FRAMTIDENS BYER

Transkript

1 FRAMTIDENS BYER

2 2

3 Innholdsfortegnelse FRAMTIDENS BYER PROSJEKTAVSLUTNING, ÅRSBERETNING 2014 OG OPPSUMMERING AV FB... 6 RESULTAT VED PROSJEKTSLUTT OG VIDERE ARBEID... 6 ERFARINGSLÆRING OG BEHOV FOR SLUTTEVALUERING... 7 FORTSATT KLIMASATSING OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING... 7 KVALITATIV ANALYSE ENDRINGSPROSESS OG ORGANISASJONSUTVIKLING... 9 SAMHANDLING OG MOTIVASJON FOR NYE SAMARBEIDSFORMER... 9 MÅL OG RESULTAT AREALBRUK OG TRANSPORT STASJONÆR ENERGIBRUK I BYGG VIDERE ARBEID FORBRUKSMØNSTER, INNKJØP OG AVFALL VIDERE ARBEID TILPASSING TIL KLIMAENDRINGER VIDERE ARBEID ORDFØRERAVTALEN; AMBISJON, ANSVAR OG KONSEKVENS TRE MÅLSETTINGER OG RESULTATENE REDUKSJON KLIMAGASSUTSLIPP OPPJUSTERTE AMBISJONER FOR Å NÅ MÅLSETTING TRENDSKIFTE I SAMSVAR I BEREGNINGSGRUNNLAG OG STATISTISK MATERIALE CO 2-UTSLIPPENE ER REDUSERT MED 6 % CO 2 UTSLIPP FRA BYGNINGSMASSE CO 2-UTSLIPP FRA TRANSPORT KLIMAGASSUTSLIPP FRA DEN KOMMUNALE BYGNINGSMASSEN STRATEGIER KLIMAENDRINGER ØKT SANNSYNLIGHET FOR KLIMARELATERTE HENDELSER VIDERE ARBEID, - FORTSATT KLIMASATSING BEDRE BYMILJØ LUFTKVALITET BEDRE BYLUFT MILJØRAPPORTERING ÅRSBERETNING DE FIRE SATSINGSOMRÅDENE AREALBRUK OG TRANSPORT

4 REGIONALPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING FELLES PLANSTRATEGI KOMMUNEPLAN SAMLET BYUTVIKLINGSSTRATEGI KOLLEKTIV, PARKERING, SYKKEL OG SNARVEIER AREALPLANLEGGING / OMRÅDEPLANER TRANSPORTPROSJEKTER OG PLANARBEID KOLLEKTIVLØSNINGER TRANSPORT OG REISEVANER MOBILITETSPLANLEGGING TRANSPORTPOLICY I KOMMUNAL VIRKSOMHET STASJONÆR ENERGI ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG - ET OMSTILLINGSPROSJEKT OM BEREGNINGENE TEKNISKE UTFORDRINGER CO 2-FAKTOR OG BEREGNINGSMETODIKK STATUS OG DATA FOR ALLE FORMÅLSBYGG KLIMAINDIKATORER LEGIONELLA RFF-PROSJEKT INNOVATIV ANSKAFFELSE, PILOTPROSJEKT I LEVERANDØRUTVIKLINGSPROGRAMMET REGIONALE PROSJEKTER REGIONAL STRATEGI FOR ENERGI OG VARMELØSNINGER PÅ NORDJÆREN OLJEFRI SYNLIG RESULTAT FØRSTE ÅR VIDEREFØRING FORBRUKSMØNSTER OG AVFALL MILJØMARKERINGER ÅRET RUNDT EARTH HOUR 29. MARS KL FAIRTRADE-ARBEID I STAVANGER KOMMUNE INTERNASJONAL FAIRTRADE-DAG 10. MAI KAMPANJEUKENE OKTOBER VERDENS MILJØVERNDAG MOBILITETSUKEN SEPTEMBER 2014 : VÅRE GATER, VÅRT VALG MILJØSØNDAG 14. SEPTEMBER MILJØSERTIFISERING ØKOLOGISK MAT AVFALL TILTAK FOR AVFALLSMINIMERING GJENBRUK GARASJESALGSDAGEN MED SØNDAGSÅPNE GARASJER «GI SØPPELET NYTT LIV» LOKAL BYTTEBU SPISELIG BYDEL KLIMATILPASSING

5 URBANFLOMKARTLEGGING PILOTPROSJEKTER LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING EMMAUS FRIOMRÅDE SKADEDATA FRA FORSIKRINGSBRANSJEN - KLIMASÅRBARHET OG FOREBYGGING AV KLIMARELATERT NATURSKADE EVALUERING OG VIDEREFØRING I STAVANGER UTVIKLING I FORHOLD TIL MÅL OG RESULTAT VURDERING ORGANISASJONSUTVIKLING VIDERE ARBEID «Framtidens Byer skal bidra til økt samordning og gjennomføringsevne som igjen skal føre til at aktørene er i stand til å bidra til reduserte klimagassutslipp, bedre bymiljø og tilpassingsevne til klimaendringene på en bedre og mer bevisst måte enn før.» 5

6 Prosjektavslutning, årsberetning 2014 og oppsummering av FB Framtidens byer (FB) som prosjekt er avsluttet. Prosjektet FB har vært preget av læring og omstilling, tydelig retning og nødvendig samhandling. Prosjektet har hatt fokus på kompetanseheving og gjennomføring av pilotprosjekter og utprøving av ulike tiltak på flere områder. Årsberetningen oppsummerer resultatene for gjennomførte aktiviteter i FBs siste operative år, I prosjektets natur ligger at resultatene og kompetansen skal deles og de gjennomførte tiltakene skal evalueres. En slik evaluering må komme i etterkant. Utviklingen gjennom 6 år viser at prosjektet har hatt en effekt og at det skjer en positiv utvikling. Denne rapporten markerer prosjektets slutt, viser resultatene fra siste operative år og oppsummerer noen hovedtrekk på hva vi har oppnådd i hele prosjektperioden og antyder hvilken retning en bør følge som en videreføring av det vi har lært. «Framtidens Byer i Stavanger danner rammen for strategier og tiltak i Klima- og miljøplan for Stavanger og er samtidig et redskap til å forsterke satsingen og iverksette nødvendige tiltak for å nå målene. FB er Stavanger kommunes verktøy for å oppfylle forpliktelsene i ordføreravtalen». fra prosjektbeskrivelsen 2010 Resultat ved prosjektslutt og videre arbeid FB har medført mer bevissthet og fokus på problemstillingene og forståelse av bærekraft som begrep. Stavanger kommune har gjennomført mange pilotprosjekter, utviklet organisasjonen med økt kompetanse og bedre styringsverktøy, men det er fortsatt utfordringer for å lykkes med å nå klimamålene. 6

7 Erfaringslæring og behov for sluttevaluering Vi har gjennomført en kvalitativ analyse for å avdekke hvilken effekt prosjektet har hatt på organisasjonen og se på resultatene fra en annen vinkel enn på gjennomførte tiltak alene. Nasjonalt har FB de siste årene vært gjenstand for en følgeevaluering siden Sluttrapporten er utarbeidet og foreligger. Det er også utarbeidet egne rapporter for de 4 satsingsområdene. I FBs nasjonale eksempeldatabase har Stavanger lagt inn 41 prosjekter, årsrapportene viser at vi har holdt et høyt aktivitetsnivå og gjennomført flere tiltak i tillegg til disse og organisasjonen har et bredt erfaringsgrunnlag. Foreliggende rapporter både nasjonalt og lokalt må følges opp og evalueres. Det er nødvendig å gjennomgå resultatene fra prosjektperioden med FB i Stavanger og nasjonalt. Alle tema i de fire satsingsområdene bør ha en kritisk gjennomgang av hva som er fornuftig å gå videre med og hvorfor. De fleste satsinger er langsiktige og kan vanskelig måles på så kort sikt som programperioden for FB (6 år). Innen flere sektorer er det viktig å bygge opp systemer som kan fortelle: Hva har vi lært og hva er fornuftig å gå videre med? Hva gjør vi med de erfaringer vi har gjort oss? Hva tar vi videre av lærepunktene sett i et organisasjonsperspektiv? Hvordan overfører vi erfaringene til nye prosjekter? Hvordan skal vi håndtere problemstillinger ift prosjekt kontra linje? Fortsatt klimasatsing og bærekraftig byutvikling Det har skjedd og skjer mye positivt, men det tar tid å få til de større endringene. Bystyret i Stavanger har vedtatt fortsatt satsing på klimasatsing og bærekraftig byutvikling. 7

8 Noen av de konkrete resultatene i prosjektperioden Forsterket fokus og større forståelse for problematikken gjennom erfaringslæring Kompetanseheving gjennom pilotprosjekter innenfor alle satsingsområdene Måling- og styringsverktøy, resultater for klimagassutslipp framlagt og synliggjort ved årlige rapporteringer siden Klimameteret, som viser byens samlede utslipp i drift fra 2011 fra transport og bygningsmasse. Data herfra vil inngå i Smart City-prosjektet Triangulum. «Essensen» av FB er innarbeidet i ny kommuneplan 1. Reduksjon av klimagassutslipp 2. Strategier for et klima i endring 3. En god by å bo i Økt kompetanse gjør at vi bevisstgjør valg og bestiller varer og tjenester bedre enn før Igangsatt endringsprosess for implementering i organisasjonen (pågått siden 2012) Ny mal for saksbehandling fra 2013 (bla. synliggjøring av konsekvenser av CO 2-utslipp i beslutningsgrunnlaget) Løftet fokus Framtidens byer har bidratt til å løfte fokus på ulike tema for å redusere klimagassutslippene, tenke energieffektivitet og skape en god by å bo og arbeide i. Pilotprosjektene har bidratt til ny kunnskap vi trolig ikke ville hatt uten FB. Innenfor byggsektoren ser en mest nyutvikling, både i forhold til materialbruk og energi. Noen tiltak og prosjekter ville blitt gjennomført uavhengig av FB, men gjennom prosjektet har det blitt stilt flere konkrete krav som skulle oppfylles. Dette har gitt oss brattere læringskurve enn normalt og gitt oss et nyttig erfaringsgrunnlag å bygge videre på. Kompetansen må videreutvikles og en må sikre at alle medarbeidere bidrar. Samhandling på tvers og faglig koordinering Prosjektet har forsterket det vi allerede visste. Gode løsninger avhenger av god faglig koordinering og god fagkompetanse i tidlig fase. Evaluering av prosesser og resultater må følge opp i etterkant. Involvering på tvers av tjenesteområder og fagavdelinger må gjennomføres i større grad enn til nå. Utviklet nye planverktøy Det har vært kursing i nye verktøy for klimagass, livssyklusanalyser- og beregninger (LCC/LCA), Breeam, prosjektledelse m.m. som alle gir ny innsikt i problemstillingene og bidrar til økt kompetanse og legger grunnlag og føringer for «best practice» og dokumentasjon. Men det gjenstår likevel en del før vi anvender dette på en god måte, både i analyser for prosjekter og i saker til politisk behandling. Kompetansen bør videreutvikles, det bør utvikles gode maler og de må brukes av alle. 8

9 Bruke etablerte og eventuelt nye nasjonale nettverk mellom byene Samarbeid og utveksling med tanke på læring, nyskaping og utvikling bør skje gjennom nasjonale etablerte nettverk med byene. Det vil oppstå samarbeid i utviklingsprosjekter, som KS Storbyforsking. Mer tematisk drøfting gjennom fagnettverk og tematiske satsinger blir effektivt. Kvalitativ analyse endringsprosess og organisasjonsutvikling I samarbeid med ekstern veileder, organisasjonspsykolog Kristin Engh, har FB foretatt en kvalitativ kartlegging i siste fase av prosjektperioden for å fokusere på de organisatoriske målsettingene i prosjektet, som et bidrag til læring og beskrivelser av beste praksis ved gjennomføring av framtidige organisasjonsovergripende prosjekt. Vi har gjennomført en intervjurunde med 25 involverte i prosjektet, både fra administrativt og politisk hold. Samhandling og motivasjon for nye samarbeidsformer Bakgrunnen for samtalene var å avklare hvordan ulike kvalitative forhold har påvirket måloppnåelsen i prosjektet. Den delen av prosjektet som omhandler kompetanse, omstilling, samhandling og motivasjon for å utvikle nye samarbeidsformer har derfor fått ekstra oppmerksomhet i kartleggingen. En evaluering av hvordan organisasjonsmessige forhold har påvirket aktiviteter og måloppnåelse i prosjektet kan dermed bidra med viktig læring i forhold til en eventuell videreføring av selve intensjonen av prosjektet. Det er utarbeidet en egen rapport, som er vedlagt i sin helhet. Resultatene fra kartleggingen er presentert for rådmannens lederteam og diskutert der. 9

10 Mål og resultat Hovedmålet for utviklingsarbeidet med FB var å redusere klimagassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Målsettingen om reduksjon av klimagasser ligger til grunn for alle tiltak vi har gjennomført Ui prosjektperioden. ordring og Målsettingene mål er nedfelt i felles handlingsprogram med Sandnes og konkretisert for Stavanger reduksjon av CO 2 (x+y+z) + strategier klimaendring (x+y+z) = bærekra ig by / god by å bo i X = 4 satsingsområder 3 kriterier 5 urbane kvaliteter Y = 3 kriterier Z = 5 urbane kvaliteter «Vi må samarbeide for å bygge byer for framtiden. Med næringslivet, slik at klimavennlige produkter blir hverdagslige. Med staten, så ikke den legger store arbeidsplasser dit det ikke går buss eller trikk. Med innbyggerne, slik at vi hele tiden bygger byer der folk vil bo. Framtidens byer skal sørge for nettopp dette samarbeidet» Samarbeidsavtalene mellom staten; KS og kommunene og næringslivet hadde disse målsettingene: 1. Arealbruk og transport «Vi vil få til en arealbruk og et lokaliseringsmønster som reduserer arealinngrep og transportbehovet og legger til rette for miljøvennlig transport Vi vil styrke kollektivtransport, sykkelbruk, gange og tilgjengelighet og stimulere til mer effektiv varetransport og gode fellesløsninger Vi vil styrke bruken av virkemidler som begrenser bilbruken Vi vil styrke samordning og samarbeid om arealbruk og transporttiltak for hele det funksjonelle, regionale byområdet eller etablere et slikt samarbeid der dette ikke finnes Vi vil integrere arbeidet med arealbruk og transporttiltak innenfor Framtidens byer med pågående eller påtenkte bypakker for transport, miljø og byutvikling» 10

11 Sterke føringer i klimameldingen Innenfor tema arealbruk og transport har det skjedd mye på både nasjonalt hold og lokalt/regionalt i den tidsperioden prosjektet FB har pågått. I framleggingen av Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk (Klimameldingen) la regjeringen føringer for utviklingen av transportsystemet. Det framgår at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel, og gange. Videre skal kollektivformål og sykkeltiltak i og omkring storbyområdene gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene. Nasjonal transportplan framhever dette ytterligere og legger forsterkede nasjonale mål og føringer for Stavangers og byområdets transportpolitikk. Nasjonal politikk har lagt forsterkende føringer på areal og transportpolitikken lokalt regionalt gjennom arbeidet med regionalplanen, konseptvalgutredningen og bypakke Nord-Jæren. Samsvar mellom nasjonal og lokal politikk Det er nå godt samsvar mellom nasjonal og lokal politikk på området. Det er derfor grunnlag for å si at mål og strategier i FB er innarbeidet både ovenfra gjennom nasjonal politikk og nedenfra gjennom blant annet kommuneplanen og bypakke Nord-Jæren. Arbeidet med areal- og transportplanlegging er langsiktig arbeidet og det er vanskelig å måle resultatene på kort og mellomlang sikt. Resultater fra reisevaneundersøkelse (regional) viser at vi nå kan se effekt av en urbanisering at veksten i personbiltrafikken har stoppet opp. Satsing gir resultater og positivt omdømme Det har vært gjennomført noen piloter med støtte fra Transnova innenfor tema areal- og transport og erfaringene er dokumentert gjennom prosjektrapporter. Det ble gjennomført flere piloter (varelevering, avfallshåndtering, gratis buss i sentrum) parallelt med arbeidet med reguleringsplan for sentrumshalvøya. Disse er innarbeidet i planen og samtidig vært premisser for arbeidet med kommunedelplan sentrum. I kommuneplanen er det i 2.06 Bestemmelse om mobilitetsplan, inkl et pilotprosjekt som har dokumentert erfaringene med bestemmelsen. Dette har vært nyttig inn i arbeidet med ny kommuneplan, og er blitt etterspurt nasjonalt. Vi har hatt innlegg på flere seminarer hvor vi har presentert erfaringene våre om bruk av mobilitetsplan. Konkrete resultat lokalt: Krav om mobilitesplanlegging for større bedrifter og boligutviklingsprosjekter med økt satsing på kollektivtransport og jobbreiser på sykkel Mobilitetsveileder gjennomført siden 2010 Ladestasjoner og ladepunkter for el-bil Sykkelløftet - sykle til jobb en gang ukentlig, reduksjon CO 2 gjennomført i samarbeid med Næringsforeningen siden Sykkelprosjektet «Stavanger på sykkel» har vært i drift sden Målet er å få flere på sykkel, færre i bil for å gi større plass på eksisterende veinett for kollektiv- og 11

12 nyttetransport, bedre framkommelighet for alle, oppgraderte sykkeltraseer og reduksjon av CO 2. Bildeleordning og tjenestebiler (elbil, biogassbiler) Rullende tjenestesykler, 25 sykler disponible for ansatte til kortere turer i tjenesteøyemed og samarbeidspartnere i pilotprosjektene. Transportpolicy iverksatt april Stasjonær energibruk i bygg «Vi vil bidra til å redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom energieffektivisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonsløsninger m.v. Vi vil bidra til å utvikle og ta i bruk lavutslipp- og nullutslippløsninger for nye bygg. Vi vil styrke bruken av fornybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi og videreutvikle fjernvarmeanlegg, med sikte på å fase ut fossile energikilde». Konkrete resultater lokalt i prosjektperioden Energisentralen EOS og SD-anlegg for alle kommunale formålsbygg, gir resultater for kommunal bygningsmasse, energiforbruk, inneklima osv redusert CO 2 i drift siden pilotprosjekter bygg som har oppnådd 50 % reduksjon av CO 2 i forhold til vanlig praksis (TEK10) på enkeltbygg (Vålandshaugen barnehage, Husabøryggen bofellesskap på Hundvåg, Troll kontorbygg i Hinna park, 2 lekehytter i Bamsefaret og Slåtthaug, Østre Hageby og Vindmøllebakken på Storhaug) Klimameteret, som måler klimagassuslipp fra vegtransport og bygningsmasse Regional strategi for energi- og varmeløsninger, vedtatt nov 2012 og Minimum utslipp CO 2 2. Mest mulig fornybar energi 3. Leveringssikkerhet 4. Bærekraftige løsninger Stavanger Forum lavutslippsområde for CO 2 med tilknytningsplikt til felles energisentral basert på fornybar energi, grønne tak etc. Støttet av ENOVA og ferdigstilt i Oljefri kampanje for utfasing av oljekjeler i offentlig og privat husholdning startet i 2011 for offentlige bygg og ferdigstilt i Oljefri for private husholdninger startet i 2013 i samarbeid med Lyse, Sandnes og Sola kommuner. Kampanjer rettet mot innbyggere og andre bedrifter gjennomført i 2014 og fortsetter i Naturvernforbundet er prosjektleder. 12

13 Videre arbeid Videreføring av gjennomtenkte helhetlige løsninger og kvalitet i et livsløpsperspektiv (som BREEAM) er veien å gå for å nærme seg måloppnåelse ved å fortsatt redusere utslippene på minst samme nivå som i prosjektperioden for FB. Et tverrfaglig samarbeid mellom planavdelingene og Stavanger Eiendoms avdelinger prosjekt, drift og forvaltning bør opprettes for å sikre fortsatt satsing på kvalitet og helhetlig gjennomføring og oppfølging. Oppgaver som må videreføres for å nå målsetting i 2020 FBs handlingsprogram , gir klare føringer for hvilken strategi som skal legges til grunn for å nå målsetninger. Det er imidlertid flere oppgaver og utfordringer knyttet til valg av løsninger og organisering som ikke er igangsatt eller ferdigstilt og som må videreføres i etterkant av prosjektslutt FB. Disse henger nøye sammen med målsettinger og ambisjoner i klima- og miljøplanen og våre forpliktelser i ordføreravtalen. (s 16) For å redusere klimautslippet fra stasjonær energi må Stavanger kommune arbeide videre med: Energistrategi for kommunale bygg. «Utarbeide strategi for energivalg i kommunale bygg. Strategien skal gi klare føringer for arbeidsmetodikk og utredning av ulike energikonsepter som skal være aktuelle for de ulike prosjektene som skal gjennomføres». Beslutningsgrunnlag ved nybygg- og rehabiliteringer. «Utarbeidelse av LCC regnskap og Co2 regnskap ved valg at løsninger ved byggeprosjekter må intensiveres slik at dette bli innarbeidet i beslutningsgrunnlaget». Energiledelse ISO «Vurdere om rammeverket i energiledelsesstandarden skal implementeres i egen organisasjon for å endre adferd innen energivalg og fremme energieffektivitet». Øke volumet av bygg som sentraldriftes. «Fortsatt et stort volum av kommunale formålsbygg som ikke sentraldriftes. Flest mulig av bygningene det er hensiktsmessig å sentraldrifte bør omlegges, for økt energireduksjonen. Sentraldrifting av tekniske systemer i bygg er en viktig forutsetning for å rette feil på tekniske systemer og opprettholde komfort og gode bygg for brukerne». Evaluering av kommunens egne pilotprosjekter i Framtidens bygg. «Vålandshaugen barnehage og Husabøryggen bofellesskap er begge prosjekter der det er valgt løsninger utover forskriftskrav. Begge prosjektene bør gjennomgå en grundig evaluering slik at læringen fra disse prosjektene blir tatt inn i fremtidige prosjekter med mål om bedre gjennomføring, bedre tekniske løsninger og fornøyde brukere. Evalueringen må ta for seg alle faser av prosjektene fra planlegging, prosjektering, oppføring, drift og resultater blant annet på energi og hvordan brukerne opplever bygget». 13

14 3. Forbruksmønster, innkjøp og avfall Vi vil kjøpe varer og tjenester som gir lave klimagassutslipp. Dette vil også bidra til å øke produsenter og leverandørers ansvar. Vi vil arbeide for at også offentlig eide foretak, næringslivet og befolkningen gjennom innkjøp, drift og forbruk bidrar til å redusere klimagassutslippene. Vi vil redusere avfallsmengden gjennom endret forbruksmønster, ombruk, bedre kildesortering, resirkulering og økt material- og energigjenvinning. Hovedhensikten har vært å gjennomføre kampanjer og bevisstgjøringstiltak for den enkelte innbygger og hva hver enkelt kan gjøre for å bidra til et mer bærekraftig samfunn. Målet for dette satsingsområdet er sammenfallende med flere av kommunens andre styrende dokumenter og avtaler. FB har bidratt økonomisk til gjennomføringen av en del kampanjer og prosjekter, noe som har gjort kampanjene og prosjektene mer omfattende og synlige og involvert flere. FB har også bidratt til fokus på tiltak som ikke var nevnt i handlingsprogrammet (klimasiddis, byttebu og miljøsertifisering). Konkrete resultater utover kampanjer lokalt: Miljøfyrtårn sertifisering alle virksomheter, miljøfokus og klimanøytrale valg, reduksjon av CO 2 Renovasjon i sentrum reduksjon av CO 2 i sentrumskjernen, støtte fra Transnova (husholdnings- og næringsavfall hentes av to små elbiler og komprimeres i nedgravd kontainer) Videre arbeid Temaet involverer de fleste tjenesteområdene og det er derfor i den enkelte avdeling at satsingsområdet føres videre, gjennom ledelse, holdning og endret arbeidskultur. De ulike miljømarkeringene Stavanger kommune har gjennom året, ville blitt arrangert selv om ikke FB støttet dem økonomisk. Miljømarkeringene vil fortsette også etter at FB-prosjektet er avsluttet. Vi har fortsatt forpliktelser som Fairtrade-kommune til å markere Fairtrade-dagen i mai, Fairtrade-ukene i oktober og andre arrangementer. 14

15 4. Tilpassing til klimaendringer Vi vil legge til rette for en samfunnsutvikling som reduserer sårbarheten av virkningene som forårsakes av langsiktige klimaendringer og perioder med ekstremvær. Vi vil arbeide for at klimatilpasning integreres i arealforvaltningen og i prosjekter for infrastruktur, næring, miljø og byutvikling. Vi vil gjennomføre klimatilpasningstiltak innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Vi vil bidra til å utvikle metoder og verktøy for å implementere klimatilpasningsstrategier i kommunen og regionen. Vi vil bidra til å utvikle nye tiltak og løsninger for å tilpasse oss klimaendringer. Beredskapsavdelingen har ledet og koordinert Stavanger kommunes klimatilpasningsarbeid siden 2007, gjennom prosjektet Noradapt. I FB har tilpasning til et klima i endring har vært ett av satsningsområdene og beredskap har hatt ansvar for fagområdet. På vei mot en klimarobust kommune Klimatilpassing er fortsatt et relativt "ungt" fagfelt. Stavanger kommune har etablert en stø kurs mot å etablere en klimarobust kommune, både gjennom arbeidet i ulike klimatilpasningsprosjekter, men også i samhandling og prosesser mellom kommunens mange ulike avdelinger. For å møte framtidens klimautfordringer med tilsvarende ambisjonsnivå som i FB-programmet, vil det være nødvendig med fortsatt satsing på klimatilpasningsområdet. Videre arbeid Beredskapsavdelingen følger opp kommunens klimatilpassingsarbeid videre gjennom fastsetting av bestemmelseskrav og retningslinjer i revisjon av kommuneplanen og koordinerer prosjektet robuste og bærekraftige lokalsamfunn (ROBÆR). Beredskapsavdelingen har ansvar for videreføring av det regionale arbeidet med helhetlig risikosårbarhetsanalyse for Stavangerregionen. Videreføring medfører både implementering og bevisstgjøring innenfor de ulike tjenesteområdenes enkelte avdelinger. Enhver må påse at utfordringene med å tilrettelegge samfunnet til et endret klima, ivaretas. Alle er og blir involvert i de endringene dette medfører og må ta kollektivt ansvar for å følge opp. 15

16 Ordføreravtalen; ambisjon, ansvar og konsekvens Stavanger kommune har forpliktet seg gjennom ordføreravtalen, Covenant of Mayors (CoM) til ambisiøse mål innenfor energieffektivisering og klimautslippsreduksjon, sammenfallende med egen klima- og miljøplan og målsettingene i FB. Avtalen ble signert i Avtalen har mål om å overgå EUs målsetning innen 2020 om å: redusere klimagassutslippene med minst 20 % øke grad av energieffektive tiltak med minst 20% øke andel av fornybar energi med minst 20% Gode målinger og tall fra 2012 Fra og med 2012 har vi gode historiske tall for energiforbruket i kommunale bygg, for å kunne måle om CoM-avtalen følges opp. Tabellen under viser energiforbruket i Gwh de siste tre årene, 2012, 2013 og 2014 samt målsetning for I 2012 var energiforbruket samlet 96 Gwh for kommunale formålsbygg. Med dette som utgangspunkt vil en målsetning om reduksjon på 20% i 2020 tilsi at energiforbruket skal ned i ca. 77 Gwh. Status hadde et energiforbruk på 84 Gwh. Det vil si at det energiforbruket skal ned ytterliggere 7 Gwh fram mot 2020 for å nå målsetningen. Klimaet og drift av byggene påvirker resultatene var et historisk varmt år. Sentraldriften av bygningsmassen er på omlag 50 % av kommunens totale bygningsareal. Når disse tre elementene kombineres, antas det at nødvendig reduksjon er noe større enn tallene viser. Eksempel på nødvendig reduksjon Til sammenligning skal energiforbruket reduseres med årlig energiforbruk for 10 skolebygg innen 2020 for å ivareta forpliktelsene våre i CoM. Energiforbruk Gwh kommunale bygg Oversikt over energiforbruket for alle kommunale bygg i Gwh. 16

17 Tre målsettinger og resultatene 1. REDUKSJON KLIMAGASSUTSLIPP Samsvar i ambisjon og forpliktelser Målet er en samlet reduksjon på 20 % innen 2020 og med referanseår Stavanger kommune har vedtatt å forplikte seg til å redusere klimagassutslippene fram mot 2020 gjennom ulike avtaler (ordføreravtalen, framtidens byer og verdens energibyer). For å få sammenliknbare størrelser og mest mulig korrekte forholdstall utfra de målingene vi har tilgjengelige, presenteres kun utslipp fra bygningsmasse og transport på vei. Oppjusterte ambisjoner for å nå målsetting Basert på utviklingen fra la klima- og miljøplanen lagt til grunn en nødvendig større reduksjon av utslipp årlig fram mot målgang De justerte tallene innebærer en reduksjon på 30 % (av 1991-tallene, dvs tonn CO 2) for å nå ambisjonsmålet. Klimameteret Fra 2011 og fram til i dag har FB brukt beregninger som gjøres i Klimameteret. Disse er bygget opp på en måte som skal gi gode intensjoner om utviklingen og ble for 2009 kalibrert med SSBs statistikk. Tallene utgjør rapportering til ambisjoner i klima- og miljøplanen og inngår i den kommunale energi- og klimastatistikken. Prosessutslipp, landbruk, skipstrafikk og annen mobil trafikk er ikke med i tabellgrunnlaget og vi har ingen statistikk for disse. Generelt sett skjer det nå en betydelig energieffektivisering også innenfor disse områdene, mer elektrifisering og bruk av fornybar energi. Vi har dialog med Rogaland fylkeskommune om å innføre Klimameteret i flere videregående skoler og ungdomsskoler, samt også bruke det til formidling av luftkvalitet i byen. Klimameteret er utviklet av Stavanger kommune gjennom ANSWER-prosjektet (A North Sea Way to Energy Reduction). 17

18 Trendskifte i 2012 Det synes som 2012 har vært et trendskifte, men nedgangen har sammenheng med mange forhold. Trenden mot mindre forurensende energibruk og mer fornybar skjer innen alle områder også for kjøretøy. Arbeidet som er gjennomført de siste år viser en betydelig endring i reisevaner og mer bruk av miljøvennlig transport. Fortetting langs kollektivaksene og tilrettelegging for gåing, sykling og økt bruk av kollektivtrafikk er alle viktige faktorer som gir resultater etter langsiktig planlegging og planmessig satsing. Dette sporet er samtidig viktig å holde trykk på de kommende årene og revidert utkast til kommuneplan er viktig i så henseende. Samsvar i beregningsgrunnlag og statistisk materiale Alle tall fra 1991 opererer med nullutslipp fra vannkraft og er lagt til grunn også for for 2009 og I løpet av programperioden for Framtidens Byer (FB) er det imidlertid satt krav fra myndighetene om faktor på CO 2 også for elektrisitet. Derfor presenteres andre tall for totalutslipp i rapporteringen for FB. Utslippsfaktor for strøm er nå 132 g CO 2/KwH. I perioden var den 211g CO 2/KwH. For utslipp fra transport er CO 2-faktoren uendret. Klima- og miljøplanen som referanse Klima- og miljøplanen omhandler direkte klimagassutslipp i kommunen. I tillegg til veitrafikk og stasjonær energi i bygg, som er de to største, omhandler den også prosess (industri, landbruk) og annen trafikk (sjø og luft). De historiske data bygger på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), en statistikk som ble avviklet på kommunenivå i 2009, med tanke på forbedring av kvaliteten. Klima- og miljøplanen som ble vedtatt i 2010, opererer derfor med 2009 som nytt referanseår. Veitrafikk og stasjonær energi utgjorde i ,5 % (SSB-statistikk) av de samlede utslipp i Stavanger og er de klart dominerende utslipp. Nye tall vil trolig komme fra SSB i Samsvar med klima- og miljøplanen Utviklingen viser at utslipp av klimagasser inntil 2014 er høyere enn målsettingene i Klima- og miljøplanen, men utviklingen de siste 2 år gir håp. De pågående planer og prosesser vil forsterke den positive trend. Når planen ble vedtatt i 2010, var det forutsatt fortsatt noe vekst fram mot 2012, men fra 2012 og videre framover skal se en klar nedgang med bakgrunn i de planer, prosjekter og tiltak som er gjennomført. I tillegg til byfortetting med økt kollektiv- og sykkelbruk, har planen også lagt til grunn at den teknologiske utvikling på kjøretøy og kvalitet på oppføring og drift av bygg skulle slå sterkere ut framover. 18

19 CO2-utslippene er redusert med 6 % Endelig ser vi en gledelig utvikling i statistikken. CO 2-utslippene pr innbygger er redusert med 14% og de totale utslippene for 2014 viser en reduksjon på 6% sammenliknet med året før. Status viser en samlet nedgang på tonn CO 2 fra stasjonær energi og transport, en reduksjon på 5,9 %. Dette skyldes en stabil sum parallelt med en befolkningsvekst på ca Det er nedgang i el- og gassforbruk som utgjør nesten tonn reduksjon. Transportutslippene viser også nedgang For stasjonær energi har en over flere år målt en jevn nedgang, men i 2014 gikk utslippstallene for veitrafikk nedover for første gang siden 90-tallet. Denne nedgangen samsvarer også med andre undersøkelser. Belønningsordningens krav om dokumentasjon på nær nullvekst for trafikk i byområdet og reisevaneundersøkelsen for 2014 viser redusert bruk av bil og betydelig vekst i antall gående. Status 2014 Utslippstall samlet for 1991 er tonn, økt til tonn i 2009 (begge referanseår). Samlet utslipp i 2014 var tonn, en reduksjon på tonn eller 5,5 % fra Vedtatt målsetting for 2020 tilsvarer en reduksjon fra 2014 på tonn på 6 år ( tonn årlig). For å nå målet i 2020 må vi redusere de samlede utslippene med 32 %. Vi ligger 4 % over målet for 2014, men nedgangen og trenden fra 2012 peker i riktig retning. Utslipp per innbygger har gått ned fra 2,48 tonn CO 2 i 1991 til 2,14 i 2014, en nedgang på 13,7 % tonn CO 2 utslipp Veitrafikk Stasjonær Mål tonn samlet CO2-utslipp fra bygninger og transport 19

20 CO2 utslipp fra bygningsmasse 20 % reduksjon fra 1991 tilsier at vi skal redusere med tonn (483 tonn årlig). På 23 år har vi redusert utslippene fra bygningsmasse med 21 %, tilsvarende tonn (652 tonn pr år). Status 2014 I 2014 har vi registrert en betydelig nedgang og nedgangen fra 2013 har fortsatt. Vi ligger i 2014 på målsettingene satt i Klima- og miljøplanen. Resultat i prosjektperioden FB I perioden for FB har vi redusert CO2-utslippene med 22 % når vi ser isolert på bygningsmassen. FBs satsing på kompetanse og gjennomføring av pilotprosjektene, med klimagassregnskap som verktøy, har gitt resultater. Utslippene fra bygningsmassen er i løpet av FB redusert med tonn på 5 år, (3 200 tonn pr år). Dette tilsvarer målsettingen. Videreføring av gjennomtenkte helhetlige regionale og lokale løsninger og kvalitet i et livsløpsperspektiv (som BREEAM) er veien å gå for å nærme seg måloppnåelse ved å fortsatt redusere utslippene på minst samme nivå som i prosjektperioden for FB. CO2-utslipp fra transport I arbeidet med ny kommuneplan for har mål og erfaringer fra FB byer blitt innarbeidet i flere av kapitlene og gir klare føringer som styrker denne utviklingen. Klimaforliket, kvalitetskriterier for robust byutvikling, nasjonal transportplan og forpliktelsene kommunen har påtatt seg gjennom belønningsavtalen for bedre kollektivtrafikk, bymiljøavtalene og bypakke Nord Jæren med nullvekst i biltrafikken, er synliggjort i mål og strategier. Status 2014: Stavangers utfordring er klart størst på veitrafikk. Siden 1991 har det vært vekst i utslippene på 16 % fram til I 2014 skjedde det en endring, en nedgang på tonn. Vi ligger likevel 5,8 % over målsettingen for 2014, men nedgangen viser en interessant og positiv utvikling. Vi bør avvente flere år for å se om dette er en trend eller ikke. Vi må redusere klimagassutslippene med 35 % ( tonn fra 2014) fram mot 2020 for å nå vedtatte mål og ivareta de nasjonale og internasjonale forpliktelser vi har inngått. Det vil si tonn per år, dvs det dobbelte av hva vi oppnådde i Samsvar med vegvesenets tellinger på årsdøgntrafikk Personbiltrafikken (målt ved Auglendshøyden på E39) har kun økt med 0,1 % fra Januaroktober er sammenlignet med januar-oktober 2013, ettersom vegvesenet oppgir at Auglendstunnelen var stengt på nattestid i november/desember - dette forklarer den registrerte nedgangen på omtrent biler for hele året. Vi kan konkludere med at det ikke har vært samme vekst i personbiltrafikken fra som tidligere år. Fra 2012 til 2013 økte den med 1,92%, fra var økningen 1,78%. 20

21 Klimagassutslipp fra den kommunale bygningsmassen Totalt klimautslipp fra kommunale bygg i 2014 var tonn CO 2, en reduksjon på 1316 tonn CO 2. Ved å se på de ulike energikildene er det størst reduksjon i el-forbruket. Utfasing av oljekjeler er gjennomført, og CO 2 belastningen for olje er 0 i Redusert elektrisk forbruk Redusert naturgass forbruk Redusert fjernvarme forbruk Redusert olje forbruk Total reduksjon fra formålsbygg tonn tonn - 36 tonn -13 tonn 1316 tonn Tonn CO2-EL Tonn CO2-GASS Tonn CO2-FV Tonn CO2-OLJE Fordeling av CO 2 belastning fra de ulike energikildene Tonn CO Tonn CO Klimaregnskap for de ulike eiendomsgruppene 21

22 Om beregningene Klimadata i form av CO 2-ekvivalenter er beregnet ut fra de energikildene som er benyttet i våre kommunale bygg og som er registrert som forbruk i vår database for energioppfølgingssystemet (EOS). Følgende CO 2-faktorer er benyttet i beregningene: Elektrisitet: 132 g/kwh Fjernvarme: 185g/kWh Gass: 211 g/kwh Olje: 284 g/kwh God styring av tekniske anlegg samtidig med at 2014 var et spesielt varmt år har medført at alle energipostene har hatt reduksjon i forbruk med påfølgende reduksjon i CO 2 utslipp. 2. STRATEGIER KLIMAENDRINGER Handlingsplanen for FB vektlegger helhetlig samfunnsplanlegging og følgende prioriterte oppgaver: Samfunnssikkerhet med konsekvenser og risiko Beredskapsportal med temakartmodul og sårbarhet og klimatilpasningstiltak Prioriteringer i 2014 Tverrfaglig kompetanse og samordning (Areal Klim (s 49-50), FNO skaderegistrering (s. 52) og ROBÆR (s 53). Utvikling av metoder og verktøy i forskningsprosjektene og videreutvikling av KlimaGISverktøyet Integrering av klimatilpasning i kommuneplanarbeidet ift arealplanlegging Virkemidler og videreføring Kommuneplanen har virkemidler som skal bidra til å håndtere klimaendringene knyttet til økt ekstremnedbør og stigning i havnivået. I arbeidet med kommuneplanrevisjonen foreslås å videreføre arbeidet med helhetlig ROS-analyse for Stavangerregionen. Økt sannsynlighet for klimarelaterte hendelser Det er identifisert og vurdert risiko for 51 ulike hendelser og samtidig synliggjort gjensidige avhengigheter og sårbarheter i tilknytning til kritiske infrastrukturer. I 32 av disse er det identifisert at klima- og værrelaterte hendelser kan være mulige årsaker til disse hendelsene. I forbindelse med klimaendringer er sannsynligheten for at disse hendelser kan øke i fremtiden. 22

23 Helhetlig ROS-analyse (risiko- og sårbarhet) I 2014 er resultatene fra den helhetlig risiko- og sårbarhetsanalysen fra Stavangerregionen videreført i ulike kommunale planprosesser, herunder kommuneplanrevisjonen og ulike områdeplaner. Det er utarbeidet definerte fare- og ulykkeshendelser for å forberede overgangen fra ROS til plan via beredskapsanalyser. Videre arbeid, - fortsatt klimasatsing I 2015 etableres et samarbeidsprosjekt mellom samarbeidskommunene og Proactima, som konsulent for å bistå i utarbeidelse av beredskapsanalyser. Prosjektet ferdigstilles innen utgangen av I 2016 utarbeides beredskapsplaner basert på resultatene fra beredskapsanalysene. Integrering av klimatilpassing i kommuneplan og HØP Klimatilpassing har vært sentralt i kommuneplanrevisjonsarbeidet gjennom hele Det er utarbeidet forslag til delmål og strategier i samfunnssikkerhetskapittelet, og behov for tiltak fremmes i kommuneplanens temakapittel om vann, samt konkrete forslag om bestemmelser og retningslinjer i arealdelen. Følgende tiltak er foreslått til planen, som skal vedtas i juni Nye bestemmelser og retningslinjer, herunder krav om vannrammeplan som involverer overvannshåndtering og alternative flomveier Det skal sikres tilstrekkelig areal for overvannshåndtering, infiltrasjon til grunnen og vegetasjon Arealbruksendringer skal ikke medføre økt overvannsbelastning på eksisterende avløpssystem For områdeplaner, detaljreguleringer og byggetiltak fastsettes som retningslinje krav til Blågrønn faktor I tillegg er gjennomført ROS-analyse av kommuneplanens arealdel, samt ulike områdeog reguleringsplaner Mål, delmål og strategier er tatt inn i Handlings- og økonomiplanen for Nytt nasjonalt klimatilpassingsnettverk På nasjonalt hold har Miljødirektoratet nå i 2015 invitert de største og mellomstore kommunene til å etablere et nytt nasjonalt klimatilpasningsnettverk. Et slikt "i front" nettverk vil ta utgangspunkt i byer som har jobbet mye med klimatilpasning og skal bidra til å videreutvikle dette arbeidet i Norge. Stavanger kommune vil delta i nettverket. 23

24 3. BEDRE BYMILJØ Luftkvalitet I 2014/15 er det også gjennomført en Tiltaksutredning med anbefaling om tiltak for å bedre luftkvaliteten framover. Tiltaksutredningen viser at regionen ikke trenger ekstraordinære tiltak for reduksjon av NO2, men det må gjøres flere tiltak for reduksjon av PM2,5 og PM10. Tiltakene omhandler fortsatt kampanje for å øke den piggfrie andel fra 72 % til % og tiltak for binding av støv på veier. Om den piggfrie kampanjen ikke lykkes, kan spørsmålet om innføring av gebyrer på piggdekk og redusert fartsgrense på motorvegen igjen bli aktuelt. Bedre byluft Rammene for kommunens arbeid med bedre byluft ble vedtatt i formannskapet Statusrapport med ramme for videre arbeid ble også behandlet i kommunalstyret for miljø og utbygging , Levekårsstyret og formannskapet Figurene nedenfor viser at utslippene av NO2 utvikler seg positivt, men det er utfordringer på døgnoverskridelser på PM10. Vi har antall døgnoverskridelser som i 2013 lå langt over det tillatte (51 mot 35), men grenseverdien for årskonsentrasjon senkes fra dagens 40 til 25 eller 22 µg/m3 og da vil vi ha utfordringer. Ill: Skjermdump fra luftkvalitet.no Svevestøv skal reduseres ved bedre renhold og kampanje for piggfrie vinterdekk. Det ble gjennomført en spredningsanalyse for nitrogendioksid (NO2) og PM10 (Particulate Monitoring/partikkelmåling) i 2013/14. I 2014/15 er det også gjennomført en tiltaksutredning med anbefaling om tiltak for å bedre luftkvaliteten framover. Tiltaksutredningen viser at regionen ikke trenger ekstraordinære tiltak for reduksjon av NO2, men det må gjøres flere tiltak for reduksjon av PM10. Tiltakene i utredningen omhandler fortsatt kampanje for å øke den piggfrie andel fra 72 % til %, innføring av gebyrer på piggdekk, utvidet tiltak for binding av støv på veier, samt vask og redusert fartsgrense på motorvegen. Egen sak til politisk behandling gitt i mars

25 Miljørapportering Med utgangspunkt i målsettingene i Klima- og miljøplanen har miljøavdelingen i samarbeid med respektive fagavdelinger utviklet 74 indikatorer som skal følges over tid. Fem av disse omhandler klimagassutslipp. Det er utslipp for samfunnet Stavanger (2 indikatorer), for kommunale bygg (1) og for renovasjonen (2). Første utkast til dokument ble laget i 2014 og lagt fram til orientering i KMU. I 2015 vil første dokument foreligge. Det legges fram for respektive kommunalstyrer før endelig behandling i bystyret. 25

26 Årsberetning de fire satsingsområdene 1. Arealbruk og transport «Byene må bygges slik at behovet for transport blir mindre». Regionalplan for langsiktig byutvikling Regionalplanen ble vedtatt av fylkestinget og endelig godkjent i Kommunal og moderniseringsdepartementet. Felles planstrategi I tilknytning til kommunale planstrategier for i Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger, er det utarbeidet og vedtatt en felles og likelydende del om samarbeidsoppgaver i storbyområdet. Boligstrategien ble behandlet i de fire kommunene i Det er også prioritert videreutvikling av strategi for regionale næringsområder. Dette arbeidet har pågått i hele 2014 og vil bli ferdigstilt i vår. Kommuneplan Ny kommuneplan er under arbeid og har vært på høring. Det ble gjennomført tilleggshøring av arealdelen i februar Det pågår når drøftingsmøter med regionale myndigheter om innsigelsesspørsmål. Planen skal til sluttbehandling i bystyret i juni. I ny kommuneplan er det etablert en mer tydelig transportstrategi basert på målet om nullvekst i personbiltrafikken og håndtering av veksten på miljøvennlige transportmidler. Strategien er nærmere drøftet i et eget underliggende fagnotat. Samlet byutviklingsstrategi kollektiv, parkering, sykkel og snarveier Transportstrategien er nært koblet til kommuneplanens hovedgrep om en mer samlet byutviklingsstrategi, der en rekke av planens mål, strategier og virkemidler rettes inn mot å konsentrere byveksten til de viktigste kollektivbetjente områdene. Parkeringspolitikken er også tilpasset dette hovedgrepet og er innskjerpet i forhold til gjeldende kommuneplan. Sykkel er høyt profilert i planen. Hovedrutenettet for sykkel er gjennomgått og har nå et mer finmasket nett. Separering fra andre trafikantgrupper blir innført som hovedløsning. Bestemmelsene er også gjennomgått slik at det over tid vil skje en standardheving på sykkelnettet. Det har startet opp et snarveiprosjekt for å fremme gange spesielt inn mot viktige målpunkt og stoppesteder for kollektivtrafikken. 26

27 Arealplanlegging / områdeplaner Jåttå Nord Områdeplanen ble vedtatt av bystyret Planen legger til rette for 800 boliger tett opp mot hovedkollektivakse og Jåttå stasjon. Gode gang- og sykkelforbindelser mot holdeplasser og høy tetthet skal bidra til å redusere bilbruken. Lokal overvannshåndtering er et sentralt tema i planen både på grunn av begrensninger i eksisterende ledningsnett og på grunn av klimaendringer. Arbeidet med overvannshåndteringen er tatt inn som testområde i prosjektet Areal Klim. Nore Sunde Områdereguleringen ble vedtatt i bystyre i møte Første detaljregulering for felt B2 på Nore Sunde har vært til 1.gangsbehandling i KBU og er på høring. Planforslaget legger til rette for mellom 150 og 167 boliger i rekkehus, firemannsboliger og boligblokker, samt etablering av kvartalslek, ballfelt, fellesarealer, friområder og nytt veianlegg. Selve boligområdet vil være bilfritt. Madla Revheim Det er i år utredet strategier for blågrønne prinsipper, mobilitet, fornybar energi og byform. Strategiene bidrar til å sikre en miljøvennlig områdeutvikling, med søkelys på et godt bomiljø. Madla-Revheim er et pilotprosjekt for BREEAM Communities. Det pågår utredning for omlegging av kraftledningen gjennom området til jordkabel eller tunnel. Planen skal på høring i Atlanteren Det har i 2014 vært arbeidet med energiutredning og en plan for håndtering av overvann. Planen er klar for sluttbehandling. Hillevåg Områdeprogram for Hillevåg ble vedtatt i høst. Det ble samtidig påbegynt et arbeid med å reviderte retningslinjene for rekkefølgetiltakene i Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg. En revidert liste over tiltak forventes vedtatt i forbindelse med kommuneplanen sommeren Kommunedelplan sentrum (KDP) Foreløpig forslag til kommunedelplan for sentrum ble lagt ut til høring senhøsten KDP sentrum skal utvikles gjennom to høringer. Endelig forslag til plan vil fremmes i løpet av Foreløpig forslag viser viktige strategiske grep for en utvikling i tråd med overordnede mål om styrking av sentrum, for blant annet å redusere transport og øke andelen miljøvennlige reiser. Planforslaget inneholder forslag til flomvern for historisk sentrumsbebyggelse, som tilpassing til forventede klimaendringer. Reguleringsplan for sentrumshalvøya Planen ble vedtatt av bystyret i Planen er i hovedsak en verneplan hvor man samtidig hadde ambisjoner om bedre tilgjengelighet og fortsatt utvikling. Spørsmålet om parkering er tatt ut av planen og skal avklares gjennom KDP sentrum. Det ble gitt støtte fra Transnova til utprøving av flere prosjekter som del av planarbeidet. Erfaringene fra disse er innarbeidet. 27

28 Konsept for varelevering i sentrum Resultater fra prosjektet ble lagt fram for politisk behandling i juni 2014 og er nå sluttført og rapportert til Transnova. I arbeidet med KDP sentrum forankres konseptet bestående av tilpassede leveranseløsninger i Stavanger sentrum med sikte på å effektivisere leveranser gjennom samarbeid mellom næringsdrivende og leverandører. Det arbeides også videre med opprettelse av et felles mottakssted for pakker som en del av denne tilpasningen. Hensikten er å redusere antall leveranser, effektivisere kjøreruter og antall kilometer, som igjen gir lavere belastning på veinettet og redusert utslipp av CO 2. Det er et mål å redusere antall leveranser ut over kl Det foreslås derfor et forsøk med å utvide leveranseperiode fram til klokken og strengere håndheving av reguleringen. Transportprosjekter og planarbeid Parkeringstilbudet for ansatte i Stavanger kommune opphørte og ansatte i kommunens administrasjons bygg i sentrum fikk et introduksjonstilbud med gratis buss i 1 måned. Belønnings-avtalen og nullvekst Det er inngått 4- årig avtale om belønningsmidler (kr 215 mill) for perioden Gjennom dette har vi forpliktet oss til nullvekst i biltrafikken. I 2014 er det brukt midler til bussveiprosjektet fv.44 Vaulen, punkttiltak som vil øke fremkommeligheten for buss, forbedret rutetilbud og bedriftsavtaler. Bypakke nord-jæren Grunnlaget for bypakke nord-jæren var på høring i kommunene høsten Et flertall i bystyret sluttet seg til dette og fylkestinget vedtok i desember rammene for en bypakke nord- Jæren ( ) som er oversendt Samferdselsdepartementet som forbereder Stortingsmeldingen. Bypakke nord-jæren bygger på klimaforliket og målet er nullvekst i personbiltrafikken i byområdet og god framkommelighet for kollektivtransport, sykkel, gang og næringstransport. Investeringsprofilen innebærer at 70% skal gå til miljøvennlig transport og 30% til vegtiltak. Bompenger og indikatorer Det er vedtatt differensierte bompengesatser (kl 7-9 og kl 15-17). I rushtiden vil satsene være 40 kr og utenom rushet kr 20. Det skal etableres tette bomringer rundt de viktigste reisemålene i byområdet; Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus, Risavika, flyplassområdet på Sola og et ytre snitt mot Randaberg. Rammene for framtidige bymiljøavtaler er utarbeidet og det har i 2014 pågått arbeid med forslag til indikatorer. Bypakken omfatter byområdene Randaberg, Sola, Sandnes og Stavanger. I tillegg er det gjort vedtak om en utbyggingspakke Jæren for kommunene i sør. 28

29 Kollektivløsninger Bystyret gav høringsuttalelse til ny rutestruktur for buss i 2014, som vil være operativt fra Hierarkiet i kollektivsystemet vil være jernbane, bussvei, helpendelruter, bydelsruter og serviceruter. Det vil være en sentrumsrettet rutestruktur og færre bussruter på tvers. Kartet viser hvilke helpendelruter som vil gjelde når bussveien åpner. 29

30 Regional transportløsning- bussvei 2020 Det er etablert et prosjekt «bussvei 2020» som ledes av fylkeskommunen og hvor kommunene og i Stavanger pågår det flere planer for utbygging av bussveien. I plan 2344 kollektivfelt fv. 44 fra Diagonalen til Gausel sentrum har det vært gjennomført arkeologiske registreringer og analyser for lokalisering av holdeplasser. Arbeidet med reguleringsplan 2299 kollektivfelt fv. 44 Gausel stasjon Sandnes grense er i sluttfasen. Det pågår prosjektering for strekningen Mariero Stasjonsveien. Det er avklart at kollektivtraseen skal gå gjennom Jåttåvågen. Arbeid med planprogram for kollektivtrase gjennom Jåttåvågen har startet opp. Planprogram for reguleringsplanen ble fastsatt i Reguleringsplan 2350 for kollektivfelt rv.509 Hafrsfjord bru Søra Bråde avventer arkeologiske registreringer. Planarbeidet for strekningen Ragbakken vest Bråde plan 2492 har startet opp og planprogrammet er vedtatt. Transportkorridor vest Skisseprosjekt for Hafrsfjord bru, forprosjekt for veg og transportsystem, formingsveileder og temarapport for regionalgrøntstruktur er behandlet i Kommunalstyret for byutvikling og danner rammer for reguleringsplanen. Planprogram for fylkesveidelen av transportkorridor vest er fastsatt og arbeidet har pågår. Sentrum Gjennom KDP sentrum vurderes tilgjengeligheten til sentrum særlig for kollektivtrafikken, sykkel og gange. Traseen for bussvei 2020 inn og gjennom sentrum er foreslått. Gjennom KDP sentrum foreslår en at det reserveres ett felt gjennom Kannik til kollektivtrafikk når Hundvågtunnelen åpnes. Forus Opparbeidelse av Lagerveien som kollektivprioritert gate er i sluttført. Transportanalyser ATP modellen er etablert og vi bruker den aktivt i egna planoppgaver. Det er gjennomført transportanalyser i rekke planer i Parkering Kommunedelplan parkering Forus Lura er behandlet i bystyret og nytt vedtak i saken har vært på høring. Fylkesmannen og fylkeskommunen har fremmet innsigelse til dette og det pågår dialog med regionale myndigheter. 30

31 Transport og reisevaner Vi har gode erfaringer med bruken av bestemmelsen om mobilitetsplaner ved større nyetableringer og rehabiliteringer og vil videreføre dette. Arbeidet starter i I forslag til ny kommuneplan foreslås oppdaterte bestemmelser om mobilitetsplaner for større bedrifter. Disse bedriftene vil bli fulgt opp av egen konsulent i kommunen i forhold til reisevanekartlegging, planlegging og utvikling av en ny transportpolicy for bedriften. Resultatene fra 1998 og 2012 er hentet fra reisevaneundersøkelsen Jæren (RVU). Kollektivandel øker Det er en positiv utvikling i reisevaner. Den siste gjennomførte nasjonale reisevaneundersøkelsen inneholder et tilleggsutvalg for Jæren. Noe av forskjellen kan skyldes forskjeller i undersøkelsesopplegg. På virkedager er andelen reiser med bil i Stavanger redusert fra 57 % i 1998 til 51 % i 2013/2014. Dette skyldes økt gangandel og til dels kollektivandel. Mobilitetsplanlegging Prosjektet «Mobilitetsplan som verktøy i saksbehandling og samarbeid med bedrifter» er sluttført. Som en del av dette og i arbeidet med ny kommuneplan er det foreslått justeringer i bestemmelsen. Ny bestemmelse er tydeligere på at kravet gjelder alle plannivå og formål. I tillegg presiseres at mobilitetsplanen skal inneholde mål for ønsket reisemiddelfordeling i tråd med kommunenes overordnede mål om nullvekst i personbiltransporten. 31

32 Transportpolicy i kommunal virksomhet Planen ble tilrettelagt og godkjent i Den omhandler sentraladministrasjonen i første omgang ble tilrettelagt og godkjent i 2013 og iverksatt Fortsatt gjenstår noe arbeid før alle tilbud er som ønskelig.ladepunkter for 15 biler i underetasjen Olav Kyrres gt 19 er klargjort men kjøp/leasing av el-biler er forsinket og skjer først i Det gjenstår et fullverdig og funksjonelt tilbud for leie av sykler og el-sykler. Sykler er plassert ved Olav Kyrres gt. 23 og Arne Rettedals gt. 12. Bestilling av sykler skjer via Outlook. Servicetorget har det praktiske ansvaret for ordningen og serviceog vedlikeholdsavtale med bymisjonens sykkelverksted PAAHJUL er forlenget. 32

33 2. Stasjonær energi «Framtidens byer bidrar til flere lavutslipp- og nullutslippsbygg og bruken av fornybare energikilder styrkes». Energibruk i kommunale bygg - et omstillingsprosjekt Energiledelse og drift Stavanger kommune arbeider med energiledelse og effektiv drift, som er et omstillingsprosjekt. Stavanger eiendom ved Drift- og energiseksjonen har, gjennom omstillingsprosjekt for energisparing i kommunale bygg fulgt energiforbruket til 49 eiendommer. Drift og energiseksjonen øker stadig porteføljen eiendommer som driftes sentralt og har mål om å få fjernovervåkning av alle kommunale formålsbygg på sikt. Totalt driftet seksjonen ved utgangen av eiendommer. Volumet økte med 8 eiendommer i Fem er nybygg. De tre resterende er bygg der en har oppgradert automatiseringsanlegget. Mål Omstillingsprosjektet hadde et mål om energireduksjon på 10 % i 2012 sammenlignet mot referanseåret 2010, og nye 3 % i de neste 5 årene. Totalt 25 % i en 5-års periode. Mål for 2014 var en reduksjon på 16 % målt mot 2010 forbruket. Resultat Å Årsforbruk (KWh) %-endring - reelt forbruk Gradagskorrigert Areal (m2 BTA) Gradagskorrigert % -endring ,5 % ,1 % ,3 % ,3 % ,3 % ,5% Energiresultat for 46 bygg som inngår i omstillingsprosjektet, sammenlignet mot referanseåret 2010 Reduksjon i reelt forbruk nærmer seg 25% Prosjektet har mål om en energireduksjon på 10 prosent i 2012 (sammenlignet mot referanseåret 2010), og nye 3 prosent de neste 5 årene - totalt 25 prosent i en 5-års periode. For 2014 var resultatet 24,3 prosent reduksjon i reelt forbruk, og en reduksjon på 7 prosent etter graddagskorrigering. Graddagskorrigerte tall vil si at forbrukstall på energi er justert i forhold til en middeltemperatur slik at sammenligning av tall fra år til år er mulig. 33

34 Som referanse for justeringene brukes en 30-års periode ( ) der døgnmiddelverdien for temperatur brukes for å justere forbruket opp eller ned. Har det vært et mildere klima enn referansen justeres forbruket opp, kaldere klima justeres forbruket ned. Graddagskorrigerte tall sier derfor ikke noe om det virkelige forbruket, men indikerer hvordan energiforbruket er i forhold til utetemperaturen. Gode resultater med energistyring Resultatmessig har seksjonen oppnådd gode resultater mht. energistyring. Energiforbruket i 2014 sammenlignet mot 2010 forbruket, er redusert med over 10 Gwh (10 millioner Kwh) som betyr reduserte kostnader til energi og redusert klimautslipp for Stavanger kommune. God driftsstyring av tekniske installasjoner og energioppfølging er de viktigste oppgaver som gir resultater. Om beregningene Det er ønskelig å benytte beregninger med spesifikt forbruk Kwh/m². Dette vil ivareta volumøkninger i byggene. Foreløpig har ikke Stavanger eiendom et godt verktøy for å hente ut arealer på byggene for bruk i energiberegningene. For oppfølging av energiforbruket for de 46 byggene i omstillingsprosjektet har dette liten betydning da arealet ikke har endret seg betydelig så langt i prosjektperioden. Slik tabellen ovenfor viser er reduksjonen i energiforbruket gått ned det siste året sammenlignet med 2013 forbruket når en ser på temperaturkorrigerte tall var et historisk varmt år med høye temperaturer over lengre tid sammenlignet mot referanseperioden ( ). Dagens beregningsmetode tar ikke høyde for dette tilstrekkelig. I praksis kan en si at jo høyere utetemperaturen blir jo mer unøyaktig blir korrigeringen. Foreløpig følger vi denne metodikken som også er Enova sin mal for temperaturkorrigering, men Stavanger eiendom vil arbeide aktivt for å få på plass en mer nøyaktig korrigering av tallene gjennom storbysamarbeidet FOBE-energinettverket. Tekniske utfordringer Feilretting Generelt benyttes mye av ressursene ved Drift & energi til feilsøking og feilretting av tekniske anlegg ved de ulike eiendommene. Utfordringen med feilretting er hovedsakelig knyttet til vannbårne varmesystemer, ventilasjon og automasjonsstyring. I 2014 har det vært spesielt fokus på bygg med varmepumper og det har vært flere havari av varmepumpeanlegg. Oppsummert viser dette at varmepumpeanlegg er en installasjon som krever jevnlig tilsyn, service og oppfølging. Systemene er følsomme for feil og lite skal til for at det blir driftsstans, med påfølgende økt energiforbruk. 34

35 Mangelfull dokumentasjon Det er gjennomgående dårlig FDV dokumentasjon i kommunale bygg (funksjonskontroll, innregulering, tegninger). Prosjekterte anlegg er satt i drift uten ordentlig innkjøring og justering. Resultat er ofte bygg med dårlig inneklima, høyt energiforbruk samt driftsproblemer med kalde områder eller rom, som ofte skyldes feil ved innregulering, luft i rørene, utilstrekkelig vanntrykk etc. Målrettet samhandling etablert Det siste året er det arbeidet målrettet mot prosjektseksjonen i Stavanger eiendom med mer aktiv deltakelse i prosjektering av nybygg og renoveringer for å sikre bedre tekniske anlegg ved overtakelse og drift. Dette har foreløpig gitt gode resultater. CO2-faktor og beregningsmetodikk Alle innsatsfaktorer om systemtap som medgår til å lage og bruke produktet skal inkluderes uavhengig av utslippssted. Det er behov for oppdateringer og videreutvikling av faktorene med jevne mellomrom basert på erfaringer, forskning og best tilgjengelig kunnskap, f.eks. hvert år. Elektrisitet Utslippsfaktor 132 g/kwh for el/ strøm Sentrale prinsipper og forutsetninger for beregningen er: Utslippsfaktor knyttet til produksjon av materialer og konstruksjonsfasen er knyttet til år null for bygget Energibruk i driftsfasen må ta hensyn til framtidige systemendringer i produksjon og distribusjon av energivarer Vi må planlegge bygget for et fremtidig energisystem ikke det historiske Utslippsfunksjoner kan ta hensyn til sannsynlig utvikling - teknologiutvikling, effektiviseringer og omlegging Fjernvarme CO 2-faktor for fjernvarme er omstridt. Det er ikke enighet om hvilke faktorer som skal benyttes, men en tilsvarende modell for beregning av utslipp fra fjernvarme er under arbeid. Vi har benyttet 185 g/kwh i våre beregninger, anbefalt av ZEB nasjonalt forskningssenter (Research Center of Zero Emission Buildings). Det arbeides overfor fjernvarmeselskapene for å få til en harmonisering av utslippsfaktor på nasjonalt nivå. BREEAM Support Rogaland har involvert seg i arbeidet med å få til en omforent faktor med regionens varme og energileverandør. 35

36 Status og data for alle formålsbygg Energidata for alle kommunale formålsbygg vises i tabell 2. Boliger er ikke med i oversikten da det ikke er fjernavleste målere på disse byggene. Kommunale boliger og fellesstrøm anlegg Profilmålte anlegg (fellesstrøm bolig, målere som krever manuell avlesing) er ikke i EOS, og følgelig ikke inkludert i rapporteringsgrunnlaget. Slik sett er begrepet totalt forbruk litt misvisende siden profilerte anlegg ikke er med. Dette dreier seg om mange målere men da med mindre forbruk, da disse målerne dekker fellesstrøm, utelys og gangbelysning i korridorer og trapperom etc. Netteier for disse anleggene som er Lyse har planer om å skifte ut alle strømmålere som ikke er fjernavleste i løpet av de neste årene. Inntil da leses disse anleggene av 2 ganger i året. Eiendomsgrupper Totalforbruk Kwh 2013 Totalforbruk Kwh 2014 Graddagskorrigert resultat Skoler Helsebygg Idrettsbygg Bydels- og fritidsbygg Barnehager Administrasjonsbygg Beredskapsbygg Andre bygg SUM Kwh Tabell 2: Oversikt over totalt energiforbruk på kommunale forbruksbygg, fordelt på eiendomsgrupper 2013 og 2014, og resultat etter graddagskorrigering. Pumpestasjoner, veilys, park- og idrettsanlegg Pumpestasjoner, varmekabler, veilys og park og idrettsanlegg skal inn i rapporteringsgrunnlaget og det var et mål at disse anleggene skulle inn i løpet av Dette arbeidet er imidlertid ikke gjennomført enda da det ikke har vært ressurser til gjennomføring. Energimerking og energikartlegging Status for 2014 er at ca 100 eiendommer er energimerket og energikartlagt. Prosjektet skal fortsette til Prosjektet er nå inne i trinn 4 som omfatter barnehager og bydelshus. 36

37 Enova Gjennom Enovas kommuneprogram tilrettelegges det for at kommuner med stor bygningsmasse kan søke kartleggingsstøtte flere ganger. Enova deltar i FB gjennom aktiv deltakelse i nettverk og dialog. Nye søknader Det er sendt to søknader i En for energikartlegging i kommunale bygg og for energitiltak i kommunale bygg. Begge er innvilget med henholdsvis kr ,- og kr ,- Klimaindikatorer Stavanger eiendom rapporterer årlig til SSB energiforbrukstall og arealer for kommunale formålsbygg. Tallmaterialet brukes som nøkkeltall i nettverksgruppene FOBE) initiert av Norsk kommunalteknisk forening, energinettverket og ASSS nettverket. Skjema under viser hva som ble rapportert i 2014 i forhold til energiforbruk. Legionella RFF-prosjekt Status Gjennomført år 2. Følger prosjektbeskrivelse mht fremdrift og økonomi. Resultatet skal brukes til å utarbeide en bedre risikostyring og risikokommunikasjon i forhold til Legionella. Prosjektet har støtte fra Regionalt forskningsfond med kr ,- i prosjektperioden. 37

38 Innovativ anskaffelse, pilotprosjekt i leverandørutviklingsprogrammet Portalløsning for driftsmeldinger og alarmer Leverandør for gjennomføringen er valgt høsten 2014 og driftsportalens første utgave er i drift. Det er gjennom leverandøren søkt Offentlig Forskning og Utviklingsmidler OFU, for å kunne utvikle systemet videre. Dette er et pilotprosjekt i leverandørutviklingsprogrammet i regi av NHO og KS. Leverandørutvikling betyr samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som kan utfordre og utvikle leverandørmarkedet. Programmets visjon er «framtidsrettede offentlige kunder framtidsrettede leverandører». Difi har utarbeidet nasjonal risikoveileder for offentlige anskaffelser. 38

39 Regionale prosjekter Regional strategi for energi og varmeløsninger på NordJæren I 2014 ble hovedrapporten til Rambøll bearbeidet i henhold til høringsuttalelser som fremkom og som ivaretok de mål og visjoner strategien hadde. Det ble også laget en popularisert kortversjon. Saken har vært til politisk behandling vinteren Oppfølging nødvendig Konklusjonen i strategien er samtidig fulgt opp i kommuneplanarbeidet med beskrivelse, retningslinjer og bestemmelser. Strategien følges opp i enkeltsaker og egne energiutredninger tilknyttet områdeplaner og reguleringsplaner. Det er gjennomført for Nore Sunde, Atlanteren og Madla-Revheim. Egen energiutredning for universitetsområdet tilknyttet ny områdeplan er under utarbeidelse. Alle disse områdene ligger utenfor fjernvarme området, og utvikles derfor basert på fornybare energikilder. 39

40 Oljefri Oljefri-prosjektet har som overordnet mål å gjøre det enklere for bolig- og byggeiere å erstatte oljefyrte anlegg med fornybare oppvarmingsløsninger. Det er også et mål å få renset og fjernet nedgravde oljetanker som representerer lokal lekkasjeog forurensningsfare. Oljefri ledes av Stavanger kommune, men er et samarbeid med kommunene Sandnes, Randaberg, Rogaland fylkeskommune, Lyse, IVAR og private aktører som alle bidrar økonomisk. Kampanjen startet for fullt våren Det ble sendt info til alle eiere av oljekjeler på våren. Ordfører Christine Sagen Helgø og generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark, åpnet kampanjen offisielt. En urfremførelse av første del av Eddi Andersens musikkverk for oljetank ble spilt som del av markeringen. Synlig resultat første år Resultatet første år er synlig. Ca 65 nye tanker ble sanert (plugget eller fjernet), en markert økning fra tidligere år. Videreføring Kampanjen fortsetter i tre år til og vil ut fra erfaringer i andre byer få en progresjon framover. Naturvernforbundet er engasjert som prosjektleder. 40

41 3. FORBRUKSMØNSTER OG AVFALL «Forbruk bidrar til store klimagassutslipp både i forhold til produksjon, transport og avfallsmengder.» Miljømarkeringer året rundt Earth Hour 29. mars kl Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering der folk over hele verden blir oppfordret til å slukke lyset en time for klimaet. Markeringen er et uttrykk for vår vilje og evne til å stå sammen mot klimaendringene. Målet er ikke å spare mest mulig strøm i løpet av denne timen. Gatene i sentrum, Storhaug bydel, på Våland og Vestre platå ble mørklagt under Earth Hour lørdag 29. mars. Totalt ble da 5100 gatelys slukket, noe som ga en besparelse på 775 kw i løpet av den timen det gjaldt. I tillegg sendte Stavanger kommune ut beskjed til alle sine skoler og barnehager, kontorbygg, bydelshus, idrettsbygg og kultur- og fritidsbygg om at lamper og datamaskiner skulle være avslått. 41

42 Fairtrade-arbeid i Stavanger kommune Internasjonal Fairtrade-dag 10. mai Stavanger ble Fairtrade-kommune i Denne utmerkelsen innebærer at kommunen skal jobbe aktivt for å øke kunnskapen til og forbruket av Fairtrade-merkede produkter. Som en del av dette arbeidet arrangerte Stavanger kommune i samarbeid med FairPlay Design og MaiJazz, en markering av den internasjonale Fairtrade-dagen lørdag 10. mai. Markeringen foregikk i en fargerik del av sentrum kl 12-16, med åpning av varaordfører, motevisning, musikk, sjongleringsverksted, ansiktsmaling, salgs- og informasjonsboder. Nettverkssamarbeidet for Fairtrade i Rogaland Alle Fairtrade-kommuner i Rogaland deltar i gruppen (Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sauda, Suldal, Strand, Karmøy, Flekkefjord, Tysvær, Utsira). Fylkestinget har sagt nei til at Rogaland skal være fairtrade-fylke. Ingen møter er avholdt i Arbeidsgruppen for Fairtrade i Stavanger kommune Ingen aktivitet i Stryringsgruppen for Fairtrade-arbeidet er fortsatt den samme som for Agenda 21 i Stavanger. 42

43 Kampanjeukene oktober 2014 Ansatte utkledd i Fairtradekostyme delte ut bananer på Rådhuset og et av kommunens administrasjonsbygg. Samtidig var det markering på servicetorget i Olav Kyrres gt 23 med informasjon om Fairtrade og bananer til alle om ville ha. Verdens miljøverndag Markering av årets Verdens miljøverndag var satt sammen av flere fagarrangement, dels i regi av kommunen, dels andre organisasjoner. «Er det farlig?» - en konferanse om miljøgifter i hverdagen. Arrangør var Stavanger kommune, Fylkesmannen i Rogaland og Forbrukerrådet. «Still in Silence» - teaterstykke om biedød, korrupsjon og følger av et kjemisk landbruk, basert på biolog Baard Johannesens varslingshistorie fra FN s matvareprogram FAO. Arrangør var Rachel Carson-prisen. «Klima og natur på Nord-Jæren» - råd og informasjon om gamle oljetanker. Arrangør var Naturvernforbundet i Rogaland. «Sannheten på bordet» - foredrag med forfatter, journalist og statsviter Niels-Christian Geelmuyden om «det du ikke får vite om maten din». Arrangør var Oikos Rogaland og Stavanger Kulturhus Sølvberget. Mobilitetsuken september 2014 : Våre gater, vårt valg. Vårt hovedfokus var miljøsøndag som tidligere år. En sykkelauksjon ble gjennomført Miljøsøndag 14. september For tredje gang arrangerte Stavanger kommune miljøsøndag i sentrum. Miljøsøndag markerte starten av mobilitetsuken i vår region. Miljøsøndag er en takk til de som velger miljøvennlig transport i hverdagen. Og en vennlig påminnelse til de som ennå sitter i bilkø. Arrangementet har hatt en jevn vekst og forbedret kvalitet i gjennomføringen. Arrangementet 2014 var det største og mest vellykkede så langt. 43

44 Mye folk og god stemning Dagen bød på et mangfold av bilfrie tiltak. Rundt 40 aktører var med og skapte aktiviteter og liv i trafikkstengte gater, på torget, i Vågen, i Kiellandsparken og i Breiavatnet. Folk kunne kjøre gratis tog, buss og båt til og fra Stavanger sentrum og spise til rabatterte priser ved enkelte spisesteder denne dagen. Kommunens miljøseksjon, fagavdeling renovasjon, park- og vei samt sykkelsatsingen hadde felles stand på torget sammen med Statens Vegvesen, Stavanger turistforening og Grønn Hverdag. Pimp din sykkel Stavanger kommune dro i gang en lokal variant av kampanjen «Pimp din sykkel». Det var vanskelig å engasjere mange, men de som deltok var til gjengjeld veldig flott pyntet. Det er bestemt å kutte denne aktiviteten for de kommende år. Kortfilmkonkurranse Det ble også gjennomført en kortfimkonkurranse i de videregående skolene om framtidens miljøvennlige transportløsninger. Det kom inn 25 forslag, med mange spennende og gode filmer. Elever ved Gand vgs hadde de tre beste filmene og fikk sine pengepremier. Miljøsertifisering Stavanger kommune har sertifisert de fleste av sine virksomheter. Skoler og barnehager er sertifisert til Grønt flagg, mens virksomheter ellers er sertifisert til Miljøfyrtårn. De siste årene har kommunen jobbet med innføring av den nye hovedkontormodellen for Miljøfyrtårn. I 2014 skulle hovedadministrasjonen resertifiseres og dette ble gjort i henhold til kravene i Hovedkontormodellen. Kommunens andre sertifiserte virksomheter vil bli lagt under hovedkontoret og resertifisert fortløpende. Stavanger kommune ble sertifisert som hovedkontor Grønt flagg-sertifisering krever at man søker om resertifisering hvert år. Felles dato for Grønt flagg-søknad for skolene 1.7. Beintøft var foreslått som en del av «grønt flagg» temaet for 2014/2015. Ti barneskoler og en ungdomsskole deltok. God oppslutning. Miljøseksjonen stod for premiering av beste skole og skal også gjøre litt stas på de tre beste klassene. 44

45 Økologisk mat Prosjektlederstillingen for økologisk mat var i 2014 en 40 % stilling. Leder har arrangert kurs om bruk av økologisk mat i barnehager, sammen med Fylkesmannen, i Haugesund og i Stavanger, med totalt 42 deltakere. Hun har videre holdt foredrag på foreldremøte i én barnehage og for ca. 20 lærerstudenter med fordypning i Mat og helse på UiS, og arrangert en ettermiddags-studietur til Ullandhaug økologiske gård med 7 deltakere fra 4 virksomheter (barnehager, SFO, kantine). I samarbeid med gården har vi også laget sesongbaserte formidlingsopplegg for barnehager, skoler og SFOer gården har hatt rundt 1000 besøkende i løpet av vekstsesongen. Strategi for sunn mat i barnehager og skoler Etter ønske fra politikerne er det blitt laget en strategi for sunn mat i barnehager og skoler i Stavanger, og prosjektleder ga innspill for å sikre at økologisk mat også ble omtalt i denne. Etter at planen ble vedtatt i juni, ble det opprettet en arbeidsgruppe for å følge den opp, hvor prosjektleder er med. Kommunens nye innkjøpsavtale for matvarer til barnehager trådte i kraft i februar, med én felles leverandør for all mat, uten at økologisk mat var hensyntatt. Det avstedkom flere møter med innkjøpsavdelingen og leverandøren, for å forbedre det økologiske utvalget, samt omfattende informasjon til barnehagen. Økomarked og studiebesøk En gruppe masterstudenter i Agroøkologi på NMBU (Universitetet på Ås) har studert økoarbeidet i Stavanger-regionen, og prosjektleder bisto dem i å legge opp et faglig besøksprogram, og deltok på flere møter høsten I kommunens hovedkantine har det blitt arrangert «økomarked» på våren og rett før jul, med flere selgere av økologiske varer, begge godt mottatt av publikum. «Epledagen» i november, med smaksprøver på økologiske epler og nypresset lokal eplemost, var også populær, både i Stavanger-kantinen og i rådhuskantinen i Sandnes. Oikos og andelslandbruk Prosjektleder har også samarbeidet med Oikos Rogaland (interesseorganisasjon for å øke økologisk produksjon og forbruk) for bl.a. å få flere øko-selgere til matmarkedet «Marked i sentrum» i forbindelse med en større miljøhelg i september, og med Oikos og Fylkesmannen om et åpent møte om såkalt andelslandbruk, der privatpersoner «kjøper seg inn» på en gård og sammen med bonden dyrker de produktene man blir enig om. Hele 70 personer deltok på dette møtet i november, og to andelslandbruk er nå i oppstartsfasen på Nord-Jæren. 45

46 Økologisk mat, urban dyrking og kompostering er populært 13. september, dagen før Miljøsøndag, var det «miljølørdag» med flere «mat-aktiviteter» i sentrum: Folkefrokost (i regi av kommunen, med MLT Miljøtjenester og Framtiden i våre hender som utførere), Marked i sentrum (med ekstra mange øko-selgere) og kompostkurs (med Ingvald Erga som innleid kursholder). Johannes læringssenter, som er et norsk-opplæringssenter for innvandrere, har også fått besøk de hadde bedt om en gjennomgang av meny og rutiner i kantinen, med tanke på økt bruk av sunn og økologisk mat. Videre har prosjektleder blitt invitert til å være med i utviklingen av en ny skolehage på Eiganes i Stavanger, og i dialogmøter om «urban dyrking» i flere utbyggingsområder (Holmeegenes og Lervig). Av aktiviteter rettet mot et bredere publikum, kan nevnes Matløypa på Ullandhaug, som er en del av Forskningsdagene hvert år i september, og der prosjektleder koordinerer matrelaterte aktiviteter på seks ulike steder på Ullandhaug: Jernaldergården, Økologisk gård, Ullandhaugtårnet, Botanisk Hage, Norsk hotellhøgskole og Måltidets hus. I år sammenfalt det med 10-årsjubileet for Universitetet i Stavanger, og trakk veldig mye folk hele 600 var innom bare på den økologiske gården. På et frokostmøte med overlege og matekspert Berit Nordstrand i Stavanger kommunes kantine i oktober, deltok rundt 50 personer fra ulike storkjøkken i regionen. Debio var formell arrangør, med kommunen som samarbeidspartner. Avfall Tiltak for avfallsminimering Fra innførte Stavanger kommune gratis henteordning for grovavfall, hageavfall og farlig avfall i hele kommunen. Ordningen har tidligere vært prøvd ut i ulike bydeler. Via nettsiden hentavfall.no kan folk bestille gratis henting av møbler, brune- og hvitevarer, papp, sportsutstyr, i tillegg til farlig avfall i egen dunk og hageavfall. For hageavfall og grovavfall er det satt en grense på 3 bestillinger per husstand per år, og maksimalt 3 m 3 per henting. For farlig avfall er det ingen begrensning på antall bestillinger per år. I 2015 vil ordningen utvides til også å gjelde innsamling av tekstiler (til Fretex og UFF). For borettslag og sameier vil også inkludere henting av glass- og metallemballasje. Avfallsregnskap Klimaregnskapet for aktivitetene rundt innsamling, sortering og gjenvinning av husholdningsavfall i Stavanger for 2014 er under utarbeidelse. Både gjenbruk, materialgjenvinning av utsortert avfall og energigjenvinning av restavfall bidrar til dette. Elektronisk kalender Abonnenter har som tidligere år hatt mulighet til å laste ned en elektronisk tømmekalender i Outlook. 46

47 Batteribokser Som tidligere år, ble det sendt ut batteribokser til alle husstander sammen med tømmekalender for Tiltaket har ført til økt innlevering av batterier. Hjemmekompostering Det ble avholdt 2 kurs i hjemmekompostering i Det lave tallet henger sammen med nedleggelsen av Grønn Hverdag. Klimavennlig avfallsinnsamling 10 renovasjonsbiler går på klimanøytral biogass. Alle nyanskaffede renovasjonskjøretøy skal være gassbiler. Nedgravde containere Stavanger har et stort antall nedgravde avfallscontainere. Disse er hovedsakelig plassert i større borettslag og sameier, og i sentrumsnære områder i gamle Stavanger og deler av Storhaug. Det er nå rundt 880 nedgravde containere i drift i Stavanger, og i alt rundt 1800 i byregionen. Fire spesialbiler med kran betjener regionens containere. Det er felles tømmeordning for hele regionen. Fordelene med et slikt system er fleksibiliteten og den store kapasiteten hver container har, liter. Renovasjonsbilen trenger ikke tømme før containeren er full (vises på PC med en elektronisk fullstandsmåling), noe som gir en effektiv logistikk. Gjenbruk Garasjesalgsdagen med søndagsåpne garasjer I Klima- og miljøplanen for Stavanger kommune heter det at «kommunen skal legge til rette for å motivere innbyggerne i Stavanger til å handle mer ressursbevisst». Arrangementet er svært populært og blitt en årlig foreteelse. Garasjesalgsdagen ble avholdt søndag 27. april Sandnes og Sola også på arrangementet. Det var også enkelte registreringer i Randaberg, Rennesøy, Klepp og Egersund. Totalt var det 387 påmeldte utsalg. Målet med Søndagsåpne garasjer er å redusere mengden avfall og holde ting lengst mulig i omløp før de går i søppelet. I 2015 ble arrangementet gjennomført 19. april. Søndagsåpne garasjer skal fortsette i årene som kommer. Vi ser for oss en del utviklingsmuligheter, som f.eks. en levende nettside som er åpen fr registrering av garasjesalg, loppemarkeder og byttekvelder året rundt. Inntil videre er nettsiden åpen i månedene før arrangementet. 47

48 «Gi søppelet nytt liv» Inspirerende Facebook-side med tips til hvordan en kan gjenbruke søppel. Bak siden står én tømmekalender og 18 IVAR-, IRS- og RYMI-kommuner i Rogaland og Vest-Agder. Lokal byttebu Mot slutten av 2014 startet Leva Urban Design, Johannes Læringssenter og Eat the world, i samarbeid med fagavdeling renovasjon i Stavanger kommune, en lokal byttebu i Storhaug bydel. Målet med prosjektet er at folk skal komme til byttebua med gjenstander de ikke lenger har nytte av og kunne ta med seg ting de kan ha nytte av tilbake igjen. Byttebua drives av frivillige. Stedet har også en liten kafé, drevet av Eat the world, som holder til i en egen rullende vogn på utsiden. Hele byttebua er mobil og kan enkelt flyttes. Lokalene i Nedre Banegate 47 skal en gang rives. Da kan alt interiør pakkes sammen og enkelt flyttes til et nytt tomt lokale. Dette gjelder også kafédriften. Området rundt byttebua var tidligere preget av en del forsøpling i form av hensatte gjenstander. IVAR, som driver byttebua ved gjenvinningsstasjonen på Forus, er veldig positive til den lokale byttebua på Storhaug. Fremtidens byer støtter prosjektet økonomisk. Spiselig bydel I februar 2014 startet samarbeidet med Johannes Læringssenter om etablering av en læringshage på skolens tak. I juni ble læringshagen ferdigstilt og tatt i bruk. 48

49 4.KLIMATILPASSING «Klimaendringene vil gi oss høyere havnivå, mer nedbør og vind og større fare for flom og skred.» Urbanflomkartlegging Det er utarbeidet vannplan/flomkart i Forus Næringsparks nedslagsområde. I 2013 startet utarbeiding av en vannplan / flomkart, for å kunne simulere typiske og kritiske til- /avrenningssituasjoner i nåtid og framtid for nedbørsmengder- og intensitet, med basis i etablert og planlagt infrastruktur for håndtering av overvann til Hafrsfjord og Gandsfjorden (ledningsnett, kanaler og overføringstunneler). Flomkartet ble ferdigstilt i Resultatene fra arbeidet ble fremlagt for prosjektgruppen i januar Planen utarbeides av Cowi, i samspill med kommunene og Forus Næringspark. Fra Stavanger kommune bidro representant fra Vann&Avløp samt Beredskap/koordinator for klimatilpasning FB. Pilotprosjekter 2014 Arealklim For å forebygge klimarelatert naturskade på fysisk infrastruktur, skal prosjektet utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag og nye styringsverktøy for å bedre arealplanleggingsevnen. Prosjektet er et samarbeid mellom Vestlandsforskning, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Bjerknessenteret og nettstedet miljølære. Stavanger kommune vil teste ut lokal overvannshåndtering samt vurdere sårbarhet mot stormflo og havnivåstigning i Jåttåområdet. 49