VIKENKONFERANSEN, TROMSØ KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN. Kreative samtalegrupper for enslige mindreårige flyktninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VIKENKONFERANSEN, TROMSØ 23.10.13. KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN. Kreative samtalegrupper for enslige mindreårige flyktninger"

Transkript

1 VIKENKONFERANSEN, TROMSØ KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN Kreative samtalegrupper for enslige mindreårige flyktninger

2 MOTSTANDSDYKTIG MEN SÅRBAR UNGDOM Enslige mindreårige flyktninger er en gruppe ungdommer der mange har vist særlig evne til tilpasning/overlevelse Som gruppe er de også utsatt for særlig risiko for utvikling av psykiske lidelser på grunn av sårbarheten med å være atskilt fra sine nærmeste og summen av belastninger de er utsatt for

3 NEGATIVE BELASTNINGER Enslige mindreårige flyktninger bærer på sterke minner fra belastende livshendelser Ungdommene er som oftest drevet på flukt på grunn av fattigdom, nød og/eller andre livstruende omstendigheter Under flukten opplever mange de verste grusomheter; de utsettes for store fysiske farer, er vitne til at andre blir skadet, dør eller blir drept De er også sårbare for mennesker som ikke vil dem vel

4 SÅRBARE OG UTSATTE BARN (FOR VOLD)

5 VEIEN TIL TRYGGHET ER FULL AV HINDRINGER Når de endelig ankommer det land som skal gjeste dem møter de nye hindringer Asylsøkerprosessen innebærer stor usikkerhet og endeløs venting Livet på mottak og i eksil byr også på utfordringer som kan tære sterkt på håpet og troen på en bedre fremtid

6 SÅRBAR UNGDOM VIKTIG MED FOREBYGGENDE TILTAK Vi har nevnt en rekke risikofaktorer for psykisk uhelse Det er viktig å utvikle metoder som er tilpasset denne gruppen med sikte på å forebygge psykiske problemer og fremme mestring av krevende livsomstendigheter

7 KREATIVE SAMTALEGRUPPER Kreative samtalegrupper er en gruppeintervensjon som er utviklet over år med sikte på å styrke disse ungdommenes motstandskraft, forebygge psykiske helseplager og bearbeide traumatiske livserfaringer Metoden bygger på 16 års erfaringer med gruppetilbud til unge flyktninger, i hovedsak på Sjøvegan asylmottak i Troms Målgruppen for tilbudet er primært enslige mindreårige flyktninger i en tidlig mottaksfase

8 KREATIVE SAMTALEGRUPPER Organiseres av Senter for Psykisk Helse Midt- Troms, BUP Sjøvegan i nært samarbeid med Sjøvegan statlige asylmottak, Sjøvegan videregående skole, og helsesøstertjenesten i Salangen ved flyktningehelsesøster Deltagelsen fra psykisk helsevern åpner for å fange opp ungdommer i særlig risiko og motivere dem for individuell oppfølging i psykisk helsevern

9 GRUPPEMØTENE 10 gruppesamlinger med mange ulike elementer Gruppen har blitt utviklet og tilpasset over tid Fleksibilitet er svært viktig f.eks planlegge aktiviteter En sentral målsetting er å skape rom for at ungdommene selv skal få uttrykke seg på ulike måter 6-10 ungdommer i gruppene. Tidsramme på 2,5 timer

10 FOKUS PÅ MESTRING RESILIENS Fra starten hadde gruppene først og fremst fokus på resiliens og kreative metoder Metodene er fortsatt sentrale blant annet for å fremme ungdommers uttrykksevne

11 EKSEMPLER PÅ KREATIVE UTTRYKK Musikk, dans, sang Dikt, visdomsord Tegning og silkemaling Kollektive kreative uttrykk Fortelling Ritualer Matlaging

12 Å, MITT HJEM! Å mitt hjem. Å mitt hjem. Når skal jeg se mitt hjem igjen? Når skal jeg se mitt vakre land? Jeg vil aldri glemme mitt hjem! Min far er der Min mor er der Min søster er der Min bror er der Når skal jeg se mitt hjem igjen? Når skal jeg se mitt vakre land? Jeg vil aldri glemme mitt hjem!

13 HUSENE GRÅTER OGSÅ, I SOMALIA

14 Det gode og det onde

15 AVSKJED MED MAMMA

16 FARVEL MOR

17 Visdomsord Look at my face, and think of the leaves that fall to the ground in the autumn. Think of how you spend your time

18 DIALOGISK PSYKOEDUKASJON Sette reaksjoner i sammenheng med hva vi vet om reaksjoner etter traumer. Kan virke angstdempende fordi man forstår egne reaksjoner. Skamreduserende og motvirke angsten for at man er gal Om kropp og følelser Søvnråd og søvnprosedyre Hva kan man gjøre?

19 Følelser er noe vi kjenner i kroppen vår

20 (Hvor kjenner du dine følelser?) (vis plassen med disse fargene) tristhet - blå frykt - svart skyld - brun sinne - rød sjalusi - grønn nervøsitet - orange lykke - gul

21 Koffein Slå av mobil når natt Sigaretter Middagshvil Ikke tenn lyset ALKOHOL Fjern klokken Roe ned Karbad Søvnritual Fysisk aktivitet Stå opp på samme tid Mørkt og stille soverom Del med noen at du har Bekymringer! du er ikke alene! Passe med mat

22 Aktiviteter som kan hjelpe når man har det vanskelig: skrive snakke B gråt latter sport tegne / male Ritualer/ snakke med Gud bevegelse musikk dans

23 INNHOLD: RITUALER Ritualer: hilsninger, avskjed, sorg ritualer, festmåltider, gruppens egen ritualer Avslutningsseremoni: et vitnesbyrd Å dele ut historien fortellingen som leses opp Å inviterer noen viktige mennesker som vitner. Sorgrituale

24 SORGRITUALE De fleste av ungdommene har mistet en eller flere av sine nærmeste. I et felles rituale tegner eller skriver de en tekst og tenner lys for personer de savner eller som er døde. De deler sorgen uten å måtte dele hva sorgen handler om.

25 Et sorgrituale Tap av mor SORGRITUALE KAN GJENTAS.

26 SORGRITUALE

27 NARRATIV INTERVENSJON I kreative samtalegrupper dikter ungdommene en historie i felleskap. Hovedpersonen eller helten i historien er en fiktiv ungdom, som ikke er dem selv. Han har mange likhetstrekk: han kommer fra deres hjemland, han er på deres alder, og har som dem vært på flukt og endt sin ferd på et asylmottak i Norge

28 Krig i landsbyen

29 EN FARLIG SEILAS.

30 NARRATIV I en kollektiv fortellerprosess får ungdommene en mulighet til å se seg selv (speile seg) i en oppdiktet figur: Egne erfaringer blir eksternalisert og projisert på denne skikkelsen, som også blir bærer av disse. Ved å legge sine erfaringer i hans historie, en historie som også handler om overlevelse og mot, evner de selv bedre å bære sine egne vanskelige erfaringer.

31 NARRATIV Underveis i diktningen veksler ungdommene med å lytte innover i egen historie og utover i andres. Slik får ungdommene en trygg anledning til å hente frem, dele og integrere minner. Samtidig unngå å bli overveldet av frykt, hjelpeløshet, skyld eller skamfølelse. Dette er følelser som ofte er forbundet med å snakke om traumer.

32 FELLESKAP Ungdommene speiler seg også i hverandre: det oppstår en positiv spiral av gjenkjennelse og gjensidig forståelse, som gir en opplevelse av mening og sammenheng i felleskap. De lærer seg å stole på andre og knytter vennskapsbånd. Dette blir for mange et vendepunkt som åpner for økte sosiale ferdigheter og for psykologisk vekst.

33 HELTEMOT: OVERLEVELSESEVNE OG MOTSTANDSKRAFT. Ungdommene minner oss om at det finnes andre livsverdener og om skjebnen til mange barn og ungdommer i vår tid. Det går gradvis opp for oss at historien ikke bare handler om en tragisk fortelling om barn på flukt. Vi får også høre om unik overlevelsesevne og pågangsmot i møte med motgang, urett og ondskap. Vi trenger å høre historien om de utsatte og sårbare barna som også er sanne helter i vår tid.

34 HISTORIEN OM AHMADZAI Laget av: Mehmood, Ajmal, Ismat, Rehan, Ayub, Fawad og Hazrat Omar. Ahmadzai kommer fra Nangarharprovinsen i Afghanistan. Han er 16 år i dag, og han har opplevd mye i livet sitt. Han vokste opp i familien sin og hadde det bra i barndommen. Moren hans heter Gulpane, faren heter Rahimsha og lillesøsteren, som er åtte år yngre enn han, heter Nargez. Som liten gutt pleide Ahmadzai å leke mye. Han likte særlig godt å spille tuslabort der man kastet kuler, og han likte å leke at han spilte cricket. Bestevennen hans het Shahwalde, og de pleide å være mye sammen. Faren til Ahmadzai arbeidet med jorda. Han dyrket blant annet korn, vannmeloner og appelsiner. Han eide store landområder og var ganske rik. I tillegg eide han noen dyr. Han betalte arbeidsfolk for å passe på dyrene, og fra kyrne fikk familien melk. Moren og faren var veldig glad i Ahmadzai. De lærte han om hva som var rett og galt, og de forklarte han at det var lurt å holde seg unna slåsskamper. Da Ahmadzai var seks år gammel, begynte han på skolen. Det var en vanlig skole som også hadde mye undervisning om islam. Læreren til Ahmadzai var streng. Det hendte ofte at han slo, og han kunne bruke både flat hånd og stokk når han slo. Dette gjorde at Ahmadzai var redd og han klarte ikke helt å konsentrere seg i timene. Ahmadzai syntes at det var feil av læreren å slå, men han kunne ikke gjøre noe med det. Han gikk fem år på skolen. Ellers pleide Ahmadzai å hjelpe faren i arbeidet. Han brukte å vanne avlingene, og han brakte mat til faren og de andre arbeiderne. Det var en elv i nærheten som het Kunarzin. Ahmadzai likte godt å fiske i elva, og noen ganger var han med på å sette ut garn. I tillegg til den strenge læreren, var Ahmadzai redd for ville dyr og for bomber. Det skjedde noen ganger at bomber ble sprengt i nærheten av der han bodde, og det var veldig skremmende.

35 UTSAGN FRA UNGDOM Vi skal her gjengi en representativ ungdom slik han uttrykte seg under intervjuet ved evaluering av gruppa.

36 DET ER EGENTLIG EN SANN HISTORIE Det er egentlig en sann historie: Jeg hadde et problem i hjemlandet mitt. Jeg vil at nordmenn skal vite. Jeg vil også at de skal vite at jeg ikke er kommet for å kose meg i deres land.

37 EKSTERNALISERING Å FORTELLE MED EN VISS DISTANSE: Når historien ikke handler om en selv kan man ikke peke på deg og si du gjorde det. Det kommer frem mye farlig, man kan ha gjort noe galt men man slipper skammen. Jeg vil ikke at min egen mor eller min søster skal nevnes, det er skam å spørre om kvinner. Jeg ønsker heller ikke at min fars navn blir nevnt det vondt å oppfriske minnene.

38 EKSTERNALISERING I en gruppe vil jeg aldri prate om meg selv: de andre skal ikke vite om min historie både på grunn av skam og på grunn av smerte. Når vi forteller historien om hovedpersonen ser vi for oss bilder, som vi tar ut av vår egen sekk og putter i sekken hans. Det er han som bærer vår byrde. I gruppen lærte vi å diskutere med hverandre.

39 LIDELSE OG FREMMEDGJØRING. Før tenkte jeg at jeg hadde vondt i hjertet, men ingen forsto meg og jeg ble ikke respektert. Man kunne bli uvenner med andre fordi man ikke ble forstått. Før tenkte jeg også at dersom man ikke er i slekt, eller fra samme landsby så kan man ikke bli venner.

40 LIDELSE

41 Å LIDE I ENSOMHET. Før var jeg veldig trist, jeg hadde vondt i hjertet. Ingen smilte ingen hadde respekt nå skjønner jeg at alle har det vondt. Jeg ble nærmere de andre, jeg ble friere: Himmelen var mørk og faretruende, nå er det blitt høyt under himmelen. Før drømte jeg dårlig og tenkte mye. Jeg gråt for meg selv, ingen vil vite om at andre gråter. Nå er jeg blitt mer åpen, jeg har mindre mareritt og sover bedre.

42 HELING I FELLESKAP Vi tenkte at vi er som en familie. Disse tingene har skjedd med oss alle. Jeg har opplevd det jeg har fortalt og når jeg tar det frem gir det også glede fordi jeg befinner meg på et trygt sted og opplever at andre hører på meg. Vi lærte å diskutere samarbeid og finne løsninger. Jeg ble åpnere og fikk en bestevenn, vi pratet etter gruppen ingen kan lenger skille oss.

43 A NEW DAY YESTERDAY It passed like history Making a step for me One point closer To see my tomorrow It makes me strong Passing through yesterday To keep me alive for today To see tomorrow It is yesterday The new day To start my life I save one page Yesterday pass To give me for today Saying you ll have to see tomorrow It is my new day Today

44 Jeg lærte meg å gråte sammen med noen. Min venn sa til meg: jeg skal tørke tårene dine.

45 KONKLUSJON KREATIVE GRUPPER FOR EM Historier som handler om vanskeligheter men også overlevelse og mot. I en kollektiv fortellerprosess får ungdommene en mulighet til å se seg selv i en oppdiktet figur: De legger sine erfaringer inn i hans historie slik at de selv bedre kan bære sine egne erfaringer. Dette skjer uten at de trenger å bli overveldet av frykt, eller hjelpesløshet, skam, skyld.

46 KONKLUSJON For traumatiserte mennesker starter veien tilbake til fellesskapet med erkjennelsen av ikke å være alene. Den enkelte kan hente næring i gruppen for å bære og å integrere egne traumatiske erfaringer. Det er også det ungdommene selv sier: De har oppdaget noe nytt som åpner for heling og tilfriskning: Fellesskapet er veien ut av ensomhet og fremmedgjøring.

47 LITTERATUR Almqvist, K. (1997). Refugee Children; Effects of Organized Violence and Forced Migration on Young Children s Well- Beeing and development. Dr. avhandling (Gøteborg) Anderson, H., Goolishian H.,: (1992).The Client is the Expert: a Not- Knowing Approach to therapy, i Therapy as Social Construction. Ed: K Gergen, S Mc. Namee. Sage London Brom D.et al. et al. (2009) Resilience as the Capacity for Processing Traumatic Experiences, Treating Traumatized Children, Ed: Brom, D. et al. Routledge, NY. Bruner, J. (1990): Acts of Meaning, Harvard University Press, London.

48 LITTERATUR Cienfuegos et. al.(1983).the Testimony of Political Repression as a Therapeutic Instrument. Am. Orthopsychiatry. Cohen, J. et al., (2006) Treating Trauma and Traumatic Grief in Children and Adolescents. Guiford, NY. Dallos, R.,(2006) Attachment t Narrative Therapy. Integratinge Narrative,Systemic and Attachment Therapies Dyregrov, A. (2000). Barn og traumer; en handbook for foreldre og hjelpere. Fagbokforlaget. Dysthe, O.(1999)The Dialogical Perspective and Bakhtin. Conference report, University of Bergen

49 LITTERATUR Guus, V. der V. (1994). Rådgivning og terapi med flyktninger. Psykologiske problemer hos ofre for krig, tortur og undertrykkelse. Ad Notam Gyldendal. Herman, J.(1997):Trauma and Recovery, Basic Books N.Y. Janoff-Bulman, R. (1985). The Aftermath of Victimization. Rebuilding Shattered Assumptions. Fra C. R. Figley (Ed.)). Trauma and it s wake: Vol. 1. The study and treatment of posttraumatic stressdisorder. New York: Brunner/Masel. Kagan, R. (2009) Transforming Troubled Children i Tomorrows Heroes.. in Treating Traumatized Children, Ed: Brom, D. et al., Routledge, NY

50 LITTERATUR Egge, M. og Jackbo, A. (2001). Forlatt eller ivaretatt. En beretning om enslige mindreårige asylsøkere i tekst og bilder. Forskningsstiftelsen FAFO Rapport 346. Fonagy, et al. (2004): Affect Regulation, Mentalisation, and the Development of the Self. Karnac, London, Foss, N.et al.(2001): Felleskap for utvikling. PLAmedvirkning i praksis. Kommuneforlaget, Oslo. Myrvoll, Kjell-Ole, Lundesgaard Anders.(2011) Historien om Safar, en narrativ gruppeintervensjon for enslige mindfreårige flyktninger og asylsøkere. Barn på flukt. Red Eide,K. Gyldendal (in press)

51 LITTERATUR Neumaier, S. M. Skreslett, A. Borchgrevink, M. C. Gravråkmo, S. m.fl. (2006). Psykososialt arbeid med flyktningebarn. Introduksjon og fagveileder. NKVTS, Oslo. Putnam, F.W., (1997), Dissociation in Children and Adolescents. Guilford NY Raundalen, M. Lorentzen, G. og Dyregrov, A. (2005). Gruppearbeid i flyktningefamilier, barnegrupper og foreldreveiledning. Pedagogisk Forum Ricoeur, P.: (1983).Temps et Recit I. (Time and Narrative I) Editions du Seuil, Paris, Saxe, G.N.et al., (2007), Collaborative Treatment for Traumatized Children and Teen. Guiford press, NY

52 LITTERATUR Schauer et al., (2005) Narrative Exposure Therapy. Hogrefe. Schancke, V. A. (1996). Alene mellom sikkerhet og usikkerhet. Falch Hurtigtrykk AS. Vetere, et al. (2005) NarrativeTherapies with Children and Adolescents. Routledge NY White, M. and Epston, D.(1990) Narrative Means to Therapeutic Ends. Norton NY. Waaktaar, T.& Christie, H. J. (2000). Styrk sterke sider. Håndbok i resiliencegrupper for barn med psykososiale belastninger. Kommuneforlaget

NORDISK KONFERANSE I BERGEN 20.04.13. KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN

NORDISK KONFERANSE I BERGEN 20.04.13. KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN NORDISK KONFERANSE I BERGEN 20.04.13. KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN Kreative metoder i arbeid med enslige mindreårige flyktninger MOTSTANDSDYKTIG MEN SÅRBAR UNGDOM Enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

Barn & Unge kongressen i Bergen, 3.6.16

Barn & Unge kongressen i Bergen, 3.6.16 Barn & Unge kongressen i Bergen, 3.6.16 Barn på flukt Hvordan nå flest mulige barn i risiko? Identifisering og forebygging av psykiske vansker, med hovedfokus på gruppeintervensjon Kjell-Ole Myrvoll, BUP

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Trondheim, 3.9.13 Forebyggende/resiliensfremmende

Detaljer

Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord Vikenkonferansen, 23.10.13 Forebyggende gruppeintervensjon

Detaljer

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Oslo 7.5.13 - Godt landskap/godt

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Fra tidenes morgen har mennesker operert i

Fra tidenes morgen har mennesker operert i fagartikkel Flyktninger Randi Jenssen er klinisk sosionom og har arbeidet som lærer i videregående skole, miljøterapeut ved Randaberg avlastningssenter og behandler ved Senter for Psykisk Helse Midt Troms,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

Male- samtalegrupper

Male- samtalegrupper Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Region Øst (RVTS-Øst) Veiledermanual Male- samtalegrupper For enslige mindreårige asylsøkere 2013 Grethe Savosnick Spesialrådgiver

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger

Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger Forståelse og behandling Trondheim 26.10.09 Hedda Sandvik Dramaterapeut RVTS-Midt Ønsker å si noe om: Hvordan

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Randi E. Jenssen og Kjell-Ole Myrvoll, Flyktningeteamet BUP Sjøvegan, i samarbeid med Ramin Heidari

Randi E. Jenssen og Kjell-Ole Myrvoll, Flyktningeteamet BUP Sjøvegan, i samarbeid med Ramin Heidari Randi E. Jenssen og Kjell-Ole Myrvoll, Flyktningeteamet BUP Sjøvegan, i samarbeid med Ramin Heidari Tema Psykososialt arbeid med barn og ungdommer. Åvære barn av flere kulturer -hva barn og ungdom har

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Male- samtalegrupper

Male- samtalegrupper Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Region Øst (RVTS-Ø) Veiledermanual Male- samtalegrupper for elever som har opplevd krig og flukt 2013 Grethe Savosnick, Fagteam

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? Psykolog Helge Smebye, Akuttavdelingen, Veum sykehus Hjelpe dem å 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene 1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Program for Vikenkonferansen 2013 Onsdag 23. og torsdag 24. oktober 2013 Radisson Blu Tromsø

Program for Vikenkonferansen 2013 Onsdag 23. og torsdag 24. oktober 2013 Radisson Blu Tromsø Onsdag 23. oktober 10.00-10.20 Åpning Ordører i Tromsø Jens Johan Hjort Velkommen fra ordfører i Tromsø 10.20-12.00 Foredrag inkl. pause Margreth Olin 13.00-13.15 Kulturelt innslag 13.15-14.30 Foredrag

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Resiliens og resiliensfremmende tiltak - psykososialt forebyggende arbeid for flyktningbarn- og ungdom

Resiliens og resiliensfremmende tiltak - psykososialt forebyggende arbeid for flyktningbarn- og ungdom ; Resiliens og resiliensfremmende tiltak - psykososialt forebyggende arbeid for flyktningbarn- og ungdom Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord Vikenkonferansen, 24.10.13 Resiliens og resiliensfremmende

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst 2.6.2016 www.rvts.no Identitet

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser

det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser 1 SMED Våren 2010 bakgrunn Dette er tekster skrevet av en klasse med voksne elever som tar helsefagarbeiderutdanning over fire år.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud

DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit Professor Finn Skårderud Å VÆRE ET MENNESKE Regulering og den selvregulerende andre Jon G. Allen: Wow, the mind is a scary place. Traumatized patient: Yes,

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Guds Plan: Bedtime Stories

Guds Plan: Bedtime Stories Guds Plan: Bedtime Stories Tema: Filmklipp: Bibelvers: Utstyr: Gud har en plan med våre liv Bed Time Stories Start 33:46 (kapi

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Per Isdal 2016 «Smittet av Vold» OM fenomenene sekundærtruamatisering, compassion fattigue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer