Regnskapskurs for store foreninger. Innføring i regnskap del 1 av 2.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regnskapskurs for store foreninger. Innføring i regnskap del 1 av 2."

Transkript

1 k u r s Regnskapskurs for store foreninger Innføring i regnskap del 1 av 2.

2

3 Studentliv - Regnskapskurs for store foreninger Regnskapskurset for store foreninger gir en grundig innføring i regnskaps- og budsjettarbeid for økonomiansvarlige i studentforeninger med stor økonomi. Med store foreninger tenker vi her ikke på antall medlemmer i foreningen men størrelsen på foreningens budsjett og økonomi. Kursheftet du holder i hånden tar utgangspunktet i presentasjonen fra kurskveld 1, og tanken er at du skal sette deg tilbake i kurssituasjonen. Kursheftet går også noe dypere inn i stoffet enn det dere gikk gjennom på kurset. Alle eksempler og oppgaver i kursheftet er oppdatert ut i fra bokføringsregler og mva-satser gjeldende for Vær oppmerksom på at disse kan ha endret seg etter ferdigstillelsen av dette kursheftet. Tema - Regnskap debet og kredit, kontering, kontoplan, etc. - Hvordan sette opp et budsjett? - Lover og regler - Merverdiavgift - Organisering av arbeidet Målgruppe Kurset retter seg mot økonomiansvarlige i store studentforeninger. Dette inkluderer foreninger som har omfattende bardrift, betaler moms og benytter seg av mer avanserte regnskapsprogram. Heftets forfatter: Kursheftet er utviklet og skrevet av Tobias Lynghaug Toften i samarbeid med Studentliv. Tobias har revisjonsutdannelse fra Høgskolen i Oslo, og har tidligere vært økonomiansvarlig for Studentfestivalen i Oslo. Han jobber nå som regnskapsfører i regnskapsbyrået Siviløkonom Sverreson & Co AS. Innholdet eies av Studentliv og kan ikke kopieres uten tillatelse fra eier. Blindern, Oslo april 2007 Side 1 av 48

4 Innholdsfortegnelse Studentliv - Regnskapskurs for store foreninger... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Kap. 1 - Velkommen til regnskapskurs for store foreninger!... 3 Innhold kurskveld Hva er egentlig regnskap?... 7 Rollen som økonomiansvarlig Kap. 2 - Lover og regler Regnskapsplikt etter lov om årsregnskap av nr Bokføringsplikt etter lov om bokføring av nr Regnskapsplikt etter interne regler utenfor lov Bokføringsplikten Oppsummering av de sentrale lovene og forskriftene innen bokføring og regnskap Kap. 3 Regnskapets oppbygning Balansen Resultatregnskapet Viktige prinsipper for regnskap Praktisk øvelse i kontering Kap. 4 - Kontoplan Hva er en kontoplan? Benytter dere en kontoplan i din forening? Kontoplanens oppbygning Oppsett av kontoplan Eksempel på kontoplan tilpasset studentforeninger Balansekontoene Resultatkontoene Fasit til praktiske øvelser Fasit til praktisk øvelse i kontering (Oppgaven er på side 31) Side 2 av 48

5 Kap. 1 - Velkommen til regnskapskurs for store foreninger! REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER Dette regnskapskurset består av tre kurskvelder. På denne første kvelden skal vi gå i gjennom en god del teori rundt det å føre regnskap, lage budsjetter og alt det andre man må forholde seg til og tenke gjennom som økonomiansvarlig. Vi begynner med det helt grunnleggende, og øker så vanskelighetsgraden utover kvelden. Når vi går i gjennom de viktigste og vanskeligste temaene vil vi også gjøre praktiske øvelser, slik at dere kan få prøvd ut de nye kunnskapene med én gang. Kurskveld 2 +3 vil i all hovedsak være viet regnskapsprogrammet Mamut. Disse kveldene kommer dere til å jobbe på hver deres PC. Dere vil da lære hvordan et regnskapsprogram er oppbygd, hvordan man registrerer bilag, foretar nødvendige innstillinger, skriver ut ønskede rapporter osv. i Mamut. Intensjonen med dette kurset er ikke å gi en fullstendig oversikt over absolutt alle problemstillinger som er knyttet til det å jobbe med regnskap. Til det er fagområdet alt for stort og komplekst, og det er svært varierende problemstillinger knyttet til forskjellige typer- og størrelser av virksomheter. Men bak dette kurset ligger det imidlertid et ønske og et håp om å kunne hjelpe til med å gjøre den økonomiske hverdagen litt enklere for de store studentforeningene og deres økonomiansvarlige. Gjennom å gjøre dere tryggere på arbeidsoppgavene som vil møte dere, og skape en bevissthet i forhold til rollen som økonomiansvarlig, håper vi i Studentliv at vi kan hjelpe dere i alle fall et lite stykke på veien fram mot et ryddig foreningsregnskap, og en lærerik tid som økonomiansvarlige. Med Store Foreninger menes det i dette kurset en studentforening basert på frivillig innsats, som har en avgiftspliktig omsetning og økonomi av en slik størrelse at den plikter å føre regnskap og forholde seg til bokføringsloven og andre sentrale lover på regnskapsområdet. Det er under utviklingen av dette kurset lagt særlig vekt på å identifisere og gi innsikt i hvilke temaer innen fagområdet man som økonomiansvarlig i Side 3 av 48

6 en slik forening MÅ kjenne til for å kunne utføre lovpålagte oppgaver. Noe av stoffet vil også gå litt utover det man vanligvis forbinder med vervet som økonomiansvarlig, og hva tidsrammen for dette kurset tillater. Dette stoffet blir ikke gjennomgått i selve kurset, men er tatt med som orienteringsstoff i kursheftet slik at deltakerne kan gjøre seg kjent med det på egen hånd. Alle eksempler og praktiske oppgaver som hører til dette kurset er forsøkt utformet med utgangspunkt i problemstillinger som er typiske for en stor studentforening. På den måten skal den enkelte deltaker kunne kjenne seg igjen, og samtidig få testet ut i praksis at han/hun har forstått de enkelte problemstillingene underveis. Side 4 av 48

7 Innhold kurskveld 1 INNHOLD KURSKVELD 1 Hva er egentlig regnskap? Rollen som økonomiansvarlig Lover og regler Regnskapets oppbygning Viktige prinsipper Kontoplan Budsjett Regnskap i praksis Årsregnskapet Merverdiavgift Reskontro Organisering av arbeidet Praktiske oppgaver underveis Stort case som det jobbes med under hele kurset 2 Her er en oversikt over innholdet av denne første kurskvelden: Hva er egentlig regnskap? Rollen som økonomiansvarlig Lover og regler Regnskapets oppbygning Viktige prinsipper Kontoplan Budsjett Regnskap i praksis - Vi ser på definisjoner, formål, og hvilken nytte foreningen deres har av å føre regnskap. - Har dere tenkt ordentlig i gjennom hva det egentlig innebærer å være økonomiansvarlig? Hvilken rolle har du i foreningen? Fordeler? Ulemper? Intern kontroll! - Det er noen ting man MÅ gjøre når man driver en forening/virksomhet av en viss størrelse. Vi gjennomgår de viktigste tingene, og ser hvor man kan finne informasjon når det er noe man er usikker på. - Vi begynner fra grunnen av, og ser på de enkelte delene i et regnskap og hvordan de hører sammen. - Debet og kredit har sikkert de fleste hørt om. Her skal vi gå nærmere inn på disse- og andre grunnleggende prinsipper innen regnskapsføring. - Hva er det? Hvorfor trenger man en kontoplan? - Vi ser på hva et budsjett egentlig er, og hva det forteller oss. Vi lærer også hvordan vi kan sette opp et budsjett for vår egen forening. - Å vite hva man skal gjøre i teorien er èn ting, men hvordan forgår egentlig selve regnskapsarbeidet i praksis? Vi går i gjennom punkt for punkt. Side 5 av 48

8 Årsregnskapet Merverdiavgift Reskontro Organisering av arbeidet Praktiske oppgaver Stort case - Den endelige rapporten over foreningens økonomiske liv gjennom et helt kalenderår. Vi ser på hvilke deler årsregnskapet består av, og hvordan det presenteres. - Alle har hørt om merverdiavgift eller MOMS, men hva er det egentlig? Hvorfor må man betale mva.? Hvem må betale mva.? Vi tar det helt fra grunnen av, men går også inn på hvilke virksomheter, varer og tjenester som er avgiftspliktige og ikke. - Hva i alle dager er det for noe rart? En reskontro er en oversikt over hvem foreningen skylder penger til, og omvendt. Vi skal snakke litt om hvorfor vi må føre en slik oversikt, og se på hvordan det gjøres i praksis. - Livet som økonomiansvarlig kan fortone seg som alt fra en fløyelsmyk drøm til et grusomt mareritt. Hvordan det blir for deg, avhenger mye av hvordan du organiserer regnskapsarbeidet ditt. Jeg skal gi dere alle de gode rådene som høres helt selvfølgelige ut, men kan være vanskelige å etterleve i praksis - Det vil bli gitt praktiske eksempler til mange av emnene som gjennomgås i kurset, for å prøve å gjøre det lettere å forstå de aktuelle temaene. Til de antatt vanskeligste emnene vil det også bli gitt praktiske oppgaver. - Til dette kurset er det laget et stort case som tar sikte på å simulere et fullstendig årsregnskap for en typisk gjennomsnitts-forening, i den grad man kan si at noe slikt finnes. Dette caset begynner vi med på slutten av denne kvelden, og jobber med det gjennom hele kurset. På slutten av den siste kurskvelden, vil dere kunne avslutte deres første,fullstendige årsregnskap i regnskapsprogrammet Mamut, og på den måten være godt forberedt på jobben dere skal gjøre som økonomiansvarlige i foreningene deres. Side 6 av 48

9 Hva er egentlig regnskap? Hva er egentlig regnskap? Definisjon: Et redskap for registrering, systematisering og rapportering av økonomiske transaksjoner i foreningen. Formål: Gi foreningens ulike interessegrupper relevant og pålitelig økonomisk informasjon. Gi et godt grunnlag for beslutninger. En forutsetning for økonomisk styring! 3 Hva forbinder DU med ordet regnskap??? De aller fleste av oss har en oppfatning av hva regnskap er for noe. Og det er gjerne noen få, ganske like oppfatninger som går igjen fra person til person. Alle vet at regnskap har noe med tall å gjøre, og at det er viktig å føre regnskap for å vite om man har tapt eller tjent penger innenfor et gitt tidsrom. Så langt er oppfatningene våre ganske riktige. Som det fremgår av definisjonen ovenfor, innebærer imidlertid det å føre regnskap mye mer enn bare en måte å finne ut om man som forening tjener eller taper penger. Gjennom å føre regnskap, får man REGISTRERT alle de økonomiske transaksjonene som finner sted i virksomheten sin. Regnskapssystemet vi foretar registreringene i, f.eks Mamut, tar vare på alle data rundt hver enkelt transaksjon, og sørger for å samle og behandle like transaksjoner under ett. På den måten blir alle de økonomiske transaksjonene som skjer i foreningen SYSTEMATISERT og gruppert på en logisk og praktisk måte. Slik kan all informasjonen man legger inn i regnskapssystemet lett hentes fram igjen ved behov, og RAPPORTERES på ulike måter ut i fra hvilket informasjonsbehov foreningen til enhver tid har. Hvorfor fører vi regnskap? Foreningens regnskap har to hovedformål. Det første er å gi relevant og pålitelig økonomisk informasjon til alle som kan ha nytte og interesse av slik informasjon om foreningen. Vi omtaler gjerne disse som foreningens interessegrupper, eller regnskapets brukere. Regnskapets andre hovedformål handler om å gjøre alle de som har et ansvar i forhold til driften av foreningen i stand til å ta de riktige beslutningene på foreningens vegne. Alle virksomheter, det være seg Statoil eller en liten studentforening, må gjennom driften sin ta mange avgjørelser som kan få økonomiske konsekvenser, eller på annen måte påvirke fremtiden. Da er det viktig å huske på at når avgjørelser blir tatt i en Side 7 av 48

10 organisasjon, gjøres det ut i fra den informasjonen de menneskene som er ansvarlige for å fatte beslutninger til enhver tid besitter. Alle som kan påvirke kvaliteten på informasjonen om regnskapet og driften for øvrig, bør derfor tilstrebe å gi et best mulig beslutningsgrunnlag til de ansvarlige. En forutsetning for økonomisk styring Vi sier gjerne at et korrekt regnskap er en forutsetning for å kunne utøve økonomisk styring av en virksomhet. Hva tror du menes med det? Jo, med det mener vi at for å kunne styre foreningen vår i ønsket retning, må vi kjenne til hvor foreningen står i dag, og hvilke hendelser som har ført frem til dagens stilling. Sagt med regnskaps-terminologi, vil det si at vi må kjenne til hvordan foreningens korrekte balanse og resultat er på et gitt tidspunkt. Gjennom å registrere alle økonomiske transaksjoner som skjer i foreningen, og bokføre disse korrekt inn i et regnskapssystem, kan vi måle balansen og resultatet med gitte mellomrom. Da kan vi se hvordan tidligere avgjørelser og planer har påvirket driften, og ha muligheten til å endre strategi og sette i verk tiltak dersom utviklingen ikke er som vi ønsker. Å forsøke å drive økonomisk styring av en studentforening eller en hvilken som helst annen virksomhet uten å kunne basere beslutningene på tidligere regnskapstall, blir akkurat som å legge ut på jordomseiling uten kart og kompass Nå passer det veldig bra å avlive en myte om regnskap som dessverre er veldig utbredt: Mange innbiller seg at regnskap er så vanskelig og avansert at man må være veldig flink i matte for å drive med det. Men det er helt feil. Så og si alle operasjoner som gjøres med tall innen regnskapsfaget, innebærer kun en eller flere av de grunnleggende regneartene vi lærte på barneskolen. I de aller fleste tilfellene dreier det seg kun om + og -!!! Det er viktig at du husker på dette, og ikke lar deg skremme vekk fra oppgaven som økonomiansvarlig. Er du nøyaktig, systematisk og litt tålmodig i begynnelsen, har du alle forutsetninger for å gjøre en utmerket jobb! Side 8 av 48

11 Hva er egentlig regnskap? Regnskapets brukere: Interne interessenter Generalforsamlingen Styret Frivillige (og eventuelt ansatte) Eksterne interessenter Offentlige myndigheter Leverandører Kulturstyret Regnskapets brukere må forstå regnskapet! 4 Regnskapets brukere Når man utarbeider et regnskap, er det veldig viktig å ta hensyn til regnskapets brukere og hvilket behov de har for regnskapsinformasjon. For å kunne gjøre det, må man spørre seg: Hvem er det som har behov for, og kommer til å benytte seg av regnskapsinformasjon fra foreningen??? Vi deler vanligvis regnskapets brukere inn i to forskjellige grupper: Interne interessenter Eksterne interessenter De interne interessentene er gjerne personer som oppfattes å komme innenfra organisasjonen, og har en særlig interesse (uansett motiv) for å følge med. Eksempler på interne interessenter for en studentforening kan være: Generalforsamlingen Er det øverste organet i foreningen, og vil dermed være opptatt av hvordan foreningen utvikler seg og følger opp vedtak fra tidligere generalforsamlinger. Styret Sitter på tillit fra generalforsamlingen, og har ansvaret for den daglige driften av foreningen. Det er svært viktig at styret holder seg oppdatert om den økonomiske utviklingen i foreningen, siden det er styrets ansvar å endre kurs hvis foreningen har en uheldig utvikling. De frivillige (og eventuelle ansatte) Vil være opptatt av at foreningen går rundt, slik at dens eksistens (og dermed de frivilliges/ansattes arbeidsplass og miljø) er sikret på lang sikt. De eksterne interessentene er gjerne personer eller organisasjoner som ikke på noen måte er en del av foreningen, men som likevel har interesse av å følge den økonomiske utviklingen i foreningen: Offentlige myndigheter Staten vil alltid være opptatt av at den får innbetalt de skatter og avgifter som den har krav på etter gjeldende lover og forskrifter. Å kreve- og påse at Side 9 av 48

12 de skatte/avgiftspliktige virksomhetene fører tilfredsstillende regnskaper- og kontrollere disse, bidrar til å forhindre at skatter og avgifter blir unndratt fra statskassa. Disse inntektene kan da komme hele samfunnet deg og meg til gode. Leverandører Foreningens leverandører kan ha flere motiver for å holde seg orientert om regnskapet og den økonomiske utviklingen. Alle leverandører vil selvfølgelig være opptatt av at foreningen har en likviditet som tilsier at den vil klare å betale for varene den kjøper. Foreningens balanse og resultatregnskap for siste år kan gi de en meget god indikasjon på det. Videre kan kjennskap til foreningens økonomi og behov for varer og tjenester, gjøre leverandøren bedre i stand til å gi et best mulig tilbud. En leverandør som kjenner kunden sin godt vil alltid ha et konkurransefortrinn, og et godt grunnlag for videre samarbeid. Kulturstyret Når en forening søker om støtte fra kulturstyret eller andre offentlige og private støtteordninger, vil det alltid kreves at man dokumenterer opplysningene som gis i søknaden. Det innebærer som regel at man legger ved et budsjett for det aktuelle året eller prosjektet, samt regnskap for (minst) ett tidligere år eller tilsvarende prosjekt. I de fleste tilfeller er det også krav om at man så snart som mulig etter avsluttet regnskapsår/prosjekt leverer regnskap og redegjør for bruken av den tildelte støtten. Kan du tenke deg noen andre som kan ha interesse av foreningens regnskap? Hva med sponsorer, samarbeidspartnere etc.? Det er helt essensielt at de som senere skal bruke foreningens regnskap og ta beslutninger som er basert på det, faktisk forstår innholdet i det. Dersom dette ikke er tilfelle, vil regnskapet ha svært begrenset verdi som styringsredskap og veldig liten informasjonsverdi forøvrig. Det er viktig at vi som er økonomiansvarlige har dette i tankene når vi utarbeider regnskapet vårt. Da kan vi formidle økonomisk informasjon til regnskapsbrukerne, som gjør de i stand til å ta beslutninger på et riktig og relevant grunnlag. Det er dette som er den viktigste oppgaven for økonomiansvarlig. Et svært avansert og innviklet regnskap som bare økonomiansvarlig forstår, er nærmest verdiløst utover å oppfylle en eventuell lovpålagt regnskapsplikt. Side 10 av 48

13 Rollen som økonomiansvarlig Rollen som økonomiansvarlig En uriaspost - eller noe av det mest lærerike man kan gjøre av frivillig arbeid? Nøkkelperson i foreningen Solid kunnskap om foreningen, også langt utover det økonomiske planet. Erfaring med planlegging, drift og rapportering av økonomiske hendelser i en virksomhet. Kunnskap om økonomi og regnskap er overførbar. Intern kontroll Foreningens bremsekloss 5 Har du noen gang tenkt over hva rollen som økonomiansvarlig egentlig innebærer? Noen av dere har sikkert opplevd at å få noen til å stille til valg på økonomivervet kan være en vanskelig oppgave, og at det derfor kan være ganske tilfeldig hvem som blir valgt. Men det er ganske rart at det er sånn, når man tenker på hvor lærerikt og spennende det kan være å være økonomiansvarlig. Som økonomiansvarlig er man på mange måter en nøkkelperson i foreningen. Som regel er du den som har aller best oversikt over foreningens totale økonomi, og vil derfor være en viktig rådgiver og støttespiller for leder og resten av styret når det skal tas viktige avgjørelser. Siden man som økonomiansvarlig ofte blir involvert i oppgavene til de andre medlemmene av styret og tvunget til å samarbeide med de, vil man også lære mye om oppgavene de utfører. Dette gjelder særlig de oppgavene i et styre som har mye med penger å gjøre, som for eksempel bardrift, sponsorarbeid og booking. Mange tror at studentforeninger utelukkende opptrer som amatører i alt de foretar seg. Men dette bildet er nå i ferd med å endre seg. Gjennom lovverket og forskriftsverket blir det stilt stadig strengere krav til at virksomheter må drives profesjonelt, og det blir færre og færre smutthull å gjemme seg bak for studentforeninger og andre uproffe aktører. Erfaring med daglig drift av en studentforening kan derfor i mange tilfeller være like verdifullt som erfaring med drift av en vanlig bedrift. Mange studentforeninger har i dag betydelig omsetning, og driver utstrakt virksomhet i bransjer hvor de må forholde seg til de samme lovene og rammebetingelsene som andre aktører. Gjennom arbeidet som økonomiansvarlig vil man komme borti mange forskjellige problemstillinger innen regnskaps- og økonomifaget, og man blir nødt til å sette seg inn i mange nye ting. Uansett hvilket grunnlag man hadde i utgangspunktet, vil man lære masse og sitte igjen med kunnskap man vil få bruk for i mange situasjoner senere i livet. Side 11 av 48

14 Mange arbeidsgivere vil se verdien i at man har holdt på med frivillige studentaktiviteter i studietiden. Som et av de mer håndfaste vervene, er det spesielt lett for arbeidsgiver å forstå nytteverdien av oppgavene man har gjort som økonomiansvarlig. Dersom man har hatt et spesielt tungt økonomiverv, eller har tilegnet seg spesiell kompetanse som en arbeidsgiver kan ha nytte av, er det viktig at man skaffer seg attest på det man har gjort og sørger for at det går klart frem av ens CV. For eksempel vil erfaring med bruk av et regnskapsprogram som Mamut kunne være verdifull kompetanse å vise til i en jobbsøker-situasjon senere i livet. Intern kontroll Intern kontroll må også nevnes når vi snakker om rollen som økonomiansvarlig. Intern kontroll er et samlebegrep for alt som gjøres og ikke gjøres når det gjelder å ta vare på foreningens eiendeler og utnytte dens ressurser på en best mulig måte. Foreningen og dens medlemmers/aktives holdninger til intern kontroll vil i stor grad kunne påvirke din rolle og dine oppgaver som økonomiansvarlig. Vanlige temaer/problemstillinger som kan dukke opp i forbindelse med studentforeninger og intern kontroll er spørsmål som: Hvordan er foreningens eiendeler beskyttet? Hvor mange nøkler finnes til lokalene, og hvem disponerer de? Hvem har tilgang til foreningens nettbank og koder til å bruke den? Hvem har fullmakt til å disponere foreningens bankkonto? Hvordan holdninger finnes i foreningen i forhold til å belønne de aktive med gratis drikke etter arrangementer? Hvilke rutiner finnes for å ta kasseoppgjør og behandle større kontantbeløp? Dersom foreningen har mangelfull intern kontroll, er det økonomiansvarlig som oftest ser konsekvensene av dette og i mange tilfeller må stå ansvarlig for det også. Vi kan tenke oss en situasjon hvor noen av foreningens medlemmer over lengre tid har nytt godt av svært fuktige nachspiel på foreningens regning. Etter hvert begynner situasjonen å vise seg i foreningens regnskaper, ved at varekostnadene plutselig overstiger salgsinntektene (=negativ bruttofortjeneste!). Da vil foreningen snart ikke være i stand til å betale regningene sine, og til slutt vil hele egenkapitalen gå tapt. Dersom det får gå så langt uten at noen sier stopp, vil det antageligvis være for sent å gjøre noe. Dette er et klassisk eksempel på hvor viktig det er at noen tar et overordnet ansvar i forhold til den interne kontrollen i foreningen. Og i mange tilfeller er det naturlig at oppgaven faller på økonomiansvarlig. Årsaken til det, er rett og slett at økonomiansvarlig i de fleste sammenhenger vil ha muligheten til å oppdage eventuelle tilfeller av dårlig intern kontroll på et mye tidligere tidspunkt enn de andre i foreningen. Det er aldri morsomt å måtte være den som drar ut stikkontakten til stereoanlegget og sier at festen er over. Men å ta på seg rollen som bremsekloss i noen tilfeller, når de andre i foreningen ubevisst eller bevisst setter foreningens økonomi eller velbefinnende i fare, er en svært viktig del av rollen som økonomiansvarlig. Med dette menes det ikke på noen måte at man som økonomiansvarlig skal gå rundt og være streng, sur og vanskelig. Tvert i mot. Man kommer selvfølgelig mye lengre ved å være blid og hyggelig, og ikke minst ved å være flink til å kommunisere med resten av styret og de andre medlemmene i foreningen. Å sørge for at foreningen har en betryggende intern kontroll er dessuten på ingen måte den økonomiansvarliges ansvar alene. Det er veldig viktig at man som økonomiansvarlig kommuniserer behovet og ansvaret for den interne kontrollen videre til de andre i foreningen. Samtidig er det veldig lurt om man tar opp en del forhold rundt driften av foreningen, og sammen legger opp rutiner for hvordan ting skal gjøres- og hvorfor. På den måten kan man forebygge og Side 12 av 48

15 forhindre ubehagelige episoder og misforståelser senere, og slippe å måtte være den kjipe, strenge økonomiansvarlige dersom noe skulle gå galt senere. Mennesker flest liker å ha trygge rammer rundt seg, og faste regler å forholde seg til. Dette gir forutsigbarhet i arbeidssituasjonen, og klarhet i ansvarsforhold dersom en spesiell situasjon skulle oppstå. I de aller fleste tilfeller vil styret og foreningens øvrige medlemmer ta godt i mot intern kontroll tiltak, så lenge de forstår hensikten med de. Et godt eksempel på dette er saker hvor det begås underslag. Dessverre hender det fra tid til annen at en betrodd frivillig fristes til å begå underslag av foreningens midler. Dette er selvfølgelig veldig triste saker, som kan få svært negative konsekvenser både for foreningen og vedkommende som har begått underslaget. Det viser seg gjerne at det er de mest betrodde frivillige som begår underslag, og de siste som man ville mistenke å gjøre noe slikt. Når de blir spurt om hvorfor de gjorde det, svarer de gjerne: Fordi jeg kunne.... Vi må ikke glemme at foreningen vår drives av frivillige studenter, hvorav et flertall gjennom mange lange studieår har en økonomi som ikke tillater de store utskeielsene. De samme frivillige kan gjennom vervene sine i de litt større studentforeningene bli satt til å håndtere både 5- og 6-sifrede kontantbeløp, i krøllete, umerkede sedler... Når det i tillegg hender at de frivillige, blakke studentene blir satt til å håndtere 5-6 sifrede kontantbeløp i krøllete, umerkede sedler HELT ALENE, og det attpåtil ikke finnes noen som helst nøyaktig kontroll med hvor mye penger som skal være i kassa, f. eks etter en populær konsertkveld Ja da kan det etter hvert begynne å bli vanskelig å være blakk, gratisarbeidende og samtidig 100 % ærlig student. Mennesker flest er svært ærlige av natur, men under gitte omstendigheter kan nesten alle bli fristet til å begå misligheter. Mange har sikkert drømt om å snuble over en koffert med penger. Hva ville du gjort hvis du faktisk fant en slik koffert, og ingen andre enn deg selv visste om det? Og du attpåtil visste at den rettmessige eieren fortsatt hadde mer enn nok penger igjen? Selv de av oss med lengst fartstid i speideren ville nok fått moralske kvaler i en sånn situasjon... Intern kontroll handler rett og slett om å beskytte oss selv og menneskene rundt oss mot å være nødt til å gjøre slike vanskelige valg. Ved å opprette rutiner og sikkerhetsmekanismer rundt oss som gjør det vanskeligere å begå misligheter, vil 99 % av oss aldri mer en gang tenke i uærlige baner, siden man da vil måtte gjøre mange flere gale valg og utvise langt mer kriminell atferd for å kunne gjøre noe galt. Vi kaller slike tiltak for intern kontroll tiltak, og disse vil beskytte både foreningens eiendeler og de frivillige som nå slipper å bli fristet til å gjøre noe galt. Et godt eksempel på et slikt intern kontroll tiltak som kan være svært nyttig, er at man innfører en rutine om at det alltid skal være to personer tilstede når dagsomsetningen telles opp, oppgjørsskjemaet signeres og pengene droppes i nattsafe. På den måten er man sikker på at alt går rett for seg, samtidig som ingen i denne delen av organisasjonene trenger å føle seg mistenkeliggjort dersom det skulle oppstå noe unormalt. Side 13 av 48

16 Kap. 2 - Lover og regler Lover og regler MÅ man føre regnskap? 1. Regnskapsplikt etter lov om årsregnskap Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, økonomiske foreninger, enkeltmannsforetak og andre foreninger med balansesum over 20 mill og +20 ansatte. Må utarbeide fullstendig årsregnskap etter lov om årsregnskap. Innsendingsplikt til regnskapsregisteret. Revisjonsplikt. 2. Bokføringsplikt etter lov om bokføring Alle som ikke oppfyller vilkårene til full regnskapsplikt, men som plikter å levere omsetnings-/næringsoppgave. Bokføringsplikt, men ikke innsendings eller revisjonsplikt. 3. Regnskapsplikt etter interne regler utenfor lov 6 MÅ man føre regnskap når man er en stor studentforening? Svaret på dette spørsmålet er avhengig av hvordan foreningen er organisert, hvilket formål den har, størrelsen på foreningens økonomi og hva slags virksomhet som drives. Vi kan dele en studentforenings eventuelle plikt til å føre regnskap inn i tre forskjellige nivåer: Regnskapsplikt etter lov om årsregnskap av nr. 56 (regnskapsloven). Regnskapsplikt etter denne loven har alle studentforeninger og andre virksomheter som er organisert som aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, ansvarlige selskaper med over 5 mill. i salgsinntekt/5 ansatte, økonomiske foreninger ( erhverv til formål ), enkeltmannsforetak og andre foreninger som har eiendeler til en verdi over 20 mill. eller flere enn 20 ansatte. Alle som har regnskapsplikt etter lov om årsregnskap må utarbeide fullstendig årsregnskap etter lov om årsregnskap, og sende dette inn til regnskapsregisteret i Brønnøysund. Regnskapsplikt innebærer også at man er revisjonspliktig, dvs. at man må engasjere en revisor til å revidere årsregnskapet til virksomheten. Regnskapspliktige er i tillegg bokføringspliktige, og må også følge bokføringslovens bestemmelser. Bokføringsplikt etter lov om bokføring av nr. 73 (bokføringsloven). Bokføringsplikt etter denne loven har alle studentforeninger og andre virksomheter som ikke oppfyller vilkårene til full regnskapsplikt etter regnskapsloven, men som er avgiftspliktige etter lov om merverdiavgift av nr. 67 (merverdiavgiftsloven) eller skattepliktige etter lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 (skatteloven). Studentforeninger som er avgifts- og/eller skattepliktige, er forpliktet til å sende inn omsetningsoppgave over merverdiavgift de skylder/har til gode til Side 14 av 48

17 fylkesskattekontoret, og/eller eller næringsoppgave til likningsmyndighetene over skattepliktige inntekter fra næringsvirksomheten. For at myndighetene skal kunne stole på at opplysningene som blir gitt i oppgavene er riktige og at det blir innbetalt korrekte beløp til statskassen, må de forsikre seg om at regnskapene som oppgavene bygger på holder et tilfredsstillende kvalitetsnivå. I bokføringsloven med tilhørende bokføringsforskrift finnes det svært detaljerte krav til hvordan de bokføringspliktige skal innrette og føre regnskapet sitt, slik at det oppfyller myndighetenes kvalitetskrav. Bokføringspliktige virksomheter trenger ikke å engasjere en revisor eller sende inn regnskapene sine til myndighetene. Men de plikter å oppbevare alt regnskapsmateriale i 10 år, slik at det er mulig for myndighetene å kontrollere de gitte opplysningene i det samme tidsrommet. Regnskapsplikt etter interne regler utenfor lov. Selv om en studentforening eller annen virksomhet ikke er pålagt verken regnskapseller bokføringsplikt etter norsk lovgivning, kan den av andre årsaker være pålagt en form for regnskapsplikt. De aller fleste studentforeninger er organisert slik at det er generalforsamlingen som er det øverste organet i foreningen, mens et styre som er valgt og sitter på tillit fra generalforsamlingen, er ansvarlig for den daglige driften av foreningen. Forholdet disse organene i mellom, og foreningens øvrige anliggender, er regulert i foreningens vedtekter eller statutter. I de aller fleste foreninger vil det i vedtektene være stilt krav om at styret sørger for at det blir ført regnskap over bruken av foreningens midler, slik at generalforsamling kan være trygg på at midlene forvaltes på en forsvarlig måte. I mange tilfeller vil det også forekomme at eksterne grupper/organisasjoner pålegger foreningen en form for regnskapsplikt. Særlig vil dette forekomme i tilfeller hvor foreningen søker om støtte hos f. eks. Kulturstyret eller andre offentlige/private støtteordninger. Det er naturlig at det i etterkant av en eventuell utbetaling av økonomisk støtte til foreningen blir krevd at man presenterer et regnskap for den aktuelle perioden eller prosjektet, og redegjør for bruken av den tildelte støtten. Som vi her ser, vil de aller fleste studentforeninger være underlagt en eller annen form for regnskapsplikt Det er viktig å merke seg at det offentlige bare pålegger studentforeninger som er regnskaps-/bokføringspliktige å føre regnskap for den avgifts-/skattepliktige delen av virksomheten som drives. Myndighetene bryr seg i utgangspunktet ikke om hva foreningen tjener/bruker penger på, så lenge inntekten ikke er skatte-/avgiftspliktig, eller foreningen krever fradrag i skatt/merverdiavgift for en kostnad. For eksempel er medlemskontingent en inntekt som for de aller fleste studentforeninger ikke er skatte- eller avgiftspliktig, og kunne dermed i teorien vært utelatt fra foreningens regnskaper. I praksis vil imidlertid vedtektene kreve at det også blir ført regnskap over denne typen inntekter/kostnader. I stedet for å skille mellom avgifts-/skattepliktige poster og andre poster i to separate regnskaper, er det vanlig at man fører kun ett felles regnskap for hele foreningens økonomi. Det gjør det mye lettere å gjøre regnskapsjobben for den som er økonomiansvarlig, og gir mye bedre oversikt over den totale økonomien. Side 15 av 48

18 Bokføringsplikten Lover og regler Bokføringslovens 2, annet ledd: Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, har BOKFØRINGSPLIKT etter denne loven for den virksomhet som drives Bokføringspliktige MÅ : Føre regnskap for den skatte-/avgiftspliktige delen I henhold til Bokføringsloven og Bokføringsforskriften Grunnleggende kvalitetskrav Generelle bokføringsregler som gjelder alle Spesielle bokføringsregler som gjelder enkelte bransjer Sende inn pliktige offentlige oppgaver Mulig for det offentlige å kontrollere gitte opplysninger 7 Som vi akkurat har sett, er det bokføringsplikten og bokføringsloven de fleste større studentforeninger må forholde seg til. Vi skal se litt nærmere på hva dette innebærer i praksis. Bokføringslovens 2, annet ledd, fastslår at: Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, har bokføringsplikt for den virksomhet som drives. De virksomheter som har bokføringsplikt etter denne bestemmelsen, kaller vi bokføringspliktige. Å være bokføringspliktig, innebærer at man MÅ føre regnskap for den avgiftspliktige og/eller skattepliktige delen av virksomheten. Men man behøver IKKE å sende inn regnskapet sitt til regnskapsregisteret i Brønnøysund. Denne bokføringsplikten er nødvendig for at skatte- og avgiftsmyndighetene skal ha mulighet til å kontrollere og etterprøve opplysninger som foreningen oppgir ved innsendelse av pliktige oppgaver til myndighetene. Ved at de skatte- og avgiftspliktige virksomhetene er pålagt å føre regnskap og oppbevare alle bilag og regnskapsopplysninger i ti år, sikres de offentlige myndighetenes rett- og mulighet til å foreta kontroller innenfor den samme tidsperioden. Å være bokføringspliktig, innebærer IKKE at man trenger å engasjere en revisor som kan bekrefte regnskapsinformasjonen. Myndighetene stoler på at informasjonene de bokføringspliktige gir er korrekt, og tar kun enkelte stikkprøver i form av bokettersyn hos en liten andel av de bokføringspliktige virksomhetene hvert år. Dersom myndighetene derimot skulle finne noe uvanlig eller mistenkelig ved oppgavene de mottar fra foreningen, kan de når som helst foreta et bokettersyn dersom de skulle ønske det. Ved et eventuelt bokettersyn, vil myndighetene gå svært grundig i gjennom foreningens regnskap og som regel for flere år tilbake. Dersom det viser seg at foreningen gjennom lang tid har gjort opplagte feil som går i myndighetenes disfavør, kan det bli en lite trivelig affære. Det vil alltid lønne seg å gjøre bokføringen etter beste evne og intensjon, og ikke falle for fristelsen å misbruke myndighetenes tillit for å spare noen kroner på foreningens vegne. Skulle det bli oppdaget, vil de negative konsekvensene veldig fort overstige de sparte kronene. Ikke minst vil dette gjelde for deg som økonomiansvarlig Side 16 av 48

19 personlig. Det er DU som underskriver f.eks omsetningsoppgavene, og dermed erklærer at opplysningene er korrekte. Du vil da også risikere å bli holdt ansvarlig for eventuelle feil som blir gjort. Bokføringsloven forteller oss ikke bare hvem som er bokføringspliktige og hva denne plikten innebærer, men gir oss i tillegg en detaljert beskrivelse av hvordan bokføringen skal foregå. Den tilhørende bokføringsforskriften spesifiserer kravene i bokføringsloven ytterligere, slik at de sammen nesten utgjør et lite regnskapskurs i seg selv. Ved å stille en mengde krav til hvordan de bokføringspliktige innretter og bokfører regnskapene sine, sikrer myndighetene at de innsendte oppgavene bygger på regnskaper som er mest mulig korrekte. I dette kurset har vi bare plass til å omtale de mest relevante delene av innholdet i bokføringsloven- og forskriften, men det er absolutt å anbefale at man gjør seg litt kjent med de på egen hånd. Ett av de viktigste kravene bokføringsloven stiller til regnskapet vårt, er de 10 grunnleggende bokføringsprinsippene vi finner i 4: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med følgende grunnleggende prinsipper: 1.Regnskapssystem: Det skal foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas. 2.Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet. 3.Realitet: Bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten. 4.Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig. 5.Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier. 6.Dokumentasjon av bokførte opplysninger: Bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse. 7.Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor mellom dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering. 8.Oppbevaring: Dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares så lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering. Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet. 9.Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig måte sikres mot urettmessig endring, sletting eller tap. 10.God bokføringsskikk: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med god bokføringsskikk. Videre stiller bokføringsloven krav om hvilke rapporter man må kunne skrive ut fra regnskapssystemet, og hvor ofte man må sørge for at man er helt à jour med regnskapet sitt. Man må alltid sørge for å være à jour innen fristene for pliktig rapportering, og uansett ikke sjeldnere enn hver fjerde måned. Det vil si at selv om man kun skal levere omsetningsoppgave over merverdiavgiften èn gang i året, må man allikevel sørge for å ha et oppdatert regnskap hver fjerde måned. Det er imidlertid gjort et unntak for bokføringspliktige som har mindre enn 300 bilag pr. år. De kan slippe unna med å ajourføre regnskapene sine èn gang pr. år. Kravene til hvordan regnskapsopplysninger skal dokumenteres er viktige punkter i bokføringsloven. Det er et uomtvistelig krav at alle bokførte regnskapsopplysninger SKAL være dokumentert med bilag som viser de bokførte opplysningenes berettigelse. Videre er det et svært viktig prinsipp at alle bokførte opplysninger lett skal kunne følges fra dokumentasjon via spesifikasjon frem til pliktig regnskapsrapportering. Likeledes skal det på en lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt i pliktig Side 17 av 48

20 regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til dokumentasjonen for de enkelte bokførte opplysninger. Når det er mulig å gjøre en slik kontroll begge veier, sier vi at regnskapet har et dobbelt kontrollspor. Lovens tilhørende forskrift, den såkalte bokføringsforskriften, utdyper i detalj de fleste av bestemmelsene som er behandlet i selve loven. Blant annet er rutiner rundt kasseoppgjør ved kontantsalg og dokumentasjon av regnskapsopplysninger ved kjøp/salg inngående behandlet. I tillegg til de mer generelle kravene som gjelder for alle bokføringspliktige, angir den også spesielle krav som kun gjelder for enkelte bransjer- og typer av virksomheter. De mest aktuelle bestemmelsene som studentforeninger bør kjenne til, er særbestemmelsene om bokføring for serveringssteder der det serveres alkohol ( 8-5) og særregelen for veldedige og allmennyttige organisasjoner ( 8-11). Når de bokføringspliktige har bokført sine regnskaper i tråd med bokføringslovens/forskriftens krav, kan de gjøre den siste delen av plikten sin ved å faktisk sende inn de pliktige oppgavene (omsetnings- eller næringsoppgave) til myndighetene. Ved at det gjennom lovverket er stilt strenge, spesifikke krav til hvordan regnskapene skal utarbeides, kan myndighetene i stor grad stole på at oppgavene de mottar er korrekte. Skulle de senere få mistanke om at noe skulle være galt, vil bokføringslovens krav om at alle bilag som underbygger opplysninger i regnskapet må oppbevares i minimum 10 år gi de alle muligheter til å etterprøve de gitt opplysningene etter ønske eller behov. NB! I svært spesielle tilfeller, kan studentforeninger allikevel ha fullstendig regnskapsplikt, innsendingsplikt til regnskapsregisteret i Brønnøysund og revisjonsplikt. Dette er antakeligvis kun en teoretisk mulighet, siden det er å anta at en studentforening som utvikler seg til en slik størrelse og form for virksomhet vil organisere seg på en annen måte. Det er ganske vanlig at slike store studentorganisasjoner skiller ut den skatte-/avgiftspliktige virksomheten sin i en egen enhet, for eksempel som et aksjeselskap som eies av foreningen, men drives av ansatte/profesjonelle. Dette faller imidlertid et stykke utenfor rammene av dette regnskapskurset, og hva som er relevant for kursets antatte målgruppe. Dersom du ønsker å finne gjeldene bokføringsforskrift eller bokføringslov kan du gå inn på På side 112 finner du også andre internettressurser. Side 18 av 48

Studentliv - Regnskapskurs for store foreninger

Studentliv - Regnskapskurs for store foreninger Studentliv - Regnskapskurs for store foreninger Regnskapskurset for store foreninger gir en grundig innføring i regnskaps- og budsjettarbeid for økonomiansvarlige i studentforeninger med stor økonomi.

Detaljer

Lov om bokføring (bokføringsloven).

Lov om bokføring (bokføringsloven). Blå Uthevingsfarge tekst = Gjelder ikke kommuner / Gul Uthevingsfarge tekst = Vedrører direkte/indirekte NBS 5 Lov om bokføring (bokføringsloven). Dato LOV-2004-11-19-73 Departement Finansdepartementet

Detaljer

Bokføringsloven del I. Kjell Næssvold

Bokføringsloven del I. Kjell Næssvold Bokføringsloven del I Kjell Næssvold Bokføringsloven for kommunene Ny forskrift (av 4.3.2010) om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) Bokføringsloven gjøres

Detaljer

ANSVAR OG ØKONOMI I STUDENTFORNEINGER 1. DEL: STYRETS ANSVAR

ANSVAR OG ØKONOMI I STUDENTFORNEINGER 1. DEL: STYRETS ANSVAR ANSVAR OG ØKONOMI I STUDENTFORNEINGER 1. DEL: STYRETS ANSVAR Lover og regler Hierarkiet av lover Grunnloven med strenge endringsregler Lover gitt av Stortinget Forskrifter gitt med hjemmel i lov Privatrettslige

Detaljer

Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken

Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken 06.11.2014 Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken 5. november 2014 Jan Abrahamsen, spesialrevisor Skatt sør Skatteetaten Bokføring og krav til salgsdokumentasjon 1 Produksjonstilskudd landbruk

Detaljer

Hva skal jeg med en regnskapsfører?

Hva skal jeg med en regnskapsfører? TEMA: REGNSKAPSFØRER ELLER IKKE 41 Hva skal jeg med en regnskapsfører? For en liten eller nyetablert virksomhet kan det ofte virke som om regnskapsføreren har en enkel hverdag. Føre noen bilag og fakturere

Detaljer

Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer

Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer Høringsutkast til norsk bokføringsstandard NBS (HU) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2.... 2 3. Tekstbehandlings- og regnearkprogrammer... 2 4. Bokføringsverktøy... 3 4.1 Hvem kan bokføre i tekstbehandlings-

Detaljer

INFORMASJON OM REGELVERKET FOR UTENLANDSKE FORETAK SOM DRIVER VIRKSOMHET I NORGE

INFORMASJON OM REGELVERKET FOR UTENLANDSKE FORETAK SOM DRIVER VIRKSOMHET I NORGE INFORMASJON OM REGELVERKET FOR UTENLANDSKE FORETAK SOM DRIVER VIRKSOMHET I NORGE 2 BDO AS INFORMASJON OM REGELVERKET FOR UTENLANDSKE FORETAK SOM DRIVER VIRKSOMHET I NORGE Norskregistrert utenlandsk foretak

Detaljer

Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer

Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer Norsk bokføringsstandard NBS 6 (Desember 2013, oppdatert mars 2014 og april 2015) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2.... 2 3. Tekstbehandlings- og regnearkprogrammer... 2 4. Hvem kan bokføre i

Detaljer

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013)

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Innhold 1. Innledning og virkeområde 2. Lov og forskrift 3. Formål 4. Balanseposter og verdier 5. Ubetydelige balanseposter 6. Typer

Detaljer

Gangen i et regnskap

Gangen i et regnskap Gangen i et regnskap - for deg som er aktiv i en forening med liten økonomi Artikkelen er skrevet av Tomas Andersen Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs regnskapskurs

Detaljer

Grunnleggende kunnskap om regnskap

Grunnleggende kunnskap om regnskap Grunnleggende kunnskap om regnskap - for deg som er aktiv i en forening med liten Artikkelen er skrevet av Tomas Andersen Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs regnskapskurs

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

CP-skolen. Veileder for kasserer

CP-skolen. Veileder for kasserer CP-skolen Veileder for kasserer 2 Innhold Valg av kasserer 3 Kasserers oppgaver 3 Regnskapsrutiner 3 Prokura/signaturrett 3 Budsjett 3 Bilagshåndtering 4 Bilag generelt 4 Regnskap og bokføring 4 Grunnleggende

Detaljer

Hva er regnskap? Definisjon: Registrering Vurdering Kommunikasjon Beslutninger Økonomiske ressurser Evaluering

Hva er regnskap? Definisjon: Registrering Vurdering Kommunikasjon Beslutninger Økonomiske ressurser Evaluering Hva er regnskap? Definisjon: Registrering Vurdering Kommunikasjon Beslutninger Økonomiske ressurser Evaluering 1 Hva er regnskap? Redegjørelse for inntekter og kostnader Utfyllende og godkjent dokumentasjon

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

Bokføringsloven del II. Hilde Løseth Modell

Bokføringsloven del II. Hilde Løseth Modell Bokføringsloven del II Hilde Løseth Modell 6 Dokumentasjon av regnskapssystem Loven stiller krav til dokumentasjon som beskriver kontrollmulighetene i regnskapet, samt hvordan systemgenererte poster kan

Detaljer

Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven

Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven Skattedirektoratet meldinger SKD 3/05, 26. januar 2005 Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven I forbindelse med innføringen av ny lov 19.

Detaljer

Lov, forskrifter og god bokføringsskikk med kommentarer... 25

Lov, forskrifter og god bokføringsskikk med kommentarer... 25 Innhold Del I Innledning... 13 Kort historie... 15 Norske bokføringsregler før bokføringsloven... 15 Bokføringsloven... 16 Definisjon av bokføring... 22 Oppbygning av bokføringsloven... 24 Del II Lov,

Detaljer

kurs Regnskapskurs for store foreninger Innføring i regnskap del 2 av 2.

kurs Regnskapskurs for store foreninger Innføring i regnskap del 2 av 2. kurs Regnskapskurs for store foreninger Innføring i regnskap del 2 av 2. Studentliv - Regnskapskurs for store foreninger Regnskapskurset for store foreninger gir en grundig innføring i regnskaps- og budsjettarbeid

Detaljer

Grunnleggende kunnskap om regnskap

Grunnleggende kunnskap om regnskap Grunnleggende kunnskap om regnskap - for deg som er aktiv i en forening med liten økonomi Artikkelen er skrevet av Tomas Andersen Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs

Detaljer

Kontroll av Driftstilskuddsordningen for Duodji

Kontroll av Driftstilskuddsordningen for Duodji Kontroll av Driftstilskuddsordningen for Duodji Oppdragsgiver: Sámediggi/Sametinget Utarbeidet av: Consis Karasjok AS Dato: 04.02.2014 FORORD Consis Karasjok AS har utført kontroll av regnskapet som danner

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Økonomihåndbok Gresvik IF

Økonomihåndbok Gresvik IF Økonomihåndbok Gresvik IF Innholdsfortegnelse Grunnleggende regnskapsprinsipp... 2 Plan for økonomistyring... 2 Økonomistrategi... 2 Budsjett... 2 Regnskap... 3 Økonomistyring og kontanthåndtering... 3

Detaljer

Dokumentasjon av betalingstransaksjoner

Dokumentasjon av betalingstransaksjoner Norsk bokføringsstandard NBS 7 (Januar 2015) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2. Lov og forskrift... 3 3. Innholdet i betalingsdokumentasjonen... 3 3.1 Generelt... 3 3.2 Angivelse av partene...

Detaljer

Svart arbeid er en tyv. Regnskap og økonomi for ungdomsbedrifter v/heidi Husom, Skatt øst

Svart arbeid er en tyv. Regnskap og økonomi for ungdomsbedrifter v/heidi Husom, Skatt øst Svart arbeid er en tyv Regnskap og økonomi for ungdomsbedrifter v/heidi Husom, Skatt øst 1 Samarbeid mellom UE og Skatteetaten UE Skatteetaten SMSØ Skatt Øst Felles innsats mot svart økonomi Ungdomsbedrifter

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap Formål med innføringskurset i regnskap Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapet som et informasjonssystem Forkunnskaper for: Driftsregnskap Finansregnskap med analyse Budsjettering og finansiering

Detaljer

Revisjonsplikt fra 2011?

Revisjonsplikt fra 2011? Revisjonsplikt fra 2011? Behovet for revisjon endres ikke fordi om revisjonsplikten forsvinner. Bevar tilliten til ditt selskap. Hvem kan velge bort den lovpliktige revisjonen? Må oppfylle følgende tre

Detaljer

1 Endringer i bestemmelsene kap. 4 som følge av nye krav til standard kontoplan og årsregnskap

1 Endringer i bestemmelsene kap. 4 som følge av nye krav til standard kontoplan og årsregnskap DFØ/FOA 16.10.2013 Kap. 4 i bestemmelser om økonomistyring i staten Felles standarder for bokføring og økonomisystem. Presentasjon av endringene som ble fastsatt av Finansdepartementet 18.9.2013 Endringene

Detaljer

BL 4. Grunnleggende bokføringsprinsipper. Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i

BL 4. Grunnleggende bokføringsprinsipper. Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i Regelverksspeil for bestemmelser for økonomistyring i staten, kapittel 4 (fastsatt 18.9.2013), sammenholdt med bokføringsloven og -forskriften (per 1.1.2013) Forslaget til kapittel 4 i bestemmelsene Tekst

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?...12 1.2 Oversikt over boka...14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning...18 2.2 Økonomisk

Detaljer

Arbeidsformer. Tema. Modul 9 - Bruk av Studentlivs regnskapsopplegg i Excel

Arbeidsformer. Tema. Modul 9 - Bruk av Studentlivs regnskapsopplegg i Excel Modul 9 Bruk av Studentlivs regnskapsopplegg i Excel Modulen er todelt. Den største delen blir gjennomgått på kurskvelden og tar for seg oppbygging av regnskapsopplegget og gir en kort innføring i hvordan

Detaljer

Høringsutkast til norsk bokføringsstandard NBS(HU) Dokumentasjon av balansen.

Høringsutkast til norsk bokføringsstandard NBS(HU) Dokumentasjon av balansen. Norsk Regnskapsstiftelse Postboks 2914 Solli 0230 OSLO Deres ref: Trond Tømta Dato: 04.09.2012 Høringsutkast til norsk bokføringsstandard NBS(HU) Dokumentasjon av balansen. Vi viser til høringsbrev datert

Detaljer

Innhold. Del I Introduksjon til virksomhetsstyring og internkontroll

Innhold. Del I Introduksjon til virksomhetsstyring og internkontroll Innhold Del I Introduksjon til virksomhetsstyring og internkontroll Kapittel 1 Oversikt over boken... 16 1.1 Virksomhetsstyring og regnskapsorganisering... 16 1.2 Oversikt over et regnskapsinformasjonssystem...

Detaljer

nye LoVEr og regler 2015 Traconet har kontroll på gjeldende lover og regler

nye LoVEr og regler 2015 Traconet har kontroll på gjeldende lover og regler ET UTdrAg AV nye LoVEr og regler 2015 Traconet har kontroll på gjeldende lover og regler SoM kunde HoS TrAConET, HoLdEr Vi deg ALLTid oppdatert I denne brosjyren finner du et utdrag av lover og regler

Detaljer

Informasjon om bruk av mva-koder ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen.

Informasjon om bruk av mva-koder ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen. Kundenotat 13/2015 Dato 27.04.2015 Referanse Informasjon om bruk av mva-koder ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen. Målgruppe: Ansatte i økonomienheten hos DFØs regnskapskunder.

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Nummereringen følger samme mal som i kursmappen. Hvilken utgave av skattekursmappen du har

Detaljer

Heftets forfatter: Kursheftet er utviklet og skrevet av Tomas Andersen i samarbeid med SiO Foreninger.

Heftets forfatter: Kursheftet er utviklet og skrevet av Tomas Andersen i samarbeid med SiO Foreninger. Regnskapskurset for små foreninger gir en kort innføring i grunnleggende regnskaps- og budsjettarbeid for økonomiansvarlige og ledere i små foreninger. Tema: - Hvordan sette opp et budsjett? - Regnskap

Detaljer

Generelt. Kunnskapsmål Kunnskap om hva et budsjett er, hvordan det er bygget opp og hvordan man utformer et budsjett.

Generelt. Kunnskapsmål Kunnskap om hva et budsjett er, hvordan det er bygget opp og hvordan man utformer et budsjett. Modul 4 - Budsjett Modulen forklarer hva et budsjett er og viktigheten av å ha et realistisk og pålitelig budsjett. Den viser hvordan man utformer og setter opp et budsjett. Sist endret 10.09.2004 Generelt

Detaljer

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

Oppgave 1. i) Kvalitetsmål for regnskapet:

Oppgave 1. i) Kvalitetsmål for regnskapet: Oppgave 1 Intern kontroll er en prosess, icenesatt og gjennomført av styret, ledelse og ansatte for å håndtere og identifisere risikoer som truer oppnåelsen av målsettingene innen: mål og kostnadseffektiv

Detaljer

REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND

REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND Retningslinjer for regnskapsføring Retningslinjer for regnskapsføring vedtatt i Landsstyre 27. februar 2014 Side 1 Innhold 1 Generelt... 3 2 Kontantprinsippet...

Detaljer

Elektronisk registrering i Merverdiavgiftsregisteret

Elektronisk registrering i Merverdiavgiftsregisteret Elektronisk registrering i Merverdiavgiftsregisteret Elektronisk Samordnet registermelding er en løsning for registrering av enheter og foretak og endring av registrerte opplysninger i Enhets-, Foretaks-

Detaljer

Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år

Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år Norsk bokføringsstandard NBS 3 (November 2012, oppdatert mars 2014 og april 2015) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2. Lov og forskrift... 2 3. Når er bokførte opplysninger i utgangspunktet tilgjengelig

Detaljer

Kassereropplæring. Rotary District 2290 Ingrid Grandum Berget District Governor 2011 12

Kassereropplæring. Rotary District 2290 Ingrid Grandum Berget District Governor 2011 12 Kassereropplæring Distriktssamling 2011 Hvorfor et godt regnskap? Rotary er basert på høye etiske normer Aktiviteten i klubben er avhengig ggav god økonomistyring og en sunn økonomi Vervet skal rullere

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?... 12 1.2 Oversikt over boka... 14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning... 18 2.2 Økonomisk

Detaljer

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold Styret i Rogaland Legeforening Postboks 3049 Hillevåg 4095 STAVANGER Vidar Haugen Eystein O. Hjelme Per-Henning Lie Erik Olsen Paul G.M.Thomassen Cecilie Tronstad Oslo, 3. februar 2011 Engasjementsbrev

Detaljer

Oppgave(r) fra forrige forelesning. Bokføring. BL 7. Bokføring og ajourhold. BF 5-1-2. Angivelse av partene. Hendelsen

Oppgave(r) fra forrige forelesning. Bokføring. BL 7. Bokføring og ajourhold. BF 5-1-2. Angivelse av partene. Hendelsen Oppgave(r) fra forrige forelesning Bokføring Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon? I hvilke tilfelle skal selger spesifisere salgstransaksjoner per kunde? Hva menes med spørsmålet? Spesifisere på salgsdokumentasjon?

Detaljer

Bokføring. Oppgave(r) fra forrige forelesning. BL 7. Bokføring og ajourhold. Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon?

Bokføring. Oppgave(r) fra forrige forelesning. BL 7. Bokføring og ajourhold. Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon? Bokføring Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon? Oppgave(r) fra forrige forelesning I hvilke tilfelle skal selger spesifisere salgstransaksjoner per kunde? Hva menes med spørsmålet? Spesifisere på salgsdokumentasjon?

Detaljer

Innhold. Forord 11. 1 Innledning og sammendrag 13 1.1 Innledning 13 1.2 Sammendrag 13

Innhold. Forord 11. 1 Innledning og sammendrag 13 1.1 Innledning 13 1.2 Sammendrag 13 Innhold Forord 11 1 Innledning og sammendrag 13 1.1 Innledning 13 1.2 Sammendrag 13 2 De formelle rammebetingelsene 18 2.1 Lover og forskrifter som er relevante i forbindelse med bokføring og utarbeidelse

Detaljer

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode.

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode. OPPSTART AV REGNSKAP BEGREPSFORKLARINGER Man kan kort si at et regnskap er et systematisert oppsett av innbetalinger og utbetalinger, samt hvorfor man har fått innbetalingene, og hvorfor man har foretatt

Detaljer

Standard leveransevilkår for CS. regnskapsføringsoppdrag

Standard leveransevilkår for CS. regnskapsføringsoppdrag Standard leveransevilkår for regnskapsføringsoppdrag Innholdsfortegnelse 1. Etablering av oppdrag... 1 2. Partenes representanter... 1 3. Informasjonsplikt og regnskapsansvar... 2 4. Oppbevaring... 2 5.

Detaljer

Regnskapet i skyen. Data ut av Norge? Hans Christian Ellefsen, NARF Statsautorisert revisor, CISA, CRISC

Regnskapet i skyen. Data ut av Norge? Hans Christian Ellefsen, NARF Statsautorisert revisor, CISA, CRISC Regnskapet i skyen Data ut av Norge? Hans Christian Ellefsen, NARF Statsautorisert revisor, CISA, CRISC Noen relevante grunnprinsipper i bokføringsloven Funksjonalitet som minimumskrav uansett klient/tjener-

Detaljer

Regelverk for webfaktura

Regelverk for webfaktura Regelverk for webfaktura Jan Terje Kaaby Statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører Bokføringsreglene Bokføringsreglene Bokføringsloven med forskrifter God bokføringsskikk Rettslig standard,

Detaljer

Matrix Skoleversjon innføring

Matrix Skoleversjon innføring Matrix Skoleversjon Innføring En spesialversjon av Matrix økonomisystem til bruk i opplæring Denne innføringen vises automatisk første gang du starter programmet, og siden kan du ta opp igjen fra menyen

Detaljer

Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag. Hjelpedokument for kasserere i undergruppene. Redigert av Marte Collin 28.01.

Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag. Hjelpedokument for kasserere i undergruppene. Redigert av Marte Collin 28.01. Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag Hjelpedokument for kasserere i undergruppene Redigert av Marte Collin 28.01.2010 Opprettet av Marte Collin 02.02.2009 2 1.0 INNLEDNING 3 2.0 HUSKELISTE

Detaljer

Anker STI konsern Kontrollsystemer November 2014 Per Carlenius, Konsernsjef

Anker STI konsern Kontrollsystemer November 2014 Per Carlenius, Konsernsjef Anker STI konsern Kontrollsystemer November 2014 Per Carlenius, Konsernsjef Agenda 1. Vår vei til god internkontroll 2. Regnskapsmessig internkontroll 3. Kulturell internkontroll 4. Kvalitetskontroller

Detaljer

Kontorarbeid og regnskapsføring - tips og råd

Kontorarbeid og regnskapsføring - tips og råd Kontorarbeid og regnskapsføring - tips og råd Innhold Ordliste 2 Hvorfor kontorarbeid og regnskapsføring er viktig 3 Trenger du regnskapsfører? Test deg selv 3 Selv om du har regnskapsfører, må du gjøre

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4 Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Produkter Kunder Finansregnskap Penger Ansatte Penger Kontanter Penger Inntekter og innbetalinger

Detaljer

Retningslinjer om pålegg om revisjon

Retningslinjer om pålegg om revisjon Retningslinjer om pålegg om revisjon meldinger SKD 9/12, 6. juli 2012 Rettsavdelingen Skattedirektoratet har fastsatt retningslinjer om pålegg om revisjon når årsregnskap ikke er utarbeidet i samsvar med

Detaljer

Dokumentasjon av balansen

Dokumentasjon av balansen Norsk bokføringsstandard NBS 5 (Mai 2013) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2. Lov og forskrift... 2 3. Formål... 4 4. Balanseposter og verdier... 4 5. Ubetydelige balanseposter... 5 6. Typer dokumentasjon...

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for:

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Generelt Trond Kristoffersen Finansregnskap Lønn og Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Økte investeringer i eiendeler Mer kapital (lån og egenkapital) (Flere) ansatte Lønn og 2 Lønningsrutinen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014

HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014 HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014 For å lede økonomien tilbake til et forsvarlig punkt for drift, ser Aktive Studenters Forening seg nødt til å legge strengere

Detaljer

Modul 2- Innføring i regnskap

Modul 2- Innføring i regnskap Modul 2- Innføring i regnskap Modulen gir kursdeltakerne en kort innføring i sentrale regnskapsbegrep, hva regnskap er og hvorfor regnskap brukes slik det gjør. Sist endret 10.09.2004 Generelt Nødvendig

Detaljer

«Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014

«Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014 «Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014 jeg; NLH 1977 Skogbrukskandidat (ikke jurist eller regnskapsfører) Fra Stjørdal Har arbeidet i 3 kommuner og FMNT Off. forvaltning i 25 år Skogsveier

Detaljer

Kontroll av Driftstilskuddsordningen for Duodji

Kontroll av Driftstilskuddsordningen for Duodji Kontroll av Driftstilskuddsordningen for Duodji Oppdragsgiver: Sámediggi/Sametinget Utarbeidet av: Consis Karasjok AS Dato: 05.03.12 FORORD Consis Karasjok AS har utført kontroll av regnskapet som danner

Detaljer

Modul 6 - Gangen i et regnskap

Modul 6 - Gangen i et regnskap Modul 6 - Gangen i et regnskap Modulen gir deltakerne en innføring i hvordan gangen i et regnskap foregår. Det legges spesielt vekt på viktige ord og forklaringer på disse. I tillegg er det lagt opp til

Detaljer

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp STYRETS OPPGAVER OG ANSVAR 1. Norsk Folkehjelps lag og regioner er å betrakte som økonomiske selvstendige enheter. Vedtak fra

Detaljer

Sak 8 Saker fra sentralstyret og fylkesavdelingene

Sak 8 Saker fra sentralstyret og fylkesavdelingene Sak 8 Saker fra sentralstyret og fylkesavdelingene (innkomne saker) Sentralstyrets forslag til retningslinjer for regnskap og revisjon Forslag til vedtak: retningslinjene vedtas Retningslinjer for regnskap

Detaljer

Innhold. Forord 11. 1 Innledning og sammendrag 13 1.1 Innledning 13 1.2 Sammendrag 13

Innhold. Forord 11. 1 Innledning og sammendrag 13 1.1 Innledning 13 1.2 Sammendrag 13 Innhold Forord 11 1 Innledning og sammendrag 13 1.1 Innledning 13 1.2 Sammendrag 13 2 De formelle rammebetingelsene 18 2.1 Lover og forskrifter som er relevante i forbindelse med bokføring og utarbeidelse

Detaljer

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003.

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Kommuner Deres ref Vår ref Dato 03/1310-13 TOC 21.11.03. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Departementet vil i dette brevet gi informasjon om :

Detaljer

Finansdepartementet Postboks 80 Dep 0030 OSLO. Deres ref: 08/483 SL JA/KR. Dato: 10.01.2013

Finansdepartementet Postboks 80 Dep 0030 OSLO. Deres ref: 08/483 SL JA/KR. Dato: 10.01.2013 Finansdepartementet Postboks 80 Dep 0030 OSLO Deres ref: 08/483 SL JA/KR Dato: 10.01.2013 HØRING Forslag om å innføre hjemmel for toll- og avgiftsmyndighetene til å ilegge bokføringspålegg og betinget

Detaljer

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer.

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer. Selskapsguiden 2015 Alle gründere i Norge har som regel én ting til felles, sin egen bedrift. Det å kunne skape noe fra grunnen av er virkelig noe unikt og man har mange muligheter til og oppnå suksess.

Detaljer

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts.

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts. Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Ressurser Produkter Kunder Ansatte Finansregnskap Penger Penger Kontanter Penger Varekostnad og

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

forskrift om bokføring og inntektsdokumentasjon for serveringssteder (forskrift nr. 126)

forskrift om bokføring og inntektsdokumentasjon for serveringssteder (forskrift nr. 126) Skattedirektoratet meldinger SKD 23/02, 19. desember 2002 Forskrift om bokføring og inntektsdokumentasjon for serveringssteder (forskrift nr. 126) Skattedirektoratet fastsatte 12. desember 2002 forskrift

Detaljer

UTTALELSE FRA KONTROLLKOMITEEN FOR 2011.

UTTALELSE FRA KONTROLLKOMITEEN FOR 2011. Til årsmøtet i Tromsø klatreklubb UTTALELSE FRA KONTROLLKOMITEEN FOR 2011. Kontrollkomiteen har revidert og kontrollert årsregnskapet for Tromsø Klatreklubb i henhold til Regnskaps- og revisjonsbestemmelser

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER. Revidert av Studentparlamentet 28.03.12

ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER. Revidert av Studentparlamentet 28.03.12 ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER Revidert av Studentparlamentet 28.03.12 ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER 1. Innledning Økonomireglementet,

Detaljer

Generelt. Sist endret 16.09.2004. Nødvendig utstyr Utdelte slides. Varighet 15 minutter

Generelt. Sist endret 16.09.2004. Nødvendig utstyr Utdelte slides. Varighet 15 minutter Modul 8- Regnskapsrutiner Modulen handler om å forbedre foreningenes egne rutiner, gi gode råd videre til foreningene samt vise enkelt hvordan man kan lage et system som er svært funksjonelt. Små og enkle

Detaljer

Skattedirektoratet. i. v1..9^. [v0. Endring av bokføringsforskriften - formidling av varer

Skattedirektoratet. i. v1..9^. [v0. Endring av bokføringsforskriften - formidling av varer Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Inger Helene Iversen 31.08.2006 Telefon Deres referanse Vår referanse 22077337 Espen Knudsen 2006/410820 /RR-RE/IHI / 812.1 Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen

Detaljer

Flere endringer i. til å utarbeide kundespesifikasjon, anledning til å spesifisere kontantsalg ved å fremlegge kopier av salgsdokumentasjonen

Flere endringer i. til å utarbeide kundespesifikasjon, anledning til å spesifisere kontantsalg ved å fremlegge kopier av salgsdokumentasjonen Flere endringer i bokføringsreglene I juni kom en ny forskrift som medfører omfattende endringer i bokføringsforskriften. Endringene angår alle bokføringspliktige. Rådgiver regnskap Ingjerd Moen, Revisorforeningen

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

Revisjon av foretak med klientmidler

Revisjon av foretak med klientmidler Tematilsyn 2013 Revisjon av foretak med klientmidler AVDELING FOR MARKEDSTILSYN SEKSJON FOR REVISJON OG REGNSKAPSFØRING 13/11012 Innhold 1 Bakgrunn og formål 3 2 Gjennomføring av tematilsynet 3 3 Foretakets

Detaljer

Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse

Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse Trond Kristoffersen Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse Case Vårs Mote (oppgave) Oversikt Vår Ull har egen bedrift Vårs Mote. Virksomheten er handel - kjøp og salg av klær Oppgave Regnskapsføring

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR

ØKONOMIREGLEMENT FOR ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER Revidert av Studentparlamentet 06.11.2013 ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER 1. Innledning

Detaljer

Formalkrav: Hvem og hva, lovplikter. Regnskapsorganisasjon Første forelesning. Grl bokføringsprinsipper (BOL 4) Hva: bokføringsplikt

Formalkrav: Hvem og hva, lovplikter. Regnskapsorganisasjon Første forelesning. Grl bokføringsprinsipper (BOL 4) Hva: bokføringsplikt Regnskapsorganisasjon Første forelesning Hva er et (godt) regnskapssystem? Plikt etter loven Ditt arbeide med lovsamlingen Formalkrav: Hvem og hva, lovplikter RL -2 1.ledd (Års-)regnskapspliktige BOL 2.

Detaljer

Velkommen til NUF seminar. Forhold i Norge og i UK

Velkommen til NUF seminar. Forhold i Norge og i UK Velkommen til NUF seminar Forhold i Norge og i UK Hvilken struktur ønsker vi å oppnå ved et NUF Enkeltpersonsforetak Aksjeselskap Norsk avdeling av Utenlandsk Foretak eier eier LTD (100 000) eier person

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

VEDTEKTER FOR FORENINGEN SKOLEFRITIDSORDNINGEN VED SLEMDAL SKOLE SLEMDAL SFO Vedtatt på årsmøte 11.10.93. Sist endret 06.10.04

VEDTEKTER FOR FORENINGEN SKOLEFRITIDSORDNINGEN VED SLEMDAL SKOLE SLEMDAL SFO Vedtatt på årsmøte 11.10.93. Sist endret 06.10.04 1 Slemdal SFO P.B. 76, Slemdal 0710 OSLO Tlf.: 22 14 92 73 Faks: 22 13 78 30 E-post: slemdal@slemdal-sfo.no VEDTEKTER FOR FORENINGEN SKOLEFRITIDSORDNINGEN VED SLEMDAL SKOLE SLEMDAL SFO Vedtatt på årsmøte

Detaljer

Sideordnede spesifikasjoner

Sideordnede spesifikasjoner Norsk bokføringsstandard NBS 8 (April 2015) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2. Lov og forskrift... 3 3. Forutsetninger for bruk av sideordnede spesifikasjoner... 4 3.1 Konsolidering av spesifikasjoner...

Detaljer

Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72)

Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 18 / 2015 Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72) Innhold 1. Formål... 3

Detaljer

ØKONOMI OG REGNSKAP INNHOLD

ØKONOMI OG REGNSKAP INNHOLD 1 ØKONOMI OG REGNSKAP INNHOLD HVORFOR FØRE REGNSKAP? 4 - Ledelsen i bedriften 4 - Eiere 4 - Nye investorer og långivere 5 - Ansatte 5 - Samfunnet (skatt og avgift) 5 REGNSKAP FOR UNGDOMSBEDRIFTER 6 - Balansen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Reglene ble fastsatt av Nif til å gjelde fra 1. januar 1999 og er vedtatt av styret i Lillehammer Ro- og kajakklubb 5. mars 2008

Reglene ble fastsatt av Nif til å gjelde fra 1. januar 1999 og er vedtatt av styret i Lillehammer Ro- og kajakklubb 5. mars 2008 Regnskaps og revisjonsregler i Lillehammer Ro- og kajakklubb Utdrag av regler fastsatt av NiF angående føring av regnskap, revisjon av regnskap, revisors rapportering, kontoplan for klubben og eksempel

Detaljer

Verge - skattemessig enkelt eller litt innviklet. Siv-Karine Brødreskift

Verge - skattemessig enkelt eller litt innviklet. Siv-Karine Brødreskift Verge - skattemessig enkelt eller litt innviklet Siv-Karine Brødreskift Selvangivelsen 2013 Sjekk selvangivelsen til den du er verge for! Er alle inntekter kommet med? Flere arbeidsgivere/pensjonsutbetalere?

Detaljer