GUIDELINES FOR LCA CALCULATIONS IN EARLY DESIGN PHASES

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GUIDELINES FOR LCA CALCULATIONS IN EARLY DESIGN PHASES"

Transkript

1 Deliverable D3.1; 3.2; 3.3; 3.4 Retningslinjer for livsløpsberegninger (LCA, LCC) forbygninger i tidlig designfase ENSLIC BUILDING Date: 19/5/2010 Pages:37 CONTRACT Nº EIE/07/090/SI ENSLIC BUILDING Energy Saving through Promotion of Life Cycle Assessment in Buildings Grant Agreement Nº - EIE/07/090/SI GUIDELINES FOR LCA CALCULATIONS IN EARLY DESIGN PHASES Document ID: ENSLIC-SINTEF-WP Rev1-Guidelines Norwegian Original text: By KTH in English Authors: Translated by SINTEF Status: Finished Distribution: All Partners File ID: ENSLIC-SINTEF-WP Rev1-Guidelines Norwegian Issue date: 19/05/2010

2 Retningslinjer for livsløpsberegninger (LCA, LCC) for bygninger i tidlig designfase ENSLIC_BUILDING : Energy Saving through Promotion of Life Cycle Assessment in Buildings SINTEF Byggforsk Mai

3 Forord: Denne veiledningen er et resultat av prosjektet ENSLIC_BUILDING : Energy Saving through Promotion of Life Cycle Assessment in Buildings, som er gjennomført i perioden , og støttet av EACI og ENOVA. Veiledningen er et utdrag av leveransen D3, som inneholder følgende deler: D3.1Guidelines for LCA calculations in early design phases D3.2Recommendations on choice of LCA indicators for application to buildings D3.3 Recommendations on specific LCA features D3.4 Recommendations for communication of LCA results Partnere og bidragsytere i prosjektet har vært: Kungliga Tekniska Högskolan, Sverige, Mauritz Glaumann og Tove Malmqvist Ecole de Mines, Armines, Frankrike, Bruno Peuportier CalCon, Tyskland, Christian Wetzel CIRCE, Spania, Sabina Scarpellini, Ignacio Zabalza og Sergio Díaz de Garayo IFZ, Østerrike, Heimo Staller Sofia Energi Senter, Bulgaria, Evelina Stoykova EMI, Ungarn, Sarah Horváth og Zsuzsa Szalay ECOFYS, Nederland, Valeria Degiovanni SINTEF Byggforsk, Norge, Guri Krigsvoll 2

4 Innhold: 1. Innledning Målgruppe for retningslinjene Hvorfor gjennomføre LCA/LCC? Hva er livsløpsvurderinger, LCA? Kjerneinnhold i en LCA Hva er livsløpskostnader, LCC Integrering av LCA og LCC Dagens bruk av LCA/LCC i bygningsspesifikke verktøy Mulige forenklinger av LCA i praktisk bygningsplanlegging og prosjektering Bruk av LCA i bygningsdesign og prosjektering Innledning Bygningens livsløpsstadier Byggeposessen Miljøledelse i byggeprosesser Mulig integrering av LCA i byggeprosessen Prosjektutvikling - planfasen Undersøkelsesfasen Konseptutvikling, design Byggetilatelse valg av bygningskomponenter Byggefasen Procedyrer for LCA/LCC beregninger i bygningsdesign Sett formålet med studien Velg vurderingsverktøy Sett systemgrenser for vurderingene Beskriv levetidsscenarier Sett mål, referanser, benchmarks, etc Beskriv bygningen Samle og sammenfatte data Gjennomfør vurderingen Presentasjon av resultater Godkjenn og kontroller resultatene Eksempel på bruk av retningslinjene Referanser Vedlegg Vedlegg 1. The ENSLIC TEMPLATE (separate excel sheet) Vedlegg 2. The main content of the ENSLIC BASIC ENERGY & CLIMATE TOOL.. 34 Vedlegg 3. LCA tools Vedlegg 4. LCI databases

5 1. Innledning Hvordan påvirker ny design fremtidens energikostnader og bygningens miljøpåvirkning? Hvilke tiltak er viktigst å gjennomføre for å få en energieffektiv oppgradering av bygningen? Livsløpsvurderinger, også kalt Life Cycle Assessment (LCA), og beregning av livssykluskostnader (LCC) kan gi informasjon og kunnskap om dette. Den pågående utviklingen, inkludert energisertifiseringssystemer, miljømerking, klimaendringdebatten osv., har gitt økt interesse for å se bygninger i et livsløpsperspektiv, og kravene fra kunder, kommuner og eiendomsutviklere om mer bærekraftige bygninger blir også stadig sterkere. LCA/LCC ses noen ganger på med skepsis, og dette er, sammen med for eksempel fordommer om kompleksitet og vilkårlige resultater, krav til, og usikkerhet rundt nøyaktighet, problemer vedrørende tolkningen av resultatene, og for høye kostnader for å utføre analysene, barrierer for implementering. LCA-verktøy er sjelden godt integrert med standardisert programvare som brukes av f.eks arkitekter. Fram til nå har etterspørselen etter LCAvurderinger vært lav, men kravene om gjennomføring av slike analyser kan forventes å øke. Når det gjelder noen av de andre barrierene tar disse retningslinjene sikte på å overkomme de fleste av dem ved å gi en grunnleggende leksjon i hva LCA er, hva det kan brukes til, og hvordan det kan gjøres, alt tilpasset designprosessen av bygninger. 1.1 Målgruppe for retningslinjene Disse retningslinjene er rettet mot deg som arbeider i tidlig designfase av bygge- eller renoveringsprosjekter, og som ønsker å oppnå energisparing og miljømessige forbedringer over hele byggets levetid. Siden LCA og LCC i utgangspunktet er beregningsmetoder (regnskap) er det nødvendig med enkelte input-data. Her er det underforstått at minst noen grove kvantitative data om bygningens dimensjoner, orientering, vindu og valg av hovedbygningsmaterialer er tilgjengelig, iallfall som forslag som brukes i vurderingene. Arkitekter og konsulenter er den viktigste målgruppen for disse retningslinjene, siden det er de som kan utføre en LCA-vurdering. Kunder, som eiendomsutviklere og byplanleggere, er også en målgruppe, siden disse gruppene er de som kan kreve bedre bygninger og vurderinger og dokumentasjon for å bevise dette. Det er ved utvikling av disse retningslinjene tenkt på gjennomførings av LCA/LCC på tre nivåer: - Basis - grunnleggende beregninger i excel-ark med enkel inn- og utverdier som kun dekker ett eller noen få miljøpåvirkninger. Ingen eller svært liten erfaring kreves for gjenomføring - Middels - LCA beregninger gjort med hjelp av bygningsverktøy som Ecosoft, EcoEffect, Equer, Legep, Envest, Beat osv. Det er nødvendig med noe mer erfaring og trening for å bruke disse verktøyene. - Avansert - Generelle og omfattende LCA-verktøy som SimaPro, Gabi, etc. Mye erfaring er nødvendig for å håndtere disse programvarene på bygningsnivå. Disse verktøyene krever mye trening og dypere forståelse av LCA-modeller. Disse verktøyene anses ikke være egnet i tidligdesignfaser. Målet for disse retningslinjene er å støtte forbedring på de to lavere nivåene, dvs. få uerfarne aktører til å begynne å lage enkle LCA-analyser, og senere prøve bygningsverktøy. Avanserte 4

6 LCA-beregninger vil derfor ikke bli diskutert mer. Disse retningslinjene starter med oppsummering av LCA og LCC, og skisserer deretter system for miljøledelse i design, hvor LCA/LCC kan brukes. For å forstå mulighetene for hvordan og når en skal anvende LCA er det viktig å ha et klart bilde av byggeprosessen. En anbefalt steg-for-steg prosedyre for utførelse av en LCA er oppsummert i slutten av dokumentet. 1.2 Hvorfor gjennomføre LCA/LCC? LCA gir aktørene mer beslutningsstøtte ved optimalisering av løsninger for miljøvennlig design ved å vurdere virkninger forårsaket under hele bygningens levetid. Slik kan kvaliteten på bygningene i et langsiktig perspektiv forbedres. Dette kan for eksempel gi bedre grunnlag for beslutninger om spørsmål som: Hvilke er de beste kombinasjonen av byggematerialer i fasaden? Hvilke bærende struktur er mest miljøvennlig i denne bygningen? Hvilke energikilder bør velges for denne bygningen? Hvilken tykkelse på isolasjon ville være optimalt? Hvor mye vil solfangere redusere miljøbelastningen i dette tilfellet? Hva vil gjenbruks- eller gjenvinningsmuligheter av en bestemt teknisk løsning bety? Hvilke miljømål ville være egnet for dette prosjektet? Videre finnes det en rekke andre argumenter for å kunne mer om LCA og hvordan metoden kan utnyttes: Flere europeiske land inkluderer i bygningsdirektivet krav om miljøinformasjon i energi-sertifikater, særlig utslipp av CO2. Life Cycle Assessment (LCA) kan bistå med denne informasjonen. For kommersielle aktører er det nyttig å vite at LCA støtter CSR-strategier (CSR - Corporate Social Responsibility) og muliggjør rapportering av miljøinnsatsen, som igjen viser bedriftens vilje til ansvar. Det er økende eksempler på bruk av ulike typer økonomiske incentiver, som for eksempel lån og tilskudd knyttet til bærekraftig utvikling av bygninger. Det er mulig å vurdere hele energimengden, ikke bare den som er knyttet til bruk av bygget, men også den energien er knyttet til bygningsmaterialer og transport, og hvilke fordeler gjenbruk eller gjenvinning bidrar til. I tillegg vil en analyse kunne vise at en god kortsiktig økonomisk ytelse for et produkt eller design (for eksempel på grunn av lav produksjonskostnad) kan være uøkonomisk i det lange løp på grunn av høyere drifts- og vedlikeholdskostnader som oppstår under hele levetiden. Særlig for bygninger gjelder at lavere byggekostnader (investeringer) vanligvis ikke kan garantere lavest totale levetidkostnader. Likevel, en bygning med høyere byggekostnader trenger ikke å være mer økonomisk i bruksfasen enn en med normale byggekostnader. Derfor er det økonomisk fornuftig for byggeier og investor å identifisere kostnadseffektiviteten av ulike investeringsvalg gjennom hele levetiden allerede for beslutniger i tidlig fase. På denne måten vil man kunne oppnå optimal kostnadytelse for en eiendom og risikoen for uventede avskrivninger kunne minimeres. Livsløpskostnader (Life Cycle Costing, LCC) er en mye brukt kostnadsstyringsmetoden i produksjonsindustrien for å kartlegge utviklingen av kostnadene ved et produkt gjennom hele dets livssyklus - fra produkt-idé til avhending, slutten av livsløpet. LCC er i dag også i økende grad tilpasset av byggeiere eller investorer til 5

7 å vurdere alternative prosjekter. Til slutt, et viktig argument for å utføre LCC samt LCA er å avdekke konsekvensene av prosjektet eller bygningen, uansett om det dreier seg om kostnader og miljøbelastning. 1.3 Hva er livsløpsvurderinger, LCA? Livsløpsanalyser eller -vurderinger, LCA, er en teknikk for å vurdere miljøaspektene og mulige konsekvenser knyttet til et produkt, ved å: utarbeide en fortegnelse over relevant tilførsel til og utbytte/resultat av et produktsystem vurdere mulige miljøeffekter knyttet til denne tilførselen og utbyttet/resultatet tolke resultatene ut fra målene for studiet. LCA-metoden studerer miljøaspekter og potensielle virkninger gjennom et produkts levetid (dvs. vugge til grav) fra råvareoppkjøp gjennom produksjon, til bruk og avhending. De vanlige kategoriene av miljøpåvirkninger, som inngår og må behandles, er bruk av ressurser og helse- og økologiske konsekvenser (ISO 14040). Ved å utføre en LCA får man kvantitativ informasjon om bygningers bidrag til for eksempel klimaendringer og uttømming av ressurser, som igjen kan sammenlignes med den samme informasjonen for andre tekniske løsninger for bygningen, eller i noen tilfeller, med andre bygninger. Prinsippet om LCA-beregninger er enkel. For hvert livssyklusscenario undersøker man mengder materialer og energi som brukes, og utslippene knyttet til prosessene som inngår. Utslippene multipliseres med en karakteriseringsfaktor som er proporsjonal med deres evne til å gi miljømessige konsekvenser. Ét bestemt utslipp er valgt som referanse, og resultatet er presentert som ekvivalenter med hensyn på virkningen av referansestoffet (tabell 1). Tabell 1 Beregning av miljøpåvirkning i henhold til LCA Input data Output resultater Mengde x Emisjoner x Karakteriseringsfaktor = Ekvivalenter MJ alt kg x g/mj alt g/kg x f substance = g ekvivalenter Fra bygning Fra database Fra database For eksempel, 1 MJ forbrent olje er assosiert med utslippene gitt nedenfor, og den resulterende gram ekvivalent CO2 som representerer bidraget til global oppvarming når CO2 gis karakteriseringsfaktor 1,0: Emisjon mg/mj karakteriseringsfaktor Karbondioksyd CO x 1 = Metan CH 4 4 x 25 = 108 Lystgass N 2 O 1 x 298 = 179 g ekvivalenter CO 2 per MJ 90,3 Antall ekvivalenter summert opp for hver miljøpåvirkning (påvirkningskategori) kan videre normaliseres og vektes slik at man kommer fram til en aggregert resultat. Det markerte området i tabell 1 er kjernen i hver vurderingsmetode (i dette tilfellet et bygningsspesifikt 6

8 ENSLIC-Norwegian Guidelines verktøy). Ulike verktøy kan bruke ulike karakteriseringsfaktorer og ulike utslippsdata dersom produksjonsprosesserr og forbrenningsteknikker er forskjellige. Disse verktøyenee bruker også forskjellige normaliserings- og vektingsmetoder som naturligvis kan føre til ulike resultater. Muligheten til enkelt å framskaffe bygningensinformasjon øker stadig med moderne DAKverktøy, bruk av bygningsinformasjonsmodeller (Building Information Models, BIM) og forbedrete databaser. Et forenklet LCA-verktøy kan omfatte en generell database med utslippsdata for en begrenset mengde bygningsmaterialerr og energibærere. Helst bør infor- som er Type III-deklarasjoner (tredjeparts kontroll, ISO 14025). Denne EPDen kan være masjonenn være hentet fra miljødeklarasjoner (EPD, Environmental Product Declarations), generisk, noe som er å foretrekkee tidlig i design- eller beslutningsfaser, eller spesifikke, som er å foretrekke ved konkrete beslutninger om produkter eller ved dokumentasjon av det ferdige byggets miljøpåvirkning. Mer sofistikerte LCA-beregninger krever tilgang til store internasjonale databaser som Ecoinvent. Figur 1. Illustrasjon av livssyklusstadier med prosesser for en bygning og input data for LCA 1.4 Kjerneinnhold i en LCA Selv om man strever for gjøre forenklinger for slik å tiltrekke seg nye grupper av LCA- i den brukere er noen sentrale elementer nødvendig for å utføre en LCA som beskrevet internasjonale standarden EN ISO. Selv om det understrekes at det ikke er en enkel metode for gjennomføring av LCA studier, er det forventet at en LCA inneholder følgende funksjoner: Mål og omfang definisjonn Beholdningsanalyse, inventering, fortegning over materialer og mengder, med analyser Konsekvensutredning Resultat og tolkning Under mål- og omfangsdefinisjon, defineres en funksjonell enhet (enheten miljøpåvirkningenn er i henhold til) og systemgrenserr (avgrensening for hva som skal inngå i vurderingen) ut fra formålet med studien. Krav til datakvaliteten må vurderes. For å rettferdiggjøre at man snakker om en livssyklustilnærming, må minst to av livsløpsstadienee inkluderes, for eksempel produksjon av byggematerialer og bruksstadiet med drift av bygningen.

9 ENSLIC-Norwegian Guidelines Definisjonen av den funksjonellee enheten er spesielt viktig når forskjellige produkter, eller i dette tilfellet, ulike bygninger sammenlignes. I den europeiske standardiseringsprosessen Sustainability in Construction (CEN 350), anbefales det å bruke funksjonell ekvivalent på bygningsnivå i motsetning til funksjonell enhet på produktnivå (byggematerialet). For en boligbygning, kan funksjonel ekvivalent beskrives som: En bygning beregnet for 90 beboeree på et bestemt sted, hvor bygningen oppfyller nasjonale regelverk og krav satt til komfort, helse, miljø, energikrav osv. over antatt levetid, f.eks 80 år. Alle alternativer som vurderes må oppfylle kravene gitt til bygningen. Beskrivelsen av funksjonell ekvivalent vil naturligvis variere fra prosjekt til prosjekt, og det er viktig å være bevisst at sammenlikning bare kan gjøres når funksjonell enhet eller funksjonell ekvivalent er lik for alle gjenstandene eller løsningene som sammenlignes. Imidlertidd kan benchmarking gjøres selv om funksjonellee ekvivalenter ikke er likeverdige, så lenge resultatene kan omvandles til indikatorer for sammenlignbar funksjonell enhet, for eksempel CO-eq/arbeidsplass/år, eller MJ/m2 boligareal. Slike eksempler er gitt i ENSLIC casestudie-rapport. Figur 2. Illustrasjon av utførte handlinger i en livsløpsvurdering (ISO 14042)

10 Videre er beholdningenanalysen (inventory analysis) prosessen med å samle den nødvendige informasjon for selve vurderingen. Neste trinn, livssykluspåvirkningssanalysen (life cycle impact assessment, LCIA), er hvor beregningene beskrevet i tabell 1. gjennomføres. LCIA har noen obligatoriske elementer i henhold til ISO 14044: Valg av påvirkningskategoriene, kategoriindikatorer og karakteriseringsmodeller Tildeling av LCI resultater (klassifisering) Beregning av kategoriindikatorresultater (karakterisering) Disse elementene er generelt allerede bestemt hvis du bruker et forenklet LCA-verktøy eller et bygningsverktøyet. Bestemmelsen kan også være et resultat av formålet med undersøkelsen, for eksempel et økologisk foravtrykk eller CO2-regnskap. 1.5 Hva er livsløpskostnader, LCC Livsløpskostnader (LCC) er et verktøy for å vurdere den totale ytelsen til en eiendel, f.eks en bygning, over tid, herunder anskaffelse, drift, vedlikehold og avhendingskostnader. Metoden brukes for å vurdere ulike alternativer som oppfyller oppdragsgivers mål, hvor disse alternativene ikke bare har forskjellige investeringskostnader, men også forskjeller i de etterfølgende operative kostnadene. LCC er ofte brukt for å bestemme den totale kostnaden for bygningen over dennes levetid. Å ha en idé om den fremtidige kostnaden for en bygning kan deretter brukes for eksempel for å lage vedlikeholdsbudsjetter og sette leienivåer dersom disse er kostnadsbasert. Forskrift for offentlige anskaffelser krever også indirekte LCC-beregninger, siden LCC, og ikke bare investeringskostnader bør tas hensyn til i anbudsprosesser.. LCC er sentralt i dagens internasjonale trend for å oppnå mer verdi for pengene for byggverkene vi produserer og bruker. Fokus har i dag skiftet til å minimalisere både livssykluskostnadene og miljøkonsekvensene (Davis Langdon 2007), men samtidig oppnå ønsket kvalitet. Fordelen med en LCC-vurdering er at man kan studere tilbakebetalingstid eller nåverdi for hele livsløpet av ulike byggprodukter og designløsninger. Det finnes flere ulike standarder for LCC e.g. på internasjonalt nivå på "ISO : Buildings and constructed assets -- Service-life planning -- Part 5: Life-cycle costing ", og på nasjonalt nivå for eksempel Norsk Standard NS3454 Livsløpskostnader og " German Facility Management Association (GEFMA)-Guideline 220: Life cycle costing" for å veilede og å regulere beregningmetodikk for LCC for bygninger Til tross for noen ulike tilnærminger har de det til felles å gruppere kostnadene i livsløpet til et bygg i følgende kostnader grupper: Kostnader for investering, bygging Kostnad for årlig forekommende energibruk, drift, vedlikehold og reparasjon Kostnader for ikke-årlig forekommende oppussing og utskifting Kostnad for slutten av livet, riving og deponering På grunn av den vanlige antagelsen at prisøkningsraten i energisektoren er forskjellig fra den økte raten i andre sektorer, er ofte kostnaden for energi atskilt fra andre faste kostnader ved bruk scenarier. I prinsippet kan LCC også beregnes med mange formelle kapitalvurderingsmetoder som 9

11 regnskapsmessig avkastning, nåverdi, internrente eller annuitet. Likevel, den mest egnede og brukte beregningsmetode er netto nåverdi (NPV) som diskonterer og summerer opp alle fremtidige kontantstrømmer til verdier i dag. NPV er en standard metode for å vurdere langsiktige prosjekter. NPV metoden er ofte forenklet av LCC når alle fremtidige kontantstrømmer er utgående (investering) og følgende formel kan brukes: c = T t o (1+ i ) t t= 0 c, hvor c 0 : nåverdi c t : kontantstrøm t: tidsperiode for kontantstrøm T: vurderingsperiode i: diskonteringsperiode Bygningsinformasjonen for bruk i LCA kan også brukes i LCC, men her trenger man utfyllende informasjon om kr/mj og kr/kg. 1.6 Integrering av LCA og LCC Siden både LCA og LCC er basert på livssyklustenkning med antakelse om en viss levetid for materialer og bygning, er metodene egnet til å kombinere, hvor man da samtidig får både potensielle livssykluskostnader og miljømessige virkninger for alternative design. Denne kombinasjonen kan for eksempel brukes til: Valg av alternative tekniske løsninger Identifisere den tekniske løsningen som tilfredsstiller et miljømessig mål til lavest mulig kostnader Omregning av miljøpåvirkning til kostnade Vurdere en bygningsinvestering Man ser at LCC og LCA kan enten brukes sammen i et bredere evalueringsprosess, eller en prosess kan danne et innspill til den andre (Davis Langdon 2007). 1.7 Dagens bruk av LCA/LCC i bygningsspesifikke verktøy I byggsektoren i dag har få fagfolk dypere kunnskap om LCA. I de fleste europeiske land er det noen som har omfattende erfaring fra å utvikle eller bruke bygningsspesifikke LCAverktøy. Det enkleste og trolig mest vanlige bruken til dags dato er bruken av LCA for å sammenlikne de miljømessige konsekvensene av ulike bygningsmaterialer. Når det gjelder LCC, er nok den viktigste bruken så langt å vurdere alternative installasjoner i bygninger. 1.8 Mulige forenklinger av LCA i praktisk bygningsplanlegging og prosjektering Kompleksiteten og usikkerheten i LCA-resultater blir ofte sett på som de viktigste hindrene for hyppigere bruk av LCA. Det er naturligvis slik at hvis upålitelige data brukes, blir resultatene også upålitelige. Likevel, et grovt anslag over de miljømessige konsekvensene sett over byggverkets livsløp er fortsatt bedre enn å se bort fra disse virkningene. Men i tidlige stadier av planleggingsprosessen er det viktig å ikke stole blindt på små forskjeller i resultat. 10

12 For å komme opp med grove anslag er det en rekke mulige forenklinger som kan gjøres med det formål å fremme LCA til større brukergrupper: fokusere på bare noen få påvirkningskategorier o forenkler beholdningsanalysen o forenkler beregningene forenkle framskaffelsen av bygningsdata ved å fokusere på større bygningsdeler, sløyfe transportbidragene dersom dette ikke medfører store skjevheter i resultatene. forenkle beholdningsanalysen ved å fokusere på de viktigste stoffene som bidrar til en viss påvirkningskategori sløyfe eller forenkle bygningens sluttscenarier bare bruke generiske utslippdata etc. redusere tiden til innsamling av bygningsinformasjon ved økt BIM- eller DAKprogramvare Siden beregningene utføres av datamaskiner, er forenkling av beregningene av mindre betydning enn å forenkle verktøyenes grensesnitt og brukervennlighet. Datainnhenting er det mest fremtredende problemet siden bygninger inneholder en stor mengde ulike materialer og tilgjengeligheten av kvalitetssikrede produksjonsdata er begrenset. Når målet er å forenkle, er spørsmål som hvilke data for hvilke livssyklusstadier som er viktigere enn andre, viktig å takle. Hvordan kommunisere tydelige og nyttige resultater er også et svært viktig spørsmål siden dette er nøkkelen til etterspørselen etter LCA. 2. Bruk av LCA i bygningsdesign og prosjektering 2.1 Innledning LCA var hovedsakelig utviklet for å utvikle produkter med lav miljøpåvirkning. Bygninger er, som produkter, spesielle fordi de: har en forholdsvis lang levetid endres ofte (spesielt kontorer, sykehus..) gjennom levetiden ofte har flere funksjoner inneholder mange ulike komponenter er lokalt produsert er normalt unike (sjelden mange av samme slag) forårsaker lokale påvirkninger er integrert med infrastrukturen, dvs. det fysiske systemet grenser er ikke opplagt. Dette innebærer at det å gjøre en full LCA av en bygning ikke er en rett fram prosess som for mange andre forbrukerprodukter. Et generelt problem når man bruker LCA i en designprosess er at mulighetene for å velge ulike løsninger i tidligfase er store, men samtidig er tilgangen til data om produktene, noe som er nødvendig for LCA-beregninger, knapp. Senere i prosessen, når flere beslutningene er tatt, er det mulig å gjennomføre bedre LCA, men mulighetene til å utnytte resultatet for alternative utforminger er begrenset, se figur 3. 11

13 Quantity Options Knowledge - LCA precision Time the design process Figur 3. Generell illustrasjon av sammenhengen mellom valgmuligheter og tilgjengelig produktinformasjon i designprosessen Det er mange måter å løse dette problemet på. Det gjelder i hovedsak metoder for å få bedre informasjon om alternative muligheter tidlig i designprosessen, og å fremskynde beregninger av grove resultater. En verktøykasse med allerede beregnede resultater er en mulig løsning. Ved å innføre hjelpemidler som forenkler utformingen av alternative løsninger og å trekke ut data ved hjelp av nye dataprogrammer og BIM, er en annen. 2.2 Bygningens livsløpsstadier Når man utfører en LCA eller LCC for en bygning skal denne, per definisjon, dekke hele livsløpet til bygningen. Dette betyr at generiske fakta om de miljømessige påvirkningsprosessene knyttet til hvert trinn i livssyklusen er nødvendig allerede fra begynnelsen. Ifølge CEN 350 er stadiene i bygningens livssyklus: produktstadiet, byggestadiet, bruksstadiet, og avhendingsstadiet. 2.3 Byggeposessen Prosessen med å utvikle en ny bygning er oftest referert til som byggeprosessen. Denne prosessen er generelt den samme overalt, men detaljer, som inndeling av faser og terminologi varierer fra land til land. Generelt kan byggeprosessen beskrives som i tabell 2. For vedlikeholds-, renoverings- og oppgraderingsprosjekter er det de samme fasene, men med den forskjellen at mange flere forutsetninger og begrensninger allerede er lagt. 12

14 Tabell 2. Byggeprosessen og eksempler på muligheter for å ta LCA-basertebeslutninger i ulike faser Fase Spesifisering Aktører Planleggingsinstrumenter 1. Prosjektutvikling og planleggingsfase Kommune- og arealplanmyndigheter setter rammene for områdeutvikling. Plassering, valg av tomt Størrelser Tilknytningsplikt for fjernvarme Mål for energiytelse, miljøpåvirkning, helse- og innemiljø er beskrevet, Kommune Kommuneog kommundelsplaner Reguleringsplaner Eiendomsforhold Lokal Agenda 21 Lokale miljømål 2. Undersøkelsesfase 3. Foreløpig, konseptuelle løsninger og design, arkitektkonkurranse Utvikler starter designprosessen, antageligvis er denne fasen en av de viktigste i byggeprosessen. Alle prosjektfaser for en ny bygning er basert på spesifikasjoner laget i denne fasen, så det er her vi kan finne det største potensialet for bærekraftig bygningsdesign. Rammevilkår som - Kostnader - Størrelser og eventuelle romprogram Design konstruksjon (f.eks. lett eller tung konstruksjon) Hvis mulig f.eks. benchmarks for oppvarming og kjøling, fornybare energikilder for installasjoner. Revidert foreløpig design, inkludert foreløpig valg av konstruksjon og bæresystem, byggematerialer. I denne fasen er det hovedsakelig designrelaterte spørsmål som er tilgjengelige, som bestemmelse av oppvarmet/kjølt areal, form/volumforhold, arealer, plassering av vinduer, bygningens posisjonering og orientering. Utvikler Utvikler Arkitekt Miljøprogram og miljøplan Skisser Skisser 4. Søknader, byggetilatelse, igangsetting Det er vanligvis fortsatt for tidlig å bestemme tekniske installasjoner (VVS) og valg av byggematerialer. Endelig design for innsendelse av søknader til myndigheter for byggetilatelse. Bestemmelse av bæresystem, konstruksjon, byggematerialer, energisertifikat som føger bygningsdirektivet Arkitekt Design 13

15 Endelig valg av utforming, bæresystem, byggematerialer, konstruksjon, VVS-system, som grunnlag for beskrivelser og anbudsprosesser. I denne fasen må alle eksakte bestemmelser av alle komponenter til bygningen og installasjoner adresseres 6. Byggefase Byggearbeidene i henhold til implementeringsplanen gjennomføres. Dette skal inkludere tydelige kvalitetssikringsmål for videre oppfølging av energi- og miljøytelser. Arkitekt Rådgivere Konsulenter Entreprenør Utvikler Leverandører 5. Detaljert design fase, prosjektering, implementering Anbudsdokumenter Miljøplan 2.4 Miljøledelse i byggeprosesser Å gjennomføre en LCA kan ses på som en del av en miljøstyringsprosess. Slik kan den være integrert i miljøledelse i en byggeprosess som ofte utføres på en standardisert måte. For å illustrere denne prosessen brukes et eksempel hentet fra Sverige. Her er en slags praksis for miljøstyring i designfasen utviklet basert på utgivelser på det svenske Eco-cycle Council og ISO Siden dette er en frivillig ordning er den brukt litt forskjellig av ulike brukere og bedrifter. De viktigste ingrediensene er: 1. Oppdragsgiver angir generelle og detaljerte foreløpige mål 2. Designeren, som arkitekt, ingeniør, prosjektgruppe, analyserer konsekvensene og det utformes og vedtas et miljøprogram 3. Det utvikles en miljøplan for å gjennomføre programmet 4. Miljøprogrammet blir tolket og gjengis i tegninger og dokumenter og en miljødeklarasjon blir opprettet 5. Mål og forutsetninger overdras til byggeier. I Norge har vi også en norsk standard, NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, Denne standarden setter krav til innhold i et prosjekts miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø i BAE-næringen. Siden det i mange tilfeller ikke er åpenbare løsninger på et prosjekts miljøutfordringer, viser standarden primært hvilke vurderinger og prosesser som skal føre frem til valg av løsninger. Et eksempel på komponentene i miljøprogrammer som er LCA relaterte: Generelle mål: Bidraget til klimaendringer skal være lite Detaljerte mål: Bidraget til klimaendringer bør være mindre enn 10 kg CO2/m2, år Strategier: a) redusere energibruken b) redusere bruken av ikke-fornybar energi c) utfylle med lokalt produsert energi Undersøkelser: a) forbedret bygningskropp og ytelsen av utstyr. Energigjenvinning på ventilasjon og kloakk. b) Virkningen av fjernvarmenettet på klimaendringer. Kjøpe miljømessig merket elektrisitet og varme. c) solfangere, solceller, lokal vindkraft, biobrensel Bekreftelse: Oppgi de valgte løsningene, deres forventede ytelse og pris. Lag en miljødeklarasjon 14

16 3. Mulig integrering av LCA i byggeprosessen I det følgende er det gitt noen ideer til nyttige grunner til å utføre en LCA for å forbedre bygningsdesign og -prosess. 3.1 Prosjektutvikling - planfasen Her setter nasjonale og lokale forskrifter grensene, blant annet gjennom tekniske forskrifter. Mulighetene for de lokale myndighetene til å sette konkrete lokale miljømål varierer mye. Noen kommuner er ivrige etter å være i forkant av bærekraftig utvikling som kan inkludere miljømål for bygging og planlegging. Særlig dersom kommune eller stat også er grunneiere er deres muligheter til å sette miljømål bedre. I Sverige understreker Energy Agency viktigheten av å integrere energiplanlegging og fysisk planlegging for å suksessivt utvide bruken av fornybar energi (2003). I Sverige er det også arealplaner som imidlertid er ikke juridisk bindende, men hvor det er mulig å innføre energimål knyttet til fysisk planlegging og utviklingsformål. En slik svensk arealplan gir muligheter til Sette mål for bruk av fornybar energi Vise scenarier hvor fossilt brensel erstattes med biobrensel Vise konsekvensielle vurderinger av scenarier Vise avveininger, prioriteringer, strategier og standpunkt Utvikle linker til forretningsmål, sosiale mål, miljømål, mm. Exploitation: Floor space index shall not exceed xx m2/m2 city district area. Energy demand should not exceed xx kwh/m2 Parking space should not extend 0,5 per dwelling Distance to bus or train stop < 500 m No emissions from combustions, or max XX kg CO2/m2,yr Contribution to climate change from building materials < CO2-eqv/m2 Space use efficiency for dwellings <xx m2/person Eksempler på saker som kommunen kan bestemme er: utnyttingsformål, bebyggelse, utnyttelsesgrad, energibruk, tilknytningsplikt for fjernvarme, transportrutenettet etc. Mål for det lokale plan kan formuleres som: Utnytting: - Bebyggelsesindeks eller utnyttelsesgrad skal ikke overstige xx m2/m2 tomteareal eller for et større område eller bydel. - Energibehov skal ikke overstige xx kwh/m2. - Parkeringsplasser skal ikke strekke 0,5 per bolig. - Avstand til buss eller tog stopper <500m. - Ingen utslipp fra forbrenning, eller maks XX kg CO2/m2, år. - Bidrag til klimaendringer fra byggematerialer < XX CO2-eqv/m2 - Plasseffektiviteten for boliger <xx m2/person 3.2 Undersøkelsesfasen Aktører: kommune, utvikler 15

17 Byplanlegging og tekniske forskrifter krever generelt ikke LCA, men det er en ny trend med begrepet økologisk tettsted (f.eks. Concerto program på EU-nivå). Nasjonale, internasjonale og sektoren mål inneholder noen ganger kvantifiseringer, for eksempel mål for CO2-reduksjon, og disse må så brytes ned til et område- eller bygningsnivå. Videre vil krav til bygninger satt av kommunen være avhengig av i hvilken grad gjennomføringen av nasjonale mål har blitt pålagt dem. Noen ganger synes lokalsamfunn å være bekymret for at det å sette for store krav kan føre til at utviklere flytter til en annen kommune. Typiske saker som blir behandlet: Aktivitets- og tiltaksbeskrivelse, identifisere behov og målsetting, endringsbehov, programinitiering. Mål må være klare og lett forståelige. Aktivitetsbeskrivelse kan omfatte scenarier og samfunnsmessige trender, foretakenes forhold til en bærekraftig utvikling, og i hvilken grad det kunne komme til uttrykk i handlinger, bygninger osv. Gjennom bygningene kan et foretak styrke sitt image mot faktiske og potensielle kunder.. Et generelt mål for energisparing kan formuleres som: 1. "For kommunen, CO2-utslipp knyttet til energibruk i bygd miljø skal ikke overstige xx år. For dette prosjektet, er CO2-utslipp satt til xx. 2. "Begrens innebygget energi og behovet for energi til oppvarming, varmt vann, kjøling, ventilasjon og belysning". Mulig videreutvikling 3. "Utslipp av CO2 fra produksjon av utstyr samt oppvarming og belysning skal være mindre enn x kg CO2 equiv/m2". 4. "Utslipp av CO2-ekvivalenter fra produksjon av utstyr, samt oppvarming og belysning skal være mindre enn x kg CO2 equiv/m2". 5. "Bidrag til klimaendringer, forsuring, generering av radioaktivt avfall... osv fra produksjon og bruksstadier, bør være under..... xx. I denne fasen er også tids- og kostnadsgrensene er formulert. Disse kan i tillegg også være beskrevet i livssyklustermer. 3.3 Konseptutvikling, design Her er funksjons-, energi- og miljøkrav oppgitt. Kostnadene er grovt anslått. Mål for bygningen kan formuleres som: 1. Varmetapet, parameter <W/m2, K 2. Energi / primær energi < kwh/m2, år 3. Utslipp CO2-utslipp < g/m2, år 4. Andel av fornybar energi > x% Et mulig mål i denne fasen er å undersøke om passiv- eller lavenergibygg er et mulig alternativ, og hva det vil si med hensyn til miljøpåvirkning. 16

18 3.4 Byggetillatelse valg av bygningskomponenter I denne fasen er det mulig å gjennomføre detaljerte LCA- og LCC-beregninger for å gjøre endelige beslutninger om byggematerialer og VVS-systemer. Resultatene kan også brukes som miljøvaredeklarasjoner rettet mot leietakere og lokale myndigheter. Ved bruk av LCA og LCC for valg av de enkelte byggematerialene som tak- og fasadeoverflater, gulv etc. må man ha bidraget av disse materialene i forhold til bygningens totale miljøpåvirkninger i tankene. Det å legge for mye arbeid i å sammenligne alternativer som betyr mindre enn si 5 % av den totale miljøbelastningen fra en bygning gjennom hele dennes levetid, er ikke alltid verdt tidsbruken. For å få en følelse av den miljømessige betydningen av ulike bygningsdeler kan en forenklet LCA, som et første skritt, være nyttig. 3.5 Byggefasen Vil ikke bli omhandlet her. 4. Prosedyrer for LCA/LCC beregninger i bygningsdesign Enslic-prosjektet anbefaler en trinn-for-trinn-prosedyre for bruk av LCA/LCC innen utvikling av bygninger. Som en ekstra støtte, og for å forenkle sammenligninger på en standardisert måte, er det også utviklet to excel-filer. Den første filen, som kalles ENSLIC-malen (Vedlegg 1), inneholder en rekke ark etter den anbefalte prosedyren, som er ment å standardisere innsamling av data og kommunikasjon av LCA-resultater for bygninger. Her kan også miljømål spesifiseres. Informasjonen inkluderer en oversikt over formålet med vurderingen og hvilken bygningstype som er vurdert, de kvantitative vurderingsresultatene, spesifikasjoner av bruk av energi, materialer, vann etc som er nødvendig for påvirkningsberegninger, og spesifikasjoner av bygningsegenskaper og bygningsdata. Slik innsamlet informasjon forbedrer oversikten over LCA-beregninger og hjelper til å tolke resultatet. Disse arkene er synkronisert med den nåværende versjonen av anbefalt LCA beregninger for bygninger utviklet av CEN TC 350 arbeidsgruppe. Den andre excel-filen, som heter ENSLIC Basis energi- og klimaverktøy (kort beskrevet i vedlegg 2), har muligheter for å gjøre forenklede LCA-beregninger i en bygnings designfase på en enkel måte. Her bygningens dimensjoner og tverrsnitt er satt inn, og programmet beregner materialmengder og disses miljøeffekter, og anslår grovt årlig energibruk og tilhørende miljøpåvirkning når energikilder er satt inn. Denne filen må normalt være supplert med nasjonale data. Filen kan brukes hvis man ønsker å teste ulike løsninger og utføre forenklete LCA-beregninger av disse som en hjelp i tidlig design. Dette verktøyet representerer enkleste måte å søke LCA-tenkning og foreta en enkel utregning. Det er ment å være åpent for bruk og utfylling, og brukes av enhver, men uten tilhørende kvalitetssikring. Anbefalt prosedyre: 1. Sett formålet ved studien. Formålet defineres ved mål, omfang og tenkt bruk av vurderingene) 2. Velg vurderingsverktøy (enkelt, bygningsverktøy, eller mer avanserte verktøy) 3. Sett systemgenser for vurderingene (referansetid/levetid, hvilke deler av livsløpet som inkluderes, behov for data) 4. Sett levetidsscenarier for bygningen (valgt levetid, vedlikehold, oppgraderinger, kostnadsutvikling) 17

19 5. Sett mål, referanser, benchmarkes (påvirkning, ressursuttak, energibruk, gjennomsnitt..) 6. Beskriv bygningen, inkludert funksjonell ekvivalent (navn, type, størrelse, plassering) 7. Samle og sammenstille data a. Miljødata dersom det ikke er i verktøyet som er valgt (emisjoner per Joule, emisjoner per kg etc) b. Bygningsdata, for eksempel materialmengder, energibruk, energikilder, gjenbruksmaterialer etc 8. Gjennomfør vurderingene (prøve og feile dersom det er mål som skal nås) 9. Presentere resultater (grafer, tabeller, analyser, eventuelle ønskede forbedringer, etc) 10. Godkjenne (sjekke resultater opp mot formål, sjekke beregninger, kravoppfyllelse etc.) Alle disse trinnene bør dokumenteres, for eksempel i ENSLIC TEMPLATE, Vedlegg 1 (som viser et eksempel). Kapittel 5 gir et eksempel på hvordan du kan følge denne prosedyren i retningslinjen. Disse retningslinjene og malene viser hvordan man kan utføre LCA av en bygning. Men prinsippene er mulig å bruke også for vurdering i en annen skala, som på komponentnivå eller områdenivå. Hvert trinn er kommentert nedenfor. 4.1 Sett formålet med studien Start med å angi formålet med studien, definert av målet, omfanget og den tiltenkte bruken av vurderingen. Dette er viktig siden det er avgjørende for tolkningen av resultater, og muligheter til å sammenligne beregninger med andre. Formålet gir også viktige metodiske valg og støtter forenklinger. I kapittel 5 er det gitt et eksempel på et formål, flere eksempler finnes i ENSLIC-case-rapporten. 4.2 Velg vurderingsverktøy For praktisk bruk, anbefaler disse retningslinjene at du heller bruker et forenklet verktøy for LCA-vurdering eller et av de mange eksisterende LCA-verktøy som er tilpasset vurdering av bygninger. For nybegynnere, kan et enkelt verktøy (f.eks excel-ark) være en fordel å starte med, slik som det vedlagte excel-ark kalt ENSLIC enkelt energi- og klimaverktøy. I vedlegg 3 er det eksempler på LCA-verktøy tilpasset bygninger oppført. Valg av vurderingsverktøy avhenger av kravene som stilles, som hvilke indikatorer man er interessert i, hensikten med studien (siden noen verktøy er mer tilpasset spesifikke formål enn andre), nøyaktighet i beregninger, og hvordan resultatene skalpresenteres. I praksis, må verktøyet være lett tilgjengelig, noe som betyr at det ofte naturlig å velge et verktøy utviklet i nasjonal sammenheng hvor det også finnes lett tilgjengelig brukerstøtte. Det finnes også mer avanserte, generelle LCA-verktøy, som SimaPro og Gabi. Med disse verktøyene står brukeren mer fritt til å velge visse forutsetninger, og de inneholder mer produktdata. På en annen side så kreves det mye mer erfaring og forståelse for metodikk for å kunne bruke disse og å tolke resultatene. Siden målgruppen for disse retningslinjene er byggsektorens utøvere, vil avanserte verktøy ikke bli behandlet videre her. 18

20 4.3 Sett systemgrenser for vurderingene På dette trinnet må forutsetninger for studien, samt grenser for hva som inngår i det vurderte objektet avklares. Det er svært viktig at denne informasjonen er tydelig og konsekvent hvis man ønsker å gjøre sammenlikninger med andre studier. Viktige beslutninger inkluderer: Velg levetid på bygningen) - 60 år blir ofte brukt som standard. Forholdet mellom påvirkning fra bruksstadiet og produktstadiet er avhengig av dette valget. Med kortere valgt levetid vil påvirkningen fra produktstadiet (produksjon) være av større betydning. Det å prøve med ulike levetider når man gjør vurderinger gir ofte interessant informasjon. Bestem hvilke livsløpsstadier og aktiviteter som skal inngå i vurderingen, produktstadium (produksjon av byggevarer), bygging, bruks av bygget /drift, vedlikehold, oppgradering), riving, avfallshåndtering (avhending). Beslutninger som treffes her er avhengig av tilgjengelig prosessdata for disse stadiene. En komplett LCA bør dekke alle prosesser i alle stadier. I praksis vil en forenkling med bare produkt- og bruksstadiet være en mulighet. Beskriv avgrensning av hvilke funksjoner i bygningen som skal vurderes - for eksempel om bruken av elektrisitet til apparater er inkludert i energibruk eller ikke, eller hvilke bygningselementer som er vurdert. 4.4 Beskriv levetidsscenarier For den gitte levetiden, f.eks. 60 år, settes antakelser og scenarier for hva som skal skje med bygningen, for eksempel: Forutsetninger med hensyn til vedlikehold, oppussing, oppgraderinger, etc. For hvert bygningselement som er inkludert i studien skal forventet levetid oppgis, og hva slags tiltak som vil finne sted under og etter denne perioden. Hvis avhending av bygningen, dvs slutten av levetiden, er inkludert, er forutsetningene for på hvordan ulike bygningsdeler skal demonteres eller rives og videre behandlet nødvendig. Forventet beboeratferd (normalt standardisert med hensyn til inneklima, bruk av husholdningselektrisitet, etc)hvis bygningsbrukerens transport er inkludert, trengs forutsetninger som antall reisende med forskjellige typer kjøretøy, frekvenser og avstander Disse tallene er igjen avhengig av destinasjoner, tilgang til offentlig transport, frekvens av tjenester, alder mm. Hvis LCC-beregninger er utført, skal forutsetninger om den forventede utviklingen av fremtidige kostnader oppgis. 4.5 Sett mål, referanser, benchmarks, etc In the present version of the recommendations of the European standardisation group CEN 350, preferable indicators may be chosen from Table 3 below. If performing an LCA according to the pren 15978, all these indicators need to be included. Additional indicators can be found in the ENSLIC State of the art report, chapter 2, Environmental indicators. In different building LCA tools, different indicators are usually already selected. For å kunne tolke resultatene senere, er mål, referanser og/eller standarder å sammenligne med, nødvendig, og indikatorer velges. Hvis det allerede finnes konkrete miljømål satt for 19

21 prosjektet (for eksempel av kommune eller oppdragsgiver), kan disse allerede definere hvilke indikatorer må tas med i LCA-vurderingen. Forslag til indikatorer basert på anbefalinger fra den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN TC350, kan velges fra tabell 3 nedenfor. Hvis du utfører en LCA i henhold til pren 15978, skal alle disse indikatorene tas med. Ytterligere indikatorer kan man finne i ENSLIC State of the art rapporten, kapittel 2, Miljøindikatorer. I ulike LCAverktøy for bygninger er vanligvis indikatorer allerede valgt. Tabell 3. Miljøindikatorer fra foreslått CEN 350 standard. Indikator Enhet Destr. av stratosph. ozonlag Kg CO2-eq. Forsuring av jord og vann Kg CFC-11-eq. Eutrofiering Kg SO2-eq. Dannelse av bakkenært ozon Kg PO4-eq. Radioaktivt avfall Kg C2H4-eq. Bruk av fornybar/ikke-fornybar primærenergi Kg, MJ Bruk av ferskvannsressurser MJ Bruk av fornybare/ikke-fornybare ressurser M3 (unntatt primær energi) Bruk av resirkulerte/gjenbrukte ressurser Kg Materiale for resirkulering/energigjenvinning Komponenter for gjenbruk Ikke farlig / farlig avfall Kg Kg,/MJ Kg For å hevde at en har utført en livssyklusvurdering må minst to stadier og en av indikatorene i tabell 3 håndteres. Et minimumsstudie kan således inneholde: Energiforbruket under drift (bruksstadiet) og produksjon av byggematerialer (produktstadiet) Bidrag til global oppvarming Hvis du ønsker å sammenligne en rekke alternative løsninger, er ikke alltid mål nødvendig. Men i alle tilfeller kan det være interessant å sammenligne med andre studier eller benchmarks. Mål for den valgte indikatorene kan formuleres som %-verdier av en valgt referanseindeks eller som absolutte verdier. Eksempler på mål finnes i kapittel 3 i denne rapporten og i ENSLIC case study-rapport. Benchmarks som kan brukes kan være andre lignende studier, dagens nasjonale normverdiene, beste praksis verdier eller mål satt på samfunnsnivå. Hvis et bygningstilpasset verktøy brukes for vurdering, er ofte slike benchmarks gitt. LCA studien kan også i seg selv brukes for å finne rimelige nivåer for et mål for et prosjekt 4.6 Beskriv bygningen Neste trinn, er å beskrive bygningen som studeres så detaljert som mulig, avhengig av hvor langt planleggings- og byggeprosessen er kommet. Den omfatter informasjon om bygningens størrelse, type, osv. Et viktig punkt her er å oppgi fakta om funksjonell ekvivalent, det vil si informasjon om hvilken funksjon bygningen skal tilfredsstille, som type, bruk av bygningen, antall brukere og krav til inneluftskvalitet, termisk klima, sikkerhet, etc.. Hvis man skal 20

22 sammenligne med andre bygninger, eller bygningsløsninger, må disse kriteriene være oppfylt i alle tilfeller. Informasjonen satt inn her bør være den informasjon som til slutt fungerer som ramme for beregningen (noe som kan endres i løpet av studiet). 4.7 Samle og sammenfatte data Det er to typer data som er nødvendige for å gjøre beregninger, 1) bygningsspesifikke data som mengder byggematerialer og energibruk, og 2) utslipp knyttet til produksjon av byggematerialer og energi, (som vanligvis er inkludert i LCA verktøy). I den konseptuelle designfasen, kan data om energi- og materialbruk enten estimeres eller simuleres ved hjelp av programvare som Sketch-up og Revit med alternative standardløsninger. Dette er også mulig i noen av de eksisterende bygningsverktøy, som Equer. I andre tilfeller er beregninger av U- verdier og materialmengder, nødvendig fra tidlig skisser. I det enkle verktøyet ENSLIC Basis energi- og klimaverktøy, er mengden av byggevarer, U-verdier og energibruk i bruksstadiet anslått automatisk når bygget er beskrevet. Dette omfatter byggets dimensjoner og informasjon om tverrsnitt. Selv om formålet med studien er å undersøke miljøvennlige designalternativer, er det nødvendig å ha noen data på energi- og materialbruk som en start for beregningene. For å beregne miljøpåvirkning fra bygg, er også data om utslipp knyttet til produksjon, bruk og avhending av ulike bygningsmaterialer, og energiproduksjon nødvendig. De fleste LCAverktøy inkluderer databaser med slik produksjonsdata, men dersom man ønsker data for et bestemt element eller når nasjonale data forventes å være forskjellig fra gjennomsnittet i EUdata, kan det være nødvendig å framskaffe disse opplysningene separat. Dette gjøres kun én gang og deretter lagres for fremtidig bruk. Med økende antall Miljødeklarasjoner (EPD) for ulike produkter, kan slik data finnes fra disse. I den grunnleggende Enslic excel-verktøyet ENSLIC Basis energi- og klimaverktøy, er et standardsett av slike data (svensk data) som kan brukes som en start for nybegynnere inkludert. Det kan også byttes mot flere lands spesifikke data. Datausikkerhet er et stort problem når du gjør LCA-beregninger. Hovedproblemet for bygningsdata er å samle nok informasjon for å gi en pålitelig vurdering. For utslippsdata, er det viktigste problemet datakvalitet. ISO setter krav til datakvalitet generelle termer, inkludert tidsrelaterte, geografisk og teknologisk dekning, presisjon, fullstendighet og representativitet. For enkle livssyklustilnærminger er disse kravene vanskelig å oppfylle, men data hentet fra store og velkjente databaser er i det minste dokumentert og/eller vurdert med referanse til kvalitet. For å finne data, for eksempel til et bestemt byggemateriale som mangler EPD (gjelder for de fleste materialer), er det viktigste å rapportere antatte mangler og datakilden, noe som gjør kontroll mulig. En slik åpenhet letter diskusjoner om usikkerheten av data og tilhørende resultater, og stimulerer dermed bruk av bedre data. Databaser med utslippsdata utvikles kontinuerlig. I vedlegg 4, er det gitt en liste over databaser som brukes ofte. 4.8 Gjennomfør vurderingen Når forutsetninger er satt, studien avgrenset og data samlet inn, gjøres beregningene. Hvis du bruker excel verktøyet ENSLIC Basis energi- og klimaverktøy, beregnes CO2- ekvivalenter (bidrag til klimaendringer) automatisk når dataene for material- og energibruk er 21

23 satt inn. Dette verktøyet gjør det også mulig å teste ulike mengder energi- og materialbruk, og foreta sammenligninger med hensyn til resultatet i CO2-ekvivalenter. De mer avanserte bygningsverktøyene beregner også virkningene automatisk, men gir mange flere muligheter for resultatpresentasjoner, beregninger av mange flere indikatorer, sammenligning med andre bygninger og vektede resultater. 4.9 Presentasjon av resultater Resultatene fra LCA kan presenteres på mange forskjellige måter. Hvordan de skal presenteres er avhengig av formålet oppgitt for studien og mottakeren av resultatet. I en fullstendig LCA må naturligvis alle konsekvenser av interesse (valgte indikatorer) bli presentert for alle de alternative løsningene som er undersøkt. Hvis du bruker et bygningsverktøy, gir dette verktøyet deg valg for hvordan du kan presentere resultatet. ENSLIC casestudie rapporten gir eksempler på nyttige resultatpresentasjoner knyttet til LCAstudier med ulike formål. For en rapport ment som beslutningsstøtte, er det sentralt å gi total åpenhet om resultatene og beregningene bak. Den bør være åpne for innsyn. Det er derfor nyttig å samle informasjon om studien på ett sted, slik som ENSLIC TEMPLATE, som en transparent dokumentasjon. Hvis du har brukt et enkelt verktøy for å lage en sammenlignende LCA, vil resultatene bli grove. Dette er ikke egnet til sammenligning av byggprodukter siden det bare gir en generell oversikt over størrelser av konsekvenser fra ulike kilder. Selv på dette nivået bør ikke konklusjoner trekkes dersom forskjellene mellom alternativene er mindre enn 20 % Godkjenn og kontroller resultatene Til slutt skal resultatene sjekkes mot formålet med LCA-vurderingen. I en fullstendig LCA, i henhold til ISO-standarden, skal resultatene undersøkes av en ekstern person, og dette er spesielt viktig dersom resultatene skal presenteres for offentligheten eller brukes til markedsføring, etc. Beregninger med en forenklet verktøy er ment rent for internt bruk, for eksempel bidra med innspill til designprosessen. Sensitivitetsanalyse utført med suksessivt varierende ulike parametere gir verdifull informasjon om robustheten til et resultat. 5. Eksempel på bruk av retningslinjene I dette kapitlet er det beskrevet et enkelt eksempel om hvordan man skan bruke den stegvise prosedyren fra kapittel Sett formål for studien Vurderingene har som mål å kvantifisere miljøytelsen (energibruk og CO2-utslipp) og livsløpskostnadene for en enebolig på 120 m2 over en periode på 50 år. LCA- og LCCresultatene skal gi beslutningsstøtte for design, hvor det kreves at energibehovet i bruksfasen bare skal være 50 % av hva som er gitt i teknuske forskrifter, og videre lavt CO2-utslipp i livsløpsperspektiv. 22

28/10/2011 IVL Swedish Environmental Research Institute. ------------------------ Utdrag oversatt til norsk NorthPassTool et demonstrasjonsverktøy

28/10/2011 IVL Swedish Environmental Research Institute. ------------------------ Utdrag oversatt til norsk NorthPassTool et demonstrasjonsverktøy NorthPass Promotion of the Very low-energy house Concept to the North European Building Market 26/05/2009-25/05/2012 Informasjon om rapporten NorthPassTool a demonstration tool to promote very low-energy

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. januar 2014 Organisering av EPD-Norge EPD-Norge styresammensetning

Detaljer

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? OLE ERIK BERGET, RAMBØLL NORGE AS Miljøanalyse (LCA analyse) av vannbåren varme versus direkte elektrisk varme i bygninger med svært lavt behov for lokal varme Høgskolen

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Environmental Product Declaration ISO 14025

Environmental Product Declaration ISO 14025 Environmental Product Declaration ISO 14025 Hulldekk element 320 mm NEPD nr: 190N Block Berge Bygg AS Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 13.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 13.10.2018

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon

Detaljer

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Ved Michael M. Jensen, Masterkandidat Program for Industriell Økologi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Michael M. Jensen - Hva

Detaljer

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK Hva er BioSustain BioSustain er BioMars konsept og program for forbedring av bærekraft i verdikjeden fra krybbe til grav,

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Tema: Metoder Verktøy Merkeordninger Eksempler på LCA-tenkning i bransjen TEK-10 TEK 9-1:Generelle krav til ytre miljø

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Energieffektivisering eller bygningsvern? Ja, takk begge deler!

Energieffektivisering eller bygningsvern? Ja, takk begge deler! Oppgradering av bygg med vernestatus 17. September 2014 Energieffektivisering eller bygningsvern? Ja, takk begge deler! Marte Boro, Riksantikvaren Enøk for å redusere klimabelastningene, bedre standarden

Detaljer

Verktøy for miljøprogrammering

Verktøy for miljøprogrammering Verktøy for å sikre miljøkvaliteter: Forenkler arbeidet med definere miljømål med gode indikatorer og relevante ytelseskrav Innlegg på Grønn Byggallianses konferanse: Morgendagens eiendomsmarked 19.oktober

Detaljer

Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804. NEPD nr.: 221N ver 2.1

Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804. NEPD nr.: 221N ver 2.1 Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804 NEPD nr.: 221N ver 2.1 Glava glassull Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 og NS-EN 15804:2012 Godkjent: ϭϭ.ϭϭ.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig

Detaljer

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB Environmental Product Declaration ISO 14025 Pelare NEPD nr: 195N Kynningsrud Prefab AB Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 23.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 23.10.2018 Verifikasjon

Detaljer

Produkt

<Product name> Produkt Ver 1713 ENVIRONMENTAL PRODUCT DECLARATION ISO 14025 ISO 21930 EN 15804 Eier av deklarasjonen Program operatør Utgiver Deklarasjonens nummer Godkjent dato Gyldig til EPD Norge LOGO Klimadeklarasjon

Detaljer

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Hva Om EMS Konsult Hva er miljøregnskap Sammenheng med miljøledelse (ISO14001) Fokus og omfang Systematikk for datahåndtering (ISO14033)

Detaljer

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Christian Hvass, Utviklingssjef NCC Property Development Norsk ståldag 3.11.2011 07.11.2011 NCC Construction AS 1 Ledende i Norden innen byggog eiendomsutvikling

Detaljer

NEPD nr.: 221N ver 2. Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Godkjent: 11.01.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 11.01.2018

NEPD nr.: 221N ver 2. Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Godkjent: 11.01.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 11.01.2018 Environmental Product Declaration ISO 14025 Glava glassull NEPD nr.: 221N ver 2 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Godkjent: 11.01.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 11.01.2018 Verifikasjon av

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4

NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Environmental Product Declaration ISO 14025 NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 NORSK KONSTRUKSJONSLAST (UBEHANDLET) Godkjent: 30.10.2012 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 30.10.2017

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Effektiv miljøledelse forutsetter: bedriftskultur, normer og verdier med betydning for miljøet utvikles personlig engasjement

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Hvor er JBV en drivkraft? ERPC (European Railway Purchasing Conference) Leder arbeidsgruppen «Sustainable procurement»

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare?

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? MATHIEU VEULEMANS 95, Byggavfallskonferanse 5, Oslo Kongressenter Presentasjon Hva er byggevareforordningen? Hva

Detaljer

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Livssykluskostnader/LCC

Livssykluskostnader/LCC Livssykluskostnader/LCC Workshop Oslo 26. april 2013 Bjørn Fredrik Kristiansen Agenda Hva er LCC? Beregningsprinsipper Bruk av LCC i ulike faser 2 Hva er LCC? 3 LCC LCC - Life Cycle Cost, tilsvarende livssykluskostnader

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? Forslag til TEK-endringer - yrkesbygg Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? 5 14-1 Generelle krav Forenkling av eksisterende

Detaljer

Stegnorm som bidrag til standardisering av ytelser og beslutningstøtte? Beslutningspunkter der LCC-metodikk bør benyttes!

Stegnorm som bidrag til standardisering av ytelser og beslutningstøtte? Beslutningspunkter der LCC-metodikk bør benyttes! Stegnorm som bidrag til standardisering av ytelser og beslutningstøtte? Beslutningspunkter der LCC-metodikk bør benyttes! Tidligfase der beslutningene har størst innvirkning på livssykluskostnadene (LCC)!?

Detaljer

SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG

SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG Tenke langsiktig i bygg, anlegg og eiendom LANGSIKTIGHET Per T. Eikeland Statens bygningstekniske etat http://kobe.be.no Smartere innkjøp gir bedre bygg Langsiktig og kompetent

Detaljer

Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning

Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning Eilif Hjelseth, utdanningskoordinator buildingsmart Norge 23. januar 2013 2 buildingsmartstudentseminar på HiOA 1 BIM i hele byggets livssyklus Kunnskapsdatabaser

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet

Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet Kjersti Folvik Tre Miljø Innovasjon TREFF Tre For Fremtiden 21. og 22. oktober 2008 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 1 Byggsektoren: 40% bransjen

Detaljer

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget kan utvikles

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk Kjersti Folvik Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008 SINTEF Byggforsk 1 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljøvurdering Miljødeklarasjoner

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Icopal Primo fuktmembran Produkt

Icopal Primo fuktmembran Produkt 211113 Ver 1114 ENVIRONMENTAL PRODUCT DECLARATION ISO 14025 ISO 21930 EN 15804 Eier av deklarasjonen Program operatør Utgiver Deklarasjonens nummer Godkjent dato Gyldig til 00207N 01.12.2013 01.12.2018

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011 Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening Klimautfordringen- enkle svar? Klimaspor byggevarer Vi tror på standardisering Merkejungel-

Detaljer

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter Silje Wærp, SINTEF Byggforsk EPD- Norge Årsmøte 12.juni 2009 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljødeklarasjoner Miljøvurdering Miljø som konkurransefaktor

Detaljer

Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201

Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201 Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201 Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Oslo 18.10.2012 Eksempler på funksjonskrav i byggteknisk forskrift (TEK10) 3-12. Produkt med mangel (1) Produkt

Detaljer

Icopal RMB 400 radonmembran Produkt

Icopal RMB 400 radonmembran Produkt 211113 Ver 1114 ENVIRONMENTAL PRODUCT DECLARATION ISO 14025 ISO 21930 EN 15804 Eier av deklarasjonen Program operatør Utgiver Deklarasjonens nummer Godkjent dato Gyldig til 00209N 01.12.2013 01.12.2018

Detaljer

Revisjon av NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. Høringsmøte i regi av NBEF 21. september 2012

Revisjon av NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. Høringsmøte i regi av NBEF 21. september 2012 Høringsmøte i regi av NBEF 21. september 2012 v/thomas Førland, Norconsult - Leder av SN/K 511 (komite for revisjon av NS 3454) Fremdriftsplan Høringsperiode: 26. juni - 19.september ( 26.) Komitemøte,

Detaljer

SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer

SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer Seminar om "grønne" innkjøp av bygg og byggevarer Jan Olav Hjermann SINTEF CerCficaCon 3. November 2015 1 Temaer Kort om Miljøvurdering av

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Bakgrunn

avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Bakgrunn Hvordan høste gevinstene av BIM? avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Inge Aarseth Prosjektleder Plan og utbyggingsenheten Sykehuset i Vesfold HF Helse Sør Øst RHF Bakgrunn HSØs

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO En grønn gavepakke EU-direktiv 2014/24/EU 2 Historikk Tronslin-utvalget

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Taktekking 1. Representerer EPDen en tekking som tilfredsstiller funksjonskravene? I dette punktet finnes svar på om taktekkingen som er beskrevet i EPDen dekker

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Øko-effektive verdikjeder

Øko-effektive verdikjeder 1 Øko-effektive verdikjeder SMARTLOG, 4. desember 2007 Ottar Michelsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2

Detaljer

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat Faglige standarder og felles begrepsapparat Viktig for utvikling av fagkompetanse og kvalitetskrav på tvers av landegrensene Fagdager ved NTNU, 2008-01-04 Jack Grimsrud, Standard Norge Standard Norge Privat

Detaljer

STÅLPROFIL TIL INNERVEGG Norgips stendere og skinner i produktseriene C og R, C db+, R db+, U og SK

STÅLPROFIL TIL INNERVEGG Norgips stendere og skinner i produktseriene C og R, C db+, R db+, U og SK Ver 1713 ENVIRONMENTAL PRODUCT DECLARATION ISO 1425 ISO 2193 EN 1584 Eier av deklarasjonen Program operatør Utgiver Deklarasjonens nummer 171N Rev 1 Godkjent dato Gyldig til 2.9.213 2.9.218 STÅLPROFIL

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering

Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering Irene Tanke, fagsjef Byrådsavdeling for finans Oslo en by i sterk vekst Forventet befolkningsvekst fra 650 000 innbyggere til over 800 000 innen 2030

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Hvorfor Miljøsertifisere E4? EB kraftproduksjon AS Jonas Hertel

Hvorfor Miljøsertifisere E4? EB kraftproduksjon AS Jonas Hertel Hvorfor Miljøsertifisere E4? EB kraftproduksjon AS Jonas Hertel Agenda EB E4 Miljøtiltak på E4 Utgangspunktet Miljødeklarasjoner EPD LCA Marked Resultater Miljøsertifiserer vi flere anlegg? EB Kraftproduksjon

Detaljer

Produkt

<Product name> Produkt Ver. 1 2015 ENVIRONMENTAL PRODUCT DECLARATION ISO 14025 Eier av deklarasjonen Program operatør og utgiver Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner Deklarasjon nummer:

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015 MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS Minera Skifer AS Minera Skifer er produsent av skifer fra tre brudd, Oppdal og Otta i Norge

Detaljer

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Asfaltdagen 2015 29.01.15. Roar Telle Veiteknisk Institutt MILJØVENNLIGE ANSKAFFELSER Skal miljøparametere være et tildelingskriterium

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder

Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder Oppdragsgiver: European Commission Executive Agency for Prosjekt: 530256 MaTrID Dato: 2013-08-07 Forfatter: Andy Sutton, BRE, United Kingdom Norsk

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer