Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Telemark. Desember 2009

Transkript

1 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Telemark Desember 2009

2 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang en institusjon sitt kvalitetssystem blir evaluert. Høgskolen i Telemark har fått sitt system for kvalitetssikring evaluert for andre gang. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Telemark besøkte institusjonen 22. april og mai, og leverte sin rapport 15. oktober Komiteen hadde følgende sammensetning: o Professor Sven-Erik Hansén, Åbo akademi (leder) o Student Gunnhild Orten, Høgskolen i Oslo o Professor Anne Marte Tronsmo, Universitetet for miljø- og biovitenskap o Professor Torvald Øgaard, Universitetet i Stavanger Seniorrådgiver i NOKUT Wenche Froestad, NOKUT, har vært komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved høyskolen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Høgskolen i Telemark. Begge dokumentene var grunnlag for behandlingen i NOKUTs styre 17. desember Følgende vedtak ble fattet: o Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Telemark godkjennes. Oslo, desember 2009 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Telemark Avgitt 14. oktober 2009, justert etter melding om faktafeil 30. november Sven-Erik Hansén (leder) Gunnhild Orten Anne Marte Tronsmo Torvald Øgaard 1 I brev av har Høgskolen i Telemark gjort NOKUT oppmerksom feil i avgitt rapport vedrørende antall mastergraden, samt at FoU-utvalg er opprettet og i funksjon. Rapporten er derfor justert. Rettingene er merket med fotnote. 1

4 1 Evaluering av universiteters og høyskolers system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten Kvalitetsarbeid og kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Telemark Kort presentasjon av Høgskolen i Telemark Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Telemark Hovedtrekk ved kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikringssystemets funksjon og anvendelse Studentmedvirkning og studentevalueringer Studentmedvirkning Studentevalueringer Kvalitetssikring av relevans i utdanningene Kvalitetssikring av akademisk nivå i utdanningene Vurdering i lys av NOKUTs evalueringskriterier Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Mål, plan og ledelsesforankring Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Analyse, vurdering og rapportering Bruk av kunnskapen til kvalitetsforbedring Komiteens konklusjon Komiteens synspunkt på institusjonens videreutvikling av kvalitetsarbeidet Vedlegg Program for sakkyndig komités besøk ved høgskolen Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Dokumentasjon Dokumentasjon mottatt før komiteens innledende besøk 22. april Dokumentasjon mottatt før og lagt fram under hovedbesøket mai Tilleggsdokumentasjon bestilt og mottatt etter hovedbesøket

5 1 Evaluering av universiteters og høyskolers system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten I forskrift til 1-6 i Lov om universiteter og høyskoler heter det at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Det er institusjonene selv som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen bestemmer hvordan systemet skal utformes. I henhold til Lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT har gjennomført slike evalueringer siden 2003, og innledet våren 2009 sin andre syklus av evalueringer. Evalueringskriteriene er noe endret i forhold til første syklus. NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på intervjuer med relevante aktører ved institusjonen. Det gjennomføres to institusjonsbesøk. Under det innledende besøket diskuterer institusjonsledelsen og evalueringskomiteen status i kvalitetsarbeidet og opplegg for hovedbesøket, basert på dokumentasjon som er oversendt komiteen på forhånd. Hovedbesøket vil være konsentrert om videre studier av dokumentasjon i tillegg til intervjuer. Komiteen kan her velge å gå mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonens kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Telemark Den sakkyndige komiteen har bestått av: Professor Sven-Erik Hansén, Åbo akademi (leder) Student Gunnhild Orten, Høgskolen i Oslo Professor Anne Marte Tronsmo, Universitetet for miljø- og biovitenskap Professor Torvald Øgaard, Universitetet i Stavanger Wenche Froestad, NOKUT, har vært komiteens sekretær. Komiteen besøkte institusjonen 22. april og mai. Ved hovedbesøket hadde komiteen intervjuer med studenter med og uten tillitsverv, Faglig ansatte med emne- og programansvar, instituttledere, eksterne samarbeidspartnere, eksterne styrerepresentanter, eksterne sensorer, representanter fra tilsettingsutvalg for faglige stillinger, doktorgradsutvalg og intern evalueringskomité for programevalueringer, eksterne representanter fra faggrupper og referansegrupper og personaldirektør. Oversikt over tilsendt dokumentasjon og program for hovedbesøket er vedlagt. 3

6 Evalueringskomiteen har kvalitetssikret rapporten i forhold til faktiske feil og misforståelser gjennom kontakt med Høgskolen i Telemark. 2 Før komiteen gir sine vurderinger av høgskolens system for å kvalitetssikre utdanningen, vil rapportens kapittel 2 kort gjengi ledelsens egne vurderinger av status og utfordringer i kvalitetsarbeidet. Kapitlet gjennomgår også hovedtrekkene i høgskolens kvalitetssikringssystem. Komiteens vurderinger av kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen i Telemark følger i kapittel 3. Først gis en vurdering av tre sentrale forhold ved kvalitetssikringen som komiteen har fokusert på; studentmedvirkning og studentevalueringer, kvalitetssikring av relevans i utdanningene og kvalitetssikring av det akademiske nivået i utdanningene. Deretter vurderes kvalitetssikringssystemet i lys av NOKUTs evalueringskriterier. I kapittel 4 gir komiteen sin tilråding til NOKUT om hvorvidt systemet for kvalitetssikring bør godkjennes og kapittel 5 inneholder komiteens viktigste anbefalinger til høgskolen i videreutviklingen av høgskolens kvalitetsarbeid. Program for komiteens besøk ved høgskolen, NOKUTs evalueringskriterier og framlagt dokumentasjon er gjengitt i vedlegg. 2 Kvalitetsarbeid og kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Telemark I dette kapitlet gis det først en meget kort beskrivelse av høgskolen. Deretter oppsummeres de råd høgskolen fikk forrige gang systemet for å kvalitetssikre utdanningen ble evaluert, samt ledelsens vurdering av status og utfordringer i høgskolens kvalitetsarbeid. Til sist gis en kort presentasjon av kvalitetssikringssystemet. 2.1 Kort presentasjon av Høgskolen i Telemark Høgskolen har i overkant av 5000 studenter og drøyt 500 ansatte. Høgskolen har studiesteder i Bø, Notodden, Porsgrunn og Rauland og Drammen, med fellesadministrasjon i Porsgrunn. Høgskolen og er inndelt i fire avdelinger som ledes av åremålstilsatte dekaner med faglig og administrativt ansvar. Nedenfor er avdelingene listet med studenttall og studiested i parentes: Avdeling for allmennvitenskaplige fag (1440 studenter, lokalisert i Bø) Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (1974 studenter, lokalisert i Notodden og Rauland) Avdeling for helse- og sosialfag (952 studenter, lokalisert i Porsgrunn) Avdeling for teknologiske fag (506 studenter, lokalisert i Porsgrunn) Høgskolen har i overkant av 140 ulike studietilbud som defineres som studieprogram, hvorav 39 studieprogram leder til graden bachelor- eller kandidat, ni 3 mastergradsprogram og ett doktorgradsprogram, samt en rekke kortere studietilbud. Høgskolen har ambisjoner om å bli universitet alene eller sammen med andre utdanningsinstitusjoner. 2 Denne rapporten er justert etter ny påpekning om faktiske feil i brev fra høgskolen av Antall mastergrader som tilbys er rettet i henhold til brev av fra Høgskolen i Telemark. 4

7 2.2 Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Telemark System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Telemark ble godkjent av NOKUTs styre august Komiteen som evaluerte systemet i 2004 anbefalte høgskolen å videreutvikle sitt kvalitetsarbeid ved å revidere spørreskjemaet som ble brukt til studentevalueringer for å bedre informasjon om studentenes vurdering av læringsmiljøet, vurdere lokale tillegg til standardspørsmålene, samt å justere grenser for registrering av avvik og iverksetting av tiltak. Komiteen anbefalte også høgskolen å synliggjøre studentene og deres organisasjoner og å evaluere organisasjonssystemet ved institusjonen med særlig vekt på hvordan studentdemokratiet fungerer. Høgskolen ble også anmodet om å gå igjennom enkelte rutiner i Kvalitetshåndboken for å sikre at forhold knyttet til læringsmiljøet blir tilstrekkelig dekket, at rutiner for faglig ansvar er konsistente, vurdere medvirkning fra personer uten ansvar og myndighet, samt å synliggjøre lokale evalueringspraksiser ut fra faglige behov (underveisevalueringer). Komiteen mente også at den årlige planleggingssyklusen burde tegnes ut slik at gangen i kvalitetsarbeidet og dets forksjellige elementer kom tydelig fram. Videre i dette kapitlet gjennomgås de viktigste momentene ledelsen ved høgskolen presenterte for komiteen i forkant av og under det innledende institusjonsbesøket. Høgskolen i Telemark har fire campuser og røtter i fire forksjellige institusjoner som ble slått sammen i I ledelsens skriv om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet framheves det at arbeidet med å utarbeide og implementere kvalitetssikringssystemet har vært preget av bred medvirkning og har bidratt positivt i utviklingen av en felles kvalitetskultur. Videre trekker ledelsen fram at også høgskolens universitetsambisjoner har stimulert kvalitetstenkningen med vekt på at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid skal holde høyt faglig nivå. Høgskolen har lagt vekt på kompetanseheving i staben for å sikre forskningsbasert undervisning, på å styrke internasjonalisering, på å legge tilrette for etablering av studentorgan og høgskolens samhandling med disse og på å følge opp NOKUTs evaluering fra Høgskolen har også justert mandatet for Læringsmiljøutvalget (LMU). Notatet peker også på noen sentrale utfordringer. En hovedutfordring er å øke studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet. Andre sentrale utfordringer som framheves er å øke antall studentutvekslinger, å styrke faglig forankring og involvering, samt å utvikle kvalitetssikringssystemet til å bli mer fokusert på utvikling og forbedring og mindre fokusert på kontroll. Når det gjelder studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner framholder høgskolen at den fortsatt har en studieportefølje som i betydelig grad gjenspeiler fagprofilen til de fire høgskolene som ble fusjonert. De senere år har høgskolen har lagt vekt på å etablere nye studieprogram på høyere grads nivå, og har i dag 12 4 akkrediterte masterprogram og ett akkreditert Ph.D.-program. Med bakgrunn i kvalitetsreformen og ny gradsstruktur har høgskolen også utviklet flere bachelorprogrammer. Høgskolen mener å ha iverksatt gode rutiner for å opprette, justere og nedlegge studieprogram. Høgskolens kvalitetssikringssystem omfatter også intern evaluering av studieprogram. Styret utnevner en intern komité for fire år som skal vurdere minst ett studieprogram i året. Komiteen består av høgskolens ansatte og har representanter fra alle avdelinger. Ledelsens notat framhever også at høgskolen legger vekt på å utvikle kvaliteten i studiene med hensyn til undervisning, veiledning og arbeidsformer. Ledelsen henviser konkret til at de vant Utdanningskvalitetsprisen for sin tilpasning av ingeniørutdanningen til søkere fra yrkesfaglig 4 I brev av gjør høgskolen oppmerksom på at den har akkreditering for i alt 12 masterprogram, hvorav ni var igangsatt da rapporten ble levert. 5

8 studieretning, høgskolens andre tilbud til studenter som mangler nødvendige forkunnskaper, utstrakt bruk av prosjektorganisert og problembasert undervisning, prosjekt for skolebasert lærerutdanning, koordinering av kompetansenettverk for veiledning av nyutdannede lærere og at høgskolen har nettbaserte studieprogram. Høgskolens avdelinger har i følge ledelsen kommet ulikt langt på dette området. En utfordring for høgskolen er å utnytte potensialet på tvers av avdelingsgrensene. Når det gjelder vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse skriver høgskolen at det pågår fortløpende arbeid med å videreutvikle rutiner og øvrig reglement for å sikre studentene rimelig og rettferdig bedømmelse. Høgskolen henviser konkret til nye retningslinjer for eksamensavvikling, egen rutine for sensorordning, retningslinje for behandling av klagesaker og revisjon av eksamensforskrift. Utfordringer er å forebygge fusk og plagiering, samt ytterligere harmonisering av karakterbruken. Høgskolen mener den har en svært tilfredsstillende infrastruktur og en velfungerende administrasjon, men det er en utfordring å sikre studentene like god administrativ støtte ved alle studiestedene. Ledelsen skriver også at høgskolen vektlegger at læring og endring skal foregå i et stimulerende, universelt utformet læringsmiljø. Konkret påpeker høgskolen samarbeid med Statsbygg i oppfølging av tiltaksliste for universell utforming, at LMU har fått nye retningslinjer med fokus på at studiene skal foregå i et godt psykososialt læringsmiljø, at det er fastsatt ny handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse og at det årlig legges tilrette for at studentene skal evaluere læringsmiljø og infrastruktur. 2.3 Hovedtrekk ved kvalitetssikringssystemet Hovedmålsettingen for kvalitetsarbeidet er å sikre et godt, helhetlig og stimulerende læringsmiljø ved høgskolen, som både kan bidra til at studentene gjennomfører studiene med gode resultater innenfor normert studietid, og at studentene erverver ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for personlig utvikling og som er relevante for samfunnet. Systemet skal bidra til kontinuerlige forbedringer, sikre at kvalitetsavvik i undervisningen avdekkes og forbedres og sikre at myndighetenes krav og forutsetninger for høgskolens virksomhet etterkommes. Kvalitetsarbeidet skal bidra til forenkling og effektivisering av virksomheten. Kvalitetssikringssystemet omfatter all virksomhet som er relatert til læringsmiljøet og studietilbudene, herunder doktorgradsstudier. Høgskolen deler hovedelementene i systemet inn i verktøy og metoder for planlegging av virksomheten, gjennomføring, oppfølging og forbedringstiltak. Dette omfatter: systematisert oversikt over myndighetenes krav og forutsetninger for virksomheten høgskolens målsettinger og planer på ulike nivåer standardiserte rutinebeskrivelser og retningslinjer måle- og registreringsredskaper (indikatorer, evalueringsrutiner) analyseprosedyrer (hvor er det avvik, hva skyldes de) tiltaksprosedyrer (valg og iverksetting av tiltak) dokumentasjons- og rapporteringsordninger Høgskolens Kvalitetshåndbok angir ansvarsforhold og myndighetsfordelingen i kvalitetssikringssystemet. Ansvaret for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten følger ledelsesstrukturen med myndighet lagt i linjen, og håndboken beskriver ansvaret for Styret, rektor, høgskoledirektøren, studiedirektøren, dekanene og instituttlederne, samt funksjonene til 6

9 Læringsmiljøutvalget, Internasjonalt utvalg, Studentsamskipnaden i Telemark, og Studentorganisasjonen i Telemark. Høgskolen har nylig opprettet et FoU-utvalg. 5 Håndboken beskriver plan og rapportering i tekst og ved nedenstående figur: Høgskolens system for kvalitetssikring har rutiner på følgende områder: Gjennomføring og oppfølging av emneevalueringer og evalueringer av infrastruktur og læringsmiljø Registrering og håndtering av avvik eller forbedringsforslag Gjennomføring og oppfølging av intern evaluering av studie- og doktorgradsprogram Oppfølging av eksterne evalueringer Behandling av statistiske data knyttet til inntakskvalitet og resultatkvalitet Rapportering til Database for statistikk om høgre utdanning Utarbeidelse av årlig rapport om læringsmiljøet ved høgskolen Søknad om akkreditering, etablering og nedlegging av studietilbud Kvalitetssikring av studie- og fagplaner Kvalitetssikring av tilbud for utreisende utvekslingsstudenter Kvalitetssikring av tilbud for innreisende utvekslingsstudenter Tilrettelegging for etablering og samhandling med studentorgan 5 I brev av gjør Høgskolen i Telemark oppmerksom på at utvalget ble opprettet november

10 3 Kvalitetssikringssystemets funksjon og anvendelse Høgskolen ble bedt om å antyde områder komiteen burde studere nærmere og ønsket vurdering forholdet til studentene og gjerne tema rundt internasjonalisering med fokus på forhold rundt inn- og utreisende studenter. Tre av høgskolens avdelinger har vært involvert i NOKUTs nasjonale evalueringer/revisjon av studieprogram. Ledelsen ønsket derfor at komiteen besøkte avdelingen i Bø, som ikke var involvert i noen av disse evalueringene. Ut fra studier av tilsendt dokumentasjon og samtaler med toppledelsen og dekanene, har komiteen valgt å se nærmere på tre sentrale elementer i kvalitetssikringssystemet: Studentmedvirkning og studentevalueringer Kvalitetssikring av relevans i utdanningene Kvalitetssikring av akademisk nivå i utdanningene Med slike overordnede tema som hovedfokus valgte komiteen å ha samtaler med representanter fra alle avdelinger, men deler av hovedbesøket foregikk i Bø. I den påfølgende teksten vil komiteen kort gjengi hvordan høgskolens kvalitetssikringssystem omhandler de tema som behandles og deretter gi sine vurderinger og tilrådinger for det aktuelle temaet. I kapittel 3.4 gir komiteen sin vurdering av systemet i lys av NOKUTs evalueringskriterier. 3.1 Studentmedvirkning og studentevalueringer Dette kapitlet har to sentrale fokus. Først vurderes kvalitetssikringssystemet med hensyn hvordan høgskolen evner å samle inn adekvat informasjon fra studentene, analysere denne og reagere med konstruktive tiltak, samt formidle resultater fra dette arbeidet tilbake til studentene. Deretter er det høgskolens evne til å legge tilrette for studentenes deltakelse og medinnflytelse. Konkret vil komiteen vurdere hvordan høgskolen gir studentene innflytelse i kvalitetsarbeidet og hvordan ulike studentevalueringer fungerer Studentmedvirkning Sentrale elementer i kvalitetssikringssystemet Høgskolens har en egen rutine som omhandler tilrettelegging for etablering og samhandling med studentorgan. Rutinen skal sikre at studenttillitsvalgte blir valgt og at studentråd blir etablert ved avdelingene, og dermed bidra til studentenes aktive medvirkning i studiekvalitetsarbeidet. Rutinen beskriver hvordan valg av studentråd og studentrådsstyre skal foregå. Det skal gjennomføres dialogmøter mellom rektor, prorektor, høgskoledirektør og studiedirektør og leder og sekretær for Studentorganisasjonen i Telemark minst to ganger pr. semester for å drøfte forhold knyttet til studentdemokratiet ved høgskolen. Lederen i studentorganisasjonen har møteog talerett når saker som er relevante for studentene er til behandling i høgskolens Lederforum. Dekanene har det overordnede ansvaret for at det etableres studentråd og studentrådsstyre ved avdelingen, samt ansvar for gjennomføring av dialogmøter med de studenttillitsvalgte på avdelingsnivå. Det skal skrives referat fra dialogmøter. Tilsvarende har instituttleder ansvar for gjennomføring av dialogmøter med de studenttillitsvalgte ved instituttet. Instituttleder har også ansvar for å legge forholdene til rette for studentene ved instituttet gjennom å sørge for at studentene sikres den medinnflytelse de har krav på i henhold til lover og regelverk. Vedkommende skal arbeide for et godt og forsvarlig helhetlig lærings- og arbeidsmiljø for studentene og sikre at studentene blir informert om forhold som har betydning for dem i deres studiehverdag. 8

11 Emneansvarlig har ansvar for gjennomføring av valg av studenttillitsvalgte innenfor sitt ansvarsområde, for å avholde midtveisevaluering av emnet og for rapportering av resultatet til instituttleder. Studentorganisasjonen har avgitt høringsuttalelse til revidering av Kvalitetshåndboken. Studentorganisasjonen skal høres i forbindelse med interne programevalueringer, men studenter deltar ikke i evalueringskomiteene. I forbindelse med gjennomgang av studieporteføljen er det to studentrepresentanter med i referansegruppen, mens prosjektgruppen består av dekanene, prorektor, studiedirektør og økonomidirektør og styringsgruppen består av rektor og direktør. Studentene har to representanter i gruppen som skal arbeide med nye strategisk plan. Læringsmiljøutvalget (LMU) har tidligere fungert også som studiekvalitetsutvalg og blant annet hatt ansvar for den årlige kvalitetsrapporten til styret. Utvalget har nå fått rendyrket sitt mandat til å omfatte kun de lovpålagte oppgavene. Komiteens vurdering Etter komiteens erfaring har studentene reell innflytelse i kvalitetsarbeidet. Studenter med tillitsverv framholdt at de har innflytelse og blir brukt som en ressurs av høgskolen. De mente at høgskolen viser vilje til å løse saker som ble tatt opp. Sakene blir forsøkt løst på et lavt nivå, men studentene tar gjerne saker opp til et høyere nivå om de finner det naturlig. Komiteen fikk inntrykk av at de faste dialogmøtene mellom tillitsvalgte studenter og høgskolens ledelse på ulike nivåer er viktige arenaer for studentinnflytelse. Høgskolen har i dag ikke studenter med i de interne komiteene som evaluerer studieprogram. Etter komiteens mening er dette å frata studentene innflytelse på et område som er sentralt for dem. Studentenes erfaringer vil også gi komiteene viktige perspektiver som i dag ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Se mer om evalueringer i kapittel nedenfor. Komiteen har generelt et positivt syn på høgskolens system med klassetillitsvalgte studenter. Imidlertid vil komiteen påpeke at studentene ønsker seg tydeligere informasjon og struktur rundt denne funksjon. Komiteen anbefaler derfor høgskolen å utarbeide et fast opplegg for informasjon om rollen som klassetillitsvalgt, samt at disse studentene også får en viss oppfølging i sin rolle underveis. I tillegg til å fylle en viktig funksjon i underveisevaluering av emner, danner disse studentene et fundament for rekruttering til verv i studentorganisasjonen. De er også en informasjonskanal for studentene i studentrådet. Et godt opplegg rundt en slik funksjon kan derfor være et bidrag til å styrke studentenes engasjement i kvalitetsarbeidet. Komiteen møtte også studenter som ikke hadde tillitsverv. De fleste hadde fått noe informasjon om kvalitetssikring i oppstarten av studiet. Studentene påpekte at det er svært mye informasjon å forholde seg til i denne perioden, så det kan være behov for å gjenta mye av denne informasjonen. Studentene kjente ikke kvalitetssikringssystemet i detalj. De hadde kunnskaper om lokale evalueringsrutiner, den felles skriftlige emneevalueringen og at det finnes en avviksdatabase. Enkelte hadde også brukt databasen. Det varierte i hvor stor grad lærerne oppfordret studentene til deltakelse i den skriftlige emneevalueringen, og i hvilken grad studentene mottok tilbakemeldinger om resultater og oppfølging av evalueringer. Imidlertid framhold studentene at lærerne stort sett var åpne for innspill fra studenter, og at mange forhold ble justert etter innspill fra studentene. Studentene kjente til at studentorganisasjonen har et kontor på hver campus. 9

12 Komiteen er kjent med at høgskolen og studentorganisasjonen er opptatt av å styrke studentenes engasjement i kvalitetsarbeidet, og at ulike tiltak er iverksatt. For eksempel fikk høgskolens kurs for tillitsvalgte studenter positiv omtale fra studentene. Komiteen anser det som positivt at kurset er åpent også for studenter som ikke har påtatt seg verv. Studenters uvilje mot å engasjere seg i Studentorganisasjonen eller som tillitsvalgt for klassen eller årskullet ble tatt opp i mange av de samtalene komiteen hadde under besøket på høgskolen. Dette er en kjent problemstilling ved mange høgskoler og universiteter. Komiteen har merket seg at høgskolen har synliggjort Studentorganisasjonen i Kvalitetshåndboka og på websidene, samt tatt ansvar for at det organiseres valg til Studentorganisasjonen og til klassetillitsvalgte. Studentene komiteen snakket med, framholdt at studentene ofte ikke kjenner de ulike kandidatene og at dette kan være en årsak til dårlig valgdeltakelse. Enkelte studenter ønsket at høgskolen mer aktivt skulle ta ansvar for å engasjere studentene, mens andre anså dette som studentenes eget ansvar. Studentene var enige om at høgskolen burde bistå de sosiale studentforeningene. Så langt komiteen erfarte, var de tillitsvalgte studentene orientert om hva som skjer med saker studentene tar opp. Imidlertid påpekte flere av de andre studentene mangel på tilbakemeldinger. Systematiske tilbakemeldinger er viktig for å motivere studentene til å delta i kvalitetsarbeidet, og høgskolen må påse at det er gode rutiner for dette og at disse følges opp. Kvalitetssikringssystemet må også ha rutiner for å ta opp alvorligere konflikter og problem, som f.eks. mobbing eller trakassering 6. Man må ha en kjent, trygg og pålitelig saksgang i varslingssaker. Studentene mente slike saker er vanskelige å løse, og at saksgangen ofte blir for langsom. Studenter som ikke deltar aktivt som tillitsvalgte vet gjerne heller ikke hvor slike saker skal meldes. Studentene ønsket en person på hver campus som har et generelt ansvar for studentene. Dermed vil studentene alltid ha et sted de kan henvende seg med ulike problemstillinger. Gjennom institusjonsbesøket fikk komiteen inntrykk av at omgjøringen av LMUs mandat ble opplevd som positivt og at utvalget fungerte bra Studentevalueringer Sentrale elementer i kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet Høgskolen har en egen rutine om gjennomføring og oppfølging av emneevaluering og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø. Evalueringene har som målsetting å forbedre kvaliteten på undervisning og undervisningsmetoder, og å forbedre kvaliteten på infrastruktur og læringsmiljø. Videre skal evalueringene avdekke eventuell kvalitetssvikt og styrke studentenes mulighet til å påvirke utviklingen av kvaliteten. Rutinen skal sikre at studentenes opplevelse og vurdering av undervisningen, infrastrukturen og læringsmiljøet blir registrert og tatt på alvor. Den skal også sikre at evalueringene ved høgskolen er systematiske og sammenlignbare. Evalueringen skal gjennomføres ved alle avdelingene. Det skal iverksettes korrigerende tiltak ved påvist kvalitetsbrist, og data fra evalueringer m.v. skal utnyttes som grunnlag for vurdering av kvalitetshevende tiltak. Sterke sider som framkommer i forbindelse med evalueringer skal synliggjøres slik at de kan danne grunnlag for erfaringsoverføring og organisasjonslæring. 6 I sitt svar på rapportutkast til vurdering av eventuelle feil eller misforståelser har Høgskolen i Telemark følgende presisering vedrørende adekvate rutiner: Høgskolen har utarbeidet en egen konflikthåndteringsrutine som gjelder for både studenter og tilsatte. Rutinen er for tiden under implementering. Den er ikke direkte knyttet opp mot kvalitetssikringssystemet, men vil ligge tilgjengelig på nettsidene. I tillegg har høgskolen etiske retningslinjer ved seksuell trakassering, fastsatt av styret og interne varslingsrutiner, fastsatt av styret

13 Følgende ansvarsdeling gjelder for evalueringene: Dekan har ansvaret for at det blir tilrettelagt for evaluering av emner og infrastruktur og læringsmiljø, og for at resultatene fra evalueringene blir analysert. Dekan har det overordnede ansvaret for at kvalitetsbrist og avvik som avdekkes ved avdelingen, blir registrert og fulgt opp med kvalitetsforbedringstiltak. Instituttleder har ansvaret for at studentevalueringer gjennomføres og for iverksetting/oppfølging av iverksetting av eventuelle kvalitetstiltak der det påvises avvik. Instituttleder har også ansvar for å gi emneansvarlig og annen lærer/foreleser de tekstlige svarene fra evalueringene, og for å sørge for at ikke uvedkommende får tilgang til disse. Emneansvarlig har ansvaret for gjennomføring av studentevalueringer med sine studenter, analyse av evalueringsresultater og iverksetting av eventuelle kvalitetstiltak. Emneansvarlig har også et ansvar for å hente inn tekstlige svar fra evalueringen fra instituttleder. Ledere for aktuelle fellestjenester (bibliotek, IT-tjenesten, driftstjenesten og informasjonstjenesten) har ansvar for å registrere og rette opp kvalitetsbrist og avvik som oppstår innenfor eget ansvarsområde (infrastruktur og læringsmiljø). Evalueringen er også forankret i utdanningsplanene for studentene. Det forutsettes således at studentene deltar i kvalitetsarbeidet ved å gjennomføre evalueringene som en del av sine forpliktelser overfor høgskolen. Alle ansatte har ansvar for å rette opp kvalitetsbrist og avvik som oppstår innenfor eget ansvarsområde. I de tilfeller hvor årsaken til kvalitetsbrist kan henføres til flere ansvarsområder, skal dekan påse at det blir utpekt en ansvarlig for å rette opp forholdet. Høgskolen har en avviksdatabase hvor studenter og ansatte kan registrere forhold de mener ikke fungerer tilfredsstillende. Høgskolen har også en intern evaluering av minst ett studieprogram hvert år. Komiteene oppnevnes av rektor. Studentene er som tidligere nevnt ikke med i komiteene, men studentenes engasjement og innflytelse er et tema komiteene skal vurdere Komiteens vurdering Skal studentevalueringene ha noen hensikt må de sikre at relevant kvalitetsinformasjon samles inn, at informasjonen når fram til dem som kan påvirke kvaliteten, og at man har trygghet for at informasjonen brukes til hensiktsmessige kvalitetsforbedringer. Komiteens generelle inntrykk av studentevalueringene ved Høgskolen i Telemark er at ledelsen sentralt legger mer vekt på det kvantitative spørreskjemabaserte systemet for emneevaluering enn de andre elementene i kvalitetssikringssystemet. Lav svarprosent i denne elektroniske emneevalueringen blir gjort til et stort problem, og man vurderer hvordan den kan økes. Lavere nivåer i organisasjonen (studenter lærere og institutt) legger større vekt på andre elementer i systemet for å sikre en kontinuerlig kvalitetsforbedring. Løpende justeringer i forelesninger og kursopplegg og midtsemestervalueringer med tilhørende justeringer og kvalitetsforbedringer framstår som sentrale elementer i de lokale evalueringspraksisene. Komiteens inntrykk er at disse elementene i kvalitetsarbeidet i mindre grad blir prioritert av den sentrale ledelsen, og man legger mindre vekt på å samle og rapportere den informasjonen som genereres, de tiltak som iverksettes og de kvalitetsforbedringene de medfører. Komiteen merker seg at de samme forhold ble trukket fram i evalueringen av kvalitetssikringssystemet i Komiteen vil knytte noen nærmere kommentarer til høgskolens opplegg for felles sluttevaluering av emner. Komiteens mener det er positivt at avdelingenes gjennomføring av evalueringen og svarprosenten som oppnås, synliggjøres i høgskolens årsrapport. Mange avdelinger og institutter strever med å nå en svarprosent som ville kunne utløse tiltak (40 %). Lav svarprosent på studentevalueringer er et velkjent problem, men enkelte institusjoner lykkes også rimelig godt. Enkelte institusjoner velger å gjennomføre sluttevaluering av emner syklisk i stedet for å evaluere alle emner hver gang de er undervist. Også internt ved Høgskolen i Telemark er det positive erfaringer, så her er gode eksempler å hente kunnskap fra. For at emneevalueringen skal 11

14 oppleves som meningsfylt, må den gi interessante svar for høgskolen som helhet, men også være relevant for det emnet som evalueres. Komiteen fikk mange tilbakemeldinger om at evalueringen inneholder irrelevante spørsmål, og vil derfor anbefale høgskolen at studentene kun får spørsmål som er relevante for dem. Generelt fikk komiteen mange tilbakemeldinger fra både faglig ansatte og studenter om at denne evalueringen ikke fungerer tilfredsstillende lokalt. Samtidig fremheves den av ledelsen som et viktig felles informasjonsgrunnlag i høgskolens kvalitetssikringssystem. Komiteen vil på det sterkeste anbefale at hele opplegget for felles studentevalueringer gjennomgås, ved at det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe av ansatte og studenter. Dagens system har mange av elementene som trengs, men det bør arbeides videre med form, innhold, hyppighet og rapportering slik at kvalitetssikringsarbeidet kan bli mest mulig effektivt og adekvat. Det er viktig å få ett opplegg som oppleves som overkommelig og enkelt, og som det kan skapes aksept for i hele institusjonen. Komiteens samlede inntrykk fra studenter, lærere og instituttledelsen er at de lokale oppleggene for underveis evaluering av emner fungerer godt. Spørsmål eller tema oppleves som interessante, og studentene er kjent med og har aksept for opplegget. Det synes å fungere overveiende positivt at kvalitetssikringssystemet gir stor lokal frihet til å finne formen på disse evalueringene. Komiteen ser det som viktig at systemet krever rapport om gjennomføringen, samt krever referat dersom evalueringen gjøres muntlig. Komiteen fikk inntrykk av at den utstrakte bruken av klassetillitsvalgte studenter i disse evalueringene fungerte godt. Ordningen syntes å gi studentene god anledning til å påvirke undervisningen underveis. Komiteen fikk likevel enkelte tilbakemeldinger om manglende gjennomføring av underveisevalueringer. Det var heller ikke klart hvordan informasjon relatert til disse evalueringene ble rapportert og håndtert videre i kvalitetsarbeidet. Systemet er tydelig på når funn skal rapporteres inn i avviksdatabasen. Registrering av avvik kan gi god informasjon om uheldige forhold det bør reageres på, men gir for øvrig ingen informasjon om resultatene av evalueringene. I sin gjennomgang av emneevalueringene, bør høgskolen derfor vurdere om det i større grad skal aggregeres og analyseres informasjon fra disse godt fungerende lokale evalueringene, slik at de blir nyttige for høgskolen som enhet. Etter komiteens vurdering har høgskolen også en relativ stor mengde studentbaserte emneevalueringer. Det skal gjennomføres sluttevaluering av hvert enkelt emne etter avslutning av emnet. I tillegg gjennomføres én felles evaluering av infrastruktur og læringsmiljø i vårsemesteret. Når studentene i de lokale evalueringspraksisene også evaluerer det enkelte emnet én eller flere ganger underveis, kan den samlede mengde evalueringer medføre evalueringstrøtthet for studentene. Komiteens inntrykk er at studentene i liten grad kjenner og bruker systemet med avviksregistrering. Enkelte av de studentene komiteen møtte, hadde positive erfaringer med systemet, og de tillitsvalgte studentene ga uttrykk for at høgskolen lenge hadde jobbet med å forbedre systemet. Studentene så noen klare forbedringer, men framholdt at det fortatt finns forbedringspotensial. 3.2 Kvalitetssikring av relevans i utdanningene Dette kapitlet omhandler hvordan kvalitetssikring av relevans er vektlagt i høgskolens strategi, hvilke rutiner som finnes i kvalitetssikringssystemet for å sikre relevans, samt hvordan høgskolen bruker sine eksterne samarbeidspartnere med tanke på utvikling av relevans i utdanningene. 12

15 Sentrale elementer i kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet Høgskolens strategiske plan gir viktig informasjon om hvordan høgskolen vektlegger relevans i utdanningene. I planperioden skal høgskolen legge økt vekt på å være en sentral utviklingsaktør, særlig i egen region. Samarbeidet med samfunns- og næringsliv skal også øke. En viktig satsing i så måte er å opprette faggrupper med eksterne representanter. Høgskolen har mange skriftlige avtaler med ulike samarbeidspartnere, og det er inngått avtaler med eksterne samarbeidspartnere i alle avdelinger. Konkret omfatter avtalene praksisplasser for studenter, FoU-samarbeid, utvikling av studietilbud, deltakelse i fag- og referansegrupper tilknyttet etablerte studietilbud, med videre. Blant avtalepartnerne finnes andre utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer i inn- og utland, etater som kommune, fylkeskommune og fylkesmann, NHO, bedrifter og idrettsog kulturinstitusjoner. Å vurdere relevans er ett av ni tema som skal fokuseres i høgskolens interne evaluering av studieprogrammer. I studieprogrammer der det er aktuelt, skal samhandlingen mellom teori og praksisfeltet vurderes. Det er styret som velger hvilke program som skal evalueres, på bakgrunn av forslag fra avdelingene. Systemet er lagt opp som en stikkprøvekontroll av studieprogrammene. Fram til 2008 hadde ett studium ved hver avdeling vært evaluert. Som nevnt består evalueringskomiteene av høgskoleansatte fra alle avdelinger. Kvalitetssikringssystemet har en rutine for oppfølging av eksterne evalueringer. Rutinene krever at det oppnevnes en arbeidsgruppe med ansvar å utarbeide en oppfølgingsplan. Planen skal inneholde tidsfrister for å gjennomføre kvalitetstiltak og angi ansvar for gjennomføringen. Ved Høgskolen i Telemark er det utarbeidet oppfølgingsplaner etter NOKUTs revisjon av sykepleieutdanningen og evalueringer av allmennlærerutdanningen, ingeniørutdanningen og etter hvert oppfølging av den pågående evalueringen av førskolelærerutdanningen. Komiteens vurdering Komiteen oppfatter høgskolen som en utadrettet institusjon som aktivt søker samarbeid med aktuelle aktører i regionen, nasjonalt og også en del internasjonalt. Komiteen har sett interessante eksempler på samarbeid innen både FoU, praksisplasser for studenter, etablering av studietilbud og annet. Komiteen har videre merket seg at det å sikre at studieprogrammene har god relevans er én av målsettingene i den pågående gjennomgangen av studieporteføljen. Komiteen hadde samtale med fem av høgskolens samarbeidspartnere fra arbeids- og næringsliv med erfaring fra samarbeid med høgskolen innen henholdsvis ingeniørutdanninger og tekniske utdanninger, sykepleieutdanning, lærerutdanning og revisorutdanning. De så alle nytte og muligheter i videreutviklingen av samarbeidet med høgskolen. Komiteen fikk inntrykk av at det fantes gode eksempler på aktivt og vellykket samarbeid som opplevdes som nyttig for de eksterne partnerne, samtidig som de selv syntes å ha mye å tilføre høgskolen. Komiteen fikk også framlagt gode eksempler på rutiner for kvalitetssikring fra flere konkrete prosjekter og at slike rutiner påvirket høgskolens løpende kvalitetsarbeid. Komiteen merket seg at et markert ønske om flere etter- og videreutdanningstilbud, samt at det er stor betalingsvilje i næringslivet for aktuelle studietilbud. Representantene fra næringsliv og praksisfelt som komiteen møtte vektla behovet for å tenke langsiktig og strategisk. Imidlertid ble det påpekt at etablering av nye studietilbud kan gå for sakte, særlig for IKT-bransjen. Høgskolen framhold viktigheten av å følge rammeplaner, samt å trygge faglig nivå i nye studietilbud. Komiteen anser kvalitetssikring av nye studietilbud som svært viktig. Nye programmer må sees i 13

16 sammenheng med høgskolens FoU-ressurser. Komiteen vil likevel framheve de positive mulighetene som ligger i næringslivets ønsker om et aktivt og langsiktig samarbeid med høgskolen. Gjennom intervjuene fikk komiteen inntrykk av at høgskolen aktivt bruker sine kontakter fra praksisfeltet for å sikre relevansen i utdanningene. Videre fikk høgskolen god omtale når det gjelder å følge opp praksiskontakter og studentene som er i praksis. Imidlertid ble det framhold både fra studenter og praksisfelt at faglærere i større grad bør ha direkte kontakt med praksisfeltet for selv å holde seg bedre oppdatert. Komiteen har merket seg at høgskolen ikke systematisk fokuserer på hva som skjer med uteksaminerte kandidater. Man fører ikke kandidatstatistikk, det vil si registrerer hvem som går videre til andre studier, om, hvor og når kandidatene eventuelt får jobb, relevansen av utdanningen for jobben, lønnsnivået og så videre. Dette er vital informasjon for kvalitetssikring og studieutvikling, og komiteen anbefaler høgskolen å sette i gang et arbeid her. 3.3 Kvalitetssikring av akademisk nivå i utdanningene I dette kapitlet vil komiteen løfte fram sider ved kvalitetsarbeidet som retter seg mot det akademiske nivået i utdanningen. Konkret retter dette seg mot strategisk satsinger i forhold til studieporteføljen, rutiner for å sikre akademisk nivå i nye og pågående studieprogram, samt hvordan høgskolen bruker eksterne kontakter for å sikre akademisk nivå i sine utdanningstilbud. Sentrale elementer i kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet En rekke forhold vil være avgjørende for kvalitetssikring av akademisk nivå i utdanningene. Komiteen har trukket fram sentrale elementer i kvalitetssikringen som er viktige for å forstå komiteens vurdering og som ikke overlapper unødig i forhold til resten av rapporten. Høgskolen har satt i gang et arbeid med gjennomgang av hele sin studieportefølje. Gjennomgangen har blant annet som mål å påse at studieprogrammene har god kvalitet og at de har et regionalt-, nasjonalt- og internasjonalt perspektiv. Det er også en intensjon å minske antall studieprogram som tilbys. Høgskolen har i følge strategisk plan ambisjon om å få universitetsstatus enten alene eller sammen med andre innen I denne forbindelse har høgskolen valgt ut områder hvor det skal utvikles nye doktorgrader og mastergrader, samt områder som skal opprettholde sitt omfang gjennom fortsatt faglig utvikling og økt samarbeid på tvers av avdelinger. Høgskolens prosedyre for kvalitetssikring av studie- og fagplaner skal sikre at nye og pågående studie- og fagplaner, herunder planer for doktorgradsstudier holder tilstrekkelig kvalitet og er i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer. Konkret skal kravene i NOKUTs forskrift for akkreditering være oppfylt, høgskolens mal følges, faglig innhold og terminologi i emnene som inngår i planen være samordnet og faglig innhold være oppdatert i henhold til FoU på det aktuelle området. I forbindelse med eventuell studentutveksling skal det være angitt tidspunkter for utveksling og hvilke utenlandske utdanningsinstitusjoner som er aktuelle. Etter behov skal det gjennomføres interne høringer på høgskolen. Offisielle studie- og fagplaner skal finnes i høgskolens nettbaserte studieomtaler og skal være tilgjengelige i både en norsk og en engelsk versjon. Pensumlister skal utarbeides i henhold til mal. De kvalitetssikres ved at biblioteket kontrollerer at bibliografiske data er korrekte, at oppførte titler fortsatt er i salg og at riktig utgave er angitt. 14

17 Som nevnt tidligere i rapporten, krever høgskolens prosedyre for evaluering av studieprogram at styret hvert år velger ut minst ett studieprogram for intern evaluering. Styret skal også sikre at doktorgradsprogram skal evalueres internt minst hvert femte år. Evalueringen innbærer en gjennomgang av programmet i forhold til formelle krav i ulike styringsdokumenter og en faglig vurdering av programmet. Den omfatter en dokumentanalyse hvor studieopplegg og studieplan med pensumlister vurderes i henhold myndighetenes krav i forskrifter og rammeplaner. Deretter skal det foretas en helhetlig vurdering av programmet med utgangspunkt i registrerte nøkkeltall og resultatindikatorer, studentevalueringer, registrerte avvik, samt andre relevante data. Med utgangspunkt i målsettingen for den aktuelle utdanningen skal evalueringskomiteen vurdere om undervisningen i tilstrekkelig grad fremmer tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prosedyren fastsetter en rekke forhold som bør vurderes, herunder hvordan FoU-virksomheten understøtter studie- og doktorgradsprogrammene og undervisningspersonalets kompetanse. Som nevnt i forrige kapittel skal eksterne evalueringer medføre at det utarbeides en oppfølgingsplan. Dekanen (eller rektor om flere avdelinger er involvert) velger ut ansvarlige som påser at planen gjennomføres i tråd med intensjonene, og at tiltakene gir ønsket effekt. Oppfølging av evalueringer skal omtales i avdelingenes årlige rapport om studiekvalitetsarbeidet og inngår dermed i den årlige rapporten til styret. Høgskolen har innført nytt system hvor alle faglige prestasjoner i hver klasse rapporteres, systematiseres og resulterer i oversikt over gjennomføringsprosent og veid karaktergjennomsnitt for klassen. I følge høgskolens eksamensforskrift gjelder følgende regler for bruk av ekstern sensur: I høyere grad skal kandidatens selvstendige arbeid vurderes av minst to sensorer, hvorav én ekstern som leder kommisjonen. Muntlig prestasjon, praksisopplæring, ferdighetsprøver og lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve skal bedømmes av to interne sensorer. Dekan selv kan unntaksvis bestemme at den ene sensoren skal være ekstern. Andre prøver og oppgaver skal bedømmes av én intern sensor. Når det foreligger særlige grunner, kan dekan unntaksvis bestemme at det skal være to sensorer, eventuelt ekstern sensor. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje gjennom ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier, og/eller ekstern stikkprøvesensur eller stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor. Høgskolen har i flere år samarbeidet med NTNU om doktorgradsutdanning og fikk egen akkreditering av doktorgradsprogrammet prosess-, energi- og automatiseringsteknikk våren Det er også planer om å søke akkreditering for doktorgradsutdanning innen kulturstudier, økologi og forebyggende helsearbeid. I følge strategiplanen skal FoU-produksjonen og kompetansen økes med prioritering av nye områder for doktorgrads- og mastergradsutdanninger. Doktorgradsprogram skal ha et doktorgradsutvalg utnevnt av styret som har ansvaret for den faglige gjennomføringen av doktorgradsutdanningen. Opptak til doktorgradsstudier blir formalisert gjennom en skriftlig avtale mellom doktorgradsstudent, veileder(e) og ansvarlig dekan. Høgskolen har ansvar for å legge til rette for at doktorgradsstudenten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø med seniorforskere og andre doktorgradsstudenter. Minst en av veilederne skal være ansatt ved den institusjonen doktorgradsstudenten er opptatt ved, og veileder skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Bedømmelseskomiteer skal settes sammen slik at begge kjønn er representert om mulig. Minst ett av medlemmene skal være uten tilknytning til 15

18 høgskolen og minst ett av medlemmene skal være tilsatt ved utenlandsk lærested såfremt mulig. Alle medlemmene skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Høgskolen har faste samarbeidsavtaler med flere utdannings- og FoU-miljø i inn- og utland. Høgskolen har nettopp opprettet et FoU-utvalg. I mandatet heter det at utvalget skal være rådgivende for styret og høgskolens ledelse og bl.a. gi strategiske råd om høgskolens FoUvirksomhet. Utvalget skal være en aktiv og koordinerende pådriver for FoU-arbeidet ved høgskolen for å bedre kvaliteten og øke omfanget. Utvalget skal blant annet foreslå tiltak for oppretting av forskningsgrupper, gi råd om fordeling av åpne stipendiatstillinger, gi innspill til plan- og budsjettarbeid og uttale seg om prioriteringer innenfor strategiske FoU-midler. Komiteens vurdering Høgskolen i Telemark viser i den tilsendte dokumentasjonen og gjennom samtaler ved sakkyndig komités besøk, at høgskolen legger ned ett omfattende og mangesidig arbeid for å utvikle og sikre det akademiske nivået i utdanningen. Høgskolens ambisjon om å oppnå universitetsstatus er en motivasjon i denne virksomheten. Høgskolen har en stor studieportefølje. Komiteen ser det som positivt at høgskolen har satt i gang et arbeid med bred involvering for å gjennomgå studieporteføljen i forkant av strategiarbeidet. Komiteen har merket seg intensjonen om å redusere antall studieprogram. Samtidig opplever høgskolen et klart uttrykt ønske om nye studietilbud fra arbeids- og næringsliv. Tydelige prioriteringer og langsiktig strategi synes derfor viktig å etterstrebe også i neste strategiske plan. For å sikre det akademiske nivået i utdanningene, anser komiteens det som viktig at høgskolen oppretter eventuelle nye tilbud innen områder hvor høgskolen har fagmiljøer med tilstrekkelige FoU-ressurser til å vedlikeholde og videreutvikle programmet over tid. Komiteen mener høgskolen har utarbeidet tilfredsstillende rutine og prosedyre for kvalitetssikring av fag- og studieplaner. Komiteen fikk likevel signaler om at studentene mente det kunne være overveiende mye av lærernes egne publikasjoner på pensum. En styrking av programevalueringen lokalt og på institusjonsnivå vil kunne gi høgskolen en trygghet for at pensumlistene følger høgskolens krav i alle pågående programmer. En studienemnd, eller annet kollegialt utvalg der både ansatte og studenter har medvirkning, kan også styrke kvalitetssikringen av fag- og studieplaner. Høgskolens intern evaluering av studieprogram gir høgskolen en mulighet til bred intern vurdering av programmene. Komiteen vil først påpeke at evalueringene synes å innebære en grundig gjennomgang av programmene. Komiteene mener at evalueringskomiteen bør styrkes med aktuelle eksterne aktører fra FoU og/eller næringsliv, studenter og uteksaminerte kandidater. Høgskolen har i dag et bredt spekter av samarbeidspartnere som kan være aktuelle å trekke med i slike evalueringer, og arbeidet kan bidra til å få eksterne partnere med på strategiske diskusjoner i utviklingen av pågående og planlagte studieprogram. Ekstern deltakelse må sees i sammenheng med en eventuell opprettelse av studienemnd/studieutvalg eller undervisningsutvalg. Dersom høgskolen har slike utvalg som fungerer godt, kan det være hensiktsmessig å ha en hovedsakelig intern evalueringsgruppe. Etter komiteens vurdering, bør innsatsen for å vurdere studieprogrammene som helhet vesentlig styrkes, jf. kapittel Ekstern sensur ble opplevd som viktig for å ha kontinuerlig vurdering av det faglige nivået i programmene. Komiteen merket seg et sterkt savn av full ekstern sensurering fra flere av de 16