Arbeidsmiljøet i barnehagen - en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsmiljøet i barnehagen - en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø"

Transkript

1 Rapport 2007/01 Arbeidsmiljøet i barnehagen - en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

2 Rapport 2007/01 Arbeidsmiljøet i barnehagen - en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø Utarbeidet i avdeling for utredning av Åshild Olaussen i samarbeid med avdeling for lønns- og arbeidsvilkår Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn Om undersøkelsen Metode Litt om utvalget Noen begrepsavklaringer Samarbeid mellom ledelse og ansatt Medarbeidersamtaler Personalmøter Drøftingsmøter Verneombud HMS-arbeid Oppsummering Fysisk arbeidsmiljø Tilgang til pc og internett Areal til personalrom og garderobe Støy Inneklima generelt Oppsummering Psykososialt arbeidsmiljø Samarbeidsklima Trivsel Psykisk sliten Oppsummering Faglig arbeidsmiljø Kompetansegivende videreutdanning Kompetanseutviklingskurs i ny lov og rammeplan Tid til arbeidsoppgaver Mestring Oppsummering Arbeidsmiljø og sykefravær Arbeidsmiljørelatert sykefravær Vikarbruk Oppsummering Motivasjon Hva motiverer førskolelærerne til å bli i yrket? Hva motiverer styrerne til å bli i yrket? Oppsummering Hovedkonklusjoner...39 Litteraturliste Appendiks: Spørreskjemaet...i Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 3

4 4 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

5 Sammendrag Denne rapporten presenterer og analyserer Utdanningsforbundets spørreundersøkelse om arbeidsmiljøet i barnehagen fra vinteren Rapporten tar for seg ulike sider ved det fysiske arbeidsmiljøet, det psykososiale arbeidsmiljøet og det faglige arbeidsmiljøet. Rapporten ser også på hva som motiverer førskolelærere til å bli værende i yrket. Målsettingen er å rette søkelyset på hvordan styrere, pedagogiske ledere, førskolelærere og andre pedagoger opplever og erfarer rammevilkårene de arbeider innenfor. Fra ulik litteratur om arbeidsmiljø og arbeidsmiljøforskning vet vi at gode samarbeidsrutiner bidrar både forebyggende og til å løse problemer som oppstår. Hovedinntrykket fra undersøkelsen er at det er rutiner for samarbeid mellom ansatte og ledelse i barnehagene. Undersøkelsen bekrefter at gode rutiner for samarbeid mellom ledelse og ansatte, og overholdelse av lovpålagte arbeidsmiljøtiltak som verneombud og HMS-arbeid, har merkbart positive effekter både på det psykososiale og det fysiske arbeidsmiljøet. Undersøkelsen bekrefter i stor grad tidligere undersøkelser og det generelle inntrykket at barnehagene har store utfordringer når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Det er positivt overraskende at over 80 prosent svarer at de har tilgang til kontorplass med pc og internettoppkobling. Men den fysiske utformingen av arbeidslokalene, herunder mangel på nok areal til personalrom og garderobe, mye støy og dårlig inneklima viser at barnehagene har arbeidsmiljøområder med stort forbedringspotensial. Når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet er hovedinntrykket at de ansatte i barnehagen trives godt på jobb og har et godt samarbeidsklima ansatte imellom. Til tross for dette er det relativt mange som ofte føler seg psykisk slitne etter endt arbeidsdag. Dette må sees i sammenheng med det tidspresset mange førskolelærere opplever. Halvparten av førskolelærerne sier at de ikke har tid til å utføre arbeidsoppgaver som planlagt. De som oppgir at de har hatt arbeidsmiljørelatert sykefravær det siste året peker særlig på økt arbeidspress og stress/utbrenthet som årsaker til sykefraværet. Samtidig viser undersøkelsen at hele 30 prosent av barnehagene ikke setter inn vikar de første dagene en ansatt har sykefravær. Og nær én av ti barnehager venter i over 14 dager med å sette inn vikar ved sykefravær. Vi ser en ond sirkel der økt arbeidsmengde fører til mangel på tid. Mangel på tid gir på sikt stress og utbrenthet og fører til sykefravær. Økt sykefravær bidrar i sin tur til økt arbeidsmengde og mangel på tid. Det hele forsterkes når det ikke settes inn vikarer før etter lang tid ved sykefravær. Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 5

6 Nær 40 prosent av førskolelærerne har kompetansegivende videreutdanning på ett år eller mer. Norske barnehager har med andre ord høyt kvalifiserte ansatte. Når vi vet at slik videreutdanning sjelden gir lønnsmessig uttelling, sier det noe en høy faglig interesse hos førskolelærerne. 6 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

7 1. Innledning Denne rapporten presenterer og analyserer Utdanningsforbundets spørreundersøkelse om arbeidsmiljøet i barnehagen fra vinteren Arbeidsmiljøspørsmål generelt og arbeidsmiljøet i barnehager spesielt vil være et prioritert område for Utdanningsforbundet de nærmeste årene. Det finnes relativt lite nytt forskningsmateriale om det fysiske, psykososiale og faglige arbeidsmiljøet i norske barnehager Bakgrunn Utdanningsforbundet skal styrke kunnskapsgrunnlaget og engasjementet for arbeidsmiljøarbeidet i barnehage og skole, på kort og lang sikt. I denne forbindelsen har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skrevet Arbeidsmiljø i skole og barnehage, en bibliografi for perioden , (AFI-notat 5/2006) på oppdrag fra organisasjonen. Bibliografien påviser vesentlige mangler og utfordringer i kunnskapsgrunnlaget med forslag til videre forskning. Lite har vært skrevet om arbeidsmiljøet i norske barnehager siden Blichfeldts studie "Barnehagen som arbeidsplass" fra Dette samsvarer med funnene som blir presentert i Forskning om barnehager. En kunnskapsstatus (Gulbrandsen, Johansson og Dyblie Nielsen, 2002). Her heter det i konklusjonen at det er nødvendig med kvalitetsheving og en bevisst satsing på de ulike områdene innen barnehageforskningen. Endringer i samfunnet medfører endringer i krav til barnehagens kvalitet og innhold, krav som forandrer barnehagens oppdrag og mandat som pedagogisk institusjon og arbeidsplass. For Utdanningsforbundet er det avgjørende å avdekke hvordan endringer og krav påvirker arbeidsmiljøet til de ansatte og de mulighetene førskolelærerne har til informasjonsutveksling/medbestemmelse. På Utdanningsforbundets landsmøte i 2006 i LM Sak 8 Profesjonell yrkesutøvelse godt arbeidsmiljø heter det blant annet i saksforberedelsene og uttalelsen: Arbeidsmiljøforhold kan ikke betraktes som en individuell sak ( ). Opplevelsen av å ha et godt arbeidsmiljø henger nøye sammen med mulighetene til å utføre arbeidet på en profesjonell måte ( ). Det innebærer både et individuelt og et kollegialt ansvar å være deltakende i arbeidsfellesskapet ( ). Den enkelte yrkesutøver har et profesjonelt medansvar for å utvikle et godt arbeidsmiljø ( ). Dette forutsetter en kultur for åpenhet og ytringsfrihet ( ). De gode løsningene oppnås som oftest gjennom dialog mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Utdanningsforbundet har på bakgrunn av vedtakene på landsmøtet utarbeidet og iverksatt arbeidsmiljøundersøkelsen i barnehager rettet mot egne medlemmer. Undersøkelsen skal gi kunnskap om hvordan våre medlemmer opplever sitt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 7

8 Målsettingen er å rette søkelyset på hvordan styrere, pedagogiske ledere, førskolelærere og andre pedagoger opplever og erfarer rammevilkårene de arbeider innenfor. Den enkeltes opplevelse av eget arbeidsmiljø påvirker og legger føringer for kvaliteten på arbeidet i barnehagen. 8 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

9 2. Om undersøkelsen Denne rapporten er i hovedsak basert på en spørreundersøkelse som ble sendt Utdanningsforbundets medlemmer tilhørende seksjon barnehage. Utforming av selve spørreskjemaet, samt registrering og koding av svarene ble gjort i tett samarbeid med Kollektor A/S. Det ble satt ned en analysegruppe i Utdanningsforbundets sekretariat bestående av Einar Juell, Berit Eliassen og Åshild Olaussen. Rapporten baserer seg på analysegruppens arbeid. I tillegg har prosjektet hatt en referansegruppe bestående av Per Aahlin, Lasse Kolstad og Knut-Arne Rønning. Rolf Kristensen og Line Gjersø har bistått i databehandlingen og med utarbeidelse av tabeller og figurer Metode Et av formålene med denne rapporten var å få ny og oppdatert kunnskap om arbeidsmiljøet i norske barnehager, i form av en kartlegging av enkelte utvalgte arbeidsmiljøområder. Vi valgte derfor å foreta en kvantitativ analyse. Et annet formål var å få bedre kunnskap om Utdanningsforbundets medlemmer i barnehagen og deres utfordringer sett i lys av arbeidsmiljøet. Undersøkelsen ble derfor sendt et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer i barnehagesektoren. Det innebærer at det er de barnehageansatte med pedagogisk utdanning som omfattes av denne undersøkelsen. Til sammen mottok 3000 medlemmer spørreundersøkelsen. Vi mottok 2006 svar, noe som gir en svarprosent på 67. Spørsmålene i undersøkelsen er tilpasset at det er barnehagen som arbeidsplass som er i sentrum for rapporten. Spørsmålene ble derfor utformet på en slik måte at ansatte i barnehagen skulle oppleve dem som relevante. Samtidig var det ønskelig å kunne foreta sammenligninger med tidligere undersøkelser på barnehageområdet og arbeidsmiljøundersøkelser som omfatter andre yrkesgrupper. I en del tilfeller har vi derfor valgt å legge oss tett opp til spørsmålsstillinger brukt blant annet i SSBs levekårsundersøkelse fra Enhver utvalgsundersøkelse er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten varierer med både svarfordelingen og antall respondenter i undersøkelsen. Jo færre respondenter og jo mer svarfordelingen nærmer seg 50/50, jo større blir usikkerheten. I denne undersøkelsen vil feilmarginene variere mellom +/- 0,5 og +/- 2,5 prosent. I analysen av svarene vi mottok, har vi kjørt en rekke krysstabuleringer og kji-kvadrattester. Der vi i rapporten presenterer sammenhenger mellom to ulike variabler, er disse gjennomgående signifikante sammenhenger dvs. at p<0,05. Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 9

10 Kapittel 8 bygger i stor grad på svarene på spørsmål 33 i undersøkelsen. Dette spørsmålet viste seg å være for dårlig formulert fra vår side, slik at mange trolig har misforstått hva de skulle gjøre og vi fikk mange feil i datamaterialet knyttet til dette spørsmålet. Etter å ha luket ut alle svarskjemaer med feil på spørsmål 33, satt vi igjen med 1485 respondenter. Vi har gjennomført en frafallsanalyse, og fant ingen systematiske forskjeller i dette reduserte utvalget fra hovedutvalget på 2006 respondenter. Analysene i kapittel 8 er gjort ut fra dataene i det reduserte utvalget Litt om utvalget Blant respondentene er det 1935 kvinner og 70 menn, noe som utgjør henholdsvis 96,5 og 3,5 prosent. Andelen menn er dermed litt i underkant av landsgjennomsnittet for førskolelærere som helhet på cirka 4,4 prosent. Av de 2006 respondentene svarer 358 at de arbeider som styrere, noe som utgjør 18 prosent svarer at de er pedagogiske ledere, noe som utgjør 67 prosent. Blant andre stillingskategorier er det 192 som er ansatt som førskolelærere, noe som utgjør 10 prosent, mens 91 personer har en annen stilling som for eksempel spesiallærer, noe som utgjør 5 prosent. En del personer har ikke oppgitt stilling. Dette er en fordeling mellom ulike stillingsgrupper som svarer rimelig godt til den faktiske fordelingen i barnehagesektoren, men med litt underrepresentasjon av styrere. Dataene viser ingen signifikante forskjeller på fordelingen innenfor ulike stillingskategorier mellom kvinner og menn. Gjennomsnittsalderen på respondentene er 38,6 år. 25 prosent av dem er 31 år eller yngre, mens 10 prosent er 55 år eller eldre. 66 prosent arbeider i offentlige barnehager og 34 prosent i private. Dette gjenspeiles også i fordelingen på ulike tariffområder av respondentene (52 prosent) har arbeidsvilkårene regulert av tariffavtale i KS, 443 av respondentene (22 prosent) i PBL-A, 159 av respondentene i Oslo kommune (8 prosent) og 228 av respondentene (11 prosent) i 'annet' tariffområde. 133 av resondentene har ikke oppgitt tariffområde Noen begrepsavklaringer Som allerede nevnt er det i all hovedsak ansatte med førskolelærerutdanning som er respondenter i spørreundersøkelsen. Disse kan deles inn i fire typer stillingskategorier. Styrer er både administrativ og faglig leder av en barnehage. Pedagogisk leder har det faglige ansvaret for en avdeling (eller en gruppe barn) og leder arbeidet i barnegruppene. Førskolelærer arbeider hovedsakelig i barnegruppene. Annet er en samlekategori som omfatter for eksempel lærere og spesialpedagoger. Når vi i denne rapporten snakker om de ansatte i barnehagen er det de ansatte med førskolelærerutdanning som omtales. Vi bruker også samlebetegnelsen førskolelærere om 10 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

11 respondentene våre, da fellesnevneren deres er at de alle er utdannet som førskolelærere. For at dette ikke skal blandes sammen med de som er ansatt i stillingskategorien 'førskolelærer', vil vi passe på å understreke når det er snakk om stillingskategori. Flere steder i rapporten refereres det til størrelsen på barnehagen. Vi opererer med en tredeling, der store barnehager er definert som barnehager med mer enn 55 barn. Mellomstore barnehager er definert som barnehager med barn. Små barnehager er definert som barnehager med færre enn 21 barn. Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 11

12 3. Samarbeid mellom ledelse og ansatt Godt samarbeid mellom ledelse og ansatte er en viktig betingelse for å skape et godt arbeidsmiljø. Dette kommer blant annet til uttrykk i Arbeidsmiljølovens formålsparagraf som sier at et av formålene med loven er "å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet". Godt samarbeid blir også vektlagt i avtaleverket mellom partene i arbeidslivet. Hovedavtalene både i KS, Oslo og PBL-A sier noe om drøftinger og ansattes medbestemmelse gjennom ordningen med tillitsvalgte. Arbeidstakerne skal gis reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres slik at det blant annet bidrar til å utvikle et godt tilbud. I denne undersøkelsen har vi kartlagt samarbeidet ved å se på tre ulike samarbeidsarenaer; medarbeidersamtaler, personalmøter og drøftingsmøter, og to ulike lovpålagte arbeidsmiljøtiltak; verneombud og HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet) Medarbeidersamtaler Å legge til rette for og gjennomføre regelmessige medarbeidersamtaler er ikke lovpålagt. Men det er en utbredt oppfatning at medarbeidersamtaler er et viktig bidrag både for en god personalledelse og en god personalpolitikk. I et veiledningshefte 1 om psykososialt arbeidsmiljø i barnehage, skole og SFO står det blant annet: Personalledelse er å forebygge konfrontasjoner og å gå inn og rydde opp når de likevel oppstår, det er å bidra til konfliktløsning samt gi den enkelte omsorg og veiledning. Personalledelse er å vise at en "bryr seg". Medarbeiderne skal vite at ledelsen er interessert i at de har det bra og trives på arbeidsplassen sin. Den enkelte medarbeider må bli "sett". Utdanningsforbundet vektlegger medarbeidersamtalen som et viktig verktøy i dette arbeidet. Gjennom dialogen kan leder og ansatte ta opp og bli enige om tiltak som kan forbedre den enkeltes arbeidsmiljø. I Oslo kommune er lederne pålagt å gjennomføre regelmessige medarbeidersamtaler med sine ansatte. I sluttrapporten fra myndighetenes kvalitetssatsning i norske barnehager (Gulbrandsen og Sundnes, 2004), er bruken av medarbeidersamtaler i barnehagen kartlagt. Rapporten bygger på svar fra barnehagestyrere og viser at 89 prosent gjennomfører medarbeidersamtaler med sine ansatte årlig. Dette tallet er langt høyere enn det vi finner i vår undersøkelse. Blant de barnehageansatte i vår undersøkelsen oppgir 69 prosent at de har regelmessig medarbeidersamtale med nærmeste leder. Det betyr at hele 31 prosent ikke har det. 1 "Psykososialt arbeidsmiljø i barnehage, skole og SFO", veiledningshefte utarbeidet av Samarbeidsorganet for arbeidsmiljø i skolen, der Kunnskapsdepartementet, KS, Skolenes Landsforbund, Fagforbundet og Utdanningsforbundet er med. 12 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

13 Tabell 1. Har du regelmessig(e) medarbeidersamtale(r) med din nærmeste leder/styrer? Antall Ja 69 % Nei 31 % Sammenligner vi de ulike stillingskategoriene i undersøkelsen får vi følgende tabell: Tabell 2. Hvilken type stilling har du? Har du regelmessig(e) medarbeidersamtale(r) med din nærmeste leder/styrer? Krysstabulering Stillingstype Ja Nei Styrer 64 % 36 % Pedagogisk leder 73 % 28 % Førskolelærer 66 % 34 % Annet 56 % 44 % Totalt 69 % 31 % Styrere har i mindre grad regelmessige medarbeidersamtaler enn de pedagogiske lederne. Hele 36 prosent av styrerne har ikke regelmessige medarbeidersamtaler med sin nærmeste leder. Svært mange kommuner er i de senere årene omorganisert til såkalte to-nivåkommuner. Det innbærer at det mellomliggende etatsnivået, som oppvekstetat eller omsorgsetat, i kommuneadministrasjonen er fjernet, og at kommunens virksomheter organiseres som selvstyrte enheter. For styrerne i de kommunale barnehagene innebærer det på den ene siden at de blir enhetsledere med fullt drifts- og budsjettansvar. På den andre siden innebærer det at de ikke lenger har en administrasjon over seg eller en etatssjef å ha medarbeidersamtaler med. Tilsvarende vet vi at styrere i private barnehager oftest har fullt drifts- og budsjettansvar, samt ingen "over seg" ut over eier eller et eierstyre, og dermed få muligheter for medarbeidersamtaler med overordnet. Størrelsen på barnehagen har også betydning for hvorvidt det gjennomføres regelmessige medarbeidersamtaler eller ikke. I store barnehager svarer 74 prosent positivt på dette, i de små barnehagene har under halvparten (44 prosent) regelmessig medarbeidersamtaler. Dette samsvarer med funnene fra Gulbrandsen og Sundnes (2004), som også finner at forekomsten av medarbeidersamtaler er høyere i store barnehager enn i små. Det er nærliggende å tenke seg at behovet for en mer formalisert ramme rundt samtalen mellom leder og ansatt er større på en arbeidsplass med mange ansatte. I en liten barnehage kan det være lettere å finne treffpunkter mellom styrer og ansatt i det daglige arbeidet. Som vi skal se har små barnehager også hyppigere personalmøter enn de store, noe som kan redusere behovet for den mer formelle medarbeidersamtalen Personalmøter I likhet med medarbeidersamtalene er personalmøter en innarbeidet og viktig del av en god personalledelse og personalpolitikk. Personalmøter gir leder og ansatte mulighet til dialog om daglig Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 13

14 drift som kan virke positivt på arbeidsmiljøet. De aller fleste har personalmøter en gang i måneden eller oftere. Tabell 3. Hvor ofte er det personalmøter på din arbeidsplass? Prosent En gang hver 14. dag eller oftere 4 % En gang pr måned 77 % Sjeldnere enn månedlig 19 % 4 prosent oppgir at de har personalmøter en gang hver 14. dag eller oftere. 77 prosent oppgir at de har det en gang per måned og 19 prosent har det sjeldnere enn månedlig. Små barnehager har hyppigere personalmøter enn store barnehager, 16 prosent har personalmøter hver 14. dag eller oftere. I mellomstore er det tilsvarende tallet 4 prosent og i store barnehager 2 prosent. Tariffområde Oslo skiller seg ut ved å ha sjeldnere personalmøter enn i de andre tariffområdene, 31 prosent oppgir sjeldnere enn månedlig. For de andre tariffområdene er tilsvarende tall: KS: 19 prosent, PBL-A: 12 prosent og samlekategorien "annet": 18 prosent Drøftingsmøter Drøftingsmøter er møter som foregår mellom den tillitsvalgte og ledelsen. I barnehagen vil det bety mellom den tillitsvalgte og styreren. I møtene tas det opp saker til drøfting og informasjon som er relevant for arbeidstakerne og ledelsen. Medbestemmelse, slik den er hjemlet blant annet i Hovedavtalen for de ansatte, er en formell kanal og en viktig kanal nettopp fordi den er avtalefestet og derfor forpliktende både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Tidligere undersøkelser gjennomført i Utdanningsforbundet viser at 84 prosent av de arbeidsplasstillitsvalgte anser medbestemmelsesmøtene som en av de viktigste kanalene for at organisasjonen skal oppnå makt og innflytelse på arbeidsplassen. Drøftingsmøter kan derfor være en viktig samarbeidsarena for å styrke arbeidsmiljøet i barnehagene. Blant de barnehageansatte i denne undersøkelsen oppgir halvparten at det avholdes drøftingsmøter mellom den tillitsvalgte og styrer. 30 prosent svarer at det ikke avholdes drøftingsmøter, mens så mange som 20 prosent ikke vet. 14 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

15 Figur 1. Er det drøftinger mellom tillitsvalgte og styrer? Hele utvalget. 50 % 30 % 20 % Ja Nei Vet ikke I og med at styrerne selv er med i drøftingsmøtene får vi kanskje et riktigere bilde på bruken av drøftingsmøter ved å se på hva styrerne svarer på dette spørsmålet. Blant styrerne svarer 58 prosent at det er drøftinger mellom tillitsvalgte og styrer. 40 prosent svarer at det ikke er drøftinger og kun 2 prosent svarer vet ikke. Figur 2. Er det drøftinger mellom tillitsvalgte og styrer? Kun styrerne. 58 % 40 % 2 % Ja Nei Vet ikke Vi finner signifikante forskjeller mellom tariffområdene. Flest svarer positivt på drøftingsmøter blant de som jobber i KS tariffområde, 55 prosent. I tariffområde Oslo og i PBL-A svarer 40 prosent at det er drøftingsmøter. Tabell 4. Mine arbeidsvilkår er regulert av tariffavtale i:/er det drøftinger mellom tillitsvalgte og styrer? Krysstabulering. Tariffavtaleområde Ja Nei Vet ikke PBL-A 40 % 38 % 22 % Oslo kommune 40 % 30 % 30 % KS 55 % 28 % 17 % Annet 49 % 32 % 19 % Totalt 50 % 31 % 19 % Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 15

16 3.4. Verneombud Som nevnt innledningsvis er verneombud et lovpålagt tiltak for å verne om og sikre arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass. Arbeidsmiljølovens 6-1 sier blant annet: "Ved hver virksomhet som går inn under loven skal det velges verneombud. Ved virksomhet med mindre enn 10 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten". Om verneombudets oppgaver står det blant annet: "Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov". I vår undersøkelse oppgir 90 prosent at de har verneombud på arbeidsplassen. Dette er svært positive resultater og viser at vernetjenesten er godt innarbeidet i barnehagene. I Sørensen og Grimsmos studie fra 1996 svarte 78 prosent av førskolelærerne at de hadde verneombud. Her ser vi altså en forbedring. Ser vi på de barnehagene der det er mer enn ti ansatte svarer drøye 95 prosent at de har verneombud. 2 prosent svarer at de ikke har det og 2 prosent at de ikke vet om de har et verneombud. Ser vi på de barnehagene som har under ti ansatte, altså virksomheter som kan inngå avtaler om ikke å ha verneombud, er det likevel så mange som 76 prosent som svarer at de har verneombud. I tariffområde Oslo kommune har hele 97 prosent verneombud. I PBL-A er tallet 90 prosent og i KS 92 prosent. Av de som er organisert i annet tariffområde er andelen som oppgir at de har verneombud "kun" 83 prosent HMS-arbeid Paragraf 3 i Arbeidsmiljøloven omhandler krav til systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Der står det blant annet at "For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte". Alle virksomheter skal med andre ord ha rutiner for HMS-arbeid. I undersøkelsen svarer 85 prosent at de har rutiner for HMS-arbeid. Ca 6 prosent svarer at de ikke har rutiner for HMS-arbeid og 8 prosent vet ikke. Blant styrerne svarer hele 95 prosent at det er rutiner for HMS-arbeid. Også på dette området viser denne undersøkelsen langt bedre resultater enn Sørensen og Grimsmos studie fra 1996, der kun 46 prosent av førskolelærerne oppga at de hadde et internkontrollsystem. 16 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

17 3.6. Oppsummering Hovedinntrykket fra undersøkelsen er at det er rutiner for samarbeid mellom ansatte og ledelse i barnehagene. Fra ulik litteratur om arbeidsmiljø og arbeidsmiljøforskning vet vi at gode samarbeidsrutiner bidrar både forebyggende og til å løse problemer som oppstår. Behovet for samarbeid blir vektlagt både i Arbeidsmiljøloven og i avtaleverket. Undersøkelsen avdekker et visst forbedringspotensial; det at ca. 40 prosent av styrerne svarer at det ikke er drøftingsmøter med tillitsvalgte er alvorlig i forhold til Hovedavtalenes intensjon om å etablere gode samarbeidsrelasjoner og sikre utviklingen av et godt barnehagetilbud. Rutiner for HMS-arbeid burde vært på plass i alle barnehagene, og alle barnehager med mer enn ti ansatte skulle hatt et verneombud. Men her er det grunn til anta at det har skjedd betydelige forbedringer i løpet av de siste ti årene. Det er betenkelig at hele 36 prosent av styrerne ikke har regelmessig medarbeidersamtale med overordnet leder. Også blant de øvrige ansatte var det svært mange som ikke har regelmessig medarbeidersamtale. Betydningen av medarbeidersamtalen som verktøy for arbeidsmiljøet blir som nevnt vektlagt i veiledningsheftet "Psykososialt arbeidsmiljø i barnehage, skole og SFO". Vi vil senere i denne rapporten se at det å ikke ha regelmessige medarbeidersamtaler korrelerer med negative svar på spørsmål om blant annet psykososialt arbeidsmiljø (se kapittel 5.3.). Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 17

18 4. Fysisk arbeidsmiljø Vedi og Børve (1997) skriver at de fysiske kravene som stilles førskolelærerne må sees i sammenheng med den fysiske utformingen av arbeidssituasjonen. I forskriftene til barnehageloven er de veiledende normene for arealet knyttet til antallet og alderen på barna. Inventaret i barnehagen er gjerne tilpasset barna, noe som gjør at de ansatte ofte må innta ugunstige arbeidsstillinger. Dette reflekteres også i tittelen på Sørensen og Grimsmos studie "Arbeidsmiljø og arbeidshelse i barnehagesektoren arbeidsmiljø fra perspektivet "på huk"". De fant at de største fysiske arbeidsmiljøbelastningene kom fra innemiljø, især tørr luft, og arbeidslokalenes beskaffenhet. Tunge løft ble også omtalt som en utfordring. Også Blichfeldt (1983) konkluderer med at de ansatte ofte er utsatt for uheldige arbeidsstillinger ved at bord, stoler osv. er dimensjonert for små barn. Nettopp fordi barnehagene i så stor grad er fysisk tilrettelagt for små mennesker, ønsket vi å få kartlagt i hvilken grad det også legges til rette for de voksne i barnehagen. I denne undersøkelsen ble det derfor spurt om tilgangen til kontorarbeidsplass med pc og internettoppkobling, og hvorvidt det er avsatt nok areal til de voksne i form av personalrom og garderobe. I tillegg har vi spurt om støy og inneklima generelt Tilgang til pc og internett Det er en utbredt oppfatning at de som jobber i barnehagen i liten grad har tilgang til pc og internett. I denne undersøkelsen svarer så mange som 81 prosent at de har tilgang til kontor med pc og internettilkobling. Det er en framgang fra tidligere undersøkelser. I 2004 gjennomførte Utdanningsforbundet en stor medlemsundersøkelse 2. I den oppga i overkant av 40 prosent av medlemmene i seksjon barnehage at de hadde nett-tilgang, men delte pc med kolleger. Nærmere 30 prosent oppga at de disponerte egen pc med nett-tilgang. I alt hadde altså 70 prosent av medlemmene i barnehagen tilgang til pc og internett i følge den undersøkelsen. Det kan være nærliggende å sammenligne pc-dekningen for førskolelærerne med tilsvarende for lærerne. I medlemsundersøkelsen fra 2004 oppgir nærmere 100 prosent av lærerne at de har tilgang til internett. Og i en undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde blant lærere i grunnskolen og videregående opplæring høsten 2006, svarte 86 prosent av de spurte at de hadde god tilgang til pc. 3 Ikke overraskende finner vi i denne undersøkelsen at styrerne i størst grad har tilgang til pc og internett, 97 prosent, mens 77 prosent av de i stillingskategorien pedagogisk leder oppgir å ha det. 2 Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 (Jordfall 2005) 3 Utdanningsforbundets medlemspanel september Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

19 Det er signifikante forskjeller mellom tariffområdene når det gjelder dette spørsmålet. De som jobber i tariffområde Oslo kommune kommer dårligst ut. Her oppgir 76 prosent at de har tilgang på kontor med pc og internett. Tilsvarende tall for KS er 80 prosent og PBL-A 87 prosent. Tilgangen til kontor med pc og internett er størst i store barnehager, der 87 prosent oppgir å ha tilgang mot 75 i mellomstore og 79 prosent i små barnehager Areal til personalrom og garderobe Som nevnt har tidligere studier vist at lokalene i størst grad er tilpasset barna og at dette bidrar til fysiske arbeidsmiljøproblemer. I hvilken grad finnes det innredning tilpasset de voksne og utelukkende til de ansattes disposisjon? Vi stilte spørsmål om hvorvidt det er avsatt nok areal til personalrom og garderobe. Bare litt over halvparten, 57 prosent, svarer at det er avsatt nok areal til dette (tabell 5). Det betyr at hele 43 prosent opplever at det ikke er avsatt nok rom til personalrom og garderobe. Tabell 5. Er det avsatt nok areal til personalrom og garderobe? Antall Ja 57 % Nei 43 % Ser vi på de ulike tariffområdene, skiller PBL-A seg positivt ut med at 68 prosent svarer at det er avsatt nok areal. For de andre tariffområdene er tallene som følger: Oslo kommune 51 prosent, KS 53 prosent og andre tariffområder 55 prosent. Det er også forskjeller mellom små og store barnehager. I små barnehager svarer under halvparten at det er avsatt nok rom, mens det i store barnehager er 62 prosent som oppgir at det er avsatt nok rom Støy I barnehagene er det mange mennesker som oppholder seg og aktivitetene foregår på et begrenset fysisk areal. Det er mange barn som bruker stemmen for å "bli sett". Barn i lek lager mye lyd, og selv om det er hyggelig bråk, kan det virke forstyrrende i mange sammenhenger (Sørensen og Grimsmo, 1996). I vår undersøkelse ba vi deltakerne angi på en skala fra 1 til 6, der 6 er veldig ofte og 1 er aldri, hvor ofte de opplever støy i barnehagen som et problem. Gjennomsnittsskåren ligger på 3, noe som indikerer at støy i større grad er et problem enn ikke et problem. Det er 14 prosent som oppgir at de opplever støy som et problem veldig ofte. Dette er et høyt Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 19

20 tall. I SSBs levekårsundersøkelse fra 2000 svarer 8 prosent av alle sysselsatte i landet at de utsettes for sterk støy mesteparten av tiden. Blant lærerne svarer 6 prosent det samme. Tallene fra levekårsundersøkelsen og vår undersøkelse kan ikke direkte sammenlignes da spørsmålene som er stilt ikke er likelydende. Men det gir likevel en indikasjon på støyproblemet i barnehagene at andelen som opplever støy som et problem veldig ofte er høyere enn andelen som utsettes for mye støy alle yrker i landet sett under ett. Figur 3 viser en tredeling av skalaen der vi finner at 38 prosent opplever støy som et problem ofte (1-2), 47 prosent opplever støy som et problem av og til (3-4) og bare 15 prosent opplever støy som et problem sjelden eller aldri (5-6). Til sammenligning svarer 84 prosent av lærerne i levekårsundersøkelsen fra 2000 at de ikke er utsatt for sterk støy og 83 prosent av alle sysselsatte. Figur 3. Hvor ofte opplever du støy i barnehagen som et problem? Prosent. 38 % 47 % 15 % Ofte Av og til Sjelden eller aldri Det ser ikke ut til at størrelse på barnehagen har så mye å si for opplevelsen av støy som et problem. Men når det gjelder skår på 1 (støy som et problem veldig ofte) er det kun 8 prosent i de små barnhagene som oppgir det, mot 15 av de i mellomstore barnehager og 14 prosent av de i store barnehager. Litt overraskende finner vi ingen sammenheng mellom opplevelsen av støy som et problem og alderen på de ansatte. Styrerne oppgir i mindre grad støy som et problem. Bare 6 prosent opplever støy som et problem veldig ofte Inneklima generelt Det er en kjent sak at mange barnehager har problemer med dårlig inneklima. I 2004 oppga 22 prosent av styrerne i en undersøkelse at deres barnehage ikke var godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (Gulbrandsen og Sundnes 2004). I studien til Grimsmo og Sørensen (1996) bekreftes problemet med dårlig innklima blant annet ved at mer enn halvparten av de 20 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

21 barnehageansatte (51 prosent) opplever tørr luft en fjerdedel av tiden eller mer. Samtidig oppgir 20 prosent at de opplever organisk støv. I vår undersøkelse har vi bedt deltakerne ta stilling til påstanden "Jeg arbeider i et godt inneklima". De ble bedt om å vurdere påstanden på en skala fra 1 til 6, der 1 er helt enig og 6 er helt uenig. Gjennomsnittsskåren ligger på 3,27, noe som indikerer at gjennomsnittsbarnehagen har et mindre godt inneklima. Lager vi en tredeling av skalaen finner vi at 31 prosent er enige i påstanden om at de arbeider i et godt inneklima (1-2), 49 prosent legger seg i midt-kategorien, verken helt enig eller helt uenig, og så mange som 20 prosent er uenige i påstanden. Figur 4. Jeg arbeider i et godt inneklima. Prosent. 31% 49 % 20 % Enig Verken helt enig/helt uenig Uenig I hvilken grad er de ansatte i barnehagen mer utsatt for dårlig inneklima enn andre arbeidstakere? I en undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde blant lærere i grunnskolen og videregående opplæring høsten 2006, ble respondentene bedt om å ta stilling til det samme utsagnet som i denne undersøkelsen: Jeg arbeider i et godt innklima. Blant lærerne svarte hele 42 prosent at påstanden stemte dårlig eller svært dårlig. Rønning og Vikan (2002) tar utgangspunkt i SSBs levekårsundersøkelser og ser på lærernes arbeidsmiljø sammenlignet med alle sysselsatte i landet. I 2000 svarer seks av ti lærere at de mesteparten av tiden er utsatt for dårlig inneklima. Blant alle sysselsatte er andelen 23 prosent. Mens hele 75 prosent av alle sysselsatte oppgir at de ikke er utsatt for dårlig innklima. Dette tyder på at barnehagene gjennomgående har dårligere inneklima enn andre arbeidsplasser, men bedre innklima enn skolene. I forrige kapittel så vi på betydningen av godt samarbeid og gode arbeidsmiljørutiner. Det kan være interessant å se om det er noen sammenheng mellom gode rutiner og godt inneklima. Det viser seg at der de har rutiner for HMS-arbeid oppgir en høyere andel at de arbeider i et godt inneklima: Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 21

22 Tabell 6: Jeg arbeider i et godt inneklima. Enig Verken helt enig eller helt uenig Uenig Har HMS 32 % 50 % 18 % Har ikke HMS 17 % 52 % 31 % Vi finner også signifikante forskjeller i oppfatningen av inneklimaet mellom de ulike tariffområdene (tabell 7). Dette kan også illustreres ved å se på gjennomsnittsskåren for de enkelte tariffområdene. PBL-A har lavest snitt på 2,84, noe som indikerer at det er flere ansatte i PBL-A som er enig i påstanden om at de arbeider i et godt inneklima enn i de andre tariffområdene. Oslo kommune får høyeste snitt på 3,67, og har med andre ord flest som sier seg uenig i påstanden. Tabell 7. Jeg arbeider i et godt inneklima. Prosent Tariffavtaleområde Helt enig Helt uenig PBL-A 14 % 27 % 30 % 19 % 6 % 3 % Oslo kommune 5 % 20 % 23 % 18 % 23 % 11 % KS 5 % 22 % 29 % 22 % 16 % 6 % Annet 9 % 25 % 31 % 15 % 15 % 6 % Totalt 8 % 24 % 29 % 20 % 14 % 6 % Det er også forskjeller i oppfatning av inneklima avhengig av størrelse på barnehagen. Flest er enige i påstanden blant dem som jobber i store barnehager Oppsummering Undersøkelsen bekrefter i stor grad tidligere undersøkelser og det generelle inntrykket at barnehagene har store utfordringer når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Det er positivt overraskende at over 80 prosent svarer at de har tilgang til kontorplass med pc og internettoppkobling. Men den fysiske utformingen av arbeidslokalene, herunder mangel på nok areal til personalrom og garderobe, mye støy og dårlig inneklima viser at barnehagene har arbeidsmiljøområder med stort forbedringspotensial. Bortsett fra når det gjelder støy, viser undersøkelsen signifikante forskjeller i det fysiske arbeidsmiljøet mellom de ulike tariffområdene. De som har arbeidsvilkårene regulert i tariffområdet PBL-A, kommer best ut både når det gjelder tilgang til pc og internett, når det gjelder areal til personalrom og garderobe og når det gjelder inneklima generelt. Tariffområdet Oslo kommune skiller seg negativt ut på alle disse faktorene. Det er helt klart at de kommunale barnehagene har en stor utfordring når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, ikke minst i Oslo kommune. 22 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

23 5. Psykososialt arbeidsmiljø Det psykososiale arbeidsmiljøet setter mennesket i fokus. Det handler om medarbeidernes forhold til arbeidet, hvordan arbeidet påvirker mennesket og om menneskenes forhold til hverandre på jobben (fra veiledningsheftet "Psykososialt arbeidsmiljø i barnehage, skole og SFO ). Godt samarbeid og et godt samarbeidsklima på arbeidsplassen er av avgjørende betydning for et godt psykososialt arbeidsmiljø Samarbeidsklima I denne undersøkelsen svarer 89 prosent at de opplever at det er et godt samarbeidsklima mellom de ansatte. Blant styrerne svarer hele 95 prosent at de opplever et godt samarbeidsklima mellom de ansatte. I SSBs levekårsundersøkelse fra 2000 (Rønning og Vikan 2002) oppgir 82 prosent av alle sysselsatte i landet at de sjelden eller aldri opplever dårlig forhold mellom de ansatte. Blant lærerne svarer 75 prosent det samme. Tallene fra levekårsundersøkelsen og vår undersøkelse kan ikke direkte sammenlignes da spørsmålene som er stilt ikke er likelydende. Men det gir likevel en indikasjon på at de barnehageansatte i større grad enn andre yrker, og i vesentlig større grad enn lærerne, opplever et godt samarbeidsklima mellom de ansatte. Det er signifikante forskjeller på opplevelsen av godt samarbeidsklima når vi ser på de ulike tariffområdene. I Oslo er det færre som opplever et godt samarbeidsklima (80 prosent) enn i de øvrige tariffområdene (PBL-A 89 prosent, KS 90 prosent og annet 89 prosent). I kapitlet om samarbeid mellom ledelse og ansatt så vi på betydningen av godt samarbeid og gode arbeidsmiljørutiner. Det kan være interessant å se om det er noen sammenheng mellom gode rutiner og opplevelsen av godt samarbeidsklima. Det viser seg at der de har regelmessige medarbeidersamtaler oppgir en signifikant høyere andel at de opplever at det er et godt samarbeidsklima, enn der de ikke har medarbeidersamtaler. Det samme gjelder rutiner for HMS-arbeid, det å ha verneombud og bruk av drøftingsmøter. Dette er alle faktorer som korrelerer positivt med opplevelsen av et godt samarbeidsklima. Ser vi på ulike stillingskategorier, er det førskolelærerne som i minst grad opplever et godt samarbeidsklima (84 prosent) mot 95 prosent blant styrerne, 89 prosent blant pedagogiske ledere og 89 prosent blant andre ansatte med pedagogisk utdanning. Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 23

24 5.2. Trivsel En av konklusjonene i Sørensen og Grimsmos studie fra 1996 er at barnehageansatte opplever at de har et givende og interessant yrke. Vi ønsket å få vite i hvilken grad førskolelærerne trives i barnehagen. Vi ba respondentene ta stilling til påstanden "Jeg trives i jobben min". De ble bedt om å vurdere påstanden på en skala fra 1 til 6, der 1 er helt enig og 6 er helt uenig. Gjennomsnittsskåren ligger på 2,04, noe som indikerer at de ansatte trives i jobben. Ser vi på gjennomsnittsskåren for ulike stillingskategorier, finner vi at styrerne trives aller best. Tabell 8. Jeg trives i jobben min. Gjennomsnitt Hvilken type stilling har du? Gjennomsnitt Styrer 1,81 Pedagogisk leder 2,08 Førskolelærer 2,23 Annen 2,10 Total 2,04 Lager vi en tredeling av skalaen finner vi at 73 prosent er enige i påstanden om at de trives i jobben, 22 prosent legger seg i midt-kategorien, verken helt enig eller helt uenig, og kun 5 prosent er uenige i påstanden. Figur 5. Jeg trives i jobben min. Prosent. 73 % 22 % 5 % Enig Verken helt enig/helt uenig Uenig I Frøseth og Smeby (2007) er det gjort en sammenligning av førskolelærere, sykepleiere, allmennlærere og sosialarbeidere i spørsmålet om hvor tilfreds de er med jobben sin. Omkring 80 prosent i alle de fire utdanningsgruppene oppgir at de er svært tilfreds eller ganske tilfreds. I en undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde høsten 2006 svarte hele 89 prosent av lærerne at de trives i jobben. 24 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

25 Ser vi på trivsel i forhold til andre variabler som støy, tid, samarbeidsklima og sykefravær finner vi ikke uventet signifikante sammenhenger. Mye støy, liten tid, dårlig samarbeidsklima og mye fravær korrelerer alle de laveste skårene på trivsel Psykisk sliten I arbeidsmiljølovens 4 står det blant annet følgende: Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. Arbeidsmiljøloven sidestiller fysiske og psykiske belastninger. Men det er bare uheldige belastninger som er i strid med loven. Det er ikke gitt å vite hvor grensen går mellom en psykisk belastning og en uheldig psykisk belastning. Vi ønsket å få kartlagt i hvilken grad de ansatte i barnehagen blir psykisk utmattet eller slitne av jobben sin. Vi stilte spørsmålet: Føler du deg psykisk sliten etter jobb? og ba respondentene angi svaret på en skala fra 1 til 6, der 1 er svært ofte og 6 er aldri. Gjennomsnittsskåren ligger på 3,66, noe som indikerer at det er flere som sjelden er psykisk slitne enn som ofte er psykisk slitne etter jobb. Lager vi en tredeling av skalaen finner vi at 23 prosent svarer at de ofte er psykisk slitne etter jobb, 40 prosent legger seg i midt-kategorien og 37 prosent svarer at de sjelden eller aldri er psykisk slitne etter jobb. Er det unormalt at så mange som 23 prosent av en yrkesgruppe sier at de ofte føler seg psykisk slitne etter jobb? I hvilken grad skiller førskolelærerne seg ut fra andre yrkesgrupper på dette området? I Sørensen og Grimsmo (1996) kommer det fram at så mange som 33 prosent av førskolelærerne daglig eller et par ganger i uken føler seg psykisk slitne når de kommer hjem fra arbeidet, mens tilsvarende tall for alle sysselsatte var 19 prosent. Disse tallene er fra 1993/94 og muligvis indikerer vår undersøkelse at det har vært en bedring når det gjelder psykisk belastning på førskolelærerne. I SSBs levekårsundersøkelser har det vært spørsmål om i hvilken grad folk opplever jobben som en psykisk påkjenning. Vi har valgt å bruke funnene fra levekårsundersøkelsen i 2000, slik de er presentert i Rønning og Vikan (2002) som et sammenligningsgrunnlag. Men det er viktig å være klar over at det ikke er stilt likelydende spørsmål i vår undersøkelse og i SSBs. Rønning og Vikan (2002) viser at 44 prosent av lærerne i noen eller høy grad daglig opplevde arbeidet som en psykisk påkjenning. Blant alle sysselsatte i landet var den tilsvarende andelen 27 prosent. Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 25

26 I en undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde blant lærere i grunnskolen og videregående opplæring høsten 2006, svarte 49 prosent at de ofte føler seg psykisk utmattet etter jobb. Ut fra dette kan det se ut som at de ansatte i barnehagen ikke skiller seg negativt ut fra andre yrkesgrupper, snarere tvert i mot. Andelen som føler seg psykisk slitne etter jobb er signifikant høyere blant de som oppgir at de ikke har regelmessige medarbeidersamtaler med nærmeste leder enn blant de som har regelmessige medarbeidersamtaler. Igjen ser vi betydningen av gode rutiner for samarbeid på arbeidsplassen. Vi ønsket også å se på om fysiske forhold spiller inn på de ansattes psykiske helse. Vi fant at andelen som føler seg psykisk slitne etter jobb er signifikant høyere blant dem som mener det ikke er avsatt nok areal til personalrom og garderobe enn blant dem som mener de har nok plass. Videre ser vi at de som sier at de ikke har tid til å utføre arbeidsoppgavene som planlagt i større grad er psykisk slitne enn de som har nok tid. Spørsmål knyttet til tid og mestring vil bli drøftet nærmere i neste kapitel som omhandler det faglige arbeidsmiljøet Oppsummering Et hovedinntrykk er at de ansatte i barnehagen trives godt på jobb og har et godt samarbeidsklima ansatte imellom. Til tross for dette er det relativt mange som ofte føler seg psykisk slitne etter endt arbeidsdag. Vi ser at gode rutiner for samarbeid på arbeidsplassen og overholdelse av arbeidsmiljøtiltak som det å ha verneombud og systematisk HMS-arbeid gir positivt utslag på det psykososiale arbeidsmiljøet. 26 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

27 6. Faglig arbeidsmiljø Både med tanke på å utvikle barnehager med godt arbeidsmiljø og med tanke på å rekruttere og beholde førskolelærerne i barnehagen, er det faglige arbeidsmiljøet av stor betydning. Med faglig arbeidsmiljø tenker vi både på muligheten til formell og uformell kompetanseutvikling, følelsen av mestring i jobben og muligheten til/tid til refleksjon over egen yrkesutøvelse. I rapporten "Søkelys på førskolelærermangelen i kommunale barnehager" av Vedi og Børve kommer det fram at svært mange av dem som forlater jobben i barnehagen oppgir få kompetansemuligheter som en årsak. Samtidig viser undersøkelsen at et flertall av de ansatte som er i barnehagen ønsker seg kompetanseutvikling på ulike nivåer og områder Kompetansegivende videreutdanning Dataene fra vår undersøkelse viser at så mange som 37 prosent har kompetansegivende videreutdanning på ett år eller mer (tabell 9). Av disse har 23 prosent videreutdanning i ledelse, 64 prosent har videreutdanning i pedagogikk og 7 prosent har videreutdanning i praktisk-estetiske fag. 33 prosent har videreutdanning i et annet fag. Tabell 9. Kompetansegivende videreutdanning. Prosent. Fag Antall Ledelse 23 % Pedagogikk 64 % Praktisk-estetiske fag 7 % Andre fag 33 % Blant styrerne har 50 prosent kompetansegivende videreutdanning på ett år eller mer. Av disse har 54 prosent videreutdanning i ledelse og 59 prosent har videreutdanning i pedagogikk. Når vi vet at slik videreutdanning sjelden gir lønnsmessig uttelling, sier det noe om en høy faglig interesse hos førskolelærerne. Dette bekreftes av funn fra Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse fra Der viser det seg at faglig-pedagogiske spørsmål og lokalt utviklingsarbeid står oftest på dagsorden på klubbmøter blant medlemmene i barnehageseksjonen. Jo høyere opp i utdanningssystemet man kommer, jo sjeldnere er dette tema på møtene (Jordfall 2005) Kompetanseutviklingskurs i ny lov og rammeplan I forbindelse med ny barnehagelov og ny rammeplan for barnehage fra 2006, ble det bevilget statlige midler til kompetanseutviklingskurs for de ansatte i barnehagene. Tabell 10 viser at 76 prosent av respondentene i vår undersøkelse har fått tilbud om kompetanseutviklingskurs i forbindelse med ny Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 27

28 barnehagelov. Blant styrerne har 93 prosent fått tilbud, mens 74 prosent av de pedagogiske lederne har fått tilbud. Tabell 10. Hvilken type stilling har du? Har du deltatt på/ fått tilbud fra din arbeidsgiver om kompetanseutviklingskurs i ny barnehagelov og rammeplan i 2006/2007? Krysstabulering. Stillingstype Har deltatt Har ikke deltatt Styrer 93 % 7 % Pedagogisk leder 74 % 26 % Førskolelærer 59 % 41 % Annen 63 % 37 % Totalt 76 % 24 % Dette er positive tall med tanke på at det er under ett år siden den nye rammeplanen ble innført. Men samtidig viser det at 25 prosent av de pedagogiske lederne og hele 40 prosent av de i stillingskategori førskolelærer ikke har blitt kurset i den nye rammeplanen. Undersøkelsen vår sier ingenting om omfanget av kompetanseutviklingskursene. Fra kompetansekartleggingen som ble gjennomført av Barnehagesenteret på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet vet vi at planleggingsdager er det hyppigste tiltaket for kompetanseutvikling i barnehagene, fulgt av egne kursdager og nettverksgrupper Tid til arbeidsoppgaver Barnehagen har gjennomgått mange og store omstillinger de siste årene. Barnehageløftet og den intensiverte politiske innsatsen for å nå målet om full barnehagedekning innebærer både en kraftig utbygging av nye barnehager og en "oppfylling" av eksisterende barnehager. En uheldig konsekvens av dette er mangel på kvalifiserte førskolelærere og en dramatisk økning i dispensasjoner fra Barnehagelovens krav til pedagogisk bemanning 5. Samtidig blir det stadig stilt nye krav til innholdet i barnehagen. Vi har allerede nevnt den nye rammeplanen som trådte i kraft høsten Betydningen av barnehagen som et første trinn i utdanningssystemet og økt vektlegging av hvor viktig læring i barnehagen er for senere å lykkes med læring i skolen, har for eksempel ført til at flere kommuner ønsker at barnehagene skal starte lese- og skriveopplæring. I mange kommuner har det også pågått omorganiseringer av barnehagene til selvstyrte enheter slik at barnehagestyrerne har fått nye administrative oppgaver. 4 Se Moser, Thorsby Jansen, Pettersvold og Aanderaa (2006): Etter- og videreutdanning i barnehagesektoren kartlegging av tilbud og etterspørsel. 5 For oversikt over utviklingen i antall dispensasjoner se: Utdanningsforbundets Temanotat 2006/6 Flere førskolelærere i barnehagen. 28 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Hva sier levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljøet i utdanningssektoren?

Hva sier levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljøet i utdanningssektoren? Temanotat 2007/07 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? www.utdanningsforbundet.no Temanotat 2007/07 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? Utet i avdeling

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Kommunestyret i sak 35/09 Den 15.juni 2009 Ansvarlig for dokument: Kontorleder Visjon ( som overordnet

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover,

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2011

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2011 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2011 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg

Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg Mari Wigum Frøseth og Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Arbeidsnotat nr. 3/2007 www.hio.no/sps Forord Hensikten med dette notatet er å belyse hva

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 30.05.2012 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2.ETG. RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/554-6623/2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE

VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE Beregnet til Kunnskapsdepartementet og KS Dokument type Rapport Dato Mars 2014 VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN 2014 NYTILSATTE NYUTDANNEDE

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Medarbeiderundersøkelsen 2010 Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Populasjonen 2591 av 4132 deltok i undersøkelsen 1344 kvinner, 1247 menn 2259 medarbeidere (87%), 332 ledere (13%) Svarprosent:

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Veileder i arbeidet med. Kompetanseutvikling i barnehagen. hva kan du gjøre der du er? www.utdanningsforbundet.no

Veileder i arbeidet med. Kompetanseutvikling i barnehagen. hva kan du gjøre der du er? www.utdanningsforbundet.no Veileder i arbeidet med Kompetanseutvikling i barnehagen hva kan du gjøre der du er? www.utdanningsforbundet.no Innhold Contents 1. Hvorfor er kompetanseutvikling viktig? 3 2. Kunnskapsdepartementets føringer

Detaljer

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Gjeldende fra 1.5.2012 Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Side 1 av 5 Innhold Innledning... 3 Henvisninger... 3 Generelt... 3 Lokale retningslinjer...

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS-tjenesterder du er, når du trengerdet1 - Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 / 2013 Medarbeider NBHT: FFH Dato: 19 ansatte har fylt ut arbeidsmiljøskjema.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE Vi

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS-tjenesterder du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 / 2013 Medarbeider NBHT: FFH Dato: 24.01.13 2 ansatte har fylt ut

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand Velkommen til Fafofesten Faglig forspill Bedriftsdemokratiets tilstand Forskningsstiftelsen Fafo består av to institutter Fafo Institutt for arbeidslivsog velferdsforskning Fafo Institutt for anvendte

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013.

Medarbeiderundersøkelsen 2013. Dato: 18.11.2013 Saksbehandler: Monica Holmen Skjeldrum/ Karin Ask-Henriksen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: HR- avdelingen Medarbeiderundersøkelsen 2013. Møte Saksnr.

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR Side1 Sortertetterviktigstefaktorer:...4 Innholdsfortegnelse Hvasomhargittmesteffekt...4 Innledning... 3 Forebygging av sykefravær... 3 Hvordan

Detaljer

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Januar 2010 Hovedprinsippet i AML 3-1 og HMS-forskriften er at arbeidsgiver

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Til gruppediskusjonene: Jf. kunnskapsministerens innlegg tidligere i dag, skal det legges fram en Stortingsmelding om framtidens

Detaljer

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Verneombudets etiske retningslinjer Etikk skiller seg fra moral

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Kurs barnehage/sfo. Inger Marie Højdahl Hege Øhrn

Kurs barnehage/sfo. Inger Marie Højdahl Hege Øhrn Kurs barnehage/sfo Inger Marie Højdahl Hege Øhrn KF Personal spesielt tilpasset kommunal sektor KS Personalhåndbok Temainngang Rundskriv (alle rundskriv KS har gitt ut) Avtaler (gjeldende og historiske

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133

Detaljer

Er skolen en arbeidsplass med arbeidsmiljøproblemer? Solstrand, 06.05.2011

Er skolen en arbeidsplass med arbeidsmiljøproblemer? Solstrand, 06.05.2011 Er skolen en arbeidsplass med arbeidsmiljøproblemer? Solstrand, 06.05.2011 Landsmøtet om arbeidsmiljø Frå verdiar og prinsipp Utdanningsforbundet vil gi medlemmene styrke og tryggleik til å ta opp moglege

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Søndre Land kommune 2015

Medarbeiderundersøkelsen i Søndre Land kommune 2015 Medarbeiderundersøkelsen i Søndre Land kommune 2015 Det jobber cirka 700 personer i Søndre Land kommune og alle med et tilsettingsforhold på 20 % eller mer, 615 ansatte, fikk i mai/juni 2015 tilsendt undersøkelsen.

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Bård Jordfald. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon

Bård Jordfald. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon Bård Jordfald Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon Bård Jordfald Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon Fafo-rapport 471 Fafo 2005 ISBN 82-7422-474-4 ISSN 0801-6143

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer