn og unge er ivaretatt særskilt. 59

60 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjeneste Tilbudet til barn og unge med CFS/ME er i varierende grad omtalt fra RHF-ene og HF-ene Noen beskriver tilbudet i generelle vendinger, et tilbud gjeldende for alle aldersgrupper og alvorlighetsgrader, uten at spesifikke problemstillinger knyttet til barn og unge er ivaretatt særskilt. For noen helseforetak er barn og unge ikke omtalt fordi foretaket ikke har noe tilbud til CFS/ME-pasienter. 60

61 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjeneste Tilbudet til barn og unge med CFS/ME er i varierende grad omtalt fra RHF-ene og HF-ene Noen beskriver tilbudet i generelle vendinger, et tilbud gjeldende for alle aldersgrupper og alvorlighetsgrader, uten at spesifikke problemstillinger knyttet til barn og unge er ivaretatt særskilt. For noen helseforetak er barn og unge ikke omtalt fordi foretaket ikke har noe tilbud til CFS/ME-pasienter. Tilbud til barn og unge er tydeligst beskrevet ved OUS og Helse Bergen. 61

62 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i spesialisthelsetjeneste Svar fra Sykehuset Vestfold: En tverrfaglig utredningsplan innen pediatri, som inneholder klare anbefalinger for hvilke undersøkelser som kan initieres hos fastlegen for henvisning til poliklinikk, samt videre program for poliklinisk time med tester og undersøkelser. Før innleggelse blir det gjort en forberedelse der det bestilles de faginstanser som er nødvendige ved innleggelse etter to dager. Det er et mål med innleggelse at man får en tverrfaglig konklusjon. Ut fra denne vil pasientene eventuelt bli henvist til Habiliteringstjenesten/BUPA. Deretter henvises pasientene tilbake til førstelinjen med ferdig utarbeidede anbefalingen til lege, skole, PPT, helsesøster, fysioterapeut og kognitiv tilnærming. Unntaksvis vil man ha oppfølging poliklinisk ved barnesenteret. Ved barnesenteret har man hatt 2-3 pasienter til utredning for CFS/ME siste år (2010). 62

63 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i kommunene Svar fra Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering: De fleste kommunene viser til vanlig tilbud på lik linje med pasienter med andre diagnoser. 63

64 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i kommunene Svar fra Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering: De fleste kommunene viser til vanlig tilbud på lik linje med pasienter med andre diagnoser. Flere av kommunene trekker fram tilbud om fysioterapi 64

65 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i kommunene Svar fra Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering: De fleste kommunene viser til vanlig tilbud på lik linje med pasienter med andre diagnoser. Flere av kommunene trekker fram tilbud om fysioterapi Noen av kommunene (også store kommuner) svarer at de ikke har barn og unge med CFS/ME 65

66 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i kommunene Svar fra Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering: De fleste kommunene viser til vanlig tilbud på lik linje med pasienter med andre diagnoser. Flere av kommunene trekker fram tilbud om fysioterapi Noen av kommunene (også store kommuner) svarer at de ikke har barn og unge med CFS/ME I den grad man har et tilbud, trekkes fastlegen fram som sentral i utredning og diagnostisering. 66

67 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i kommunene Svar fra Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering: De fleste kommunene viser til vanlig tilbud på lik linje med pasienter med andre diagnoser. Flere av kommunene trekker fram tilbud om fysioterapi Noen av kommunene (også store kommuner) svarer at de ikke har barn og unge med CFS/ME I den grad man har et tilbud, trekkes fastlegen fram som sentral i utredning og diagnostisering. Flere av kommunene viser til at de tilbyr hjelp i hjemmet: hjemmesykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut. 67

68 Status for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med CFS/ME (inkl. behandlingstilbud) i kommunene Svar fra en Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering: "CFS/ME-diagnosen utløser ikke noen plikt til å yte særtjenester, det er heller ikke blitt lagt frem overbevisende faglig argumentasjon for at det er nødvendig å organisere særtjenester for denne (ikke spesielt godt definerte) pasientgruppen. Både barn og voksne med CFS/ME får tjenester etter individuell vurdering av behov for tjenester på lik linje med alle andre innbyggere som har behov for kommunens tjenester" 68

69 Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME Kommunalt tilbud til de aller sykeste med CFS/ME er beskrevet i meget liten grad 69

70 Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME Kommunalt tilbud til de aller sykeste med CFS/ME er beskrevet i meget liten grad Planene om opprettelse av nasjonalt tilbud ved OUS: 70

71 Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME Kommunalt tilbud til de aller sykeste med CFS/ME er beskrevet i meget liten grad Planene om opprettelse av nasjonalt tilbud ved OUS: Basert på erkjennelsen at det ikke eksisterte noe tilbud ved helseforetakene. 71

72 Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME Kommunalt tilbud til de aller sykeste med CFS/ME er beskrevet i meget liten grad Planene om opprettelse av nasjonalt tilbud ved OUS: Basert på erkjennelsen at det ikke eksisterte noe tilbud ved helseforetakene. Oppdrag Helse Sør Øst i 2009: Opprette 10 døgnplasser som et landsdekkende tilbud 72

73 Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME Kommunalt tilbud til de aller sykeste med CFS/ME er beskrevet i meget liten grad Planene om opprettelse av nasjonalt tilbud ved OUS: Basert på erkjennelsen at det ikke eksisterte noe tilbud ved helseforetakene. Oppdrag Helse Sør Øst i 2009: Opprette 10 døgnplasser som et landsdekkende tilbud Senere vedtatt opprettelse av to sengeplasser for utredning grunnet "mangel på tilstrekkelige driftsmidler". Også problemer med å rekruttere leger. 73

74 Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME Kommunalt tilbud til de aller sykeste med CFS/ME er beskrevet i meget liten grad Planene om opprettelse av nasjonalt tilbud ved OUS: Basert på erkjennelsen at det ikke eksisterte noe tilbud ved helseforetakene. Oppdrag Helse Sør Øst i 2009: Opprette 10 døgnplasser som et landsdekkende tilbud Senere vedtatt opprettelse av to sengeplasser for utredning grunnet "mangel på tilstrekkelige driftsmidler". Også problemer med å rekruttere leger. Helse Sør Øst høst 2010: "Senger til utredning av pasienter med en alvorlig form for CFS/ME er foreløpig ikke startet, men er fortsatt under planlegging". 74

75 Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME Kommunalt tilbud til de aller sykeste med CFS/ME er beskrevet i meget liten grad Planene om opprettelse av nasjonalt tilbud ved OUS: Basert på erkjennelsen at det ikke eksisterte noe tilbud ved helseforetakene. Oppdrag Helse Sør Øst i 2009: Opprette 10 døgnplasser som et landsdekkende tilbud Senere vedtatt opprettelse av to sengeplasser for utredning grunnet "mangel på tilstrekkelige driftsmidler". Også problemer med å rekruttere leger. Helse Sør Øst høst 2010: "Senger til utredning av pasienter med en alvorlig form for CFS/ME er foreløpig ikke startet, men er fortsatt under planlegging". Helse Sør Øst januar 2011: " Sengeposten og ME-poliklinikken er planlagt lagt til Aker sykehus. Det er ikke gjort noen god kartlegging av behovet for senger ved denne enheten". 75

76 Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME Helse Sør Øst viste til planer om opprettelse av et ambulant team ved OUS: Lege, psykolog/psykiater, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog. Besøke de dårligste pasientene hjemme og foreta utredning Veiledning fra ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, psykiatrisk sykepleier Sørge for at det ble etablert hjelpetiltak på kommunalt nivå 76

77 Status for helse- og omsorgstilbudet til de aller sykeste med CFS/ME Helse Sør Øst viste til planer om opprettelse av et ambulant team ved OUS: Lege, psykolog/psykiater, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog. Besøke de dårligste pasientene hjemme og foreta utredning Veiledning fra ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, psykiatrisk sykepleier Sørge for at det ble etablert hjelpetiltak på kommunalt nivå Status høsten 2010: Det ambulante teamet har hatt få besøk i 2010 Ventetiden er lang Vedvarende underbemanning på legesiden 77

78 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig 78

79 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig CFS/ME er en klart definert syndromdiagnose

80 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig CFS/ME er en klart definert syndromdiagnose Det finnes presise diagnosekriterier for diagnostisering av CFS/ME

81 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig CFS/ME er en klart definert syndromdiagnose Det finnes presise diagnosekriterier for diagnostisering av CFS/ME Nevrasteni og CFS/ME er egentlig to navn på samme tilstanden

82 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig CFS/ME er en klart definert syndromdiagnose Det finnes presise diagnosekriterier for diagnostisering av CFS/ME Nevrasteni og CFS/ME er egentlig to navn på samme tilstanden ICPC har ikke en presis kode for kronisk utmattelsessyndrom

83 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig CFS/ME er en psykiatrisk lidelse

84 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig CFS/ME er en psykiatrisk lidelse CFS/ME skyldes en kronisk infeksjon

85 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig CFS/ME er en psykiatrisk lidelse CFS/ME skyldes en kronisk infeksjon CFS/ME er skapt av pasienten selv

86 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig CFS/ME er en psykiatrisk lidelse CFS/ME skyldes en kronisk infeksjon CFS/ME er skapt av pasienten selv CFS/ME er en nevrologisk sykdom

87 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig Kodepraksis varierer det som av en lege kodes som CFS/ME, kodes som nevrasteni av en annen

88 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig Kodepraksis varierer det som av en lege kodes som CFS/ME, kodes som nevrasteni av en annen Kodepraksis varierer det som av en lege kodes som CFS/ME, kodes som fibromyalgi av en annen

89 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig Kodepraksis varierer det som av en lege kodes som CFS/ME, kodes som nevrasteni av en annen Kodepraksis varierer det som av en lege kodes som CFS/ME, kodes som fibromyalgi av en annen Kodepraksis varierer det som av en lege kodes som CFS/ME, kodes som somatiseringslidelse av en annen

90 CFS/ME og fastlegene. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse Svarfordeling i % n = 330 Enig Verken enig eller uenig Uenig Kodepraksis varierer det som av en lege kodes som CFS/ME, kodes som nevrasteni av en annen Kodepraksis varierer det som av en lege kodes som CFS/ME, kodes som fibromyalgi av en annen Kodepraksis varierer det som av en lege kodes som CFS/ME, kodes som somatiseringslidelse av en annen Kodepraksis påvirkes av hvilke diagnoser som gir rett til velferdsytelser og hvilke som ikke gir det

91 Bruk av diagnoseverktøy Kunnskapssenterets oversikt over diagnosekriterier; kronisk utmattelsessyndrom: 91

92 Bruk av diagnoseverktøy Kunnskapssenterets oversikt over diagnosekriterier; kronisk utmattelsessyndrom: CDC 1988 kriterier (Holmes) Dowsett 1990 kriterier Australske 1990 kriterier (Lloyd) Oxford 1991 kriterier (Sharpe) London 1994 retningslinjekriterier CDC 1994 kriterier (Fukuda) Australske 2002 retningslinjekriterier Canadakriteriene 2003 (Carruthers) Empiriske CDC 2005 kriterier (Reeves) Pediatriske kriterier 2006 (Jason) NICE 2007 retningslinjekriterier Revidert utgave av Canadakriteriene 2010 (Jason) 92

93 Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene. 93

94 Valg av diagnoseverktøy er knyttet til grad av strenghet med hensyn til seleksjon. Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene 94

95 Valg av diagnoseverktøy er knyttet til grad av strenghet med hensyn til seleksjon Noen fagpersoner mener at Fukuda fungerer greit, men ved skjev sammensetning av tilleggskriteriene kan deprimerte som ikke har ME få en ME diagnose.. Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene 95

96 Valg av diagnoseverktøy er knyttet til grad av strenghet med hensyn til seleksjon Noen fagpersoner mener at Fukuda fungerer greit, men ved skjev sammensetning av tilleggskriteriene kan deprimerte som ikke har ME få en ME diagnose. NICE guidelines (brukt av NAV fra 2008) er for vide og det er for lett å få diagnosen. Med disse kriteriene vil både folk med depresjoner, utbrenthet, uspesifikke muskelsmerter oa. få diagnosen.. Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene 96

97 Valg av diagnoseverktøy er knyttet til grad av strenghet med hensyn til seleksjon Noen fagpersoner mener at Fukuda fungerer greit, men ved skjev sammensetning av tilleggskriteriene kan deprimerte som ikke har ME få en ME diagnose. NICE guidelines (brukt av NAV fra 2008) er for vide og det er for lett å få diagnosen. Med disse kriteriene vil både folk med depresjoner, utbrenthet, uspesifikke muskelsmerter oa. få diagnosen. Canadakriteriene har i hovedkriteriene en del av det som i Fukuda og NICE er tilleggskriterier. Tilleggskriteriene er delt i flere grupper og pasienten må ha symptomer fra tre av fire grupper for å få diagnosen: Dermed blir det en strengere seleksjon, og forskning har vist at man herved ekskluderer pasienter med depresjon.. Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene 97

98 Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene OUS og Haukeland Universitetssykehus: Canadakriteriene. 98

99 Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene OUS og Haukeland Universitetssykehus: Canadakriteriene. Sykehuset Østfold : Nasjonalt anbefalte retningslinjer og prioriteringsforskriften 99

100 Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene OUS og Haukeland Universitetssykehus: Canadakriteriene. Sykehuset Østfold : Nasjonalt anbefalte retningslinjer og prioriteringsforskriften Helse Fonna : Voksne som blir henvist nevrologisk seksjon utredes etter protokoll ved Haukeland. Barn blir utredet av barneseksjonen etter protokoll utarbeidet av Norsk Barnelegeforening 100

101 Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene OUS og Haukeland Universitetssykehus: Canadakriteriene. Sykehuset Østfold : Nasjonalt anbefalte retningslinjer og prioriteringsforskriften Helse Fonna : Voksne som blir henvist nevrologisk seksjon utredes etter protokoll ved Haukeland. Barn blir utredet av barneseksjonen etter protokoll utarbeidet av Norsk Barnelegeforening Helse Førde: Nevrologisk avd. bruker ikke noe spesielt verktøy, men følgjer retningslinjene som er utarbeidet av Norsk nevrologisk forening. 101

102 Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene OUS og Haukeland Universitetssykehus: Canadakriteriene. Sykehuset Østfold : Nasjonalt anbefalte retningslinjer og prioriteringsforskriften Helse Fonna : Voksne som blir henvist nevrologisk seksjon utredes etter protokoll ved Haukeland. Barn blir utredet av barneseksjonen etter protokoll utarbeidet av Norsk Barnelegeforening Helse Førde: Nevrologisk avd. bruker ikke noe spesielt verktøy, men følgjer retningslinjene som er utarbeidet av Norsk nevrologisk forening. Helse Stavanger: Det brukes ulike diagnoseverktøy ved avdelingene, Fukuda brukes av alle. Psykiatrisk divisjon: Både Fukuda, Oxford og Canadakriteriene legges til grunn i et tilpasset behandlings- og rehabiliteringsopplegg. 102

103 Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene OUS og Haukeland Universitetssykehus: Canadakriteriene. Sykehuset Østfold : Nasjonalt anbefalte retningslinjer og prioriteringsforskriften Helse Fonna : Voksne som blir henvist nevrologisk seksjon utredes etter protokoll ved Haukeland. Barn blir utredet av barneseksjonen etter protokoll utarbeidet av Norsk Barnelegeforening Helse Førde: Nevrologisk avd. bruker ikke noe spesielt verktøy, men følgjer retningslinjene som er utarbeidet av Norsk nevrologisk forening. Helse Stavanger: Det brukes ulike diagnoseverktøy ved avdelingene, Fukuda brukes av alle. Psykiatrisk divisjon: Både Fukuda, Oxford og Canadakriteriene legges til grunn i et tilpasset behandlings- og rehabiliteringsopplegg. Helse Midt: Nevrologisk forenings retningslinjer. Fukuda med tilleggskriterier. 103

104 Oversikt over hvilke diagnoseverktøy som er benyttet Svar fra helseforetakene OUS og Haukeland Universitetssykehus: Canadakriteriene. Sykehuset Østfold : Nasjonalt anbefalte retningslinjer og prioriteringsforskriften Helse Fonna : Voksne som blir henvist nevrologisk seksjon utredes etter protokoll ved Haukeland. Barn blir utredet av barneseksjonen etter protokoll utarbeidet av Norsk Barnelegeforening Helse Førde: Nevrologisk avd. bruker ikke noe spesielt verktøy, men følgjer retningslinjene som er utarbeidet av Norsk nevrologisk forening. Helse Stavanger: Det brukes ulike diagnoseverktøy ved avdelingene, Fukuda brukes av alle. Psykiatrisk divisjon: Både Fukuda, Oxford og Canadakriteriene legges til grunn i et tilpasset behandlings- og rehabiliteringsopplegg. Helse Midt: Nevrologisk forenings retningslinjer. Fukuda med tilleggskriterier. UNN : Canadakriteriene, men dette er planlagt revurdert. 104

105 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Hovedkonklusjoner

106 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Hovedkonklusjoner 2011 Det er mangel på kunnskap om CFS/ME i sosial-, velferds- og helsetjenesten. Få kommuner har tilbud som ivaretar behovene hos pasienter med CFS/ME. 106

107 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Hovedkonklusjoner 2011 Det er mangel på kunnskap om CFS/ME i sosial-, velferds- og helsetjenesten. Få kommuner har tilbud som ivaretar behovene hos pasienter med CFS/ME. Flere helseforetak har ikke bygget opp spesifikke tilbud til pasienter med CFS/ME 107

108 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Hovedkonklusjoner 2011 Det er mangel på kunnskap om CFS/ME i sosial-, velferds- og helsetjenesten. Få kommuner har tilbud som ivaretar behovene hos pasienter med CFS/ME. Flere helseforetak har ikke bygget opp spesifikke tilbud til pasienter med CFS/ME Det er manglende enighet om og implementering av diagnostiske kriterier for CFS/ME 108

109 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Hovedkonklusjoner 2011 Det er mangel på kunnskap om CFS/ME i sosial-, velferds- og helsetjenesten. Få kommuner har tilbud som ivaretar behovene hos pasienter med CFS/ME. Flere helseforetak har ikke bygget opp spesifikke tilbud til pasienter med CFS/ME Det er manglende enighet om og implementering av diagnostiske kriterier for CFS/ME Det er mangel på kurativ behandling av CFS/ME 109

110 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Hovedkonklusjoner 2011 Det er mangel på kunnskap om CFS/ME i sosial-, velferds- og helsetjenesten. Få kommuner har tilbud som ivaretar behovene hos pasienter med CFS/ME. Flere helseforetak har ikke bygget opp spesifikke tilbud til pasienter med CFS/ME Det er manglende enighet om og implementering av diagnostiske kriterier for CFS/ME Det er mangel på kurativ behandling av CFS/ME Det er mangel på egnede behandlings-, rehabiliterings og omsorgstilbud for de dårligst fungerende med CFS/ME. 110

111 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Hovedkonklusjoner 2011 Det er mangel på kunnskap om CFS/ME i sosial-, velferds- og helsetjenesten. Få kommuner har tilbud som ivaretar behovene hos pasienter med CFS/ME. Flere helseforetak har ikke bygget opp spesifikke tilbud til pasienter med CFS/ME Det er manglende enighet om og implementering av diagnostiske kriterier for CFS/ME Det er mangel på kurativ behandling av CFS/ME Det er mangel på egnede behandlings-, rehabiliterings og omsorgstilbud for de dårligst fungerende med CFS/ME. Det en mangelfull kompetanse og mangelfullt tilbud når det gjelder de spesielle utfordringene knyttet til barn og unge med CFS/ME 111

112 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Hovedkonklusjoner 2011 Det er mangel på kunnskap om CFS/ME i sosial-, velferds- og helsetjenesten. Få kommuner har tilbud som ivaretar behovene hos pasienter med CFS/ME. Flere helseforetak har ikke bygget opp spesifikke tilbud til pasienter med CFS/ME Det er manglende enighet om og implementering av diagnostiske kriterier for CFS/ME Det er mangel på kurativ behandling av CFS/ME Det er mangel på egnede behandlings-, rehabiliterings og omsorgstilbud for de dårligst fungerende med CFS/ME. Det en mangelfull kompetanse og mangelfullt tilbud når det gjelder de spesielle utfordringene knyttet til barn og unge med CFS/ME Med andre ord slående likt direktoratets konklusjoner i

113 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge SINTEF-rapportens relevans i dag? 113

114 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge SINTEF-rapportens relevans i dag? Hovedkonklusjonene fra 2011-rapporten ble sendt Norges ME Forening i november2013 hvor jeg ba om en oppdatering. 114

115 Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge SINTEF-rapportens relevans i dag? Hovedkonklusjonene fra 2011-rapporten ble sendt Norges ME Forening i november2013 hvor jeg ba om en oppdatering. Svaret fra foreningen: Ved første øyekast så kan vi si at her har det ikke skjedd stort. På ME-senteret på Aker har de fått en sengepost". 115

116 Takk for oppmerksomheten Lykke til med konferansen og med det videre arbeidet 116

Rapport. Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge. Forfattere Jan - W. Lippestad, Nanna Kurtze og Anne Mette Bjerkan

Rapport. Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge. Forfattere Jan - W. Lippestad, Nanna Kurtze og Anne Mette Bjerkan - Åpen Rapport Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Forfattere Jan - W. Lippestad, Nanna Kurtze og Anne Mette Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning

Detaljer

Rapport. Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge. Forfattere Jan - W. Lippestad, Nanna Kurtze og Anne Mette Bjerkan

Rapport. Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge. Forfattere Jan - W. Lippestad, Nanna Kurtze og Anne Mette Bjerkan - Åpen Rapport Status for helse- og omsorgstilbudet til pasienter med CFS/ME i Norge Forfattere Jan - W. Lippestad, Nanna Kurtze og Anne Mette Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning

Detaljer

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Ingrid B. Helland overlege dr. med. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME)

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2006 Fakta-ark Da Unni var 16 år, utviklet hun over natten en opplevelse av

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Erfaringer fra Behandlingslinjen for CFS/ME ved Sykehuset i Vestfold

Erfaringer fra Behandlingslinjen for CFS/ME ved Sykehuset i Vestfold Erfaringer fra Behandlingslinjen for CFS/ME ved Sykehuset i Vestfold Ingeborg Langåsdalen Lege i spesialisering ved medisinsk avdeling og CFS/ME poliklinikken, SiV Tønsberg Disposisjon Bakgrunn Prosjektet

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

VEILEDER CFS/ME AVDELINGSDIREKTØR ANNE-STINA S. NORDMO 11.APRIL 2013

VEILEDER CFS/ME AVDELINGSDIREKTØR ANNE-STINA S. NORDMO 11.APRIL 2013 VEILEDER CFS/ME AVDELINGSDIREKTØR ANNE-STINA S. NORDMO 11.APRIL 2013 DAGEN I DAG Min bakgrunn Helsedirektoratets rolle Disposisjon og oppbygging av dokumentet Høringsrunde- og innspill Forskning Status

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26. Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt Bydelsbesøk 26.mars 2012 Janne Sonerud avd.sjef Lovisenberg DPS side 1 Psykiatrisk

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012 Vi ønsker alle en flott vår. Vi arbeider med Lederkonferansen i Trondheim som

Detaljer

ME-foreningens brukerundersøkelse, ME-syke I NORGE Fortsatt bortgjemt?

ME-foreningens brukerundersøkelse, ME-syke I NORGE Fortsatt bortgjemt? ME-foreningens brukerundersøkelse, ME-syke I NORGE Fortsatt bortgjemt? av Gunn J. Bringsli, Anette Gilje & Bjørn K. Getz Wold Oslo, 12. mai 2013 The Norwegian ME Association, National Survey, Abridged

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto

Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto Bakgrunn og formål med prosedyrekoding Det hele startet som et ledd i arbeidet med utvikling av DRG-lignende system

Detaljer

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft KODEVEILEDER Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Diagnostisk pakkeforløp

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder

Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013 Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Oversikt Kort om utvalget Eksempler Foreløpige arbeids- områder 2013 Hvem er vi 9 leger med ulik faglig

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet?

Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet? Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet? samt hva rører seg på rehabiliteringsområdet, og hvilken relevans har dette for

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Handlingsplan for Parkinsons sykdom

Handlingsplan for Parkinsons sykdom Handlingsplan for Parkinsons sykdom Revidert juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for Parkinsons sykdom Parkinsons sykdom er en

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati. Medarrangør:

Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati. Medarrangør: Regional fagkonferanse CFS/ME Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. mars 2012 RICA Dyreparken Hotell, Kristiansand Medarrangør: Foredragsholdere Barbara Baumgarten-Austrheim seksjonsleder

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Psykiatrien i Vestfold HF

Psykiatrien i Vestfold HF Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal komme med forslag hvordan rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan styrkes overfor barn og unge med psykiske lidelser og for unge rusmiddelmisbrukere.

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

Tidlig diagnostikk og behandling

Tidlig diagnostikk og behandling Tidlig diagnostikk og behandling Nye muligheter for samarbeid mellom nivå i helsetjenesten Fastlege og prakiskonsulent Sirin Johansen Min bakgrunn Fastlege Nordbyen Legesenter 18 år Spesialist i allmennmedisin,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Lisbet Grut, mag.art. Seniorforsker SINTEF, avd. Helse 1 Koordinerte og sammenhengende

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør:

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør: Regional fagkonferanse CFS/ME Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. mars 2012 RICA Dyreparken Hotell, Kristiansand Medarrangør: Foredragsholdere Barbara Baumgarten-Austrheim seksjonsleder

Detaljer

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør:

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør: Regional fagkonferanse CFS/ME Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. mars 2012 RICA Dyreparken Hotell, Kristiansand Medarrangør: Foredragsholdere Barbara Baumgarten-Austrheim seksjonsleder

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Philip A. Skau Regional konferanse for kvalitetsregistre 27 april, Bergen HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer