Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prop. 1 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)"

Transkript

1 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015 Utgiftskapitler: , 2440 og 2490 Inntektskapitler: , 5440, 5490, 5582, 5680 og 5685 Særskilt vedlegg: Meddelte vassdragskonsesjoner, tillatelser meddelt i 2013

2

3 Innhold Del I Innledende del Regjeringens energi- og petroleumspolitikk Petroleumssektoren Energi- og vannressurssektoren Forskning og næringsutvikling CO 2 -håndtering Ivaretakelse av miljø- og klimahensyn Oversikt over budsjettforslaget Reform for mindre byråkrati og mer effektivisering Reform for nøytral merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorganer Bruk av stikkordet «kan overføres» Del II Budsjettforslag Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv Programområde 18 Olje- og energiformål Programkategori Administrasjon Kap Kap Programkategori Petroleumssektoren Kap Oljedirektoratet Kap Oljedirektoratet Kap Petoro AS Kap Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten Kap Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten Kap Aksjer i Statoil ASA Programkategori Energi- og vannressurssektoren Kap Norges vassdrags- og energidirektorat Kap Norges vassdrags- og energidirektorat Kap NVE Anlegg Kap NVE Anlegg Kap Energiomlegging, energi- og klimateknologi Kap Energiomlegging, energi- og klimateknologi Kap Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet Kap Statnett SF Programkategori Forskning og næringsutvikling Kap Forskning og næringsutvikling Programkategori CO 2 -håndtering Kap CO 2 -håndtering Kap CO 2 -håndtering Del III Omtale av særskilde tema Regjeringas strategi for arbeidet med CO 2 -handtering Samandrag Bakgrunn Mål for strategien Status for arbeidet med CO 2 -handtering Gassnovas kartlegging av moglegheiter for fullskala CO 2 -handtering i Noreg Lagringsatlas Forskrifter for transport og lagring av CO 2 på norsk sokkel Tiltaka i strategien Forsking, teknologiutvikling og demonstrasjon Fullskala demonstrasjon Regulatoriske rammer for transport og lagring av CO Alternativ bruk av CO Internasjonalt arbeid Prosjekt under utbygging Kraft frå land til Utsirahøgda Bakgrunn Oljedirektoratets vurdering Vidare prosess

4 7 s beredskapsarbeid Forsyningstryggleik for gass Forsyningstryggleik for drivstoff Forsyningstryggleik for elektrisitet Skred og vassdrag Sentral krisehandtering og departementets eigen beredskap Sektorovergripande miljøpolitikk Miljøutfordringar Regjeringas miljøpolitikk på petroleums- og energiområdet Departementets arbeid med miljø og klima Fangst og lagring av CO Energi og vassdrag Petroleumsverksemda Forsking og utvikling Utgreiing om likestilling og oppfølging av IA-avtala Status i departementet og underliggjande etatar Vurdering og utgreiing av likestillingstiltak på grunnlag av kjønn, etnisk bakgrunn, religion og nedsett funksjonsevne Tiltak i og rapportering av tiltak til Tiltak i og rapportering av tiltak til Oljedirektoratet Tiltak i og rapportering av tiltak til Noregs vassdrags- og energidirektorat Oppfølging av IA-avtala Tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak under Statnett SF Enova SF Petoro AS Gassnova SF Gassco AS Forslag Vedlegg 1 Vedtak fra tidligere år som gjelder uten tidsavgrensing

5 Tabelloversikt Tabell 2.1 Utgifter fordelt på kapitler Tabell 2.2 Inntekter fordelt på kapitler Tabell 2.3 Poster under hvor det foreslås stikkordet «kan overføres» (utenom postgruppe 30-49) Tabell 3.1 Finansiering av Norsk Oljemuseum Tabell 3.2 SDØEs olje- og gassreserver per 31. desember Tabell 3.3 SDØEs kapitalbalanse per 31. desember 2013 (regnskapsprinsippet) Tabell 3.4 Kontantstrøm fra SDØE Tabell 3.5 Gjennomsnittlig realisert oljepris for SDØE i , samt prisforutsetninger for 2014 og Tabell 3.6 NVE Anleggs kapitalbalanse per 31. desember Tabell 3.7 Økonomiske nøkkeltall for NVE Anlegg Tabell 3.8 Oversikt over disponible midler i Energifondet for perioden Tabell 3.9 Energiresultat og disponering av Energifondets midler i 2013, korrigert for kanselleringer Tabell 3.10 Disponerte midler, kontraktsfestet energiresultat, prosjekter under gjennomføring og sluttrapportert energiresultat etter område ( ) Tabell 3.11 Fordeling av bevilgningen under kap. 1830, post 50 på programmer og aktiviteter: Tabell 3.12 Finansiering av INTSOK Tabell 3.13 Finansiering av INTPOW Tabell 4.1 Utslepp over tonn CO 2 fossilt frå landbasert industri i Noreg i 2013 (målt i 1000 tonn) Tabell 5.1 Investeringsanslag, prosjekt under utbygging Tabell 5.2 Investeringsanslag, prosjekt som har starta produksjon etter 1. august Tabell 9.1 Tilstandsrapportering (kjønn) i per Tabell 9.2 Tilstandsrapportering (kjønn) i Oljedirektoratet per Tabell 9.3 Tilstandsrapportering (kjønn) i Noregs vassdrags- og energidirektorat per

6 Oversikt over bokser Boks 1.1 Boks 1.2 Boks 1.3 Boks 1.4 Boks 3.1 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under petroleumssektoren Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under energi- og vannressurssektoren Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under forskning og næringsutvikling Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under CO 2 -håndtering Prosjekteksempel PETROMAKS Boks 3.2 Prosjekteksempel DEMO Boks 3.3 Prosjekteksempel ENERGIX Boks 3.4 Prosjekteksempel Nordisk energiforskning Boks 3.5 Prosjekteksempel CLIMIT Boks 4.1 Tiltak i regjeringas strategi for arbeidet med CO 2 -handtering. 113 Boks 4.2 Sleipner og Snøhvit Boks 8.1 Prosjekteksempel energiforsking Boks 8.2 Prosjekteksempel petroleumsforsking

7 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015 Utgiftskapitler: , 2440 og 2490 Inntektskapitler: , 5440, 5490, 5582, 5680 og 5685 Tilråding fra 12. september 2014, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

8

9 Del I Innledende del

10

11 Prop. 1 S 11 1 Regjeringens energi- og petroleumspolitikk Et overordnet mål for regjeringens petroleums- og energipolitikk er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. God konkurranseevne, effektiv ressursbruk og lønnsomhet i energisektoren bidrar til å skape arbeidsplasser og inntekter som er nødvendige for å sikre velferd og sysselsetting. Politikken må legges opp slik at man innenfor miljømessig forsvarlige rammer, best mulig utnytter den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser. s hovedoppgave er å legge grunnlaget for en samordnet og helhetlig petroleums- og energipolitikk som ivaretar disse hensynene. 1.1 Petroleumssektoren Petroleumssektoren er Norges største næring målt i både verdiskaping, statlige inntekter, eksportverdi og investeringer. Næringen sysselsetter om lag personer direkte eller indirekte. Siden 1970-tallet har store inntekter fra virksomheten bidratt til å bygge velferdssamfunnet vårt. I tillegg har Statens pensjonsfond utland vokst til over mrd. kroner i markedsverdi. Hovedmålet i petroleumspolitikken er å opprettholde lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Sentralt for å realisere verdipotensialet som ligger i petroleumsressursene er et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta. Staten har eiendomsrett til alle undersjøiske petroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel. Forvaltningen av disse ressursene skjer på en måte som ivaretar hensynene til helse, miljø, sikkerhet og det ytre miljø. Aktiviteten i petroleumsnæringen er høy. I 2014 er investeringene på norsk sokkel anslått til om lag 215 mrd. kroner. Flere utbyggingsplaner forventes myndighetsbehandlet i Departementet satte i begynnelsen av 2014 i gang 23. konsesjonsrunde på norsk sokkel. Konsesjonsrunden omfatter blant annet areal i Barentshavet sørøst som ble åpnet for petroleumsvirksomhet i I januar 2014 ble det tildelt nye utvinningstillatelser gjennom den årlige konsesjonsrunden i forhåndsdefinerte områder (TFO). I april ble årets TFO runde utlyst med søknadsfrist i september Et fortsatt høyt aktivitetsnivå og en effektiv utnyttelse av ressursene sikres gjennom økt utvinning fra eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn og fortsatt tilgang på attraktivt areal for leting. Dette er nødvendig for å nå målet om langsiktig forvaltning og verdiskaping fra petroleumsressursene våre.

12 12 Prop. 1 S Boks 1.1 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under petroleumssektoren I gjennomsnitt blir mer enn halvparten av oljen i reservoarene liggende igjen. Økt utvinning representerer et betydelig verdipotensial for samfunnet. Det foreslås en driftsbevilgning på om lag 257 mill. kroner til Oljedirektoratet. Det er en prioritert oppgave for direktoratet å følge opp felt i drift og være en pådriver for realisering av potensialet for økt utvinning på norsk sokkel. I 2013 ble Barentshavet sørøst åpnet for petroleumsvirksomhet. Det er i Barentshavet vi finner de største uoppdagede ressursene på norsk sokkel og vi trenger derfor mer kunnskap om mulige olje- og gassressurser som finnes der. Det foreslås 78,5 mill. kroner til geologisk kartlegging, hvorav 60 mill. kroner knytter seg til nordområdene. Bevilgning til geologisk kartlegging i nordområdene og Barentshavet er en oppfølging av regjeringens ønske om å føre en offensiv nordområdepolitikk. Dette er en videreføring av et langsiktig arbeid for å drive god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser. Regjeringen vil sikre tydelig nasjonal tilstedeværelse i nord og bygge opp under næringsutvikling, jf. regjeringserklæringen og samarbeidsavtalen. Det foreslås å bevilge 322 mill. kroner i administrasjonstilskudd til Petoro AS. Petoro forvalter, på kommersielt grunnlag, en betydelig SDØE-portefølje. Porteføljen domineres av store andeler i modne felt. Det er en prioritert oppgave å øke selskapets kapasitet til å følge opp modne felt og gjennom dette stimulere til økt utvinning. Investeringer knyttet til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) anslås til om lag 38 mrd. kroner. De største investeringene for SDØE knytter seg til Troll, Gullfaks, Oseberg, og planlagte investeringer i Martin Linge, Maria og Johan Sverdrup. 1.2 Energi- og vannressurssektoren Energiforsyning og energibruk Regjeringens hovedmål i energipolitikken er å sikre en stabil energiforsyning som bidrar til fortsatt verdiskaping innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Norges vannkraftavhengighet og svært temperaturfølsomme strømforbruk kan i perioder stille det norske kraftsystemet på store prøver. En økende avhengighet av elektrisitet gjør også samfunnet mer sårbart for uforutsette hendelser i kraftsektoren. Energipolitikken skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten og øke robustheten i kraftleveransene i Norge. Stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn og et konkurransefortrinn for norsk industri. Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Det er viktig at ressursene forvaltes til beste for samfunnet, på en måte som bidrar til høy verdiskaping og er miljømessig forsvarlig. Regjeringen vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og - produksjon både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer. Regjeringen vil derfor legge til rette for en framtidsrettet infrastruktur gjennom utbygging av tilstrekkelig nettkapasitet. Etter mange år med effektivisering og moderate investeringer er vi nå inne i en periode med et høyt investeringsnivå. Investeringsbehovet skyldes en kombinasjon av flere forhold; behov for fornying og oppgradering av eksisterende nett, befolkningsvekst og urbanisering, investeringer i fornybar kraft, samt økt forbruk og etablering av nytt forbruk. I tillegg er det redusert aksept for avbrudd og økt sårbarhet dersom avbrudd faktisk inntreffer. I perioden 2014 til 2023 er det planlagt samlede investeringer på mrd. kroner i strømnettet. Statnetts planer om investeringer i sentralnettet utgjør om lag mrd. kroner av de samlede investeringene. Investeringene finansieres i hovedsak gjennom nettariffene. Tariffene utformes med sikte på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, det vil si høyest mulig verdiskaping ved utbygging, bruk og finansiering av kraftnettet. Det høye investeringsnivået aktualiserer oppmerksomhet om kostnadseffektivitet i nettsektoren. Dette var bakgrunnen for at i 2013 nedsatte en ekspertgruppe for å se på en bedre organisering av nettvirksomheten i Norge. Det store antallet nettselskap og aktører bidrar til en fragmentert og uoversiktlig nettstruktur.

13 Prop. 1 S 13 Ekspertgruppen la frem sin rapport våren 2014 og har særlig vurdert organiseringen av regional- og distribusjonsnettet. Rapporten høres høsten 2014 og underlegges politisk behandling etter dette. Regjeringen vil øke den fornybare kraftproduksjonen i Norge. Norge har forpliktet seg til et mål om en fornybarandel på 67,5 prosent innen 2020 gjennom innlemmelsen av EUs fornybardirektiv. Som et viktig virkemiddel for å nå fornybarmålet ble det i 2012 etablert et felles norsk-svensk elsertifikatmarked. Samlet mål for ny fornybar elektrisitetsproduksjon i det felles elsertifikatmarkedet er 26,4 TWh i år Per 1. juli 2014 har elsertifikatordningen bidratt til 7,9 TWh ny produksjonskapasitet for fornybar energi. Regjeringen vil legge til rette for økt energieffektivisering. Satsingen gjennom Enova bidrar til energieffektivisering, konvertering til energibruk med mindre utslipp og utvikling av energi- og klimateknologi. Regjeringen har styrket Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging utover ambisjonene i klimaforliket og lagt fram en tidsplan for ytterligere styrking. Avkastningen fra Fondet er en viktig finansieringskilde for Energifondet og Enovas virksomhet. Regjeringen vil overføre Transnovas oppgaver til Enova og øke innsatsen rettet mot enøk-tiltak i private husholdninger. De nye oppgavene inkluderes innenfor Enovas eksisterende styringsmodell ved å justere den gjeldende avtalen mellom Enova og departementet. Utviklingen av energipolitikken i Europa har økende betydning for energisektoren i Norge. Norsk energi- og kraftforsyning er tett knyttet sammen med de europeiske markedene. Økt oppmerksomhet rundt fornybar energi, forsyningssikkerhet og det indre energimarkedet gir seg utslag i et omfattende nytt regelverk på energiområdet. Nytt EU-regelverk vurderes fortløpende og tas inn i norske lover og forskrifter, dersom det anses EØS-relevant og akseptabelt. Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Regjeringen er opptatt av at disse ressursene forvaltes til beste for samfunnet i et langsiktig perspektiv. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, der energiforsyning, klimautfordringen og næringsutvikling ses i sammenheng. Fra 2012 har Norge støttet fornybar elektrisitetsutbygging gjennom det svensk-norske elsertifikatmarkedet. Norge og Sverige har begge forpliktet seg til å finansiere halvparten av utbyggingsmålet på 26,4 TWh i perioden Energibransjen har påpekt at det er flere ulikheter i rammevilkårene som kan påvirke om utbygging skjer i Norge eller Sverige, og det er særlig vist til at det er raskere avskrivinger for vindkraftanlegg i Sverige. Regjeringen vil fremme forslag om gunstigere avskrivinger for vindkraftanlegg. Et forslag vil bli sendt på høring. Regjeringen tar sikte på å fremme et forslag for Stortinget våren 2015 og at de nye reglene gis virkning for inntektsåret Innføring av raskere avskrivninger for en avgrenset gruppe investeringer kan reise EØS-rettslige problemstillinger, og departementet vil vurdere spørsmål om notifikasjonsplikt etter EØS-avtalen nærmere før forslaget fremmes. Forslaget er omtalt i Finansdepartementets skatteproposisjon. Grunnrenteskatt betales i dag av vannkraftverk med ytelse over 5,5 MVA. I tråd med regjeringserklæringen foreslår regjeringen å heve innslagspunktet for grunnrenteskatten til 10 MVA. Dette gjør at kraftverk med ytelse mellom 5,5 MVA og 10 MVA vil få en skattelette. Tiltaket notifiseres ESA og trer i kraft ved et eventuelt positivt vedtak fra ESA. Forslaget er omtalt i Finansdepartementets skatteproposisjon. Vannressurser, flom og skred Norge har store vannressurser. Norsk vassdragsnatur er unik og vi har et internasjonalt ansvar for å forvalte denne naturarven. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene. Både av hensyn til økonomiske og allmenne interesser som friluftsliv, landskap og naturmangfold, er bærekraftig forvaltning av vannressursene av stor betydning. Regjeringen vil sikre helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene. Flom, erosjon og skred kan medføre skader på mennesker, eiendom, infrastruktur og miljø. Regjeringen vil bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. Det er viktig at folk flest opplever trygghet for liv og eiendom. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan skje. Kommunene har ansvar for å ta vare på innbyggerne og ansvar for den lokale beredskapen, som også inkluderer å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det statlige forvaltningsansvaret for forebygging av skader som følge av alle typer flom og skred. NVE bistår kommunene og andre aktører med tiltak innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåking, varsling og beredskap.

14 14 Prop. 1 S Boks 1.2 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under energi- og vannressurssektoren Regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland innen miljøvennlig energibruk og -produksjon. arbeider systematisk med å legge til rette for økt produksjon av fornybar kraft og for økt energieffektivitet. I budsjettet for 2015 gis Enova økte rammer og nye oppgaver ved at Enova overtar Transnovas oppgaver knyttet til miljøvennlig transport og øker innsatsen rettet mot enøk-tiltak i private husholdninger. Det foreslås å bevilge 9,25 mrd. kroner i kapitalinnskudd til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, slik at fondskapitalen økes til totalt 53,5 mrd. kroner og som vil gi økt avkastning fra og med Overføringene til Energifondet øker med om lag 200 mill. kroner fra og med 2015 som følge av kapitalinnskuddet på totalt 9,25 mrd. kroner i Totale inntekter til Energifondet anslås til om lag 2,15 mrd. kroner i NVEs bistand til å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko er viktig for folks trygghet mange steder i Norge. Satsingen under NVE bygger opp under regjeringens politikk om trygghet i hverdagen og økt innsats for å styrke sikkerhet og beredskap: Det foreslås en driftsbevilgning på 487 mill. kroner til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Direktoratet skal følge opp prioriterte oppgaver på energiområdet og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. I tillegg foreslås det om lag 255 mill. kroner for å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko, hvorav om lag 169 mill. kroner til sikringstiltak mot flom og skred. 1.3 Forskning og næringsutvikling Regjeringens hovedmål med å satse på forskning og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumssektoren er økt langsiktig verdiskaping og en sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Virkemidlene skal styrke teknologi- og kompetanseutvikling og bidra til økt konkurransekraft i energi- og petroleumsnæringene. Petroleumssektoren Gjennom satsingen på forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleumssektoren, vil regjeringen bidra til å ivareta næringslivets og samfunnets behov for langsiktig kompetanseutvikling og fremme verdiskaping og konkurransekraft i industrien og i forskningsmiljøer. Gjennom FoU skal det utvikles nye teknologier og løsninger som kan bidra til å finne mer ressurser, øke utvinningen, forbedre effektivitet og ytelse, redusere kostnader i utbygging og drift av petroleumsforekomster og redusere miljø- og klimapåvirkningen av virksomheten. Forskningsinnsatsen skal også bidra til økt kunnskap som grunnlag for politikkutvikling og god forvaltning av petroleumsressursene. Regjeringen ønsker å bidra til å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i petroleumsindustrien. Regjeringen ønsker også å støtte opp under petroleumsindustriens internasjonale engasjement. Mulighetene for norske leveranser til store internasjonale markeder er betydelig. Regjeringen vil arbeide for at disse mulighetene blir godt utnyttet. Støtten til internasjonalisering vil skje i et samarbeid med INTSOK. Energisektoren Støtten til energiforskning skal bidra til økt, langsiktig verdiskaping og til en rasjonell, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energiressursene. Energiforskningen skal utvikle teknologi og kompetanse som kan bidra til effektivt, miljøvennlig og sikkert energisystem i Norge, både når det gjelder produksjon, overføring og bruk av energi. Regjeringen vil gjennom satsing på FoU bidra til utvikling av ny kunnskap og konkurransedyktig teknologi og tjenester som vil gi næringsutvikling og økt verdiskaping i energisektoren. Det skal også gjennomføres analyser som gir kunnskapsgrunnlag for utvikling av politikk og langsiktige strategier på energiområdet. Regjeringen ønsker å bidra til å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i energinæringene. Også internasjonalisering er viktig for å sikre rekruttering og arbeidsplasser innenfor denne store fastlandsnæringen. Regjeringen ønsker derfor å støtte opp under for-

15 Prop. 1 S 15 Boks 1.3 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under forskning og næringsutvikling Regjeringen vektlegger en satsing på kunnskap og forskning for å fremskaffe ny viten og ny teknologi som bringer verden fremover. Ny kunnskap og innovasjon vil også skape trygge arbeidsplasser. Regjeringen øker de offentlige forskningsbevilgningene innenfor energi- og petroleumssektoren blant annet for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet og til utvikling av miljøteknologi som kan bidra til å redusere utslipp fra sektoren: Det foreslås å bevilge til sammen om lag 750 mill. kroner til energi- og petroleumsforskning over s budsjett, hvorav Norges forskningsråd vil disponere om lag 695 mill. kroner eksklusiv bevilgningen til CLIMIT. Det foreslås å bevilge 396 mill. kroner til energiforskning under Norges forskningsråd, en økning på om lag 12 mill. kroner. Det foreslås å bevilge 290 mill. kroner til petroleumsforskning under Norges forsknings råd, en økning på om lag 10 mill. kroner. Det foreslås å bevilge 21 mill. kroner til internasjonalisering av norsk energi- og petroleumsrettet leverandørindustri, fordelt nybarnæringens engasjement i internasjonale markeder. Dette vil skje i et samarbeid med INT- POW. 1.4 CO 2 -håndtering Behovet for CO 2 -håndtering er godt dokumentert gjennom rapporter fra FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA). For at målene for arbeidet med CO 2 -håndtering skal nås, er det nødvendig med teknologiutvikling og reduksjon av kostnadene. Regjeringens arbeid med CO 2 -håndtering dreier seg i stor grad om å identifisere og gjennomføre tiltak som kan bidra til å nå målene for arbeidet. Regjeringens tiltak omfatter et bredt spekter aktiviteter. Det inkluderer forskning, utvikling og demonstrasjon, arbeidet med å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg, transport, lagring og alternativ bruk av CO 2 og internasjonalt arbeid for å fremme CO 2 -håndtering. Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er et bærende element i strategien. TCM dekker et gap i teknologiutviklingskjeden ved at det er mulig å teste fangstteknologier i større skala. Det er viktig å dekke dette gapet for å få mer erfaring og kunnskap og for å kunne skape trygghet for at fangstteknologier vil fungere tilfredsstillende i full skala. Regjeringen vil satse videre på forskning og utvikling. I strategien inngår en fortsatt satsing på CLIMIT, forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og internasjonale forskningsaktiviteter. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO 2 fra fossilt basert kraftproduksjon og industri. Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO 2 - håndtering innen Det er utfordrende å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge, blant annet fordi det er få store og egnede punktutslipp. Det vil arbeides videre med å kartlegge mulighetene for fullskala demonstrasjon av CO 2 - håndtering i Norge. Videre vil regjeringen løpende vurdere hvilke muligheter for fullskala demonstrasjon av CO 2 -håndtering som finnes i utlandet. Regjeringen vil vurdere virkemidler og gjennomføre studier av mulige fangstprosjekter i Norge og muligheter for transport og lagring fra potensielle fangstprosjekter. Det er svært viktig at de første anleggene er egnede referanseprosjekter som kan gi mest mulig læring og bidra til videre spredning av storskala CO 2 -håndteringsprosjekter internasjonalt.

16 16 Prop. 1 S Boks 1.4 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 under CO 2 -håndtering Klimautfordringene er globale og løses best globalt ved å bidra til internasjonale forpliktende utslippsavtaler og ved å investere i forskning og utvikling av ny teknologi som fungerer effektivt i stor skala. Regjeringen satser bredt på å utvikle kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO 2 og har ambisjon om å bidra til å realisere minst et fullskala demonstrasjonsanlegg for CO 2 -fangst innen Regjeringen foreslår bevilgninger på om lag 2,1 mrd. kroner til CO 2 - håndtering, hvor teknologisenteret for CO 2 - fangst på Mongstad og CLIMIT-programmet er de viktigste tiltakene: Videreutvikle teknologisenteret for CO 2 -fangst på Mongstad (TCM). Det foreslås å bevilge 65 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehold og videreutvikling av teknologisenteret. Dette vil blant annet muliggjøre videreutvikling av det ledige arealet på Mongstad for mindre skala teknologitesting på andre fangstteknologier enn dagens. Bevilgningen til CLIMIT foreslås videreført med totalt 200 mill. kroner. Det foreslås å bevilge mill. kroner til kjøp av forskningstjenester fra teknologisenteret for CO 2 -fangst på Mongstad. Bevilgningen dekker bruk av kapasiteten til anlegget (nedbetaling av lån og renter) og årlige driftskostnader for selskapet og anlegget inklusiv merverdiavgift. Det foreslås at Norge bidrar til å realisere et internasjonalt fullskala demonstrasjonsprosjekt for CO 2 -håndtering i samarbeid med andre europeiske land. Det foreslås å øke tilsagnsfullmakten med 125 mill. kroner til dette formålet. 1.5 Ivaretakelse av miljø- og klimahensyn Hensynet til miljøet, klimaet og bærekraftig utvikling har alltid vært en integrert del av den norske petroleums- og energivirksomheten. Det har gjennom flere år blitt gjennomført omfattende tiltak. Norge er en energinasjon. Vi har store vannkraftressurser og er blant verdens største eksportører av olje og gass. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Norge arbeider for ren produksjon og bruk av energi, både fra fornybare og fossile energikilder. Satsing på teknologutvikling er avgjørende for at Norge skal ha en effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og bidra til en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen Regjeringen vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og produksjon, både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer. For å styrke utviklingen av miljøvennlig produksjon og bruk av energi er det grunnleggende å ha langsiktige og stabile rammevilkår. Satsingen gjennom Enova er et sentralt element i regjeringens miljøog klimapolitikk på energiområdet. Utvinning av norsk olje og gass må skje på en mest mulig miljøvennlig måte. Petroleumsvirksomhet i nye områder kombineres med strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap, og til sameksistens med andre næringer. Virkemiddelapparatet for petroleumssektoren sikrer at det tas hensyn til miljø og klima i alle faser av virksomheten fra åpningsprosesser til konsesjonstildeling, til leting, utbygging, drift og avslutning. Kontinuerlig vektlegging av miljø- og klimahensyn i petroleumsvirksomheten har bidratt til at Norge holder en høy standard sammenliknet med andre land. Politikken utformes basert på kunnskap, erfaring og fakta. Regjeringen vil fortsatt legge vekt på å begrense CO 2 -utslippene fra norsk sokkel. I samsvar med de overordnede prinsippene for klimapolitikken, er petroleumssektoren omfattet av sterke økonomiske virkemidler, herunder CO 2 - avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). Kombinasjonen av både CO 2 -avgift og klimakvoter betyr at petroleumssektoren står overfor en høy pris på utslipp som gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine CO 2 -utslipp. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 114 ( ) vedtok Stortinget at det ved alle nye feltutbygginger skal legges fram en oversikt over energibehov og kostnadene ved å benytte kraft fra land framfor gassturbiner. Kraft fra land skal vurderes av operatøren og følges opp av myndighetene i forbindelse med behandling av hver

17 Prop. 1 S 17 enkelt plan for utbygging og drift. En forutsetning for en løsning med kraft fra land er at det kan skje uten negative effekter på kraftsystemet. Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til tiltakskostnadene ivaretas. Flere felt har besluttet å dekke sitt energibehov med kraft fra land. Feltene Ormen Lange, Snøhvit, Troll, Gjøa og Valhall får alle kraft fra land i dag. I tillegg vil Martin Linge og Goliat få kraft fra land når disse kommer i produksjon. I 2012 kom om lag 48 prosent av den norske gasseksporten fra felt med kraftforsyning fra land. Johan Sverdup-feltet vil bli forsynt med kraft fra land fra produksjonsstart. Det arbeides videre med en områdeløsning for kraft fra land til Utsirahøyden. Forskning og utvikling på fornybar energi, miljøvennlige energiteknologier og energieffektivisering er viktig for å nå miljømålene. Ny teknologi og nye løsninger medvirker også til å gjøre petroleumsvirksomheten mer miljøvennlig. Kunnskap og kompetanse i petroleums- og energisektoren må bli brukt til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslipp av klimagasser. Klimaendringene og verdens økende energibehov er bakgrunnen for regjeringens ambisjoner for arbeidet med fangst og lagring av CO 2. Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en strategi for CO 2 -håndtering. Denne er omtalt i sin helhet i Del III. Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er et bærende element i strategien. Støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring av CO 2 gis også høy prioritet gjennom CLIMIT-programmet. Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO 2 -håndtering innen Det er svært utfordrende å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge, blant annet fordi det er få egnede punktutslipp. Det vil arbeides videre med å kartlegge mulighetene for fullskala demonstrasjon av CO 2 -håndtering i Norge. Videre vil regjeringen løpende vurdere hvilke muligheter for fullskala demonstrasjon av CO 2 -håndtering som finnes i utlandet. Regjeringen vil vurdere virkemidler og gjennomføre studier av mulige fangstprosjekter i Norge og muligheter for transport og lagring til potensielle fangstprosjekter. Regjeringen vil arbeide videre med å fremme CO 2 -håndtering internasjonalt.

18 18 Prop. 1 S Oversikt over budsjettforslaget Tabell 2.1 Utgifter fordelt på kapitler Kap. Betegnelse Regnskap 2013 Administrasjon Saldert budsjett 2014 Forslag 2015 (i kr) Pst. endr. 14/ ,7 Sum kategori ,7 Petroleumssektoren 1810 Oljedirektoratet , Petoro AS , Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten , Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen Sum kategori ,0 Energi- og vannressurssektoren 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat , Hjemfalte anlegg Energiomlegging, energi- og klimateknologi , Statnett SF NVE Anlegg ,0 Sum kategori ,5 Forskning og næringsutvikling 1830 Forskning og næringsutvikling , Internasjonalisering CO 2 -håndtering Sum kategori ,2 CO 2 -håndtering 1840 CO 2 -håndtering ,4 Sum kategori ,4

19 Prop. 1 S 19 Kap. Betegnelse Regnskap 2013 Statlig petroleumsvirksomhet 1870 Petoro AS Sum kategori Saldert budsjett 2014 Forslag 2015 (i kr) Pst. endr. 14/15 Sum utgifter ,4 Bevilgningen til Petoro er flyttet fra tidligere kap i 2013 til kap fra og med Videre er bevilgningen til CO 2 -håndteringen flyttet fra tidligere kap i 2013 til kap fra og med Tabell 2.2 Inntekter fordelt på kapitler Kap. Betegnelse Regnskap 2013 Administrasjon Saldert budsjett 2014 Forslag 2015 (i kr) Pst. endr. 14/ ,7 Sum kategori ,7 Petroleumssektoren 4810 Oljedirektoratet , Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten , Aksjer i Statoil ASA ,7 Sum kategori ,8 Energi- og vannressurssektoren 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat , Hjemfalte anlegg Energiomlegging, energi- og klimateknologi , Konsesjonsavgiftsfondet NVE Anlegg , Sektoravgifter under , Statnett SF Sum kategori ,4 Forskning og næringsutvikling 4830 Forskning CO 2 -håndtering Sum kategori

20 20 Prop. 1 S Kap. Betegnelse Regnskap 2013 CO 2 -håndtering Saldert budsjett 2014 Bevilgningen til CO 2 -håndtering flyttet fra tidligere kap i 2013 til kap fra og med Forslag 2015 (i kr) Pst. endr. 14/ CO 2 -håndtering ,2 Sum kategori ,2 Sum inntekter ,7 2.1 Reform for mindre byråkrati og mer effektivisering Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen forutsetter at alle virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer, innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før. Dette innebærer at en rekke bevilgninger som omfatter driftsutgifter i budsjettforslaget for 2015 er redusert med 0,5 pst. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok Reform for nøytral merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorganer Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Denne ordningen innebærer at betalt merverdiavgift som hovedregel ikke lenger skal føres som en driftsutgift på virksomhetenes egne budsjettkapitler, men i stedet belastes sentralt på kap Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsutgifter. Bevilgningene under driftspostene omfatter dermed ikke merverdiavgift i budsjettet for Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015.

21 Prop. 1 S Bruk av stikkordet «kan overføres» Tabell 2.3 Poster under hvor det foreslås stikkordet «kan overføres» (utenom postgruppe 30-49) (i kr) Kap. Post Betegnelse Overført til 2014 Forslag Spesielle driftsutgifter Overføring til Sametinget Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv Tilskudd til olje- og energiformål Spesielle driftsutgifter Unitisering Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel Spesielle driftsutgifter Flom- og skredforebygging Tilskudd til flom- og skredforebygging Tilskudd til flom- og skredforebygging Tilskudd til utjevning av overføringstariffer Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak Forvaltningsrettet forskning og utvikling Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak Tilskudd til forvaltningsrettet forskning og utvikling Internasjonalisering Spesielle driftsutgifter Gassnova SF Forskningstjenester, TCM DA Lån, TCM DA Tilskudd, CO 2 -håndtering internasjonalt Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2015 helt eller delvis kan foretas i 2016 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted. Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 60, post 72 og kap. 1840, post 72 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.

22

23 Del II Budsjettforslag

24

25 Prop. 1 S 25 3 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv. Programområde 18 Olje- og energiformål Programkategori Administrasjon s hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk. ivaretar rollen som sektorforvalter, har ansvar for etatsstyringen av Oljedirektoratet (OD) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og eieroppfølgingen av Enova SF, Gassnova SF, Statnett SF, Petoro AS og Gassco AS. Departementet forvalter statens aksjer i Statoil ASA. Videre har ansvaret for forvaltningen av SDØEordningen, Energifondet, Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging og Fond for CLI- MIT. Departementet hadde 157 ansatte per 1. oktober 2013, fordelt på 83 kvinner og 74 menn. Til sammen utgjorde dette om lag 154 årsverk 1. Det er tre nasjonale eksperter ved EU-kommisjonen som dekker saker innen energieffektivisering, fornybar energi og innovasjon. Videre er det en energiråd ved ambassaden i Washington og ved Norges delegasjon til EU i Brussel, energi- og miljøråd ved ambassaden i Moskva og en energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Paris. Departementets energipolitiske mål og prioriteringer for 2015 og resultatrapport for 2013 beskrives under de aktuelle programkategoriene. 1 Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister. Det er fem tilsatte på lederlønnskontrakt som ikke er med i denne oversikten. Kap Post Betegnelse Regnskap 2013 Saldert budsjett 2014 (i kr) Forslag Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og Overføring til Sametinget, kan overføres Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., kan overføres Tilskudd til Norsk Oljemuseum Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post Sum kap

26 26 Prop. 1 S Vedrørende 2014 Ved Stortingets vedtak av 20. juni 2014 ble post 01 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter redusert med henholdsvis 0,15 mill. kroner og 3,5 mill. kroner. Videre ble det bevilget 1,35 mill. kroner under post 50 Overføring Sametinget og 1,65 mill. kroner under post 60 Tilskudd til kommuner, jf. Prop. 93 S og Innst. 260 S ( ). Post 01 Driftsutgifter Det foreslås en bevilgning på om lag 165,8 mill. kroner, en netto økning på om lag 2 mill. kroner fra saldert budsjett Økningen har sammenheng med ordinær lønns- og prisjustering (5,8 mill. kroner). Økningen motsvares delvis av reduksjoner som gjelder innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift og en effektiviseringsreform. Det er forutsatt at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. I forslag til bevilgning for 2015 er det hentet ut en effektiviseringsgevinst. Bevilgningen dekker lønnsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, IKT og andre varer og tjenester som gjelder drift av departementet. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 80 prosent av bevilgningen. Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 72 For å løse sine oppgaver er departementet avhengig av tilgang til dyktige kunnskapsmiljøer i Norge og internasjonalt for å supplere egen fagkompetanse og saksbehandlingskapasitet. Midlene under denne posten nyttes i hovedsak til utredninger og analyser, ekstern bistand og beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer. Videre omfatter posten utgifter til særskilte prosjekter, tidsbegrenset arbeid og andre spesielle driftsutgifter slik som for eksempel avgifter til verdipapirsentralen for statens aksjer i Statoil ASA. Det foreslås en bevilgning på 25,5 mill. kroner, en reduksjon på om lag 5 mill. kroner fra saldert budsjett Reduksjonen skyldes i hovedsak innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift og effektiviseringsreform. Det er forutsatt at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. I forslag til bevilgning for 2015 er det hentet ut en effektiviseringsgevinst. Departementet har en samarbeidsavtale med Norad om bruk av OEDs faglige ressurser innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid. Samarbeidsvirksomheten budsjetteres til 2 mill. kroner i 2015, jf. kap. 4800, post 03. I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2015 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4800, post 03 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II. Det foreslås å gi Kongen fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA, jf. forslag til romertallsvedtak IV. For å kunne gjennomføre prosjekter som pågår over flere år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til romertallsvedtak VII. Post 50 Overføring til Sametinget, kan overføres Sametinget har mange krevende kraftledningssaker og andre energisaker som skal behandles de nærmeste årene. Sametinget har begrensede administrative ressurser til å følge opp disse sakene. Det foreslås å overføre 1 mill. kroner til Sametinget i Dette skal bidra til å styrke Sametingets kapasitet til behandling av saker knyttet til utbygging av kraftledningsnett og nye kraftsøknader. Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., kan overføres Det foreslås å bevilge totalt 1,55 mill. kroner i tilskudd til internasjonale organisasjoner. Dette omfatter i 2015 tilskudd til Gasseksporterende lands forum (GECF) og Det internasjonale energiforum (IEF). foreslår i tillegg at det kan gis enkeltstående tilskudd til blant annet internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak etter en særskilt vurdering uten forutgående kunngjøring. Det vil blant annet kunne omfatte enkeltstående prosjekter og søknader fra for eksempel det internasjonale energibyrået (IEA). Formålet med ordningen er å gi støtte til virksomhet innenfor rammen av internasjonale organisasjoner eller samarbeid med vekt på utviklingstiltak som understøtter departementets mål og oppgaver eller som tjener Norges interesser for øvrig.

27 Prop. 1 S 27 Tiltak som gis støtte må ha et internasjonalt rettet formål eller innebære oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge som berører klima og energi. Tiltak som vil bli prioritert skal understøtte departementets mål og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på å støtte prosjekter og prosesser der forholdene ligger godt til rette for å oppnå resultater og etablere kunnskap gjennom internasjonalt samarbeid og fellesfinansiering. Gasseksporterende lands forum Gasseksporterende lands forum (Gas Exporting Countries Forum, GECF) er en organisasjon for dialog mellom gassprodusenter og består av tretten medlemsland. Målet for GECF er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse for gasseksporterende land. Norge er observatør i forumet og det forventes at observatørland skal bidra til en viss dekning av kostnader for organisasjonen. Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges bidrag til GECF er beregnet til om lag amerikanske dollar i Deltakelse i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om utviklingen av gassektoren, samt opprettholde kontakten med andre gassproduserende land og følge utviklingen i forumet. Resultatrapport 2013 I 2013 deltok Norge på tre møter på embetsnivå i GECF. OED mottar gassmarkedsrapporter annenhver uke fra GECF og oppdateringer på sekretariatets arbeid. Departementet har utbetalt kroner til GECF til dekning av organisasjonens utgifter i Det internasjonale energiforum Det internasjonale energiforums (IEF) målsetting er å skape forståelse for fellesinteresser blant medlemslandene, tilrettelegge for stabile markeder og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etterspørselssiden og utvikle prinsipper og retningslinjer for transparente og robuste energimarkeder. Innsamling, analyse og spredning av informasjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekretariatene til IEA og OPEC yter viktige bidrag i så måte. Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges bidrag til IEF er beregnet til om lag amerikanske dollar i Resultatrapport 2013 IEF arrangerte i 2013 flere ekspertmøter og seminarer. Formålet med disse arrangementene var å debattere viktige utviklingstrekk innenfor energisektoren og tilrettelegge for diskusjonene på det 14. IEF ministermøte. IEFs ministermøter finner sted annet hvert år, og det 14. møtet ble avholdt i Moskva i mai Departementet har utbetalt kroner til IEF til dekning av organisasjonens utgifter i Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum Norsk Oljemuseum (NOM) er en stiftelse med formål å være et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. NOMs hovedoppgave er å dokumentere og formidle den norske oljehistorien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstillinger og annen publisering. NOM er lokalisert i Stavanger og ble åpnet i Museet har hatt en betydelig utvikling i sine aktiviteter både innenfor dokumentasjon og forskning, utstillinger og skole- og publikumsrettede tilbud. Det er også et mål at museets utstillinger og formidlingstilbud skal bidra til å stimulere interessen for teknologi og realfag blant utdanningssøkende ungdom. Et bredt pedagogisk tilbud, kombinert med at alle opplegg for skolebesøk er gratis, gjør museet attraktivt som et «utvidet klasserom». Dette medfører at museet også fungerer som et bindeledd mellom skoleverk og industri ved å synliggjøre petroleumsvirksomhetens historiske og faglige tilhørighet, men også dens behov for framtidig kompetanse. Driften av virksomheten finansieres gjennom en kombinasjon av egne inntekter, avkastning fra sponsorfond, prosjektinntekter og offentlige tilskudd, jf. tabell 3.1.

28 28 Prop. 1 S Tabell 3.1 Finansiering av Norsk Oljemuseum Betegnelse Regnskap 2013 Budsjett 2014 (i 1000 kr) Budsjett 2015 Offentlig finansiering i prosent 44,6 49,7 49,8 Billettinntekter Tilskudd fra Stavanger kommune Tilskudd fra Tilskudd fra Rogaland fylkeskommune Sponsorer/fondsavkastning Prosjektinntekter Diverse inntekter Sum inntekter Resultatrapport 2013 Norsk Oljemuseums virksomhet har i 2013 hovedsakelig vært rettet mot å gjennomføre løpende prosjekter og legge til rette for nye prosjekter både når det gjelder dokumentasjon, formidlingstilbud og utstillinger. Utstillingen «Energi problemet eller løsningen?» var ny i 2013 og er rettet mot dilemmaene mellom energiproduksjon og klimautfordringen. Videre ble den egenproduserte utstillingen «Statfjord giganten som sprenger grenser» vist i hele Utstillingen formidler høydedragene i Statfjordhistorien og gir innblikk i geologien, menneskene som jobber der og litt om framtiden for feltet. Dokumentasjonsprosjektet «Kulturminne Valhall» ble startet opp i januar Dette er det fjerde kulturminneprosjektet som museet gjennomfører. Oppdragsgiver er BP Norge som operatør på vegne av Valhall-lisensen. Det nye Newton-rommet åpnet i oktober Newton-tilbudet er rettet mot å gjøre realfagene mer forståelige gjennom ulike eksperimenter og aktiviteter og vil ha energi og miljø som hovedtema. Totalt deltok elever fra grunnskolen og den videregående skolen i organisert undervisning på Norsk Oljemuseum i Det ble satt ny besøksrekord ved museet i 2013 med gjester. Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner i tilskudd til Sektorstyret for petroleumsstandardisering under Standard Norge. Tilskuddet, som er tidsbegrenset, skal styrke sektorstyrets kapasitet til å oppdatere petroleumsstandardene (NORSOK). Standard Norge er en privat, uavhengig medlemsorganisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Sektorstyrets mål er å utvikle og holde oppdaterte standarder som gir mer sikre og kostnadseffektive offshoreutbygginger. Standardene skal blant annet oppfylle Petroleumstilsynets funksjons- og ytelsesbaserte krav. Det er i utgangspunktet lagt opp til at standardene skal gjennomgås systematisk hvert femte år. Sektorstyret har imidlertid ikke hatt tilstrekkelig kapasitet til å oppdatere det ønskede antallet, slik at en betydelig andel av standardene har en revisjon som er eldre enn fem år. Resultatrapport 2013 Tilskudd til Sektorstyret for petroleumsstandardisering under Standard Norge Departementet har utbetalt 2 mill. kroner i 2013 til Standard Norge ved Sektorstyret for petroleumsstandardisering og deres prosjekt med å oppdatere petroleumsstandardene for norsk sokkel (NORSOK). Det offentlige tilskuddet skal bidra til målet om at ingen standarder skal ha en revisjon eldre enn fem år for å sikre oppdaterte standarder som bidrar til kostnadseffektive offshoreutbygginger. Sektorstyret har benyttet midlene til prosjektledelse og ekstern rådgivning i arbeidet med å oppdatere fem standarder i tråd med intensjonen for departementets tilskudd. Totalt ble tolv stan-

Prop. 1 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Utgiftskapitler: 1800 1840, 2440 og 2490

Prop. 1 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Utgiftskapitler: 1800 1840, 2440 og 2490 Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016 Utgiftskapitler: 1800 1840, 2440 og 2490 Inntektskapitler: 4800 4840, 5440, 5490, 5582, 5680 og 5685

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440, 2442 og 2490

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440, 2442 og 2490 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440, 2442 og 2490 Inntektskapitler: 4800 4833, 5440, 5490, 5680 og 5685

Detaljer

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440, 2442 og 2490

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440, 2442 og 2490 Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440, 2442 og 2490 Inntektskapitler: 4800 4833, 5440, 5490, 5680 og 5685

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440 og 2490. Inntektskapitler: 4800 4860, 5440, 5490, 5680 og 5685

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440 og 2490. Inntektskapitler: 4800 4860, 5440, 5490, 5680 og 5685 St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440 og 2490 Inntektskapitler: 4800 4860, 5440, 5490, 5680 og 5685 Særskilt vedlegg: Meddelte vassdragskonsesjoner, tillatelser

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011. Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440, 2442 og 2490

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011. Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440, 2442 og 2490 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440, 2442 og 2490 Inntektskapitler: 4800 4860, 5440, 5490, 5582, 5680 og

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

(2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

(2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440 og 2490 Inntektskapitler: 4800 4860, 5440, 5490, 5582, 5680 og 5685 Særskilt vedlegg: Meddelte vassdragskonsesjoner,

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Prop. 1 S (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016)

Prop. 1 S (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Innst. 9 S (215 216) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 1 S (215 216) og Prop. 1 S Tillegg 1 (215 216) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

(2008 2009) Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440 og 2490. Inntektskapitler: 4800 4860, 5440, 5490, 5582, 5680 og 5685

(2008 2009) Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440 og 2490. Inntektskapitler: 4800 4860, 5440, 5490, 5582, 5680 og 5685 (2008 2009) Utgiftskapitler: 1800 1870, 2440 og 2490 Inntektskapitler: 4800 4860, 5440, 5490, 5582, 5680 og 5685 Særskilt vedlegg: Meddelte vassdragskonsesjoner, tillatelser meddelt i 2007 Innhold Del

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002. Utgiftskapitler: 1800-1830, 2440-2443 og 2490

St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002. Utgiftskapitler: 1800-1830, 2440-2443 og 2490 St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 Utgiftskapitler: 1800-1830, 2440-2443 og 2490 Inntektskapitler: 4810-4860, 5440, 5490, 5608, 5680 og 5685 Særskilt vedlegg: Meddelte vassdragskonsesjoner,

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Norge som olje- og gassnasjon

Norge som olje- og gassnasjon Norge som olje- og gassnasjon Ole Anders Lindseth ekspedisjonssjef København 21. februar 2014 If you don t know where you are - no map will help you If you don t know where you re going - any map will

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 1800 1832, 2440 og 2490. Inntektskapitler: 4800 4860, 5440, 5490, 5608, 5680 og 5685

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 1800 1832, 2440 og 2490. Inntektskapitler: 4800 4860, 5440, 5490, 5608, 5680 og 5685 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 1800 1832, 2440 og 2490 Inntektskapitler: 4800 4860, 5440, 5490, 5608, 5680 og 5685 Særskilt vedlegg: Meddelte vassdragskonsesjoner, tillatelser

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 1800 1830, 2440 og 2490

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 1800 1830, 2440 og 2490 St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 1800 1830, 2440 og 2490 Inntektskapitler: 4810 4860, 5440, 5490, 5608, 5680 og 5685 Særskilt vedlegg: Meddelte vassdragskonsesjoner,

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Innst. 9 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Innst. 9 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Innst. 9 S (214 215) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 1 S (214 215) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 215 vedkommende Olje- og

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Årsregnskap 2014. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging

Årsregnskap 2014. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Årsregnskap 2014 Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon... 3 2 Ledelseskommentarer... 4 2.1 Formål... 4 2.2 Bekreftelse... 4 2.3 Vurderinger av vesentlige

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Innst. S. nr. 83 (2000-2001)

Innst. S. nr. 83 (2000-2001) Innst. S. nr. 83 (2000-2001) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om endringer på statsbudsjettet for 2000 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet St.prp. nr. 23 (2000-2001)

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Innst. 9 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Innst. 9 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Innst. 9 S (212 213) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 1 S (212 213) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 213 vedkommende Olje- og

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål Et sammendrag av KonKraft-rapport 5 Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Det er bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp fører til klimaendringer

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer