Planting av skog på nye arealer som klimatiltak, høringsuttalelse fra NINA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planting av skog på nye arealer som klimatiltak, høringsuttalelse fra NINA"

Transkript

1 Landbruks- og matdepartementet Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 1051/ Trondheim Planting av skog på nye arealer som klimatiltak, høringsuttalelse fra NINA Dagens kunnskap om skogplantings påvirkning av karbonlagring, mulige effekter av endret klima på granvekst og effektene av endret albedo er generelt mangelfulle. Effekten av det foreslåtte tiltaket på karbonregnskapet er således svært usikkert. Med tanke på at tiltaket kun vil gi et svakt større CO 2 -opptak enn dagens forvaltningspraksis, og at andre miljøeffekter åpenbart er negative, tilsier dette at tiltaket ikke bør gjennomføres slik det foreligger i dag. De forventede effektene står heller ikke stil med de store kostnadene tiltaket medfører. NINA anbefaler derfor at kunnskapsgrunnlaget styrkes før tiltaket eventuelt blir aktuelt. Bakgrunn Som oppfølging av St. meld. 21 Norsk klimapolitikk ( ) vurderer Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet å plante skog på nye areal for å øke skogens opptak og lagring av karbon. Tanken er at trærnes økte CO 2 -opptak skal bidra til å nå målet om et nettoutslipp av klimagasser innen Det er planlagt å plante til dekar årlig over en 20- årsperiode. Til dette trengs det statlige tilskudd på omlag 2 milliarder kroner for samme periode. Departementene gav Klima og forurensingsdirektorat, Direktoratet for naturforvaltning, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap (heretter kalt etatsgruppen) i oppdrag å utvikle miljøkriterier for planting av skog på nye areal, vurdere klimagasseffekter og andre effekter (strålings-pådriv, albedo mv.), samt gi en vurdering av hvilke nye arealer som kan eller som ikke kan/bør tilplantes ut fra miljø- og klimahensyn. Rapporten fra etatsgruppen er gitt ut av Miljødirektoratet (Rapport M ). Hovedkonklusjonen er at det er relativt omfattende arealer hvor det kan være positivt å tilplante, ut fra hensyn til både klima og næring, og hvor tiltaket vil være akseptabelt ut fra hensynet til naturmangfold og andre miljøverdier. Rapporten bærer preg av at dette er et arbeid som er utført av faggrupper med ulik fagkompetanse og med til dels ulike synspunkter, og som er pålagt av departementene å gi en omforent uttalelse. De faglige argumentene som viser positive og negative effekter av skogplanting varierer mellom de ulike kapitlene uten at det fremkommer noen enhetlig konklusjon. Presentasjonen av faggrunnlaget for klimaeffektene av skogplanting bygger mest opp om den positive effekten skogplanting kan ha på klimaet, og nedprioriterer de negative klimaeffekter, som f.eks. effekten av planting på karbonlageret i jorda og effekten av redusert albedo på den totale klimaeffekten av skogplanting. Det er lagt ned mye arbeid i å belyse klimaregnskapet og hvilke areal som inneholder viktige NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim NINA Oslo Gaustadalléen Oslo NINA Tromsø Framsenteret, 9296 Tromsø Besøksadresse: Framsenteret Hjalmar Johansens gate Tromsø Telefon: Telefaks: samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer NINA forskningsstasjon, Ims 4308 Sandnes

2 Side 2 biologiske verdier for å utvikle miljøkriterier, men når man kommer til anbefalingen av hvilke areal som kan tilplantes eller ikke bør tilplantes, er det vanskelig å oppfatte hvilke arealer/naturtyper dette gjelder. Rapporten gir således lite konkrete råd til de som skal vurdere hvor plantingen kan/bør skje. Sammendraget Et sammendrag skal gjenspeile det arbeid og vurderinger som er gjort i rapporten. Dette er viktig da sammendraget ofte er det eneste som leses i større utredninger. Sammendraget er fyldig, men nevner ikke de negative effektene som skogplanting har på miljø og klima, selv om disse er belyst i selve rapporten, og diskutert som bakgrunn for vurderinger og konklusjoner som er gitt. Sammendraget er derfor ikke i god overenstemmelse med rapporten. Definisjon av nye areal og bruttolisten I mandatet fra departementene er «nye arealer» definert som «åpen mark og gjengroingsmark med underoptimal tetthet og mindreverdig virke». Etatsgruppen har i forbindelse med identifiseringen av bruttolisten for tilplanting, definert nye arealer som «åpne areal som ikke er i hevd og gjengroingsarealer med underoptimal skogproduksjon». Bruttolisten omfatter således gjengroingsarealer der tre-tettheten ikke er tilstrekkelig til å utnytte markas produksjonsevne fullt ut, samt areal som består av skogbestander der trærne ikke har sagtømmerkvalitet eller har potensiale til å bli sagtømmer. I følge rapporten inkluderer dette også eldre skogbestander som kan være lite eller ikke preget av tidligere kulturpåvirkning. Kriteriene som benyttes er skogbrukstermer som ikke er definert ut fra skogens økologiske funksjon eller biologisk mangfold. De er derfor lite egnet til å vurdere hvilke naturtyper som bør inngå i bruttolisten eller naturtyper som er egnet eller ikke egnet for tilplanting. Etatsgruppen definerer gjengroingsarealer som jordbruksarealer som ikke er i hevd, og skog med over 10 % kronedekke med underoptimal tetthet og mindreverdig trevirke, dvs. at omtrent alt areal av lauvskog og blandingsskoger av lauv og bartrær der skogproduksjonen kan økes ved treslagsskifte er tatt med. Under bruttolisten er derfor edellauvskoger og andre klimatisk betingede lauvskoger, som nord-boreale bjørkeskoger, definert som gjengroingsareal. Dette er helt i strid med en økologisk forståelse av begrepet gjengroingsarealer. Edellauvskog i områder med næringsrike jordsmonn og gode klimatiske forhold, og velutviklede, nord-boreale bjørkeskoger er stabile økosystem og ikke gjengroingsarealer mot et såkalt klimakssamfunn med granskog. NINA mener derfor at gjengroingsarealer er feiltolket og at bruttoareallisten derfor er for omfattende, sett ut fra mandatet. Lover og regler Etatene har med grunnlag i eksisterende lov- og regelverk utviklet miljøkriterier for etablering av skog på nye areal og treslagsskifte og benyttet dette i en prioritering av arealer ved en eventuell implementering av tiltaket. Det er imidlertid underlig at skogetatens selvpålagte forskrifter for produktiv skog (PEFC-standarden, MiS-nøkkelbiotoper) for å ta vare på biologisk viktige verdier er betydelig mer vektlagt enn miljøforvaltningens ulike forvaltningsregimer som biotopvernområder, landskapsvernområder, leveområder for fredete eller prioriterte arter, rødlistede naturtyper, viktige naturtyper for biologisk mangfold etter DN-håndbok 13, utvalgte naturtyper og utvalgte kulturlandskap i jordbruket. I rapporten er PEFC-standarden å tolke som lovpålagt, men når det gjelder miljøforvaltningens forvaltningsregimer skal disse kun vurderes hensynstatt når inngrepene strider med planformål eller er strid med naturmangfoldlovens kapittel II. Siden miljøforvaltningens regimer synes å være lite beskyttet i dagens lovverk, anbefaler vi at skogetaten innlemmer disse i PEFC-standarden, da begge etater jo arbeider for å sikre viktig biologisk mangfold ved utnyttelse av skogressurser.

3 Side 3 Karbonlagring og CO 2 -regnskap Etatsgruppen gir en oversikt over skogens rolle i karbonkretsløpet, samt utviklingen av karbonlager og karbonregnskapet i løpet av de siste 90 år. Karbonlagring har økt betraktelig i perioden, noe som bidrar til et positivt karbonregnskap. Dette skyldes hovedsakelig en økt naturlig gjengroing av skog og skogplanting. Årlig nettoopptak av CO 2 forventes fortsatt å være høyt i årene som kommer, men man antar en reduksjon i CO 2 -opptak på grunn av forventet økt avvirkning av skog. Man antar at en økt skogplanting vil bidra positivt i karbonregnskapet, sett over en lengre periode. Et treslagsskifte fra lauvskog til granskog vil kunne endre det naturlige samspillet mellom stedegent mykorrhiza og trær. Nyere forskning fra Sverige viser at mykorrhizasopp spiller en betydelig viktigere rolle for skogens karbonlagring enn man tidligere har trodd. Studiet viste at så mye som % av det lagrede karbon i boreale skoger tilføres jordsmonnet via mykorrhizasopp, som lever i symbiose med trerøtter. Det lagres således mer karbon i jord enn i trær. De svenske undersøkelsene viste at mykorrhizasoppenes positive betydning for karbonlagringen økte med skogens alder og var høyere i gammelskog enn i yngre plantet skog. Rapporten tar heller ikke opp diskusjonen om bakkevegetasjonens (feltsjikt og bunnsjikt) bidrag til C-lagring i skog. Ved et treslagsskifte fra lauvskog til granskog vil en betydelig del av den biomasseproduksjon og akkumulasjon av karbon i jordsmonnet som kommer fra lyng, bregner, gras, urter og moser, bli borte. Bunnvegetasjon i plantet granskog vil følgelig binde mindre karbon i enn i lauvskog. Effekten av alternativet med tilplanting av 1 mill. dekar (omfanget i etatsgruppens forslag) viser en liten gevinst i CO 2 -opptak frem mot år 2100 i forhold til dagens forvaltningspraksis (figur 4.4. i rapporten). Rapporten presiserer også at en skogplanting på nye areal i dag vil ha en negativ effekt på C-regnskapet de første år før man kan se gevinster (figur 4.6 og 4.7). Dersom planting av trær omfatter fjerning av eksisterende skog og kratt, vil vi således få et økt CO 2 -utslipp med effekt på flere tiår. Nyplantete trær vil da ikke være i nærheten av å fange opp nok CO 2 fram mot 2030, som er årstallet for å nå målet om et nettoutslipp av klimagasser. I tillegg kommer økte CO 2 -utslipp i forbindelse med økt avvirkning, produksjon av planter, utplanting og bygging av nye skogsbilveier. IPCC regner med at utslipp av en puls med CO 2 til atmosfæren vil føre til at ca. 40 % blir igjen i atmosfæren i 100 år, så de økte utslippene på kort sikt vil gi en betydelig langtidsvirkning. Vi mener videre at etatsgruppen har lagt for lite vekt på eksisterende kunnskap om albedoeffekten i nordlige områder. Granplantefelt har f.eks. en lavere albedo enn furu- og lauvskogsområder. Refleksjon av sollys fra granplantefelt er anslått til å være halvparten av bjørkeskog og mindre enn en tredjedel av albedoen over gras-dominerte områder. Når det gjelder treslagsskifte fra grasmark og lauvskog til barskog i den boreale sone (nordlig sone) så vil dette kunne føre til økt varmeopptak og dermed økt global oppvarming. Effekten av treslagsskifte øker også mot nord, der åpne områder i større grad er dekt av snø enn skogområder, på grunn av den store forskjellen i albedo mellom skog og snø. Mange modeller peker på at de positive klimaeffektene av karbonopptak i boreal skog mest sannsynlig vil overgås av de negative effektene av lavere albedo, dvs. at det økte varmeopptaket i områder som tilplantes gir en netto større oppvarming enn det som vinnes med økt binding av karbon. Modellene peker således på at klimaeffekten av tilplanting kan være negativ. Åpen mark har en betydelig høyere albedo enn barskog. Flere modelleringsstudier har indikert at de positive klimaeffektene av økt CO 2 -opptak i biomassen i boreal skog mest sannsynlig vil være mindre enn de negative effektene av lavere albedo av skog sammenlignet med åpen mark. Samtidig vil en tilplanting av kulturmark og annen treløs mark føre til økt biomassenedbrytning av strø og røtter, og karbon vil slippes ut som CO 2 både fra nedbrytningen og fra markforstyrrelser. Ikke minst fører økt overjordisk biomasse til akselerert nedbryting av karbonlagre i jordsmonnet som har vært bevart i flere århundre, og dette kan føre til at arealene går fra å ha netto karbonlagring til å være netto karbonutslippskilde.

4 Side 4 Eksisterende kunnskap og våre vurderinger gir således grunnlag for å stille spørsmålet om tilplanting av granskog, for å øke netto karbonlagring, virkelig er den mest effektive måten å motvirke klimaendringer på. Miljøeffekter Rapporten nevner i korte ordelag de viktigste miljøeffektene av treslagsskifte og tilplanting på åpne areal. Vi mener de negative miljøeffektene er blitt for lite belyst og vektlagt i diskusjonene og viser her til NINA Rapport 959, som ble skrevet som bakgrunnsmateriale for arbeidet i etatsgruppen. Bl.a. er klimaendringenes påvirkning på granvekst ikke vurdert med tanke på fremtidig karbonlagring og CO 2 -regnskap. Grana er et kontinentalt treslag. På Vestlandet er vintrene for milde til at grana viser god reproduksjonsevne. Det milde klimaet fører til at plantene respirerer mye og derved forbruker sine karbohydratreserver. Det milde klimaet fører også til redusert oppbygging av frostherdighet, noe som gjør grana ømtålig overfor frostperioder om vinteren. Innenfor granas nåværende naturlige utbredelsesområde vil vi trolig kunne forvente økt skadefrekvens på naturlige og plantede grantrær, dette spesielt fordi vinterklimaet er under sterk endring. Forskning viser at granas potensielle geografiske utbredelse i Europa er forventet å bli kraftig redusert, uansett hvilket klimascenario som legges til grunn. Tilsvarende som den lite hensynstatte økte oppvarming som følge av lavere albedo i granskog, vil utelatelse av klimarelaterte skadeeffekter trolig føre til en overestimering av de gunstige effektene av økt treplanting i klimaregnskapet. Anbefalte/ikke anbefalte områder og organisering av tiltaket I følge oppdraget fra departementene skulle etatsgruppen gi en vurdering av hvile areal som kan eller som ikke kan/bør tilplantes ut fra miljø- og klimahensyn. Basert på bruttolisten skulle det listes opp, med begrunnelse, hvilke naturtyper eller arealtyper som (sitat): kan tilplantes med basis i miljøhensyn i eksisterende lov- og regelverk i noen tilfeller kan tilplantes forutsatt at det tas spesielle hensyn til naturmangfold og andre miljøverdier, herunder treslagsvalg ikke skal tilplantes ut fra hensyn til naturmangfold og andre miljøverdier Denne delen av oppdraget er ikke gjort. Etatsgruppen mener at det ikke er opp til dem å vurdere hvor det bør være tiltatt eller forbudt å gjennomføre tiltaket og har derfor valgt å vurdere arealkategoriene i bruttolista i to ulike kategorier: 1. Arealer hvor det kan plantes i henhold til miljøhensyn i eksisterende lov- og regelverk, men hvor arealene kan inneholde miljøverdier som må tas hensyn til i henhold til miljøkriterier. 2. Arealer som normalt ikke skal plantes i henhold til miljøhensyn i eksisterende lov- og regelverk. Man har således unngått å ta stilling til ett av de viktigste spørsmålene for forvaltning og næringsinteresser, nemlig å vurdere hvilke areal som ikke skal tilplantes. Så langt vi kan se, er heller ikke naturtypene/arealene innen de to valgte kategoriene listet opp i tekst eller i tabeller. Dette vil føre til store problemer for de etater som skal vurdere søknader fra grunneiere om tilplanting, hvis tiltaket om planting av skog på nye arealer for å nå målene i klimameldingen (St. Meld. nr.21, ) blir godkjent av regjeringen. Det er foreslått at Fylkesmannen i samarbeid med kommunen og skogeiernes/grunneiernes organisasjoner skal utarbeide overordnede retningslinjer for hvilke areal som kan være aktuelle for tiltaket. Disse retningslinjene skal danne grunnlaget for å utarbeide kommunevise arealplaner. Kommunene skal så ta den endelige avgjørelsen for godkjenning av søknadene. Vi er urolige for at denne modellen ikke vil ta nok hensyn til tap av viktige naturverdier ved planting. Hvordan kan man forvente at kommunene skal

5 Side 5 kunne gjøre de riktige beslutningene, når selv ikke etatsgruppens medlemmer kan si hvilke naturtyper som kan tilplantes eller ikke kan/bør tilplantes ut fra hensyn til naturmangold og andre miljøverdier? Manglende eller lite belyste interessefelter En tilplanting av skog på nye areal vil gi store ringvirkninger for friluftsliv, kulturminner, landskapsetiske forhold, reiselivsnæring og matproduksjon. Rapporten ikke omhandler potensielle negative endringer i inntekter i reiselivsnæringen pga. mer gjengrodde landskap i våre fjorder, samt hvordan endredee landskapsestetiske forhold, friluftsliv og kulturminner påvirker lokalbefolkningen, og framtidig matsikkerhet t ved at potensielt godee jordbruksarealer tilplantes med granskog som endrer jordsmonnet. Det må således utføres grundige utredninger av disse økosystemtjenestene (naturgodene) før et eventuelt tiltak settes i gang. NINAs konklusjon Dagens kunnskap om skogplantings påvirkning av karbonlagring, mulige effekter av endret klima på granvekst og effektene av endret albedo er generelt mangelfulle. Effekten av det foreslåtte tiltaket på karbonregnskapet er således svært usikkert. Med tankee på at tiltaket kun vil gi et svakt større CO 2 2-opptak enn dagens forvaltningspraksis, og at andre miljøeffekter åpenbart err negative, tilsier dettee at tiltaket ikke bør gjennomføress slik det foreligger i dag. De forventede effektene står heller ikke stil med de store kostnadene tiltaket medfører. NINA anbefaler derfor at kunnskapsgrunnlaget styrkes førr tiltaket eventuelt blir aktuelt. Med hilsen Norunn S. Myklebust Adm. direktør Per Arild Aarrestadd Seniorforsker Org.nr: NO MVA - Samarbeid og kunnskap forr framtidas miljøløsninger

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Egnede arealer og miljøkriterier

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Egnede arealer og miljøkriterier Planting av skog på nye arealer som klimatiltak Egnede arealer og miljøkriterier Bakgrunn Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak RAPPORT M26-2013 Planting av skog på nye arealer som klimatiltak Egnede arealer og miljøkriterier 1 Planting av skog på nye arealer som klimatiltak M26-2013 Forord Planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

Skog og klima. Petter Nilsen

Skog og klima. Petter Nilsen Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak M-407 2015 VEILEDER Planting av skog på nye arealer som klimatiltak Treårig pilotfase i Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet Oppdragstakers

Detaljer

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009 Skogbruk k og klima i kystskogbruket k k t Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Hurtigruteseminar Bodø Tromsø 30.nov. - 1.des.

Detaljer

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Innhold Skogen og skogforvaltningen hva er utfordringene? Biomangfold og økosystemtjenester

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Svar på oppdrag - Utforming pilotfasen - Skogplanting som klimatiltak

Svar på oppdrag - Utforming pilotfasen - Skogplanting som klimatiltak «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» 06.03.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/81 Saksbehandler: Hege Haugland Svar på oppdrag - Utforming pilotfasen - Skogplanting

Detaljer

Verdens miljødag 2012

Verdens miljødag 2012 Verdens miljødag 2012 Bakgrunnsnotat om verdens klima og norsk skog 25. april la regjeringen fram stortingsmelding om klimapolitikken. Klimamålene slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008 ligger fast

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Skogens rolle som karbonlager og klimaregulator. Kan økosystemtenester i skogen bidra til å nå togradersmålet?

Skogens rolle som karbonlager og klimaregulator. Kan økosystemtenester i skogen bidra til å nå togradersmålet? Skogens rolle som karbonlager og klimaregulator. Kan økosystemtenester i skogen bidra til å nå togradersmålet? Anders Lundberg Institutt for geografi Universitetet i Bergen Det boreale barskogsbeltet verdas

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Innspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi

Innspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 cpedersen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033

Detaljer

Granplantefelt i kystlandskapet

Granplantefelt i kystlandskapet 24 Granplantefelt i kystlandskapet Jarle W. Bjerke, Hans Tømmervik, Inger Marie Holm-Olsen og Elin Rose Myrvoll Grønne felter med gran er blitt et vanlig syn i kystlier i nordre Nordland og Troms, men

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1. Fylkesmannen i Nordland av 21.2.2014. Sametinget av 10.2.2014.

GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1. Fylkesmannen i Nordland av 21.2.2014. Sametinget av 10.2.2014. Torstein Hanssen Tormodsvoll 8804 SANDNESSJØEN Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/237-8 GNR 10/1 TLE/LAN/HHO 11.03.2014 GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1 I Saksdokumenter (vedlagt):

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/4126-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 08.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015 Søknad om forskningsfiske i Børgefjell nasjonalpark

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage Miljøvern Olav Sjøli Østre Åbuvegen 378 2450 Rena --- Vår dato Vår referanse 11.01.2016 2015/3580-6 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, 62 55 11 70 430 Ny vurdering

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Bioenergi. er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA

Bioenergi. er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA Bioenergi er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA Miljømål for klimaendringer & biologisk mangfold Stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010 Redusere nettoutslippet av CO 2 til 1% over 1990-nivået

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Oslo Vest Rotary, 2. mars 2016 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap 1 Vi redder verden i Paris og på Elverum! 2 Håp i Paris? Jubel

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK 23.09.2015 Veien frem mot et Jens Wollebæk «KLIMATILPASNING I PRAKSIS» Et multifunksjonelt landbruk Jordvern Foredling / sortstilpasning Drenering av jordbruksjord Potensiale

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Kommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret

Kommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret Kommunedelplan landbruk 2014-2025 Planprogram Vedtatt av kommunestyret 10.09.2014. 2 3 Innhold 1. Bakgrunn og formål.6 1.1 Formål med planarbeidet 6 1.2 Formål med planprogrammet...6 1.3 Overordnede føringer.6

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Planting for klima - veileder for grunneier

Planting for klima - veileder for grunneier FAKTAARK Hadsel kommune, Nordland. Foto: Bjørn Einar Rakstang, Skogkurs Planting for klima - veileder for grunneier Denne veilederen gir informasjon om planting av skog for klima, og er tiltenkt grunneiere

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Fylkeshuset Postboks 701 9815 VADSØ Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/708 Merete Sabbasen Helander, tlf.: +47 46400262 22.03.2016 Høring:

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

Tillatelse - Adalstjern naturreservat - Horten - innhøsting av pors

Tillatelse - Adalstjern naturreservat - Horten - innhøsting av pors Urtekomiteen i Åsgårdstrand gilde Jon Anders Takvam Sleipnervei 8 3179 ÅSGÅRDSTRAND Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lene Berge 2014/4852 16.09.2014 33 37 11 75 Arkivnr:

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: 1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09.06.2015 Sak: 55/15 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 15/7982 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering: Innstillingen

Detaljer

Høring angående Statsbudsjettet 2013

Høring angående Statsbudsjettet 2013 Det norske Skogselskap er en 114 år gammel ideell organisasjon med 11.000 medlemmer fordelt på 18 fylkesskogselskaper. Vårt formål er å vise skogens mangesidige betydning for alle. Selskapet har gått fra

Detaljer

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014. Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014. Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap Revidert nasjonalbudsjett 2014 «Skog spiller tre roller i klimagassregnskapet:

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger Direktoratet for naturforvaltning Viltseksjonen Tungasletta 2 NO-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 643/09-642.31/HBr Trondheim 24. juni 2009 Endret status for antall familiegrupper av gaupe

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel

Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel Hvorfor ta vare på biomangfoldet? Estetikk Etikk Økologi Økonomi Estetiske verdier Vakkert Grunnlag for kunst og kultur Naturopplevelser

Detaljer

UTREDNING. DN-utredning 7-2013. Kulturmark og klima. en kunnskapsoversikt

UTREDNING. DN-utredning 7-2013. Kulturmark og klima. en kunnskapsoversikt UTREDNING DN-utredning 7-2013 Kulturmark og klima en kunnskapsoversikt Kulturmark og klima en kunnskapsoversikt DN-utredning 7-2013 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Juni 2013 Antall sider:

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Norges Naturvernforbund (NNV) takker for anledningen til å sende inn merknader til denne utredningen etter fristen.

Norges Naturvernforbund (NNV) takker for anledningen til å sende inn merknader til denne utredningen etter fristen. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Oslo, 18. desember 2007. BIOENERGI I NORGE Norges Naturvernforbund (NNV) takker for anledningen til å sende inn merknader

Detaljer

Søknad om utsetting av utenlandske treslag

Søknad om utsetting av utenlandske treslag Søknad om utsetting av utenlandske treslag Veiledning til søker Søknadsskjemaet gjelder utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, som f.eks.; skogproduksjon, juletreproduksjon og pyntegrøntproduksjon.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal og Oslo kommuner

Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal og Oslo kommuner Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200909783-7 201000392-2 10.09.2010 Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer