Massivtre i bygninger - et miljøperspektiv

Transkript

1 Lars Kristian Flatebø Jensen, Øyvind Ytterhaug, Espen Valler, Geir B. Windstad Massivtre i bygninger - et miljøperspektiv Prosjektoppgave TØL1001 Innføring i Ingeniørfag. Høst 2011, Høgskolen i Gjøvik Hunselva, Foto: Dag Frode Holm

2 Forord Dette prosjektet har vært gjennomført høsten 2011 ved Høgskolen i Gjøvik. Prosjektet har vært hovedarbeidsdelen i faget TØL1001-Innføring i ingeniørfag. Prosjektet har vært gjennomført med hjelp av litteraturstudier, bedriftsbesøk hos Montasje AS, praktiske forsøk og intervjuer med fagpersonell. Takk til involverte parter: - Montasje AS - Hunton AS - Glava AS - Dr. Jan Wilhelm Bakke - Statsbygg / Civitas v/eivind Selvig En spesiell takk til Fred Johansen, Anders Björnfot og Liv Torjussen for veiledning på prosjektet. 2

3 Abstract During the last decades, the importance of the problems related to global heating, has gotten a lot of attention. Since the building industry uses approximately 40% of all energy produced today, it is obvious that lowering this amount would be a big contribution to slowing down the global heating process. At the same time most people spend more and more time in an indoor environment, and in the western part of the world health problems related to allergic and asthma due to poor indoor climatic conditions is a rising problem. The history of Norwegian forestry shows an industry that has developed their production methods after the access of energy needed in production. Today the yearly growing of Norwegian forests is three times bigger then the amount taken out of the forests. Since the youngest forests are the one who can submit most CO2 compared to older forests, a sustainable forestry will be beneficial to achieve a sustainable industry. Increased use of solid wood in building constructions is a possible solution to store more CO2. Even tough an increased use of wood in house building has not been proved to give a better indoor climate, it has no negative effects either. As in use of construction methods including framework, it is of the highest importance to keep humidity at an acceptable level, both during and after the building process. 3

4 Innholdsfortegnelse Forord 2 Abstract 3 1. Liste over tabeller 5 2. Liste over illustrasjoner 5 3. Innledning Presentasjon av problemstillingene Bakgrunn for valg av problemstillingene Teorier og perspektiver 7 4. Litteraturstudium 7 5. Metode for undersøkelsen 7 6. Hovedkapitler Presentasjon av funn i forbindelse med globalt miljø Analyse og tolkning av funn i forbindelse med globalt miljø Presentasjon av funn i forbindelse innemiljø Analyse og tolkning av funn i forbindels med innemiljø Sammendrag og konklusjoner Referansestoff Litteraturreferanser 29 Vedlegg 31 4

5 1. Liste over tabeller Tabell 1, Husforutsetninger Tabell 2, Resultat uten CO2 oppbinding Tabell 3, Oppbinding av CO2 i bygningsmassen Tabell 4, CO2 utslipp bygninger etter CO2 oppbinding i treverket Tabell 5, Detaljert oversikt CO2 utslipp Tabell 6, CO2 forutsetninger ved beregning av CO2 oppbinding 2. Liste over illustrasjoner Foto: Dag Frode Holm, forside: «Hunselva», side 14. Colourbox, side 8, 10, 20, 23 Lars Kristian F. Jensen, side 11, 18 Mycoteam, side 27 5

6 3. Innledning Vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse? Dette sier spesialist på innemiljø, Dr. Jan Wilhelm Bakke i et intervju med Aftenposten (Sjøberg, 2011) 3.1. Presentasjon av problemstillingene I et normalt reisverkshus blir det pr. i dag brukt ca forskjellige materialer/kjemikalier for sammen stilling av bygningen. Hvordan dette kan påvirke bokomforten i en livsløpslengde er usikkert. I et massivhus i tre kan vi erstatte svært mange av disse materialene med materialer fra naturen. Dette vil derimot kunne gjøre at vi må bruke mer naturressurser i bygnigene. I dette prosjektet har vi derfør ønsket å finne ut om økt bruk av massivtre konstruksjoner i byggebransjen kan være med å bidra til et mer bærekraftig miljø, både når det gjelder innemiljø og globalt miljø Bakgrunn for valg av problemstillingene Tre er en gjenvinnbar naturressurs som det i Norge pr. i dag er overskudd av. På bakgrunn av dette ønsket vi å se på om dette er en ressurs som det kan benyttes mer av, samtidig som en bærekraftig utvikling opprettholdes. Massivtre elementer består av krysslagte bord. Disse er sammensatt med enten lim eller trestabler (treplugger). Massivtreelementer blir produsert av materialer som i mange tilfeller ikke kan brukes til annet virke. I de fleste tilfeller der det er benyttet massivtre elementer er tykkelsen på disse beregnet etter nødvendig statisk styrke og brannmotstand. Deretter er elementene isolert utvendig for å oppnå ønsket varmemotstand/u-verdi. I det fleste konstruksjoner er det benyttet trefiberisolasjon, men dette er ingen forutsetning for å oppnå et godt resultat. Det gir derimot en mer homogen konstruksjon når trefiberisolasjon er benyttet. Formålet med prosjektet har vært å se om det er mulig ved relativt enkle undersøkelser å finne ut om økt bruk av treverk i bygningskonstruksjoner kan være med på å gi et bedre inneklima for forbruker, og samtidig være med på å redusere CO2 utslipp til omgivelsene. 6

7 3.3 Teorier og perspektiver Dette prosjektet er i hovedsak oppdelt i to deler. Del 1 innholder prosjektets del om det globale perspektiv, del 2 tar for seg innemiljø. Hver av hovedelene består av underkategorier som vil bli analysert systematisk etter presentasjonen. 4. Litteraturstudium Prosjektet er gjennomført ved hovedsaklig litteraturstudier fra både bygg- og helsefaglig litteratur. I tillegg er det gjennomført intervjuer/samtaler med fagpersonell fra begge faggrupper, og et enkelt forøk. 5. Metode for undersøkelsen De to hoveddelene har blitt utarbeidet hver for seg, og senere blitt betraktet i sammenheng med hverandre, for å kunne arbeide videre mot en endelig, felles konklusjon. Det falt her naturlig ut i fra problemstillingen å bruke innemiljø og globalt miljø som utgangspunkt for å kategorisere de to delene. Innen begge emner har arbeidet vært basert på litteraturstudier. Hovedforskjellen mellom de to emnene var at det globale perspektivet kan betraktes mer kvantitativt, sammenlignet med innemiljøet, der en kvalitativ skala faller mer naturlig. I utgangspunktet var gjennomføring av en spørreundersøkelse ønskelig, for å anskaffe informasjon om kunnskaper og meninger om individuelle opplevelser av innemiljø. Etter undersøkelser på nettbaserte interesseforum, viste dette seg å være vanskelig å gjennomføre, og ble derfor utelatt fra arbeidet. Imidlertid har dialog med ulike aktører på markedet vært benyttet, for å innhente opplysninger om produksjon av ulike isolasjonsmaterialer. Referat fra intervju med henholdsvis to representater fra Hunton Fiber AS og Glava AS er lagt med som vedlegg (2). Informasjonen fra dette er benyttet som støttelitteratur under prosjektet. Videre har et enkelt laboratorieforsøk vært gjennomført for å underbygge produsentenes påstander i forbindelse med produktenes fuktegenskaper. Dette er lagt i sin helhet som vedlegg 3. 7

8 6. Hovedkapitler 6.1. Presentasjon av funn i forbindelse med globalt miljø Sagbrukets utvikling Historisk ble sagbruk plassert ved elver for å få tilgang på energi. Bruken av vann var en energinøytral prosess som ikke ga CO2 forurensing. Problemet med disse sagbrukene var restproduktene av sagflis og bakhun. Dette ble et restprodukt som grunnet lagring ble sendt nedover elva. Dette problemet resulterte i at myndighetene påla avgifter for hver stokk som ble bearbeidet, slik at utgiften med å renske havner osv. ble dekket. (Norsk_treteknisk_institutt, 2011) Foto: Colourbox Senere kom dampmaskinen som på mange måter revolusjonerte produksjonen. Avfallsstoffet av flis og bakhun ga større energi enn det som trengtes til å drifte dampmaskinen. Sagbrukene kunne nå plasseres på steder som ikke var tilknyttet elver, så sant denne naturressursen ikke ble brukt til frakt (fløyting). Den konstante vanntilstrømningen var heller ikke problemstilling, og aktivitet vinterstid ble muliggjort i større grad. (ibid) Ved innføringen av elkraft ble bakhunen igjen et overskuddproblem for sagbrukene. Plasseringen ble da ofte lagt i nærheten til myrer, juv o.l. slik at materialene kunne brukes til igjenfylling der. Det resulterte i lokal forandring av grunnen, samt påvirking av den lokale økosystemet. (ibid) I dag løser sagbrukene dette ved å selge sagflis til lokale bønder, som bruker dette til driften i sine fjøs. Industri og forbrenningsanlegg kjøper opp kutterflis og bakhun til energiproduksjon. Noen sagbruk bruker store deler av flisen selv i sine forbrenningsanlegg. Eksempel på dette er Mjøsbruket ved Biri som drives av egen sagflis. (Skog_Industri, 2009) 8

9 Sagflis og bakhun blir også brukt til produksjon av biprodukter. En stor aktør i nærområdet til HIG er Hunton A/S som produserer asfaltplater, veggplater og isolasjonsmaterialer av flis og bakhun. Det har også vært gjort forsøk med produksjon av drivstoff til kjøretøy ved Uniol AS sitt produksjonsanlegg i Fredrikstad. Etter at avgiftsfritaket på biodiesel bele fjernet i 2010 la fabrikken ned produksjonen. Denne ble derimot i januar 2011 solgt til Einer Energy som skal forsøke å gjenoppta produksjonen. (Jansson, 2011) Norsk skog Norge består av 12 millioner hektar areal. Det er beregnet at virketilgangen er på 650 millioner m 3. Vi hugger 7,7 millioner m 3, og tilveksten er 22 millioner m 3 i året. CO2 opptaket er størst når treet er ungt og avtar helt til det dør. Uttak av eldre skog, slik at tilføring av ny skog vil gi økt CO2 opptak. (Trefokus, 2004) Tregrensen blir lavere jo lenger nord vi kommer. Det vil si at tettheten av skog også blir lavere. Tre-tettheten vil også være varierende globalt. Problematikken i enkelte områder er urskog og regnskog, som bruker lang tid på reproduksjon etter hugst. Dette gir skader på det lokale og globale økosystemet. Norge har 1% urskog av det totale arealet av skog. Transport av tømmer forekommer i det fleste tilfeller med lastebil (diesel) eller tog(diesel og/eller elkraft) i Norge. Ved sagbruket blir tømmeret lagret til det skal foredles. Når tømmeret tørker minsker volumet, og grunnet spenninger vil tømmeret få sprekker. For å unngå dette vannes tømmeret. Mengden og tiden det vannes vil variere etter sagbrukets effektivitet og lokasjon. Det er anslått et forbruk på 2,3m 3 vann per 1m 3 tømmer. (Trefokus, 2004) CO2 Det finnes flere klimagasser som er skadelig for atmosfæren, men særlig CO2 er den gassen som vi mennesker har sluppet ut mest av til atmosfæren. Det vil er viktig å skille mellom det som naturlig blir sluppet ut og det som blir tilført ekstra. I følge SINTEF sin prosjektrapport 14 sies det «CO2 er den viktigste klimagassen og utslippene økte med 80 prosent fra 1970 til 2004» (Wærp et al., 2008). CO2 består av ett karbonatom og to oksygenatom. Oksygen opptrer sjelden i atomform O, men i en binding med andre stoffer eller alene i molekylformen O2, noe blant annet vi mennesker er avhengige av. Organismer som bedriver fotosyntese tar opp CO2, og et av restproduktene er O2. 9

10 Denne prosessen trenger lys og vann. Dette gjør at for eksempel trær går i dvale vinterstid, grunnet mindre lys og tele. (Rystad and Lauritzen, 2002) I treets naturlige kretsløp tar det opp CO2 og treet binder opp CO2 i form av glukose. Når treet råtner frigjøres CO2 naturlig, samt at det blir tilført næring til økosystemet etter forråtnelsen. Denne mengden av CO2 blir da frigjort av de organismer som fortærer glukosen. Dette er en del av det naturlige CO2 kretsløpet. CO2 som blir dannet av fossile brennstoff, øker konsentrasjonen i atmosfæren, hvilke kalles drivhuseffekten. (ibid) Som sagt tidligere tar treet opp mest CO2 som ungt. Dette skyldes den kraftige veksten, samt tilgang på lys. I 2005 ble det anslått at den norske skogen bandt opp 29,9 Foto: Colourbox millioner tonn CO2. Dette er en økning på 90% fra Dette kommer av at tilveksten har økt, hvilket vi har kommet inn på tidligre. Trærne bidrar til oppbinding av CO2, noe vi er avhengige av siden våre utslipp øker. (Wærp et al., 2008) Ved bruk av tre som byggemateriale, er det flere variabler som gjør seg gjeldende. Selve foredlingsprosessen ved et sagbruk, er det i denne oppgaven ikke gått nærmere inn på. Dette grunnet det er forskjeller på hvordan de forskjellige sagbruks energiløsninger er. For å ikke spore av tar beregningen høyde for gjennomsnittet for selve produksjonen. Bærekraftig miljø. Bruken av massivtre i bygninger kontra lavenergibolig. Statsbygg har sammen med konsulentfirmaet Civitas laget og publisert et verktøy for beregning av CO2 utslipp fra bygninger. Verktøyet er gratis og tilgjenglig for alle: (Civitas and Statsbygg, 2011) Dette verktøyet er benyttet i denne oppgaven til å beregne CO2 utslippet til tre boliger. Alle tre boligene er tenkt likt utført med hensyn på størrelse, antall vinduer, geografisk plassering og type oppvarming. 10

11 Verktøyet inkludere CO2 utslippet i forbindelse med råvareutvinning, transport til fabrikk og foredling til anvendbart produkt, men ikke transport til byggeplass. Det er i denne rapporten heller ikke lagt inn energiforbruket i forbindelse med transport til byggeplass og oppsetting av byggene. Verktøyet inkluderer heller ikke CO2 oppbindingen som skjer i treverket. Verktøyet har mange muligheter for innlegging av data. I denne beregningen er bruken begrenset til materialer benyttet i oppsetting av bygget, og energiforbruk ved bruk av ferdig bolig. Det er heller ikke lagt inn utforinger, listverk, innredning og overflatebehandlinger innvendig. Tallene kan derfor ikke benyttes for å se på faktiske totale forhold rundt husenes CO2 utslipp, men er forsøkt laget slik at sammenligningsgrunnlaget blir så godt som mulig. Utslippstallene blir derfor å regne som index. Hus 1, Passivhus Forutsetninger er lagt strengere enn kravene i NS3700 for klassifisering til passivhus. Istedet er det brukt anbefalinger fra Lavenergiprogrammet med tanke på isolasjon/u-verdier og ventilasjonsanlegg. Hus 2, Massivhus i tre Forutsetninger etter minstekravet i TEK Selv om noe av tanken bak massivhus er at en blant annet ikke skal behøve ventilasjonsanlegg er det benyttet ventilasjon med varmegjennvinning i regnestykket for å få et bedre sammenligningsgrunnlag mellom hustypene. Foto: Lars Kristian F. Jensen Hus 3, Passiv-massivhus i tre Her er det benyttet samme forutsetninger som et spesifikt hus satt opp på Skøyen i Oslo av Norsk Massivtre AS. (Norsk-Massivtre). Det er gjort endringer på størrelse og utforming for å kunne sammenlignes med de andre husene, men benyttet samme tekniske forutsetninger. 11

12 Avvik og tilpasninger: På grunn av at verktøyet på ikke inneholder trefiber- eller celluloseisolasjon er det benyttet steinull i hus 2 og 3, glassull i hus 1. Dette vil ha et negativt utslag for CO2 utslippet til hus 2 og 3 da disse normalt er satt opp med trefiberisolasjon. Trefiberisolasjon er et 100% gjennvinnbart biologisk produkt som bidrar til oppbinding av karbon (CO2) (Hunton) Forutsetninger Passiv hus Massivhus Passiv massivhus Regelverk Kravsnivå Passivhus ( no) Minstekrav fra TEK Referanse bygg i Oslo fra Norsk Massivtre AS Hus 150m 2 grunnflate. 1 etasje. 150m 2 grunnflate. 1 etasje. 150m 2 grunnflate. 1 etasje. Gulv på grunn U-verdi på 0,11W/m 2 K. Tilsvarer 35 cm EPS U-verdi på 0,18W/m 2 K. Tilsvarende 20 cm EPS U-verdi på 0,07W/m 2 K. Tilsvarer 40 cm EPS Vegger U-verdi på 0,11W/m2K. Tilsvarer 40 cm mineralull U-verdi på 0,22W/m2K, 185mm massivtreelement med 100mm trefiberisolasjon U-verdi på 0,09W/m2K. 90mm massivtreelement med 350 mm steinull Tak U-verdi på 0,09W/m2K. Tilsvarer 45 cm mineralull U-verdi på 0,18W/m2K, 200 mm massivtreelementer med 150mm trefiberiso U-verdi på 0,08W/m2K. 98mm massivtreelementer med 380mm hard steinull Vinduer og dører U-verdi på 0,75W/m2K. U-verdi på 1,6W/m2K. U-verdi på 0,63W/m 2 K Lekkasjetall 0,6 luftvekslinger på time 0,6 luftvekslinger på time 0,3 luftvekslinger på time (Testet) Varmegjennvinning ventilasjon 82 % 80 % 75%, SFP = 0,86 Oppvarmingsbehov 20,4 kwh/m 2 /år 74 kwh/m 2 /år (Se vedlegg 3) 14,7 kwh/m 2 /år Alle husene er beregnet med 30% andel elektrisk oppvarming. Av ikke elektrisk er det beregnet 30% bioenergi, 50% fra varmepumpe og 20% fra solvarme. Tabell 1, Husforutsetninger Resultat av utregning: Passiv hus Massivhus Passiv-massiv Tonn CO2 ekv/livsløp Tonn CO2 ekv/år Kg CO2 - ekv/m 2 /livsløp Kg CO2 - ekv/m 2 /livsløp Tabell 2, Resultat uten CO2 oppbinding 12

13 6.2. Analyse og tolkning av funn i forbindelse med globalt miljø Historisk Vi kan se fra historien at innføring av nye metoder ofte vil gå bekostning av andre ting. Det er en stor jobb som krever nøye planlegging og analyse. Dette for å se hva utslagene blir av de nye metodene. Det vi har kommet frem til i dag, er mye av det samme vi hadde ved bruk av dampmaskinen. Det har blitt færre personer i skogdriften i dag enn før, men næringen har blitt mer effektiv. Produksjonen tillater en mer variert bruk av materialet, med flere produkter, noe som vil gi flere muligheten for sekundærnæringen (høvleri, vindusprodusenter med mer). «Those who cannot learn from history are doomed to repeat it.» George Santayana Skal industrien holde kostnader nede, samt konkurrere med andre materialer enn tre, er vi avhengig av lave kostnader. Produktet må holde på sine positive særtrekk som; CO2 nøytralt, homogent og tilpasningsdyktig. Nyproduksjon av trematerialer vil gjøre det konkurransedyktig i forhold til andre materialer, samt muliggjøre bruk i nye typer bygg. Norsk skog Driften av skogressursen vi har tilgjenglig i Norge, er bærekraftig i dag. Dette siden vi har større tilvekst enn hogst. Det er viktig å drive skogbruk hvis vi ønsker mer CO2 oppbinding i skogen, grunnet at unge trær tar opp mer CO2 enn eldre trær. Dette sier også Fokus på tre nr. 8 «Et aktivt skogbruk øker effektiviteten i skogens karbonlagring. Gamle trær blir mindre effektive til å absorbere CO2 og vil senere dø og råtne. Den beste måten å sikre en økt CO2-lagring på er å avvirke skog til treprodukter og etablere ung skog, som absorberer CO2 raskere.» (Trefokus, 2004) Noe av det viktige her er at avfallet fra skogen blir tatt ut igjen i naturen, slik at det kan fungere som næring for økosystemet det kommer ifra. Transporten kan også gjøres mer effektiv ved å bruke biodiesel. Dette trekker også SINTEF frem i sin prosjektrapport 14, hvor de har studert Lindholm og Berg sin studie i «Beregninger viste at ved å bruke biodrivstoff på bilen, kan en erstatte 96 % av den fossile energien.» (Wærp et al., 2008) 13

14 Denne har større effekt, samt at den bruker flis og bakhun i langt større grad en fossilt brensel som er skadelig. Dette kommer også frem i Lindholm og Berg sin studie av forurensing grunnet blant annet klimagasser «Miljøbelastningene var i hovedsak knyttet til forbrenning av fossile brensler.» (ibid) I forhold til treets CO2 utslipp, vil de statlige avgjørelsene om biodiesel ha store utslag i forhold til å kommet nærmere CO2 nøytralitet. Bruken av tog i norsk sammenheng vil være mer miljøvennlig så sant det blir brukt elkraft. Togene kan av naturlige årsaker ikke komme like tett på hugst området, slik at fortsatt bruk av tømmerbil vil være nødvendig. Dette medfører at for å oppnå en bærekraftig drift bør råvaren være så kortreist som mulig. Foto: Dag Frode Holm I SINTEF sin prosjektrapport 50 Kommer de med følgende kommentar til nøytralt CO2 -regnskap. «CO2 binding i skog og treprodukter er tradisjonelt ikke tatt med i livsløpsvurderinger av treprodukter. Diskusjoner pågår om hvordan man eventuelt kan behandle dette temaet i framtida, men per i dag er det ingen enighet om betydningen og vektlegging av CO2-binding. Dette gjelder kanskje i første rekke binding/utslipp av klimagasser hvor skog og skogprodukter både kan bidra til betydelig binding av CO2, men også kan bidra til CO2-utslipp ved ufornuftig forvaltning av skogressursene[...]» (Wærp et al., 2009) Tre er en del av det naturlige CO2 kretsløpet, så det er den fossile brennstoffet vi trenger i produksjonen og oppsettet av hus, som gir det ekstra CO2 utslippet. Det har en innvirkning hvordan vi håndterer området som trærne blir tatt ut av, i ettertid. Dette grunnet at vi fjerner en naturlig del av næringen til det lokale økosystemet. 14

15 CO2 utslipp fra bygninger Som vi ser av resultatet i Tabell 2 side 12 er det mye å hente ved å isolere bedre. Massivhuset bygget etter minimumskrav i TEK10 har nesten 3,5 ganger så høyt CO2 utslipp i den statiske perioden. Allikevel er totalutslippet kun 21% høyere for massivhuset i tre, mot i et passivhus. Huset bygget som massivhus, men med passivhus standard, har derimot bare 1/5 av CO2 utslippet i den statiske perioden i forhold til massivhuset etter minstekrav, men totalutslippet er allikvel kun ca halvparten så stort. (Tabell 5, Vedlegg detaljert utregning) En av nøkkelfaktorene med bruk av tre er at trærne lagrer karbon, som vi igjen kan regne om til lagret CO2. Der blir dette lagret til det frigis enten ved nedbryting eller forbrenning. (Treindustrien, 2009) Selv om det varierer fra tresort til tresort hvor mye CO2 som kan bindes opp er furu og gran like. Dette er de tresortene vi bruker mest i bygninger i Norge. Disse kan binde opp 800 kg CO2 pr. m 3 trevirke. (Trefokus, 2004) CO2 oppbinding i bygningsmasse Passivhus Massivhus Passivmassiv Bygningens andel trevirke i m 3 36,9m 3 62,3m 3 34,3m 3 CO2 oppbinding i bygningen 29,3tonn 49,8tonn 27,4 Tabell 3, Oppbinding av CO2 i bygningsmassen (Tabell 5, Vedlegg, for detaljert utregning) Passivhus Massivhus Passiv-massiv Tonn CO2 ekv/livsløp Tonn CO2 oppbinding i bygningen Tonn effektivt CO2 utslipp livsløp 29,3 49,8 27,4 50,7 55,2 27,6 Tabell 4, CO2 utslipp bygninger etter CO2 oppbinding i treverket Når en regner inn CO2 oppbinding i treverket forandrer forholdene seg mellom hustypene. Massivhuset som før forholdet med CO2 oppbinding ble tatt med i regnestykket hadde 30% høyere utslipp enn passivhuset har nå kun 9% høyere utslipp. 15

16 Med tanke på at massivhuset i tre er laget etter minstekrav i TEK10 og vil trenge en omfordeling for å kunne godkjennes, er forskjellen svært liten. Dette på grunn av at det store treinnholdet i massivhuset binder opp mer CO2 enn passivhuset. (Tabell 4) Massivhuset bygget etter passivhus standarden som har de laveste U-verdien har fortsatt det laveste CO2 utslippet regnet på et livsløp når CO2 oppbindingen er fratrukket Presentasjon av funn i forbindelse innemiljø Definisjon WHO definerer innemiljø innen følgende kategorier: (NFBIB, 2010) ñ Termiske miljø (temperatur) ñ Atmosfærisk miljø (luften vi puster i) ñ Akustisk miljø (lydmiljøet) ñ Aktinisk miljø (strålingsmiljøet, lys) ñ Mekanisk miljø (utstyr i våre nære omgivelser inne) En gjenganger blant de mange påstandene om innemiljø, er at dette ikke lar seg kombinere med et lavt energiforbruk. Overlege i Arbeidstilsynet, Jan Vilhelm Bakke, skriver i sin doktorgradsavhandling «Indoor Environment in University Buildings», at det er fullt mulig å konstruere energivennlige bygninger som også har et komfortabelt inneklima. Videre skriver han at det krever korrekt tankegang fra både arkitekter og ingeniørers side. Han opplyser samtidig at det bør være en tankevekker, at behovet for tilført elektrisk energi i eldre bygninger gjerne er lavere enn i mange moderne byggverk. (Bakke, 2009) Termisk miljø Definisjon. Det termiske miljøet omfatter både temperaturforhold og fuktighet i bygningen. Vegger av massivt tre er hygroskopiske. Dette vil si at veggene er i kapable til å ta opp fuktighet fra lufta, og senere være i stand til å avgi denne, når luftfuktigheten synker. På samme måte har veggene evnen til å ta opp varme, og holde på denne til temperaturen synker. (Norsk-Massivtre) 16

17 Termisk treghet og diffusjon I 1999 ble det gjennomført en studie av effekten termisk treghet har på energiforbruket i en konkret bygning. Studien fant sted i Sverige, og det ble brukt flere ulike modeller for å vurdere det årlige energiforbruket. Her ble det konkludert med at grunnet massivtreveggens evne til å ta til seg, og holde på varme, kunne bruk av massive trevegger føre til et lavere energiforbruk, enn i den vanlige, lette veggkonstruksjonen. Høy varmekapasitet kan i følge SINTEFs uttalselser i 1992 være både positivt og negativt. Dette avhenger helt av bygningens bruksformål og bruksmønster. Også SINTEF konkluderte gjennom sine studier at det var mye større muligheter for å utnytte konstruksjonens temperaturtilpasning i en massvitrevegg, enn i en lettere boligvegg. (Kristiansen, 1999) Diffusjonsåpen konstruksjon Den mest nevneverdige forskjellen mellom en massivtrevegg og det vi gjerne omtaler som en «vanlig» boligvegg med stendere og mineralull osv, er at massivtreveggen er en dampåpen konstruksjon. I et bygg, bestående utelukkende av massivtreelementer, blir det altså ikke benyttet noen form for plast i veggene. (Norsk-Massivtre) Mange stilller seg skeptisk til at bruken av dampsperre kuttes ut. I boken «Vandrande fukt, Strålande värme så fungerar hus», av Carl-Eric Hagentoft, kan vi lese at bruken av plast i yttervegger ikke er nødvendig i seg selv. Det viktige er å sørge for at den indre delen av klimaskallet (veggen) er vesentlig tettere enn den ytre delen. Videre finner vi at diffusjonsåpne konstruksjoner har svært liten innvirkning på gass og fuktutbyttet for en bygning. For lagring av stor innvendig fuktproduksjon er det kun det innerste sjiktet som er aktivt. (Hagentoft, 2002) Isolasjon For et vanlig bolighus, vil det normalt sett være behov for tilleggsisolasjon. Det er ikke fysisk umulig å oppfylle kravene til U-verdi kun ved bruk av tilstrekkelig tykke elementer, men det normale er imidlertid å utføre dimensjoneringene i forhold til statiske og branntekniske krav. Det er flere faktorer som har betydning for valg av isolasjonstykkelse. Blant annet vindsperre og klimaskjerm, og naturligvis hva slags isolasjonsmateriale som skal benyttes. (Trefokus, 2007) 17

18 Oppvarming Behovet for oppvarming i et massivtrehus vil være det samme som for andre hus. Likevel er det vesentlig å påpeke viktigheten av dette, med tanke på det termiske miljøet. Oppvarming av en bolig, utgjør om lag 75% av det totale energiforbruket etter ferdigstillelse. (Mandelid, 2003) Foto: Lars Kristian F. Jensen Forskrift for tekniske krav til byggverk, setter her en del føringer for hva som kan være aktuelt, uavhengig av hustype. Blant annet framkommer det i forskriften restriksjoner for prosentandel energi til oppvarming som kan dekkes ved hjelp av direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Atmosfærisk miljø Definisjon Med atmosfærisk miljø mener vi i all hovedsak lufta vi puster inn. Treverk i seg selv er regnet som et renslig materiale med lite støv. Med prefabrikkerte veggelementer, kan vi regne med at det er tilnærmet minimalt med rester og forurensninger i innelufta i boligen, som stammer fra byggeprosessen. (Norsk-treteknisk-institutt, 2006) Jan Vilhelm Bakke skriver følgende i sin doktorgradsavhandling; «En voksen mann puster en gjennomsnitsdag inn 15m3 luft, tilsvarende 15 Kg, drikker 1,5 lt vann (1,5 kg) og spiser 0,75 Kg fast føde. Det vil si at vekten av lufta tilsvarer nesten 90% av all biologisk masse vi putter inn i kroppen i løpet av 24t.» (Bakke, 2009) Dette understreker viktigheten av et godt tilpasset atmosfærisk miljø i bygninger. Emisjoner Emisjoner til luft kommer også inn under denne kategorien. Emisjon vil si at ulike materialer tilfører kjemiske stoffer til romluften. Så lenge damptrykket i et materiale er høyere enn i omgivelsene avgis gass fra materialet, helt fram til trykkdifferansen utlignes. 18

19 Emisjoner fra treverk og treprodukter Treveggene i et massivhus vil, på lik linje med de fleste andre byggematerialer, emittere en del kjemiske bindinger. Tre er som nevnt tidligere et hygroskopisk materiale, og vil derfor også ha en viss evne til å adsorbere emitterte stoffer fra andre materialer. Disse stoffene vil riktignok kunne desorberes fra treverket senere. Forekomster av formaldehyd finner vi en del av i produkter fra treindustrien, hovedsakelig i limtre og trebaserte plater (sponplater, osv). I dag ligger formaldehydnivået i limte treprodukter på et moderat og etter sigende ufarlig nivå. Riktignok baserer en del av massivhusproduksjonen seg på bruk av liming, og en viss fare (om så svært liten) for eksponering fra formaldehyder vil være til stede. Hovedsakelig består treet av cellulose, hemicellulose og lignin. Det er disse bestanddelene som gir treet form, stabilitet og styrke. I tillegg inneholder trevirket en rekke ekstraktivstoffer, blant annet terpener, aldehyder og alkholoer, som alle er svært flyktige. I friskt treverk av gran eller furu, er det helt klart emisjon fra terpener som dominerer. Dette er stoffene som gir den karakteristiske lukten vi gjerne assosierer med tre. Dette er en luktopplevelse som grunnet faktorer som blant annet tradisjon, aksepteres i mye større grad enn lukt knyttet til andre materialer. Emisjoner fra ubehandlet trevirke i et massivhus, vil grunnet de små konsentrasjonene være mer eller mindre ufarlig. Ingenting indikerer at emisjon fra tre gir helseskader. Disse flyktige forbindelsene som kan føre til emisjon, finnes også i lim, maling og lakk. Også innen dette feltet har utviklingen vært stor de senere årene, og materialer behandlet med de nevnte stoffene, avgir langt mindre emisjoner enn tidligere. Siden vi her må prøve å se massivhuset i sammenheng med andre typer hus, vil uansett emisjoner fra overflatebehandling være like aktuelt, samme hvilken hustype vi tar utgangspunkt i. (Norsk_treteknisk_institutt, 2009) Ventilasjon Prinsippet bak ventilasjon i bygninger er enkelt; vi ventilerer hus for å erstatte brukt luft med ny uteluft. Den brukte innelufta kan inneholde både radon, gasser, støv og andre partikler fra kilder i 19

20 bygningen. Dersom vi ikke sørger for tilstrekkelig utskifting av innelufta, blir den mindre sunn å puste i. Vi klarer heller ikke kvitte oss med fukten som produseres lokalt i boligen. Om ikke denne fukten ventileres ut, vil den kunne kondensere mot kalde flater, og i verste fall føre til muggsoppvekst. (Astma_og_allergiforbundet, 2010b) Hva angår ventilasjon i massivtrebygninger, er det mange blandede påstander å oppdrive. En del massivtrehus prosjekteres, etter sigende, for at det utelukkende skal benyttes naturlig ventilasjon i konstruksjonen. Dette er en påstand mange vil stille spørsmål til. Carl-Eric Hagentoft, som også har skrevet en doktorgradsavhandling under tittelen «Heat loss from a building. Slab on the ground and cellar», beskriver i utgivelsen «Vandrande fukt, strålande värme så fungerar hus» (Hagentoft, 2002) en del av problematikken knyttet til fukttransport i pustende konstruksjoner. Ut i fra hans arbeid, kommer det fram at ett av problemene rundt ventilasjon i diffusjonsåpne bygninger er at man ikke har god nok kontroll på hvor i konstruksjonen lufttransporten foregår. Forskrift om tekniske krav til byggverk, setter imidlertid krav til minimum 70 % virkningsgrad for varmegjenvinnere i boliger av normal størrelse. Med et balansert ventilasjonsanlegg vil man altså kunne utnytte en stor del av varmen man normalt sett ville slippe ut, til oppvarming av den nye lufta som er på vei inn i boligen. (Lovdata, 2010) Foto: Colourbox I enkelte tilfeller kan luften i en bygning oppfattes som for tørr. Hvis man etter gjentatte målinger sitter med resultat som tilsier at den relative fuktigheten er for lav, er temperaturen gjerne for høy. Det kan gjerne være nok å tilføre små mengder fuktighet til tørre deler av bygget, ved å enten holde dører til våtrom åpne, for å fordele fuktigheten. Massivtreveggene på sin side, har som nevnt tidligere en fordel ved at de er kapable til å ta opp, holde på og gi fra seg fukt alt etter behov, og vil i like stor grad være en bidragsyter for at innemiljøet skal være så stabilt som mulig, uansett utetemperatur. (NFBIB, 2010) 20

21 Jan Vilhelm Bakke omtaler i sin doktorgradsavhandling (Bakke, 2009) to fenomener relatert til dårlig innemiljø, spesielt med tanke på ventilasjon og inneluft. «Building related illness» BRI har i senere år framstått som en av effektene dårlig innemiljø kan ha på mennesker. Dette skyldes i stor grad luftforurensning innendørs, og fører blant annet til irriterte luftveier, allergier og lignende. Forskning tyder på at BRI kan framkomme av innendørs fuktighet. En del av problematikken knyttes også gjerne tilbake til avgassing fra nymalte overflater i innemiljøet. «Sick building syndrome» SBS er en gruppe symptomer som oppstår, grunnet problemer relatert til innemiljø i bygninger. Det er da snakk om beboere som gjennom lengre tids opphold i bygningen har fått påvist problemer relatert til hud, øre, nese eller hals. Hodepine er også et vanlig symptom knyttet til dette syndromet. WHO utarbeidet i 1982 en definisjon på disse nevnte plagene, og det viser seg at det helst er problemer i forbindelse med langvarig opphold i bygninger med dårlig inneluft. Symptomene relateres alle til sentralnervesystemet, men alvorlighetsgraden av dette er noe usikker. Hagentoft beskriver videre at det i mange tilfeller vil være problematisk å tilpasse et avansert ventilasjonsanlegg til å fungere optimalt i en diffusjonsåpen bygning. (Hagentoft, 2002) Soppvekst Soppvekst kan oppstå i alle typer materialer, også tre. En naturlig sammensatt soppflora medfører sjelden nevneverdige helseproblemer, men ved en ugunstig tilførsel av fukt og varme, øker sannsynligheten for en oppblomstring betraktelig. I så fall er det fullt mulig at soppveksten kan få en negativ innvirkning på innemiljøet. De siste 30 årene har det vært økende fokus på muggsoppen. Denne lever av organisk materie, først og fremst materiale som inneholder cellulose. SINTEF Byggforsk sier at «samtlige materialer og flater kan i prinsipp bli angrepet av muggsopp under gunstige vekstforhold» (SINTEF Byggforsk, 2005) 21

22 Videre konkluderes det med at de vanligste muggsopper ved vekst innendørs, er avhengige av en relativ luftfuktighet på % på materialoverflaten for at vekst skal være mulig. (ibid) «Fukt er trolig den enkeltfaktor som bidrar mest til dårlig innemiljø utenom røyking og passiv røyking.» (Astma_og_allergiforbundet, 2010a) Byggefasen er svært kritisk for å unngå sopp i konstruksjonen. Det er absolutt avgjørende at materialene holdes tørre under oppføring av bygget, samt at ingen fuktholdige materialer må sperres inne i ulike konstruksjonsdeler. (Norsk_treteknisk_institutt, 2009) Aktinisk miljø. Det aktinisk miljø omhandler strålingsmiljø i boligen. Det er følbar stråling som for eksempel lys, og ufølbar stråling, eksempelvis radon stråling som kommer fra grunnen. Her er bestråling fra elektriske og magnetiske felt og tatt med i definisjonen. Akustisk miljø Det akustiske miljø omhandler lyd og vår oppfattelse av lyd. Da må støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid tas med i beregningene. Støy. Støy er uønsket lyd. Synet på hva som er uønsket lyd vil variere, og folks oppfatning av lyd avhenger av mange faktorer. For eksempel er kirkeklokkenes ringing eller et jubelbrøl fra en stadion definert som støy av noen og samfunns glede av andre. Lydoverføring. Lydoverføringer i konstruksjonen, enten det er luftlyd eller trinnlyd foregår på to måter. Direkte transmisjon der lyd overføres direkte gjennom skillekonstruksjoner som vegg og tak. Flanketransmisjon er lyd som overføres via tilstøtende bygningsdeler. Eksempler på dette er mekanisk kobling mellom bygningsdeler og kanaler over himling 22

23 Etterklangstid. Etterklangstid er den tiden det tar for mildere lydenergitetthet (mildere lydtrykknivå) i å falle 60 db. Altså hvor lang tid tar det for lydnivået å falle med 60 db. I et massivtrehus er det akustiske miljøet ikke så ulikt forholdene et stenderverkshus. Den vesentlige forskjellen er relatert til trinnlyd, siden massive gulvelement er stivere i formen enn tradisjonelle etasjeskillere av individuelle bjelker. I en vanlig enebolig vil en etasjeskiller i massivtre oppfylle de kravene som stilles i NS 8175(4). Krav til trinnlyd i i etasjeskiller trår ikke i kraft før det er flere sammenhengende boenheter, da må etasjeskilleren oppfylle de lydkrav som er beskrevet NS 8175(4). For å oppnå krav i til trinnlyd i sammenhengende boenheter kan vi prinsipielt gå fram på 3 måter: -Flytende gulv som monteres på overside av elementet. -Fritt bærende/vibrasjonsisolert himling som monteres på undesiden av elementet -Frittstående elementer, der det legges inn lyd og vibrasjons brytende sjikt mellom elementene ved montering. (ibid) Foto: Colourbox Mekanisk miljø. Med mekanisk miljø menes innredning og tilrettelegging av utstyr inne. Det er mekaniske eller ergonomiske forhold som avgjør hvordan vi sitter, ligger og beveger oss, eksempelvis sklisikring på gulv. 23

24 6.4. Analyse og tolkning av funn i forbindels med innemiljø Termisk miljø Fukt og temperatur Grunnet massivtreveggenes evne til å ta opp, og holde på fuktighet, samt treverkets termiske treghet, vil trolig bygninger oppført i massivtreelementer kunne bidra til et lavere energiforbruk, samt et mer stabilt inneklima, med tanke på fukt. Den høye varmekapasiteten kan naturligvis ha både positiv og negativ innvirkning på innemiljøet (SINTEF, 1999), men i sin helhet kan man likevel anta at sett i f.eks. en boligsammenheng, vil en godt utført prosjektering gi muligheter for gode temperatur- og fuktforhold, så vel som et lavt energiforbruk. Diffusjonsåpen konstruksjon Dampsperre i yttervegger blir gjerne omtalt som den store synderen i forbindelse med fuktskader i hus. I massivtrekonstruksjonene er denne plasten fjernet, og problematikken vil i stor grad forsvinne. Selv om bruken av plast som dampsperre ikke er absolutt nødvendig på noen måte, baserer likevel de mer tradisjonelle teknikkene seg på et helt tett sjikt i veggen. En del stiller seg likevel i tvil angående spørsmålet om de massive treveggenes evne til å holde på fukt, og mener det kun er det innerste sjiktet av veggen som er funksjonelt i dette tilfellet, og vil derfor sammenligne massivtreveggene med vanlige veggtyper. Likevel kan det med god grunn hevdes at en god del av problemene relatert til fukt må forsvinne så lenge vi ikke låser vannet inne i konstruksjonen på noen måte. Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, ytrer gjennom dialog med oss at han gjerne ser at plastbruken i nybygg reduseres, hvilket ikke nødvendigvis er noe problem å gjennomføre, i følge Carl-Erik Hagentoft. Å fjerne dampsperren medfører ingen vanskeligheter i forhold til fukt, så lenge dampen lett kan passere de ulike sjiktene i veggen, og komme ut på den kalde siden. 24

25 Isolasjon Selv om det er fullt mulig å oppnå kravene til U-verdi kun ved bruk av tykke nok massivtreelementer, er dette trolig ikke den ideelle løsningen. Behovet for tilleggsisolasjon vil trolig ikke ha noen innvirkning på det termiske innemiljøet, så lenge en tilfredsstillende U-verdi oppnås. Oppvarming Oppvarming av bolig står for om lag 3/4 av det totale energiforbruket i livsløpet til en boligbygning. Teknisk forskrift legger retningslinjer for de fleste faktorer tilknyttet nettopp dette. Forskiften inneholder imidlertid ikke noen direkte bestemmelser knyttet til massivtrehus, og når det kommer til behovet for oppvarming, kan vi fastslå at det ikke finnes noen nevneverdig forskjell i vårt tilfelle, sammenlignet med andre hustyper. Atmosfærisk miljø Som Jan Vilhelm Bakke fastslår i sin doktorgradsavhandling, utgjør lufta en svært stor prosentandel av den biologiske massen vi får i oss. Fra alle materialer i en bygning kommer det emisjoner (kjemiske bindinger), i større eller mindre grad. Dette gjelder også for treverk. I massivhus finner vi gjerne en del limtreprodukter, der emisjonen generelt sett har vært ganske mye større enn for rent tre. I senere tid har det blitt fokusert mer på nettopp disse emisjonene, og flere av de flyktige stoffene i limet har blitt fjernet. Den kjemiske oppbygningen av treverket, fører som sagt til en del emisjoner i seg selv. Disse er, etter sigende, ufarlige. Treverket inneholder en rekke ekstraktivstoffer, som er meget flyktige sammenlignet med treets hovedbestanddeler. Det er dette som fører til den karakteristiske lukten av tre. Overflatebehandling av trevirket i massivhus, vil til en viss grad kunne avgi emisjoner. Også her har utviklingen vært stor i senere år, og dessuten vil ikke problematikken være mer nevneverdig her, enn i en hvilken som helst annen hustype. Ventilasjon Ventilasjonens oppgave er kort fortalt å skifte ut lufta. Vi ønsker å kvitte oss med alle slags avfallsstoffer og forurensninger i den brukte innelufta, samtidig som vi får frisk luft inn. Samtidig 25

26 prøver vi også å bli kvitt det innvendige fuktinnholdet i bygningen. Selv om massivhuset er en såkalt pustende konstruksjon, vil behovet for et godt utarbeidet ventilasjonsanlegg være til stede også her. Installasjon og drift av relativt avanserte ventilasjonsanlegg kan muligens være noe komplisert, grunnet en del usikkerheter rundt lufttransporten i selve bygningskroppen. Selv om det er store uenigheter, og påstandene er mange angående ventilasjon i massivhus, er det teknisk forskrift som legger hovedføringene for luftutskiftning i bygningen. Her stilles det også krav til varmegjenvinning, hvilket i stor grad vil være med på å redusere energikostnader. Treverkets hygroskopiske egenskaper vil i høyeste grad kunne være med på å minske behovet for et høyteknologisk ventilasjonssystem, men påstander om at kun bruk av naturlig ventilasjon er tilfredsstillende i en massivkonstruksjon, kan man likevel stille spørsmål til. Soppvekst I et massivtrehus vil det absolutt være vekstgrunnlag for sopp, med tanke på materialer, temperatur, osv. Fordelen er derimot at fuktigheten ikke stenges inne i konstruksjonen, og vil derfor kunne tørke opp. I og med at det kreves en forholdsvis høy relativ luftfuktighet for å danne gode vekstforhold for sopp, er dette altså ikke noe stort problem i forbindelse med massivtrehus, dersom bygget holdes tørt under byggeprosessen, og ekstraordinær innvendig produksjon av fukt unngås. Aktinisk og mekanisk miljø. Hva angår både aktinisk og mekanisk miljø, er det i utgangspunktet ikke noen vesentlig forskjell mellom massivhus og andre hustyper. Det er her de samme forutsetninger som ligger til grunne, og bruk av massivtrevegger vil hverken kunne bidra positivt eller negativt innen disse feltene. Akustisk miljø I et massivtrehus viser det seg at det vil være hyppigere forekomster av flanketransmisjon. Det vil si lyd som overføres gjennom mekaniske koblinger mellom bygningsdeler. Massivhusene opptrer som noe «stivere» enn andre typer konstruksjoner, og dette er absolutt noe det bør taes høyde for i forbindelse med prosjektering. Ved bruk av massivtre elementer viser undersøkelser at det er større sannsynlighet for flanketransmisjonen. (Norsk_treteknisk_institutt, 2006) 26

27 Etterklangstiden i et massivhus vil derimot være mer eller mindre likt et vanlig stenderverkshus, og gjennom enkle tiltak er det også fullt mulig å oppfylle kravene som settes til både etterklangstid og trinnlyd i NS Hva angår både fukt og temperatur i bygninger, vil nok bruk av massive trevegger kunne bidra til et mer stabilt innemiljø. Den termiske tregheten vil sørge for jevnere innetemperatur, og det samme gjelder i forbindelse med fukt. Med tanke på isolasjon, er også massivhuset en bidragsyter til et bedret innemiljø. Isolasjonen plasseres stort sett på utsiden av konstruksjonen, og en stor del støv, relatert tilbake til byggeprosessen vil elimineres. Problemene oppstår når man kommer til akustiske forhold, samt ventilasjon. Det er Foto: Mycoteam foreløpig svært lite relevant stoff som dokumenterer langtidseffekten av ventilasjon i massivhus, spesielt med tanke på balanserte ventilasjonsanlegg. De akustiske forholdene i massivhuset, er til en viss grad kritiske. Det må iverksettes tiltak for å oppnå de krav som stilles, men disse er likevel relativt små i sett i et større perspektiv. 27

28 7. Sammendrag og konklusjoner Under de rette forutsetningene, kan tre som byggemateriale bidra til bedre bærekraft globalt. Bærekraftig skogdrift, kortreiste produkter, en rasjonell og bevisst bearbeidelseprosess er forutsetninger for dette i norsk sammenheng. Etter vår litteraturstudie å dømme er det ingen forskning i dag som indikerer en negativ effekt på innemiljøet ved økt bruk av massivtre. Ved økt bruk av massivtre, som vil gi et mer homogent produkt, kan mange av usikkerhetsfaktorene når det gjelder byggkonstruksjonens påvirkning på mennesker minske. Det er ikke massivtreproduktet i seg selv, men derimot prosessen fram til ferdig bearbeidet produktet som er skyld i CO2-utslippene. Under andre geografiske og klimatiske forutsetninger er ikke nødvendigvis økt bruk av tre den beste løsningen for å bidra til et bærekraftig miljø. Historisk sett kan vi også se at det gjerne finnes uforutsigbare faktorer, som kan ha en negativ innvirkning. Litteraturen som er studert i dette prosjektet er i stor utstrekning basert på erfaringsresultater på hva som ikke fungerer, og det kan derfor være viktig at påvirkningene forskes på, slik at alle momenter må etterstrebes å bli belyst. Dette vil gi bedre forutsetninger for de fremtidige valgene vi tar for å oppnå best mulig bærekraft. At vi gjennom det benyttede beregningsverktøyet kom fram til at et hus under kategorien passivmassiv hadde det laveste utslippet av CO2, gir oss muligens en pekepinn på at vi gjennom kombinasjon av eldre teknikker med bruk av naturlige materialer og nytenkning kan bidra til å ivareta den bærekraftige utviklingen vi ønsker å opprettholde. 28

29 8. Referansestoff ASTMA_OG_ALLERGIFORBUNDET. 2010a. Fukt/muggskader [Online]. Astma_og_allergiforbundet. Available: InnemiloHelse/Fuktmugg/. BAKKE, J. V Indoor Environment in University Buildings. Phd, University of Bergen. SINTEF BYGGFORSK Muggsopp i bygninger. Forekomst og konsekvenser for inneklimaet [Online]. SINTEF Byggforsk. Available: DocumentView.aspx?sectionId=2&documentId=3231 [Accessed ]. TREFOKUS Tre og miljø. Nr.8, 8. WÆRP, S., FLÆTE, P. O. & SVANÆS, J MIKADO - Miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter over livsløpet. WÆRP, S., GRINI, C., FOLVIK, K. & SVANÆS, J Livsløpsanalyser (LCA) av norske treprodukter, SINTEF. 9. Litteraturreferanser ASTMA_OG_ALLERGIFORBUNDET. 2010a. Fukt/muggskader [Online]. Astma_og_allergiforbundet. Available: InnemiloHelse/Fuktmugg/. ASTMA_OG_ALLERGIFORBUNDET. 2010b. Ventilasjon i boliger [Online]. Astma- og allergiforbundet. Available: [Accessed ]. BAKKE, J. V Indoor Environment in University Buildings. Phd, University of Bergen. CIVITAS & STATSBYGG Klimagassregnskap ver. 3 [Online]. Statsbygg. Available: ]. HAGENTOFT, C.-E Vandrande fukt, strålande värme: så fungerar hus. 200 s. HUNTON. Hunton. Available: JANSSON, H Uniol reddet av nye eiere. Fredrikstad Blad, KRISTIANSEN, T Bygningselementer av massivtre. In: INSTITUTT, N. T. (ed.). LOVDATA Byggteknisk forskrift TEK 10 MANDELID, G Bruk av energi i norske privathusholdninger [Online]. ENOVA. Available: ]. 29

30 NFBIB Definisjon på innemiljø [Online]. Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn. Available: option=com_content&view=article&id=59:definisjon-painnemiljo&catid=32:innemiljo&itemid=46 [Accessed ]. NORSK_TRETEKNISK_INSTITUTT Bygge med massivtreelementer. nr. 1, 6 b. NORSK_TRETEKNISK_INSTITUTT Treteknisk håndbok. nr. 4, 338 s. NORSK-MASSIVTRE. Norsk Massivtre AS. Available: nid=222&lid=1 2011]. NORSK-TRETEKNISK-INSTITUTT Bygge med massivtreelementer. nr. 1, 6 b. RYSTAD, B. & LAURITZEN, O Kjemi og miljøkunnskap. 423 s. SINTEF BYGGFORSK Muggsopp i bygninger. Forekomst og konsekvenser for inneklimaet [Online]. SINTEF Byggforsk. Available: DocumentView.aspx?sectionId=2&documentId=3231 [Accessed ]. SJØBERG, J Varsler om helserisiko med passivhus. Aftenposten, SKOG_INDUSTRI Nytt kjelanlegg til Mjøsbruket [Online]. Available: [Accessed ]. TREFOKUS Tre og miljø. Nr.8, 8. TREFOKUS Tre og miljø [Online]. Trefokus. Available: fullstory.aspx?m=1028&amid=6503 [Accessed ]. TREINDUSTRIEN Treindustriens Lille Grønne, Treindustrien TreFokus Treteknisk Norges Skogeierforbund. WÆRP, S., FLÆTE, P. O. & SVANÆS, J MIKADO - Miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter over livsløpet. WÆRP, S., GRINI, C., FOLVIK, K. & SVANÆS, J Livsløpsanalyser (LCA) av norske treprodukter, SINTEF. 30

31 10. Vedlegg Vedlegg 1: Passivhus Massivhus Passiv-massiv Tonn CO2 -ekv/livsløp 14,6 52,8 10,5 Tonn CO2 -ekv/år 0,2 0,9 0,2 El energi til oppvarming Kg CO2 -ekv/m 2 / livsløp 97,1 352,2 70 Kg CO2 -ekv/m2/år 1,6 5,9 1,2 Tonn CO2 -ekv/livsløp 4,9 17,6 3,5 Varmepumpe Tonn CO2 -ekv/år 0,1 0,3 0,1 Kg CO2 -ekv/m 2 / livsløp 32,4 117,4 23,3 Kg CO2 -ekv/m2/år 0,5 2 0,4 Tonn CO2 -ekv/livsløp 8,8 8,5 8,8 Grunn og fundament Tonn CO2 -ekv/år 0,1 0,1 0,1 Kg CO2 -ekv/m 2 / livsløp 58,4 56,7 59 Kg CO2 -ekv/m2/år 1 0,95 1 Tonn CO2 -ekv/livsløp 17,6 8,9 15,4 Yttervegger Tonn CO2 -ekv/år 0,3 0,1 0,3 Kg CO2 -ekv/m 2 / livsløp ,5 103 Kg CO2 -ekv/m2/år 2 1 1,7 Tonn CO2 -ekv/livsløp 24,7 8,6 8,6 Innervegger Tonn CO2 -ekv/år 0,4 0,1 0,1 Kg CO2 -ekv/m 2 / livsløp 164,6 57,5 57,5 Kg CO2 -ekv/m2/år 2,7 0,95 0,96 Tonn CO2 -ekv/livsløp 9,1 8,1 8,2 Yttertak Tonn CO2 -ekv/år 0,2 0,1 0,1 Kg CO2 -ekv/m 2 / livsløp 60,7 54,2 54,7 Tabell 5, Detaljert oversikt CO2 utslipp Kg CO2 -ekv/m2/år 1 0,9 0,9 31