Fossilfritt Norge. en samling argumenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fossilfritt Norge. en samling argumenter"

Transkript

1 Fossilfritt Norge en samling argumenter

2 2

3 Sammendrag Fossilfritt Norge en samling argumenter Norges utslipp av klimagasser er på rundt 12 tonn per person per år. Med 9 milliarder mennesker og like rettigheter til å forurense vil vår kvote være på om lag 1 tonn per person i Det er derfor betydelige utfordringer hvis vi skal ta klimautfordringen på alvor, og samtidig ha et mål om en rettferdig global fordeling. Mot denne bakgrunnen er Norges 11 % vekst i utslippene siden 1990 sterkt beklagelig. Vi snakker her om utslipp innen Norges grenser. Men det er flere måter å se på nasjonale utslipp, og alle tre omhandles i denne rapporten: 1. Nasjonale utslipp som skjer innen de nasjonale grenser dette er det mest utbredte perspektivet og benyttes i Kyoto-protokollen, av Statistisk Sentralbyrå osv. 2. Globale utslipp som skjer som følge av forbruket som skjer innen nasjonens grenser dette vil innebære at vi ikke står til ansvar for petroleumsutslippene, siden mesteparten av petroleumsproduktene eksporteres og konsumeres utenfor Norge, men vi må inkludere utslippene som skyldes produksjon av varer i utlandet som konsumeres i Norge, for eksempel flatskjermer fra Korea. 3. Globale utslipp som skjer som følge av aktivitet innenfor nasjonale grenser et slikt perspektiv holder land som Brasil ansvarlig for regnskoghogst, og Norge ansvarlig for petroleumsutvinning. Med det tredje perspektivet blir Norges utslipp omtrent 10 ganger så store som med «Kyotoperspektivet» (perspektiv 1). Vi argumenterer for en kontrollert nedtrapping (myk landing) av petroleumsaktiviteten av flere grunner: 1. Forutsigbarhet og lavere omstillingskostnader for norsk industri både for arbeidsstyrke og kapital. 2. Politiske signaler globalt sett er vi fanget i et «fripassasjerdilemma». 3. Verdier og nytte fossile ressurser har større verdi som innsatsfaktor i prosessindustri enn til rene energiformål. På sikt vil dette øke verdien og prisen for fossile brennstoffer, godt mulig med bedre avkastning enn «pensjonfondet utland». Det er derfor rasjonelt å la petroleumsressursene ligge i ro lenger. Selv om veksten i forbruk av fossile ressurser hovedsakelig vil skje i u-land fremover, vil den klare majoriteten av petroleumsforbrukerne være vestlige land. Det er derfor ikke i solidaritet med u-land at vi eventuelt fortsetter med uavkortet petroleumsaktivitet. Andre tiltak vi anbefaler er økt utbygging av fornybar kraft i solidaritet med EU, hvor vi kan bidra med lavere utslipp i elektrisitetssektoren og økt energisikkerhet. Her har vi en rekke lavthengende fornybare frukter som bør selges til EU. Dette er også et argument for å effektivisere og redusere innenlands energibruk, innen alle sektorer. En fornybar kwh fra Norge betyr en mindre fossil kwh i EU, og økt energisikkerhet. Videre anbefaler vi å fortsette 3

4 med å la norsk gass gå direkte ned til Europa, kontra å forbrenne den i Norge for å produsere elektrisk energi. Gassnettet er dessuten allerede utbygd og representerer en av de mest effektive måter å transportere energi på. Innen persontransportsektoren anbefaler vi at det innføres et transporthierarki, hvor gange og sykkel er på topp, deretter kollektivtransport og til slutt bilbruk. Hierarkiet benyttes aktivt i byplanlegging, og gir klare signaler om prioritering når interessekonflikter om areal og ressurser oppstår. Til slutt utfordrer vi dagens løsningsforslag for å løse klimakrisen, som vi mener er for snevre og teknologifokuserte. For å løse klimaproblemet bør vi se en rekke faktorer i sammenheng: livskvalitet, ressursbruk, annen forurensning, forbruk, meningsfylt arbeid, samfunnsøkonomi, regional og global rettferdighet. Det blir også forenkelt å vurdere nytten av klimaprosjekter med vanlig kostnad/nytte vurdering, hvor nytten av et stabilt klima i 2200 er verdsatt til omkring verdien av en krone-is. Vi må huske at de valgene vi gjør i dag i stor grad bestemmer hva slags samfunn vi har i Benjamin Myklebust Øystein Kostøl Leif Ragnar Parr Øyvind Vessia 4

5 Innhold Sammendrag Innledning...7 Stabilisering av klimagasser i atmosfæren Kutt i norsk olje og gassproduksjon myk landing...9 Utslipp fra norsk oljeproduksjon i Norge og utlandet...9 Norges levering av olje og gass til verdensmarkedet...10 Politiske og forhandlingsmessige signaler...12 Økonomiske konsekvenser av redusert olje- og gassaktivitet...13 Sysselsetting etter oljealderen...13 Verdien av fossile ressurser...15 Oljeutvinning som fattigdomsbekjempelse...15 Oppsummering: myk landing og omstillingskostnader Kutt norsk petroleumsforbruk: Sektorvis gjennomgang...18 Transport...18 Transportsektorens betydning for CO2-utslipp...18 Industri energiforbruk innen prosess og energiintensiv industri...20 Elektrisitetsproduksjon i Norge som miljøtiltak...22 Bygning, varme, avfall...24 Avfall...25 Utslipp knyttet til privat forbruk...26 Landbruk Metode- og paradigmediskusjon...28 Diskontering av kapital og forbruk...29 Noter

6 6

7 1. Innledning Stabilisering av klimagasser i atmosfæren EU og Norge har vedtatt et mål om at klimaendringene må begrenses slik at den globale temperaturøkningen holdes under 2 grader celsius sammenliknet med førindustrielt nivå. For å begrense temperaturstigningen til mellom 2 2,4 grader celsius sier FNs klimapanel (IPCCs fjerde hovedrapport) at den globale utslippsøkningen må snus til reduksjon innen 2015 og de globale utslippene reduseres med prosent i 2050 i forhold til nivået i I 2000 var utslippet av klimagasser globalt omlag 40 gigatonn CO2-ekvivalenter. De siste fremskrivningene av befolkningstall indikerer en utflating av befolkningstallet på jorda på rundt 9 milliarder mennesker i Dersom det lever 9 milliarder mennesker på jorda i 2050, og vi skal redusere utslippene av klimagasser med 80 % sammenliknet med nivået i 2000, vil hver verdensborger kunne slippe ut i underkant av ett tonn CO2 hver per år. CO2-utslippene i Norge ligger i dag på nærmere 12 tonn per person per år. Vi må altså redusere våre klimagassutslipp med mer enn 90 %, skal vi ligge på det globale gjennomsnittsutslipp per person i Bare siden 1990 har utslippene i Norge økt med 11 %. Dagens utvikling er derfor ikke i tråd med 2-gradersmålet Norge har vedtatt. Vi kan dele klimagassutslippene i Norge grovt inn i tre deler, av liknende størrelse: oljevirksomheten, annen industri og service/transport/husholdning. Den eksakte fordelingen fra 2006 er tilgjengelig fra Statistisk Sentralbyrå, og er gjengitt i figur 1. 7

8 Sektorinndelte klimagassutslipp i Norge 2006 Totale utslipp: 53,5 Mton CO2 eq Olje og gass 14 % 7 % 11 % 30 % Elektrisitetsforsyning Industri og primærnæringer Transport 1 % Servicenæring 37 % Direkte utslipp husholdninger Figur 1: Sektorinndelte klimagassutslipp i Norge 2006 Mesteparten av klimagassutslippene i alle sektorer skyldes bruk av fossil energi. I tillegg til utslippene i Norge, som er vist i figuren over, forårsaker norsk olje- og gassvirksomhet store utslipp utenfor Norges grenser. I dette dokumentet tar vi derfor til orde for å gjøre Norge fossilfritt, både i energibruk og energiproduksjon for eksport. Et annet viktig aspekt ved dagens utslippsregime (Kyoto-protokollen) er fokuset på utslipp av CO2, fremfor å se på hva årsaken til utslippet er. Etterspørsel etter varer og tjenester er i siste instans det som driver all bruk av fossil energi. Det er derfor viktig å se på globale sammenhenger mellom forbruk i Norge og utslipp i andre land. Vi argumenter for at Norge bør ta hensyn til slike «skjulte» utslipp. Kapittel 2 tar for seg olje- og gassvirksomheten, og argumenterer for en myk landing, dvs. en kontrollert nedtrapping av virksomheten. Dette bør gjøres for å sikre et fremtidsrettet næringsliv, forberede for fremtiden, samt gi de nødvendige politiske signaler om alvoret i dagens situasjon. Kapittel 3 er en sektorvis gjennomgang og påpeker hvilke tiltak Norge bør sette i verk for å bli mer fossilfritt. 8

9 2. Kutt i norsk olje og gassproduksjon myk landing Utslipp fra norsk oljeproduksjon i Norge og utlandet Utslippene fra petroleumsindustrien står for 30 % av våre utslipp innenlands. Hovedkilden til disse utslippene er gassturbiner (motorer), vannpumper og prosessanlegg på oljeplattformene som benytter gass som drivstoff. Mange argumenterer av denne grunn for elektrifisering av sokkelen som et effektivt tiltak for reduksjon av norske klimagassutslipp. Det er imidlertid viktig å huske på hvor mye utslipp norsk olje forårsaker gjennom sluttbruk i utlandet, slik figur 2 viser. Dette bildet viser at dersom vi skal ha ambisiøse klimamål og gjøre Norge fossilfritt, bør man diskutere hvorvidt elektrifisering av sokkelen er et blindspor, sett i forhold til de virkelige utslippene denne sektoren generer gjennom sluttbruken av oljeog gassproduktene. 700 Utslipp fra norsk oljevirksomhet Mton CO 2 eq ,3 Utslipp i Norge (produksjon) Utslipp i utlandet (forbruk) Figur 2: Årlige klimagassutslipp fra norsk olje i produksjons og forbruksfasen Tallet for utslipp fra forbruk av norsk olje i utlandet er hentet fra en studie utført av Vestlandsforskning [1]. For å danne seg et bilde av størrelsen på våre hjemlige klimagassutslipp, sammenliknet med utslippene fra norsk eksportert olje, har de gjort en studie som gjengis i grove trekk i figur 3. 9

10 Vestlandsforskning har her utvidet systemgrensen for hvilke utslipp som en knyttet til nordmenns aktivitet, ved å se på hvilke utslipp våre eksportprodukter generer ved bruk, og bringer oss derved til et viktig element av hva dette dokumentet omhandler. Utslippene knyttet til utlendingers forbruk av varer og tjenester eksportert fra Norge (i all hovedsak olje og gass) blir av Vestlandsforskning regnet ut til å beløpe seg til 575 millioner tonn CO2. Vi kan med andre ord si at nordmenns handlinger, i form av det vi kjøper av varer og tjenester som privatpersoner, samt de varer vårt næringsliv produserer, står ansvarlig for over 1,6 % av de totale globale klimagassutslippene. Til å være 0,07 % av verdens befolkning er dette et betydelig ansvar. Mill. tonn CO 2 I Norge I utlandet (direkte) I utlandet (indirekte) 54 14,5 16 Produksjon (fra innenlandsk produksjon (Kyoto)) (fra utenriks sjø og fly) (investeringer igjennom pensjonsfond utland) Forbruk (fra innenlandsk forbruk) (fra nordmenns sydenturer) (fra forbrenning av norsk olje/gass) Figur 3: Klimagassutslipp fra norsk forbruk; i og utenfor Norge, samt direkte og indirekte perspektiv Norges levering av olje og gass til verdensmarkedet De største oljeprodusentene og hvor de største oljereservene befinner seg er vist i figur 4 [2]. Mange av landene over har stort innenlands konsum og eksporterer derfor lite eller ingenting av sine fossile ressurser. Figuren under viser hvilke land som eksporterer mest olje og gass. 10

11 Figur 4: Norge som olje og gassprodusent; rangering i verden Figur 5: Norge som olje og gasseksportør; rangering i verden 11

12 Norge var femte største oljeeksportør og tredje største gasseksportør i Norge er som figuren viser viktig for det internasjonale markedet for olje og gass. For det internasjonale markedet, og særlig Europa (gass), er Norges leveranser viktige for å unngå underskudd. Norge har derfor betydelig makt, som mange vil hevde også innebærer forpliktelser til å levere etterspurt fossil energi. Dette blir stadig mer gjeldende etter hvert som Russland stenger gassleveransene ved forskjellige anledninger (senest i januar 2009). Videre er det ikke ubetydelige midler Norge blir tilført igjennom produksjon av olje og gass. Det handler ikke bare om «pensjonsfondet utland», men en stor leverandørindustri og tertiærnæring som lever indirekte av virksomheten. På den andre side er Norges selvbilde som en miljønasjon svekket (f.eks. i en artikkel i The Economist i januar 2009 [3]), og flere påpeker at verdiene av ressursene kan tas bedre vare på i bakken enn som finanskapital i «pensjonsfondet utland». Noen mener også at vi svikter utviklingslandene hvis vi ikke opprettholder vår produksjon. Samtidig må nødvendigvis noen bevisst begrense utvinningen av fossile ressurser, og her kan «eksempelets makt» få betydning. Det er som denne korte diskusjonen viser mange aspekter knyttet til spørsmålet om størrelsen på olje- og gassaktiviteten i Norge. Disse og flere drøftes her. Vi konkluderer med at en myk landing, dvs. en styrt begrensning av virksomheten, totalt sett er det mest fornuftige. Politiske og forhandlingsmessige signaler Det er utvilsomt nok karbonholdige brensler (gass, olje, oljesand, kull osv.) i verden til å gi oss en konsentrasjon av CO2 i atmosfæren som skaper irreversibel og katastrofal global oppvarming [4]. Karbonholdige brensler vil derfor måtte bli liggende i bakken eller dekarboniseres ved hjelp av CCS (carbon capture and storage; fangst og lagring av CO2), hvis en slik utvikling skal unngås. I et BAU (business as usual) scenario med dagens økonomiske system vil vi utvinne alle ressursene som er billigere å utvinne enn henholdsvis prisen på olje, gass eller kull. Forskjellige land og aktører vil alltid kunne hevde at de må få utvinne karbonholdige brensler av hensyn til velferd, sysselsetting, økonomi osv. BAU-scenarioet til IEA (Det internasjonale energibyrået) vil føre til en temperaturøkning på 6 8 grader [5], og er langt unna målet om maksimalt 2 graders temperaturøkning. Vi trenger derfor et mentalitetsskifte, hvor langsiktighet og endringsvilje får større gjennomslagskraft. For å få global aksept for slike tanker trenger vi noen som beveger seg i denne retningen først, og som dermed innfører nye handlingsmønstre. Her ligger Norges mulighet til å så de første spirer av opinionsdannelse. For senere klimaforhandlinger hvor land vil måtte gi avkall på inntekter for å oppnå tilstrekkelig med utslippskutt vil eksempler på slike handlinger kunne ha stor politisk innflytelse i forhandlingssituasjonen. Et eksempel er Canada som nå trenerer forhandlingene opp mot København pga. store potensielle inntekter fra oljesandforekomster. Og motsatt: Hvis ikke Norge kan begrense sin produksjon, hvilke land skal da være i en slik posisjon? Dette handler ikke om karbonutslipp per energienhet (da selvsagt kullproduksjon bør begrenses først), men snarere om et helt nødvendig mentalitetsskifte. 12

13 StatoilHydro, hvor Norge er majoritetseier, kan også bli første oljeselskap som oppviser nye tankemønstre og klart brudd med BAU. Dette kan være ved å for eksempel avstå fra oljesandproduksjon, eller kjøpe kvoter tilsvarende utslippet forbundet med forbruk av oljen og gassen man selger. Foreløpig virker ikke dette veldig sannsynlig. Et typisk handlingsmønster som følger BAU vil være å gå tungt inn i f.eks. oljesandproduksjon med tradisjonell teknologi, under påskudd av å utvinne olje langt mer miljøvennlig enn konkurrentene. De teknologiske løsningene som StatoilHydro har valgt i Canada er blant de mest forurensende måter å utvinne oljesand på, og baserer seg på kjent teknologi fra 70-tallet [6]. StatoilHydro har foreslått å benytte teknologi med høyere utslippsintensitet for både utvinning og oppgradering enn det flere av konkurrentene benytter [7]. Økonomiske konsekvenser av redusert olje- og gassaktivitet Bruttoproduktet generert i olje- og gassektoren i 2007 var 500 milliarder NOK [8]. Dette representerer 22 % av BNP. Tanken om en «myk landing» som lansert over vil innebære at industrien får tid til å omstille seg. Dette vil gjøre at vi ikke kan si at norsk økonomi vil reduseres med 22 % dersom olje- og gassaktiviteten avsluttes. Som følge av den politiske omprioriteringen ved nedtrapping av olje- og gassaktiviteten vil ressurser frigjøres som kan settes inn i produksjon av fremtidsrettet industri, gjerne innen fornybar energi: Mye av potensialet for fornybar energi ligger til havs, hvor vi allerede har god kunnskap fra petroleumsaktiviteten. For å danne oss et bilde av hvor stor del av den norske økonomien som vil berøres, kan det imidlertid være interessant å kikke på tallene om oljeøkonomiens størrelse. Det er nevnt at det direkte produktet fra olje og gassektoren er 22 % av total BNP. Hvis vi også inkluderer alle sektorer som gir leveranser til olje- og gassektoren, viser SSBs tall fra 2007 oss at 35 % (780 mrd) av norsk BNP ville falle bort dersom olje- og gassektoren «forsvant», og dermed ikke etterspurte varer fra omkringliggende sektorer. Dette er nyttige tall å ha med seg når vi diskuterer konsekvensene av en økonomisk politikk som søker å manøvrere vekk fra olje- og gassavhengighet. Sysselsetting etter oljealderen Antallet sysselsatte i oljeindustrien vil sannsynligvis komme til å falle. Vi taler for at en slik nedtrapping bør komme kontrollert, og snarlig. Uansett vil norsk sokkel innen noen tiår oppleve sviktende grunnlag for oljeutvinning, og dette vil føre til færre sysselsatte innen drift, vedlikehold, og utvikling til norske plattformer. Norsk næringsliv i petroleumssektoren har utviklet en kompetanse som er ettertraktet også internasjonalt, og dette kan gjøre landingen mykere, men på sikt vil vi måtte skape verdier og sysselsette folk i andre sektorer. Å skulle skape mange nye arbeidsplasser kan være vanskelig dersom norsk økonomi i tillegg er rammet av fallende inntekter fra oljeindustrien. Det er i seg selv en grunn til å være føre var, slik at man kan bruke perioder med relativ velstand til å forberede seg på endringer en vet kommer. Tilsammen er omtrent sysselsatte med tilknytning til petroleumsnæringen i Norge. Dette inkluderer tilstøtende tjeneste-, service- og leverandørytelser, mens direkte tilsatte 13

14 utgjør omtrent [10]. Dette er ikke så mange jobber sammenlignet med den verdiskapningen som skjer i denne sektoren. Endringer i behovet for antall sysselsatte har vi sett i flere næringer før, for eksempel ved introduksjonen av spinnemaskinen i tekstilindustrien under den industrielle revolusjonen; eller den saktere overgangen i etterkrigstidas grønne revolusjon fra primær- til sekundær- og tertiærnæring. Utfallet av slike endringer er ofte uforutsigbart, men sjelden er vinnerne de som nekter å omstille seg. I Norge har de aller fleste dekket de grunnleggende behovene sine. Slik sett er en stor del av arbeidsstokken sysselsatt for å skape generell vekst, velstand, og forbruk som går utover det hensiktsmessige, og tålelige for kloden vår. Det er ved flere anledninger pekt på at økt kjøpekraft, forbruk eller såkalt økologisk fotavtrykk ikke nødvendigvis sammenfaller med økt opplevd tilfredshet, og at levestandard bare løst er koblet til livskvalitet i rike samfunn [11], [12]. Vi i Norge kan dermed tåle en framtid med mindre kjøpekraft og forbruk enn slik vi kjenner det nå. En mulig modell for å komme nærmere lavere forbruk er 6-timersdagen. Med den vil det kunne bli flere jobber, samtidig som reduserte lønninger vil kunne dempe forbruket. Øverst på manges ønskeliste er mer tid. Siden tiden er begrenset kan ønsket bare oppfylles med omprioritering, dvs. ved å frigjøre tid fra arbeid til fritid. Forsøk med 6-timersdag finnes allerede, og flere modeller for dette bør prøves. Generelt bør det legges bedre til rette for at det er akseptabelt å jobbe mindre enn 8 timer per dag. Arbeidsgivere kan bli kompensert for eventuelle økte utgifter i forbindelse med arbeidsgiveravgift. Arbeidsplasser i petroleumsnæringen vil ikke enkelt kunne erstattes av arbeidsplasser som er like økonomisk produktive, mao. som skaffer like store inntekter per arbeidstime. Lønnsomme og meningsfylte arbeidsplasser bør imidlertid være mulig å fremskaffe. Det er vanskelig å forutse ringvirkningen av endringer i samfunnets næringsstruktur, men på noen felt vil det være naturlig at staten legger føringer og insentiver til rette for økt satsning. Eksempler: jernbane, vindkraft og annen fornybar energi (herunder rehabilitering av vannkraftanlegg), passive eller mer energieffektive hus og næringsbygg og generelt en storstilt dugnad for energi- og ressurssparing. Mange av tiltakene nevnt over kan settes i verk på relativt kort sikt, raskere enn den skisserte myke landingen av petroleumsindustrien. Disse tiltakene kan, og bør derfor også være med blant tiltak for å hindre stor arbeidsledighet i tiden som kommer, som følge av finanskrisen. Det er viktig at de kortsiktige virkemidlene ikke i for stor grad fokuserer på «å holde hjulene i gang», altså å fortsette i det sporet vi har vært, men å utnytte en mulighet vi nå har til å i større grad regulere bruk av midler rettet mot en mer fornuftig og framtidsrettet næringspolitikk. 14

15 Verdien av fossile ressurser Fossile hydrokarboner har høy verdi hovedsakelig på grunn av to forhold: 1. Høy konsentrasjon av energi som enkelt kan frigjøres og nyttiggjøres (varme, transport, mekanisk arbeid osv.). 2. Fossile hydrokarboner kan brukes som innsatsfaktor i prosessindustri (plast, kjemikalier osv.) Det er ikke nødvendigvis slik at det finnes billigere ressurser i fremtiden til å produsere materialer og kjemikalier med enn fossile hydrokarboner. I 2200 vil trolig fortsatt hydrokarboner være sentrale i fremstillingen av en rekke materialer, og å bruke fossile hydrokarboner som brensel blir muligens ansett som ekstrem ressurssløsing. Oljeprisen vil i et slikt perspektiv trolig kunne være langt høyere enn det vi er vant til, siden verdsettingen av fossile hydrokarboner er avhengig av tilgangen på ressursen. Sammenlignet med et utrygt finansmarked kan derfor sparing i form av fossile ressurser være vel så lønnsomt på lang sikt. For å unngå global oppvarming må som kjent utslippene reduseres nå, derfor er en forsinkelse av utslipp positivt. Dette gir enda et argument for å la oljen ligge, da en forsinket utvinning vil gagne miljøet, uavhengig av prisutviklingen på olje. Et siste poeng er det uetiske i å tømme alle fossile energikilder nå, uten tanke på hvilken alternativ nytte disse kunne ha hatt for fremtidige generasjoner. Oljeutvinning som fattigdomsbekjempelse Flere har argumentert med at vi må fortsette å pumpe opp så mye olje som mulig av hensyn til fattige land. Dette er en argumentasjon som er enkel å tilbakevise. Norsk olje omsettes i all hovedsak på verdensmarkedet, hvor alle som har tilstrekkelig betalingsvilje eller evne får kjøpt olje. I figur 6 under er etterspørselen fra i-land og u-land skissert, hvor i-land har mer penger å betale med, sammenlignet med u-land, noe som fører til at etterspørselskurven ligger høyere for i-land. Når vi legger sammen etterspørselen fra i-land og u-land får vi figuren øverst på neste side. Det er opplagt noen personer i u-land som er villig til å betale mer enn enkelte i i-land for olje, men grovt sett kan vi si at figur 6 representerer virkeligheten godt nok til å illustrere poenget vårt. 15

16 Figur 6: Sammensetning av global etterspørselskurve for olje Som vist i avsnittet over er Norge en av de største eksportørene av olje. En reduksjon i produksjonen vil derfor føre til at tilbudskurven forskyves noe mot venstre, som vist i figuren nedenfor: det omsettes med andre ord noe mindre olje. Dette resulterer i høyere pris og lavere omsatt volum. Markedsprisen er markert som PM i figuren, og er prisnivået etter at Norge har begrenset sin oljeproduksjon. Det prisnivået som u-land vil måtte ha for å begynne storstilt bruk av olje ligger under markedsprisen, PM, her eksemplifisert som PU. Figur 7: Konsekvensen for u land og i land om Norge begrenser oljeproduksjonen Som figur 7 viser er markedsprisen PM langt høyere enn PU, slik at etterspørselen fra u- landene ikke vil bli dekket. Det er i stor grad rike vestlige land som fortsatt vil stå for den største delen av importert olje, og de fleste aktører i u-land vil ikke ha betalingsevne som er tilstrekkelig til å kjøpe olje på verdensmarkedet. Norges bidrag ved å øke oljeproduksjonen blir dermed en reduksjon i oljeprisen, som hovedsakelig kommer allerede rike vestlige land til gode, ved å redusere energiregningen deres noe. Det er derfor ikke av veldedighet ovenfor u-land at man vil fortsette med oljeutvinning i Norge, da rike land hovedsakelig vil være kjøperne uansett. Dette kommer tydelig frem fra figur 8 som viser hvordan oljeforbruket har vært og er forventet å være per innbygger frem mot 2030 [13]. 16

17 Det er tydelig at dominerende forbrukere fortsatt vil være rike land som USA, Canada og andre OECD-land, mens gjennomsnittet i Afrika er forventet å ligge på dagens nivå per capita. 30 fat olje/capita USA Canada OECD Europe Average OECD China India Africa Figur 8: Oljeforbruk per capita; utvalgte land og regioner [13] Oppsummering: myk landing og omstillingskostnader Før eller siden vil fossilalderen i Norge gå mot en slutt hvor vi må finne andre aktiviteter. En slik overgang vil trolig gå bedre om den gjøres gradvis og planlagt. I motsatt fall vil Norge kunne oppleve brå vekst i arbeidsledigheten og fare for store sosiale uroligheter. Omstilling av arbeidsliv og industri skjer mer skånsomt når omstillingen kan gjøres over flere år og er forutsigelig. Samtidig er olje- og gassproduksjon ikke en industri man enkelt kan skru av og på, i tillegg til at installasjonene og tilhørende infrastruktur er meget kostbare investeringer. For å unngå unødvendig sløsing med ressursene bør derfor eksisterende innretninger fortsette produksjonen til sin naturlige slutt. Det anbefales derfor at Norge går inn for en «myk landing» i olje- og gassproduksjon. Dette innebærer en full stopp i olje- og gassvirksomhet i områder uten eksisterende infrastruktur. I områder hvor det allerede er aktivitet vil økt utvinningsgrad av eksisterende felter og felter som kan kobles på eksisterende infrastruktur gis tillatelse. Ved å gå inn for en slik «myk landing» vil arbeidsliv og industri ha tid og faste rammer til å omstille produksjonen til andre produkter som ikke er oljerelaterte. Forutsigbare rammer er her sentralt for et vellykket resultat, og dette oppnås med en myk landing som er politisk styrt. 17

18 3. Kutt norsk petroleumsforbruk: Sektorvis gjennomgang Transport Den generelle utviklingen innen transport oppsummeres på følgende måte i Nasjonal Transportplan [14]: Transportutviklingen henger sammen med den økonomiske utviklingen. Økonomisk vekst gir økt behov både for gods- og persontransport. I tillegg gir god økonomi evne til å betale for mer transport. Økt velstand øker den enkeltes verdsetting av tid, noe som trekker i retning av raskere transporter, som personbil og fly. Utviklingen i persontransporten er karakterisert ved at vi bruker like mye tid på å reise, men reiser over lengre distanser. Raskere transportmidler og bedre standard på infrastrukturen muliggjør dette. Det har i de siste 20 årene vært en sammenhengende vekst i persontransporten i Norge. Bilen er det dominerende transportmidlet, men har relativt sett ikke hatt vekst i transportandelen etter Vegtransport har en andel på 88 pst av persontransportarbeidet, sammenlignet med 6,5 pst for fly, 4 pst for bane og 1,4 pst for sjøtransport. Både bane og fly hadde en høyere relativ vekst enn bil på 1990-tallet, biltrafikken har imidlertid økt vesentlig mer i absolutte tall. Transportsektorens betydning for CO2-utslipp Persontransport Persontrafikk på vei (sum av lette kjøretøy og motorsykler) utgjorde i % av det totale utslipp av CO2-ekvivalenter i Norge [15]. Bilteknologien er under utvikling mot mer fossilfrie løsninger, og i løpet av 2009 eller 2010 vil sannsynligvis de første plug-inhybridbilene komme på markedet. Disse bilene kombinerer muligheten til å kjøre på konvensjonelt drivstoff og på elektrisk energi via batterier som lades i stikkontakter. Regjeringen har i sitt klimaforlik besluttet å opprette et prosjekt eller foretak med det foreløpige navnet Transnova, som skal jobbe for eksempelvis å øke bruken av alternative drivstoff [16]. Tiltak for å redusere persontransporten På lignende måte som at den mest miljøvennlige kwh er den kwh som ikke blir brukt, er en km mindre transport den mest miljøvennlige. Transportbehovet reduseres bla. gjennom god byplanlegging og tilrettelegging. Likevel: forskjellen mellom elektrisitetsforbruk og forbruk av transport er at transport utført med egen muskelkraft er bra for samfunnet på en rekke måter, og bør derfor insentiveres. Innen transportsektoren mener vi derfor at et transport- 18

19 hierarki som rangerer ulike transportformer bør innføres. I en slik tankegang er gange og sykkel klart prioritert over alle andre former for transport, deretter kollektivtransport og til slutt bilbruk. Dette betyr tydelige signaler for byplanlegging og effektfulle insentiver (subsidier og beskatning), slik at mest mulig transport foregår med de transportmetoder som er øverst i transporthierarkiet. I Oslo kan dette for eksempel innebære at hele ring 2 er bilfri, månedskort koster 300 kr og drivstoff koster 20 kroner literen. Ifølge reisevaneundersøkelsen i 2005 tar 60 % bilen til jobb. Den viktigste faktoren som avgjør bilbruken er tilgangen til parkering [17]. Dagens praksis er at gratis parkering på jobb ikke fordelsbeskattes, mens dekning av ansattes kollektivutgifter fordelsbeskattes. Mulige virkemidler for å snu denne trenden er å fordelsbeskatte parkering på arbeidet, eller å ta bort fordelsbeskatning på kollektivutgifter. En grønn kampanje utført i Kristiansand [18] viser at det er mulig å få flere til å ta sykkel til jobb dersom det legges til rette for det, mens overgangen til kollektivt er vanskeligere grunnet dårligere tilbud og fleksibilitet. Bedrifter som Det Norske Veritas har ordninger der ansatte får dekket sykkel for transport til jobb. Flytrafikk Programmet for industriell økologi på NTNU estimerer i en rapport [19] at flytrafikk i 2005 stod for 10.1% av Norges utslipp av klimagasser. I rapporten er det korrigert for at internasjonale flyreiser ikke er med i SSBs regnskap, og CO2-utslipp fra fly har en sterkere klimaeffekt enn utslipp på bakkenivå. Et virkemiddel for å redusere flytrafikken er å innføre høyere avgifter på drivstoff til fly. Per dags dato betaler flyselskapene langt lavere avgifter på drivstoff enn bilister i Norge, og avgiften gjelder kun på flygninger innenriks. Å få til å legge avgifter på internasjonal flytrafikk er en utfordring som må løses på tvers av landegrensene med internasjonale avtaler. Et annet virkemiddel som kan redusere innenlands flytrafikk er å bygge ut høyhastighetsbaner (se neste avsnitt). Høyhastighetsbane Spørsmålet om høyhastighetsbane er aktuelt i Norge. Ulike konsulentselskaper har presentert beregninger som gir motstridende resultater om høyhasthetsbaner er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Holger Schlaupitz [20] har gjennom en livsløpsanalyse vurdert den klimamessige gevinsten ved å bygge ut høyhastighetsbane mellom Oslo og Trondheim. En slik bane kan redusere utslipp av CO2-ekvivalenter med i underkant av 0.2 Mt CO2-ekvivalenter/år over et 100- årsperspektiv. Besparelsene kommer i hovedsak av reduksjon av flytransport og lastebil, og i mindre grad reduksjon i personbiltransport. I debatten rundt såkalt høyhastighetsbane blir fort nyansene borte. Det bestående materiellet til NSB kan kjøre om lag dobbelt så fort som det gjør i dag. Farten begrenses 19

20 hovedsakelig av skinnemateriellet. Tog mellom de største byene som holder en fart på oppunder 200 km/t kan være et vel så godt samfunnsøkonomisk prosjekt. Generelt mener vi at mest mulig transport bør skje med elektrisitet som energibærer, da kostnadseffektive fornybare elektrisitetskilder er godt tilgjengelig i Norge, det betyr togbane, trikk, elbusser og elbiler. Biodrivstoff er et alternativ til elektrisitet, men vil i Norge alltid være en mer begrenset ressurs som har større miljøkonsekvenser per energienhet enn fornybar elektrisitet. Industri energiforbruk innen prosess og energiintensiv industri Industrien slik vi kjenner den har ingen lang historie, verken i Norge eller i verden forøvrig. For 150 år siden var vår bruk av energi fra fossile kilder minimal, men vi opplevde en oppblomstring av mer intensiv produksjon av varer, sammen med en større sentralisering av kapital og driftsmidler. Mot slutten av 1800-tallet ble flere vassdrag bygd ut, og gav kraft til industrien, som var noe av grunnlaget for Norsk Hydro og den kraftkrevende industrien vi har i Norge i dag. De siste 40 årene har Norge hatt store inntekter fra olje- og gassreservene på norsk kontinentalsokkel. Vi har klart å bygge opp sterke kunnskapsmiljøer innen denne bransjen, og i stor grad benyttet verdiene til å øke velferden i Norge. I den samme perioden har også norsk industri gått gjennom store endringer, med nedleggelse av hjørnesteinsbedrifter og mindre produksjon av forbruksvarer. Dette har krevd nytenkning der frafallet av arbeidsplasser har vært stort, med en del innovative arbeidsplasser som resultat, men siden 1970 har antallet arbeidsplasser i industrien vært jevnt fallende [21]. I stor grad er imidlertid norsk industri fortsatt basert på høy innsats av energi og relativt liten innsats av arbeidskraft. Industrianleggene med de største CO2-utslippene fra land er innen petroleumsforedlingen, aluminiumproduksjon, kunstgjødsel, og sementproduksjon. CO2-utslippene fra petroleumsindustri knyttet til Melkøya, Mongstad og Kårstø alene er større enn utslippene fra privatbilismen i Norge [22][23]. Utviklingen går feil vei: Norge har forpliktet seg til Kyoto-avtalen, og med den at Norges CO2- utslipp ikke skal være høyere enn 1 % over 1990-nivå. Siden Norge undertegnet denne avtalen har norske utslipp bare økt, og det til tross for at FNs klimapanel sine beregninger viser at Kyoto-avtalen er alt for lite ambisiøs. Store utslipp fra norsk landbasert industri, som anleggene på Kårstø og Melkøya, kommer fra petroleumsrelatert industri som har blitt utbygd etter Kyotoavtalen ble undertegnet. Vi kan ikke la hensynet til storindustri og kravet om mer billig energi veie tyngre enn behovet for å begrense våre CO2-utslipp. Energisparing er en av Norges aller største ubrukte «energikilder». I følge en rapport utarbeidet for Enova kan industrien redusere energiforbruket med 5 TWh per år med lønnsomme sparetiltak [24]. Med økende energipriser vil enda større besparelser bli lønnsomme. Ved å fokusere på støtteordninger og løsninger innen sparing av energi i industrien kan vi klare oss uten nye energikilder basert på fossilt brensel i Norge. Økt behov for kraft vil føre til økt press for å bygge flere gasskraftverk, eller større import av kraft fra utlandet. Energi- 20

21 sparingstiltak i industrien bør derfor ilegges like mye vekt som reduksjon av utslipp direkte. Det er ikke nok å stoppe nye CO2-kilder; en betydelig reduksjon må til. I den sammenhengen blir såkalt CO2-rensing ofte omtalt, og Lavutslippsutvalgets rapport fra 2006 viser til dette som det primære verktøyet for å oppnå en betydelig reduksjon av CO2-utslipp fra industrien. Det dreier seg i prinsippet om utskilling av CO2 fra produksjonen og deretter deponering av denne i sikre depoter. Sett i lys av at store deler av Norges utslipp kommer fra relativt få punktutslipp, er dette en løsning som kan gi store CO2-utslippsreduksjoner innenfor en relativt kort tidsramme. Imidlertid er de økonomiske kostnadene knyttet til separasjon av CO2, frakting og deponering store, og energiregnskapet vil per i dag være uheldig, da det kreves betydelige mengder energi. Kostnadene vil variere stort ut i fra hva slags prosesser som er aktuelle. Stor usikkerhet er også knyttet til de tekniske utfordringene og lagringssikkerheten til CO2- depotene. Likevel, siden gevinsten ved CO2-rensing er så stor, bør Norge være en pådriver for å fremme og å utvikle denne teknologien. Mange av de tekniske utfordringene knyttet til denne teknologien er svært relatert til petroleumsteknologi vi har gode kompetansemiljøer for i Norge. Usikkerhetene og risikoene vi løper med å satse på å utvikle løsninger innen dette feltet er heller ikke større eller svært annerledes enn de knyttet til oljeleting og utvinning på 60- og 70-tallet. Norsk eierskap til denne problemstillingen er åpenbar, og engasjementet bør være deretter. Deponering av CO2 alene er imidlertid ingen løsning vi kan slå oss til ro med. Rensing tar bare for seg symptomene på bruken av fossile brennstoff. Det globale forbruket av energi fra fossile kilder i industrien, både som energibærer og som råstoff, er skyhøyt og ikke avtakende. Olje og gass er ikke-fornybare energikilder, og selv om vi skulle bli i stand til å benytte oss av disse energikildene uten å slippe ut klimagasser, er denne hemningsløse bruken av fossil energi ikke mulig å opprettholde. Våre etterkommere blir nødt til å leve med mindre energi til rådighet. Det er usannsynlig at vi globalt kan klare å erstatte fossile energikilder med fornybare til samme kostnadsnivå. Da er det lite framtidsrettet å satse på mer energiintensiv energi. Norge vil være mer konkurransedyktige dersom vi er i forkant med å legge om til en industri som i mindre grad har energi som innsatsfaktor. Det har i flere år vært norsk politikk å stimulere til økt verdiskapning med fossil gass innenlands i Norge, og spesielt ved ilandføringspunktene på Tjeldbergodden, Kollsnes og Kårstø med mulige rørledninger til Grenland. Økt bruk av fossil gass bør bare skje der gass erstatter mindre rene brennstoff og fører til redusert utslipp av NOx, SO2 og VOC (flyktige organiske forbindelser). Videreført eksport av gass til Europa er derfor en bedre løsning. Innen reduksjon av NOx-utslipp ser vi lovende initiativ gjennom frivillige fond som styres gjennom en non-profit-organisasjon som støtter investeringer for reduksjon av NOx-utslipp. Noe lignende kan vi se for oss for CO2: et fond, som med strenge krav til resultat under offentlig tilsyn, kan støtte og være en pådriver for energisparingstiltak og CO2-reduksjon. De siste årene har det vært et stort fokus på reduksjon av CO2-utslipp. Dette har ført til at Enova har fått økt sine midler til støtteordninger for reduksjon av energibruk, og CO2-21

22 rensingsprosjektet har hatt en viss framgang. Imidlertid har økt produksjon og høykonjunktur ført til at CO2-utslippene ikke er på vei ned. Den globale finanskrisen fører til en redusert etterspørsel etter råvarer som aluminium og sement. Den økonomiske nedturen kan dermed føre til redusert aktivitet og dermed reduserte utslipp fra industrien. Dette poengterer at en reduksjon av utslipp må komme som følge av mindre forbruk både blant private og i næringslivet: de økonomiske hjulene må holdes i gang, men aktiviteten må omdisponeres til områder med mindre CO2-utslipp. Elektrisitetsproduksjon i Norge som miljøtiltak Strøm er et spesielt produkt som må konsumeres i det samme øyeblikk som det produseres. Dette gjør strøm til et utfordrende produkt. Siden forbruket varierer sterkt over året og over døgnet kreves en kontinuerlig regulering av produksjonen. Når energisystemet får med innslag av uregulerbare energikilder som vindkraft og solkraft blir behovet for regulering større, siden elektrisitetsbehovet ikke samvarierer med vind eller solforholdene. Norsk vannkraft er stort sett magasinkraftverk som kan regulere produksjonen nesten uten kostnad. I et energisystem med mer fornybare uregulerbare energikilder vil denne egenskapen bli mer verdifull. Når det blåser mye kan vann pumpes opp i magasinene, for så å produsere strøm når det ikke blåser. Man kan si at vindkraft og magasinbasert vannkraft danner en nær perfekt kombinasjon. Det er få grunner til å tro at ny fornybar kraftproduksjon i Norge kan bringe inn like mye overskudd som oljeindustrien ved eksport. Hovedårsaken til dette er at forskjellen mellom elektrisitetsprisen i Europa og kostnaden Norge vil ha for å produsere strøm er for liten til å generere store overskudd. Olje har vi kunnet produsere for dollar/fat og solgt for dollar/fat, med andre ord en god inntjening. Med utbygging av ny fornybar kraft (f.eks. vindkraft) vil trolig ikke utbyggingskostnaden ligge noe særlig under gjennomsnittlig prisnivå i EU. I tillegg kommer et uungåelig tap i strømnettet på om lag 10 %. Storstilt eksport av elektrisitet til EU vil dessuten kreve store investeringer i nettanlegg på land, samt kabler i sjøen, noe som også vil redusere overskuddet for Norge. Det er derfor solidaritet med EU, snarere enn høy avkastning, som gjør at vi burde utnytte våre ressurser bedre. Høye kvotepriser, kull-/gasspriser eller utfasing av fossil kraft (eller en kombinasjon av de nevnte) kan bidra til at elektrisitetsprisen stiger til høyder vi foreløpig ikke har sett. Hovedpoenget er at offshore vindkraft trolig ikke kan bli det nye «oljeeventyret» med hensyn til inntjening. Derimot kan det bli et lønnsomt industriprosjekt med mange givende arbeidsplasser. Norge blir stadig mer knyttet opp mot utlandet, senest med Norned-kabelen som knytter sammen det nederlandske og norske kraftmarkedet. Med økt kapasitet mot utlandet øker mulighetene for eksport og import av elektrisitet, dvs. at et år det regner mye vil vi eksportere overskuddet, og motsatt i et tørrår. Det er derfor slik at enhver kwh som ikke benyttes i Norge blir eksportert, da vannkraftprodusentene ikke vil la vannet gå tapt. Dette gjør at annen termisk kraftproduksjon (olje/gass/kull) reguleres tilsvarende ned i våre naboland. Konklusjonen er at hvis vi reduserer bruken eller øker produksjonen av elektrisitet vil dette redusere bruken av gass- og kullkraftverk i Europa. 22

23 Det er derfor gode grunner for både å spare og effektivisere energibruken, øke produksjonen og øke overføringskapasiteten. Sistnevnte vil føre til noe høyere elektrisitetspriser, men siden flesteparten av vannkraftverkene i Norge er statlig eid vil overskuddet gå til staten og komme fellesskapet til gode. På denne måten vil vi skape arbeidsplasser i Norge og samtidig hjelpe EU til å redusere sine utslipp på en kostnadseffektiv måte. Potensialet for fornybar kraftproduksjon ved forskjellige prisnivåer er vist i figur 9 under. «Industri» vil si gjenvunnet kraft fra industrien. Kostnaden for gasskraft med og uten CO2- håndtering er vist som funksjon av gassprisen. Høyere gasspris krever naturligvis høyere strømpris for at gasskraftverket skal gå. Et prisnivå på rundt 2 kroner er normalt, men vi har sett store svingninger i gassmarkedet som følge av svingningene i oljeprisen den senere tid. Med en gasspris på 2 kroner vil en betydelig mengde fornybar energi være langt billigere å bygge ut, selv uten CO2-innfanging [25]. Figur 9: Venstre: potensial for fornybar kraftproduksjon i Norge ved ulike prisnivå. Høyre: kostnad gasskraft med og uten rensing ved variasjon i gasspris Transport av gass i rør er en av de mest energieffektive måter å transportere energi på. I Norge er vi selvforsynt med elektrisitet, ny produksjon vil derfor i stor grad eksporteres. Det er derfor langt bedre å transportere energien som gass til Europa fremfor å belaste et allerede trangt elnett med mer gasskraft. Slik får vi også mer utbytte av den kapitalen som er investert i gassinfrastrukturen i Nordsjøen, samtidig som at energitapene blir mindre. Samtidig vet vi at EU trenger mer gass, og ser på substitusjon av kullkraft med gasskraft som en måte å redusere sine utslipp på, det er derfor ingen tvil om at etterspørselen etter gass også i fremtiden vil være stor. Når vi for eksempel har så gode vindforhold bør vi prioritere å bygge ut vindkraft fremfor å redusere EUs tilgang på gass ved å bygge gasskraft her i Norge. På den måten utnytter vi ressursene optimalt: vi eksporterer resterende gassreserver i rør, og eksporterer vind- og vannkraft igjennom strømledningene. Gassnettet i Nordsjøen er vist i figuren under [26]. 23

24 Figur 10: Gassnettet i Nordsjøen Bygning, varme, avfall Energibruken i bygninger dreier seg i liten grad om bruk av fossile brensler, i tilfelle olje og parafin. I 2006 var 6 % av stasjonær energibruk i husholdningene fossilt brensel, mens 77 % var elektrisitet. Den direkte bruken av fossilt brensel til oppvarming er i ferd med å fases ut. Regjeringen har foreslått at det skal bli forbudt å benytte oljefyring i nybygg [27]. I tråd med det som er beskrevet i kapittelet over, vil redusert forbruk av elektrisk energi i bygninger også bidra til å redusere utslippet av klimagass. I de senere år har energiforbruket i husholdningene gått noe ned, til tross for at gjennomsnittlig boligareal gradvis har steget, og antallet personer i husholdningene gått ned [28]. Årsaken til denne nedgangen i energiforbruk forklares av Statistisk Sentralbyrå med økte energipriser og fokus på energisparing. Disse to trendene viser også at det er potensiale for enda større kutt i energiforbruk dersom boligarealet senkes. 24

25 Regjeringen etablerte i 2001 statsforetaket Enova. Enova forvalter betydelige midler som skal brukes til å støtte prosjekter som vil redusere energiforbruk i bygninger. For eksempel kan privatpersoner få opptil kr for å installere pelletskamin eller varmepumpe [29]. Norge er i ferd med å rette sitt regelverk etter EUs bygningsenergidirektiv fra Dette innebærer en ordning med energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg som varme- og kjøleanlegg over en viss størrelse. Olje- og energidepartementet og NVE arbeider med utformingen av de norske ordningene, som vil settes i gang som pilotordninger i løpet av 2009 eller Merkeordningen vil gi bygninger en karakter som vurderer energiforbruket og en liste over mulige tiltak for energiøkonomisering. Disse tiltakene vil være frivillig å gjennomføre. En annen type merkeordning for boliger er allerede på plass: miljømerket svanen. Svanemerket setter blant annet krav til lavt energiforbruk [30]. Byggenæringen tar selv også intiativ til å imøtekomme strammere krav i lovgivningen. I 2005 opprettet Byggenæringens Landsforening sammen med flere andre aktører et miljøsekretariat [31]. Sekretariatet har som formål å spre informasjon og stimulere energiog miljøinnsatsen i byggenæringen. Det er vanskelig å forutse på hvilke områder den videre innsatsen for energieffektivisering i bygg bør settes inn, fordi flere viktige tiltak er under implementering, og effekten av dem er enda ikke kjent. Generelt kan det sies at energiforsyningen i norske bygg fortsatt domineres av elektrisk energi til oppvarming (ca. tre fjerdeler av energiforbruket i 2006 [32]). Økt innfasing av vannbåren varme, som tillater et bredere spekter av energikilder (fjernvarme, varmepumpe eller pelletsovn), må være en målsetning der det er hensiktsmessig. Videre bør det settes krav til energibruk etter renovering, og ikke bare for nybygg. Hoveddelen av bygningsmassen de neste 100 årene vil hovedsakelig være bestående bygg. Det er derfor helt nødvendig å sette inn tiltak her også. Avfall I 2006 var utslippet av metangass fra avfallsdeponier på tonn, som tilsvarer ca. 1,4 megatonn CO2-ekvivalenter [33]. Å samle inn denne gassen og benytte den i forbrenningsanlegg til fjernvarme vil gi en reduksjon i klimagassutslipp, både gjennom reduserte metanutslipp, og ved substituering av andre energibærere. Et totalforbud mot deponering av avfall er under behandling, men det er usikkert når eller hvordan dette vil komme. Et underliggende problem i avfallsproblematikken er at mengden produsert avfall øker. Siden 1995 har årlig avfallsmengde økt med 30 % [34]. 25

26 Utslipp knyttet til privat forbruk Forbruk knyttet til importerte varer og tjenester Ifølge en studie NTNU har utført sammen med WWF ser man en kraftig vekst i utslippene som skjer utenfor Norge som følge av nordmenns forbruk av importerte varer [35]. Tallene fra NTNU viser at produksjonen av norske importvarer genererer 39 millioner tonn CO2 utenfor Norges grenser, og studien konkluderer med at disse utslippene snart vil overstige våre hjemlige utslipp. Dette belyser at metodene for utslippsberegninger som ligger til grunn for Kyotoavtalen ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av hvilket ansvar ett land har for globale utslipp av klimagasser. Kyoto-avtalen gjør et land ansvarlig for klimagassutslipp fra innenlands produksjon. Men i en situasjon hvor industrien flagger ut fra Norge, og importen av varer fra lavkostland øker, kan det gi et vel så godt bilde av ansvaret for klimaendringene å se hvilke utslipp som er knyttet til forbruket i et land. I følge beregninger som Vestlandsforskning (figur 3 i innledningen) har gjort er utslippene knyttet til de varer og tjenester som omsettes i Norge 65 millioner tonn CO2 årlig. Hvis vi også tar med utslipp knyttet til nordmenns forbruk av varer og tjenester i utlandet, genererer nordmenn 75 millioner tonn CO2 årlig. Altså er utslippene knyttet til gjennomsnittsnordmannens forbruk nærmere 17 tonn per person per år. Holder vi dette opp mot det snaue tonnet som verdensborgeren får i kvote i 2050, har vi en lang vei å gå for å endre forbruksmønsteret vårt. Forbruks- kontra produksjonsperspektivet på utslipp har ikke noe direkte å gjøre med et fossilfritt Norge, men nevnes likevel som en diskusjon som er med på å sette rammer rundt den klimapolitikken vi som nasjon skal føre. De totale globale utslippene knyttet til produksjon er selvsagt de samme sett fra et produksjonsperspektiv som fra et forbruksperspektiv. Hvilket perspektiv man velger har imidlertid betydning for hvem som skal ta ansvaret for et utslipp. Siden vi i Norge ser en økende import av varer fra Asia, spesielt Kina, er det viktig å huske på at den norske etterspørselen etter varer genererer utslippsøkninger i Kina. Å benytte et forbruksperspektiv på utslipp er en måte å sørge for at vi ikke kan flytte produksjon av varer til andre land og ende opp med å få en «grønnere» økonomi. Landbruk Landbruket står for om lag 9 % av Norges klimagassutslipp [36], hvor mesteparten skyldes utslipp av lystgass (N2O) fra gjødsling og metanutslipp (CH4) fra husdyrhold. Sistnevnte er vanskelig å gjøre noe med uten å redusere antall dyr [37]. Det er derfor ønskelig med en reduksjon i forbruket av kjøtt og melkeprodukter. Konkret kan det innføres et daglig vegetaralternativ i alle kantiner over en viss størrelse. Informasjon om sammenhenger mellom kjøtt/melkeprodukter og miljø/helseproblematikk bør formidles på en egnet måte, sammen med informasjon om alternativer. 26

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål Et sammendrag av KonKraft-rapport 5 Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Det er bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp fører til klimaendringer

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk Innlegg under Norsk Elektroteknisk Forening sitt Teknisk Møte 2007: Energisamfunnet i endring. Trondheim 7.-9. mars 2007 Carlo Aall Vestlandsforsking

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ?

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ? "Doktordisputas" Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Trondheim, 7.

Detaljer

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007 Foredragsholder Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi Bakgrunn: Kraftsituasjonen i Norge Underskuddsituasjon i normale nedbørsår Væravhengig

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer