VIKENKONFERANSEN, TROMSØ KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN. Kreative samtalegrupper for enslige mindreårige flyktninger
|
|
- Vetle Christensen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VIKENKONFERANSEN, TROMSØ KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN Kreative samtalegrupper for enslige mindreårige flyktninger
2 MOTSTANDSDYKTIG MEN SÅRBAR UNGDOM Enslige mindreårige flyktninger er en gruppe ungdommer der mange har vist særlig evne til tilpasning/overlevelse Som gruppe er de også utsatt for særlig risiko for utvikling av psykiske lidelser på grunn av sårbarheten med å være atskilt fra sine nærmeste og summen av belastninger de er utsatt for
3 NEGATIVE BELASTNINGER Enslige mindreårige flyktninger bærer på sterke minner fra belastende livshendelser Ungdommene er som oftest drevet på flukt på grunn av fattigdom, nød og/eller andre livstruende omstendigheter Under flukten opplever mange de verste grusomheter; de utsettes for store fysiske farer, er vitne til at andre blir skadet, dør eller blir drept De er også sårbare for mennesker som ikke vil dem vel
4 SÅRBARE OG UTSATTE BARN (FOR VOLD)
5 VEIEN TIL TRYGGHET ER FULL AV HINDRINGER Når de endelig ankommer det land som skal gjeste dem møter de nye hindringer Asylsøkerprosessen innebærer stor usikkerhet og endeløs venting Livet på mottak og i eksil byr også på utfordringer som kan tære sterkt på håpet og troen på en bedre fremtid
6 SÅRBAR UNGDOM VIKTIG MED FOREBYGGENDE TILTAK Vi har nevnt en rekke risikofaktorer for psykisk uhelse Det er viktig å utvikle metoder som er tilpasset denne gruppen med sikte på å forebygge psykiske problemer og fremme mestring av krevende livsomstendigheter
7 KREATIVE SAMTALEGRUPPER Kreative samtalegrupper er en gruppeintervensjon som er utviklet over år med sikte på å styrke disse ungdommenes motstandskraft, forebygge psykiske helseplager og bearbeide traumatiske livserfaringer Metoden bygger på 16 års erfaringer med gruppetilbud til unge flyktninger, i hovedsak på Sjøvegan asylmottak i Troms Målgruppen for tilbudet er primært enslige mindreårige flyktninger i en tidlig mottaksfase
8 KREATIVE SAMTALEGRUPPER Organiseres av Senter for Psykisk Helse Midt- Troms, BUP Sjøvegan i nært samarbeid med Sjøvegan statlige asylmottak, Sjøvegan videregående skole, og helsesøstertjenesten i Salangen ved flyktningehelsesøster Deltagelsen fra psykisk helsevern åpner for å fange opp ungdommer i særlig risiko og motivere dem for individuell oppfølging i psykisk helsevern
9 GRUPPEMØTENE 10 gruppesamlinger med mange ulike elementer Gruppen har blitt utviklet og tilpasset over tid Fleksibilitet er svært viktig f.eks planlegge aktiviteter En sentral målsetting er å skape rom for at ungdommene selv skal få uttrykke seg på ulike måter 6-10 ungdommer i gruppene. Tidsramme på 2,5 timer
10 FOKUS PÅ MESTRING RESILIENS Fra starten hadde gruppene først og fremst fokus på resiliens og kreative metoder Metodene er fortsatt sentrale blant annet for å fremme ungdommers uttrykksevne
11 EKSEMPLER PÅ KREATIVE UTTRYKK Musikk, dans, sang Dikt, visdomsord Tegning og silkemaling Kollektive kreative uttrykk Fortelling Ritualer Matlaging
12 Å, MITT HJEM! Å mitt hjem. Å mitt hjem. Når skal jeg se mitt hjem igjen? Når skal jeg se mitt vakre land? Jeg vil aldri glemme mitt hjem! Min far er der Min mor er der Min søster er der Min bror er der Når skal jeg se mitt hjem igjen? Når skal jeg se mitt vakre land? Jeg vil aldri glemme mitt hjem!
13 HUSENE GRÅTER OGSÅ, I SOMALIA
14 Det gode og det onde
15 AVSKJED MED MAMMA
16 FARVEL MOR
17 Visdomsord Look at my face, and think of the leaves that fall to the ground in the autumn. Think of how you spend your time
18 DIALOGISK PSYKOEDUKASJON Sette reaksjoner i sammenheng med hva vi vet om reaksjoner etter traumer. Kan virke angstdempende fordi man forstår egne reaksjoner. Skamreduserende og motvirke angsten for at man er gal Om kropp og følelser Søvnråd og søvnprosedyre Hva kan man gjøre?
19 Følelser er noe vi kjenner i kroppen vår
20 (Hvor kjenner du dine følelser?) (vis plassen med disse fargene) tristhet - blå frykt - svart skyld - brun sinne - rød sjalusi - grønn nervøsitet - orange lykke - gul
21 Koffein Slå av mobil når natt Sigaretter Middagshvil Ikke tenn lyset ALKOHOL Fjern klokken Roe ned Karbad Søvnritual Fysisk aktivitet Stå opp på samme tid Mørkt og stille soverom Del med noen at du har Bekymringer! du er ikke alene! Passe med mat
22 Aktiviteter som kan hjelpe når man har det vanskelig: skrive snakke B gråt latter sport tegne / male Ritualer/ snakke med Gud bevegelse musikk dans
23 INNHOLD: RITUALER Ritualer: hilsninger, avskjed, sorg ritualer, festmåltider, gruppens egen ritualer Avslutningsseremoni: et vitnesbyrd Å dele ut historien fortellingen som leses opp Å inviterer noen viktige mennesker som vitner. Sorgrituale
24 SORGRITUALE De fleste av ungdommene har mistet en eller flere av sine nærmeste. I et felles rituale tegner eller skriver de en tekst og tenner lys for personer de savner eller som er døde. De deler sorgen uten å måtte dele hva sorgen handler om.
25 Et sorgrituale Tap av mor SORGRITUALE KAN GJENTAS.
26 SORGRITUALE
27 NARRATIV INTERVENSJON I kreative samtalegrupper dikter ungdommene en historie i felleskap. Hovedpersonen eller helten i historien er en fiktiv ungdom, som ikke er dem selv. Han har mange likhetstrekk: han kommer fra deres hjemland, han er på deres alder, og har som dem vært på flukt og endt sin ferd på et asylmottak i Norge
28 Krig i landsbyen
29 EN FARLIG SEILAS.
30 NARRATIV I en kollektiv fortellerprosess får ungdommene en mulighet til å se seg selv (speile seg) i en oppdiktet figur: Egne erfaringer blir eksternalisert og projisert på denne skikkelsen, som også blir bærer av disse. Ved å legge sine erfaringer i hans historie, en historie som også handler om overlevelse og mot, evner de selv bedre å bære sine egne vanskelige erfaringer.
31 NARRATIV Underveis i diktningen veksler ungdommene med å lytte innover i egen historie og utover i andres. Slik får ungdommene en trygg anledning til å hente frem, dele og integrere minner. Samtidig unngå å bli overveldet av frykt, hjelpeløshet, skyld eller skamfølelse. Dette er følelser som ofte er forbundet med å snakke om traumer.
32 FELLESKAP Ungdommene speiler seg også i hverandre: det oppstår en positiv spiral av gjenkjennelse og gjensidig forståelse, som gir en opplevelse av mening og sammenheng i felleskap. De lærer seg å stole på andre og knytter vennskapsbånd. Dette blir for mange et vendepunkt som åpner for økte sosiale ferdigheter og for psykologisk vekst.
33 HELTEMOT: OVERLEVELSESEVNE OG MOTSTANDSKRAFT. Ungdommene minner oss om at det finnes andre livsverdener og om skjebnen til mange barn og ungdommer i vår tid. Det går gradvis opp for oss at historien ikke bare handler om en tragisk fortelling om barn på flukt. Vi får også høre om unik overlevelsesevne og pågangsmot i møte med motgang, urett og ondskap. Vi trenger å høre historien om de utsatte og sårbare barna som også er sanne helter i vår tid.
34 HISTORIEN OM AHMADZAI Laget av: Mehmood, Ajmal, Ismat, Rehan, Ayub, Fawad og Hazrat Omar. Ahmadzai kommer fra Nangarharprovinsen i Afghanistan. Han er 16 år i dag, og han har opplevd mye i livet sitt. Han vokste opp i familien sin og hadde det bra i barndommen. Moren hans heter Gulpane, faren heter Rahimsha og lillesøsteren, som er åtte år yngre enn han, heter Nargez. Som liten gutt pleide Ahmadzai å leke mye. Han likte særlig godt å spille tuslabort der man kastet kuler, og han likte å leke at han spilte cricket. Bestevennen hans het Shahwalde, og de pleide å være mye sammen. Faren til Ahmadzai arbeidet med jorda. Han dyrket blant annet korn, vannmeloner og appelsiner. Han eide store landområder og var ganske rik. I tillegg eide han noen dyr. Han betalte arbeidsfolk for å passe på dyrene, og fra kyrne fikk familien melk. Moren og faren var veldig glad i Ahmadzai. De lærte han om hva som var rett og galt, og de forklarte han at det var lurt å holde seg unna slåsskamper. Da Ahmadzai var seks år gammel, begynte han på skolen. Det var en vanlig skole som også hadde mye undervisning om islam. Læreren til Ahmadzai var streng. Det hendte ofte at han slo, og han kunne bruke både flat hånd og stokk når han slo. Dette gjorde at Ahmadzai var redd og han klarte ikke helt å konsentrere seg i timene. Ahmadzai syntes at det var feil av læreren å slå, men han kunne ikke gjøre noe med det. Han gikk fem år på skolen. Ellers pleide Ahmadzai å hjelpe faren i arbeidet. Han brukte å vanne avlingene, og han brakte mat til faren og de andre arbeiderne. Det var en elv i nærheten som het Kunarzin. Ahmadzai likte godt å fiske i elva, og noen ganger var han med på å sette ut garn. I tillegg til den strenge læreren, var Ahmadzai redd for ville dyr og for bomber. Det skjedde noen ganger at bomber ble sprengt i nærheten av der han bodde, og det var veldig skremmende.
35 UTSAGN FRA UNGDOM Vi skal her gjengi en representativ ungdom slik han uttrykte seg under intervjuet ved evaluering av gruppa.
36 DET ER EGENTLIG EN SANN HISTORIE Det er egentlig en sann historie: Jeg hadde et problem i hjemlandet mitt. Jeg vil at nordmenn skal vite. Jeg vil også at de skal vite at jeg ikke er kommet for å kose meg i deres land.
37 EKSTERNALISERING Å FORTELLE MED EN VISS DISTANSE: Når historien ikke handler om en selv kan man ikke peke på deg og si du gjorde det. Det kommer frem mye farlig, man kan ha gjort noe galt men man slipper skammen. Jeg vil ikke at min egen mor eller min søster skal nevnes, det er skam å spørre om kvinner. Jeg ønsker heller ikke at min fars navn blir nevnt det vondt å oppfriske minnene.
38 EKSTERNALISERING I en gruppe vil jeg aldri prate om meg selv: de andre skal ikke vite om min historie både på grunn av skam og på grunn av smerte. Når vi forteller historien om hovedpersonen ser vi for oss bilder, som vi tar ut av vår egen sekk og putter i sekken hans. Det er han som bærer vår byrde. I gruppen lærte vi å diskutere med hverandre.
39 LIDELSE OG FREMMEDGJØRING. Før tenkte jeg at jeg hadde vondt i hjertet, men ingen forsto meg og jeg ble ikke respektert. Man kunne bli uvenner med andre fordi man ikke ble forstått. Før tenkte jeg også at dersom man ikke er i slekt, eller fra samme landsby så kan man ikke bli venner.
40 LIDELSE
41 Å LIDE I ENSOMHET. Før var jeg veldig trist, jeg hadde vondt i hjertet. Ingen smilte ingen hadde respekt nå skjønner jeg at alle har det vondt. Jeg ble nærmere de andre, jeg ble friere: Himmelen var mørk og faretruende, nå er det blitt høyt under himmelen. Før drømte jeg dårlig og tenkte mye. Jeg gråt for meg selv, ingen vil vite om at andre gråter. Nå er jeg blitt mer åpen, jeg har mindre mareritt og sover bedre.
42 HELING I FELLESKAP Vi tenkte at vi er som en familie. Disse tingene har skjedd med oss alle. Jeg har opplevd det jeg har fortalt og når jeg tar det frem gir det også glede fordi jeg befinner meg på et trygt sted og opplever at andre hører på meg. Vi lærte å diskutere samarbeid og finne løsninger. Jeg ble åpnere og fikk en bestevenn, vi pratet etter gruppen ingen kan lenger skille oss.
43 A NEW DAY YESTERDAY It passed like history Making a step for me One point closer To see my tomorrow It makes me strong Passing through yesterday To keep me alive for today To see tomorrow It is yesterday The new day To start my life I save one page Yesterday pass To give me for today Saying you ll have to see tomorrow It is my new day Today
44 Jeg lærte meg å gråte sammen med noen. Min venn sa til meg: jeg skal tørke tårene dine.
45 KONKLUSJON KREATIVE GRUPPER FOR EM Historier som handler om vanskeligheter men også overlevelse og mot. I en kollektiv fortellerprosess får ungdommene en mulighet til å se seg selv i en oppdiktet figur: De legger sine erfaringer inn i hans historie slik at de selv bedre kan bære sine egne erfaringer. Dette skjer uten at de trenger å bli overveldet av frykt, eller hjelpesløshet, skam, skyld.
46 KONKLUSJON For traumatiserte mennesker starter veien tilbake til fellesskapet med erkjennelsen av ikke å være alene. Den enkelte kan hente næring i gruppen for å bære og å integrere egne traumatiske erfaringer. Det er også det ungdommene selv sier: De har oppdaget noe nytt som åpner for heling og tilfriskning: Fellesskapet er veien ut av ensomhet og fremmedgjøring.
47 LITTERATUR Almqvist, K. (1997). Refugee Children; Effects of Organized Violence and Forced Migration on Young Children s Well- Beeing and development. Dr. avhandling (Gøteborg) Anderson, H., Goolishian H.,: (1992).The Client is the Expert: a Not- Knowing Approach to therapy, i Therapy as Social Construction. Ed: K Gergen, S Mc. Namee. Sage London Brom D.et al. et al. (2009) Resilience as the Capacity for Processing Traumatic Experiences, Treating Traumatized Children, Ed: Brom, D. et al. Routledge, NY. Bruner, J. (1990): Acts of Meaning, Harvard University Press, London.
48 LITTERATUR Cienfuegos et. al.(1983).the Testimony of Political Repression as a Therapeutic Instrument. Am. Orthopsychiatry. Cohen, J. et al., (2006) Treating Trauma and Traumatic Grief in Children and Adolescents. Guiford, NY. Dallos, R.,(2006) Attachment t Narrative Therapy. Integratinge Narrative,Systemic and Attachment Therapies Dyregrov, A. (2000). Barn og traumer; en handbook for foreldre og hjelpere. Fagbokforlaget. Dysthe, O.(1999)The Dialogical Perspective and Bakhtin. Conference report, University of Bergen
49 LITTERATUR Guus, V. der V. (1994). Rådgivning og terapi med flyktninger. Psykologiske problemer hos ofre for krig, tortur og undertrykkelse. Ad Notam Gyldendal. Herman, J.(1997):Trauma and Recovery, Basic Books N.Y. Janoff-Bulman, R. (1985). The Aftermath of Victimization. Rebuilding Shattered Assumptions. Fra C. R. Figley (Ed.)). Trauma and it s wake: Vol. 1. The study and treatment of posttraumatic stressdisorder. New York: Brunner/Masel. Kagan, R. (2009) Transforming Troubled Children i Tomorrows Heroes.. in Treating Traumatized Children, Ed: Brom, D. et al., Routledge, NY
50 LITTERATUR Egge, M. og Jackbo, A. (2001). Forlatt eller ivaretatt. En beretning om enslige mindreårige asylsøkere i tekst og bilder. Forskningsstiftelsen FAFO Rapport 346. Fonagy, et al. (2004): Affect Regulation, Mentalisation, and the Development of the Self. Karnac, London, Foss, N.et al.(2001): Felleskap for utvikling. PLAmedvirkning i praksis. Kommuneforlaget, Oslo. Myrvoll, Kjell-Ole, Lundesgaard Anders.(2011) Historien om Safar, en narrativ gruppeintervensjon for enslige mindfreårige flyktninger og asylsøkere. Barn på flukt. Red Eide,K. Gyldendal (in press)
51 LITTERATUR Neumaier, S. M. Skreslett, A. Borchgrevink, M. C. Gravråkmo, S. m.fl. (2006). Psykososialt arbeid med flyktningebarn. Introduksjon og fagveileder. NKVTS, Oslo. Putnam, F.W., (1997), Dissociation in Children and Adolescents. Guilford NY Raundalen, M. Lorentzen, G. og Dyregrov, A. (2005). Gruppearbeid i flyktningefamilier, barnegrupper og foreldreveiledning. Pedagogisk Forum Ricoeur, P.: (1983).Temps et Recit I. (Time and Narrative I) Editions du Seuil, Paris, Saxe, G.N.et al., (2007), Collaborative Treatment for Traumatized Children and Teen. Guiford press, NY
52 LITTERATUR Schauer et al., (2005) Narrative Exposure Therapy. Hogrefe. Schancke, V. A. (1996). Alene mellom sikkerhet og usikkerhet. Falch Hurtigtrykk AS. Vetere, et al. (2005) NarrativeTherapies with Children and Adolescents. Routledge NY White, M. and Epston, D.(1990) Narrative Means to Therapeutic Ends. Norton NY. Waaktaar, T.& Christie, H. J. (2000). Styrk sterke sider. Håndbok i resiliencegrupper for barn med psykososiale belastninger. Kommuneforlaget
NORDISK KONFERANSE I BERGEN 20.04.13. KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN
NORDISK KONFERANSE I BERGEN 20.04.13. KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN Kreative metoder i arbeid med enslige mindreårige flyktninger MOTSTANDSDYKTIG MEN SÅRBAR UNGDOM Enslige mindreårige flyktninger
Barn & Unge kongressen i Bergen, 3.6.16
Barn & Unge kongressen i Bergen, 3.6.16 Barn på flukt Hvordan nå flest mulige barn i risiko? Identifisering og forebygging av psykiske vansker, med hovedfokus på gruppeintervensjon Kjell-Ole Myrvoll, BUP
Til foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon
Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
Miljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen
Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord Vikenkonferansen, 23.10.13 Forebyggende gruppeintervensjon
Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen
Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Oslo 7.5.13 - Godt landskap/godt
Når barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen
Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Trondheim, 3.9.13 Forebyggende/resiliensfremmende
Everything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat
Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne
Fra tidenes morgen har mennesker operert i
fagartikkel Flyktninger Randi Jenssen er klinisk sosionom og har arbeidet som lærer i videregående skole, miljøterapeut ved Randaberg avlastningssenter og behandler ved Senter for Psykisk Helse Midt Troms,
15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL
Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
Rahmat - en overlever
Rahmat - en overlever Rahmat kom alene til Norge som 13 åring etter å ha vært innom 12 land og mange utfordringer på veien. Han vet mye om hvordan voksne må være for å bygge tillit og styrke de enslig
TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen
TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen BUP SJØVEGAN Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Sjøvegan en del av Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Eget flyktningteam.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger
Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger Forståelse og behandling Trondheim 26.10.09 Hedda Sandvik Dramaterapeut RVTS-Midt Ønsker å si noe om: Hvordan
Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene
1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,
Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as
2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen
Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning
DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når
Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
Biskop Tor Singsaas Avskjedsgudstjeneste Nidarosdomen Preken; Matt. 28, 16-20
Biskop Tor Singsaas Avskjedsgudstjeneste 11. 6. 2017 Nidarosdomen Preken; Matt. 28, 16-20 Takk for mange gode år her i Nidaros bispedømme, under tre biskoper som jeg satte og setter veldig høyt. Det begynte
Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet
Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige
Minnebok. Minnebok BOKMÅL
1 BOKMÅL Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan dere
Et lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?
Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor
6. samling Tristhet Innledning til lærerne
6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
Sorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
MIN HISTORIE HØSTEN 2015 SAMARBEID MELLOM TRANSKULTURELT SENTER OG FLYKTNINGEENHETEN
MIN HISTORIE HØSTEN 2015 SAMARBEID MELLOM TRANSKULTURELT SENTER OG FLYKTNINGEENHETEN BAKGRUNN OG SAMARBEID: FAST VEILEDNING MED TRANSKULTURELT SENTER HELSETJENESTEN FOR FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE / PSYKISK
Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer
Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? Psykolog Helge Smebye, Akuttavdelingen, Veum sykehus Hjelpe dem å 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer
Male- samtalegrupper
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Region Øst (RVTS-Øst) Veiledermanual Male- samtalegrupper For enslige mindreårige asylsøkere 2013 Grethe Savosnick Spesialrådgiver
Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN
PREKEN GUDSTJENESTE Fjellhamar kirke 3. desember 2017 Lukas 4,16-22a BIBELTEKSTEN I NY OG GAMMEL DRAKT Dagens prekentekst står i Lukas 4, og jeg har lært den utenat: 16 Han kom også til Nasaret, hvor han
SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014
Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)
Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
Rapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
Et skrik etter lykke Et håp om forandring
Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN
Likemannsarbeid som styrker brukeren
Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet
Sjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region
Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?
Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger
MIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
Randi E. Jenssen og Kjell-Ole Myrvoll, Flyktningeteamet BUP Sjøvegan, i samarbeid med Ramin Heidari
Randi E. Jenssen og Kjell-Ole Myrvoll, Flyktningeteamet BUP Sjøvegan, i samarbeid med Ramin Heidari Tema Psykososialt arbeid med barn og ungdommer. Åvære barn av flere kulturer -hva barn og ungdom har
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN
Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
Minnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
Fortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014
ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD
Anders Nilsen. Etter å ha jobbet som studieleder i fotografi på Norges
PORTFOLIO Anders Nilsen Veien mellom lykken og sorgen kan være så kort. Anders fikk oppleve begge i løpet av sin sønns fødsel. TEKST ELLI TRIER BILDER ANDERS NILSEN Etter å ha jobbet som studieleder i
Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien
Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere
NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER
NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse
Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.
Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos
mystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal
Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no ATV-Stavanger DUÅ verdens søteste jente Ved speilet; Lille speil på veggen der Hvor er det mest aggresjon
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)
Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer
En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den
Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri
Så ta da mine hender og før meg frem
Så ta da mine hender og før meg frem Tro og liv hos eldre mennesker med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad Fagdag 24.11.16 Anne Jørstad! Prest i Den norske kirke! Menighetsprest i 9 år! Sykehjemsprest
Kapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
Om å delta i forskningen etter 22. juli
Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse
Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass
Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER
Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre
Lisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter