Leder. Aktiv kundeomsorg betyr at vi aktivt skal ta kontakt med enda flere av våre kunder.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leder. Aktiv kundeomsorg betyr at vi aktivt skal ta kontakt med enda flere av våre kunder."

Transkript

1 ÅRET 2013

2 Aktiv kundeomsorg betyr at vi aktivt skal ta kontakt med enda flere av våre kunder. Leder 2013 har vært et meget godt år for Surnadal Sparebank. Vi har fått rekordmange nye kunder, oppnådde rekordstor vekst innen forsikring og utlån, og vi har skaffet oss et betydelig økt innskuddsvolum. Alt dette har bidratt til at vi 2013 har oppnådd tidenes beste regnskapsresultat. Surnadal Sparebank er en selvstendig og solid lokal sparebank, med regionalt perspektiv. Vi er organisert som en selveiende stiftelse, har full styring på bankens kapital og alle våre beslutninger tas lokalt. De gode resultatene vi oppnår, bidrar til å sikre dette også for fremtiden. Kundegrunnlaget, aktiviteten og veksten er av stor betydning for oss. Reduserte marginer på renten gjør vekst nødvendig for å opprettholde god nok inntjening. Veksten både innenfor og utenfor lokalmarkedet er nødvendig for at vi kan utvikle oss videre slik at vi også i fremtiden kan være en selvstendig lokal forankret sparebank med kompetente medarbeidere og konkurransedyktige betingelser. Myndigheter, långivere og innskuddskunder følger oss tett og er opptatt av god bankdrift og at banken drives med god lønnsomhet. Samarbeid med andre banker er av vesentlig betydning for oss. Sammen med nærmere 80 andre sparebanker er vi medeier i finanskonsernet Eika Gruppen AS og medlem av sparebankalliansen Eika alliansen. Eika Gruppen som er Norges 3. største finanskonsern med en million kunder, har i løpet av de siste årene gjennomført vesentlige endringer og forbedringer. Endringene har ført til at vi som lokal sparebank og våre kunder har fått enda større nytte av alliansen. I Surnadal Sparebank har vi alltid vært god på kundeomsorg. Kundetilfredshetsundersøkelser vi gjennomfører årlig via Norsk Kundebarometer, har de siste årene vist at vi har blant Norges mest fornøyde bankkunder. Likevel arbeider vi hver dag med å bli enda bedre, og for at våre kunder skal bli enda mer tilfreds. Vi har startet arbeidet med å utvikle oss fra å gi god kundeomsorg til å gi god aktiv kundeomsorg. Aktiv kundeomsorg betyr at vi aktivt skal ta kontakt med enda flere av våre kunder. Aktiv kundeomsorg betyr også at vi skal bli enda flinkere til å snakke med våre kunder om deres økonomi i dag, i fremtiden og om noe skulle skje. Dette ved å gjennomgå hva de bør tenke igjennom når det gjelder å sikre sin økonomi, sikre sine verdier, være forberedt dersom noe skulle skje, få en god økonomisk pensjonisttilværelse samt bli i stand til å realisere sine drømmer. For at vi skal lykkes er det helt avgjørende at vi har dyktige, kompetente og engasjerte medarbeidere som trives på arbeid. Min jobb er å legge til rette for at vi skal ha et best mulig arbeidsmiljø, der vi - gjennom gode prestasjoner, gode resultater, kompetanseutvikling, gode kolleger og fornøyde kunder - trives og ønsker å bli enda bedre for våre kunder. Jeg vil benytte anledningen til å berømme alle bankens medarbeidere for stor innsats, entusiasme og engasjement i arbeidet med å utvikle banken videre og for å ha sørget for at våre kunder er meget godt fornøyde med banken. Med det arbeidet som er gjort og de aktiviteter som er gjennomført i 2013, har vi lagt et godt grunnlag for at vi også fremover skal være den mest attraktive banken for våre kunder, opprettholde vår selvstendighet og nå våre mål. Vi håper at du som kunde også i kommende år vil sette pris på vår service, våre produkter og tjenester! Surnadal 12. februar 2014 Allan Troelsen Adm. banksjef Ansvarlig utgiver: Surnadal Sparebank Grafisk design: Amfi Kreativ AS Opplag: Tekst - eksterne intervju: Foto: Amfi Kreativ AS Nathan Lediard (forside/midtside) Steinar Hasselø - reportasjer Surnadal Sparebank 2 Takk til MøbelFiske for lån av flotte lokaler i forbindelse med fotoshoot.

3 Tillitsvalgte og ansatte Forstanderskapet Ansatte Leder Jenny Klinge Nestleder Bergsvein Brøske Gunhild R. Angvik Anne Saltrø Polden Anders Karlsen Linn Wærdahl Schei Dordi Kjersti Mogstad Per Gudmund Bøe Ragna Kvendset Tore Megård Nils Inge Aasgård Odd Asbjørn Bævre Tor Rune Halset Anne Ragnhild Brøske Ruth Marit S. Dannevig Marit Fiske Nes Liv Dalsegg Sverre Fiske Marit Bergan-Skar Hans Kristian Bergheim Arne Berset Kjersti Berset Kine Bjørseth Brit Marie Blekken Dan Blekken Svanhild Bævre Liv Dalsegg Ruth Marit Schei Dannevig Tor Faksness Sverre Fiske Odrun Gjerstad Gunnar Grimstad Astrid Mogstad Gulla Brit Hansen Maret Heggset Geir Tore Holter Jan Jensen Ola Krangnes Ole Anders Lund Ole Magnus Løwe Kathrine Mauset Randi Røe Megård Evylyn Møst Marit Fiske Nes Lilly Gunn Nyheim (Permisjon) Anne Ma Nyheim Tommy Pedersen Finn Ranes Elisabeth Dale Røttereng Elin Sande Ingrid Øyen Sponås Brit Jorid Stendahl Kirsti Suter Storvik Allan Troelsen Johanne Vattøy Sverre Viken Even Øye P.K. Øye Grete Aarnes Gunn Sande (Renhold) Magne Snekvik (Vaktmester) Styret Leder: Inger Grete Lundemo Nestleder: Svein Settemsdal Styremedlemmer: Ella Sæter Harald Moen Halvard Fjeldvær Even Øye Fra venstre: Halvard Fjeldvær, Even Øye, Svein Settemsdal, Ella Sæter, Inger Grete Lundemo & Harald Moen 3

4 Svein Settemsdal har nådd «pensjonsalderen» i denne omgang. Bankens styremedlemmer kan bare sitte sammenhengende i tolv år og Svein går derfor av etter å ha sittet i styret helt siden Stangvik og Surnadal gikk sammen i Svein hadde også ni års fartstid i styret for Stangvik sparebank før sammenslåinga. - Det har vært interessant å være med, både for å følge utviklinga i lokalsamfunnet og for å få med seg etableringer av bankfilialer i Trondheim og Kristiansund. Omsetninga har økt mye og bankens bidrag til utvikling av lokalsamfunnene har vokst like betydelig. Bankens aktivitet utenfor hjemkommunen skal Trer ut av styret komme Surnadal til gode, og er derfor med på å styrke posisjonen lokalt, påpeker Svein Settemsdal. Svein mener nye pålagte kostnader fra sentralt hold er kompensert gjennom økt inntjening og volum og er trygg på at lokalbanken vil arbeide like aktivt i framtida: - Surnadal Sparebank har god risikostyring og vil fortsette å vokse både i byene og gjennom de produktene de tilbyr, som for eksempel innen forsikring. Dessuten er jeg skikkelig imponert over det gode miljøet som ledelsen og de ansatte skaper. Det er avgjørende for effektivitet og smitter også over på hvordan man behandler kundene, så trivsel på arbeid har alt å si! VEKSELBRUK MELLOM HUS OG HYTTE Sverre Viken pensjonerte seg sist høst etter å ha arbeidet i banken siden Han arbeidet for DnC/ DnB i Oslo før han kom til Surnadal. Sverre var mer eller mindre bankens næringsavdeling alene i flere år, i tillegg til å følge opp noen lån til privatmarkedet. - Jeg har trivdes fryktelig godt i jobben i Surnadal Sparebank, forteller han. Nå veksler Sverre mellom hus i Surnadal og hytte i sin andre hjemkommune, Oppdal: - Hytta ligger ved Orkelsjøen et ypperlig sted for både jakt og fiske. Selv har han et par fuglehunder som trenger sin daglige dose med mosjon, også med tanke på høstens rypejakt. For Sverre liker å ha noe å holde på med, også som pensjonist: - Og det har gått greit så langt, for man må alltid ha noe å sysle med. Ellers kan dagene bli lange. PENSJONISTEN Hva legger du i «Aktiv kundeomsorg»? Ellers søker Steinar mest spenning i skisporet. Han er - Det AKTIV er når banken uoppfordra tar kontakt med blant de som liker å slite seg gjennom mil etter mil, og KUNDEO kunden for å få til en god har representert Surnadal IL både i Marcialonga og dialog til kundens beste. Vasaloppet i vinter. Han ble dessverre syk etter langløpet i Italia, og dro sykdommen med seg til Sverige, Alle har individuelle behov som banken må søke å løse til det beste for kunden, og derfor er det viktig å ha en positiv kontakt for å fange opp disse. NYTT OM ANSATTE MANN FOR BEDRIFTENE! Steinar Aasbø vil arbeide med å tilby de beste forsikrings- og pensjonstilbudene til bedriftsmarkedet. Selv har han femten års erfaring som bedriftsassurandør, og gleder seg nå til å begynne i Surnadal Sparebank 1. april: - Jeg ser fram til å få en tett kontakt med kundene. Jeg har blant annet arbeidet mye med storbilkunder, og det er ei næring som står veldig sterkt på indre Nordmøre. Så dette blir spennende! så Birkebeineren måtte bare vike for helsas skyld denne gangen. Så nå går tankene bare i en retning; nemlig å tilby bedriftene de gode tilbudene innen forsikringer og pensjoner. 4 ØKONOMI I DAG

5 NYANSATTE I 2013 INGEN DAGER ER LIKE Arne Berset er ansatt som kunderådgiver for privatmarkedet: - Da gir jeg råd om finansiering, sparing, forsikring og pensjon veldig varierte og interessante arbeidsoppgaver. Ingen dager er like og alltid nye utfordringer! Arne skryter av det (kjøle) gode arbeidsmiljøet og de trivelige medkollegene. Men om arbeidsdagen er variert, går det mest i en retning på fritida, og det med staver: - Da blir mange av timene brukt i langrennsgruppa til Surnadal IL, og det året igjennom. Men føret har vel vært så som så i vinter? - Vi har hatt kjempefine forhold gjennom hele vinteren på Nordmarka, været tatt i betraktning. Det skyldes også at vi har hatt et løypemannskap som virkelig har stått på for de aktive. ER SOM POTETEN Elin Sande kan brukes til «alt» i banken: - Jeg gjør mye forskjellig; fra kundeservice til å gi råd om forsikring og lån til privatkunder. Elin begynte 1. mai i fjor og kan etter et knapt år si at hun har fått innfridd forventningene som hun hadde til jobben. På hjemmebane har det gått med mye tid til renovering av den 300 år gamle lånna som familien bor i på Kvanne. Ellers blir hverdagen også prega av familiens to jenter på fire og åtte år, og aktiviteter som det medfører i lokalmiljøet, som deltagelse i FAU, barneidrett og lignende. MANGE KOMMER TIL BANKEN Dan Blekken tar også mot kunder i skranken, når det trengs, og driver med rådgivning for privatkunder: - Selv om det har blitt mer og mer fokus på digitale løsninger på nett og mobil, foretrekker fortsatt mange å få utført tjenestene i banken. Ja, vi får overraskende mange innom og det er bare trivelig! Som de andre nyansatte, skryter også Dan av miljøet og påstår han trives «som plommen i egget». Det gjør han også på fotballbanen: - Jeg spiller på Surnadal IL og målet er opprykk. Det blir ikke lett for Elnesvågen, KFK og Dahle har sterke lag. Men det blir heller ikke lett for dem å slå oss! FULL FART Ole Anders Lund er ansatt som bredderådgiver på Kristiansund-kontoret, og han må vel slik sett betegnes som en «allrounder»: - Jeg er i alle fall innom det meste når det gjelder lån, forsikring og annen rådgivning. Det er veldig spennende og en langt mer aktiv jobb enn hva jeg forestilte meg. Tett kontakt med kundene har ført til at han har blitt kjent med mange i løpet av det året han har vært ansatt: - Det blir mye kundekontakt, og det hender selvsagt også at noen tar en uformell prat hvis man tilfeldigvis møtes etter kontortid. Så her er det full fart hele døgnet! For Ole Anders har ingen problemer med å fylle tida, og det må sies å være selvforskyldt: - Vi har kjøpt et småbruk på Frei der vi også har stall. Og hvis du har et småbruk, vet du også hva fritida går med til BEST PÅ BRETT Hans Kristian Bergheim arbeider som kunderådgiver på kontoret i Trondheim. Han begynte 1. februar i fjor og forteller om en bratt læringskurve: - Jeg har ikke arbeidet i bank før, så det tok litt tid før jeg følte jeg kom «inn» i det. Men det gikk bra, også takka været de fantastiske kollegaene som jeg har. Trondheimskontoret får også mye skryt fra kundene: - Det er mulig vi skiller oss litt ut fra storbankene. Hvis det er nødvendig, hender det at vi holder åpent litt lengre eller stikker innom noen for å få den manglende underskrifta. Og de som sverger til banktjenester på brett, skal vite at ingen bankansatte har bedre forutsetninger til å takle brett enn Hans Kristian: - Jeg reiste utenlands og levde av å kjøre snøbrett fra 2005 til Brett kjører han fortsatt, men bare på hobbybasis. Og på sommeren? - Jeg liker å spille golf og ser fram til å spille mot banksjef Allan på banen i Surnadal, forhåpentligvis allerede i år. 5

6 UTDRAG FRA STYRETS ÅRSBERETNING Innledning Surnadal Sparebank har i 2013 oppnådd et resultat før skatt ble 33,1 mill. kroner, mot 26,0 mill. kroner i Resultat etter skatt ble på 24.4 mill. kroner som gir en egenkapitalavkastning på 8,3 %, mot 6,9 % i Bankens innskudd fra kunder økte med 116 mill. kroner som gir en vekst 5,5 % og utlån til kunder inkludert lån plassert i Eika Boligkreditt økte med 452 mill. kroner som tilsvarer 13,9 %. Forretningskapitalen var ved årsskiftet mill. kroner. Banken har ytterligere bedret en solid kjernekapitaldekning i løpet av 2013 og ved utgangen av året var den på 17,1 %. Styret er godt fornøyd med bankens resultat, vekst, soliditet og aktivitet i Regnskapet 2013 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble på 60,2 mill. kroner i 2013, mot 57,2 mill. kroner i Dette utgjør 1,74 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,81 % i Redusert % skyldes i stor grad endret balansesammensetning. Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning ble på 5,3 mill. kroner mot 1,6 mill. kroner i Økningen skyldes både endret balansesammensetning og vesentlig økning av utbytte fra Eika-Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS i Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte fra 16,3 mill. kroner i 2012 til 21,2 mill. kroner. Økningen fra 2012 skyldes i stor grad flere kunder og økt salg av produkter som gir provisjonsinntekter. Provisjon fra Eika Boligkreditt utgjør en god del. Netto verdiendring og gevinst/ tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ble positivt med 2,1 mill. kroner, mot 3,7 mill. kroner i Gevinsten skyldes i god utvikling i både rentepapirmarkedet og aksjemarkedet. Samlede kostnader for banken ble 53,8 mill. kroner mot 48,7 mill. kroner i Kostnadene utgjorde 1,46 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, og 60,5 % av inntektene i 2013, mot henholdsvis 1,45 % og 62,1 % i Kostnadene har økt i 2013 i forhold til 2012 som en følge av økte kostnader spesielt innen IT, drift, kompetanseheving, markedskostnader og økte investeringer gjennom Eika Gruppen. Bokførte tap på utlån utgjorde netto 2,1 mill. kroner i Dette er en reduksjon på 3,5 mill. kroner i forhold til De bokførte tapene utgjorde 0,07 % av brutto utlån i 2013, mot 0,20 % i Summen av brutto misligholdte engasjement over 90 dager var 8,4 mill. kroner og tapsutsatte lån utgjorde 9,0 mill. kroner. Summen av misligholdte og tapsutsatte lån utgjorde 17,3 mill. kroner og 0,61 % av brutto utlån pr , mot 29,4 mill. kroner og 1,05 % ved utgangen av Styret er fornøyd med den lave andelen mislighold og tapsutsatte lån, og mener at det er tatt høyde for den tapsrisiko som måtte ligge i bankens låne- og garantiportefølje, med de tapsvurderinger og nedskrivninger som er foretatt. Balansen Bankens forretningskapital, som defineres som summen av bankens forvaltningskapital og utlån plassert i Eika Boligkreditt, utgjorde mill. kroner per , mot mill. kroner i Det tilsvarer en økning på 16,6 %. Inkludert lån plassert i Eika Boligkreditt økte bankens utlån med 452 mill. kroner i 2013, som er en økning på 13,9 %, mot 443 mill. kroner og 15,8 % i Inkludert Eika Boligkreditt har banken lånt ut mill. kroner. Utlån til personkunder inkludert Eika Boligkreditt utgjorde 81,1 % av totale utlån ved årsskiftet, mot 78,5 % i Utlån til landbruket utgjorde 5,0 % og øvrig næringsliv 13,9 % Bankens totale innskudd fra kunder økte med 116 mill. kroner og 5,5 %, til mill. kroner pr I 2012 var det en økning på 178 mill. kroner og 9,2 %. Innskuddsdekningen, som er totale innskudd i prosent av totale utlån, er økt til 78,4 % fra 75,3 % i Ved årsskiftet hadde banken sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer til en samlet verdi på 283 mill. kroner, mot 275 mill. kroner ved utgangen av Kapitaldekning og egenkapital Bankens egenkapital vil utgjøre 306,1 mill. kroner etter at årets resultat er disponert. Dette tilsvarer 8,8 % av forvaltningskapitalen, mot 8,7 % året før. Ren kjernekapitaldekning er på 15,0 %, kjernekapitaldekningen er på 17.1 % og kapitaldekningen er på 17.1 % mot tilsvarende 14,9 % for alle disse i Avkastningen på egenkapitalen etter skatt utgjorde 8,3 % i 2013, mot 6,9 % i God inntjening og soliditet bedrer bankens evne til å møte fremtidig risiko. Styret har en klar målsetning om å oppnå en god avkastning på egenkapitalen i årene som kommer. Risikostyring Styret legger stor vekt på å ha en løpende styring og oppfølging av alle risikoer banken er eksponert for. Det er etablert retningslinjer, rammer og fullmakter, samt en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at de overordnede rammer i strategi og policy for virksomhetsstyring og risikostyring, etterleves. Rapporteringsrutinene i banken sørger for at dette blir overvåket. Virksomhetsområder og marked Surnadal Sparebank er en selvstendig sparebank og i norsk sammenheng en mellomstor sparebank med et bredt tilbud av produkter og tjenester. Banken er lokalisert med hovedkontor i Surnadal sentrum og avdelingskontorer i Kristiansund og Trondheim. Filialen i Halsa ble lagt ned fra Surnadal Sparebank har også i 2014 tatt et stort samfunnsansvar. Bankens samfunnsansvar er beskrevet i et eget dokument i årsrapporten. Strategisk allianse og samarbeidspartnere Surnadal Sparebank er en bank i Eika alliansen og er eier i finanskonsernet Eika Rentenetto i % av GFK (gjennomsnittlig forvaltningskapital) Driftskostnader i % GFK (gjennomsnittlig forvaltningskapital) RENTENETTO 3,0% 2,5% 2,0% 1,5% 1,0% 0,5% 2,4% 2,2% 2,0% 1,8% 1,6% 1,4% 1,2% DRIFTSKOSTNADER 0,0% ,0% Bokførte tap i % av brutto utlån Forretningsskapital (i mill. ) BOKFØRTE TAP 0,45 0,36 0,27 0,18 0,09 0, FORRETNINGSKAPITAL 6

7 UTDRAG FRA STYRETS ÅRSBERETNING Gruppen AS, sammen med 74 andre lokale sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Eika Gruppen AS og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger med 1 million kunder. Gjennom sine datterselskaper er Eika Gruppen AS leverandør av konkurransedyktige finansielle produkter og tjenester innen skadeforsikring, livsforsikring, spareprodukter som aksjefond og rentefond, leasing, finansiering, betalingskort og eiendomsmegling. Utover produktleveransene gir Eika Gruppen AS tilgang til effektive og gode fellesskapsløsninger. Dette med løsninger innen IT og infrastruktur, betalingsformidling, digitale løsninger, kompetanseutvikling og virksomhetsstyring, samt muligheter for depot-økonomiog regnskapstjenester. I tillegg arbeider Eika Gruppen AS for banken innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare, og næringspolitikk for å ivareta bankens næringspolitiske interesser. Eika Boligkreditt AS som er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS er en viktig finansieringskilde for bankene. Surnadal Sparebank er medlem i Midt-Norsk Sparebankgruppe, bestående av 28 sparebanker i Eika alliansen. Gjennom denne gruppen er det etablert et samarbeid innenfor ulike fagområder, deriblant kompetanseheving og erfaringsutveksling. Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2013 var det 42 ansatte i Surnadal Sparebank, inkludert renholds-personale. Av disse har 2 ansatte hatt permisjon hele året. Det ble i 2013 utført 37,7 årsverk mot 35,6 årsverk i 2012 i banken. Det er ansatt 5 nye medarbeidere, 2 har sluttet og 1 har blitt pensjonist i løpet av Sykefraværet for 2013 har vært på 2,8 %, mot 2,6 % i Sykefraværet er lavt og styret er av den oppfatning at arbeidsmiljøet i banken er godt. Banken er medlem i Midtnorsk HMS-senter. Dyktige, motiverte og kompetente medarbeidere er en forutsetning for at banken skal kunne nå sine mål. Derfor er det fokus på å legge til rette for samarbeid, engasjement, trivsel og kompetanseheving gjennom blant annet godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver. Framtidsutsiktene På nasjonalt nivå er det forventet en mer moderat økonomisk vekst i Næringslivet i bankens lokalmarked har hatt blandet utvikling i Vi tror også det i 2014 vil være varierende utvikling avhengig av bransje, men at det totalt sett vil utvikle seg positivt. Det er ikke så stor aktivitet i privat boligbygging, men det er fremdeles lav arbeidsledighet og god lønnsomhet og økonomi i de fleste bedrifter. Det forventes å være stor aktivitet i oljerelaterte næringer i Kristiansund også i Dette gir betydelig ringvirkninger for hele regionen på nordmøre. Banken er eksponert mot privatkunder i byer som Trondheim, Kristiansund og på det sentrale østlandet. Det er forventet generell god privatøkonomi for privatpersoner, med lav rente og gode lønninger, også framover. Det vil virke positivt på våre kunders betjeningsevne. Det har vært en god innskuddsvekst og utlånsvekst i Vi forventer at den positive utviklingen vil fortsette også i Ut fra vurdering av bankens låneportefølje forventes det at nivået på tap på utlån vil bli på samme lave nivå i 2014 som i Med forventninger om flere nye kunder, økt forretningsvolum, ikke vesentlig reduserte marginer og økt salg av bankens produkter, vil inntektene bli enda bedre i 2014 enn i I tillegg vil det være fokus på kostnader. Dermed forventes det et godt økonomisk resultat for banken også i Styret vil arbeide for at Surnadal Sparebank fortsatt skal være en selvstendig sparebank med sterk tilknytning til lokalsamfunnet. Sentrale fokusområder i 2014 vil være bedre lønnsomhet, bedre salgsresultater, kompetanseheving, virksomhetsstyring og for øvrig fokus på god kvalitet på arbeidet i alle ledd. Surnadal Sparebank vil også framover fortsette med å være en viktig bidragsyter til lokal samfunns- og næringsutvikling. Med solid økonomi, høy kompetanse og engasjerte medarbeidere står banken godt rustet til videre positiv utvikling. Styret er optimistiske med tanke på driften av banken både i 2014 og i årene framover. Takk Styret ønsker å takke kunder og forbindelser for tillit, samarbeid og god oppslutning om banken gjennom året. Styret er spesielt fornøyd med den positive utviklingen i alle bankens avdelinger og ønsker også å takke alle ansatte og tillitsvalgte for god innsats i Surnadal 31.desember 2013 / 13. februar Inger Grete Lundemo Styreleder Svein Settemsdal Nestleder Ella Sæter Even Øye Ansattevalgt Halvard Fjeldvær Harald Moen Allan Troelsen Adm. banksjef UTLÅN BRUTTO Utlån brutto inkl. Eika Boligkreditt (i mill.) Kjernekapitaldekning 18% 16% 14% 12% 10% KJERNEKAPITALDEKNING INNSKUDD Innskudd (i mill) Egenkapitalavkastning EGENKAPITALAVKASTNING 7

8 RESULTATREGNSKAP MORBANK KONSERN Note Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig kapital Andre rentekostnader og lignende kostnader RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning UTBYTTE OG ANDRE INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10d PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER Andre gebyrer og provisjonskostnader PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipa Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER SOM ER OM Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter ANDRE DRIFTSINNTEKTER Lønn mv Lønn 9b Pensjoner 9d Sosiale kostnader Administrasjonskostnader LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Ordinære avskrivninger 5b Nedskrivninger AVSKRIVNINGER MV. AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader ANDRE DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån 2i Tap på garantier 2j TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV Nedskrivning(-)/reversering av nedskrivning 4a Gevinst/tap(-) NEDSKRIVNING(-)/REV. AV NEDSKRIVNING OG GEV./TAP PÅ VERDIPAPIRER SOM ER RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT 10a RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT EKSTRAORDINÆRE INNEKTER SKATT PÅ EKSTRAORDINÆRT RESULTAT 10a RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overført fra gavefond TIL DISPOSISJON 0 0 DISPONERINGER Overført til Sparebankens fond 7a Overført til gavefond Overført til gaver DISPONERT TOTALT 0 0 8

9 BALANSE MORBANK KONSERN EIENDELER Note KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån SUM UTLÅN FØR INDIVIDUELLE NEDSKRIVN. OG NEDSKRIVN. PÅ GRUPPER Individuelle nedskrivninger på utlån 2g Nedskrivninger på grupper på utlån 2h SUM NETTO UTLÅN ETTER INDIVID. NEDSKR. OG NEDSKR. PÅ GRUPPER OVERTATTE EIENDELER Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre SERT.,OBL. OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING Aksjer, andeler og grunnfondsbevis AKSJER, ANDELER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Eierinteresser i andre konsernselskaper EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER 4e Utsatt skattefordel 10a Andre immaterielle eiendeler IMMATERIELLE EIENDELER Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer VARIGE DRIFTSMIDLER Andre eiendeler ANDRE EIENDELER Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 9d Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader FORSKUDDSBET. IKKE PÅL. KOSTNADER OG OPPTJ. IKKE MOTTATTE INNTEKTER SUM EIENDELER EIENDELER Note Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 8d Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER 8c Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER 8e Finansielle derivater Annen gjeld 10e ANNEN GJELD PÅLØPTE KOSTNADER OG MOTTATT IKKE OPPTJENTE INNTEKTER Pensjonsforpliktelser 9d Utsatt skatt AVSETNINGER FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER Fondsobligasjoner FONDSOBLIGASJONER OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL SUM GJELD EGENKAPITAL Sparebankens fond 7a Gavefond Udekket tap/udisp. overskudd 7a OPPTJENT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN Garantier 2e Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende 10c Sum betingede forpliktelser 10c Surnadal, 31. desember 2013 / 13. februar 2014 Inger Grete Lundemo Styreleder Svein Settemsdal Nestleder Ella Sæter Even Øye Halvard Fjeldvær Harald Moen Allan Troelsen Adm. banksjef 9

10 FAKTA SOLLID SKOGSDRIFT Sollid Skog AS er eigd av Bjørn Kåre Sollid (dagleg leiar), Roar Sollid og Martin Sollid. Dei har drive med maskinell skogdrift sidan 1991, hovudsakleg på indre Nordmøre. Største uttak på ein gong var 8000 m³ etter hogst på Tingvoll. - Det er klart; vi slutta da trea rundt oss begynte å vifte litt i heftigaste laget. - Det er «gauar» med ein lokal bank. Og så er det lettare å rokere på ting, om det trengs. Karane i Sollid Skog har ord på seg for å arbeide mykje, også når andre kanskje roar ned litt; som under orkankasta Ivar sendte innover Nordmøre. Det gjekk da greitt det også, heilt til Ivar karra seg vel mykje opp. Dei tre brørne rokerer også på arbeidet. Dei har fått med seg Lars Ove Elshaug, slik at dei arbeider i to lag for tida med eitt ved Røv og eitt på Meisingset. Og Martin Sollid avkreftar at skogdrift er ein typisk 8-til-4jobb: Eller muleg på ein anna plass når du no les dette: For har ein vett til å stå tidleg nok opp, fyk kubikkane fort unna når ein har eit slikt maskineri på stell. - Vi startar til vanleg i 6-7-tida og rundar oftast av i 5-tida. Du veit; det går med litt tid til farting for å kome fram til hogstfelta. Sollid Skog arbeider over heile indre Nordmøre, med eitt og anna gjestespelet i Aure og Hemne: - Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll er store skogkommunar. Men skogeigarane arbeider også enormt godt i Halsa, så der vil det bli meir å gjera i åra som kjem. Nedslagsfeltet er altså stort. Dermed går det også mykje tid å flytte dei store maskinene rundt. Kostbare er dei også: Hogstmaskina Martin brukar kosta nær 4 millionar kroner for nokre år sia. Da kan det vere greitt å vere «på hels» med banken: Sollid Skog dreiv fram skog for Olav Aune på Røv da vi gjesta dei. 10

11 TALGØ FEKK PRISEN NÆRINGSLIVSDAGEN 2014 Foto: Jon Olav Ørsal / Talgø Talgøkonsernet fekk Utviklingsprisen til Surnadal Sparebank for Talgø fekk prisen for å ha gjeve positive bidrag til lokalsamfunna gjennom å skape arbeidsplassar. Det vart også lagt vekt på at bedrifta, som no har eksistert i over 100 år, framleis viser at dei er gode på fornying og innovasjon. Konsernsjef Terje Talgø takkar for prisen: - Vi er stolte over å få denne prisen. Talgø har alltid prøvd å bidra til lokalsamfunna vi held til i, og vi arbeider heile tida med å vere innovative. «Talgø OutLiving» er eit døme på det. Denne kolleksjonen har heva standarden på uteanlegga til folk flest; anten det er snakk om terrassebord, leveggar eller skiferstein. - Det er ei stor satsing frå vår side, og vi har tru på at denne kolleksjonen vil vere ein av berebjelkane til MøreTre om få år, fortel Terje Talgø. Talgø har også lagt ned store ressursar i å utvikle Talgø Utstillingssenter ved Storfossen: - Vi er ikkje i mål enno, men tek steg for steg. Så med tida håpar vi at Gammalfabrikken vil bli eit opplevingssenter for folk flest. TENK SMÅTT Hun har blitt kåret til å være Norges mektigste kvinne, men tok seg likevel tid til å komme på Surnadal Sparebank sin næringslivsdag: - For de mindre bedriftene er veldig viktige for NHO. NHO-president Kristin Skogen Lund har arbeidet i internasjonale konsern som Unilever, Telenor og Coca Cola, men poengterer at hun også har bakgrunn Maren Berg presenterte vinneren av gründercampen, «Trollheimen Naturmedisin», på næringslivsdagen. Kort fortalt ville vinnerne etablere en urtehage med planter og urter som hadde kjent medisinsk virkning. Hagen skulle dekke sitt varmebehov fra Svorka Fjernvarme og bruke det siste og mest effektive som finnes av belysning. Nyskapende, miljøretta og fra mindre bedrifter som bildebyrået Scanpix. Og hun vil avlive myten om at NHO tenker mest på de store: - Vi er veldig klar over hvordan det norske næringslivet er sammensatt. Derfor er 90 % av våre medlemmer småbedrifter. Vi har et eget forum for mindre bedrifter der vi tar opp utfordringer som er spesielle for disse. BEDRE TEORI I PRAKSIS absolutt mulig å gjennomføre, mente juryen på gründercampen. NHO-president Kristin Skogen Lund fikk høre mer om Surnadal vidaregåande skole sin Gründercamp under lunsjen: - Det er veldig positivt at skolen legger så sterk vekt på dette. Og prosjektet som vant virket spennende. De tre elevene fra videregående hadde også sine tilbakemeldinger å komme med til NHO-presidentens innlegg om «læringslivet». NHO har også hatt fokus på de mindre bedriftene gjennom prosjektet «Tenk smått først!». Selv er hun imponert over aktiviteten til næringslivet i Møre og Romsdal: - Jeg har vært på Nordmøre flere ganger, og næringslivet i dette fylket utmerker seg alltid med stor handlingsog endringsvilje. Lone Lorgen, Lone Guttormsen og Maren Berg mente det var skremmende høge frafallstall og tror det er kjøle lurt å veksle mer mellom teoretisk kunnskap og praktisk anvendelse for elevene som lærer best på den måten: - Mange mener de ikke kommer til å få bruk for mye av det som står på pensum. Det igjen fører til mindre motiverte elever. Men får elevene presentert konkrete eksempler på hvordan de kan ha nytte av denne kunnskapen, ville det hjulpet både på motivasjonen og innsatsen til elevene, samstemmer de tre elevene fra videregående. Næringslivet om Læringslivet NHO-presidenten Kristin Skogen Lund tok for seg begrepet «Læringslivet» på næringslivsdagen. Vi i Norge er svært dyktige til å tilegne oss ferdigheter etter at vi har kommet i yrkeslivet, men har en del å gå på før det. Her er hennes fire punkter for å skape bedre utdanningsløp: Belønn de gode lærerne. Gi bedre lønn for bedre innsats. Obligatorisk og gratis opplæring for fem-åringer i barnehagene. Har elevene forskjellige utgangspunkt ved skolestart, vil gapet bare utvide seg mer og mer under skolegangen. Legg til rette for en tredje veg i videregående opplæring. La det være mulig for alle elever å få opplæring i bedrifter etter ungdomsskolen. Få en bedre dimensjonering av høyere utdanning. Samordne utdanningstilbudene for å spisse og bedre kvaliteten. 11

12 OPPLØFTANDE PÅ NÆRINGSLIVSDAG Ivar Koteng var på næringslivsdagen til Surnadal Sparebank for å snakke om ledelse og investeringsstrategi uten fare for å bli kopiert. For det finnes bare en Ivar Koteng. 12 Sjølv om Noreg går inn i dårlegare tider, trur ikkje banksjef Allan Troelsen distrikta vil merke det så kraftig som det sentrale Austland. Han innleia den 11. næringslivsdagen til Surnadal Sparebank med å vise at verken bølgedalane eller bølgetoppane slår like kraftig ut for oss som har valt å leve livet utafor trengsla. Dessutan heng vi også litt etter. Så når økonomane troppar opp i nyheitstudio med uro-skrukker som på eit trekkspel i panna, kan trauste trønderar (herunder medrekna nordmøringane) slå seg til ro med at det framleis blir leveleg i Surnadal og dalstroka innafor. Og næringslivsdagen til Surnadal Sparebank viser at det finst eit rikt og variert næringsliv på Nordmøre, med heile 240 deltakarar eit oppmøte som er tangering av tidlegare rekord. Ein som gjer sitt til at så mange kjem, er husvarme Jan Ludvig Andreassen. Sjefsøkonomen i Eikagruppen kjem tilbake år etter år og sper rundt seg med velkrydra og næringsrike innlegg. I år tok han for seg den såkalla WEB.2-revolusjonen, men kom også med ein lovnad om at det blir låge renter så lenge han lever. «Antatt avgangstid er 2044», fortalte han. Men vi håper han får leve langt lengre enn det Næringslivsdagen viste også i år kva ein kan få til om berre trua er der. Og Marte Helgetun kunne fortelje at ho hadde ein draum som ho fekk trua på: å skape ein arbeidsplass ved å designe og selje strikkemønster. No sel ho også garn og pinne-esker og har leigd inn hjelp i tillegg. Dessutan har boka ho gav ut på Gyldendal meldt flytting. Den vil kome ut i Sverige seinare i år. Sterk i trua var også Olav Egil Ellevset og Geir L. Kjersem som båe ville bygge bruer over nordmørske fjorder. Næringslivsdagen vart avslutta av ein forseinka Jørgen Skavlan. Han vart stoppa av UP på tur til konferansen og opplevde å få litt avkorta utbytte av surnadalsbesøket sitt. Men politimannen var grei og blid, fortalte Skavlan, i motsetnad til mange av dei mannlege sytepavane som han er fastlege for. Skavlan tok salen med på ei underhaldande forteljing om kvifor det ikkje skal vere slik, og det til seks prikkar på terningen. Og da fekk det berre våge seg at han fekk tre prikkar i førarkortet på Sande denne dagen THE KOTENG WAY - Jeg hadde aldri spist blåskjell før jeg fikk forespørselen, og jeg må like noe før jeg skal drive med det. Så viste det seg at blåskjell var godt, og dermed kjøpte jeg Norgesskjell. Men det var ikke bare skjella som dro Ivar til å investere i Åfjorden; sjela var nok langt viktigere: - Det var mest av hjertet jeg bestemte meg for å ta over Norgesskjell, for jeg er derfra. Jeg er åfjording. Og hadde Ivar hatt en eldre far, hadde han sikkert også bodd der i dag. Han hadde gjort unna landbruksskolen på Skjetlein og skulle bare «trø vannet» noen år, før faren kom i en slik alder at han skulle overlate hjemgården til odelsgutten. Men er man god til å taime investeringer, slipper man også å trø vannet. Koteng har nærmest gått på vannet siden han investerte for flere ti-talls millioner i eiendom i Egenkapitalen var bare på usle kroner, men det var nok for å få lånt store millionbeløp fra trondheimsbankene: - Jeg hadde lånt 13 millioner og skulle gjerne hatt fire til. Så jeg ringte banken og ba om at jeg fikk låne tilsammen 17 millioner kroner. Men det kom ikke fire, men 17 til på kontoen. Slik var det i jappe-tida Og det var tydelig nok god taiming, for i dag er han eier og medeier av nær m² næringseiendom i trondheimsområdet og m² i Estland. Men Ivar genierklærer ikke den eventyrlige veksten innen eiendom som han og noen andre har opplevd: - Det er ikke nødvendig å være dum når du skal investere i eiendom men det er en klar fordel! Handler du i

13 I Trondheim leier Surnadal Sparebank lokaler av Koteng Eiendom AS. visse perioder er det større sjanse for å bli rik, enn ikke å bli rik. Da tenker Ivar på mulighetene som åpner seg når alle skriker «selg!». Han gikk motstrøms, tok opp store lån og kjøpte på bunn. Men hvorfor gjorde ingen andre det? - Kvinnfolka tør ikke, og mannfolka er for dumme! Fullstendig klar over mennenes overdrevne sjøltillit, mener Ivar at rett person som oftest er en kvinne: - Hvis du ser på fordelinga i Koteng Eiendom, er det ansatt mange kvinner. Og det er fordi de er mer intelligente enn oss mennene. Men det er et problem å få kvinnfolka til å innse det. De tror nok vi mannfolka er langt mer avansert sammenskrudde enn hva vi egentlig er. Det er ikke lenge før vår manglende intelligens vil bli avslørt, så i framtida vil sikkert menn måtte kvoteres inn i arbeidslivet. Ivar Koteng er kjent for å ha en uformell og frimodig tone. Det gjør at et jobbintervju gjerne innledes med følgende trudelutt: «Du er her av en eneste grunn: for at jeg skal bli rikere!» Ivar legger vekt på tre ting når han skal ansette folk: De skal være kompetente, redelige og at de vil ha det artig: - Når det gjelder kompetanse, tenker jeg på den reelle og ikke formelle. Jeg har hatt stor suksess med å ansette gutter med lese- og skrivevansker. De tror de har lite å fare med, men får et skikkelig løft når de innser at de mestrer og lykkes i jobben. Ivar Koteng har derimot liten sans for selvhøgtidelige surpomper: - Selvhøgtideligheten mobber vi vekk. Det kan ta fra et par dager til noen år, men vi lykkes alltid til slutt. Møter noen sur på jobb, får de beskjed om å gå hjem momentant med full lønn. Disse grepa har ført til at vi har en fantastisk flott arbeidsplass der det er høgt under taket og stort rom for gapskratt. Han har ikke alltid opplevd samme gapskratten som styreleder i Rosenborg Ballklubb. Ivar var for så vidt forberedt på at det kunne bli noen mediestormer, men mener de som har kommet kun var dimensjonert for vannglass. - Jeg var innforstått med at det fulgte vervet, og det viser bare hvor engasjert mange er i RBK. Og engasjementet er det som driver meg. Alt som er viktig her i livet finner du ikke igjen på et regneark. For det er ikke der livet leves. FAKTA Koteng Eiendom AS Selskapet driver med investering og forvaltning av næringseiendom. Eiendomsportefølje: m². Total leieinntekt på 159 mill. kr. Eiendommene eies helt eller delvis av Ivar Koteng (f. 1959). Koteng Eiendoms verdigrunnlag skal være basert på arbeidsglede, ærlighet, konkurranseevne og kunnskapsbasert utvikling. Koteng Eiendom AS er helt eller delvis eier av flere datterselskaper. Blant disse er Norgesskjell, Interform (produserer badekar og dusj/dampbad), Kvilhaugen Gård (restauranthus) og Grilstad Marina (utbygging av en ny «bydel» i Trondheim). 13

14 Aktiv kundeomsorg Vi tar mål av oss til å stå tett ved kundens side, hele veien: fra den første sparekontoen, gjennom den krevende etableringsfasen, i romslige dager med gode inntekter og økonomisk handlefrihet, og når tryggheten og det gode livet skal sikres inn i alderdommen. Vi i Surnadal Sparebank kjenner våre kunder. Det gjør det lettere å gi deg den hjelpen du trenger. Det betyr nok ikke at vi kommer hjem og steller for deg, slik Renate og Øystein opplever her. Men vi vil gjerne følge deg opp på andre vis, gjennom alle livets faser, slik at du kan sove godt om natta og få overskudd til dine øvrige gjøremål. Vi kaller det «Aktiv Kundeomsorg». Våre kunder får personlig service fra noen de kjenner. Og du gir ikke dårlige råd til noen du kjenner. Vi setter oss ned sammen med deg over en god kopp kaffe, og 14

15 sammen legger vi en helhetlig plan for din privatøkonomi slik den er i dag, slik den blir om noe skulle skje deg og slik du vil ha det enda lenger fram i tid. Våre rådgivere er ubyråkratiske og fleksible, og vi har raske beslutningsveier. Dette er også aktiv kundeomsorg. Samtidig får du gode og praktiske selvbetjeningsløsninger når du foretrekker det. Og benytter du deg av vår mobilløsning, har du «lokalbanken i lomma». Vi vil du skal føle vi er nær deg også når du er hjemme i stua. Vi utvikler oss i takt med tida, men uansett er vi lokalt forankrede og dyktige følgesvenner både i menneskeliv og næringsliv. Som den solide eika er vi der. I går, i dag og i morgen. Og alltid ved din side. 15

16 «Salsavdelinga»: Einar Glærum Moen, Arold Glærum Moen og Roald Moen FAKTA Det går kjempegodt ja, langt over alle forventningar! Roald Moen driv med sal av maskiner og utstyr til m.a. landbruk og skogbruk. Dei held til på Bøvra i Surnadal og aksjeselskapet er eigd av Roald Moen, Marit Rannveig Glærum Moen, Arold Glærum Moen og Einar Glærum Moen. Har det meste - Vi er rimelegast på det meste. Derfor sel vi meir og meir, fortel Arold Moen. Roald Moen har drive med sal av forskjellig maskinelt utstyr sia No har også salsverksemda forgreina seg ned ein generasjon og Roald Moen har vorte eit aksjeselskap. Forutan Roald og kona Marit Rannveig, arbeider også sonene Einar og Arold no på fulltid med å selje langt meir enn kva du anar. - Vi har to hundre tilbod ute til eikvar tid, fortel Arold. Og det kan vere alt frå hallar på 1500 m² til sauskinn frå Solstad Gard. Det siste er rett nok ikkje satsingsområdet til bedrifta For familiebedrifta på Bøvra har sikra seg eksklusive salsavtalar med fleire utanlandske produsentar. Ja, dei styrar til dømes alt nettsalet for danske P. Lindberg i Norge gjennom ei eiga nettside. Her finn du alt frå ekstrautstyr til leiketraktoren, til brøyteplogar for verkelege traktorar. Svenske Kellfri, med sine 5000 produkt, blir også forhandla frå gardsplassen i Surnadal. Da skal du få tilgang til det nødvendige av landbruksmaskiner. Og blir du ikkje hjelpt med det, sel dei også hjullasterane frå Jobman som leverandør for P. Lindberg. - Avtalen med Kellfri var eit skup, og vi vart kåra til den beste seljaren i heile Kellfrisystemet allereie første året. Det har vi også vore i åra etter, så vi må gjera noko riktig, fortel Roald Moen og trur dei har vore spesielt gode på å marknadsføre kva surnadalsbedrifta har å tilby. Roald Moen sel også til dømes ridehallar, fjøs, industribygg og innreiing til slike bygg. Dei er no altså fire i firmaet og Arold Moen kan berre bekrefte at det er nok å gjera: - Det går kjempegodt ja, langt over alle forventningar! Mykje av varene blir sendt ut direkte frå produsentane. Men det kjem også rundt fem vogntog med utstyr til (og frå) Bøvra kvar månad. - Vi kjem også til å bygge opp ei større utstilling av ulike varer når vi får tid, fortel Arold. Men akkurat tid kan det også blir knapt av framover: - Vi sel mest gjennom at kundane våre fortel om oss til andre. Har vi først selt noko til ein ny plass, tek det ikkje lang tid før andre frå same plassen bestiller frå oss. Og det lovar godt også for framtida til Roald Moen AS, for «folksnakk» blir det aldri slutt på 16

17 Øystein hadde lyst heim for å gjera ein innsats for Surnadal IL og Renate ville også kome nærare si slekt i Nord-Trøndelag. På heimebane - Surnadal IL betyr mykje for meg, og eg har vore innom dei fleste gruppene i laget. Dessutan kan eg ikkje tenkje meg noko meir meiningsfullt enn å legge til rette aktivitet for barn og unge. Øystein Hjelle Bondhus var difor ikkje i tvil da stillinga som dagleg leiar i Surnadal IL vart lyst ut, men det er kanskje muleg at sambuar Renate Reppen var litt meir skeptisk med å flytte til Øystein si heimbygd? - Nei, det var heilt greitt. Vi følte vi var ferdige med storbylivet etter å ha vore i Oslo i åtte år. Surnadal ligg også ganske sentralt til med 1,5 timer reisetid til tre ulike byar. Dessutan har eg vorte veldig overraska over at det skjer så mykje i Surnadal og at ein kan drive på med så mykje forskjellig, fortel Renate frå Overhalla. Øystein og Renate har uansett nok å henge fingrane i den næraste tida i og med at dei skal flytte inn i eige hus. Renate skal også fullføre masteroppgåva si i vår. Men når alt kjem på plass? - Da har vi tenkt å gå fleire turar i skog og mark. Vi veit ikkje om det blir slik, men det er i alle fall mindre tiltak med å kome seg ut her enn i storbyen. Og når vi har sagt det no, er det vel ingen veg utanom Kva legg de i «Aktiv kundeomsorg»? - At banken bryr seg om oss, også langt utover det som er «business». Vi har verkeleg fått god hjelp frå Surnadal OM NOE Sparebank SKULLE og SKJE sitt att med kjensla av at dei som arbeider der vil oss alt vel. AKTIV KNOCK OUT - etter vellukka (kor)slag HVERDAGSØKONOMI Ein skal vere varsam med å prøve å ta oppatt ein suksess. Men det gjekk over all forventning: 170 songarar deltok på korslaget til Surnadal Sparebank og interessa frå publikum var like eventyrleg som sist. Dei fem kora i konkurransen var sett saman ut frå kva yrkesgruppe dei ulike følte seg mest heime i. To kor var med utanfor konkurranse: eit barnekor og eit shantykor frå folkehøgskulen. Knock Out fekk flest SMS-stemmer og Trøkk fekk juryens pris. Dei gav prispengane vidare til Natteravnene og Røde Kors slik at surnadalingane fekk glede av korslaget også etter at siste tone landa fjellstøtt på denne aprilkvelden. 17

18 Ei grenseløs gardshistorie For ganske nøyaktig to år siden kom det kjørende en gjeter, en veterinær, åtte gjeterhunder og ei omplassert papegøye nedover fra Berkåk. De hadde reist helt fra Nederland for å slå seg ned i Surnadal og været var strålende. Men da de passerte fylkesgrensa, kom de første snøflakene. Og det kom mer. Mye mer. Heldigvis kom Solmund Solstad dem i møte og brøyta veg fram til huset de hadde leid. Alternativet var å «vea» i en meter nysnø, bærende på ei papegøye som sikkert spekulerte mer og mer på om dette var rette plassen å bli omplassert til. Sander van der Loo og Lonneke Zeijlemaker kommer fra Sør-Nederland, ikke langt fra den belgiske grensa. Hun er veterinær og han hadde livnært seg som gjeter og musiker. For det var fem gjetere i Nederland, ansatt på offentlig regulativ for å få sauene til å beite ned områder der traktorene ikke fikk eller kunne slippe til. Etter at Sander valgte å reise til nysnøen i Norge, ble det bare fire igjen: Nederland slet økonomisk, så den emigrerte ble ikke erstatta. Og vips! hadde den nederlandske staten spart inn 20 prosent på gjeterbudsjettet sitt. Alle monner drar Men du må ha usannsynlig mange monner i Nederland for å kjøpe deg gard. For der er det ikke overflod med land og dermed blir prisen deretter. Sander og Lonneke ville ha egen gard og hadde de hatt millioner kroner, kunne de kanskje fått kjøpt seg et småbruk som de ikke kunne leve av. Men siden de ikke hadde millionene, måtte jakten etter egen gard foregå i mer grisgrendte strøk. Og jakta starta i Skottland: Paret ble, gjennom sin interesse for gjeterhunder, kjent med skotske venner som inviterte de dit for å finne sitt nye land. Og det er store områder i Skottland, men få og små til de som ikke har ervervet det gjennom arv. Og skottene er kjent for å være gjerrige, så de skotske «landlords» tviholder på alt de har fått tak i: - Det var bare mulig å være gjeter i Skottland. Landbruket blir drevet veldig intensivt og som gjeter ville du ha ansvar for vinterfora sau og kun ha en måneds oppsigelsestid. Så det ble for usikkert, forteller Sander. Men han og Lonneke ga ikke opp drømmen om egen gard. Og skulle man først bevege seg nordover, kan man like godt slenge på noen breddegrader til og satse på Norge. Sander har levd som profesjonell musiker gjennom mange år og hadde spilt flere ganger i Norge. Han hadde likt seg godt og søkte kontakt med Placement for å høre om mulighetene for jobb til han og Lonneke. Placement formidler ledige stillinger fra kommuner som sliter med å rekruttere innenlands. Det kom et napp fra Fosen, men Sander og Lonneke gikk heller for indre Nordmøre og Surnadal. Og de kom ikke uforberedt: - Vi hadde tidligere bodd i Norge i en måned på mørkeste vinteren for å se hvordan det var. Og siden det gikk bra, hadde vi prøvd å lære oss norsk på Sjømannskirka i Rotterdam. Så da arbeidet Lonneke som veterinær på smådyrklinikken i Øvre Surnadal og Sander som landbruksvikar men stadig med drøm om eget bruk: - I Norge har man odelsretten som gjør det vanskeligere for oss som ikke har slekt her. Men heldigvis åpnet det seg en mulighet for oss på Enge og vi kjøpte Nesset en gard på 150 mål 1. april i fjor. Men om nederlandske småbruk er prisa himmelhøyt, 18

19 kreves det også noe kapital for å kjøpe en norsk gard. Sander og Lonneke har derfor tatt opp et lån i Surnadal Sparebank, og de fikk med et kulturkrasj på kjøpet: - Vi var uheldige ved at vi måtte selge huset vårt under finanskrisa i Nederland. Derfor måtte vi ta opp et lån for å kjøpe garden og banken godskrev heldigvis alt vi hadde investert av utstyr og dyr som egenkapital. Vi ble i det hele tatt veldig overraska over hvor velvillige de var. Det mangla for eksempel en signatur på et skjema og vi ble oppringt fra Kathrine i banken som sa at jeg kunne ta en tur innom når jeg hadde anledning, slik at det formelle ble ordna. Det var veldig uvant for meg, for i Nederland måtte vi avtalt møte lang tid i forvegen hvis vi skulle til en bank. Og da jeg stakk innom Surnadal Sparebank, satt Kathrine i møte, så jeg snudde og var på tur ut igjen. Men, nei, hun kom ut fra møtet og ordna dette der og da det ville aldri i verden skjedd i Nederland. Og selv om nordmenn har mye felles med nederlendere ellers, ser Sander også flere ulikheter: - Nordmenn er ofte mer avslappa og ikke så stressa som nederlenderne. Det kan nederlenderne lære mye av i dagliglivet. Men vil du ha noe gjort på for eksempel julaften, vil vel nederlenderne prioritere det høgere der og da. Selv om nordmenn gjerne blir framstilt som tilbakeholdne og tunge å komme i kontakt med, stemmer ikke det med Sander sine erfaringer: - Jeg har ikke opplevd det slik, men jeg tror det var en fordel at jeg forsøkte å snakke mest mulig norsk da jeg kom hit. Jeg oppfatter nordmennene som et veldig hyggelig folkeslag. Hyggelig folk finnes det også mer enn plenty av i Nederland og han har stadig tett kontakt med sine venner fra hjemlandet: - Nederlenderne skjønner ikke at det finnes slike områder med så god plass og fin natur i Europa. Nederland er like flat som en vaffel, mens her kan de gå i store fjellområder. Og det blir veldig spesielt når vi tar kveld ved lavvoen som jeg har satt opp ute på sommerbeite, med bål og kaffe fra svartkjelen. Eller for ikke å snakke om når de blir med på sauesanking. Og da kommer også gjeterhundene til Sander til sin rett. Det hadde også andre merka seg. For Sander hadde hatt et gjeterhundkurs i Surnadal før han flytta dit, så fire av gjeterhundene som baska seg gjennom nysnøen på innflyttingsdagen var tiltenkt andre. Og de har tydelig nok vist seg å være mer enn nyttige, for Sander har trent opp og solgt flere gjeterhunder. Men, som for flere og flere gårdbrukere, drifta må suppleres med lønnsinntekter utenfor bruket: Lonneke arbeider som veterinær; for smådyr i Surnadal og større dyr i Halsa. Og Sander formidler sine musikalske ferdigheter videre til kulturskoleelever og kor og korps i milevis omkrets: fra Sunndal Musikkforening, via koret «Tormod» i Surnadal, og til Halsakoret og Halsa & Valsøyfjord Skolekorps i sin nye hjemkommune. Og for å få turnusen til å gå opp, blir lamminga planlagt til den øvingsfrie påska. Men musikeren Sander van der Loo har nå valgt å bli dirigenten Sander van der Loo: - Jeg har valgt heller å være instruktør enn utøver. Jeg er «metta» etter å ha vært musiker i 20 år. Men det gir meg veldig mye å arbeide som dirigent og bidra til å støtte opp under andres musikkglede. Så dermed blir det gårdsarbeid på dagtid og undervisning og instruksjon på kveldstid, med gjerne en og annen konserten i helgene. Så Sander har nok ikke helt tatt innover seg den avslappa og nedstressa norske væremåten: - Det er godt å ha mye å gjøre når man trives med det. Nå har vi fått en egen gard og bor på en flott plass med mange hyggelige folk. Så denne livsstilen er noe jeg liker dette gir stor livskvalitet! Alle foto fra Enge: Tormod Ellingsen, LUK-prosjektet, Halsa kommune 19

20 Hundreåringen med ei Røv Mølle feira hundre år i Men eigentleg er bedrifta langt eldre. Ja, truleg den eldste i heile Surnadal kommune. 20 Kverna på Røv er nemnt i kjelder heilt tilbake frå 1500-talet og var rundt 1750 den einaste ikkjepersonlege skatteytaren i Surnadal. Og dei er her enno, no drive av 11. generasjon med møllarar. Så kvifor feira dei så 100 år? Jau, i 1913 vart årgangskverna ved Vindøla lagt ned og det vart bygd kraftverk til ei ny kvern som no vart reist på sjølve Røv. Og etter det har mølla vorte utvida med påbygg på påbygg og vorte eit landemerke som heng att i sidesynet gjennom det meste av 50- sona på Røv. Utpå tidleghausten hender det at det blinkar inn ein journalist og spør om korleis det står til med kornavlingane i år og den lokale mølla får ei overskrift eller to. Og så går det eit år igjen til neste gong, og du lurar på om møllarar har det som julenissen. To arbeidssame veker og femti med restitusjon. Men slik er det altså ikkje, fortel Lina og Tove Mogstad, dei to systrene som driv mølla i dag: - Av dei knappe tonna med korn og andre råvarer som vi tek imot, kjem rundt tonn frå lokale gardbrukarar. Så det meste hentar vi frå andre område av landet og verda. Men vi er kjøle glad for alt lokalt korn som vi får tak i det tykkjer vi er gull verdt! Etter at sunndalingane har satsa meir på potet i dei siste åra, kjem det aller meste av dei tonna frå dalføret i heimkommunen. Men altså langt meir utafrå regionen; to trailerlass kjem i snitt kvar arbeidsdag med korn forsvarleg lagra i tette tankar ofte med strengare krav enn kva som gjeld for menneskeføde. For etter at kornet blir kjørt inn i siloane på Røv dei tre største har plass til tonn kvar skal kornet tilsettast næringsstoff som husdyra rundt oss vil ha godt av. Oppskriftene til matbloggarar og kokkeluringar imponerer lite når ein ser kva som blir miksa saman for at Dagros skal få ei gastronomisk oppleving. Eirik Gjeldnes fyller tankane og gjer seg klar for utkjøring av kraftfôr. Eit snev av kugalskap! Da bestemor til Tove og Lina Mogstad flytta frå Glærem og til Røv, hadde ho med seg ei ku. Men den kua var så heimkjær at ho rømte. Kua kom seg ikkje over elva og vart vel funne att oppi lia over Surnadalsøra. No har Røv Mølle henta nok ei ku frå Glærem, etter å ha kjøpt «kunst-kua» til Dordi Glærum Skuggevik. Men denne gongen vil neppe historia gjenta seg: denne kua frå Glærem trur vi vil halde seg i ro på Røv! Fôrvarene er analysert før det kjem til mølla og ingrediensane elles er kontrollert for å sikre seg mot at det til dømes ikkje inneheld spor av genmodifisert mat. Så blir kornet tilsett mineralar, vitaminar og anna som sikrar at dyra har eit sunnare kosthald enn oss tobeinte. Jamt og trutt gjennom året kjører to faste tilsette og tre innleigde superreservar ut dyrefôr til gardbrukarar på Nordmøre, i Romsdal og også litt nedpå Sunnmøre. Røv Mølle har erobra eit langt større nedslagsfelt enn kva dei opphavleg hadde, og omsetninga til møllebedrifta har difor også vorte meir enn dobla på eit stort ti-år; frå knappe 38 millionar kroner i 2002 og til 83 millionar kroner i fjor. Seks tilsette held i gang produksjonen på Røv og kjem også med råd til gardbrukarar som ringer og spør om kva fôr som fungerer best på kyr med lausmaga(r), gampar som skrantar litt eller ut frå kva dei siste mjølkeprøvane frå garden viser: - Nei, dette er ikkje nokon jobb med vanleg arbeidstid. Dette er meir ein livsstil, og da får ein ta med seg at ein blir kontakta på uvanlege tider og at det toppar seg med arbeid i periodar. Det er det som er gleda med å halde på med dette; kontakten med folk og arbeide med dyr! Sia nokre av dei fire-fem bilane til Røv Mølle kjører over fleire fjordar enn før, hender det at vikarar må hentast inn i all hast om transporten ikkje har gått heilt etter (ferje)ruta: - Eg har ikkje noko imot ferje når eg skal ut og reise som privatperson, men i næringssamanheng er det kostbart av di det kan bli mykje ventetid. Det igjen fører til lange arbeidsdagar for våre tilsette og innleige av vikarar til å ta turane dei ikkje rekk, fortel Tove Mogstad. Ferjene har alltid vore her, sjølv om nokre har forsvunne. Verre er avgangen av gardsbruk: - Det er spenningsmomentet for dei som driv i distrikta. Da tenkjer vi ikkje berre på gardbrukarane og oss, men også for eksempel

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL ORG.NR

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL ORG.NR DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 ORG.NR. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2011 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL ORG.NR

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL ORG.NR DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2012 ORG.NR. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2012 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap

Kommentarer til delårsregnskap Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2013 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 1,7 mill (22,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. 1,1 mill av økningen skyldes at renteavkastningen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 2. KVARTAL ORG.NR

DELÅRSRAPPORT 2. KVARTAL ORG.NR DELÅRSRAPPORT 2. KVARTAL 2012 ORG.NR. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -2. KVARTAL 2012 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL ORG.NR

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL ORG.NR DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2012 ORG.NR. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -3. KVARTAL 2012 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Delårsrapport 4. kvartal 2014

Delårsrapport 4. kvartal 2014 Delårsrapport 4. kvartal 2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 1.865,0 1.769,4 1.769,4 Siste 12

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 3. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2014

Delårsrapport 1. kvartal 2014 Delårsrapport 1. kvartal 2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 1.829,7 1.759,7 1.769,4 Siste 12

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL ORG.NR

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL ORG.NR DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 2011 ORG.NR. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2011 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap

Kommentarer til delårsregnskap Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2016 Kommentarene er basert på morbankens regnskap. Datterselskapets eneste aktivitet er oppføring av et bygg på Stjørdal som skal tas i bruk av banken i 4. kvartal

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2014

Delårsrapport 2. kvartal 2014 Delårsrapport 2. kvartal 2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 1.856,7 1.729,4 1.769,4 Siste 12

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014

Delårsrapport 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 1.858,3 1.742,9 1.769,4 Siste 12

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2014 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap

Kommentarer til delårsregnskap Kommentarer til delårsregnskap 30.09.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 3. kvartal viser en økning på 0,4 millioner (3,4 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 2. KVARTAL Org.nr

DELÅRSRAPPORT 2. KVARTAL Org.nr DELÅRSRAPPORT 2. KVARTAL 2014 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2014 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL Org.nr

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL Org.nr DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 3. KVARTAL 2014 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2016

Delårsrapport 2. kvartal 2016 Delårsrapport 2. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2016 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 2.154,7 1.884,3 1.896,7 Siste 12

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2016 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR Delårsrapport pr. 31.03.2018 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2018 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 7,5 mill. mot 7,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

BBF BBF Resultatregnskap pr Konsern Konsern

BBF BBF Resultatregnskap pr Konsern Konsern BBF BBF Resultatregnskap pr 31.12.2015 Konsern Konsern 2014 2015 (alle tall i hele tusen) Note 2015 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 69 Renter o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.09.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-3. kv 2014 1-3. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-3. kv 2015 1-3. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 21

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR Delårsrapport pr. 31.03.2017 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2017 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 7,0 mill. mot 6,3 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank Hovedtrekk hittil i 219 Meget god likviditet Utlånsvekst Innskuddsvekst Svært lave tap God soliditet Regnskapsprinsipp Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme prinsipper som årsregnskapet. Resultatregnskapet

Detaljer

Delårsrapport. 1 kvartal 2017

Delårsrapport. 1 kvartal 2017 Delårsrapport 1 kvartal 2017 DELÅRSRAPPORT PR. 31.3.2017 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 2.320,2 1.990,8 2.244,5 Siste 12 mnd.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.12.2013 Konsern Konsern 4. kv 2013 4. kv 2012 1.-4. kv 2013 1.-4. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-4. kv 2013 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 13

Detaljer

Delårsrapport. 2. kvartal 2017

Delårsrapport. 2. kvartal 2017 Delårsrapport 2. kvartal 2017 DELÅRSRAPPORT PR. 30.6.2017 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 2.389,4 2.154,7 2.244,5 Siste 12

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1. kv 2014 1. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2015 1. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 6 28 Renter

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsrapport 4. kvartal 2016

Delårsrapport 4. kvartal 2016 Delårsrapport 4. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2016 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 2.244,5 1.896,7 1.896,7 Siste 12

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2016

Delårsrapport 3. kvartal 2016 Delårsrapport 3. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2016 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 2.169,6 1.900,8 1.896,7 Siste 12

Detaljer

2017 Kvartalsrapport 1.kvartal

2017 Kvartalsrapport 1.kvartal 2017 Kvartalsrapport 1.kvartal www.sb1ls.no REGNSKAP PR. 31.03.17 Tall i hele tusen I % av gj.snitt. forvaltningskapital RESULTATREGNSKAP 31.03.2017 31.03.2016 2016 31.03.2017 31.03.2016 2016 Renteinntekter

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2019

Delårsrapport. 1. kvartal 2019 Delårsrapport 1. kvartal 2019 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2019 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) 31.3.2019 31.3.2018 31.12.18 Forvaltningskapital 2.920,5

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR Delårsrapport pr. 30.06.2018 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2018 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 14,8 mill. mot 14,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern 2012 1. kv 2012 1. kv 2013 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2013 1. kv 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 228 57 29 Renter

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2016 Konsern Konsern Konsern 2015 1. kv 2015 1. kv 2016 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2016 1. kv 2015 2015 Renteinntekter og lignende inntekter 69 28 5 Renter

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2013 Konsern Konsern Konsern 2. kv 2013 2. kv 2012 2012 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 2012 Renteinntekter

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 1. kvartal 2014 Delårsrapport 1. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2013. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsrapport. 4. kvartal 2017

Delårsrapport. 4. kvartal 2017 Delårsrapport 4. kvartal 2017 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2017 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 2.507,1 2.244,5 2.244,5 Siste 12

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2014 Delårsrapport 2. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2013. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsrapport. 4. kvartal 2018

Delårsrapport. 4. kvartal 2018 Delårsrapport 4. kvartal 2018 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2018 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 2.827,1 2.507,1 2.507,1 Siste 12

Detaljer

Delårsrapport. 3. kvartal 2017

Delårsrapport. 3. kvartal 2017 Delårsrapport 3. kvartal 2017 DELÅRSRAPPORT PR. 30.9.2017 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 2.365,7 2.169,6 2.244,5 Siste 12

Detaljer

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank Hovedtrekk hittil i 2019 Meget god likviditet Utlånsvekst Innskuddsvekst Svært lave tap God soliditet Regnskapsprinsipp Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme prinsipper som årsregnskapet. Resultatregnskapet

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank Hovedtrekk hittil i 218 Meget god likviditet Utlånsvekst Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Svært lave tap God soliditet Regnskapsprinsipp Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme prinsipper

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 31.03.2018 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2017) Resultat før skatt: 18,2 millioner (19,4) Rentenetto: 32,3 millioner (30,9) tilsvarende 1,46 % av gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

1.KVARTAL kvartal Bank. Forsikring. Og deg.

1.KVARTAL kvartal Bank. Forsikring. Og deg. 1.KVARTAL 2008 1.kvartal 2008 Bank. Forsikring. Og deg. Tall i hele tusen REGNSKAP PR. 31.03.08. I % av gj.snitt. forvaltningskapital RESULTATREGNSKAP 31.03.2008 31.03.2007 2007 31.03.2008 31.03.2007 2007

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport Surnadal Sparebank

Kvartalsrapport Surnadal Sparebank Kvartalsrapport Surnadal Sparebank Hovedpunkter 1. kvartal Resultat før skatt pr. 1. kvartal ble på 9,2 (6,2) mill. kroner Egenkapitalavkastning på 6,6 (5,1) % Kostnader i prosent av inntekter justert

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2013 Konsern Konsern Konsern 3. kv 2013 3. kv 2012 2012 1.-3. kv 2013 1.-3. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-3. kv 2013 1.-3. kv 2012 2012 Renteinntekter

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR Delårsrapport pr. 30.09.2018 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2018 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 22,5 mill. mot 22,3 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Saksnr. A2014 030 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2016 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2015) Resultat før skatt: 46,7 millioner (57,6) Rentenetto: 56,3 millioner (59,0) tilsvarende 1,44 % av gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2014 (Samme periode i 2013 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.14: Resultat før skatt 74,1 mill. (55,3

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2018

Delårsrapport. 1. kvartal 2018 Delårsrapport 1. kvartal 2018 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2018 Forvaltningskapital (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Forvaltningskapital 2 619,8 2 320,2 2 507,1 Siste 12

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 47,6 millioner (46,7) Rentenetto: 63,2 millioner (56,3) tilsvarende 1,50 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 69,9 millioner (68,3) Rentenetto: 97,0 millioner (87,0) tilsvarende 1,52 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2016 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2015) Resultat før skatt: 68,3 millioner (73,8) Rentenetto: 87,0 millioner (88,1) tilsvarende 1,47 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 31.03.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 1. kvartal 18,5

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR Delårsrapport pr. 30.06.2017 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2017 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 14,1 mill. mot 12,8 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 31.03.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 19,9 millioner (14,6) Rentenetto: 30,9 millioner (27,4) tilsvarende 1,50 % av gjennomsnittlig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Delårsrapport pr. 31.03.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,3 mill. mot 6,4 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Utbytte på egenkapitalbevis kr 4.000.000 Overført til utjevningsfondet kr 1.353.169 Overført til sparebankens fond kr 22.349.645 Sum disponert kr 27.702.814 Styret Administrerende banksjef og ledere

Detaljer

kvartal 2005

kvartal 2005 31.03.2005 1. kvartal 2005 RAPPORT PR. 31.03.2005 Konsernet omfatter morbanken og de fire heleide datterselskapene EiendomsMegler 1 Nordvest as, AS Nordmørsdata, Nordmørsnett AS og Nordmøre Eiendom AS.

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2013 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2013. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2014 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2014. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal Nøtterø Sparebank

Kvartalsrapport 3. kvartal Nøtterø Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2007 Nøtterø Sparebank 2 Hovedtrekkene i bankens utvikling pr. 3. kvartal 2007: Bankens resultat før tap og skatt var 32,43 mill. kroner mot 30,95 mill. kroner på samme tid i

Detaljer

Foreløpig regnskap for Kapitalmarkedsdag SpareBank 1 Markets 16. februar 2017

Foreløpig regnskap for Kapitalmarkedsdag SpareBank 1 Markets 16. februar 2017 Foreløpig regnskap for 2016 Kapitalmarkedsdag SpareBank 1 Markets 16. februar 2017 Lønnsomhet Resultat etter skatt 93,1 mill. kr. Rentenetto på 1,96 % Cost/income på 47,3 % EK-avkastning 14,0 % Kvalitet

Detaljer