INNSKUDDSGARANTIORDNINGEN I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNSKUDDSGARANTIORDNINGEN I NORGE"

Transkript

1 Masteroppgave i rettsvitenskap JUS399 Ved Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Våren 2012 INNSKUDDSGARANTIORDNINGEN I NORGE - og hvorvidt den er egnet til å tjene de formål den er tiltenkt Kandidatnummer: Veileder: Erik Røsæg Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON BEHOVET FOR KAPITAL ALLMENHETENS TILLITT TIL BANKENE BANKENES SIKKERHETSNETT AKTUALITET BEHOVET FOR FINANSREGULERINGEN ØKT FOKUS PÅ FORBRUKERBESKYTTELSE INNSKUDDSGARANTISAKEN RETTSKILDEBILDE OG PROBLEMSTILLING RETTSKILDEBILDE PROBLEMSTILLING OG OPPGAVENS LØP FORHISTORIEN TIL INNSKUDDSGARANTIORDNINGEN I NORGE SIKRINGSFONDENE I NORGE - HISTORIKK EUS INNSKUDDSGARANTIDIREKTIV BANKSIKRINGSLOVEN FORMÅLET MED INNSKUDDSGARANTIORDNING FORBRUKERBESKYTTELSE FINANSIELL STABILITET NÆRMERE OM INNSKUDDSGARANTIORDNINGEN INNLEDNING SIKRINGSFONDETS ROLLE SIKRINGSFONDETS STØRRELSE OG FINANSIERING INNSKUDDSGARANTIENS ANVENDELSESTIDSPUNKT HVOR MYE ER DEKKET GJENNOM INNSKUDDSGARANTIEN HOVEDREGEL UNNTAK FRA INNSKUDDSGARANTIEN EVENTUELL DEKNING UTOVER INNSKUDDSGARANTIENS BELØPSBEGRENSNING HVILKE INNSKUDD ER DEKKET ETTER INNSKUDDSGARANTIEN OVERSIKT ORDINÆRE INNSKUDD SÆRLIGE TYPER INNSKUDD HVEM ER DEKKET ETTER INNSKUDDSGARANTIORDNINGEN HOVEDREGEL OG UTGANGSPUNKT REELLE OG FORMELLE EIENDOMSFORHOLD EKTEFELLER, SAMBOERE ETC SAMEIEFORHOLD KLIENTKONTO KOLLEKTIV INNSKUDDSPENSJON OVERFORMYNDERIETS KONTO SKATTETREKKMIDLER DEPOSITUMSKONTO

3 NÆRINGSDRIVENDE SAMMENFATNING BEREGNINGEN AV INNSKYTERS TAP SIKRINGSFONDETS MOTREGNINGSRETT INNSKYTERS MOTREGNINGSRETT SEPARATISTRETT UTBETALING UTBETALINGSMÅTE TIDSPUNKTET FOR UTBETALING BANKENES OPPLYSNINGSPLIKT AVSLUTNING OG KONKLUSJON INNSKUDDSGARANTIEN I ET SAMFUNN MED ØKONOMISK VEKST UTVIKLINGEN I KRONEVERDIEN GARANTERTE INNSKUDD GARANTERTE INNSKUDD I PROSENT AV TOTALE INNSKUDD AVSLUTNING SIKRINGSFONDETS ØKONOMISKE BEGRENSNINGER HVORVIDT INNSKUDDSGARANTIEN TJENER FORMÅLET BAK GARANTIEN DET REVIDERTE EU-DIREKTIVET KONSEKVENSENE FOR NORGE KILDEHENVISNING VEDLEGG VEDLEGG I INFORMASJON OM INNSKUDDSGARANTIEN I BANKKONTOAVTALE

4 1 INTRODUKSJON 1.1 Behovet for kapital I det moderne samfunnet vi lever i er det viktig med tilgang på kapital, både for å stimulere nasjonaløkonomien og opprettholde vekst. Bankene er i denne forbindelse samfunnsinstitusjoner i den forstand at de gjennom sin virksomhet forvalter publikums finansielle midler og derigjennom bidrar til å holde samfunnsmaskineriet i gang. Dagens kapitalistiske samfunn er basert på, og avhengig av bankvirksomhet, og bør kunne stole på at bankene er institusjoner som står støtt. Dersom bankenes virksomhet kollapser, vil følgelig samfunnet på mange måter kollapse. Bankene er på sin side avhengig av kapitaltilførsel. For å få tilgang på kapital, må kapitalen sikres, og innskuddsgarantien i Norge bygger nettopp på lovgivers ønske om å gjøre bankinnskudd til et trygt sparealternativ. Ordningen er dermed viktig for å sikre kapital til samfunnet, og medvirker til at nordmenn våger å ha betydelige innskudd i banken, selv under en bankkrise. Omfanget av sikringsordningen kan følgelig hevdes å være en medvirkende årsak til at norske banker står støtt på tross av eurokrisen i Europa i dag. 1.2 Allmenhetens tillitt til bankene Bankene spiller en viktig rolle i kredittmarkedet gjennom deres særstilling som betalingsformidlere, både på innskuddssiden og utlånssiden. Når det gjelder bankenes betalingsformidlingsrolle, uttaler Finansdepartementet i forarbeidene til banksikringsloven 1 at [e]t langt på vei sikkert og rimelig system for betalingsformidling er viktig for å sikre et effektivt vare- og tjenestebytte i en moderne økonomi. Ved en betaling mellom to parter må både betaler og betalingsmottaker kunne forutsette at motpartens bankforbindelse gjennomfører sin del av transaksjonen. For at bankene skal aksepteres som betalingssystem må de økonomiske aktører ha stor grad av tillit til de institusjoner som er delaktige i betalingstransaksjonene for de beløp det gjelder. 2 For kunders tillitt til banksystemet er det dermed en viktig sammenheng mellom et effektivt betalingssystem, bestemmelsene bankene er underlagt og utformingen av sikkerheten som kan stilles til bankene og deres innskytere dersom banken havner i økonomiske vanskeligheter. Når det gjelder bankenes rolle som institusjon for sparing, er sparingen som foregår gjennom bankene betinget av tillitten innskyteren og allmennheten generelt har til dem. Tillitten gir uttrykk for den følelse av sikkerhet innskyterne har for at innskudd står til fri disposisjon for dem i overensstemmende med de vilkår og forutsetninger som foreligger. Dersom banken bryter disse vilkårene eller forutsetningene, vil det dermed svekke innskyterens tillit til både den enkelte bank og banksystemet generelt. Ethvert 1 Lov om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner av nr Ot.prp.nr.63( )s.11 4

5 brudd på avtaleforholdets vilkår og forutsetninger vil dermed samtidig svekke ønsket om og viljen til sparing. I tillegg vil konsekvensene av at en bank ikke kan oppfylle sine fordringer, normalt være større enn det direkte tapet innskyterne påføres. Det vil også medføre brudd i kredittytelse og utførelse av banktjenester, som nettopp arbeidsliv, produksjon, omsetning osv. har blitt avhengig av. 1.3 Bankenes sikkerhetsnett Den norske lovgivningen inneholder regler for å sikre de krav kundene og andre kreditorer har mot finansinstitusjoner, for derigjennom å sikre stabilitet i det finansielle system og opprettholde tilliten til det norske banksystemet. Bestemmelsene skal imidlertid ikke være det primære virkemiddelet for opprettholdelse av et stabilt finansmarked idet sikkerhetsnettet for banker består av både et soliditetsvern og et likviditetsvern. 3 Soliditetsvernet består av to virkemidler. (1) Førstelinjeforsvaret er soliditetskravet overfor den enkelte institusjon hvor formålet er å beskytte samfunnet mot risikoen brukerne utsettes for ved at finansinstitusjonen håndterer midler ment for brukernes betalinger. (2) Sikringsfondsordningen danner annenlinjeforsvaret. Finansdepartementet uttaler i banksikringslovens forarbeider at [d]et institusjonelle tilsynet med finansinstitusjonene tar sikte på å bidra til økt styrke og troverdighet av førstelinjeforsvaret. Et godt regelverk for kapitaldekning og andre sikkerhetskrav som sikrer like og gode rammebetingelser og en tett oppfølging av dette regelverket fra Kredittilsynets side, er derfor en nødvendig betingelse for at det samlede Soliditetsvernet skal virke etter hensikten. 4 Likviditetsvernet ivaretas av Norges Bank gjennom sentralbankens oppgave som tilfører av likviditet til bankene og rollen som lender of last resort (LOLR). Sentralbankens LOLR-rolle er siste utvei for å redde banker i krise, og det er viktig for å gi bankene insentiv til å ta ansvar for egen bransjes renommé og troverdighet at dette likviditetsvernet ikke kommer inn før det er klart at det foreligger en systemkrise. Følgelig vil Norges Bank treffe nødvendige tiltak først når soliditetsvernet ikke strekker til. Sammen skal sikkerhetsnettet skape tillitt til bankinnskyterne om at deres kapital er plassert trygt og at eventuelle fordringer mot banken er sikret dekning. Herunder fokuseres det på soliditetsvernets annenlinjeforsvar og innskuddsgarantiordningen. 3 Ot.prp.nr.63( )s.11 4 NOU1995:25s.9,Ot.prp.nr.63( )s.11 5

6 2 AKTUALITET 2.1 Behovet for finansreguleringen Den finansielle historie vitner om at finansindustrien er permanent skjørbar og at kredittinstitusjoner gjennomgår alvorlige finansielle problemer fra tid til annen. Bankkrisen i mellomkrigstiden, bankkrisen på og 1990-tallet og den globale finanskrisen fra august 2007 til midten av 2009, er eksempler på dette. Videre ser vi problemene som reiser seg i Europa i dag som følge av eurokrisen. En banks finansielle problemer skyldes hovedsakelig tre typesituasjoner. For det første kan det skyldes et plutselig og overraskende ønske fra innskyterne om uttak av innskudd. Et slikt run på banken kan resultere i likviditetsmangel som en konsekvens av bankenes borrow short, lend long praksis. For det andre kan bankens likviditetsproblemer skyldes at kredittinstitusjonen har påtatt seg for høy risiko. For det tredje kan det skyldes en generell inntørking eller uro i pengemarkedet. Urolighetene i finansverden nødvendiggjør en etablert finansregulering for både å motvirke og å håndtere eventuelle finanskriser. I denne sammenheng dekker den norske innskuddsgarantiordningen, ved siden av Norges Banks LOLR -rolle, behovet for tilgjengelig likviditet i det finansielle systemet for å sikre tillitt og stabilitet. Sikringsfondets håndtering av krisen i Glitnir Bank ASA og Kaupthing hf NUF under den islandske finanskrisen i 2008 viser at den norske innskuddsgarantiordningen er en viktig del av den norske finansreguleringen. 2.2 Økt fokus på forbrukerbeskyttelse Samfunnets behov for å beskytte bankkundenes interesser i banktjenesteavtaler er fremtredende når banker møter finansielle problemer. I tillegg har behovet for forbrukervern meldt seg med voksende styrke som en naturlig konsekvens av den tekniske utvikling, utviklingen av finansinstitusjoner og kredittmarkeder og av at nye grupper av befolkningen har blitt brukere av banktjenester Innskuddsgarantisaken Nivået på den norske innskuddsgarantien som pr. i dag er på 2 millioner norske kroner har de siste to årene vært utsatt for diskusjon i forbindelse med EUs innskuddsgarantisak. Innskuddsgarantisaken har grunnlag i at innskuddsgarantiens dekningsnivå i EU 1. januar 2011 ble fullharmoniseres til euro. 6 Et av målene er å bidra til en harmonisk utvikling av kredittinstitusjoners virksomhet i medlemslandene, men dersom denne harmoniserte og ufravikelige sikringsordningen pålegges Norge vil det medføre en reduksjon av den norske innskuddsgarantien til om lag kroner. 5 NOU1995:25s.15 6 jf.eu-kommisjonens forslag til nytt revidert direktiv,

7 Fullharmoniseringen i EU vil ikke få virkning for Norge med mindre endringene i innskuddsgarantidirektivet tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. For å unngå dette har myndighetene arbeidet for å sikre at Norge skal få beholde sitt garantinivå. Dette ønsket har hatt bred støtte i banknæringen ettersom man lærte av finanskrisen at en robust sikringsfondsordning er svært viktig. 7 Som argument for at Norge skal få beholde dekningsnivået, er det fremhevet at innskuddsgarantien bør være forholdsmessig og adekvat for forholdene i landet. Fullharmoniseringen medfører at 95% av alle bankinnskytere i EU får dekket innskuddene dersom en bank faller. 8 For Norges del dekker det nåværende innskuddsgarantinivået imidlertid kun 58,2%, se punkt 7.1.3, og eventuell fullharmonisering vil redusere dekningsprosenten ytterligere. Det sentrale argumentet for fullharmonisering også overfor Norge har på den andre siden vært at en særordning medfører konkurransevridning til fordel for norske banker. Dersom et EØS-land kan tilby bankinnskytere for eksempel 135% mer i dekningsnivå enn et EU-naboland, vil det medføre en betydelig skjevhet i konkurransen ved at den høyere dekningsgraden blir anvendt som et konkurransemiddel for å tilegne seg bankkunder. Formålet bak fullharmonisering om å forhindre konkurransevridninger, vil dermed ikke oppnås. 9 I tillegg er hensynet til å sikre finansiell stabilitet fremhevet som argument for fullharmonisering. Kapitalflukt er særlig påpekt. Mot dette argumentet har Norge argumentert med at finansiell stabilitet kan sikres med andre og mindre begrensende tiltak, som muligheten for filialmedlemskap, se punkt flg. 10 De norske myndigheters arbeid for å beholde dekningsnivået i Norge har fått gjennomslag i Europaparlamentet, da de den 16. februar 2012 vedtok en bestemmelse som åpner for videreføring av Norges dekningsnivå, se endring 66 til ny artikkel 5.3a. Nå gjenstår å se om Rådet også vedtar tilsvarende bestemmelse. Ettersom Rådet og Europaparlamentet ikke ble enige om direktivtekst, gikk saken til andregangs behandling en prosedyre det kan forventes svar på i juni RETTSKILDEBILDE OG PROBLEMSTILLING 3.1 Rettskildebilde Som sentrale rettskilder for innskuddsgarantien i Norge, foreligger Europaparlamentsog Rådsdirektiv 94/19/EF av 30. mai 1994 om innskuddsgarantiordninger (innskuddsgarantidirektivet) og banksikringsloven. 7 Sikringsfondet;Årsrapport 2010(Årsrapport 2010),s.42 8 EU-kommisjonens hjemmeside:12/07/2010http://europa.eu/rapid/pressreleasesaction.do?reference=ip/10/918&format=html&aged= 0&language=EN&guiLanguage=en, Kommissær McCreevy s brev til finansminister Halvorsen, Finansministeren Halvorsens brev til kommissær McCreevy, Finansdepartementets hjemmeside;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2012/europaparlamentetstotter-norge.html?id=

8 Det foreligger ingen litteratur eller rettspraksis på området. Banksikringsloven, lovforarbeider, Sikringsfondets egen praksis, rapporter og innskuddsgarantidirektivet danner grunnlag for oppgaven. 3.2 Problemstilling og oppgavens løp Problemstillingen gjelder innskuddsgarantien i Norge og hvorvidt denne er egnet til å tjene de formål den er tiltenkt. For å besvare dette skal det gis et innblikk i forhistorien til innskuddsgarantiordningen før det redegjøres for formålet bak garantien. Deretter skal det sees nærmere på innskuddsgarantiordningens rekkevidde, herunder hvor mye som er sikret, hvilke innskudd ordningen dekker, hvilke innskytere ordningen gjelder, beregningen og utbetalingen av innskyters tap og bankens informasjonsplikt. Endelig vil det avslutningsvis gis konklusjon. 4 FORHISTORIEN TIL INNSKUDDSGARANTIORDNINGEN I NORGE 4.1 Sikringsfondene i Norge - historikk I Norge opererte man tidligere med to sikringsfond, ett for sparebanker og ett for forretningsbanker. Sparebankenes sikringsfond ble etablert i 1921, og gjennom sparebankloven av 1924 ble fondsordningen lovfestet og obligatorisk for alle sparebanker, jf. 41(1). Sikringsfondets formål var å støtte medlemsbankenes virksomhet og sikre at de oppfylte sine forpliktelser og dekket innskyters innskuddstap i forbindelse med rekonstruksjon eller avvikling, jf. 41(2)(4). Fondets kapital ble finansiert gjennom innbetaling fra medlemsbankene, jf. 44. Forretningsbankenes sikringsfond ble etablert i 1938, og gjennom forretningsbankloven av 1961 ble det lovfestet og obligatorisk for alle forretningsbanker, jf. 26(2). I likhet med Sparebankenes sikringsfond, hadde sikringsfondet til formål å støtte medlemsbankenes virksomhet og sikre at de oppfylte sine forpliktelser, men ingen hadde rettskrav på støtte ettersom styret avgjorde spørsmålet konkret, jf. 26(1). Fondets ansvarlige kapital ble skaffet gjennom medlemsbankenes årlig avgift, jf. 28(1). I tillegg ble Statens Banksikringsfond opprettet ved banksikringsfondsloven av Bakgrunnen var at Sparebankenes og Forretningsbankenes sikringsfond i løpet av bankkrisen på slutten av og begynnelsen av 1990-tallet hadde utbetalt til sammen ca. 7,9 milliarder kroner i støtte og egenkapitalinnskudd til kriserammede banker. Bankenes egne sikringsfond var dermed sterkt svekket og kunne ikke dekke bankenes kapitalbehov eller opprettholde en troverdig beskyttelse av kundenes innskudd. Statens Banksikringsfond gav ikke en formell garanti for at alle innskudd var sikret, men myndighetenes praksis kunne oppfattes slik. 12 Statens Banksikringsfond er nå opphevet. 12 NOU1995:25s.21 8

9 4.2 EUs innskuddsgarantidirektiv Gjennom innskuddsgarantidirektivet har EU etablert felles minstekrav til innskuddsgarantiordning for alle medlemslandene. Det fremgår av art. 3 at enhver kredittinstitusjon plikter å være medlem av en offentlig godkjent innskuddsgarantiordning i sitt hjemland som minst tilfredsstiller nærmere angitte krav. Blant annet påbyr direktivet et minimums dekningsnivå for dekning av en innskyters innskudd dersom innskudd skulle bli indisponible, jf. art. 7. Innskuddsgarantidirektiv hadde et dekningsnivå på minimum euro. Endring av innskuddsgarantidirektivet økte imidlertid beløpet til minimum euro fra 2009, med videre økning og fullharmonisering til euro fra utgangen av Banksikringsloven Innskuddsgarantidirektivet av 1994 er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg IX (nr. 19a) om finansielle tjenester og reglene stiller dermed krav til det norske systemet for innskuddsgarantisikring. Banksikringsloven er Norges gjennomføring av disse EØS-forpliktelsene og er etter forarbeidene i samsvar med kravene som oppstilles i direktivet. 13 Herunder tas det dermed utgangspunkt i banksikringsloven. Bankenes sikringsfond (Sikringsfondet) ble opprettet ved lovendring 25. juni 2004, og trådte i kraft 1. juli 2004 ved at Sparebankenes og Forretningsbankenes sikringsfond ble slått sammen. Sikringsfondets virksomhet reguleres av banksikringsloven. 5 FORMÅLET MED INNSKUDDSGARANTIORDNING Formålet bak innskuddsgarantien er hovedsakelig todelt. 5.1 Forbrukerbeskyttelse Det fremgår av forarbeidene til banksikringsloven at et viktig siktemål med innskuddsgarantiordningen er å sikre de krav kundene, og da særlig forbrukerne, har mot finansinstitusjoner. 14 Innskuddsgarantien bygger nettopp på lovgivers ønske om å gjøre bankinnskudd til et trygt sparealternativ. I denne forbindelse uttaler finansdepartementet at hovedbegrunnelsen for en innskuddsgarantiordning er å sikre husholdninger, små og mellomstore bedrifter, små kommuner og andre mindre investorer et risikofritt og likvid plasseringsalternativ. Disse innskytergruppene kan ikke forventes uten betydelige kostnader å kunne skaffe seg informasjon og kunnskap til å kunne sammenligne og bedømme risiko ved ulike plasseringer. En innskuddsgarantiordning er således primært en beskyttelse beregnet på «vanlige» innskytere i motsetning til profesjonelle investorer NOU1995:52 s.10,ot.prp.nr.63( )s.6 14 NOU1995:25s.9 15 Ot.prp.nr.63( )s.10 9

10 5.2 Finansiell stabilitet Finansdepartementet fremhever i forarbeidene til banksikringsloven at en ytterligere begrunnelse bak innskuddsgarantiordningen er hensynet til stabilitet i det finansielle systemet. 16 Teorien er at innskuddsgarantiordning vil være med å sikre finansiell stabilitet fordi den vil unngå situasjoner der en bank i økonomiske problemer, leder til et såkalt run på banken fra kunder som vil ta ut pengene sine. Dersom et slikt run oppstår, vil situasjonen fort kunne eskalere og skape kjedereaksjoner i både det finansielle systemet og økonomien generelt. Konsekvensen vil da kunne være ytterligere konkurser av ellers solide finansinstitusjoner. Et eksempel på et klassisk run er the run på den engelske banken Northern Rock 13. september Hendelsen var et resultat av ryktene om at den store banken trengte økonomisk støtte fra sentralbanken Bank of England og markerte for England starten på finanskrisen. 17 Innskuddsgarantiordningen skal imidlertid ikke være det primære virkemiddelet for å opprettholde stabile finansmarkeder, se punkt NÆRMERE OM INNSKUDDSGARANTIORDNINGEN 6.1 Innledning Sikringsfondets rolle Sikringsfondet har to primæroppgaver. For det første skal Sikringsfondet yte en bank støttetiltak for at den skal oppfylle sine forpliktelser eller videreføre virksomheten, eventuelt få overført virksomheten til annen institusjon, jf. banksikringsloven Da den islandske filialbanken Glitnir Bank ASA fikk store likviditetsproblemer i oktober 2008, ble støtte ansett som rimeligere enn alle andre aktuelle tiltak, herunder offentlig administrasjon, og likviditetsstøtte ble gitt mot sikkerheter, og eventuelt krav om salg, jf. først og fjerde setning i Sikringsfondets policy for støtte av banker i krise. 18 For det andre skal Sikringsfondet gjennom innskuddsgarantiordningen i banksikringsloven 2-10 sikre den enkelte kontohavers innskuddsmidler ved at fondet dekker bankens innskuddsforpliktelser innenfor bestemte rammer dersom banken selv ikke har mulighet til å oppfylle disse. Innskuddsgarantien kom til anvendelse overfor 16 Ot.prp.nr.63( )s The Report of House of Commonse Treasury Select Committee; The run on the Rock,5th report of , publisert Sikringsfondet; Evalueringen av håndteringen av krisen Glitnir Bank ASA og Kaupthing Bank hf NUF, (Evalueringsrapporten),s.4 10

11 innskyterne i filialbanken Kaupthing Bank hf NUF (Kaupthing Bank) da banken led akutte likviditetsproblemer i oktober Herunder fokuseres det på Sikringsfondets oppgave gjennom innskuddsgarantien Sikringsfondets størrelse og finansiering I henhold til banksikringsloven 2-6 skal Sikringsfondets samlede ansvarlige kapital til enhver tid minst være lik summen av 1,5 prosent av samlede garanterte innskudd hos medlemmene og 0,5 prosent av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for de institusjoner som er medlemmer etter 2-1. Kapitalen finansieres av medlemsinstitusjonene selv gjennom årlige avgifter etter bestemmelsene i 2-7, med mindre fondets egenkapital etter siste års regnskap overstiger minstekravet etter 2-6(1). Minstekravet til ansvarlig kapital for 2011 ble beregnet til millioner mot i Dette utgjør en reduksjon på 0,13%. Da fondets egenkapital pr. 31. desember 2010 utgjorde millioner, besluttet Sikringsfondet dermed at det ikke skulle innkreves medlemsavgift for Innskuddsgarantiens anvendelsestidspunkt Innskuddsgarantien kommer til anvendelse overfor bankinnskytere dersom det er truffet vedtak om å sette banken under offentlig administrasjon etter [banksikringsloven] kapittel 4 eller lignende insolvensbehandling, jf. banksikringsloven 2-11(1). Etter 4-5 skal Finansdepartementet treffe vedtak om at banken settes under offentlig administrasjon dersom det må antas at institusjonen ikke kan dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller og den ikke kan sikres tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift, eller dersom institusjonen er ute av stand til å oppfylle kapitaldekningskravene, med mindre det blir gitt samtykke til at institusjonen midlertidig har lavere kapitaldekning enn fastsatt. Banksikringsloven inneholder ingen hjemmel for å sette en filial av utenlandsk bank under offentlig administrasjon, men i henhold til 1-1(4) kan Finansdepartementet gi nærmere bestemmelser om lovens anvendelse på filial av finansinstitusjon med hovedsete i fremmed stat. Kaupthing Bank ble i henhold til dette satt under offentlig administrasjon med hjemmel i forskrift 12. oktober 2008 om offentlig administrasjon av filial av finansinstitusjon med hovedsete i annen stat 1, jf. banksikringsloven 4-5 og kgl. res. 6. desember 1996 nr Evalueringsrapporten,s.4,17flg. 20 Årsrapport 2010,s.8,39 11

12 6.2 Hvor mye er dekket gjennom innskuddsgarantien Hovedregel Det fremgår av banksikringsloven 2-10(1) at dersom en innskyter har innskudd som samlet overstiger 2 millioner kroner, plikter ikke fondet å dekke tap på den del av samlede innskudd som overstiger dette beløp., jf. 2. setning. Naturlig språklig forståelse av ordlyden er at Sikringsfondet ikke er pålagt å dekke innskuddstap over 2 millioner. Beløpsbegrensningen gjelder per innskyter per bank, jf. 1. og 2. avsnitt. Hovedregelen er følgelig at Sikringsfondet skal dekke tap på innskudd opptil 2 millioner kroner per innskyter per bank. Beløpsbegrensningen innebærer at dersom en innskyter har flere konti i samme bank, vil det innestående summeres ved eventuell utbetaling fra Sikringsfondet. For en innskyter med sparekonto, brukskonto og lønnskonto i samme bank, skal det innestående følgelig summeres for tapsberegningen. Dersom summen overstiger beløpsbegrensningen på 2 millioner vil ikke det overskytende være dekket av innskuddsgarantien, men bli behandlet som en alminnelig fordring mot banken som dekkes med en beregnet dividende. 21 Dersom en innskyter ønsker å oppnå sikkerhet for bankinnskudd over 2 millioner, må vedkommende følgelig spre sine innskudd på flere banker. En innskyter med innskudd i to banker vil gjennom innskuddsgarantien som utgangspunkt være dekket med 2 millioner i hver bank, og følgelig 4 millioner tilsammen. Videre vil en kunde med penger i tre banker være dekket for opptil 6 millioner, osv Unntak fra innskuddsgarantien Banksikringsloven oppstiller absolutte og relative unntak fra innskuddsgarantien Absolutte unntak Sikringsfondet har verken adgang til å dekke innskudd fra andre finansinstitusjoner eller selskaper i samme konsern som medlemsinstitusjonen, eller innskudd som består av utbytte av en straffbar handling det foreligger rettskraftig dom for i forbindelse med en straffbar handling jf. 2-5 og 2-10(4) bokstav a og b Relative unntak Videre plikter ikke Sikringsfondet å dekke innskudd fra verdipapirfond og andre foretak for kollektiv investering, jf. 2-10(3) bokstav a. Kredittilsynet har konkludert med at foretak som både er organisert som verdipapirfond og foretak som skulle ha vært det for å drive lovlig, holdes utenfor innskuddsgarantien. 22 Følgelig vil foretak som er 21 NOU1995:25s.43 og Sikringsfondet; Innskuddsgarantiens dekningsområde, (Innskuddsgarantirapporten),punkt Brev av til Finansdepartementet 12

13 underlagt verdipapirfondlovens regler være omfattet av unntaket. Foretakstypen verdipapirfond er regulert av verdipapirfondloven 1-2(1) nr. 1 hvor det fremkommer at verdipapirfond er selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon. Begrepet har følgelig klar betydning. Sikringsfondet plikter heller ikke å dekke innskudd som har uvanlig høy rente eller andre økonomiske fordeler, når slike fordeler har bidratt til å forverre institusjonens økonomiske situasjon, jf. 2-10(3) bokstav b. EU-direktivets vedlegg 1, nr. 11, jf. art 7, nr. 2 retter seg mot avtaler innskytere oppnår på individuelt grunnlag. Ordlyden innebærer at EU-direktivets unntak kun anvendes dersom banken og den konkrete innskyter har fremforhandlet avtalen seg imellom. Motsetningsvis vil det ikke være grunnlag for å nekte innskuddsgarantidekning dersom innskyteren har oppnådd fordeler gjennom et generelt innskuddstilbud tilbudt et større antall innskytere. På bakgrunn av at de norske lovforarbeidene bygger unntaket direkte på EU-direktivet uten å ta avstand fra EU-direktivets utforming, må det legges til grunn at presiseringen på individuelt grunnlag har gyldighet også for banksikringsloven unntaksbestemmelse. Dette støttes opp av Forretningsbankenes sikringsfond, Kredittilsynet og Sikringsfondet. 23 Unntaksbestemmelsen vil følgelig kun anvendes dersom innskuddsavtalen bygger på spesielle vilkår oppnådd på individuelt grunnlag Eventuell dekning utover innskuddsgarantiens beløpsbegrensning Det kan oppstå situasjoner hvor innskyteren føler seg urimelig behandlet fordi vedkommende ikke får dekket tap overskytende 2 millioner. For innskudd knyttet til eiendomstransaksjoner kan det tenkes at innskyterens bank settes under offentlig administrasjon etter at salgssummen har kommet inn på selgers konto, men før pengene er plassert videre. Etter hovedregelen i 2-10(2) må innskyteren selv bære tapet over 2 millioner. Spørsmålet er om det er adgang til å utvide innskuddsgarantiens beløpsbegrensning. Etter banksikringsloven 2-10(5) kan Sikringsfondet med tilslutning fra minst 5 styremedlemmer fatte vedtak om å dekke tap utover det sikringsfondet plikter å dekke. Det kreves mer enn simpelt flertall, jf. 2-15(1), og bestemmelsen gir dermed uttrykk for å være en sikkerhetsventil. Det kan hevdes at Sikringsfondet vil anvende unntaksbestemmelsen så langt det lar seg gjøre ut ifra fondets økonomiske evne ettersom innskyternes tillitt til innskuddsgarantien vil tjene på utvidet dekning. På den andre siden kan det hevdes at utvidelse av tapsdekningen bør reserveres for særlige urimelige forhold. Norge har allerede en god sikringsgaranti og rettstekniske hensyn taler for en høy terskel av unntaksbestemmelsen. Endelig kan ubetinget, utvidet dekning danne en oppfatning av at Sikringsfondet vil dekke innskyternes tap fullt ut, og 23 Brev av fra Forretningsbankenes Sikringsfond til de administrerende direktører i medlemsbankene, brev av fra Kredittilsynet til Forretningsbankenes Sikringsfond, Innskuddsgarantirapporten,punkt

14 ønsket om å unngå at Sikringsfondet medvirker til svekket markedsdisiplin taler dermed for høy terskel for unntaksbestemmelsen. Tilfeller hvor det vil være særlig urimelig at innskyter må dekke tap utover 2 millioner, vil være ved tap av høye innskudd knyttet til spesielle livssituasjoner som giftemål, skilsmisse, invaliditet, alvorlig sykdom og lignende, og innskudd knyttet til eiendomstransaksjoner. I slike situasjoner vil det være vanskelig for innskyter på forhånd å sikre seg fullstendig i forhold til innskuddsgarantien ettersom slike innskudd gjerne settes på én konto i én bank. Særlig vil det fremstå som rimelig om Sikringsfondet i slike situasjoner dekker innskyters overskytende beløp i en viss tidsperiode, for eksempel opptil 12 måneder etter innskudd har kommet på kontoen. 24 I slike belastende eller uoversiktlige situasjoner vil tidsbestemt utvidelse av innskuddsgarantien gi innskyteren tid til å forvalte og omplassere midlene. Etter dette kan det hevdes at for innskudd tilknyttet spesielle livssituasjoner og eiendomstransaksjoner, bør Sikringsfondet tilkjenne innskyteren dekning utover 2 millioner i en viss tidsperiode etter innskuddet har kommet på innskyters konto. 6.3 Hvilke innskudd er dekket etter innskuddsgarantien Oversikt Sikringsfondet plikter å dekke tap innskyter har på innskudd i en medlemsinstitusjon med opptil 2 millioner kroner, jf. banksikringsloven 2-10(1)(2). Hva som skal forstås med innskudd, fremgår av banksikringsloven 2-5(1)(2). I det normale tilfellet vil det ikke være problematisk å avgjøre hva som er innskudd i lovens forstand. Herunder vil det redegjøres det for grunnvilkårene for ordinære innskudd i punkt og noen særlige typer innskudd i punkt Ordinære innskudd Det foreligger to kumulative grunnvilkår for at et innskudd skal være dekket av innskuddsgarantiordningen. Innskuddet må lyde[] på navn, og det må være gjort i en medlemsinstitusjon i Sikringsfondet, jf. banksikringsloven 2-5(1)(2) og Kravet om at innskuddet lyder på navn Når det gjelder kravet om at innskuddet må lyde[] på navn, fremgår det av finansavtaleloven 16 at kontoavtale mellom banken og kunden skal inneholde navn og adresse samt fødselsnummer eller organisasjonsnummer på kunden og enhver som skal disponere en eventuell konto. Kravet om at avtalen skal identifisere personer som disponerer kontoen, er ifølge finansavtaleloven 2 ufravikelig i forhold til alle typer 24 Sml. EU-kommisjonens forslag til nytt innskuddsgarantidirektiv fremlagt hvor det foreslås innført mulighet for medlemsstatene til å gjøre unntak for grensen på euro i opptil 12 måneder for høye innskudd knyttet til spesielle livssituasjoner. 14

15 innskuddskunder. Det oppstilles dessuten i hvitvaskingsloven en klar plikt for bankene til å foreta kundekontroll ved etablering av kundeforhold. I praksis skulle det dermed ikke oppstå situasjoner der et innskudd ikke lyder på navn Kravet om at innskuddet er gjort i medlemsinstitusjon Når det gjelder kravet om at innskuddet må være gjort i en medlemsinstitusjon i Sikringsfondet, skal det herunder redegjøres for finansinstitusjoners adgang til medlemskap. Først skal det sees på ordinært medlemskap, se punkt Deretter skal det redegjøres for medlemskap og innskuddsgarantidekning for filialer av utenlandske banker i Norge, se punkt flg.. Endelig skal det sees på dekningen av innskudd i norske filialer i utlandet, se punkt Ordinære medlemmer Det fremgår av banksikringsloven 2-1(1), 1. setning at Sparebank og forretningsbank med hovedsete her i riket skal være medlem av Bankenes sikringsfond. Bestemmelsen oppstiller følgelig obligatorisk medlemskap for alle spare- og forretningsbanker med hovedsete i Norge, og alle banker som driver virksomhet med norsk konsesjon er dermed automatisk omfattet som ordinære medlemmer av Sikringsfondet. Banker etablert som norske selskaper har norsk konsesjon, og vil følgelig også være omfattet selv om de er eid fra utlandet. 25 For utenlandske banker med filial i Norge, stiller det seg imidlertid annerledes, se punkt I tillegg kan Finansdepartementet bestemme at andre kredittinstitusjoner enn banker skal være medlem, jf. 2-1(1), 2. setning. OBOS har slik medlemskap Filialmedlemmer Stadig flere utenlandske finans- og kredittinstitusjoner er synlige i det norske finansmarkedet som en følge av den pågående internasjonalisering av finansmarkedene og våre konvensjonsforpliktelser til å åpne for fri flyt av kapital, jf. EØS-avtalen art. 40 flg. For vurderingen av hvilke innskudd i slike filialer som er sikret gjennom innskuddsgarantiordningen i Norge, er spørsmålet hvilke utenlandske finans- og kredittinstitusjoner som kan bli medlem av Sikringsfondet. For det første oppstiller finansieringsvirksomhetsloven 1-4 alminnelige regler for hvilke foretakstyper som har rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge. For det andre setter banksikringsloven 2-2 begrensninger for hvilke utenlandske finansinstitusjoner som kan være medlem av Sikringsfondet. Kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmennheten gjennom filial her i riket, har kun rett til å bli medlem dersom 25 Innskuddsgarantirapporten,punkt Se Sikringsfondets hjemmeside for oversikt over medlemsbankene,http://www.bankenessikringsfond.no/no/hoved/medlemmer/ 15

16 innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland ikke kan anses å gi filialens innskytere like god dekning som følger av banksikringsloven, jf. 2-2(1). Medlemskap innvilges etter nærmere vilkår i Forskrift om EØS-filialers medlemskap i innskuddsgarantiordningen i Bankenes sikringsfond (tilleggsdekning). I henhold til forskriftens 1 opptas medlemsfilialer etter godkjennelse fra Finanstilsynet. Det kreves videre at Sikringsfondet og hjemstatens sikringsfond inngår avtale hvor det fremgår hvilke innskudd og beløp som er sikret i de to landenes sikringsordninger, jf. 4. I tillegg kreves det at Finanstilsynet og tilsynsmyndighetene i filialmedlemmets hjemstat inngår avtale som sikrer Finanstilsynet informasjon for å kunne ivareta egne interesser, jf. 5. Tilsvarende kan Kongen bestemme at filial av kredittinstitusjon med hovedsete i stat utenfor EØS-området skal bli medlem av innskuddsgarantiordningen, jf. 2-2(2). Oppsummert er det følgelig kun filial av kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat eller i en stat utenfor EØS-området som kan få innvilget medlemskap i innskuddsgarantiordningen, såfremt de er etablert i tråd med finansieringsvirksomhetsloven. De islandske bankene Kaupthing Bank og Landsbanki etablerte seg i Norge med filialer i Kaupthing Bank ble medlem av Sikringsfondet, mens søknaden til Landsbanki ikke ble aktuell å behandle på grunn av finanskrisen. Da Kaupthing Bank fikk store likviditetsproblemer i 2008, ble den satt under offentlig administrasjon, jf. banksikringsloven 4-5, og innskuddsgarantien kom til anvendelse. Det er i dag seks filialer av utenlandske selskaper som er medlemmer i Sikringsfondet. Dette er Fokus Bank filial av Danske Bank, Handelsbanken AB NUF i Norge, Nordnet Bank filial av Nordnet Bank AB, Skandiabanken AB filial Norge, Swedbank Norge filial av Swedbank AB og BlueStep Finans AB, Filial Oslo. 27 For øvrig har Sikringsfondet avtaler om tilleggsdekning med Sverige, Danmark og Island. 28 Innskytere i filialer av banker med hovedsete i utlandet som ikke er medlemmer av Sikringsfondet, er garantert i henhold til gjeldende regler i hjemlandsordningen og alle land i EØS-området har i henhold til sine EØS-forpliktelser en garantiordning for bankinnskytere Topping-up Dersom en filial med hovedsete i annet EØS-land eller et land utenfor EØS-området innvilges filialmedlemskap etter banksikringsloven 2-2, fremgår det av 2-11(3) at utbetaling fra fondet til innskyter med innskudd i slik filial, skal finne sted i den utstrekning innskyterens tap ikke er omfattet av innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland. 27 Årsrapport2010,s Årsrapport2010,s.40 16

17 Bestemmelsen gir for det første uttrykk for hjemlandsprinsippet. Prinsippet innebærer at innskuddssikringen i institusjonens hjemland også gjelder for de innskudd institusjonen mottar gjennom filial opprettet i andre medlemsstater, 29 slik at hjemlandsordningen som en grunngaranti skal dekke innskudd i filial opprettet i andre medlemsstater. For det andre gir bestemmelsen uttrykk for at Sikringsfondet skal yte et tillegg til den dekning garantiordningen i filialens hjemland gir innskyteren dersom innskyterens tap ikke er dekket fullt ut av hjemlandets innskuddsgarantiordning. Dette innebærer at innskytere i bank med filialmedlemskap vil være sikret differansen mellom det som er sikret etter hjemlandets regler og norske regler, slik at samlet garanti når opptil 2 millioner kroner per innskyter. Følgelig er kunder i filialmedlemsbanker sikret for samme beløp som i norske banker. Den rett en EØS-filial har til supplerende medlemskap i vertslandets innskuddsgarantiordning omtales gjerne som topping up (tilleggsdekning). Bestemmelsen om topping up må sees på bakgrunn av at det er store variasjoner mellom de enkelte medlemsland med hensyn til hvor store innskuddsbeløp som garanteres. Muligheten til å slutte seg til vertslandets innskuddsgarantiordning når hjemlandets dekning er mindre omfattende enn vertslandets, er dermed ment å avhjelpe den konkurransevridningen som ellers kan oppstå mellom kredittinstitusjoner fra ulike EØS-land som er etablert i samme land. 30 Selv om topping-up bestemmelsen ikke er ment å erstatte sikringsordningen i bankens hjemland, ble det under krisen i filialbanken Kaupthing Bank fort klart at det islandske sikringsfondet ikke fungerte. Norges sikringsfond måtte dermed foreta utbetalingene for innskuddene som i utgangspunktet skulle dekkes av den islandske grunngarantien i tillegg til egne garanterte innskudd. Grunngarantien utgjorde euro per innskyter og totalt 384 millioner norske kroner. Finansdepartementet garanterte for dekningen av grunngarantien, jf. kgl.res. 13. oktober 2008, og garantien ble godkjent av statsråd 17. oktober 2008 i St.prp. nr. 6 ( ). Bakgrunnen for denne statsgarantien var å motvirke usikkerheten som oppstod da filialbaken innstilte sine betalinger, og til å bidra til opprettholdelse av tillitten til banksystemet og at innskudd i Norge var sikre. I tillegg anså Finanstilsynet statsgarantien som nødvendig for å skape ro og tillitt rundt den norske sikringsordningen i lys av uroen som foregikk i UK og andre steder på det konkrete tidspunktet Norske banker med filial i utlandet Dersom en norsk banks filial i utlandet settes under offentlig administrasjon, oppstår spørsmålet om dekningen av innskyternes tap, herunder hvilken rolle Sikringsfondet og vertslandets sikringsordning vil spille for dekningen. 29 NOU1995:25s NOU1995:25s Evalueringsrapporten,s.17,21,24 17

18 Det fremgår av innskuddsgarantidirektivet art. 4 nr. 1 at en innskuddsgarantiordning skal omfatte innskytere i filialer som kredittinstitusjoner oppretter i andre medlemsstater. Bestemmelsen gir uttrykk for hjemlandsprinsippet, se punkt Videre gir art. 4 nr. 2 uttrykk for prinsippet om topping-up, da det fremgår at dersom nivået av dekningen som vertsstatens garantiordning gir, overstiger nivået eller omfanget av dekningen fastsatt i den medlemsstat [Norge] der kredittinstitusjonen har fått tillatelse, skal vertsstaten påse at det på dens territorium finnes en offentlig godkjent innskuddsgarantiordning som en filial kan tilsluttes på frivillig grunnlag for å yte tillegg til den garanti som innskyterne allerede har gjennom filialens medlemskap i hjemstatens garantiordning. I henhold til hjemlandsprinsippet og topping-up -prinsippet vil følgelig innskytere i norske filialer i en EØS-stat i teorien få dekket tap opptil 2 millioner fra Sikringsfondet, mens vertslandets innskuddsgarantiordning dekker det overskytende dersom denne har bedre dekning. I praksis vil imidlertid ikke topping-up -prinsippet komme til anvendelse ettersom Norge pr. dd. har den beste innskuddsgarantien. Konklusjonen er dermed at Sikringsfondet alene vil stå for dekningen av innskyterens innskuddstap i norske filialer i utlandet Særlige typer innskudd I det følgende skal det sees på innskuddsgarantiens eventuelle dekning av tap på særlige typer innskudd, og det forutsettes at grunnvilkårene for dekning er oppfylt, se punkt flg Tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring Herunder skal det først redegjøres for hvordan betalingsformidlingen i banker foregår. Deretter skal det sees på betalingsformidling når en bank settes under offentlig administrasjon og innskuddsgarantiens dekning av tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring Betalingsformidling generelt Betalingsformidling spiller stor rolle for norsk bankvirksomheten. I 2010 utførte bankene 1,836 milliarder betalingsoppdrag, og i gjennomsnitt ble det overført over 196 milliarder kroner daglig. 32 Bankenes rolle i betalingsformidlingen er direkte knyttet til bankenes oppgave som "depoter" for publikums transaksjonskasser; lønnskonto, brukskonto, kassekredittkonto etc. Betalingsformidling skjer ved at deler av betalers transaksjonskasse transporteres til mottakers transaksjonskasse ved bruk av bankenes betalingstjenester. Den enkelte banks tilbud av betalingstjenester er basert på en felles infrastruktur som innebærer at en bank kan tilby egne kunder betalingstjenester for overføring av midler til kunder i andre bank. Når en bank formidler betaling fra egen kunde til kunde i annen 32 FNOs hjemmeside:http://fno.no/no/hoved/fakta/bank/bank-a-a/betalingsformidling/ 18

19 bank, vil betalers bank trekke beløpet fra betalers konto, mens mottakers bank skal godskrive mottaker med samme beløp. Når betalingsformidling skjer mellom samme bank, vil det i praksis innebære at banken flytter på pengene fra konto til konto. Dersom en bank formidler betaling fra egen kunde til kunde i annen bank, oppstår det et fordringsforhold mellom bankene. Oppgjøret av dette finner sted i interbanksystemer, jf. betalingssystemloven 2-7. Interbankssytemer er i betalingssystemloven 1-1 definert som systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner. Norwegian Interbank Clearing System (NICS) utgjør kjernen i betalingsformidlingen. Endelig oppgjør skjer gjennom bankenes kontoer i Norges Bank. Oppsummert er betalingsformidlingen todelt slik at (i) midler som overføres til enhver tid står godskrevet hos enten betaler eller mottaker, og (ii) oppgjør bankene imellom skjer deretter, jf. betalingssystemloven Betalingsformidling etter vedtak om offentlig administrasjon Når vedtak om offentlig administrasjon er truffet, kan ikke banken ta imot innskudd, påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer uten Finanstilsynets godkjenning, jf. banksikringsloven 4-6 bokstav c. Banken kan heller ikke foreta utbetaling til innskytere og andre fordringshavere uten Finanstilsynets godkjenning, jf. bokstav d. I tillegg skal en bank i henhold til reglene for avregning og oppgjør som gjelder for masseavregning settes på full sperre straks NICS Operatørkontor blir skriftlig underrettet om vedtaket. 33 Disse bestemmelsene ivaretar hensynet bak interbanksystemene ved å forhindre at likviditets- eller soliditetsproblemer i enkeltinstitusjoner i banksystemet forplanter seg videre til andre aktører og finansmarkedet generelt. 34 Bestemmelsene i banksikringsloven setter vedtaket om offentlig administrasjon som skjæringstidspunkt for når transaksjoner ikke lenger kan komme inn eller gå ut av banken. Dette innebærer blant annet at fordringshavere med krav overfor banken stiftet før vedtak om offentlig administrasjon, ikke kan ta innskuddsuttak etter at vedtaket er truffet. Videre kan ikke bankkundene foreta betalinger eller motta innskudd i vedkommende bank. Med vedtak om offentlig administrasjon som skjæringstidspunkt for når transaksjoner ikke lenger kan gå ut eller komme inn i den konkrete banken, vil det være sentralt å identifisere fordringer og gjeld på dette tidspunktet. I tillegg vil det være viktig at mulighetene for innskudd og uttak blir stoppet så raskt som mulig. Det vil da være naturlig at bankfilialer umiddelbart stenges for transaksjoner, at minibanker og innskuddsautomater stenges og at betalingskort utstedt av banken sperres Sikringsfondet;Administrasjon av banker i krise(administrasjonsrapporten),punkt Ot.prp nr.96( )s Administrasjonsrapporten,punkt

20 Innskudd som til tross for banksikringsloven 4-6 bokstav c blir godskrevet etter skjæringstidspunktet, er ikke dekket gjennom innskuddsgarantien, men vil inngå som massegjeld som etter dekningsloven vil være prioritert foran de ordinære, uprioriterte gjeldsposter. 36 Innskudd som overføres til bank under offentlig administrasjon på full sperre, blir som hovedregel avvist og satt på feilliste til avsenderbanken. Avvisningen innebærer at betalingsmottakeren har et krav mot betaleren og ikke mot mottakerbanken, og transaksjonene utbetales kunden gjennom giro-utbetaling. Følgelig er ikke innskuddsgarantien relevant for transaksjoner som har kommet inn til banken, men som ikke er oppgjort før banken settes under offentlig administrasjon. Transaksjonene avvises imidlertid ikke dersom de er merket med mottakerkundens navn og adresse, slik som vil være tilfellet for betalinger med KID, hvor kontonummeret erstatter navn og adresse og KID erstatter informasjon om betaler og hva betalingen gjelder. 37 Her forutsettes det at banken ikke er satt på full sperre. I det følgende skal det sees på innskuddsgarantiens dekning av tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring gjennom forholdet (i) til betalingsmottaker, (ii) til betaler og (iii) mellom betalingsmottaker og betaler Betalingsmottaker Dersom et betalingsoppdrag fra betaler til mottaker er fullført eller underveis vil mottaker som bankkunde ha kredittsaldo i banken pengene kommer inn, som skal tilbakebetales vedkommende i samsvar med gjeldende lovfestede og avtalefestede vilkår. Spørsmålet er om kredittsaldoen som stammer fra overføringen er innskudd dekket av innskuddsgarantiordningen. Det fremgår av banksikringsloven 2-10(1) at som innskudd regnes også tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring. Naturlig språklig forståelse av ordlyden tilgodehavende er krav. For at tilgodehavende etter betalingsoverføringsoppdrag skal være dekket av innskuddsgarantiordningen oppstilles det følgelig som vilkår at innskyteren har en ubetinget fordring på banken. Det fremgår av forarbeidene at bestemmelsen innebærer at en bank som er satt under offentlig administrasjon er forpliktet til å godskrive betaler eller mottaker for det beløp den har fått til disposisjon for betalingsoppdraget. [ ] Krav på bakgrunn av innskudd og betalingsoppdrag e.l. fra en kunde vurderes samlet i forhold til minimumsdekningen på NOK 2 millioner Administrasjonsrapporten,punkt Administrasjonsrapporten,punkt NOU1995:25s.68 20

Informasjon til kunder i Kaupthing Bank Hf.s norske filial

Informasjon til kunder i Kaupthing Bank Hf.s norske filial Informasjon til kunder i Kaupthing Bank Hf.s norske filial Kaupthings norske filial er satt under offentlig administrasjon. Den islandske banken Kaupthings filial i Norge ble søndag 12.oktober 2008 satt

Detaljer

Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål

Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål 1 Bakgrunn, virkeområde og definisjoner 1.1 Disse Generelle Vilkårene fastsetter innskuddsvilkårene

Detaljer

Regler om straksoverføringer Fastsatt 03.05.2012 av Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur i FNO Servicekontor

Regler om straksoverføringer Fastsatt 03.05.2012 av Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur i FNO Servicekontor Regler om straksoverføringer Fastsatt 03.05.2012 av Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur i FNO Servicekontor 1 Reglenes omfang og virkeområde Reglene gjelder for kreditoverføringer i norske

Detaljer

KREUTZERS TIME. Sikringsfond og innskuddsgaranti Krisefond og mekanismer for bankavvikling

KREUTZERS TIME. Sikringsfond og innskuddsgaranti Krisefond og mekanismer for bankavvikling KREUTZERS TIME Sikringsfond og innskuddsgaranti Krisefond og mekanismer for bankavvikling Høstkonferansen 2014 Gardermoen,8. september Forretningsfører Idar Kreutzer Agenda Status Bankenes sikringsfond

Detaljer

KREUTZERS TIME. Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter

KREUTZERS TIME. Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter KREUTZERS TIME Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter Høstkonferansen 2013 Bergen,22.- 24. september Forretningsfører Idar Kreutzer Disposisjon Status Bankenes

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker

Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor 5. desember 1995 og Sparebankforeningens Servicekontor 28. november 1995. Reglene trådte i kraft 1. juni

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 1. Virkeområde (1) Denne loven gjelder for avtaler og oppdrag om finansielle

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 1. Generelt De enkelte enheter som utgjør SEBs norske virksomheter (SEB) er blant annet gjennom lov

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE (Org. nr.: [xxx xxx xxx]) Vedtatt 20.08.2013 og godkjent av Finanstilsynet [dd.mm] 2013. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor Pensjonskassens

Detaljer

Innskuddsgarantiens dekningsområde. Innskuddsgarantiens dekningsområde

Innskuddsgarantiens dekningsområde. Innskuddsgarantiens dekningsområde Innskuddsgarantiens dekningsområde Til medlemsinstitusjonene Rapport om innskuddsgarantiens dekningsområde Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kredittilsynet i forståelse med de to tidligere

Detaljer

Norges Fondsmeglerforbund The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915

Norges Fondsmeglerforbund The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 Norges Fondsmeglerforbund The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 29. april 2004 Høring - forslag

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Ot.prp. nr. 66 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 6. desember 1996. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon

Ot.prp. nr. 66 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 6. desember 1996. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon Ot.prp. nr. 66 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av Tilråding fra Finansdepartementet av 30. april 2004, godkjent

Detaljer

Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen

Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor 07.12.94 og av styret i Sparebankforeningens Servicekontor

Detaljer

Alminnelige vilkår - Svea DirekteSpar.

Alminnelige vilkår - Svea DirekteSpar. Alminnelige vilkår - Svea DirekteSpar. 1. Om kontoavtalen Lov av 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) krever at banken inngår en kontoavtale med sine kunder ved opprettelse

Detaljer

Ot.prp. nr. 5 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 5 (2001-2002) Ot.prp. nr. 5 (2001-2002) Om lov om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området Tilråding fra Finansdepartementet av

Detaljer

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen.

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2009 Bankenes sikringsfond Harstad kulturhus 22.09.09 Arne Hyttnes Disposisjon 1 år (minus 1 dag) etter Haugesund. Et

Detaljer

Innhold. DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13

Innhold. DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13 DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13 DEL 2. Likebehandling av kreditorer ved internasjonale konkurser... 19 2. Noen overordnede utgangspunkter... 21 2.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

Alminnelig regelverk om interbanktransaksjoner ved innenlands betalingsformidling

Alminnelig regelverk om interbanktransaksjoner ved innenlands betalingsformidling Alminnelig regelverk om interbanktransaksjoner ved innenlands betalingsformidling Vedtatt av Sparebankforenings Servicekontor og Bankforeningens Servicekontor nov./des. 1989. Senest endret av styret i

Detaljer

Regler for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i Norwegian Interbank Clearing System (NICS)

Regler for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i Norwegian Interbank Clearing System (NICS) Regler for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i Norwegian Interbank Clearing System (NICS) Fastsatt av styret i NICS Operatørkontor 06.07.2010 etter behandling i Bransjestyre bank og betalingsformidling

Detaljer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Kapittel 1. Innledende bestemmelser Regler om AvtaleGiro Fastsatt av styret i Bankforeningens Servicekontor 14.06.95 og styret i Sparebankforeningens Servicekontor 01.05.95. Reglene trådte i kraft 01.09.95. Reglene er sist endret 10.06.2015

Detaljer

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon MiFID-direktivet og konsekvenser for EBLs medlemmer Tirsdag 5.

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

TILLEGGSAVTALE TIL R A M M E A V T A L E. av 3.10.2006. mellom. SENTER FOR STATLIG ØKONOMISTYRING og BANKEN. vedrørende STATENS KONSERNKONTOORDNING

TILLEGGSAVTALE TIL R A M M E A V T A L E. av 3.10.2006. mellom. SENTER FOR STATLIG ØKONOMISTYRING og BANKEN. vedrørende STATENS KONSERNKONTOORDNING TILLEGGSAVTALE TIL R A M M E A V T A L E av 3.10.2006 mellom SENTER FOR STATLIG ØKONOMISTYRING og BANKEN vedrørende STATENS KONSERNKONTOORDNING Denne tilleggsavtalen ( Tilleggsavtalen ) er inngått den

Detaljer

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1 HENNING JAKHELLN professor Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Karl Johansgt. 47 (Domus Bibliotheca) Postboks 6706 St. Olavs plass 0162 Oslo Notat Tlf.: 22 85 94 31 Fax: 22 85 94 20 henning.jakhelln@jus.uio.no

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Krav til etablering av kundeforhold i bank og forsikring

Krav til etablering av kundeforhold i bank og forsikring Krav til etablering av kundeforhold i bank og forsikring Vårkonferansen 7. mai 2009 UDI Ved fagsjef/advokat Torjus Moe Finansnæringen en inkluderende næring Nesten hele befolkningen har en bankforbindelse

Detaljer

Innst. O. nr. 78. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget frå finanskomiteen. Ot.prp. nr. 66 (2003-2004)

Innst. O. nr. 78. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget frå finanskomiteen. Ot.prp. nr. 66 (2003-2004) Innst. O. nr. 78 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget frå finanskomiteen Ot.prp. nr. 66 (2003-2004) Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger

Detaljer

VEDTEKTER FOR VERDIPAPIRFORETAKENES SIKRINGSFOND

VEDTEKTER FOR VERDIPAPIRFORETAKENES SIKRINGSFOND VEDTEKTER FOR VERDIPAPIRFORETAKENES SIKRINGSFOND Vedtatt på konstituerende generalforsamling 18.05.2006, godkjent av Finansdepartementet 26.06.2006. Endret på generalforsamling 19.06.2007, godkjent av

Detaljer

Høring forslag om endringer i forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool

Høring forslag om endringer i forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool Høringsnotat Lovavdelingen August 2015 Snr. 15/4583 Høring forslag om endringer i forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool 1 Innledning I notatet her sendes på høring forslag om endringer i forskrift

Detaljer

Finanstilsynets innskuddsundersøkelse under finanskrisen en kort oppsummering

Finanstilsynets innskuddsundersøkelse under finanskrisen en kort oppsummering Finanstilsynets innskuddsundersøkelse under finanskrisen en kort oppsummering Aud Ebba Lie, seniorrådgiver i Finanstilsynet 1,2 Finanstilsynets oppfølging av de norske bankene under finanskrisen på slutten

Detaljer

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Innhold Vilkår for Debiterte Penger... 3 Artikkel 1. Definisjoner... 3 Artikkel 2. Kontraktsforhold... 3 Artikkel 3. Debiterte Penger... 3 Artikkel 4. Execution Only...

Detaljer

TEGNINGSBLANKETT JURIDISK PERSON

TEGNINGSBLANKETT JURIDISK PERSON TEGNINGSBLANKETT JURIDISK PERSON KUNDEOPPLYSNINGER FIRMANAVN POSTANDRESSE GATEADRESSE PORTNUMMER/STED/LAND TELEFON/MOBIL E-PORT ORGANISASJONSNUMMER VPS-KONTO Opprett ny VPS-konto Jeg ønsker endringsmeldinger

Detaljer

Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.

Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2. Forskrift dag.måned.2005 nr. x om forsikringsformid ling Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.

Detaljer

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK.

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Hønefoss Sparebank er opprettet den 6. mai 1876. Sparebanken skal ha sitt sete i Ringerike kommune. Den har til formål å fremme

Detaljer

Søknadsskjema - betalingsforetak med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester i Norge

Søknadsskjema - betalingsforetak med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester i Norge Søknadsskjema - betalingsforetak med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester i Norge Søkers foretaksnavn Viktig informasjon til søker Foretak som vil søke om begrenset tillatelse til å drive

Detaljer

Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final)

Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final) DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201103032 11/1870 JCW,R5.05.2011 Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om

Detaljer

Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv.

Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv. Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv. DATO: LOV-2008-03-14-6 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 3 s 467 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 938 548 560 Fastsatt 25.09.2008 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING Fastsatt av styret i Horisont Kapitalforvaltning AS ( Foretaket ) 30. januar 2014 1. INNLEDNING Foretaket er pålagt å klassifisere alle kundene i ulike kundekategorier avhengig

Detaljer

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK Vedtatt på stiftelsesmøtet 16. 11.96 med endringer av 25.03.98, 16.02.99, 14.5.2002, 16.12.2002, 23.11.2004, 27.2.2007, 31.5.2007, 26.2.2009, 25.2.2010, 30.11.2010, 14.11.

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

FORSKRIFT OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENS MARGINKAPITAL FOR NORSKE LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER

FORSKRIFT OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENS MARGINKAPITAL FOR NORSKE LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER 19. mai 1995 nr. 481 UTKAST 05.05.2003 FORSKRIFT OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENS MARGINKAPITAL FOR NORSKE LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER Fastsatt av Finansdepartementet 19. mai 1995 med hjemmel

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretakets navn er SpareBank 1 Nordvest. SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av Sparebanken Nordvest. Sparebanken

Detaljer

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,

Detaljer

Prosjektet. ADMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 12. februar 2007

Prosjektet. ADMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 12. februar 2007 Prosjektet ADMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 12. februar 2007 2 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE Innhold 1. Innledning............................................................................... 4 1.1.

Detaljer

Avtale om kontroll av krediteringstransaksjoner og distribusjon av informasjon som grunnlag for slik kontroll

Avtale om kontroll av krediteringstransaksjoner og distribusjon av informasjon som grunnlag for slik kontroll Avtale om kontroll av krediteringstransaksjoner og distribusjon av informasjon som grunnlag for slik kontroll Vedtatt av Bransjestyre bank og betalingsformidling i Finansnæringens Servicekontor den 25.

Detaljer

Regler om Betaling med engangsfullmakt verdipapirhandel

Regler om Betaling med engangsfullmakt verdipapirhandel Regler om Betaling med engangsfullmakt verdipapirhandel Vedtatt av Bransjestyre bank og betalingsformidling i Finansnæringens Servicekontor 23. april 2008 og styret i Sparebankforeningens Servicekontor

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Felles varslingskrav for aktørene i NICS. (Norwegian Interbank Clearing System)

Felles varslingskrav for aktørene i NICS. (Norwegian Interbank Clearing System) Felles varslingskrav for aktørene i NICS (Norwegian Interbank Clearing System) 2014 Vedtatt av styret i NICS Operatørkontor 20. oktober 2011. Sist endret 2. januar 2014 Innhold: 1 Om Felles Varslingskrav

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/46/EF. av 18. september 2000

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/46/EF. av 18. september 2000 Nr. 3/593 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/46/EF 2002/EØS/03/173 av 18. september 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som institusjon for elektroniske penger og om tilsyn med slik virksomhet(*)

Detaljer

SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND

SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND Høstkonferansen 2012 Trondheim,16.- 18. september Forretningsfører Idar Kreutzer Disposisjon Status Bankenes sikringsfond Solid norsk banknæring Markedsutsikter

Detaljer

Island, Icesave og EØS rettslige poenger Skal islandsk garantiordning dekke britiske og nederlandske tap? Et norsk utgangspunkt

Island, Icesave og EØS rettslige poenger Skal islandsk garantiordning dekke britiske og nederlandske tap? Et norsk utgangspunkt Island, Icesave og EØS rettslige poenger Skal islandsk garantiordning dekke britiske og nederlandske tap? Et norsk utgangspunkt Professor Per Christiansen v/juridisk fakultet i Tromsø[1] : Det er imidlertid

Detaljer

VERDIPAPIRFONDET LANDKREDITT HØYRENTE VEDTEKTER PR 15.11.2012

VERDIPAPIRFONDET LANDKREDITT HØYRENTE VEDTEKTER PR 15.11.2012 VERDIPAPIRFONDET LANDKREDITT HØYRENTE VEDTEKTER PR 15.11.2012 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Landkreditt Høyrente er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt

Detaljer

WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER)

WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER) 1 WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER) 1. GENERELT... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 NOTERING AV WARRANTER OG ETN-ER... 3 1.3 KRAV TIL UTSTEDER... 3 1.4 VIRKEOMRÅDE... 3 2. OPPTAKSVILKÅR...

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

RAPPORT OM FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2014 ANNA GRINAKER, ASS. DIREKTØR ENHET FOR FINANSIELL INFRASTRUKTUR OSLO, 22. MAI 2014

RAPPORT OM FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2014 ANNA GRINAKER, ASS. DIREKTØR ENHET FOR FINANSIELL INFRASTRUKTUR OSLO, 22. MAI 2014 RAPPORT OM FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2014 ANNA GRINAKER, ASS. DIREKTØR ENHET FOR FINANSIELL INFRASTRUKTUR OSLO, 22. MAI 2014 Finansiell infrastruktur 2014 Rapporten er del av Norges Banks arbeid med å fremme

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

TEGNINGSBLANKETT JURIDISK PERSON

TEGNINGSBLANKETT JURIDISK PERSON TEGNINGSBLANKETT JURIDISK PERSON KUNDEOPPLYSNINGER FORETAKETS NAVN GATEADRESSE POSTADRESSE PORTNUMMER/STED TELEFON/MOBIL E-POST ORGANISASJONSNUMMER VPS-KONTO Opprett ny VPS-konto Jeg ønsker endringsmeldinger

Detaljer

Vedtekter for Halden kommunale pensjonskasse

Vedtekter for Halden kommunale pensjonskasse Vedtekter for Halden kommunale Vedtatt 31. oktober 2012 og godkjent av Finanstilsynet 19.desember 2012. Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter av 9. februar 2010. Kapittel 1 Alminnelige

Detaljer

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer.

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. VEDTEKTER side 1 av 5 Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Gildeskål Sparebank er opprettet den 30. september 1882. Sparebanken skal ha sitt sete i Gildeskål kommune.

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Global II

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Global II Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Global II 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Global II er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) Denne standarden er sist oppdatert 10. mars 2015 RS Platou Project Sales AS NO

Detaljer

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5.

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5. 19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 73/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN 2013/EØS/73/01 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF av 5. september 2007 om endring av rådsdirektiv

Detaljer

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014 Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014 2014/EØS/71/15 EØS-KOMITEEN HAR av 27. juni 2014 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Hanne Kjørholt 21. november 2001 Telefon Deres referanse Vår referanse 2207 7000 2001/06293 FN-AV 700 Til fylkesskattekontorene Finansielle tjenester

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II RUNDSKRIV: 10/2015 DATO: 10.09.2015 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern

Detaljer

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Bankklagenemndas uttalelse 2010-133 Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Klager hadde betalt en reise til Thailand med et reiseselskap

Detaljer

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter?

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Bernt S. Zakariassen Verdipapirfondenes forening Fondsdagen 11. april 2013 AIFM-direktivet AIFM-direktivet (Alternativ Investment

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter godkjent av Finanstilsynet 24.08.2012.

Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter godkjent av Finanstilsynet 24.08.2012. VEDTEKTER FOR A/S NORSKE SHELLS PENSJONSKASSE Vedtatt 29.11.2007 og godkjent av Finanstilsynet Sist revidert 19.09.2014. Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter godkjent av Finanstilsynet

Detaljer

Retningslinjer for oppgjørskontoer i Norges Bank og arbeidskontoer i banker innenfor statens konsernkontoordning

Retningslinjer for oppgjørskontoer i Norges Bank og arbeidskontoer i banker innenfor statens konsernkontoordning Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-104 14/3158 20.06.2014 Retningslinjer for oppgjørskontoer i Norges Bank og arbeidskontoer i banker innenfor statens konsernkontoordning

Detaljer

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Vedtekter for MELDAL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Meldal Sparebank er opprettet den 2. april 1894. Sparebanken skal ha sitt sete i Meldal kommune. Den har til formål å fremme sparing

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP

Offentlig tjenestepensjon i KLP Offentlig tjenestepensjon i KLP Tilleggsavtale om forvaltning av midler i investeringsportefølje AVTALE mellom Bergen kommune forsikringstakernummer 01201 001 (i det følgende kalt Forsikringstaker) organisasjonsnummer

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

VEDLEGG 2 UTBETALINGER

VEDLEGG 2 UTBETALINGER VEDLEGG 2 UTBETALINGER 1. BETALINGSINSTRUMENT 1.1 Bankens betalingsformidling vedrørende utbetalinger i Statens konsernkontoordning skal utføres i henhold til dette Vedlegg 2 samt øvrige Vedlegg, samt

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfond

Vedtekter for verdipapirfond Vedtekter for verdipapirfond 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Kort Obligasjon er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse

Detaljer

Vedtekter for SpareBanken Vestfold

Vedtekter for SpareBanken Vestfold KAP. 1 - FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL Vedtekter for SpareBanken Vestfold 1-1 SpareBanken Vestfold ble opprettet den 3. desember 1859 under navnet Sandeherreds Sparebank. Sparebankens vedtekter ble første

Detaljer

VEDTEKTER FOR FORTE PENGEMARKED. Verdipapirfondets navn m.v.

VEDTEKTER FOR FORTE PENGEMARKED. Verdipapirfondets navn m.v. VEDTEKTER FOR FORTE PENGEMARKED 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Forte Pengemarked er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

Standardvedtekter for verdipapirfond

Standardvedtekter for verdipapirfond Standardvedtekter for verdipapirfond 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Terra Total er en selvstendig formuesmasse oppstått ved innskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv

Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Sykehjelpsordningen for tannleger

Sykehjelpsordningen for tannleger Sykehjelpsordningen for tannleger Vedtekter Sist endret fra 1. januar 2014 KAPITTEL I Ordningen og dens medlemmer 1 Opprettelse og finansiering 1. Sykehjelpsordningen for tannleger (i det følgende kalt

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer