Forurensningsbegrensende tiltak. Vedlegg. Beskrivelse av leirforekomst ved Skjøtskift

Transkript

1 Rambøll Norge AS Forurensningsbegrensende tiltak Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard Vedlegg. Beskrivelse av leirforekomst ved Skjøtskift Vedlegg nr. 8.1 Oppdrag nr

2 Innhold 1 Beskrivelse av leirforekomst ved Skjøtskift Beliggenhet for området Forekomst av leire Gjennomførte undersøkelser Forutsetninger for bruk av leire Geotekniske forhold... 4 Relevante Vedlegg Vedlegg nr. Rev.nr. Tittel 8.2 Datarapport fra grunnundersøker 8.3 Oppsummering stabilitetsanalyser, beregninger 2

3 1 Beskrivelse av leirforekomst ved Skjøtskift 1.1 Beliggenhet for området Området er beliggende ca. 1-2 km nord for Løkken sentrum. Det er en relativt flattliggende gressbevokst slette begrenset av RV 700 og Raubekken. I nord avsluttes området ved brua over fylkesveien, jfr. kart i Vedlegg 8.2. I sør går gressletta gradvis over i et lettere bebygget område i retning mot Løkken sentrum. Mot Raubekken er det en stripe tett skog som anses mindre egnet for utvikling til masseuttak. I første rekke er området interessant ut fra nærhet til bergveltene, men også det forhold at arealbruken i dag er begrenset til beiteområde og/eller gressproduksjon gjør lokaliteten egnet. Det er grunn til å anta at midlertidige grunnerverv kan gjennomføres uten større problemer for grunneierne. 1.2 Forekomst av leire Ved Skjøtskiftet viser undersøkelsene at man grovt sett har sandig grus med mektighet 1,0 2 meter over leire. Den øverste leira (ca +/- 1,0 meter) har en plastisk konsistens som viser seg meget godt egnet til Rambøll STSO-prosessen. Videre nedover i jordprofilet er det fortsatt bløt og sensitiv leire, delvis kvikk med forhøyet vanninnhold, til en dybde på ca 20 meter. Undersøkelser gjort av Rambøll i 2009 korresponderer meget godt med resultater fra de undersøkelser som Kummeneje utførte langs hele dalsiden øst for Raubekken på 1980-tallet. 1.3 Gjennomførte undersøkelser Sylinderprøver som er tatt ut er klassifisert og undersøkt i Rambøll sitt geotekniske laboratorium i Trondheim. Resultatene er vist i Vedlegg 8.2. Bulkprøver uttatt med gravemaskin er oversendt til Rambøll sitt laboratorium for STSObehandling i Finland. Resultatene fra laboratorieundersøkelsene ligger til grunn for anbefalte resepter som angir blandingsforholdet mellom de ulike komponentene. Resultatene fra testene er presentert i Vedlegg Forutsetninger for bruk av leire Uttak, transport og behandling av leire stiller flere krav: Analyse av de geotekniske forholdene knyttet til leirmassene på stedet Stabiliteten i uttaksområdet for leire og i området for mellomlagring Utlegging av STSO-lagstabiliserte bergveltemasser Det vil kreve ytterligere detaljering og forprosjekter i forkant av tiltakene for å sikre en optimal anleggsteknisk gjennomføring av flere av de foreslåtte tiltakene. Her vil det kunne være aktuelt å samarbeide med en entreprenør som rådgiver; enten i planfasen eller som beskrevet i et anbudsgrunnlag for utførelse. Ved et evt. uttak av leirmasser i dette området er det flere anleggstekniske utfordringer 3

4 som følger av de geologiske og geotekniske forholdene på stedet. Geologi og geoteknikk er nærmere beskrevet i neste underkapittel. Vårt forslag til anleggsteknisk utførelse bygger på et prinsipp om suksessiv utgravning og tilbakefylling. Dette medfører at man graver ut en stripe, transporterer massene til behandlingsanlegget, og tilbakefyller nærmest kontinuerlig med egnete masser for å gjenopprette området til opprinnelig stabilitetstilstand og tidligere arealbruk. Mellom stedlig bløt leire og tilfylt morenemateriale (alternativt masser fra bergveltene), er det nødvendig å legge ut en sammenhengende syntetisk duk (veiduk eller tilsvarende) for å hindre at tilbakefyllingsmasser blandes med den bløte leira. 1.5 Geotekniske forhold Geologisk er området ved Skjøtskift tolket som en sandur; dvs. en utspylingsslette. Denne avsetningen er dannet av smeltevann fra en isbre som lå oppstrøms området. Underliggende leire, som er av eldre dato, er avsatt i et marint miljø opp til øverste marine grense i området. Avsetningsmiljøet har vært i et nesten avsnørt fjordbasseng, dvs. i en bukt med en smalere, grunn fjellterskel mot fjordarmen inn fra dagens Orkdalsfjorden. Betingelser for homogen avsetning av leire er til stede. Det betyr at det ikke ventes at leirprofilet skal ha lokale forskjeller av særlig betydning for vårt formål utover det at vi vet at deler av sletta består av kvikkleire under overliggende fastere leire. Det er utført geotekniske boringer i flere punkter, og det er utført geotekniske analyser på sylinderprøver tatt i området. Grunnvannet står i underkant av sand/gruslaget på slettas søndre del (utenfor det skogkledde området). Lenger nord i området mot Raubekken står grunnvannet noe høyere, samtidig som sand/grusmektigheten lokalt ble registrert som mektigere enn i sør. Her vil uttak av leire være mindre godt egnet, ettersom vannmettet sand/grus har en svært liten friksjonsvinkel. Omfanget av boringer er kun orienterende, slik at vi ennå ikke har grunnlag godt nok til å avgrense de beste områdene på sletta for uttak av leire. Som nevnt domineres grunnen av bløt til middels fast, delvis sensitiv og kvikk marin leire, både i området skissert for uttak, i skråningene øst i Løkkendalen, trolig også i vest opp til områdets marine grense. Valgte geotekniske styrkeparametre er angitt sammen med stabilitetsanalysene i Vedlegg 8.3. Den forslåtte metoden for uttak av leire ned til ca 2,5 meters dyp utgravning er geoteknisk tilfredsstillende ettersom suksessiv utgravning og tilbakefylling ikke gir beregningsmessig innflytelse på totalstabiliteten. Men hvis det utføres arbeider i områder der sikkerhet for reell udrenert skjærstyrke er mindre enn 1,00, kan det ikke utelukkes at arbeidene kan forårsake skredutløsning. Dersom uttakene kan legges så langt fra dalskråningene at skjærflater som går ut i uttaksområdene har tilfredsstillende sikkerhet bør imidlertid rasutløsning kunne utelukkes. Det foreliggende grunnlag er foreløpig for sparsomt til at sikkerhetsnivået for alle skråningene opp fra dalbunnen kan dokumenteres. Det er utført grove, generelle overslagsberegninger for en 15 m høy skråning med helning 1:2,5, som tilsvarer de ugunstigste partiene i skråningen på østsiden. Med den enkle likevektsbetraktning som er benyttet, dvs. styrke som gir sikkerhet 1,0 for kritisk flate for denne skråningen, er utløpet av en tilsvarende bruddflate som har sikkerhet 1,4 (=krav) beregnet å ligge ca meter foran skråningsfoten. Utenom 4

5 kvikkleiresonene vil avstandskravet være mindre strengt, men der sikkerheten nå er kritisk må en også her unngå arbeider der kritiske skjærflater munner ut. Når forslag til uttaksområde foreligger, må det vurderes om det er nødvendig med supplerende undersøkelser for endelig kontroll av at prosjektet ikke har uakseptabel innvirkning på områdestabiliteten. I så fall må andre områder med leiravsetninger lokaliseres og undersøkes med tanke på våre formål. 5