HELHETLIG PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKTNINGER OG INNVANDRERE ALTA KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELHETLIG PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKTNINGER OG INNVANDRERE ALTA KOMMUNE 2013-2016"

Transkript

1 HELHETLIG PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKTNINGER OG INNVANDRERE ALTA KOMMUNE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Kommunestyrets vedtak - verdiforankring Innvandrere i Alta Integreringsarbeid i Alta og samarbeidsavtale med IMDI Økonomiske rammer for bosetting av flyktninger Flyktningetjenesten Enslige mindreårige Helse Introduksjonsloven - et rammeverk for integrering av voksne Arbeid viktig for integrering og selvfølelse Bolig Grunnskoleopplæring Barnehage Kultur og fritid Vedlegg 1: Definisjoner Vedlegg 2: Bakgrunnsdokumenter Vedlegg 3:Handlingsplan IMDI

3 1. Forord Denne framstillingen bygger på: - kommunedelplan for helse og sosial september samhandlingsbeskrivelse helse og sosial og barn/unge - plan for arbeidet med enslige mindreårige flyktninger - kommunestyrets vedtak knyttet til organisering av arbeidet med flyktninger i Alta kommune Det statistiske materialet som gjengis i denne planen omfatter flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere. Den kommunale tjenesteproduksjon skiller ikke ytelser til de ulike gruppene, og det rapporteres heller ikke særskilt. Flyktninger utgjør en relativt liten gruppe i Alta samfunnet. Samlet er alle innvandrere til Alta en viktig tilvekst kulturelt og viktig i forhold til å betjene deler av arbeidsmarkedet. Innvandrerne er en ressurs for Altasamfunnet, og det er viktig å sikre at vi driver et integreringsarbeid som er effektivt og som gir flyktningene godt grunnlag for å velge Alta som bosted. Alta trenger flyktningene fordi de er en ressurs kompetansemessig og arbeidskraftmessig. Flyktningene utgjør derfor et innsatsområde der vi fortsatt har behov for å lykkes. Vi skal arbeide for at flyktninger og innvandrere blir integrert i kommunen med fokus på opplæring, arbeid, helse, fritid og bolig ved at vi vil: Sikre et introduksjonsprogram som fører til utdanningsmessig eller yrkesmessig karriere Sikre gode barnehagetilbud til flyktninger fordi effektiv integrering av barn fører til språklige og sosiale ferdigheter som er vesentlige Sikre gode opplæringstilbud i norsk for grunnskoleelevene. Språklig og sosial ferdighet er avgjørende for å ha utbytte av opplæringen. Gjennom god grunnskole kan elevene fullføre videregående skole og legge grunnlaget for studier eller arbeid. Sikre at vi planlegger boligkarrierer for innvandrere slik at målet hele tiden skal være bosetting i egen bolig. Sikre et helsetilbud som ivaretar hele mennesker både psykisk og fysisk. Sikre en miljøarbeidertjeneste som ivaretar den enkeltes individuelle behov. 2. Kommunestyrets vedtak - verdiforankring Alta kommunestyre gjorde slikt vedtak: Alta kommunestyre vedtar et bosettingsmål på 25 flyktninger pr. år i perioden Familiegjenforeninger kommer i tillegg. For enslige mindreårige vedtas et bosettingsmål på 10 personer i Tjenesten har et mål om til enhver tid å ha inne 30 personer under oppfølging i perioden Forutsetning for bosetting er at en helhetlig plan for bosetting og integrering foreligger til politisk behandling innen 1. februar Rådmannen legger med dette fram en helhetlig plan slik at kommunen kan videreføre arbeidet med å tilby Alta som bosted for flyktninger. Alta kommunestyre har fattet vedtak om at Alta kommune de nærmeste årene skal bosette 25 flyktninger hvert år de nærmeste 3 årene. Gjennom dette vedtaket er det lagt et grunnlag for langsiktighet i bosettingsarbeidet. Dette er i samsvar med kommunens samarbeidsavtale med IMDI. 3

4 Rådmannen forutsetter at Alta kommune i sin flyktningepolitikk legger vekt på at Norge og Alta har en humanitær og internasjonal forpliktelse til å bistå mennesker på flukt som får lovlig opphold i Norge. Begrunnelse for slikt opphold er lovregulert og innbefatter krig, politisk-, økonomisk- og etnisk forfølgelse, miljøødeleggelse og naturkatastrofer i landet de kommer fra. Alta kommune legger FN`s menneskerettighetserklæring og FN`s flyktningkonvensjon til grunn for sin innsats overfor mennesker på flukt. Kommunen følger opp den nasjonale politikk i forhold til å motta flyktninger slik denne er fastsatt av Stortinget. I tidligere vedtak har kommunestyret bedt om En helhetlig plan for bosetting og integrering (inkludert organisering) av flyktninger der det ble bedt om at planen skal belyse hovedutfordringene til kommunen i forbindelse med integrering som kapasiteten ved flyktningetjenesten, tilgangen på boliger, kapasiteten i skole/sfo, kapasiteten i barnevernet, kapasiteten i helsetjenesten, kapasiteten i DPS, økonomi, arbeidsmarkedet og hjelpeverger. Rådmannen har gjennom denne planen søkt å belyse de utfordringer og de gevinster bosetting av flyktninger i kommunen medfører. Kapasitetsbeskrivelser er vanskelige for de områder som omfatter Helseforetakets/statens ansvarsområde. For rådmannen er det avgjørende å forstå bosetting av flyktninger i et perspektiv der Alta samfunnet viser humanisme og romslighet. Alta samfunnet viser sin menneskelighet ved å motta mennesker som trenger hjelp på veien i å etablere seg i et nytt land og til å realisere egne liv og drømmer. Bosetting av flyktninger medfører samtidig tilførsel av verdier til Alta samfunnet i form av mennesker med annen kultur som beriker oss og i form av mennesker med talenter som bidrar til samfunnets utvikling og verdiskapning. Alta skal legge vekt på å tenke globalt og handle lokalt. Vår innsats overfor hver enkelt flyktning, inngår i en internasjonal forpliktelse til å bidra til å hindre nød og elendighet blant mennesker på flukt. Vi legger vekt på og skal legge vekt på å legge forholdene til rette slik at de flyktninger som mottar tilbud om opphold i Alta kommune kan få et godt liv. Flyktningene som kommer til Alta har fått opphold i vårt land fordi de ikke lenger sikkert kunne bo i sitt hjemland. De har ufrivillig måtte forlate eget land, familie og venner, og for mange er dette en stor påkjenning. Reaksjoner i form av savn og lengsel kommer i tillegg til eventuelle utfordringer knyttet til opplevelser de har vært utsatt for i sitt hjemland eller på flukt. Derfor må kommunens flyktningpolitikk gi hjelp og støtte på mange områder. Men vi skal også ha som mål å bidra til at flyktninger skal kunne returnere til sine hjemland om de ønsker det når politiske eller miljømessige forhold gjør dette mulig. Alta kommune vil: at innvandrere kvalifiserer seg for deltakelse i arbeidslivet i Alta at innvandreres kompetanse benyttes bedre i arbeids- og samfunnsliv at flere kvinner med innvandrerbakgrunn kommer i arbeid at innvandrere og barna deres får god utdanning som er tilpasset deres behov at alle barn har gode oppvekstvilkår og muligheter til livsutfoldelse at unge jenter og gutter kan ta selvstendige valg om eget liv og framtid at bosetting av flyktninger skjer raskere at rasisme og diskriminering bekjempes at frivillig virksomhet er åpen og inkluderende at kommunens tjenester er tilpasset behovene til en mangfoldig befolkning 4

5 3. Innvandrere i Alta Statistikk fra 2011 viser at 12.2 % av befolkningen i Norge er innvandrere. De største gruppene kommer fra Polen, Sverige, Pakistan, Somalia, Tyskland, Irak og Danmark. Innvandrerne utgjør et svært sammensatt mønster når det gjelder integrering, utdanningsnivå, religion, sysselsetting og likestilling. Et hovedtrekk er at graden av integrering og tilpasning til norsk levemønster øker med lang botid, og at andre generasjon er mer tilpasset enn sine foreldre. Innvandrere som flytter til Alta representerer primært land som Sverige, Finland, Thailand, Russland, Latvia, Litauen, Estland og Polen. Primært utgjør dette arbeidsinnvandring. Alta kommune teller per i overkant av 1400 innvandrere etter SSBs definisjon av innvandrere. Det er dobling på 7 år. Vel 950 av disse kommer fra Europa unntatt Tyrkia. Figur 7: Innvandrere etter verdensdel bosatt i Alta kommune, kilde: SSB Grafen foran viser at innvandring til Alta fra Europa utgjør knappe 1000 innbyggere, og den øvrige innvandringen har kommet fra Asia med Tyrkia og noe fra Afrika. Den ikke vestlige innvandringen til Alta utgjør samlet ca 400 personer. Mange av disse er bosatte flyktninger. Altas befolkningsutvikling i samme periode er slik: Figur 3: Befolkningsutvikling, detaljert, Alta kommune, kilde: SSB Grafen over viser at nettoinnflytting til Alta har betydning for befolkningsveksten. Flyktninger utgjør en del av kommunens netto innflytting. Innvandringen utgjør en varierende del av Alta 5

6 samfunnets vekst. Andelen av befolkningen som er innvandrere vil avhenge av arbeidsmarkedet og i noen grad av flyktningestrøm til Norge. Innvandreres andel av befolkningen i Alta samlet: Kostragruppe Alta Harstad Narvik Kristiansund 12 Finnmark Landet Andel innvandrerbefolkning 7,5 6,6 8,3 9,2 7,9 9,8 13,1 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 6,8 7,5 7,9 13 8,3 9,1 14,3 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 6,9 7,8 7,3 12 8,1 8,7 14 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 4,8 6,7 6,5 10 6,9 7,5 12,8 Denne tabellen viser alle innvandrere jfr opplysningene foran om at de fleste innvandrere til Alta kommer fra Europa. Innvandrere fra andre områder enn Europa utgjør ca 450 personer. Barn unge innvandrere sammenholdt med befolkningen. Tabellen under viser antallet innvandrere i aldersgruppen 0-16 år. Kostra- Kristian- Finn- gruppe Alta Harstad Narvik sund mark 12 Innvandrerbefolkning 0-5 år Innvandrerbefolkning 1-5 år Innvandrerbefolkning 0-16 år Antall 0-16 år Folkemengde i alt %andel innvandrere 0-16 år av alle 0-16 åringer 4,8 6,7 6,5 10,0 7,5 6,9 %andel innvandrere 1-5år av alle 1-5 åringer 6,9 7,8 7,3 12,0 8,7 8,1 Sammenlignet med disse kommunene har Alta få innvandrere i denne aldersgruppen, og følgelig er den prosentvise andelen av innvandrere i forhold til befolkningen i aldersgruppen lavere enn for de øvrige. 4. Integreringsarbeid i Alta og samarbeidsavtale med IMDI I den videre behandling vil fokuset være på flyktninger som bosettes i Alta. Tjenester og livssituasjon vil også dekke forhold for asylsøkere bosatt i tilknytning til Hero sitt mottak. Alta kommune har relativ lang tradisjon på å bosette flyktninger. Det siste 10-året har det årlige bosettingsantallet vært mellom 20 og 30. I tillegg har det vært flere familiegjenforeninger. De bosatte flyktningene kommer i hovedsak fra Somalia, Afghanistan, Nepal og Eritrea. I tillegg er det statsløse palestinere. I dag utføres arbeid med bosetting og integrering av flyktninger primært fra NAV, helse- og sosialsektoren og oppvekst- og kultursektoren. I 2009 ble flyktningkontoret og integreringskoordinator overført til NAV. Flyktningetjenesten i NAV har 4 årsverk. 1,6 årsverk i Introduksjonsprogrammet og 2,4 årsverk med arbeidsområde bosetting, miljøarbeid og saksbehandling. 6

7 Barn og unge tjenesten er gitt i oppgave å bosette enslige mindreårig, jfr. k-vedtak 97/11. Som en konsekvens av dette er det bygd opp en organisasjon til å gi tilbud til denne gruppen. Pr desember 2012 er det bosatt 27 enslige mindreårige. Asylmottaket til Hero har plasser i Alta. Hero sitt mottak er etablert med desentral bosetting i leiligheter av asylsøkerne. I tillegg til det helt avgjørende integreringsarbeid som utføres av NAV, flyktningehelsetjenesten og Barn- og unge tjenesten, gis det omfattende tjenestetilbud til flyktninger innenfor alle deler av kommunens tjenesteområder: Barnehager Skolefritidsordninger Skoler Alta voksenopplæringssenter Helsetjenesten Sosialtjenesten Kulturvirksomheten Frivilligheten utgjør også viktige bidragsytere i integreringsarbeidet. Sisa utfører et flott og viktig arbeid, og gjennom samarbeidsavtalen med Alta kommune gis det viktige bidrag til integreringsarbeidet. Flyktninger deltar i lag og foreninger, og det er et viktig mål at flyktninger skal gå inn i de mange lag og foreninger som gir fritidstilbud til innbyggerne. Hvert år mottar Alta kommune et bosettingoppdrag fra IMDI. Denne henvendelsen regulerer hvor mange flyktninger som ønskes bosatt, samt føringer for en bedre integreringspolitikk. Dette danner grunnlaget for Alta kommunes strategi i forhold til bosetting av flyktninger. Det er utarbeidet en partnerskapsavtale mellom IMDI og Alta kommune der formålet er å styrke integrering og inkludering av nybosatte flyktninger og innvandrerbefolkningen. Sentrale samarbeidsområder er: Raskere bosetting God kvalitet i kvalifiseringsarbeidet Bærekraftig lokalsamfunnsutvikling Effektiv ressursutnyttelse og virkemiddelbruk Kunnskapsutvikling og god informasjonsflyt Denne planen søker å dekke de fleste av disse samarbeidsområdene, og under målbeskrivelsene er det inntatt de fleste tiltak beskrevet i handlingsplanen som er utarbeidet på bakgrunn av samarbeidsavtalen. I følge IMDI er det behov for 9200 kommuneplasser for flyktninger i I tillegg må en ta høyde for et visst antall familiegjenforeninger. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel asylsøkere som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov, og fyller de ulike vilkår for flyktningstatus. For IMDI er det sentralt at kommunen har et tilpasset og variert tjenestetilbud, herunder opplæring i norsk, samfunnskunnskap og et godt fungerende introduksjonsprogram. Det er viktig og nødvendig at flyktninger kan komme i arbeid eller videre til utdanning og kvalifisering. Bosettingsarbeid er en kommunal oppgave og må inn i faste og planlagte former, basert på flerårig vedtak og plantall. For 7

8 den kommunale tilrettelegging er slik planlegging viktig fordi vi kan tilrettlegge arbeidet systematisk og utvikle vår kompetanse i integreringsarbeid. IMDI er opptatt av at bosetting av flyktninger ikke bare er en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør en ressurs, og gjennom gode kvalifiseringsprogram vil kommunen få tilgang til arbeidskraft og kompetanse. Dette vil komme hele samfunnet til gode. IMDI ser at tilgang på egnede boliger er en kontinuerlig utfordring for kommunen. Vedtak om bosetting må knyttes opp mot boligplanlegging og bruk av relevante tilskudds- og låneordninger. Husbanken vil sammen med IMDI ha kontakt med kommunen for å finne gode boligløsninger for flyktninger. Sammen med en satsing på en planlagt boligkarriere vil kommunen ha flyktningeboliger som et innsatsområde i samarbeidsavtalen med Husbanken. Det er viktig at kommunen bosetter flyktninger etter en langsiktig plan slik at arbeidet med å sikre god integrering kan planlegges og gjennomføres systematisk. Forutsigbarhet muliggjør at barnehageplass, sfo-plass og andre kommunale tjenester er på plass slik at de voksne kan begynne på skole/norskopplæring. Det er viktig å fortsette jobben med samordning og samarbeid mellom de ulike tjenesteområdene, og det er viktig å tydeliggjøre ansvarsdeling i bosettingssaker. Samordning vil sikre kvalitet i oppfølgingen. 5. Økonomiske rammer for bosetting av flyktninger Kommunen mottar integreringstilskudd for flyktninger i 5 år etter bosetting og i 3 år for de som kommer som følge av familiegjenforening. I 2012 fikk kommunen totalt kr ,- pr. bosatt voksen flyktning fordelt over en periode på 5 år. Tilskuddet er størst de 2 første årene. I 2012 utgjorde de samlede tilskudd ca 19 mill. kr. I tillegg får kommunen innbyggertilskudd for bosatte flyktninger gjennom inntektssystemet, og særskilt tilskudd fra IMDI for barn med diagnostiserte særlige problem for barn i barnehage og elever i skolen.. Ved økt bosetting må kommunen sikre økonomiske rammer i tjenesteproduserende ledd for å møte økende behov. Nye bosettinger vil gi merutgifter på NAV sosialtjenesten. Dette vil gjelde etableringskostnader, herunder møbler, klær, husleie og eventuelt introduksjonsprogram. Flere flyktninger vil tilsvarende medføre økte kostnader for språkopplæring. Det er derfor nødvendig at økt integreringstilskudd som følge av økt bosetting tilføres de tjenesteområder som får økte kostnader. I dag inntektsføres integreringstilskuddet i kommunens sentrale regnskap. De ulike tjenesteområdene får fastsatt sitt årlige budsjett av kommunestyret. Det betyr at økt antall flyktninger ikke nødvendigvis fører til økte ressurser til flyktningetjenesten, til helsetjenesten eller til skoler og barnehager. Dette oppleves som krevende av de ulike tjenesteområdene. De midler kommunen får brukes til å dekke budsjettbehov på ulike tjenesteområder, men det er nødvendig å foreta en gjennomgang av dette økonomiske systemet for å sikre at de ulike tjenesteområder får tilført mer midler når bosettingen øker. Kommunen har fått tilskudd fra fylkesmannen til et prosjekt om barnefattigdom blant flyktninger. Dette prosjektet ivaretas av Flyktningtjenesten, og tjenesten er tilfreds med å ha fått midler til dette prosjektet. Gjennom egen prosjektmedarbeider står tjenesten bedre rustet til å ta imot barn og unge dersom det blir økt bosetting av familier. 8

9 6. Flyktningetjenesten Det bor ca 150 flyktninger i Alta. Av disse er ca 100 bosatt siste 5 år. I tillegg er det bosatt 27 enslige mindreårige flyktninger. Integrering av flyktninger er et mangfoldig og omfattende arbeid. En viktig målsetting er at den enkelte så raskt som mulig skal bli en del av lokalsamfunnet både i forhold til språk, arbeid, skole, fritid, nettverk og lignende. Dette medfører mye fokus på praktisk tilrettelegging og individuelle løsninger. Flykningetjenesten har 4 årsverk. 1,6 av disse brukes på introduksjonsprogrammet. 2,4 årsverk brukes til å bistå flyktninger på en rekke områder. Det gis veiledning. Det gis informasjon. Det skapes aktiviteter, og det gis en hel del praktisk bistand til flyktninger. Det oppleves at bemanningen er knapp, og med økende bosetting vil det være nødvendig å vurdere å forsterke flyktningetjenesten. Flyktningetjenesten er kommunens mottaksapparat for flyktninger som kommer til Alta. Det er flyktningetjenesten som har kommunikasjon med IMDI nord som gir flyktninger bostedskommune. Flyktningetjenesten skaffer boenheter i samarbeid med Stiftelsen utleieboliger, og før flyktningene kan komme må bolig være klar. Tjenesten møter flyktningene når de kommer til Alta, og tjenesten sikrer at det gis nødvendige meldinger til de ulike tjenesteområdene: - skole - barnehage - helse Gjennom flyktningetjenesten sikres det at flyktninger knyttes til opplæring og arbeidspraksis. I det daglige arbeidet med å finne seg til rette støtter flyktningene seg på flyktningetjenestens ansatte for å finne fram i Altasamfunnet. Tjenesten følger opp flyktningers behov på ulike områder, og de bidrar til deltakelse i ulike tilbud i Alta. Pr september 2012 er det 45 brukere tilknyttet introduksjonsprogrammet. Koordinator er en del av flyktningetjenesten og ivaretar oppgaver som bidrar til at brukere skal tilegne seg norskkunnskaper for bedre å integreres i samfunnet. Dette gjøres ved å samarbeide med voksenopplæringen, næringsliv og kommune i forhold til arbeidspraksis. Bransjene som benyttes er i stor utstrekning barnehager, skoler, butikk og sykehjem. NAV i Alta vurderer at det arbeides bra med å få personer ut i praksis, og resultatene vurderes som gode. 18 personer ble utskrevet fra introduksjonsprogrammet i 2011, og 10 fikk jobb, 5 begynte på videregående skole, 1 hadde behov for behandling og 2 flyttet fra kommunen. De som er i programmet klarer seg stort sett uten supplerende sosialhjelp. I 2011 var følgende nasjonaliteter representert: Somalia, Butan, Afghanistan, Eritrea, Iran, Sudan og Palestina. 14 menn og 23 kvinner. Gjennomsnittsalder: 31,9 år. De praktiske hjelperne har sitt tilholdssted på NAV. Dette skaper en situasjon som skaper kø på NAV, og plasseringen vurderes ikke som hensiktsmessig for brukerne av tjenesten. Det er nødvendig å vurdere om denne del av flyktningetjenesten kan få tildelt andre lokaler, og om organisering av miljøarbeidertjenesten som en del av NAV fortsatt er hensiktsmessig. 9

10 Flyktningetjenesten har avtale om tilstedeværelse på Alta voksenopplæringssenter 3 timer i uken, og har også faste møter med Flyktningehelsetjenesten. Tjenesten har også ansvar for arbeidet med Kvinnegruppa som er et miljøtiltak for de som ikke har andre aktiviteter på dagtid. Miljøterapeutiske tiltak skjer i Demonstrasjonsleiligheten i Løkkeveien 6, der Flyktningetjenesten sammen med Stiftelsen gir tilbud om tiltak som skal øke bo-kompetansen til flyktningene. Det har også vært gitt tilbud om timer for kvinner og barn i Alta Helsebad og ukentlig tilbud i Finnmarkshallen. Frivillige altaborgere var en viktig ressurs for gjennomføringen i Alta Helsebad. Flyktningetjenesten har også samarbeid med Alta svømmeklubb om svømmeopplæring for barn i Nordlysbadet og har deltatt sammen med Fotballkretsen for å øke deltagelsen i fotball og andre idrettsaktiviteter for barn og unge. De eldste som ikke er klar for arbeidsrettet aktivitet har Grønn omsorg. Flyktningetjenesten har også samarbeidet med andre aktører om Miljøsirkus. Flyktningetjenesten bidrar til økt kompetanse i Altasamfunnet gjennom landkunnskapsseminar, tolkekurs, veiledning til studenter ved Høyskolen i Finnmark og gjennom annen opplysningsvirksomhet rettet mot bedrifter og kommunale virksomheter. I samarbeid med oppvekst og kultursektoren har flyktningetjenesten sikret at flyktningebarn har hatt tilbud på kulturskolen og på kommunens sommerskole. Her har flyktningetjenesten vært koordinator og motivert for deltakelse. Dette arbeidet vil nå øke gjennom Barnefattigsdomsprosjektet, der tilgang til et eget Opplevelseskort er et viktig tiltak Det gis ingen særskilt informasjon fra det offentlige til innvandrere om Alta-samfunnet. Det forventes at innvandrere raskt kan tilegne seg nok samfunnskunnskap. En forutsetning er derfor at innvandrere selv er i stand til dette. Sannsynligvis bør informasjonsarbeidet styrkes ovenfor innvandrere da ikke alle kan ivareta dette behovet. Sisa sitt tilbud møter på en del områder en mulig ressurs i dette arbeidet. Mål: 1. Kommunen skal utrede og avklare hvordan flyktningetjenestens utøvende virksomhet kan organiseres og lokaliseres. 2. Alta kommune vil arbeide for økt kompetanse og bevissthet om æresrelatert vold med særlig fokus på tvangsekteskap blant ansatte og hjelpeapparatet i kommunen. 3. Alta kommune vil i samarbeid med IMDi styrke og forankre arbeidet mot tvangsekteskap ved å være pådrivere for samarbeid på tvers av etater i kommunen. 4. Alta kommune vil vurdere å opprette et eget innvandrer- eller flyktningråd for å sikre dialog med brukerne og målgruppen. Rådet eller utvalget vil kunne være et rådgivende organ overfor besluttende organer i kommunen i saker som har betydning for innvandrerbefolkningen i Alta. 7. Enslige mindreårige Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak PS 50/11 har Barn-og unge tjenesten fått ansvar for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. For øyeblikket har kommunen 27 bosatte i denne gruppen. Disse bor dels i nye leide lokaler som tidligere ble brukt av Park hotell. I tillegg brukes to andre boenheter. 10

11 De enslige mindreårige flyktningen bosettes i medhold av Barnevernloven. Integreringstilskuddet fra IMDI og refusjonsordningen fra Bufetat sikrer drifta i forhold til: Husleie inkl. strøm og kommunale avgifter. Lønn til ansatte Velferdstiltak Livsopphold for den enkelte mindreårige Bofellesskapet har kapasitet til 30 flyktninger og var i drift fra Status etter innflytting gir indikasjoner på en betydelig mer effektiv drift, bedre oppfølging av den enkelte flyktning hva gjelder miljøarbeid og skole og tryggere rammer i forhold til sosialisering og personlig utvikling. Kommunen har nå etablert et apparat som håndterer det praktiske arbeidet rundt bosettingen, og det foretas fortløpende evaluering av tilbudet og av strukturen på organisasjonen. For 2013 og videre i økonomiplanperioden arbeides det ut fra et bosettingsmål på 30 enslige, mindreårige flyktninger. De enslige mindreårige er elever på voksenopplæringssenteret der det gis 35 timer undervisning pr. uke. Hovedmålet er å etablere et godt grunnlag i norsk språk - skriftlig og muntlig - slik at de kan ta sine valg senere i forhold til utdanning eller arbeid. Utfordringer rundt skoletilbudet har vært å opprettholde motivasjonen til lekselesing samt oppmøte på skolen samt sikre tilstrekkelig progresjon i skolearbeidet. Det er foreslått at kommunen vurderer om skoleopplæringen for disse elevene kan være et annet sted enn på voksenopplæringa ut fra alder på disse elevene. Barn og unge tjenesten etablerer tilbud til denne gruppen ut fra analyser av behov, og det fattes vedtak om tilbud for denne gruppen i medhold av lov om barnevernstjenester. Kostnadene ved de tiltak som iverksettes dekkes av BUF-etat med basis i refusjonskrav fra kommunen. De særskilte refusjonene og integreringstilskuddet dekker kommunens kostnader med bosettingen. Den enkelt beboer har en primærkontakt som daglig følger denne opp med miljøretta tiltak og samtaler. Disse ungdommene bor hos oss og de ansatte oppfattes som deres "foresatte." Det er ingen andre som kjenner ungdommen bedre enn våre ansatte/miljøkontakter. Det utarbeides individuelle oppfølgingsplaner for den enkelte, der spørsmål som helse, skolegang, arbeid, landskunnskap, integrering, m.m. er reflektert. I følge våre fagfolk er det beste tiltaket for å skape trygghet og i forhold til å bearbeide posttraumatisk stress at vi har gode og trygge rammer, klare regler og varme inkluderende voksne som ser den enkelte. Styrken i den etablerte boenheten er at vi rår over tverrfaglige ressurser, og vi har en nærhet til den enkelte ungdom som gjør oss handlingsrettet. Av de 10 enslige mindreårige flyktningene som ble bosatt i 2010 er en flyttet til en annen kommune, en begynte på videregående skole høsten 2012 og 5 vil være kvalifisert til videregårende skole høsten De øvrige 3 vil være i lønnet arbeid fra høsten Fritid med bistand er etablert for gruppen, og dette tiltaket i samarbeid med øvrig miljøarbeid kan vise til følgende effekt: o 12 ungdommer deltar aktivt i organiserte fritidsaktiviteter i Alta kommune. o 6 ungdommer har deltidsjobb i tillegg til skole. o 4 ungdommer har språkpraksisplass i tillegg til skole. o 1 ungdom er i fast arbeid. o 2 ungdommer er begynt på videregårende skole. Det er tilsatt i alt 15 personer i arbeidet med de enslige mindreårige flyktningene. Tilbudet er etablert som døgnkontinuerlig drift. Bosettingsarbeidet så langt har vært tilfredsstillende og sektoren mener at de: 11

12 Lykkes med å skape et bra bomiljø med trygge rammer. Lykkes med å følge opp hver enkelt beboers helseutfordringer Lykkes med å få beboerne sosialisert og deltakende på aktiviteter. Gruppa har vist en god utvikling i forhold til språk, og får dette ytterligere styrket med diverse jobber på kveldstid i en rekke arbeidsplasser i Alta. For å sikre ytterligere individuell integrering har Bosettingsavdelingen tatt i bruk prosjektet Aktiv fritid. Det er tilsatt en egen koordinator som skal sørge for en skreddersydd fritidsprofil for den enkelte. Denne metoden vil også benyttes i forhold til øvrige barn og unge i Alta kommune. Mål: 1. Målrettet innsats for å sikre at ungdommene bruker utdanningstilbudet. Måles gjennom nedgang i fravær fra solen. 2. Etablere dialoger med sikte på karriereplanlegging tidlig i bosettingen med sikte på å planlegge utdanningsløp eller kvalifisering for arbeidsliv. 3. Etablere dialoger med sikte på boligkarriereplanlegging slik at ungdommene setter mål for å skaffe seg egen eid eller leid boenhet. 4. Utvikle individuelle planer for ungdommene med vekt på utdanning, arbeid og deltakelse i fritids- og kulturtilbud. 5. Aktivt arbeide for å sikre moderasjon og realitetsorientering i forhold til materielle forventninger. 6. Utrede og vurdere skolested for de enslige mindreårige flyktningene. 8. Helse Flyktninger er innbyggere i Alta og de gis tilbud om helsetjenester på linje med den øvrige befolkningen. Helse- og sosial rettigheter er regulert av Helse- og omsorgsloven på linje med alle andre innbyggere. Flyktninger og asylsøkere som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen har rett til nødvendige helsetjenester. Dette gjelder både psykisk- og somatisk helsehjelp. Arbeidet består primært i kartlegging og oppfølgning. Flyktninghelsetjenesten består av et team og er bemannet med to helsesøstre og en sykepleier, til sammen 2,3 årsverk, samt lege i 30% stilling. Alta kommune har 2,3 helsesøster stilling og 30% lege knyttet til teamet. Flyktninghelseteamet følger de anbefalinger som veileder Helsetjenestetilbud til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente anbefaler. (IS-1022) Målet med vår tjeneste at asylsøkere og flyktninger skal få nødvendig somatisk og psykisk helsehjelp, og å tilby likeverdige helsetjenester til alle uavhengig av etnisitet og kulturell tilknytning. (Kommunehelsetjenesteloven.) Flyktningehelsetjenesten gir helsesøstertilbud til flyktninger og asylsøkere. Det er videre knyttet legetjeneste til dette tilbudet. Enslige mindreårige flyktninger har et helsesøstertilbud gjennom flyktningehelsetjenesten og gjennom helsesøstertjeneste knyttet til bosettingsenheten. Vanlige legetjenester gis innenfor de etablerte ordninger med fastlege. Flyktninghelsetjenesten opplevere store utfordringer i arbeidet med flyktninger. Mange har store og omfattende hjelpebehov. Det oppleves også periodevis vanskelig å få timer i spesialisthelsetjenesten med det resultat at flyktninghelsetjenesten selv må påta seg et utvidet ansvar. 12

13 Det oppleves at den bemanning som er fastsatt for flyktningehelsetjenesten kan være tilfredsstillende også med et utvidete bosettingstall. Kommuneoverlegen vil kontinuerlig vurdere stillingsbehovet og vil om nødvendig komme tilbake til saken. En del av flyktningene har særskilte behov på helsebistand ut fra de opplevelser de har hatt i sitt hjemland eller under flykt. Traume utfordringer i denne gruppen av befolkningen utgjør en utfordring for noen av flyktningene. Familiens levekår og helse preger barns liv, og flyktningene har ofte mange vonde opplevelser med i bagasjen. For å kunne fungere best mulig i det norske samfunnet er det viktig å kartlegge og følge opp behov for forebyggende og behandlende helsetjenester, både somatiske, psykosomatiske og psykiatriske. Det er nødvendig for alle helsemedarbeidere å ha kunnskaper om de spesielle følgene som kan oppstå ved migrasjon Innvandrere som kommer fra land med høye forekomster av alvorlige sykdommer som tuberkulose tilbys kontroll og nødvendige helsetjenester. Tilbud om helsesamtaler, informasjon om helsetjenester, fastlegeordningen etc. er viktige oppgaver som helsetjenesten formidler. Flyktninghelseteamets arbeidsområder: Helsekartlegging av nyankomne flyktninger, asylsøkere, familiegjenforente, og enslige mindreårige. Screening av smitteførende sykdom, herunder tuberkulosekontroll. Kartlegging av psykisk helse med særlig vekt på personer med krigsopplevelser,traumer, tortur, voldtekt. Oppfølging og behandling: Oppfølging og behandling av personer med fysiske og psykiske helseproblemer. Henvisning til spesialisthelsetjeneste. tverrfaglig samarbeid og koordineringsansvar der det er nødvendig. Legetjeneste: Flyktningelegen har ansvar for å gi nødvendig legeoppfølging til overnevnte grupper. Bosatte flyktninger, familiegjenforente og enslige mindreårige følges opp av flyktningelegen fram til de får fastlege. Det kan gå fra noen måneder til et år før flyktningene har personnummer og kan tildeles fastlege. Asylsøkere får ikke fastlege og følges opp av flyktninglegen. Tuberkulosekontroll av innvandrere. Tuberkulosekontroll er en lovpålagt undersøkelse for alle arbeidsinnvandrere, studenter, familiegjenforente og au-pairer fra høyendemiske områder. Helsefremmende og forebyggende arbeid. Flyktninghelseteamet tilbyr helsestasjonstjeneste og vaksinasjon til asylsøkerbarn, samt bosatte barn i den første fasen inntil kartleggingen er avsluttet og de overflyttes i den ordinære helsesøstertjenesten i Barn/Unge. Undervisning, informasjon og veiledning om: - Smitteførende sykdom - Prevensjon - Kosthold, fysisk aktivitet og livsstilssykdommer. - Psykisk helse - Kjønnslemlestelse, æresrelatert vold - Foreldreveiledning i forhold til barn som har opplevd krig, flukt. Tverrfaglig samarbeid. Mange flyktninger har store og sammensatte helseproblemer som krever et godt tverrfaglig samarbeid og koordinering av ulike tjenester. Flyktninghelseteamet har kompetanse og erfaring som 13

14 er viktig i møte med flyktninger. Teamet vil i framtiden også være et ressursteam og en koordinator i forhold til andre avdelinger i helsetjenesten. Hovedutfordringer: Fysisk helse Nyere rapporter viser at det er betydelige helseforskjeller mellom majoritetsbefolkningen og innvandrere, og at flyktninger som kommer til Norge har en økt risiko for å utvikle livstilssykdommer som diabetes, overvekt og hjerte kar sykdommer. (Blom S, 2008/2010) Smittevern En del smitteførende sykdommer som Hiv, Hepatitt B, syfilis o.a er mer utbredt blant flyktninger og asylsøkere enn i den norske befolkningen. Flyktninghelseteamet har gode systemer til å fange opp og behandle smitteførende sykdom, og vektlegger gjentatt informasjon på pasientens språk, noe som gjør at vi til enhver tid har oversikt over sykdomsbildet. Tuberkuloseundersøkelsene ved ankomst til Norge viser at en høy andel personer er smittet med tuberkulose. Vi koordinerer et veletablert tverrfaglig samarbeid med, lege, spesialisthelsetjenesten og hjemmesykepleie som er særlig viktig i tuberkulosearbeidet. Psykisk helse Det psykiske helsetilbudet til flyktninger bør evalueres for å utvikle et behandlingstilbud som er bedre tilrettelagt for den enkelte, slik at pasienter med flyktningbakgrunn får tilstrekkelig hjelp. Mange er sterkt traumatisert og det kreves at man har kjennskap til skadenes mekanismer, og har kunnskap om diagnostisering og behandling av traumer. Dette er et langvarig og ressurskrevende arbeid som krever god informasjon, for å ufarliggjøre og etablere et psykiatritilbud til denne gruppen. Særlig utsatt grupper er overføringsflyktninger, asylsøkere og enslige mindreårige. Overføringsflyktninger (FN flyktninger) kommer til Norge direkte fra flyktningleir. Risikoen for å utvikle sykdom er stor i denne gruppen pga graden av krigsopplevelser og traumatisering over lang tid. Asylsøkere er i tillegg til å ha opplevd traumer og tap i en svært vanskelig livssituasjon, preget av usikkerhet om fremtida, noe som i seg selv kan medføre en helserisiko. Dette gjør at de ofte vurderes i liten grad å kunne nyttiggjøre seg av tradisjonell samtaleterapi. De blir ofte avvist og henvist tilbake til 1.linjetjenesten til tross for stor grad av psykiske symptomer. Fordi disse pasientgruppene ofte blir avvist faller ansvaret for oppfølging tilbake på flyktninghelseteamet. Enslige mindreårige. Flere forskningsrapporter bla. UngKul (Folkehelseinstituttet) og Econrapporten, viser til at enslige mindreårige er i en risikogruppe for å utvikle psykiske lidelser. Flyktningtjenesten har 30% stilling knyttet til helsekartlegging og oppfølging av denne gruppen, legeressurs er ikke definert. Flyktninghelsetjenesten kan vise til stor grad av psykiske plager, PTSD og depresjon i denne gruppen. Det er nødvendig med en helhetlig tenkning, og et bedre tverrfaglig samarbeid mellom bosettingsteamet, flyktninghelsetjenesten, voksenopplæringen og psykiatritjenesten. Flyktningbarn De fleste flyktningbarn har vært utsatt for store påkjenninger. Mange har opplevd krig, traumer, og tap av familie og nettverk. Foreldre er ofte preget av traumatiske hendelser, og kan av den grunn ha nedsatt evne til å være gode nok omsorgspersoner. Asylsøkerbarn er ekstra utsatt fordi de lever i en tilværelse preget av frykt og usikkerhet om fremtiden. Flyktninghelsetjenesten ser ofte uro, aggresjon, konsentrasjonsproblemer hos disse barna, og vi får mange bekymringsmeldinger fra skole og barnehage. Foreldrene er ofte preget av sin bakgrunn og usikre livssituasjon, og mange snakker ikke med barna om familiens situasjon og fremtid. 14

15 Barn av overføringsflyktninger er i en risikogruppe. Vår helsekartlegging avdekker tidlig mange utfordringer i forhold til omsorgsevne hos de mest traumatiserte foreldrene. Mange er enslige mødre som selv har stort behov for helseoppfølging. Kravene som stilles til hva de skal mestre i deres nye tilværelse fører ofte til at psykosomatiske plager forverres. Skole og barnehager gir tilbakemelding om økt uro, aggresjon og utagering hos mange flyktningbarn, noe som påvirker læringsmiljøet og sikkerheten til alle barn på skolen. Det bør utarbeides en helhetlig plan for oppfølging av flyktningbarn, og et tettere tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene for å sikre trygge oppvekstvilkår læring og utvikling. Skolen har et stort behov for veiledning i forhold til oppfølgingen av barn som sliter med traumer, angst, uro og aggressivitet. Et ønsket satsningsområde fra vår side er å innføre ICDP- foreldreveiledning til alle foreldre med flyktningbakgrunn som et forebyggende tiltak for å bedre foreldrenes omsorgsevne. Dette har vært vanskelig å gjennomføre med dagens ressurser. Mål: 1. ICDP foreldreveiledning til foreldre med flyktningebakgrunn. 2. Bedre samhandling og forsterke samarbeidsrutiner mellom ulike kommunale instanser med ansvar for flyktningearbeidet. 9. Introduksjonsloven - et rammeverk for integrering av voksne En grunnleggende forutsetning for at en flyktning skal kunne tilpasse seg livet i Norge er at de oppnår språkkunnskaper på et tilstrekkelig høyt nivå til å kunne fungere tilfredsstillende i arbeidsmarkedet. Erfaringsmessig er manglende språklige ferdigheter den største barrieren for å komme inn i arbeidslivet og derigjennom kunne oppnå økonomisk handlefrihet for seg og sin familie. Rammeverket for opplæring av voksne flyktninger er introduksjonsloven. Pr september 2012 er det 45 brukere tilknyttet introduksjonsprogrammet. Koordinator ivaretar oppgaver som bidrar til at brukere skal tilegne seg norskkunnskaper for bedre å integreres i samfunnet. Introduksjonsloven uttrykker i paragraf 1 formålet med loven slik: Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet. I lovens 2 reguleres plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, og siktemålet er å gi språkkunnskaper, samfunnskunnskap og arbeidstrening som fører til inkludering og muligheter i det norske samfunnet. Lovens 2 har slik ordlyd: 2. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått a. asyl, jf. utlendingsloven 28 b. oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven 35 tredje ledd 15

16 c. fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven 34, eller 1 d. oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening e. fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 53 første ledd bokstav b, 53 annet ledd eller 53 tredje ledd. For personer som nevnt i første punktum gjelder retten og plikten til å delta i introduksjonsprogram i to år fra det tidspunkt det er gitt oppholdstillatelse på grunnlagene som er nevnt. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Kravet om særskilt avtale gjelder likevel ikke for personer som nevnt i 2 første ledd bokstav d eller e. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her. Loven fastsetter deltakelse i programmet som en rett og en plikt. Det betyr at enkeltindivider ikke kan la være å delta i slike program dersom de ønsker å være bosatt i Norge. Innholdet og omfanget i introduksjonsprogrammet er nærmere beskrevet i introduksjonslovens 4-5: 4. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for person som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet tar sikte på å a. gi grunnleggende ferdigheter i norsk, b. gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, c. forberede for deltakelse i yrkeslivet. Programmet skal være helårlig og på full tid. Programmet skal minst inneholde a. norskopplæring, b. samfunnskunnskap, c. tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis. 5. Programmets varighet Programmet kan vare inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. Rett og plikt gjelder Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: Rett til opplæring betyr at opplæringen er gratis. Plikt til å gjennomføre norskopplæring betyr at man må ta 300 timer for å få bosettingstillatelse. Fra er der trått i kraft endring der det er en økning til 600 timer (550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap). Dette vil gjelde de som kommer inn i personkretsen etter introduksjonsloven 17 etter

17 Introduksjonsloven forvaltes i Alta av flyktningetjenesten i NAV, og der er tilsatte introduksjonskoordinator som sikrer helhet og sammenheng i opplæring og arbeidstrening med vekt på integrering. Tilbudet om opplæring gis av Alta voksenopplæringssenter. Det er tett samarbeid mellom Flyktningetjenesten og Alta voksenopplæringssenter, formalisert gjennom Introduksjonsforumet, et organ med faste møter der også representanter for andre instanser innkalles ved behov. En grundig innføring av flyktningene i hvilke verdier det norske samfunnet bygger på og hvordan samfunnet er organisert er en sentral del av introduksjonsprogrammet. Mangel på sosial integrasjon i det norske samfunn vil gi grunnlag for isolasjon og mistrivsel for den enkelte flyktning. Et 50 timers kurs om det norske samfunn på eget språk er obligatorisk ved starten av opplæringen. Senere kommer samfunnsfaget inn parallelt med norskopplæringen. Alta voksenopplæringssenter har gode ferdigheter i kartlegging og tilrettelegging av opplæringen. Alta voksenopplæring forestår opplæring av alle flyktninger i norsk og samfunnskunnskap. Alle voksne flyktninger begynner norskopplæringen kort tid etter at de ankommer Alta. Opplæringen bidrar til at flyktninger får gode kunnskaper i norsk språk og samfunnsliv, slik at de kan skaffe seg jobb og oppnå deltakelse, integrering og likestilling i det norske samfunnet. Alle som deltar i norskopplæringen får en individuell opplæringsplan som skisserer mål og tiltak for norskopplæringen og langsiktige integreringsmål. Flyktninger mellom år gjennomfører Introduksjonsprogrammet. Eldre flyktninger får et individuelt tilpasset tilbud. Flyktninger tildeles språkpraksisplass i kommunale virksomhet eller private bedrifter. Flyktningenes ferdigheter i norsk språk testes og kartlegges underveis og ved avslutning av Introduksjonsprogrammet. Flyktninger som etter avsluttet Introduksjonsprogram ikke har oppnådd et tilfredsstillende kunnskapsnivå i norsk følges opp. Noen av de flyktningene som kommer mangler helt eller delvis grunnskoleopplæring, og noen er analfabeter. Det er spesielt utfordrende med overføringsflyktninger som kommer direkte fra flyktningeleirer i utlandet uten å ha vært innom mottak i Norge. I arbeidet med disse flyktningene må opplæringen bidra til alfabetisering slik at disse kan nyttiggjøre seg opplæringen i introduksjonsprogrammet. Mål: 1. Gjennom introduksjonsordningen skal vi ha som mål at flyktninger som kommer til vår kommune får god opplæring i norsk språk slik at de etter 6 måneder kan gjøre seg forstått på norsk i dagliglivet og etter 2 år skal norsk språk ikke lenger være en vesentlig hindring for deltakelse i arbeidsliv og sosialt liv. 2. Opplæringen skal ha som mål at resultatene målt med nasjonale språkprøver for 2013 er at 65 prosent av kandidatene skal bestå skriftlig norskprøve 2 og 3, og at 90 prosent består de muntlige prøvene. 3. Gjennom grunnskoleopplæring for voksne skal vi sikre at flyktninger mellom 16 og 25 år som mangler grunnskole oppnår kompetanse på dette nivået. 4. Resultatmålet er at 55 prosent går over til arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram og at 70 prosent går over til arbeid eller utdanning året etter avsluttet program. Kvinner skal ha særskilt fokus, og målet er at andelen kvinner økes. 5. Kommunen skal satse målrettet på utvikling og utprøving av ny metodikk i introduksjonsprogrammet rettet mot grupper av deltagere med særlige utfordringer for 17

18 overgang til arbeid eller utdanning etter endt program. Dette sikres gjennom prosjekt i samarbeid med IMDI nord. For å studere på høyskole eller universitet kreves det norskkunnskaper ut over det nivået de fleste flyktninger mottar. Opplæringen er ikke en lovpålagt kommunal oppgave. Flyktninger med studiekompetanse som ønsker å skaffe seg en høyere utdanning under sin tid i Norge skal stimuleres til dette. 10. Arbeid viktig for integrering og selvfølelse. Gjennom introduksjonsordningen får deltakerne kjennskap til arbeidslivet og arbeidslivets krav gjennom ordningen med språkpraksisplass. Flyktningene får praksis i mange bransjer og barnehager, skoler, butikker og sykehjem benyttes i stor grad. For noen er språkpraksisplassen en inngang til arbeid etter gjennomført introduksjonsprogram. I Altasamfunnet kan vi i dag treffe flyktninger som har etablert seg som nyttige og flinke medarbeidere i bedrifter. Noen driver egne virksomheter, og generelt er det en sterk vilje til å ville klare seg selv personer ble utskrevet fra introduksjonsprogrammet i fikk jobb, - 5 begynte på videregående skole, - 1 hadde behov for behandling og - 2 flyttet fra kommunen. 5 av de som var ferdig med programmet i 2011 er innvilget 3. år. De som er i programmet klarer seg stort sett uten supplerende sosialhjelp. Arbeidsplassen er en viktig arena for å bli en del av fellesskapet. Arbeid gir i tillegg til inntekt, sosial tilhørighet og mulighet for å realisere egne evner, samt at det gir grunnlag for språklig utvikling. Aktiv rekruttering og enkelte særtiltak er nødvendig for å oppnå like muligheter. Det skal arbeides systematisk for at flyktninger skal kunne få ordinært arbeid. I dette arbeidet inngår bruk av praksisplass, kurs eller annen arbeidspraksis. Gjennom tiltaket Arbeidspraksis i kommunen (APK) kan mange få en arbeidstrening som er avgjørende for at de skal kunne konkurrere i arbeidsmarkedet. I tillegg rår NAV over generelle virkemidler som bidrar til at ledige får mulighet til å prøves ut for arbeid, og disse ordningene gjelder også for flyktninger. For å formidle at kvalifisering, aktivitet og innsats lønner seg skal alle nyankomne flyktninger motta introduksjonsstønad gjennom deltakelse i introduksjonsprogrammet. Stortinget har uttalt at man skal søke å hindre klientifisering og passivisering av nyankomne flyktninger. Dette dannet grunnlaget for innføring av Introduksjonsprogrammet med Introduksjonsstønad som alternativ til sosialhjelp for nyankomne flyktninger. Mål: 1. Integreringsarbeidet skal bidra til at flyktninger finner et arbeid som er tilpasset evner og kompetanse. Målet vurderes gjennom å se hvor mange flyktninger som får arbeid. 2. Integreringsarbeidet skal bidra til at flyktninger får arbeid som gir økonomisk grunnlag for å ta ansvar for seg selv og eventuelt for sin familie % av alle voksne flyktninger skal være i jobb eller videre kvalifisering etter Introduksjonsprogrammet(2år). 18

19 4. Det skal gjennomføres systematisk oppfølging av flyktninger slik færrest mulig mottar sosialhjelp. 5. Alta kommune skal tilby egnede og hensiktsmessige arbeidstreningsplasser, samt mulighet for jobbhospitering, innad i egen organisasjon som del av individuelle planer for deltakere i introduksjonsprogrammet. 6. Alta kommune skal innkalle minst en person med innvandrerbakgrunn til jobbintervju under tilsettinger i kommunen, dersom han eller hun er kvalifisert. 11. Bolig Flyktningtjenesten bosatte 21 personer i 2012, 18 ordinære og 3 som følge av gjenforening. Gjennom Stiftelsen utleieboliger har alle fått bolig. Det har vært arbeidskrevende å bosette så mange tidlig på året, men resultatet anses å være tilfredsstillende. En nødvendig forutsetning for at kommunen skal kunne ta i mot flyktninger er at det er tilgjengelige boliger. Boliger til flyktninger er behandlet i Boligsosial handlingsprogram for Alta. Kommunen har videre ansatt en egen prosjektmedarbeider i et samarbeidsprosjekt med Husbanken. Et av målene i dette arbeidet er å bidra til at det bygges flere og egnede boliger til utleieformål. Når Alta kommune nå har fastsatt måltall for bosetting av flyktninger kan boligbehov kvantifiseres, og det muliggjør et målrettet og langsiktig arbeid for å sikre egnede utleieboliger. Slike boliger kan også brukes av flyktninger. I arbeidet med bosetting er det viktig å ta tak i boligutfordringen ved at flyktninger tildeles utleiebolig fra kommunen for en tidsbegrenset periode. Stiftelsen utleieboliger praktiserer en slik tidsbegrensing. Vi må da sikre at flyktninger tidlig starter planlegging av egen boligkarriere der målet er at flyktningen skal eie eller leie egen bolig. Gjennom slik boligkarriereplanlegging kan vi sikre nødvendig gjennomstrømming i Stiftelsen sine utleieboliger. Slik boligkarriere tenkning er god integreringspolitikk fordi det forutsetter at flyktninger skal stå på egne bein på linje med andre innbyggere i kommunen. Mål: 1. Alta kommune skal sikre flyktninger førstegangsbolig gjennom Stiftelsen utleieboliger. Boligene skal ha begrenset botid. 2. Gjennom samarbeid med Husbanken skal kommunen eller kommunen i samarbeid med andre sikre tilgang på flere egnede utleieboliger slik at vi kan ivareta bosettingsmålene. 3. Det skal arbeides systematisk med boligkarriereplanlegging for flyktninger med sikte på at flyktninger skal etablere seg i egen eid eller leid bolig når botid i kommunal bolig er avsluttet. 4. Kommunen skal bidra til realisering av boligmål for flyktninger gjennom aktiv bruk av de virkemidler som finnes innenfor Husbankens ordninger. 5. Kommunen samarbeider med Stiftelsen om å bruke demonstrasjonsleiligheten til å øke flyktningenes bo-kompetanse. 12. Grunnskoleopplæring Skoletilbud barn: Opplæringsloven fastsetter retten til opplæring for alle barn som er bosatt i Norge Rett og plikt til grunnskoleopplæring 19

20 Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta. All erfaring tilsier at et godt utviklet språk er første bud for en vellykket integrering, derfor er det viktig å iverksette tiltak så tidlig som mulig i skoleløpet. For foreldrene er også skolen en viktig arena for samhandling med andre og en kilde til mye informasjon om norsk samfunnsliv. Særskilt språkopplæring i grunnskolen Lovbestemmelsen fastslår at kommunen skal tilby opplæring til alle barn dersom det er sannsynlig at barnet skal oppholde seg i Norge i mer enn 3mnd. Barn som har bodd i Norge i 3 mnd eller mer har plikt til opplæring. Organisering: Når nyankomne og andre minoritetsspråklige elever med svært begrensede ferdigheter i norsk flytter til kommunen, er særskilt norskopplæring det første tiltaket som settes inn. I tillegg kan mange av elevene ha behov for tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring i en overgangsperiode, for lettere å kunne tilegne seg norsk som redskapsspråk raskest mulig. I praksis er dette nesten umulig å få til på grunn av knapphet/ mangel på kompetente morsmålslærere og tospråklige lærere. Alta kommune har derfor valgt å legge til rette for annen opplæring tilpasset den enkelte elevs forutsetning ved å organisere opplæringen for nyankomne minoritetsspråklige elever i velkomstklasser. Nyankomne elever med ingen eller svært begrensede ferdigheter i norsk, får tilbud om opplæring i velkomstklasse på Komsa barneskole eller Sandfallet ungdomsskole. Tilbudet har varighet i omlag ett skoleår og gjelder for alle elever fra trinn. Nyankomne elever på 1.trinn begynner ikke i velkomstklassen, men direkte på sin hjemmeskole. Elevens rettighet enkeltvedtak: For å avgjøre om en elev har rett til særskilt språkopplæring etter 2-8, må skolen kartlegge elevens ferdigheter i norsk og foreta en vurdering av hvilken språkopplæring eleven vil ha best nytte av for å tilegne seg norsk raskest mulig. Samtykke fra foresatte: Verken opplæringsloven eller forvaltningsloven krever at det foreligger en søknad om særskilt språkopplæring, men foresatte skal gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes. Det er ingen plikt til å motta særskilt språkopplæring. Antall elever og språk: Inneværende skoleår har 124 elever enkeltvedtak om særskilt norskopplæring. 34 av disse elevene har i tillegg vedtak på timer til tilrettelagt opplæring, jfr opplæringsloven 2-8, 3.ledd. Antall elever og språk fordelt på skoler: Skole Antall elever Språk Alta u-skole 6 afghansk, iransk, thai, nepali, arabisk, russisk Bossekop skole 19 russisk, afghansk, polsk, kurdisk, islandsk, finsk/svensk, urdu, efke 20

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 30.05.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste 2

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 30.05.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste 2 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 30.05.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 Rådmannens innstilling: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings-

Detaljer

Arbeid først og introduksjonsprogrammethvorfor,

Arbeid først og introduksjonsprogrammethvorfor, NAV og introduksjonsprogrammet- et NAV-lebeskuende foredrag Ved John Helland leder NAV Alta 7.11.2013 Arbeid først og introduksjonsprogrammethvorfor, hvem og hvordan? Blir det flere i arbeid av at NAV

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Flyktningarbeidet i Karlsøy

Flyktningarbeidet i Karlsøy Flyktningarbeidet i Karlsøy Ha på plass minimum en boligsosial plan skal kunne brukes i praktisk arbeid i kommunen og i forhold til Husbankens retningslinjer Ha på plass en plan for flyktningarbeidet skal

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/889-1 Ark.: F30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/15 Kommunestyret 07.05.2015 Saksbehandler: Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw, tjenesteleder BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS BOSETTING AV FLYKTNINGER Nina Gran, Fagleder KS Hvordan løser vi dette? 35000 Antall asylsøkere 30000 25000 20000 25000 Antall bosatte (Photo: FERENC ISZA/AFP/Getty Images) 15000 10000 5000 20000 15000?

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Formannskapet behandlet saken den 01.06.2015, saksnr. 78/15 Behandling: Holvik (Ap) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 05.09.2012 kl. 09.00 STED: NORDRE LAND LÆRINGSSENTER Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 23.09.2013 2013/373-10013/2013 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Bosetting

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå avtale

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Endringer i introduksjonsloven - høringssvar fra Bodø kommune

Endringer i introduksjonsloven - høringssvar fra Bodø kommune Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2015 1003/2015 2014/4864 X63 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/5 Komitè for levekår 27.01.2015 15/9 Formannskapet 28.01.2015 Endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2009/7129-2 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Bosetting av flyktninger 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen

Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen Introduksjonsloven lov av 4.juli 2003 nr. 80 Styrke mulighet for: Økonomisk selvstendighet Deltakelse i arbeid eller videre utdanning

Detaljer

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering

Detaljer

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Per Haarr direktør oppvekst og levekår 10.12.2015 Forankring fryder Mangfold og deltakelse et av de fem langsiktige målene i Kommuneplanen 2014-2029 Stavanger

Detaljer

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for kultur, omsorg og undervisning Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00 Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon

Detaljer

PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE

PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE 1.0 Innledning Dette er første plan for bosetting og integrering av flyktninger i Aremark kommune. Denne planen tar for seg grunnlag for bosettings- og integreringsarbeid,

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 1 2 Mandat Evaluering av resultatet av flyktningarbeidet i kommunen i forhold til vellykket integrering i lokalsamfunnet.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2786-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen BOSETTING AV SYRISKE FLYKTNINGER I ALTA KOMMUNE i 2015 OG 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2786-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen BOSETTING AV SYRISKE FLYKTNINGER I ALTA KOMMUNE i 2015 OG 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2786-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: BOSETTING AV SYRISKE FLYKTNINGER I ALTA KOMMUNE i 2015 OG 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Administrasjonens

Detaljer

Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2016-2019

Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2016-2019 Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2016-2019 Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2016 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for helhetlig handlingsplan... 3 2 Sammendrag... 3 3 Innledning...

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Flyktningområdet 2015-2027

Flyktningområdet 2015-2027 Planprogram for Flyktningområdet 2015-2027 Vedtatt av kommunestyret 06.10.2014 Innhold Innledning 3 1.1 Kommuneplan 2011-23 3 1.2 Vedtak og føringer 3 2 Arbeid med flyktninger i Grimstad kommune 4 2.1

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret Saksbehandler: Steinar Johansen Telefon: 75649800 - Telefax: 75649802 - Besøksadresse: Storgt. 39 mobil 95927666 e-post steinar.johansen@fauske.kommune.no Deres

Detaljer

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 14/01661-4 Saksbehandler: Nina Gran Dato: 30.01.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 BOSETTING AV FLYKTNINGER Forslag til vedtak

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksframlegg Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksbehandler: Rannveig Mogren BOSETTING AV FLYKTNINGER Vedlegg: Brev fra statsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Brev

Detaljer

Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2014-2016

Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2014-2016 Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2014-2016 Bildet er fra Internasjonal fest august 2013. Kilde: Sisa Versjon 180913 Innhold 1 Kommunestyrets vedtak xx.xx.2013... 4 2 Sammendrag...

Detaljer

Kristiansund kommune Flyktningtjenesten. Samarbeid om kvalifisering av flyktninger og innvandrere

Kristiansund kommune Flyktningtjenesten. Samarbeid om kvalifisering av flyktninger og innvandrere Kristiansund kommune Flyktningtjenesten Samarbeid om kvalifisering av flyktninger og innvandrere Ord og uttrykk Innvandrer: Utenlandsfødt person, fast bosatt i Norge, med to utenlandsfødte foreldre. (Kan

Detaljer

DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015

DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Bærum kommune Komm.nr.: 0219 Regnskapsenheten 1304 SANDVIKA Brevet bes distribuert til: Rådmann Ordfører DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015 Anmodning

Detaljer

Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2014-2016

Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2014-2016 Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2014-2016 Bildet er fra Internasjonal fest august 2013. Kilde: Sisa Vedtatt av kommunestyret 18.11.2013, sak 100/13 Innhold 1 Kommunestyrets vedtak

Detaljer

Behovfor økt bosetting

Behovfor økt bosetting KS uouuuntsanouausonsmsasnou uneuorwegsanusodauonofnncalnnunegnocualnuzrnnues Vårreferanse: Mlivkodei Sakabehandec Til kommunene 09/(X39097 033 NinaGran Deres referanse: Dato: 29.04.2014 Behovfor økt bosetting

Detaljer

Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst

Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst 1 24.10.2013 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca. 230 ansatte Ca. 190 mill. kr. i driftsbudsjett Forvalter

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE ~ FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret Saksbehandler: Steinar Johansen Telefon: 75649800 - Telefax: 75649802 - Besøksadresse: Storgt. 39 mobil 95927666 e-post steinar Johansen(lauske.kommune.no

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2015 og 2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rune Gjelvold rune.gjelvold@verdal.kommune.no Arkivref: 2015/44 - /F30 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 HELSEUTFORDRINGER I ET KOMMUNEPERSPEKTIV ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED OPPBYGGING AV TILBUD TIL FLYKTNINGER OG ASYLANTER I STEINKJER Steinkjer

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Bosetting av flyktninger. Saksfremlegg. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret

OPPDAL KOMMUNE. Bosetting av flyktninger. Saksfremlegg. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Synnøve Sletvold Referanse SYSL/2015/1327-23/F30 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret Bosetting av flyktninger Vedlegg 1 Anmodning om bosetting

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Saksframlegg. 2. Bofellesskapet skal være bemannet på dag, ettermiddag og kveld i ukedager og i helger etter foreslåtte arbeidstider.

Saksframlegg. 2. Bofellesskapet skal være bemannet på dag, ettermiddag og kveld i ukedager og i helger etter foreslåtte arbeidstider. Saksframlegg Arkivsak: 14/1791-1 Sakstittel: BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER - 2014 K-kode: F30 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOSETTING AV FLYKTNINGER BOSETTING AV FLYKTNINGER 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Flerkulturelt råd Kommunestyret Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2014/131-2 RÅDMANNENS

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen ANMODNING OM ØKT BOSETTING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen ANMODNING OM ØKT BOSETTING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: ANMODNING OM ØKT BOSETTING Planlagt behandling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

«Arbeid med bosetting av flyktningfamilier»

«Arbeid med bosetting av flyktningfamilier» KBL Boligkonferansen 2015 03.06.15 «Arbeid med bosetting av flyktningfamilier» Flyktningkontoret i Bodø kommune Lill-Eva T Hjerde Flyktninger mennesker som har flyktet. Mennesker som er innvilget beskyttelse

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS

Bosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS Bosetting av flyktninger Nina Gran, Spesialrådgiver KS Hvor flykter syrerne? Libanon 1 133 834 Tyrkia 1 065 902 Jordan 619 376 Irak 222 468 Egypt 140 130 Sverige 2013+ tom okt 2014: 39 045 + 600 kvoteflyktninger

Detaljer

Bosettings- og integreringspolitisk plan for Lardal kommune 2011-2015

Bosettings- og integreringspolitisk plan for Lardal kommune 2011-2015 Bosettings- og integreringspolitisk plan for Lardal kommune 2011-2015 Visjon for det integreringspolitiske arbeidet i Lardal; Levende samarbeid for et flerkulturelt lokalsamfunn Innledning Regjeringens

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Drømmen om Drammen - bosetting og integrering

Drømmen om Drammen - bosetting og integrering Drømmen om Drammen - bosetting og integrering Gjeldende vedtak: bosetting av 170 flyktninger Gjøvik 21.10.2015 2 Drammen bosetter mange Kilde: IMDi Gjøvik 21.10.2015 3 Fler enn hver fjerde drammenser har

Detaljer

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text]

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Innledning... 3 Innstrammingstiltak... 3 Ankomstfasen...

Detaljer

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter! 1. september 2004 ble introduksjonsordningen innført i alle kommuner som bosetter flyktninger.

Detaljer

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november INKLUDERING I PRAKSIS Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november IMMIGRASJON I VERDEN 214 millioner immigranter 3% av verdens befolkning 7-8% immigranter pga. undertrykking, vold eller naturkatastrofer Om lag

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det?

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? NKRF Fagkonferanse 2011 Tor Arne Stubbe Revisjon Midt-Norge IKS Forsøk på struktur 1. Kommunen 2.

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

Del 2: Arbeids og ansvarsoppgaver i de ulike tjenesteområdene

Del 2: Arbeids og ansvarsoppgaver i de ulike tjenesteområdene HANDLINGSPLAN FOR INTEGRERING AV FLYKTNINGER 2014-2016 Innholdsfortegnelse: Del 1: Politiske føringer og organisering av arbeidet i Askøy Overskrift Side Innledning 3 1.1. Politiske føringer 4 1.2. Organisering

Detaljer

Byrådssak 1185 /13. Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven ESARK-03-201300286-43

Byrådssak 1185 /13. Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven ESARK-03-201300286-43 Byrådssak 1185 /13 Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven IFOS ESARK-03-201300286-43 Hva saken gjelder: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt ut invitasjon til å gi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/395

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/395 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/395 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune vedtar å ta imot 20 flyktninger i 2015, 20 i 2016

Detaljer

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen

Detaljer

The municipality of Drammen

The municipality of Drammen Så enkelt gjør vi det i Drammen Bosetting og integreringsarbeid The municipality of Drammen Integreringskonferansen 2016 Glenny Jelstad glenny.jelstad@drmk.no Integreringskonferansen 2016 1 Drammen 67

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger: II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG SAKSPAPIR BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger: II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG SAKSPAPIR BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JoumalpostID: 10/1183 I Arkiv sakid.: 09/2326 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG I I Saksbehandler: Steinar Johansen I Dato: 03.03.2010

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer