CO 2 -UTSLIPP FRA GJENBRUKS- OG GJENVINNINGSFLASKER I PLAST Utarbeidet for Dagligvarehandelens Miljøforum AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CO 2 -UTSLIPP FRA GJENBRUKS- OG GJENVINNINGSFLASKER I PLAST Utarbeidet for Dagligvarehandelens Miljøforum AS"

Transkript

1 CO 2 -UTSLIPP FRA GJENBRUKS- OG GJENVINNINGSFLASKER I PLAST Utarbeidet for Dagligvarehandelens Miljøforum AS

2

3 Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5Z ISBN ISSN Interne koder KTV/KGB/ahe, EIW/HEB Dato for ferdigstilling 20. januar 2011 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Stavanger Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: Web: Org.nr: Copyright 2011 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

4 CO 2 -UTSLIPP FRA GJENBRUKS- OG GJENVINNINGSFLASKER I PLAST

5 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS ( Pöyry ) for Dagligvarehandelens Miljøforum AS ( Mottakeren ) i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren. Skulle en hvilken som helst tredjepart unntatt Mottakeren velge å stole på informasjonen denne rapporten inneholder, er dette denne partens egen vurdering og skjer utelukkende for egen risiko. Pöyry påtar seg intet ansvar for handlinger (eller unnlatelser) av noe slag foretatt av en hvilken som helst part som er forårsaket av at parten stoler på eller på noen måte benytter seg av informasjonen denne rapporten inneholder. Pöyry påtar seg ikke under noen omstendigheter ansvar for skader eller tap av noe slag som et resultat av at parten stoler på eller benytter seg av slik informasjon. Pöyry garanterer eller innestår ikke, verken eksplisitt eller implisitt, for nøyaktigheten eller fullstendigheten til noe av informasjonen i denne rapporten og ingenting i denne rapporten er eller skal anses som en lovnad eller en inneståelse i forhold til fremtiden. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren.

6 CO 2 -UTSLIPP FRA GJENBRUKS- OG GJENVINNINGSFLASKER I PLAST

7 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 1 1 INTRODUKSJON Historisk utvikling og tidligere analyser Andre studier 6 2 METODE OG DATAGRUNNLAG Miljøregnskap Datagrunnlag Avgrensinger av prosjektet Sentrale forutsetninger Flaskenes produktkjede 9 3 PRODUKSJON OG GJENVINNING AV FLASKER Energimiks og klimagassutslipp Tripptall, svinn og returandel Sortering og vasking av gjenbruksflasker Gjenvinning MIljøregnskap for produksjon og gjenvinning av drikkeflasker Transport- og distribusjonsemballasje Forbruk av kasser/brett, papp og plast CO 2 -utslipp knyttet til produksjon og avfallsbehandling av transport- og distribusjonsemballasje 16 4 TRANSPORT Metode for utregning av transportutslipp Beregning av utslipp Beregning av avstand Beregning av vekt- og volumendring Generalisering Transport av flasker til tapperi Mellomtransport av drikke Distribusjon av drikke Returtransport av tomgods Returtransport av gjenbruksflasker Returtransport av gjenvinnbare flasker Utvekslingstransport Transport til gjenvinning 28

8 5 SENSITIVITETSANALYSER Forutsetninger for gjenvinningsprosessen Endret returprosent og tripptall Opprettelse av gjenvinnings- og produksjonsanlegg for PET på Østlandet Arealeffekt ved overgang til 100 prosent gjenvinningsflasker Ulik sammensetninger av flaskene 34 6 OPPSUMMERING Utslippene oppsummert Usikkerheten i analysen 37 REFERANSER 39 VEDLEGG 1: DEFINISJONER OG FORKORTELSER 41 VEDLEGG 2: HISTORISK UTVIKLING FOR GJENBRUKS- OG GJENVINNINGSFLASKER I NORGE 43 VEDLEGG 3: DATAINNSAMLING OG -GRUNNLAG FOR ANALYSEN 45 VEDLEGG 4: PRODUKSJON AV PET-FLASKER 47 VEDLEGG 5: BEREGNING AV CO 2 -UTSLIPP FOR ULIKE TRANSPORTFORMER 51 VEDLEGG 6: FORSKJELLER FRA TØI (2005) 53

9 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Resymé Econ Pöyry er engasjert av Dagligvarehandelens Miljøforum AS for å sammenligne miljøregnskapet for gjenbruks- og gjenvinningsflasker i plast. Våre utregninger viser at innføring av gjenvinningsflasker for brus- og kullsyreholdig vann vil gi rundt 18 prosent lavere utslipp av CO 2, per liter drikke, i forhold til gjenbruksflasker som i dag dominerer markedet. Dette tilsvarer rundt tonn CO 2 årlig nasjonalt. Gjenvinningsflasker har marginalt lavere utslipp av CO 2 i produksjonen enn gjenbruksflasker. I de ulike transportleddene har gjenvinningsflaskene lavere CO 2 -utslipp ettersom de er lettere og krever mindre volum. I tillegg unngår man transport av ekstra tomkasser til butikk, og transport i forbindelse med utveksling av tomgods mellom tapperiene. Vi har hatt en konservativ tilnærming til anslagene for besparelser knyttet til en eventuell overgang til gjenvinningsflasker. Bakgrunn I et miljøregnskap sammenstilles den miljøpåvirkning et produkt har i hele forløpet gjennom uttak av råmaterialer, produksjon, distribusjon, bruk, gjenbruk, vedlikehold, resirkulering og til produktet endelig kasseres. Regnskapet inkluderer også alle transportene mellom de ulike leddene. I dette miljøregnskapet har vi fokusert på klimagassutslipp, uttrykt i standardenheten kg CO 2, og på prosessene produksjon, transport og gjenvinning. 1 Problemstillingen blir da: Hvor stor er miljøpåvirkningen, primært i form av utslipp av klimagasser, ved produksjon, transport og håndtering av gjenbruks- og gjenvinningsflasker i plast? Konklusjon Tabellen nedenfor summerer opp CO 2 -utslippene knyttet til produksjon, gjenvinning og transport av flasker og transportemballasje. Tabell A Totale CO 2 -utslipp i antall kg for 1000L drikke Moment Kg CO 2 -utslipp gjenvinning Kg CO 2 -utslipp gjenbruk Produksjon av flasker, inkl. blåsing Vasking og sortering 1 4 Reduksjon ved gjenvinning av flasker Produksjon og retur av transportemballasje Inntransport av nye flasker 0,5 0,7 Mellomtransport tapperi til mellomlagring 4 4 Distribusjon til DVH/KBS og innhenting av tomflasker Returtransport 1 2 Utvekslingstransport 6 Transport til gjenvinning 0,3 <0,1 Totalt CO 2 -utslipp per 1000L drikke Utslipp knyttet til uttak og transport av råvarer er ikke med i analysen primært grunnet at disse prosessene erfaringsmessig er marginale i et miljøregnskap. 1

10 Dersom vi kun ser på transportutslippene isolert, ser vi at gjenvinningsflaskene har rundt 10 kg lavere CO 2 -utslipp per 1000L drikke. Tilsvarende har gjenvinningsflaskene omtrent 3 kg lavere CO 2 -utslipp per 1000L drikke fra produksjon, vasking, sortering og gjenvinningsgevinst. Vi ser videre at utslippene knyttet til produksjon og retur av transportemballasje er relativt like. Figur A Gruppert oversikt over CO 2 -utslipp Gjenvinningsf lasker Gjenbruksf lasker 15 0 Produksjon, vasking, sortering og gjenvinningsgevinst Transportemballasje Transport Gjenvinningsflaskene er lettere og mer volumeffektive enn gjenbruksflaskene. Dette betyr at produktiviteten i transporten går opp, ettersom det transporteres mer drikke per lasteenhet. Et annet moment er at det må transporteres ut tomkasser og brett for å hente inn overskytende tomgods av gjenbruksflasker fra dagligvarehandelen, og at denne tomme transportemballasjen gjør at tapperiene kan transportere mindre fullvarer per bil. Bakgrunnen for dette er at dagligvarebutikkene tar i mot flere flasker i pantesystemet enn de selger over disk, ettersom det er en tendens til at flasker kjøpt i kiosker og bensinstasjoner ender opp med å bli pantet i dagligvarebutikker. I tillegg blir gjenvinningsflaskene komprimert ved panting i butikk, og transporteres effektivt til gjenvinning. Denne effektiviseringen reduserer utslippene i transporten med omtrent 6 kg CO 2 per 1000L drikke. Det foregår en omfattende utvekslingstransport av tomgods for at tapperiene skal få tilbake de riktige typene av gjenbruksflasker til sin produksjon. Utvekslingstransporten og transporten av tomkasser og tomme brett faller bort ved en eventuell overgang til gjenvinningsflasker. Bortfallet av denne utvekslingstransporten reduserer utslippene med 6 kg CO 2 per 1000L drikke. De totale utslippene av CO 2 for gjenbruksflasker og gjenvinningsflasker i det norske markedet for brus og kullsyreholdig vann (totalt ca 454 millioner liter) er oppsummert i tabellen under. Som vi ser vil en overgang medføre en reduksjon i de totale utslipp på omtrent tonn. 2

11 Tabell B Totale CO 2 -utslipp i det norske markedet for brus og kullsyreholdig vann per år CO 2 -utslipp gjenvinning CO 2 -utslipp gjenbruk Utslipp CO tonn tonn Forskjell tonn Sentrale forutsetninger For å beregne klimagassutslippene må det gjøres sentrale forutsetninger. Den viktigste parameteren er knyttet til gjenvinningsprosessen, hvor vi har gått ut fra at gjenvinningsflaskene inngår i et meget effektivt system med lavt energiforbruk, mens tilsvarende ikke gjelder for gjenbruksflaskene. På den andre siden har vi ikke tatt hensyn til at plasten som gjenvinnes, kan gjenvinnes flere ganger og dermed bidra til ytterligere besparelser i energibruk og CO 2. I beregningen av klimagassutslippene har vi forutsatt at halvparten av produksjonen av plast til flaskene skjer i Europa (og at halvparten av gevinsten ved gjenvinning av plasten også tilfaller Europa), mens øvrige prosesser (halvparten av plastproduksjonen, produksjon av flasker, vasking mv) skjer i et nordisk land (Sverige, Danmark eller Norge). Forutsetning om hvor energien kommer fra er en annen viktig parameter. Det diskuteres hvorvidt økte volum av gjenvinningsflasker vil medføre opprettelse av et mottaks- og produksjonsanlegg for gjenvinningsflasker på Østlandet. I vår hovedanalyse har vi imidlertid valgt å forutsette at produksjonen fortsatt skjer i Norden/Europa, med en nordisk/ europeisk energimiks. I rapporten er returandelen på gjenvinningsflasker satt til 95 % - som er lik returandelen for gjenbruksflasker. I dagens marked er det slik at pantegraden er høyere for gjenbruksflasker enn for gjenvinningsflasker. Mulige forklaringer på dette er mangel på kunnskap om pant på gjenvinningsflasker, at gjenvinningsflasker i hovedsak brukes til mindre enheter som generelt har en lavere returandel, og at gjenvinningsflasker må ha tilnærmet sin originale form med strekkoden intakt for at man skal få pant i de fleste panteautomater. Ved en storskala overgang til bruk av gjenvinningsflasker er det grunn til å anta at kunnskap om at det er pant på disse flaskene, og fokus på at pantet emballasje faktisk går til gjenvinning, vil øke og at panteautomatene justeres slik at de i større grad kan lese profil på gjenvinnbare flasker, og tolerere flasker uten strekkode og med en noe modifisert form. Dersom det hadde blitt opprettet et mottaks/produksjonsanlegg for gjenvinningsflasker på Østlandet ville vi lagt til grunn en nordisk energimiks. Estimerte utslipp ville da bli redusert med omtrent 13 kg CO 2 -utslipp per 1000L drikke for gjenvinningsflasker 2. 2 Hvis man endrer energimiksen til en ren norsk energiproduksjon, med svært lave CO 2 -utslipp pr kwh produsert, reduseres CO 2 -utslippene med ytterligere 15 kg. 3

12 Tabell C Samlet effekt ved opprettelse av produksjonsanlegg i Oslo (nordisk energiproduksjon) Gjenvinning Gjenbruk Totalt CO 2 -utslipp per 1000L drikke 57 kg 86 Forskjell i prosent -33 % Totalt utslipp CO tonn tonn Forskjell tonn For transportdelen er det viktig hvordan endret flasketype vil påvirke logistikken for flaskene, hvordan frigjort returkapasitet og frigjort areal til flaskesortering og oppbevaring av tomgods vil utnyttes. Vi har her ikke beregnet disse effektene i basisalternativet (Figur A) men gjort egne sensitivitetsanalyser som illustrerer effektene. Maksimalt volum per pall spiller en vesentlig rolle for mellomtransporten av drikkevare. Her opererer aktørene med ulike tall, men vi har lagt til grunn et konservativt anslag for gjenvinningsflaskene, basert på erfaringer med denne flasketypen i Sverige. Våre data på tapperisiden er innhentet fra Coca-Cola Norge, Mack Ølbryggeri AS, Grans Bryggeri AS og Telemark Kildevann. I tillegg har Lerum bidratt med innspill i prosessen. Disse leverandørene representerer rundt 50 prosent av det norske totalmarkedet. Vi har forutsatt at dette er representativt for bransjen. Vi finner det ikke sannsynlig at markedet totalt har vesentlig mer effektive og miljøvennlige transporter enn en av de store og dominerende aktørene, ettersom større aktører vil ha mer fleksibilitet, og bedre anledning til å organisere sine transporter effektivt. 4

13 1 INTRODUKSJON Econ Pöyry har, på vegne av Dagligvarehandelens Miljøforum, utarbeidet et miljøregnskap med fokus på CO 2 -utslipp for gjenbruksflasker og gjenvinningsflasker laget av PET (plast) i markedet for brus og kullsyreholdig vann. Problemstillingen vår er: Hvor stor er miljøpåvirkningen, primært i form av utslipp av klimagasser, ved produksjon, transport og håndtering av hhv. gjenbruks- og gjenvinningsflasker i plast? For å besvare problemstillingen har vi først sett på CO 2 -utslipp knyttet til produksjon, og gjenvinning av flaskene og emballasjen de transporteres i. Vi har så sett på ulikheter i produktiviteten i transporten av de ulike flasketypene. Om oppdragsgiver Oppdragsgiver har vært Dagligvarehandelens Miljøforum AS (DMF), som er et koordineringsforum for saker som er felles for dagligvarehandelen. Ett av hovedområdene til DMF er miljøbelastning knyttet til emballasje og logistikk. Medlemmene i DMF er ICA Norge AS, Norgesgruppen ASA, COOP Norge AS, og REMA 1000 Norge AS. Styringsgruppen Prosjektet har hatt en styringsgruppe som har bistått med faglige innspill, og i koordineringen av datafangst. Styringsgruppen har bestått av: Bjørn Bunæs, administrerende direktør i Telemark Kildevann AS Jens Olav Flekke, administrerende direktør i Dagligvarehandelens Miljøforum AS Torbjørn Johannson, konserndirektør logistikk og miljø, Norgesgruppen ASA Halvor Nassvik, logistikkdirektør COOP Norge AS Stein Rømmerud, direktør for omdømme, kommunikasjon og samfunnskontakt, Coca- Cola Drikker Norge AS. 1.1 HISTORISK UTVIKLING OG TIDLIGERE ANALYSER Gjenbruksflasker i plast ble introdusert på det norske markedet i 1989, mens panteordningen for gjenvinningsflaskene (Resirk) ble innført i I løpet av denne perioden har både gjenbruks- og gjenvinningsflasker blitt lightweighted, dvs blitt tynnere og lettere, noe som har ført til redusert levetid og færre trips for gjenbruksflaskene. Regranulat og biomasse har blitt introdusert som råstoff til gjenvinningsflaskene, mens gjenbruksflaskene ikke har hatt en tilsvarende teknologisk utvikling. En av årsakene til dette er at man med innblanding av biomateriale ikke har klart å tilfredsstille de svært strenge hygienekravene som stilles til flasker som skal gjenbrukes. I Vedlegg 2 har vi fremstilt den historiske utviklingen grafisk. Klimagassutslippene fra de to flasketypene har blitt analysert i to tidligere rapporter. Østlandsforskning gjennomførte en livsløpsanalyse av gjenvinnbare og gjenbruksflasker av PET brukt som drikkevareemballasje i Norge i 2003, hvor man konkluderte med at forskjellen var marginal (Østfoldforskning, 2003). Transportøkonomisk Institutt (TØI) har analysert logistikkløsninger, kostnader og CO 2 utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje for drikkevaremarkedet, inkludert øl, i 2005 og 2007 (TØI 2005, 2007). 5

14 Resultatet når det gjelder CO 2 -utslippene fra Østfoldforskning stemmer godt overens med våre funn, mens TØI (2005) sine resultat avviker fra våre resultat. En del av forklaringen på dette er forskjeller i metode, forutsetninger og avgrensinger. Det er gjort en grundigere diskusjon av forskjellene i Vedlegg Andre studier Foruten disse to studiene (TØI og Østfoldforskning) finnes lite nyere forskning på området, verken i Norge eller internasjonalt. Gjenbruksflasker i plast for brus- og kullsyreholdig vann er i stor grad et norsk fenomen. Dette kan være en forklaring på at det finnes få internasjonale studier som sammenligner disse flasketypene. De senere år har det vært en rask teknologisk utvikling i produksjonen av gjenvinningsflasker, og det er derfor være interessant å gjennomføre en ny analyse. I tillegg til ny teknologi, inkluderer denne analysen også parametre som ikke har vært inkludert i tidligere studier, som kjøring av ekstra tomkasser og tomme brett til butikkene. 6

15 2 METODE OG DATAGRUNNLAG 2.1 MILJØREGNSKAP Et miljøregnskap består av en sammenstilling av miljøpåvirkning i form av utslipp til luft og vann for et produkt eller en virksomhet. Avhengig av avgrensningene vil et miljøregnskap gå gjennom hele, eller deler av produktets/virksomhetens livsløp, hvor det mest omfattende er et vugge-til-grav perspektiv. For et produkt betyr dette at man følger hele forløpet fra uttak av råmaterialer, produksjon, distribusjon, bruk, gjenbruk, vedlikehold, material- eler energigjenvinning og endelig kassering, inkludert all transport involvert. En livsløpsanalyse er en systematisk analyse for å evaluere miljømessige konsekvenser knyttet til et produkt, et produktsystem, eller en aktivitet, ved å identifisere og beskrive energi- og materialforbruket (kvantitativt og kvalitativt), samt avfall og forurensning til miljøet, og ved å analysere konsekvensene av dette. I prinsippet er dette det samme som gjøres i et miljøregnskap med et vugge-til-grav perspektiv, og i dagligtale brukes gjerne livsløpsanalyse og vugge-til-grav parallelt. For livsløpsanalyser, eller LCA (Life Cycle Assessment), er det utarbeidet en rekke standarder (ISO 14040). En fullstendig LCA som følger disse standardene er både tidskrevende og komplisert. Vi bruker begrepet vugge-til-grav for å gjøre klart at vår analyse har visse metodiske forskjeller fra ISO-standarden for livsløpsanalyser (LCA). Vi har begrenset oss til å se på miljøpåvirkningen i form av CO 2 -utslipp. Den viktigste grunnen til denne avgrensningen er at øvrige miljøeffekter sannsynligvis er små i Norge, og at disse er forutsatt å bli forskriftsmessig håndtert på aktuelle produksjonsanlegg mv. Det er også et vesentlig poeng at gjenbruks- og gjenvinningsflaskene består av samme stoff (polyetylentereftalat - PET), og at det ikke er andre tilsetningsstoffer i gjenvinningsflasker i forhold i gjenbruksflasker. Forskjellen i utslipp i produksjonen kan således først og fremst tilskrives volumet av plast som blir produsert, og råmaterialet som benyttes i produksjonen. 2.2 DATAGRUNNLAG Miljøregnskapet er basert på informasjon og data fra Coca-Cola, Mack, Grans og Telemark Kildevann på produsentsiden. Til sammen dekker disse rundt halvparten av brus- og vannomsetningen i Norge. På grossistsiden har alle de fire store bidratt, det vil si Coop, Ica, Norgesgruppen og Rema. Hva gjelder gjenvinning, har først og fremst Norsk Resirk, Rexam og Cleanaway bidratt med informasjon og data. Datagrunnlaget er også nærmere beskrevet i de enkelte kapitlene. 2.3 AVGRENSINGER AV PROSJEKTET Vi ser på flasker laget av en plasttype kalt Polyetylentereftalat (PET) for brus og kullsyreholdig vann, inkludert emballasjen denne transporteres i. Vi ser på flasker solgt i dagligvarehandelen (DVH) og i kiosker og bensinstasjoner (KBS). Vi ser ikke på hotell, restaurant og kafé (HORECA). Vi forutsetter at markedsfordelingen forblir uendret ved en eventuell overgang til gjenvinningsflasker. Vi har ikke inkludert ølmarkedet i vår analyse. DVH og KBS-segmentet er i dag kjennetegnet ved at det allerede har skjedd en overgang fra gjenbruksflasker (glassflaske) til gjenvinningsemballasje (boks). Boksene har i dag omtrent 70 prosent av dette markedet. 7

16 Vi har ikke inkludert inntransport av nye råvarer (dvs. i prinsippet råolje) til flaskeproduksjon i vår analyse. Det betyr at vi ikke har inkludert inntransport av råolje til produksjonen. Denne typen transport har i de aller fleste miljøregnskap eller LCA liten betydning, ettersom mesteparten av denne transporten skjer med skip hvor utslipp pr. tonn frakt er lave pr tonnkilometer. En annen grunn er at disse råvarene blir omsatt på verdensmarkedet hvor kjøperen ikke alltid har kontroll over hvor råvaren er tatt ut (og at dette vil variere over tid for en og samme kjøper). Vi har likevel inkludert transporten av flaskene til gjenvinning, som er det samme som gjenvunnet materiale inn i produksjonen. Totalmarkedet for brus og kullsyreholdig vann i markedene DVH og KBS var i 2009 på 499 millioner liter. Vann uten kullsyre (stillvann) må leveres i gjenvinningsflasker ettersom gjenbruksflaskene ikke blir rene nok for vann uten kullsyre. Stillvann, som utgjør rundt 25 millioner liter (ca 5 prosent av totalmarkedet), holdes derfor utenfor analysen. Det finnes mange typer drikkevareemballasje med pant, men vi har konsentrert oss om de vanligste som er 0,5L og 1,5L flasker for brus og kullsyreholdig vann. Andre størrelser, bokser og glassflasker er holdt utenfor. Totalt har vi utelatt anslagsvis 20 millioner liter (ca 4 prosent av totalmarkedet for brus og kullsyreholdig vann). Tabell 2.1 Fordeling av flasketyper Kategori Volum (1000L) Andel 0,5L % 1,5L % Totalt % I analysen opererer vi med en standardenhet på 1000L drikke. Vi fordeler denne på 0,5L og 1,5L PET flasker, og sammenligner den totale miljøbelastningen mellom bruk av gjenvinningsflasker (også kalt Non-Refillable eller NR-PET) og gjenbruksflasker (også kalt Refillable PET eller REF-PET). Standardenheten 1000L drikke blir da fordelt som følger: Tabell 2.2 Fordeling av standardenheten på flaskestørrelse Kategori Volum (liter) Antall flasker 0,5L ,5L Totalt Miljøregnskapet er sammenstilt for to tenkte markeder: Ett med 100 prosent gjenbruk og ett med 100 prosent gjenvinning. Ingen av disse alternative er realistiske, men brukes for å illustrere forskjellene mellom de ulike flasketypene. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er visse begrensninger i dette valget: Hvis en realistisk fordeling etter bortfall av grunnavgiften er 80 prosent gjenvinningsflasker og 20 prosent gjenbruksflasker, kan man ikke slutte seg til miljøpåvirkningen gjennom å ta 80 prosent av miljøpåvirkningene av 100 prosent gjenvinning og 20 prosent av gjenbruksalternativet. Dersom man sitter igjen med en mindre andel gjenbruksflasker vil man på transportsiden måtte beholde en del funksjoner som ikke har de samme stordriftsfordelene som tidligere. Likevel kan vi si at jo større andelen gjenvinningsflasker blir, jo større blir miljøgevinsten i form av reduserte klimagassutslipp. 8

17 2.4 SENTRALE FORUTSETNINGER I prosjektet forutsetter vi at distribusjonen fra grossist og drikkevareprodusent skjer på samme måte, og med samme fordeling, som i dag. Vi forutsetter samme forbruksmønster, det vil si at kunden vil etterspørre samme mengde av samme produkt, selv om flasketypen endres. Vi forutsetter at returandelen (andel solgte flasker som pantes) for brus og vannflasker vil være den samme selv om gjenbruksflasker erstattes med gjenvinningsflasker. Ett sentralt emne er ny teknologi for produksjon av flasker. Vi har i analysen lagt til grunn at alle produsentene tar i bruk beste tilgjengelige teknologi (BAT). 2.5 FLASKENES PRODUKTKJEDE I beregningene har vi utgått fra ulike produktkjeder (vugge-til-grav) for gjenvinnings- og gjenbruksflasker, se Figur 2.1 og Figur 2.2. Den viktigste forskjellen mellom disse produktkjedene er at gjenbruksflaskene vaskes etter innsamling og går tilbake til tapping. Hvor mange ganger hver gjenbruksflaske går tilbake til tapping varierer med flasketype, og vi har i analysen forutsatt at 0,5 litersflasker i gjennomsnitt går 9 runder (tripptall), mens 1,5 liters flasker går 12,5 runder før de kasseres. 9

18 Figur 2.1 Produktkjede for gjenbruksflasker Produksjon av råvarer Transport til emballasjefabrikant Transport inn til tapperi Produksjon av ferdig emballasje Tapping Mellomtransport og distribusjon Salgsledd Returtransport til tapperi Innhenting av tomgods Transport til sortering Sortering, flasketype Transport til riktig tapperi Vasking, kvalitetssikring Utsortert emballasje Gjenvinning Figur 2.2 Produktkjede for gjenvinningsflasker Produksjon av råvarer Transport til emballasjefabrikant Transport inn til tapperi Produksjon av preformer Blåsing av preformer, tapping av drikke Mellomtransport og distribusjon Transport til tapperi Salgsledd Innhenting av tomgods Transport til Resirk Komprimering Transport til gjenvinner Materialgjenvinning Input til preformproduksjon 10

19 3 PRODUKSJON OG GJENVINNING AV FLASKER Produksjon og gjenvinning av flasker medfører en rekke miljøpåvirkninger knyttet til bruk av energi, forbruk av naturressurser og utslipp fra de ulike stegene i flaskenes livssyklus. 3.1 ENERGIMIKS OG KLIMAGASSUTSLIPP I analysen har vi fokusert på klimagassutslipp, og i produksjon og gjenvinning av flasker vil det i hovedsak være bruk av energi som bidrar til økte klimagassutslipp. For å beregne energiforbruk ved produksjon og gjenvinning har vi sett på energiforbruk ved produksjon av råmateriale, ved produksjon av de ulike flaskene, ved vasking av gjenbruksflaskene, samt energiforbruk ved håndtering av flasker som går til gjenvinning, og gevinsten som oppstår når gjenvinningsflasker og utrangerte gjenbruksflasker blir gjenvunnet. For beregning av klimagassutslipp som følge av energiforbruk har vi, så langt det har vært mulig, tatt utgangspunkt i energimiksen i det landet produksjonen finner sted. Med et integrert kraftmarked i Nord-Europa kan man i og for seg argumentere med at man bør legge utslippene fra den såkalt marginale energiproduksjonen for hele dette markedet, som i prinsippet er kullkraft, til grunn for beregning av utslippene. Dette pga at økt eller redusert energiforbruk påvirker bruken av den marginale kraftproduksjonen og ikke den gjennomsnittlige. I miljøregnskap er det imidlertid vanlig å basere seg på den gjennomsnittlige energiproduksjonen. I denne analysen har vi forutsatt at halvparten av produksjonen av PET skjer i Europa (og at halvparten av gevinsten ved gjenvinning av plasten også tilfaller Europa), mens øvrige prosesser (halvparten av PET-produksjonen, produksjon av flasker, vasking mv) skjer i et nordisk land (Sverige, Danmark eller Norge). Vi har videre utgått fra at produksjonsprosessene i Europa bruker en europeisk energimiks (tilsvarende 0,56 kg CO 2 /kwh), mens produksjonsprosesser i Norge og Norden for øvrig benytter en energimiks som i de nordiske land sett under ett (tilsvarende 0,21 kg CO 2 /kwh), se også Klimakalkulatoren TRIPPTALL, SVINN OG RETURANDEL Tripptall er det gjennomsnittlige antall ganger en gjenbruksflaske brukes før den kasseres. Gjenvinningsflasker brukes kun én gang og har derfor et tripptall lik én. For gjenbruksflasker bestemmes tripptall av returandel (hvor stor andel av flaskene som blir pantet og dermed kan benyttes igjen) og teknisk utsortering av pantede flasker som ikke kan brukes om igjen. Det finnes ingen oversikt over eksakte tripptall for gjenbruksflaskene i dag. Våre tall er basert på undersøkelser gjort av en stor drikkevareprodusent, der man har merket et utvalg flasker for å kunne følge livssyklusen til disse. Man har da fått informasjon om hvor fort flaskene slites. Denne informasjonen kombineres med informasjon om returandel, produksjonsvolum, antall nye flasker som drikkevareprodusentene må fylle på med i systemet og teoretiske beregninger av hvor mange tripp de ulike flaskene skal tåle. Med denne metoden er tripptallene og svinn på gjenbruksflaskene vi har sett på i denne analysen, beregnet til: 0,5 liter ref-pet: 9 1,5 liter ref.pet: 12,5 0,5-litersflasker har et lavere tripptall enn 1,5-litersflasker. Dette kan forklares delvis ved at mindre flasker har en lavere returandel (høyere kundesvinn) enn større flasker, og delvis 3 klimakalkulatoren.no 11

20 ved at mindre flasker brukes og behandles på en annen måte av forbrukere og dermed tåler færre tripp før de blir sortert ut og sendt til gjenvinning av drikkevareprodusent. 1,5 litersflaskene kjøpes stort sett gjennom dagligvarehandelen og transporteres, oppbevares, brukes og returneres på en mer skånsom måte og med en høyere returandel. En større andel av 0,5-litersflaskene kjøpes andre steder enn i dagligvareforretninger, og har et bruksmønster som gir høyere slitasje og lavere returandel. Returandel og pantegrad er andre sentrale elementer i analysen både for gjenvinnings- og gjenbruksflasker. Returandel for gjenbruksflasker er beregnet ut fra andel flasker som blir pantet og andel flasker som antas å gå til material- eller energigjenvinning etter å ha blitt samlet inn via renovasjonssystemet. I dagens marked er det slik at pantegraden er høyere for gjenbruksflasker enn for gjenvinningsflasker. En mulig forklaring på dette er at gjenvinningsflasker i hovedsak brukes til mindre enheter som generelt har en lavere returandel. Videre er det også slik at gjenvinningsflasker må ha tilnærmet sin originale form, og at strekkoden må være intakt for at man skal få pant i de fleste panteautomater. I tillegg kan faktorer som manglende kunnskap om at det faktisk er pant på gjenvinningsflasker og en psykologisk oppfatning om at det er greit ikke å pante flasker som uansett ikke brukes på nytt, spille inn. Ved en storskala overgang til bruk av gjenvinningsflasker er det grunn til å anta at kunnskap om at det er pant på disse flaskene, og fokus på at pantet emballasje faktisk går til gjenvinning, vil øke. Likeledes er det grunn til å forutsette at panteautomatene justeres slik at de i større grad kan lese profil på gjenvinnbare flasker, og tolerere flasker uten strekkode og med en noe modifisert form. I analysen er det derfor forutsatt at pantegrad for gjenvinningsflasker vil være lik pantegraden for gjenbruksflasker. Basert på resonnementet ovenfor, og på informasjon fra Norsk Resirk, er returandelen for begge flasketypene (og begge størrelser på flaskene) satt til 95 prosent. Når det gjelder kasser og brett som brukes til distribusjon av flasker, har det også vært vanskelig å få nøyaktige tall på hvor mange ganger kassene brukes, men ved normal bruk kan de vare i flere år. I analysen har vi forutsatt at kasser og brett brukes 50 ganger før de kasseres. Her har vi også forutsatt at alle kasserte kasser går til plastgjenvinning. 3.3 SORTERING OG VASKING AV GJENBRUKSFLASKER Sortering og lagring av gjenbruksflasker er arealkrevende. En vurdering av miljøeffekten ved endret arealbehov er gjort i avsnitt Når det gjelder vasking av gjenbruksflasker, er dette også en prosess som krever energi. Gjenbruksflasker i PET vaskes ved 58 grader Celsius. Også PET-flasker som går til gjenvinning, gjennomgår en vaskeprosess for å sikre renhet og kvalitet på sluttproduktet. Energiforbruket i denne vaskeprosessen er inkludert i tallene for gjenvinning (dvs. ikke skilt ut som en egen prosess). Miljøpåvirkninger knyttet til utslipp til vann som følge av vaskeprosessene er utelatt fordi det benyttes samme type vaskemiddel (i hovedsak kaustisk soda) i de to vaskeprosessene 4. Kasser og brett som brukes til distribusjon av flasker, vaskes også på tapperiene, og energiforbruk knyttet til dette er også inkludert i analysen. 4 Se Østfoldforskning (2003) s

21 3.4 GJENVINNING Både gjenvinningsflasker og gjenbruksflasker som ikke kan brukes flere ganger, går til materialgjenvinning. På grunn av et gjennomsnittlig 5 prosent kundesvinn (dvs. 95 prosent returandel) i hver tripp for gjenbruksflasker, er det kun 56 prosent av PET fra gjenbruksflasker som materialgjenvinnes til slutt. 5 Hva som skjer med flaskene som ikke leveres tilbake, dvs. som kasseres hos sluttbrukeren, har vi ikke tatt hensyn til i analysen. Dette er primært begrunnet med at det er usikkert hvor mye av dette som materialgjenvinnes, energiutnyttes eller håndteres på annen måte, samt at det er usikkert hva som skjer med plast fra husholdningene som går til materialgjenvinning (dvs. hvilke ressurser plasten som er gjenvunnet, erstatter). Innsamlede gjenvinnbare flasker (begge typer PET-flasker) fraktes til Norsk Resirk sine anlegg. Her blir flaskene presset til baller før videre transport. Energiforbruket er knyttet til forbruk av elektrisk kraft i maskinene, samt forbruk til oppvarming, belysning etc. Ifølge tall fra Norsk Resirk er totalt kraftforbruk på anlegget på Alnabru på 97 kwh per tonn håndtert materiale, mens det er vesentlig høyere på andre mindre anlegg. 66 prosent av innsamlet gjenvinningsflasker blir i dag sendt direkte fra grossist til Alnabru. Vi forutsetter at innføring av 100 prosent gjenvinnbare flasker vil gi stordriftsfordeler på alle anlegg. Vi velger derfor å sette energiforbruket avrundet til 100 kwh per tonn håndtert materiale. Andre miljøeffekter av anleggene er små, og er ikke inkludert i denne analysen. Fra Norge blir komprimerte baller med tomflasker fraktet til gjenvinnere i Sverige og Danmark. På gjenvinningsanleggene blir flaskene sortert for å sikre best mulig kvalitet på det ferdige produktet. Deretter blir flaskene kuttet i flak som gjennomgår en vaskeprosess som sikrer at sluttproduktet har godkjent kvalitet til produksjon av matvareemballasje. Både blanke og lyseblå gjenvinningsflasker egner seg til å produsere nye blanke drikkeflasker. Gjenvunnet PET blir malt opp til små flak kalt regranulat. Tradisjonelt har dette blitt brukt til å produsere tekstilfibre, lastestropper, plastikkfilm mv, men økte mengder regranulat internasjonalt har medført at de tradisjonelle markedene ikke klarer å absorbere alt regranulat fra drikkeflaskene. De siste årene har imidlertid bruken av PET i flaskeproduksjonen økt kraftig, og det er utviklet lukkede systemer for flaske-til-flaske gjenvinning. Noen av disse systemene er svært energieffektive, dvs. at gevinsten sammenlignet med å bruke opprinnelige 6 ressurser er stor. Gjenvinningen betyr at man sparer opprinnelige ressurser, og i et miljøregnskap vil denne besparelsen fremkomme som et fratrekk. For gjenvinningsflasker, som er fremstilt av 50 prosent opprinnelig plast og 50 prosent gjenvunnet plast, har vi kun tilgoderegnet miljøregnskapet med den andelen som opprinnelig plast utgjør, mens vi for gjenbruksflasker som er fremstilt av 100 prosent opprinnelig plast tilgoderegner alt. Videre har vi ikke tatt hensyn til at plasten som gjenvinnes kan gjenvinnes flere ganger og dermed bidra til ytterligere besparelser i energibruk og CO 2. Grunnen til det er primært usikkerhet om hvor mye av denne plasten som gjenvinnes på nytt og hva den i tilfelle erstatter. Så lenge vi forutsetter at gjenvinningsflaskene inngår i et lukket system, gjelder denne usikkerheten primært gjenbruksflaskene. En eventuell storskala overgang til gjenvinningsflasker i Norge vil gi grunnlag for å etablere et produksjons- og gjenvinningsanlegg her i landet. Dette vil medføre at den totale energimiksen som benyttes til produksjon og gjenvinning av PET, endres fra europeisk (inkl. svensk og dansk) energimiks til norsk energimiks med vesentlig lavere 5 6 I første runden samles 95 prosent inn, i neste runde 95 prosent av disse 95 prosent (90,3 prosent) osv. Endelig gjenvinningsgrad er beregnet som returandel opphøyet i gjennomsnittlig tripptall for hhv. 0,5 og 1,5 literflasker. Opprinnelige ressurser vil si nye ressurser (ikke gjenvunnet). 13

22 CO 2 -utslipp. Transport av flasker til gjenvinner vil også bli redusert. Dette omtales nærmere i avsnitt MILJØREGNSKAP FOR PRODUKSJON OG GJENVINNING AV DRIKKEFLASKER I Tabell 3.1 har vi oppsummert forutsetningene ved beregning av miljøregnskap for de ulike drikkeflaskene, og i Tabell 3.2 har vi vist energiforbruket i de ulike stegene i prosessen fra produksjon av PET til gjenvinning av flaskene. Energiforbruket ligger til grunn for beregning av CO 2 -utslipp som presenteres i kapittel 3.8. Tabell 3.1 Forutsetninger Moment 100 % gjenvinningsflasker 100 % gjenbruksflasker Andel gjenvunnet PET i 50 prosent 0 prosent flaskene Returandel (innsamlingsgrad) 95 prosent 95 prosent Tripptall 1 9 (0,5 l) / 12,5 (1,5 l) Tabell 3.2 Energiforbruk i de ulike prosessene for produksjon og gjenvinning av drikkeflasker, kwh per 1000 liter drikke Moment 100 % gjenvinningsflasker 100 % gjenbruksflasker Produksjon av PET Produksjon av flasker 21 5 Sortering og vasking 3 17 Gjenvinning Totalt Isolert sett krever produksjonen av en gjenbruksflaske omtrent 5 ganger så mye energi som for en gjenvinningsflaske, ettersom gjenbruksflaskene kun består av jomfruelig plast og i tillegg er tyngre enn gjenvinningsflaskene. Men siden gjenbruksflasken kan brukes flere ganger, blir energibruk knyttet til produksjon av PET og flasker per tripp under halvparten av energibruken for en gjenvinningsflaske. Når man tar hensyn til gjenvinning, og dermed spart energiforbruk sammenlignet med bruk av jomfruelig PET, reduseres dette, slik at samlet energiforbruk blir marginalt lavere for gjenvinningsflasker enn for gjenbruksflasker. Grunnen til at gjenbruksflaskene har en forholdsvis lav gevinst ved gjenvinning er, som pekt på tidligere, at det kun er drøyt 50 prosent av disse flaskene som blir samlet inn og gjenvunnet til slutt. Videre har vi antatt at energibesparelsen ved denne gjenvinningen ikke er like stor som ved gjenvinning av gjenvinningsflaskene som inngår i et meget energieffektivt flaske-til-flaske kretsløp. Det kan ikke utelukkes at en del av den andelen som ikke samles inn via butikkene også går til materialgjenvinning, dvs. at tallet for gjenvinning i Tabell 3.2 reelt sett er noe større (i absolutte tall). Vi har imidlertid ikke tall for hvor mye som går til hhv. material- og energigjenvinning og for nettobesparelser i disse prosessene, og har derfor valgt å ikke ta med usikre anslag på dette. For å beregne CO 2 -utslippet har vi forutsatt at halvparten av jomfruelig PET produseres i land hvor sammensetningen av det totale energiforbruket (dvs. energimiksen) er lik den 14

23 gjennomsnittlige europeiske energimiksen, som gir et CO 2 -utslipp på 0,56 kg/kwh. Resterende halvpart produseres enten i Sverige eller Danmark med et gjennomsnittlig CO 2 -utslipp pr. kwh på 0,21 kg. 7 Det samme gjelder for gjenvinningen. Gjenvunnet PET produseres i Sverige, med en CO 2 -koeffisient på 0,21 kg/kwh. Produksjon av gjenbruksflasker og preformer til gjenvinningsflasker skjer også i Sverige. For vasking og sortering av flaskene legger vi også til grunn energimiksen fra det nordiske energimarkedet, til tross for at dette skjer i Norge hvor den gjennomsnittlige energimiksen har et CO 2 -utslipp på 0,05 kg/kwh (se diskusjon om valg av energimiks ovenfor). Samlede CO 2 -utslipp for de to alternativene blir da som vist i Tabell 3.3. Gitt våre forutsetninger har gjenvinningsflaskene marginalt lavere CO 2 -utslipp enn gjenbruksflaskene. Usikkerhetene i disse tallene blir nærmere diskutert i kapittel 3.1. Tabell 3.3 Samlede CO 2 -utslipp ved produksjon og gjenvinning, kg CO 2 per 1000 liter drikke Moment Gjenvinningsflasker Gjenbruksflasker Produksjon av flasker, inkl. blåsing 122,0 51,8 Vasking og sortering 0,6 3,5 Gjenvinning av flasker -87,5-17,7 Totalt 35,2 37,6 3.6 TRANSPORT- OG DISTRIBUSJONSEMBALLASJE Det benyttes ulike former for, og kombinasjoner av, transport- og distribusjonsemballasje for ulike flasketyper og -størrelser. Det dreier seg i hovedsak om: plastkasser og -brett som er produsert i HDPE (high density polyethelene), pappbrett som brukes for å stable multipakk og six-pack av papp krympeplast rundt multipakk og plastfolie rundt paller paller Miljøpåvirkninger som følge av produksjon og resirkulering/avfallshåndtering av paller er utelatt fra analysen fordi dette antas å være uavhengig av hvilke flasketyper som benyttes Forbruk av kasser/brett, papp og plast Nøyaktig hvor mye emballasje som brukes per pall, varierer noe mellom produsentene i forhold til hvordan de pakker pallene. Basert på informasjon vi har fått fra flaskeprodusenter og drikkevareprodusenter, har vi estimert at det forbrukes 8 1,5 kg kasse/brett, 0,5 kg annen plast og 0,1 kg papp for å distribuere 1000 liter brus og kullsyreholdig vann med 100 prosent gjenbruksflasker, mens det i et marked med 100 prosent gjenvinningsflasker vil gå med 0,5 kg kasse/brett, 1,6 kg annen plast og 1,1 kg papp. Disse estimatene er basert på en forutsetning om at flaskene pakkes for distribusjon som beskrevet i listen under: 0,5 liter gjenbruksflasker 90 % i kasser og 10 % i multipakk 0,5 liter gjenvinningsflasker 100 % i multipakk 7 8 Dette er et gjennomsnitt av utslippskoeffisientene i de to landene. Ifølge den danske energistyrelsen er gjennomsnittlig utslipp pr. kwh elektrisitet 0,547 kg/kwh. I det svenske Klimatkontot (en klimakalkulator utviklet av IVL Svenska Miljöinstitutet) brukes en utslippskoeffisient lik 0,28 kg/kwh e.l. For kasser og brett, samt emballasje som benyttes ved transport av gjenbruksflasker inn til tapperi, er emballasjebehovet delt på gjennomsnittlig antall tripp. 15

24 1,5 liter gjenbruksflasker 28 % i kasser og 72 % på brett 1,5 liter gjenvinningsflasker 28 % i multipakk og 72 % på brett Krympeplast rundt all multipakk Viklefolie rundt alle paller Pappbrett mellom lagene med multipakk på en pall Tabell 3.4 Forbruk av transport- og distribusjonsemballasje pr 1000L drikke ved bruk av gjenvinnings- og gjenbruksflasker 100 % gjenvinningsflasker 100 % gjenbruksflasker Kasser/brett 0,5 kg 1,5 kg Annen plast 1,6 kg 0,5 kg Papp 1,1 kg 0,1 kg Forbruket av kasser/brett blir kraftig redusert ved en overgang til gjenvinningsflasker. Dette kommer av en antagelse om at kassene vil forsvinne fordi det ikke lenger vil være bruk for dem til returtransport av tomgods, og at gjenvinningsflasker isteden vil pakkes i multipakk. Det er videre forutsatt at samme andel 1,5-litere som distribueres på brett i dag, vil distribueres på brett selv om flasketypen endres til gjenvinningsflasker. Samtidig som bruken av kasser/brett blir redusert vil bruken av papp og annen plast øke. Totalmengden transport- og distribusjonsemballasje vil øke fordi kassene og brettene brukes mange ganger, mens papp og annen plast kun benyttes en gang, men forskjellen er marginal. I beregningene over er det forutsatt at kasser og brett i gjennomsnitt benyttes 50 ganger. Dersom de brukes 46 ganger eller mindre, vil total mengde forbrukt plast (kasser/brett pluss annen plast) bli lavere i en situasjon med 100 prosent gjenvinningsflasker enn i en situasjon med 100 prosent gjenbruksflasker CO 2 -utslipp knyttet til produksjon og avfallsbehandling av transport- og distribusjonsemballasje Produksjon og avfallsbehandling av emballasjen som brukes ved transport og distribusjon av flasker medfører også CO 2 -utslipp, mens gjenvinning av plast reduserer netto CO 2 - utslipp ettersom det erstatter produksjon av ny plast fra opprinnelig materiale. Det er ingen tilsvarende gevinst ved gjenvinning av papp. I tillegg medfører energiforbruket 9 som går med til vasking av kasser og brett noe utslipp av CO 2. Størsteparten av papp- og plast vil oppstå hos drikkevareprodusenter og i butikker, og vil dermed samles inn gjennom etablerte systemer. Noe av krympeplasten som benyttes rundt multipakk vil bli tatt med hjem til forbrukere og gå inn i systemet for kildesortering hos forbruker. Basert på mengdene transport- og distribusjonsemballasje som er beregnet over, er korresponderende CO 2 -utslipp 10 estimert til 10,3 kg i en situasjon der det benyttes gjenvinningsflasker og 9,7 kg i en situasjon med gjenbruksflasker. Denne forskjellen er marginal og basert på at kasser og brett i gjennomsnitt benyttes 50 ganger. Dersom de brukes 43 ganger eller mindre vil resultatene tippe i favør av gjenvinningsflaskene. Beregningene er basert på følgende forutsetninger: Det går med 2 kg olje for å produsere 1 kg plast, 1 kg som råstoff og 1 kg som energi 9 10 Basert på at det benyttes nordisk energimiks. CO 2 -utslipp knyttet til transport av plastavfall til sluttbehandling er inkludert i tallene. 16

25 Kasser og plastbrett vaskes mellom hver tripp 50 prosent av krympeplasten blir tatt med hjem til forbruker, mens all annen plast samles inn i butikk eller hos drikkevareprodusent Av brukt plastemballasje som oppstår hos forbruker, går minst 30 prosent til materialgjenvinning og maks 70 prosent til forbrenning 11 Av brukt plastemballasje som oppstår hos drikkevareprodusent eller i butikk, går 70 prosent til materialgjenvinning og 30 prosent til forbrenning Tabell 3.5 CO 2 -utslipp knyttet til produksjon og materialhåndtering av transport- og distribusjonsemballasje til 1000 liter brus og kullsyreholdig vann Kg CO 2 per 1000L drikke - gjenvinning Kg CO 2 per 1000L drikke - gjenbruk Produksjon plast (kasser/brett, krympeplast, folie) 11,3 10,9 Vasking kasser - 0,1 Produksjon papp 0,1 0-0,1 Gevinst resirkulering plast (innsamlet i butikk)* -1,1-1,3 Gevinst resirkulering plast (forbruker)** , ,1 Totalt CO 2 -utslipp per 1000L (kg) 10,3 9,7 * 70 prosent til materialgjenvinning og 30 prosent til forbrenning ** 30 prosent til materialgjenvinning og 70 prosent til forbrenning 11 Kilde: Grønt Punkt Norge 17

26 18

27 4 TRANSPORT Transport er det andre av to hovedelementer som utgjør miljøeffektene fra ulike flasketyper. I Figur 2.1 og Figur 2.2 har vi illustrert de ulike transportene som hører inn under syklusene til gjenbruks- og gjenvinningsflasker. I vår analyse har vi med følgende elementer: Inntransport av nye flasker til tapperi Eventuell mellomtransport fra tapperi til mellomlagring Distribusjon fra tapperi/lager til handelssted Returtransport av tomgods, inkludert transport av tomgods til sortering (utveksling) Transport av tomgods til gjenbruk eller gjenvinning Som vi skal vise har flasketypen konsekvenser for transportomfanget for alle elementene, men det er særlig to av transportkategoriene som slår ut. Som tidligere nevnt inkluderer ikke vår analyse inntransport av alle råvarer til flaskeproduksjonen. Transport av flasker til gjenvinning er inkludert, og som vist er gjenvunnet materiale en sentral komponent for gjenvinningsflasker. Vi vil nå kort gå gjennom metoden for utregning av transportutslipp fra de ulike transportformene. Nærmere beskrivelse av metoden finnes i vedlegg METODE FOR UTREGNING AV TRANSPORTUTSLIPP Beregning av utslipp Vi har gått gjennom de ulike transportleddene, og sammenligner transportbehov, transportform og miljøutslipp for standardenhetene 1000L gjenbruksflasker og 1000L gjenvinningsflasker. For å få kunnskap om miljøeffekten har vi samlet informasjon om: Transportmiddel Hvor mange liter drikke som blir transportert per bil eller container (tog/skip) Transportavstand, og transportavstand per 1000L transportert Veitransporten er den viktigste utslippskilden i vår analyse, og det er også den transporten vi har det beste tilgjengelige tallgrunnlaget for. For å beregne utslippet, har vi satt opp tall for kjørte km med lastebil, og lastevekt på de ulike transportene. Dette har vi gjort både for gjenbruks- og gjenvinningsflaskene. En vanlig fremgangsmåte for å beregne transportutslipp, er å beregne tonnkilometer (antall tonn x antall km), og videre beregne utslipp ved hjelp av standard utslippskoeffisienter. Vi benytter denne metoden for å estimere utslipp fra båt og tog. Å bruke tonnkm for beregning av utslipp har visse svakheter når det gjelder å estimere effekten av volum for godset. Eksempelvis vil en bil fullastet med tomflasker (lav vekt) få et estimert utslipp som er brøkdelen av en bil lastet med fulle flasker (høy vekt), mens de reelle forskjellene i utslipp er vesentlig mindre. Vi har derfor kontaktet Scania, og fått oppgitt gjennomsnittstall for fast forbruk (2,3 liter diesel per km) og variabelt forbruk (0,11 liter diesel per km per tonn nyttelast) av diesel på de bilene Coca-Cola opererer med. Vi har fått tilbakemelding fra flere av aktørene om at tallene for vogntogtransport er i overkant følsomme for vekt. Tunge vogntog får i vårt regnestykke et forbruk på over 0,5 l per km, noe som kan være for høyt. Gjenbruks- 19

28 flaskene, som har høyere transportutslipp, vil ha en større reduksjon i miljøutslippene med redusert forbruk. Dette er illustrert i sensitivitetsanalysen i Tabell 5.1. Ved å ta hensyn til volumet av godset, får vi generelt et mer presist tallgrunnlag for biltransporten, og spesielt for å kvantifisere utslippsendringene der volum har vært begrensningen for transporten Beregning av avstand Vi har fått oppgitt transportruter og transportmiddel av de ulike aktørene vi har vært i kontakt med. Transportavstandene er så kalkulert med verktøyet for veitrafikk, med for sjøtransport og på bakgrunn av opplysninger fra Jernbaneverket for banetransport. I tillegg har vi fått tilgang til detaljerte transporttall fra ulike typer aktører, som er lagt til grunn i kalkulasjon av mellom- og distribusjonstransport, og innhenting av tomgods. Dette er nærmere beskrevet i de aktuelle avsnittene nedenfor. For en del av transportene har vi satt Oslo som referansedestinasjon. Dette gir ikke et helt presist bilde av de totale transportavstandene, ettersom det nok vil være høyere for produsenter som er lokalisert andre steder i landet. Vi får likevel et bilde av forskjellen mellom de to flasketypene, og tallene det her er snakk om er relativt små i forhold til totalbildet. Vi har i vår analyse tatt utgangspunkt i data vi har fått oppgitt fra flaskeprodusenter, fra tapperi og fra Resirk. Leverandører av flasker og mottakere av tomgods til gjenvinning kan variere fra år til år, men vi har tatt utgangspunkt i situasjonen i Miljøeffekten vil følgelig endres om destinasjonen til leverandør/mottaker endrer seg, og antall kjørte km dermed endres vesentlig Beregning av vekt- og volumendring Vekt og volumendringer for flaskene er sentrale elementer i analysen av transportutslipp. Vektendringen påvirker mellomtransportene, ettersom disse transportene har en vektbegrensing i dag. Volum er i dag begrensingen for distribusjonskjøringen. Tabell 4.1 Vekt og volumendringer Produkt Gjenbruk 0,5L Gjenbruk 1,5L Gjenvinning 0,5L Gjenvinning 1,5L Flaskevekt (kg) per L D-emballasjevekt (kg) per L Transportvekt (kg) per L Maks antall L per pall 0,049 0,13 1, ,107 0,066 1, ,024 0,03 1, ,043 0,02 1, Snittpall antall L Snittvekt 1000L drikke Effekt + 16,4 % - 8,7 % Vektendring Vektbegrensingen kommer av at prisen for transport av container med tog går vesentlig opp dersom vekten overskrider 16 tonn. En container har en egenvekt på omtrent 4 tonn, og nyttelasten kan således ikke være over 12 tonn. Flaskevekten har vi fått oppgitt fra produsenter. 20

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel.

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel. Norsk Resirk AS Postboks 447 Skøyen 0212 OSLO Att: Kjell Olav Maldum Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer

Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer Sammendrag: Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2007, 84 sider Logistikkostnader Studien viser at logistikkostnadene ved distribusjon av drikkevarer

Detaljer

VÅRT SISTE STEG TIL GJENVINNBARE FLASKER

VÅRT SISTE STEG TIL GJENVINNBARE FLASKER VÅRT SISTE STEG TIL GJENVINNBARE FLASKER INTRODUKSJON AV NYE FLASKER HÅNDTERING OG LAGRING KBS & STORHUSHOLDNING NRGB (NON-REFILLABLE GLASS BOTTLES) = NYE GLASSFLASKER RGB (REFILLABLE GLASS BOTTLES) =

Detaljer

Bryggeriforeningens lille time

Bryggeriforeningens lille time Bryggeriforeningens lille time Bryggerlaugsmøte i Oslo 7. februar 2008 Halfdan Kverneland Olafssøn Agenda Oppsummering av fjoråret Foreningens strategi Hovedaktiviteter 2007/2008 Brewers og Europe Bryggerhøjskolen

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Miljøvurdering av gjenvinnbare og gjenfyllbare PET-flasker brukt som drikkevareemballasje i Norge

Miljøvurdering av gjenvinnbare og gjenfyllbare PET-flasker brukt som drikkevareemballasje i Norge Miljøvurdering av gjenvinnbare og gjenfyllbare PET-flasker brukt som drikkevareemballasje i Norge Hanne Lerche Raadal, Cecilia Askham Nyland, Ingunn Saur Modahl, Ole Jørgen Hanssen OR 10.03 Fredrikstad

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Østfoldforskning AS Fredrikstad, Mai 2008 OR 04.08 Rapportnr: OR 04.08

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Innhold Hva er en grønn stat? Konkret eksempel 1: Videokonferanser Konkret eksempel 2: Grønne innkjøp

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger

Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.10.11 ISBN: 978-82-7520-644-0 ISBN: 82-7520-644-8 Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen En guide til design for gjenvinning EXPRA Expra står for Extended Producer Responsibility Alliance, og representerer produsentansvarsorganisasjoner

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Statens Vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Vår dato: 20.12.2012 Vår ref: ÅK 2012/00011 Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Norsk Landbrukssamvirke vil her komme med innspill til

Detaljer

Miljøvennlig forvaltning av IT utstyr fra vugge til grav!

Miljøvennlig forvaltning av IT utstyr fra vugge til grav! Miljøvennlig forvaltning av IT utstyr fra vugge til grav! Klimasituasjonen Verden anerkjenner at klimautviklingen er et betydelig problem som menneskene må være med på løse Al Gore s film og fredsprisen

Detaljer

Hvorfor skal jeg gidde å pante flaskene mine? Fakta om panting: Jeg lurer på noe?

Hvorfor skal jeg gidde å pante flaskene mine? Fakta om panting: Jeg lurer på noe? Hvorfor skal jeg gidde å pante flaskene mine? Fordi hver gang du kjøper en flaske eller boks med pantemerket på betaler du enten 1,- eller 2,50 i pant. Vil du ha igjen disse pengene må du levere inn tomflaskene

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere? K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 9 Handlingsplan for 1 Teko print & kopi AS Miljørapport 9 Generelt Omsetning 6, Millioner kr Arbeidsmiljø Sykefravær

Detaljer

Vedlegg I Forskriftsendringer

Vedlegg I Forskriftsendringer Vedlegg I Forskriftsendringer Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). I avfallsforskriften gjøres følgende endringer: Nytt kapittel 3 skal lyde: Kapittel

Detaljer

Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet Toll- og avgiftsdirektoratet, Særavgiftsavdelingen. Særavgiftsseksjonen Postboks 8122 Dep. 0032 Oslo Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet,

Detaljer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Emballasjeretur kort fortalt: Har overtatt den operative driften Plastretur

Detaljer

Effektive verdikjeder:

Effektive verdikjeder: Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer. Olav Eidhammer TØI rapport 906/2007

Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer. Olav Eidhammer TØI rapport 906/2007 Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer Olav Eidhammer TØI rapport 906/2007 TØI rapport 906/2007 Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer Olav Eidhammer ISSN

Detaljer

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 12 (7) Logistikk og miljø SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Logistikk og miljø Situasjonen Økt forurensing, ressursmangel og mangel

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Sekker, poser og rekvisita

Sekker, poser og rekvisita Sekker, poser og rekvisita Vårt produktsortiment omfatter alt fra poser og sekker for mindre avfallsbeholdere til solide plastsekker for større bur og plastcontainere. Vi samarbeider med ledende nordiske

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg «Avgift på bæreposer gir 1 milliard til staten» Ifølge tall fra Miljødirektoratet ble det i 2012 brukt rundt 900 millioner bæreposer av plast i Norge. sirkulærøkonomi Nye

Detaljer

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Denne lille oppskriften skal være en praktisk guide til hvordan virksomheten din kan få oversikt over sine utslipp og utarbeide handlingsplaner for å redusere utslippene. Oppskriften

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Anbud for bedre miljø?

Anbud for bedre miljø? Anbud for bedre miljø? Miljø- og klimakalkulator for offentlige anskaffelser Avfall Innlandet 24. januar 2009 Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 24.01.2009 Avfall Innlandet 2009

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015 MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS Minera Skifer AS Minera Skifer er produsent av skifer fra tre brudd, Oppdal og Otta i Norge

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

22. april 2010 Gaute Hartberg

22. april 2010 Gaute Hartberg 22. april 2010 Gaute Hartberg Personlig overbevisning og engasjement Omgivelsene krever og forventer det Det lønner seg 7 av 10 mellom 15 og 30 år sier at miljøog samfunnsansvar er av vesentlig betydning

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen 0212 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 6,6 Millioner kr 11,2 Millioner kr

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2009 648,00 Millioner kr. 2010 680,00

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Hvilken betydning vil nye baner i flerbrukskonsept ha for godstrafikken til/fra Møre og Romsdal? Intervjuundersøkelse blant næringslivet. Ålesund, 2 mai 2012 Håkon Raabe,

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer