Sluttkonferanse for Polaråret/IPY, Universitet i Tromsø april 2011

Transkript

1 Sluttkonferanse for Polaråret/IPY, Universitet i Tromsø april 2011 Av Norges forskningsråd Noen kan ha følelsen av at Polaråret har hatt avslutning flere ganger. The International Polar Year (IPY) var først og fremst en intensiv datainnsamling over to sommersesonger i Arktis og to i Antarktis (mars mars 2009). Avslutning på feltarbeidet ble feiret i geneve i slutten av februar I juni 2010 samlet vi i Norge 2300 polarforskere fra hele verden til IPY-Oslo Science Conference. Dette var den offisielle vitenskapskonferansen og her ble IPY offisielt avsluttet. Om et år, april 2012, er det ny verdenskonferanse i Montreal i Canada: From Knowledge to Action. Men nå er det slutt for det norske programmet, som har hatt finansiering gjennom Forskningsfondet i fire år. Over 120 deltakere har vært samlet til nasjonal sluttkonferense i Tromsø 12. og 13. april, som var et arrangement i Vitenskapsåret. Leder for den norske IPY-komiteen, Øystein Hov fra Meteorologisk institutt, erklærte Polaråret som en suksess. - Både datainnsamlingen, forskningen og aktivitetene innenfor formidling og utdanning har vært svært vellykket, sa han. På konferansen presenterte så å si alle prosjektene sine resultater. Forskerne var fulle av lovord når det gjelder de mulighetene finansieringen og tilretteleggingen fra Forskningsrådet ga dem under Polaråret. - Vi står overfor store utfordringer i Nord, som bare kan løses gjennom sirkumpolart samarbeid. Etter min mening har vi aldri stått så godt rustet til sammen å ta fatt på disse utfordringene, som vi gjør nå etter Polaråret, sa universitetsdirektør Lasse Lønnum ved Universitetet i Tromsø i sin åpningstale. Ikke bare lovord Øystein Hov var imidlertid også litt mer kritisk i sitt innlegg. Han la vekt på behovet for å ha observasjonssystemer og operasjonelle tjenester i polarområdene som bygger på sterk infrastruktur: - Polaråret baserte seg i ganske stor utstrekning på svak infratruktur, som feltarbeid, ekspedisjoner og midlertidige observasjonsplattformer. Slike aktiviteter gir stor framgang på kort sikt og Polaråret ga i mange tilfeller et godt bilde av fenomener som har vært lite belyst. Men utsnittet av variabiliteten i klimasystemet blir likevel begrenset, sa Hov. 1

2 - Vi trenger også sterk infrastruktur og vi trenger å etablere og opprettholde lange tidsserier for å lykkes med å forstå dynamikken i klimaendringene, sa komitelederen. Han understreket imidlertid at Polaråret også har utløst og støttet opp om mer varige forsterkninger av overvåknings- og observasjonssystemer, som SIOS på Svalbard. Boklansering Polaråret takker for seg med boka Polaråret Det norske bidraget, som ble lansert på konferansen. Boka er en populær framstilling av forskningsprogrammet og prosessen med etablering av det, de 28 forskningsprosjektene - og formidlings- og undervisningsaktivitetene. Boka er rikt illustrert med bilder fra forskningsaktiviter og feltarbeid. Den kommer både i norsk og engelsk utgave. Boka er det norske IPY-programmets sluttrapport. Den presentere forskningen på en lettfattelig måte både forskningsprosessen og funnene. Komiteleder reflekterer rundt de samlede resultatene og framtida for polarforskningen. Flere av de ansatte i sekretariatet gir også sine vurderinger. Boka er både en dokumentasjon av helheten i Norges bidrag og en markedsføring av norsk polarforskningen. Den egner seg til gave til medarbeidere og samarbeidspartnere både i Norge og internasjonalt. De vitenskapelige bidragene til konferansen er stort sett oppsummert i artikler i boka. I tillegg til ca 30 foredrag, ble det presentert nesten 100 postere og en håndfull synteseforedrag. Uenighet om ansvaret for lange tidsserier Den mer forskningspolitiske delen var lagt til slutten av konferansen, med innlegg av statsekretær Kyrre Lekve og en paneldebatt. Paneldebatten viste at norske polarforskningsmiljøer ikke er enige om hvordan arven etter IPY best kan ivaretas. Særlig er det uenighet om hvordan vi best kan videreføre og utvikle lange tidsserier. - Det er satt i gang mye under IPY, forskning som generer mer forskningsarbeid. IPY er begynnelsen og ikke slutten, sa den norske polarforskningskomiteens leder Bo Andersen, etter at han også hadde slått fast at Polaråret var en suksess. Andersen ville slå et slag for middelmådige forskere og hverdagens forskningsarbeid: - De fleste vinner ikke priser for arbeidet sitt. Datainnsamling og overvåkning er typiske forskningsoppgaver som gir lite akademisk kreditt, men som er svært viktig. Vi kan knapt gjøre noe viktigere enn å utvikle og vedlikeholde lange dataserier. Eget program for lange dataserier? De lange dataseriene, over år, mente Bo Andersen, bør være institusjonsforankret. Nærmest som etater, som han sa. Myndighetene må forplikte seg langt utover vanlig budsjettpraksis, vise utholdenhet og finansieringsvilje, mente han og dro like godt til med et forslag om 250 millioner i året til polarforskning. Norge må være ledende på forskning i det europeiske Arktis, mente han. 2

3 Dorothée Ehrich fra Universitetet i Tromsø reagerte på denne avgrensningen. Vi som jobber med økosystemer ser at det er stor variasjon fra sted til sted. For å få et helhetlig bilde og overvåke situasjonen i Arktis, må vi utenfor Norges grenser og jobbe sirkumpolart. Vi må både videreutvikle lange tidsserier og sikre videre romlig utbredelse av polarforskningen. - IPY var en periode med oversampling. Vi burde ha funnet ut hvor mange målepunkter som er nødvendig å vedlikeholde for å sikre oss nok data på lang sikt, mente Kim Holmén fra Norsk polarinstitutt. Holmén mente at det bør bli et eget fag, en egen karriere, å produsere og forvalte de dataseriene forskning og forvaltning trenger. Han pekte på at miljøovervåkningen faller mellom alle stoler og advarte mot å avslutte gode påbegynte serier. Vi vet ikke hvilken verdi dagens tidsserier vil kunne få i framtida. Bo Andersen slo det fast: - I dag har ikke universiteter, institutter eller etater ressurser til å ivareta lange og romlig representative dataserier. Gunnar Sand, direktør ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), mente at penger til tidsserier oppfattes som usexy. Derfor bør det ikke være konkurranse om penger til slik datafangst ved hvert veiskille. Vedlikehold av overvåkning og tidsserier bør ikke settes opp mot forskningsmidler. I stedet burde vi ha et eget program som tok hånd om å finansiere lange dataserier, sa Sand og pekte på et mulig ansvar for sektordepartementene som anvender dataene. Tidligere avdelingsdirektør for Klima og miljø, Kirsten Broch Mathisen, gjorde det klart at Forskningsrådet ikke har som mål å drifte lange dataserier. Vi hadde en gjennomgang av serier og laget en prioriteringsliste for noen år siden. Det er noe vi kan gjøre igjen. Den gangen foreslo vi også en øremerket bevilgning. - Hvis det er tidsserier som er viktig må forskningen selv prioritere dem, mente Statssekretær Kyrre Lekve fra Kunnskapsdepartementet. Det er naturlig at når spesielle satsinger, som Polaråret, er over, går bevilgningen noe ned. Ambisjonsnivået kan alltids diskuteres. Vi har imidlertid bevilget 45 millioner til et polarforskningsprogram fra 2011 og vi jobber for at polarforsknings skal komme sterkere inn i EUs 8. rammeprogram. Han var åpen for å øke infrastrukturbevilgningene. Men forskerne må også være med på prioriteringsdiskusjoner, sa statssekretæren. Han uttrykte skepsis til å ta ansvaret for tidsseriene bort fra institusjonene. Forbilledlig organisering Konferansen var en del av Vitenskapsåret. Lekve hilste konferanse på vegne av regjeringen. Sett fra vår side, er IPY en suksesshistorie. Programmet har uten tvil styrket Norges posisjon som polarnasjon og har vært et viktig element i regjeringens Nordområdesatsing, sa Lekve. Han pekte på flere forhold som har gjort at programmet har blitt så vellykket. Det har kommet fram mye ny kunnskap som er viktig for forvaltningen. Tverrfagligheten, de sterke miljøene, det gode internasjonale samarbeidet og evnen til å utvikle innovative arbeidsmåter har vært medvirkende. Dere har også vært utrolig flinke til å formidle, involvere og skape et bredt 3

4 engasjement. Jeg leste boka fra programmet på flyet, og det har blitt en utrolig bra bok for oss politikere, selv om det selvsagt er den vitenskapelige publiseringen som til slutt teller. Lekve pekte på oppbygningen og organiseringen av programmet som et viktig suksesskriterium. Forskningsspørsmålene har blitt stilt av forskerne selv, sa han. UNIS-direktør Sand sluttet seg til at Polaråret har vært et fantastisk, ja forbilledlig, program. Han pekte på bred faglig profil, god finansiering, friske midler, tung stimulans til samarbeid og åpne arenaer. IPY viser at det bare er å skrive ønsket atferd inn i programbeskrivelsen, så blir det slik, mente han. Sand mente at Polaråret har gitt statusen til polarforskning et løft. Det er ikke lenger sært å studere i Longyearbyen. UNIS har økt studentproduksjonen med 50 % og hatt en firedobling av forskningsporteføljen mye takket være Polaråret. Polarinstituttets forskningsdirektør var mer foreholdene. - Ja, det var bra med boom-up. Problemet var at finansieringen ble ujevn både nasjonalt og internasjonalt. Derfor ser det ut til at arven etter IPY blir svakere enn ambisjonen. IGY etterlot seg en mer varig arv. Oppfølging gjennom International Polar Dekade (IPD)? Mot slutten av denne uka har ledere fra de viktigste institusjonene vært samlet til en workshop i St.Petersburg for å diskutere et polartiår (IPD) som oppfølging av IPY. Møtet er organisert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og Naturressursdepartementet i Russland. Formålet med et IPD, slik det nå avtegner seg, vil eventuelt være å følge opp og bygge ut de observasjonsystemene som er viktige for å sikre bedre klima- og værvarsler. Det gjenstår å se hvordan oppslutningen blir om dette russiske initiativet. Bo Andersen uttrykte betinget tro på prosjektet: - Det vil kreve store ressurser. Vi har allerede forpliktelser knyttet til ESFRI-prosjektet SIOS på Svalbard og Barents Watch. Men hvis myndighetene viser finansieringsvilje og norske institusjoner legger teigkampen til side, kan IPD bli til noe, mente han. Vi trenger et internasjonalt strukturert samarbeid med en viss tidshorisont for å ha noe å hekte de lange tidsseriene på. Forskningsrådets Kirsten Broch Mathisen understreket at signalene er klare; Norge skal fortsatt være en ledende polarforskningsnasjon. Vi merker at interessen er økende. I EU nevnes Arktis stadig oftere. Vi må ha tilstrekkelig med ressurser til å være med på laget, også hvis IPD blir realisert. Hun advarte imidlertid mot at IPD får eierskapet alene for oppfølgingen av Polaråret. IPY er mye bredere enn det som ligger på bordet når det gjelder IPD. Program vs. nysgjerrighetsdrevet forskning Panelet var også en sveip innom et hovedtema i norsk forskningsdebatt, blant temaer som rekruttering, kvinner i forskning og nordområdesatsing. En påstand fra salen om at det blir stadig mindre penger til grunnforskning tilførte litt temperatur. 4

5 Kyrre Lekve viste til at forskningsbevilgningen har økt sterkt under en rødgrønne regjeringen også bevilgningene til grunnforskning. Realveksten er 27% totalt i perioden. Bevilgningene skal fortsette å øke, sa han. Bo Anderssen fant det merkelig å omtale Polaråret som styrt programforskning. Han mente tilnærmimgen hadde vært åpen, bottom-up og med svært svake føringer - og at forskningen derfor i høyeste grad hadde vært nysgjerighetsdrevet. Han fikk langt på veg støtte fra Kyrre Lekve: - IPY har vist hvordan programforskningen skal drives, sa statssekretæren i sitt sluttinnlegg. 5