UTVIT1100 Innføring i utdanningsvitenskap: beskrivelse av undervisningsopplegg

Transkript

1 År Undervisnings påmeldt Oppmeldt til eksamen Prosent av undervisningspåmeldt er eksamensoppmeldt Antall møtt til eksamen Prosent av eksamensoppmeldt møtt til eksamen Antall Prosent av møtt til eksamen har Prosent av undervisningspåmeldt Antall stryk Prosent av møtt til eksamen har fått stryk Antall legeattest Antall avbrutt UTVIT1100 Innføring i utdanningsvitenskap: beskrivelse av undervisningsopplegg UTVIT Innføring i utdanningsvitenskap er et samlet 30 poengsemne som går i høstsemesteret. Emnet ble første gang gjennomført høsten 2008, og er en revisjon av UTVIT1000 som ble opprettet i 2003 som et nytt emne i henhold til Kvalitetsreformen. Emnet er en felles innføring til bachlorprogramet ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP) og Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI). UTVIT1100 er organisert ved tre sentrale studieområder som hvert tilsvarer ca 10 studiepoeng: 1) Læring og utvikling; 2) Undervisning, opplæring og danning; 3) Sosialisering og oppdragelse. Et bærende argument ved studieplan revisjonen i 2008 var å holde de tre pedagogiske områdene samlet i et emne ved en eksamen. Tabellen nedenfor er basert på FS-data og viser at UTVIT1000 i gjennomsnitt hadde 360 studenter påmeldt fra 2003 til Studentantallet har økt noe for UTVIT1100 og har gjennomsnittlig vært 387 påmeldt studenter i årene 2008 til Rammen for studentopptaket har vært ca 430 studenter. Hoveddelen av studenter på emnet har studieopptak på hhv. bachelorprogrammet i spesialpedagogikk eller bachelorprogrammet i pedagogikk. Ca50-70 plasser er til enkeltemnestudenter som ikke har plass på programmene. Tallen viser en økning i gjennomførte studiepoeng etter at studieplanen ble endret og UTVIT1000 delt i to deler. Gjennomsnittlig består 75 % av de undervisningspåmeldte studentene på UTVIT1100eksamen, i forhold til UTVIT1000 som har et gjennomsnitt på 61 %. UTVIT1000 v % % % 69% 8 3.8% 1 1 v % % % 60% % 9 2 v % % % 66% % % % % 53.9% % % % % 62.5% % Gjennomsnitt % %* % 61% %

2 År Undervisnings påmeldt Oppmeldt til eksamen Prosent av undervisningspåmeldt er eksamensoppmeldt Antall møtt til eksamen Prosent av eksamensoppmeldt møtt til eksamen Antall Prosent av møtt til eksamen har Prosent av undervisningspåmeldt Antall stryk Prosent av møtt til eksamen har fått stryk Antall legeattest Antall avbrutt UTVIT % % % 76% % % % % 73% % % % % 77% % 17 0 Gjennomsnitt % %* % 75 % % I følge emneplanen skal områdene i UTVIT1100 belyses ved pedagogiske og spesialpedagogiske perspektiv. Emnet presenteres ved de tre studieområdene som følger i emneplanen: Område 1: Læring og utvikling Studentene skal gis presentasjon og innføring til ulike teoretiske perspektiv om hvordan vi som mennesker motiveres, lærer og utvikler oss. Her angis eksplisitt biologiske, kognitive og sosiokulturelle forklaringsmåter. Område 2: Undervisning, opplæring og danning De didaktiske temaene skal belyses gjennom planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning og opplæring. Institusjonalisering av offentlig utdanning skal drøftes både i en historisk og samtidig sammenheng ved komparative/internasjonale perspektiv. I denne sammenheng står undervisningens danningsoppgave sentralt som møtet mellom enkeltelev, institusjon og samfunn. Område 3: Sosialisering og oppdragelse Sosialisering skal belyses som en gjensidig påvirkningsprosess mellom individ og samfunn. Sentralt er hvordan individets identitetsutvikling kan analyseres ved ulike påvirkningsfaktorer som jevnaldergruppen, media og samfunnsendringer. Et grunnleggende tema innenfor utdanningsvitenskap er oppdragelse som en tidsavgrenset prosess knyttet til et oppdragelsesmandat. Fortolkning av dette ansvaret impliserer både faglige og etiske overveielser. Videre så skal studentene, i følge læringsmålene, utvikle kompetanse til analytisk tilnærming gjennom kunnskap om sentrale grunnbegreper og tradisjoner innenfor fagene. Studentene skal lære å analysere pedagogiske prosesser som både er rettet mot enkelt individ, samhandling og samfunnsforhold gjennom sentrale grunnbegreper og tradisjoner innenfor pedagogikk og

3 spesialpedagogikk. De skal gjennom deltakelse i studiets undervisnings- og læringsaktiviteter lære å tenke kritisk og å formulere seg både faglig i både muntlig og skriftlig form. Det er knyttet obligatoriske komponenter til studiet i form av arbeidskrav, som bedømmes av seminarleder i samråd med fagansvarlig. Arbeidskravene kan være ulike former for skriftlige oppgaver (individuelt eller i gruppe), eller ulike former for muntlig framføring/seminarinnlegg (individuelt eller i gruppe). Alle obligatoriske komponenter må være fullført og godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskravene kan gjennomføres i seminar eller i selvstudiumsvariant. Ved gjennomføring i seminar, kreves tilstedeværelse på minimum 80 % av seminaret. Fravær ut over 80 % må dokumenteres med sykemelding. Ved gjennomføring av arbeidskrav i selvstudiumsvariant, skal alle krav leveres skriftlig. Eksamen består av en skriftlig individuell prøve på 6 timer. Det gis minst 2 oppgaver å velge mellom til eksamen, og oppgavene dreier seg om et pedagogisk og/eller spesialpedagogisk problem som skal drøftes på bakgrunn av relevant litteratur. Om seminartilbudet Det er ansatt en koordinator for seminarene ved PFI, som administrer emnet, som har ansvar for seminartilbudet ved UTVIT1100, UTVIT1500 og UVEXFAC10. Seminarkoordinator har i samarbeid med Fagområdet for universitetspedagogikk (FUP) videreutviklet seminartilbudet for UTVIT1100 ved en seminarstruktur, progresjon mellom arbeidskravene og et seminarlederkurs. Det rekrutteres seminarledere blant masterstudenter fra ISP og PFI hvert semester. Arbeidsoppgavene består av å lede seminarmøter, administrere seminarets Fronterrom, gi veiledning på utkast til arbeidskrav og bidra til evaluering og videreutvikling av seminartilbudet. Seminarlederne får betalt for deltakelse i opplæring over tre samlinger. Rammen for seminaret på UTVIT1100 har totalt vært 44 timer 1. Seminaret har vært organisert som et seminar som går to ganger i uken i tolv uker. Ved å dele opp Område 3: Sosialisering og oppdragelse er seminaret tilrettelagt for delt seminarledelse, som fremgår av figuren nedenfor: 1. ukedag Læring Utvikling Sosialisering 2. ukedag Undervisning Danning Oppdragelse Den første seminardagen i uken omhandler temaene læring, utvikling og sosialisering, og den andre seminardagen omhandler undervisning, danning og oppdragelse. Oppdelingen begrenser det faglige omfanget som hver seminarledere skal håndtere. Det har også vist seg at delt seminarledelse er en støtte for seminarlederne ved felles planleggingsarbeidet og organisering av seminaret. En kollegial støtte har også vært viktig i forbindelse med gruppedynamiske vanskeligheter i seminarene. 1 Det var en reduksjon på over 25 % av tilsvarende seminartilbud for UTVIT1000 som hadde 20 timer seminar per 10 SP.

4 Det ble utviklet en seminarstruktur og nye arbeidskrav ved studieplanrevisjonen i Hensikten var å styrke læringsmiljøet i seminaret ved å sikre studentaktive læringsformer og kvalitetssikre innholdet i seminarene ved at alle seminarene skulle ha en felles fag struktur. Fagstrukturen ble utviklet på bakgrunn av det faglige innholdet i fagtemaene og de sentrale teoretiske perspektivene som avgrenser studieområdene. Utviklingsarbeidet var forankring i pensum og i samråd med fagansvarlige ved ISP og PFI, som også foretok de endelige beslutningene. Seminarstrukturen ble også presentert som orienteringssak i Programrådet ved PFI. Det ble utviklet nye arbeidskrav for UTVIT1100 ut i fra en ide om at førsteårsstudentene skulle utvikle studiestrategier, skriveferdigheter og en akademisk tilnærming til oppgaveskriving. For å kunne fremstille seg til eksamen må studentene bestå tre arbeidskrav. Seminardeltakelse er frivillig, men studentene oppfordres til å delta. Om studentene velger et seminartilbud, er det imidlertid forpliktende. Studentene skal bidra med fremlegg av sine arbeidskrav og gi tilbakemelding på medstudenters arbeidskrav. De tre arbeidskravene har ulik omfang og hensikt. De to første arbeidskravene, som vi kaller en tekstog begrepsanalyse er prosessorienterte arbeidskrav. Hensikten er først og fremt å hjelpe studentene til å komme i gang med det faglige og analytiske arbeidet, i form av lesning, skriving, fremlegg og diskusjoner. Det tredje og siste arbeidskravet, som vi kaller innleveringsoppgaven, er et produktorientert arbeidskrav. Hensikten er nå oppgaver som et skriftlig produkt som overholder både en faglig og akademisk standard til fremstilling, drøftinger og referansebruk. Slik presenteres arbeidskravene på semestersiden: 1. arbeidskravet: Tekstanalysen Det første arbeidskravet, består av en tekstanalyse som studentene skal utføre individuelt. Studentene skal på bakgrunn av en tildelt pensumtekst skrive et resymé og foreta en analyse i henhold til en mal. Formålet er at studentene skal utvikle en refleksiv tilnærming til akademiske tekster, og få en tematisk innføring i de enkelte studietemaene. En tekstanalyse på fire siders tekst skal lastes opp til frist i Fronter. Tekstanalysen ligger til grunn for fremlegg i seminaret som gruppearbeid. Studentene gir og mottar responskommentarer til og fra to medstudenter. Studentene mottar skriftlig veiledning fra seminarledere. Studentene bearbeider teksten og laster opp endelig utgave til frist i Fronter. 2. arbeidskrav: Begrepsanalysen Det andre arbeidskravet, består av en redegjør-og-drøft problemstilling som skal besvares skriftlig og individuelt. Formålet er at studentene skal kunne redegjøre for sentralt fagstoff og lære seg å drøfte ulike perspektiver innenfor et studietema. Studentene skal dermed utvikle et bevisst forhold til faglig argumentasjon. Studentene skal bli kjent med den akademiske skriveformen som fordrer faglighet, redelighet og referansehenvisninger. En begrepsanalyse på fire siders tekst skal lastes opp til frist i Fronter. Begrepsanalysen ligger til grunn for fremlegg i seminaret som gruppearbeid.

5 Studentene gir og mottar responskommentarer til og fra to medstudenter. Studentene mottar skriftlig veiledning fra seminarledere. Studentene bearbeider teksten og laster opp endelig utgave til frist i Fronter. 3. arbeidskravet: Innleveringsoppgaven Det tredje arbeidskravet, består av en redegjør og drøft problemstilling som omhandler minst to studieområder. Studentene kan selv velge å levere arbeidskravet individuelt eller som gruppearbeid. Arbeidskravet er en formalisert innleveringsoppgave, som studentene laster opp i innleveringsmapper på Fronter. Siktemålet er at studentene skal kunne problematisere og drøfte sammenhenger på tvers av studieområdene, samt perfeksjonerer den akademiske sjangeren. En oppgavebesvarelse på fire siders tekst skal lastes opp til frist i Fronter, samt obligatorisk erklæring. Studentene mottar skriftlig veiledning fra seminarledere. Studentene bearbeider teksten og laster opp endelig utgave til frist i Fronter. Praktisk organisering av arbeidet med arbeidskravene Seminargruppene deles in i seks grupper og temaene til tekst- og begrepsanalysen fordeles på gruppene. Hver greuppe får tildelt to ulike tema som de skriver hver sin tekst- og begrepsanalyse innenfor. I tillegg skriver studentene responskommentarer på to medstudenters oppgaveløsninger. Ideelt sett fordeles temaene slik at studenten arbeider med ulike tema i oppgavebesvarelsene og i responskommentarer til medstudenter. De to første arbeidskravene legges ut til fastsatt frist i seminarrom på Fronter, og er tilgjengelige for alle i seminargruppen. Seminarleder gir skriftlig tilbakemelding en uke senere på Fronter og muntlig tilbakemelding i seminaret i forbindelse med studentfremlegg av arbeidskravene. Studentene leverer så et endelig utkast til arbeidskrav på bakgrunn av veiledning fra seminarleder og tilbakemeldinger fra medstudenter. Det tredje og siste arbeidskravet leveres i lukket mappe til frist på Fronter og er ikke gjenstand for studentrespons eller fremlegg i seminaret. Studenter som ønsker kan imidlertid levere arbeidskrav 3 som gruppeoppgave. Studentene mottar veiledning og har en uke på å bearbeide teksten til endelig innlevering. Til grunn for arbeidskravene og seminarstrukturen er en tanke om progresjon i kompleksitetsgraden mellom arbeidskravene. Samtidig som strukturen skal ivareta en gradvis innføring i faglige sammenhenger og utvikling av ulike studiestrategier. Seminarstrukturen er utviklet med tanke på å sikre den samme progresjonen i seminarene og som en støtte for seminarledere. Arbeidsformen med responsarbeid og studentfremlegg skal sikre et studentaktivt seminar. Det har vist seg at en forventingsavklaring om studentaktivitet på første seminarmøte bidrar til å kvalitetssikre seminartilbudet. I henhold til studentevalueringer de siste tre årene, fremgår det at seminaret er et godt læringsmiljø som gir studentene et stort faglig utbytte. Seminarstrukturen er presentert i tabellen under.

6 U Frister for arbeidskrav Seminar innhold Tema 1. dag Tema 2. dag 36 Arbeid med arbeidskrav Bli kjent/ Fronter Tekstanalyse utkast av arb. krav 1 Faglig introduksjon Læring, utvikling & sosialisering Undervisning, danning & oppdragelse 38 Veiledning av arb. krav 1 Respons på arb. krav 1 Akademiske oppgaver Responskommentarer Oppgaveskrivning utkast av arb. krav 1 Fremlegg: Tekstanalyse Sosialisering Oppdragelse 40 Endelig vurdering arb. krav 1 1. utkast av arb. krav 2 41 Veiledning av arb. krav 2 Respons på arb. krav 2 Fremlegg: Tekstanalyse Læring Undervisning Fremlegg: Tekstanalyse Utvikling Danning utkast av arb. krav 2 Fremlegg: Begrepsanalyse Sosialisering Oppdragelse 43 Endelig vurdering arb. krav 2 1. utkast av arb. krav 3 Fremlegg: Begrepsanalyse Læring Undervisning 44 Veiledning av arb. krav 3 Fremlegg: Begrepsanalyse Utvikling Danning utkast av arb. krav 3 Historisk oppsummering Historisk oversikt Historisk oversikt 46 Endelig vurdering arb. krav 3 Tematisk oppsummering Læring/utvikling Undervisning/danning 47 Frist for utsatt arbeidskrav Tematisk oppsummering Sosialisering/læring Oppdragelse/undervisning Seminaret er inndelt i fire tre ukers bolker. Den første bolken omhandler innføring til seminaret som arbeidsform, akademisk oppgaveskriving, studietemaene, og ikke minst det å bli kjent med hverandre. De neste to bolkene har et fokus på fremlegg av tekst- og begrepsanalysene. Den siste bolken omhandler eksamensforberedelse i form av oppsummering av forholdet mellom studietemaene og arbeid med tidligere gitte eksamensoppgaver. Opplæring og oppfølging av seminarledere på UTVIT 1100 Seminarlederopplæringen skal bidra til at seminarstrukturen blir implementert som en felles faglig struktur for seminarene. Hensikten er å stabilisere seminargruppene ved et studentaktivt læringsmiljø med klare forpliktelser for både studenter og seminarledere. Det var viktig å sikre faglig støtte i form av faglige strukturer og balanse mellom seminarlederes mulighet til selv å prege seminaret, samt studentaktive arbeidsformer. Gjennom en klart definert seminarstruktur får lederne i større grad i oppdrag å gjennomføre et opplegg som er faglig valgt og begrunnet. Kursopplegget består av 1 heldagssamling før seminarene starter, deretter to halvdagssamlinger i løpet av seminarperioden. Seminarlederkurset er totalt på 12 timer. Den første samlingen er et heldagsseminar over seks timer. Hovedtema er forberedelse og planlegging av seminaret. Sentrale temaer i samlingen er: 1) Innhold og struktur i seminaret; 2) Presentasjon av arbeidskravene; 3) Gruppeledelse og seminarkultur; 4) Skriving som redskap for læring og litt om læring. Den andre samlingen er et halvdagsseminar over 4 timer. Hovedtema er respons og drifting av seminaret. Sentrale temaer i denne samlingen er: 1) Studentenes responsarbeid; 2) Veiledning på arbeidskrav; 3) Erfaringsdeling og litt om kommunikasjon.

7 Tredje samlingen er et møte over 2 timer hvor hovedtema er vurdering. Det sentrale tema er erfaringsdeling ved refleksjoner over resultatet fra studentevalueringen. I tillegg til det formelle seminarlederkurset som er obligatoriske, arrangeres to oppfølgningsmøter som gir mer faglig oppfølgning i forhold til veiledning av arbeidskravene og seminarforberedelse. Et oppfølgningsmøte er plasser mellom første og andre seminarledersamlingen og det andre møtet er plassert mellom andre og tredje samlingen. Seminarkoordinator har også et løpende ansvar for å veilede seminarledere ved behov. Etter at seminaret er avsluttet avholder seminarkoordinator medarbeidersamtaler med seminarlederne. Erfaringsutveksling og utviklingsarbeid er de sentrale temaene i samtalen. Samtalen struktureres om organiseringen av seminaret, utfordringer ved seminarledelse og erfaringer med delt seminarledelse. Seminarlederne oppmuntres til å laste opp sine undervisningsopplegg i lærerrommet på Fronter som bidrag til utvikling av en idébank for kommende seminarledere. Seminarkoordinator oppmuntrer også dyktige seminarledere om å fortsette som seminarledere. Ved seminarstart velges tilfeldig en kontaktperson for seminaret. Seminarkoordinator innkaller til et kontaktmøte i fjerde og tiende seminaruke for å drøfte studenterfaringer med: Seminaroppstart, arbeidskrav, arbeidsmengde og fremlegg. Et annet sentralt punkt er hvordan seminargruppen fungerer som et faglig og sosialt forum. Seminarkoordinator besøker også seminarene midtveis. I denne forbindelse avholdes en uformell samtale med seminarleder og kontaktperson om læringsmiljøet og klimaet i seminaret.