VIKENKONFERANSEN, TROMSØ KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN. Kreative samtalegrupper for enslige mindreårige flyktninger

Transkript

1 VIKENKONFERANSEN, TROMSØ KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN Kreative samtalegrupper for enslige mindreårige flyktninger

2 MOTSTANDSDYKTIG MEN SÅRBAR UNGDOM Enslige mindreårige flyktninger er en gruppe ungdommer der mange har vist særlig evne til tilpasning/overlevelse Som gruppe er de også utsatt for særlig risiko for utvikling av psykiske lidelser på grunn av sårbarheten med å være atskilt fra sine nærmeste og summen av belastninger de er utsatt for

3 NEGATIVE BELASTNINGER Enslige mindreårige flyktninger bærer på sterke minner fra belastende livshendelser Ungdommene er som oftest drevet på flukt på grunn av fattigdom, nød og/eller andre livstruende omstendigheter Under flukten opplever mange de verste grusomheter; de utsettes for store fysiske farer, er vitne til at andre blir skadet, dør eller blir drept De er også sårbare for mennesker som ikke vil dem vel

4 SÅRBARE OG UTSATTE BARN (FOR VOLD)

5 VEIEN TIL TRYGGHET ER FULL AV HINDRINGER Når de endelig ankommer det land som skal gjeste dem møter de nye hindringer Asylsøkerprosessen innebærer stor usikkerhet og endeløs venting Livet på mottak og i eksil byr også på utfordringer som kan tære sterkt på håpet og troen på en bedre fremtid

6 SÅRBAR UNGDOM VIKTIG MED FOREBYGGENDE TILTAK Vi har nevnt en rekke risikofaktorer for psykisk uhelse Det er viktig å utvikle metoder som er tilpasset denne gruppen med sikte på å forebygge psykiske problemer og fremme mestring av krevende livsomstendigheter

7 KREATIVE SAMTALEGRUPPER Kreative samtalegrupper er en gruppeintervensjon som er utviklet over år med sikte på å styrke disse ungdommenes motstandskraft, forebygge psykiske helseplager og bearbeide traumatiske livserfaringer Metoden bygger på 16 års erfaringer med gruppetilbud til unge flyktninger, i hovedsak på Sjøvegan asylmottak i Troms Målgruppen for tilbudet er primært enslige mindreårige flyktninger i en tidlig mottaksfase

8 KREATIVE SAMTALEGRUPPER Organiseres av Senter for Psykisk Helse Midt- Troms, BUP Sjøvegan i nært samarbeid med Sjøvegan statlige asylmottak, Sjøvegan videregående skole, og helsesøstertjenesten i Salangen ved flyktningehelsesøster Deltagelsen fra psykisk helsevern åpner for å fange opp ungdommer i særlig risiko og motivere dem for individuell oppfølging i psykisk helsevern

9 GRUPPEMØTENE 10 gruppesamlinger med mange ulike elementer Gruppen har blitt utviklet og tilpasset over tid Fleksibilitet er svært viktig f.eks planlegge aktiviteter En sentral målsetting er å skape rom for at ungdommene selv skal få uttrykke seg på ulike måter 6-10 ungdommer i gruppene. Tidsramme på 2,5 timer

10 FOKUS PÅ MESTRING RESILIENS Fra starten hadde gruppene først og fremst fokus på resiliens og kreative metoder Metodene er fortsatt sentrale blant annet for å fremme ungdommers uttrykksevne

11 EKSEMPLER PÅ KREATIVE UTTRYKK Musikk, dans, sang Dikt, visdomsord Tegning og silkemaling Kollektive kreative uttrykk Fortelling Ritualer Matlaging

12 Å, MITT HJEM! Å mitt hjem. Å mitt hjem. Når skal jeg se mitt hjem igjen? Når skal jeg se mitt vakre land? Jeg vil aldri glemme mitt hjem! Min far er der Min mor er der Min søster er der Min bror er der Når skal jeg se mitt hjem igjen? Når skal jeg se mitt vakre land? Jeg vil aldri glemme mitt hjem!

13 HUSENE GRÅTER OGSÅ, I SOMALIA

14 Det gode og det onde

15 AVSKJED MED MAMMA

16 FARVEL MOR

17 Visdomsord Look at my face, and think of the leaves that fall to the ground in the autumn. Think of how you spend your time

18 DIALOGISK PSYKOEDUKASJON Sette reaksjoner i sammenheng med hva vi vet om reaksjoner etter traumer. Kan virke angstdempende fordi man forstår egne reaksjoner. Skamreduserende og motvirke angsten for at man er gal Om kropp og følelser Søvnråd og søvnprosedyre Hva kan man gjøre?

19 Følelser er noe vi kjenner i kroppen vår

20 (Hvor kjenner du dine følelser?) (vis plassen med disse fargene) tristhet - blå frykt - svart skyld - brun sinne - rød sjalusi - grønn nervøsitet - orange lykke - gul

21 Koffein Slå av mobil når natt Sigaretter Middagshvil Ikke tenn lyset ALKOHOL Fjern klokken Roe ned Karbad Søvnritual Fysisk aktivitet Stå opp på samme tid Mørkt og stille soverom Del med noen at du har Bekymringer! du er ikke alene! Passe med mat

22 Aktiviteter som kan hjelpe når man har det vanskelig: skrive snakke B gråt latter sport tegne / male Ritualer/ snakke med Gud bevegelse musikk dans

23 INNHOLD: RITUALER Ritualer: hilsninger, avskjed, sorg ritualer, festmåltider, gruppens egen ritualer Avslutningsseremoni: et vitnesbyrd Å dele ut historien fortellingen som leses opp Å inviterer noen viktige mennesker som vitner. Sorgrituale

24 SORGRITUALE De fleste av ungdommene har mistet en eller flere av sine nærmeste. I et felles rituale tegner eller skriver de en tekst og tenner lys for personer de savner eller som er døde. De deler sorgen uten å måtte dele hva sorgen handler om.

25 Et sorgrituale Tap av mor SORGRITUALE KAN GJENTAS.

26 SORGRITUALE

27 NARRATIV INTERVENSJON I kreative samtalegrupper dikter ungdommene en historie i felleskap. Hovedpersonen eller helten i historien er en fiktiv ungdom, som ikke er dem selv. Han har mange likhetstrekk: han kommer fra deres hjemland, han er på deres alder, og har som dem vært på flukt og endt sin ferd på et asylmottak i Norge

28 Krig i landsbyen

29 EN FARLIG SEILAS.

30 NARRATIV I en kollektiv fortellerprosess får ungdommene en mulighet til å se seg selv (speile seg) i en oppdiktet figur: Egne erfaringer blir eksternalisert og projisert på denne skikkelsen, som også blir bærer av disse. Ved å legge sine erfaringer i hans historie, en historie som også handler om overlevelse og mot, evner de selv bedre å bære sine egne vanskelige erfaringer.

31 NARRATIV Underveis i diktningen veksler ungdommene med å lytte innover i egen historie og utover i andres. Slik får ungdommene en trygg anledning til å hente frem, dele og integrere minner. Samtidig unngå å bli overveldet av frykt, hjelpeløshet, skyld eller skamfølelse. Dette er følelser som ofte er forbundet med å snakke om traumer.

32 FELLESKAP Ungdommene speiler seg også i hverandre: det oppstår en positiv spiral av gjenkjennelse og gjensidig forståelse, som gir en opplevelse av mening og sammenheng i felleskap. De lærer seg å stole på andre og knytter vennskapsbånd. Dette blir for mange et vendepunkt som åpner for økte sosiale ferdigheter og for psykologisk vekst.

33 HELTEMOT: OVERLEVELSESEVNE OG MOTSTANDSKRAFT. Ungdommene minner oss om at det finnes andre livsverdener og om skjebnen til mange barn og ungdommer i vår tid. Det går gradvis opp for oss at historien ikke bare handler om en tragisk fortelling om barn på flukt. Vi får også høre om unik overlevelsesevne og pågangsmot i møte med motgang, urett og ondskap. Vi trenger å høre historien om de utsatte og sårbare barna som også er sanne helter i vår tid.

34 HISTORIEN OM AHMADZAI Laget av: Mehmood, Ajmal, Ismat, Rehan, Ayub, Fawad og Hazrat Omar. Ahmadzai kommer fra Nangarharprovinsen i Afghanistan. Han er 16 år i dag, og han har opplevd mye i livet sitt. Han vokste opp i familien sin og hadde det bra i barndommen. Moren hans heter Gulpane, faren heter Rahimsha og lillesøsteren, som er åtte år yngre enn han, heter Nargez. Som liten gutt pleide Ahmadzai å leke mye. Han likte særlig godt å spille tuslabort der man kastet kuler, og han likte å leke at han spilte cricket. Bestevennen hans het Shahwalde, og de pleide å være mye sammen. Faren til Ahmadzai arbeidet med jorda. Han dyrket blant annet korn, vannmeloner og appelsiner. Han eide store landområder og var ganske rik. I tillegg eide han noen dyr. Han betalte arbeidsfolk for å passe på dyrene, og fra kyrne fikk familien melk. Moren og faren var veldig glad i Ahmadzai. De lærte han om hva som var rett og galt, og de forklarte han at det var lurt å holde seg unna slåsskamper. Da Ahmadzai var seks år gammel, begynte han på skolen. Det var en vanlig skole som også hadde mye undervisning om islam. Læreren til Ahmadzai var streng. Det hendte ofte at han slo, og han kunne bruke både flat hånd og stokk når han slo. Dette gjorde at Ahmadzai var redd og han klarte ikke helt å konsentrere seg i timene. Ahmadzai syntes at det var feil av læreren å slå, men han kunne ikke gjøre noe med det. Han gikk fem år på skolen. Ellers pleide Ahmadzai å hjelpe faren i arbeidet. Han brukte å vanne avlingene, og han brakte mat til faren og de andre arbeiderne. Det var en elv i nærheten som het Kunarzin. Ahmadzai likte godt å fiske i elva, og noen ganger var han med på å sette ut garn. I tillegg til den strenge læreren, var Ahmadzai redd for ville dyr og for bomber. Det skjedde noen ganger at bomber ble sprengt i nærheten av der han bodde, og det var veldig skremmende.

35 UTSAGN FRA UNGDOM Vi skal her gjengi en representativ ungdom slik han uttrykte seg under intervjuet ved evaluering av gruppa.

36 DET ER EGENTLIG EN SANN HISTORIE Det er egentlig en sann historie: Jeg hadde et problem i hjemlandet mitt. Jeg vil at nordmenn skal vite. Jeg vil også at de skal vite at jeg ikke er kommet for å kose meg i deres land.

37 EKSTERNALISERING Å FORTELLE MED EN VISS DISTANSE: Når historien ikke handler om en selv kan man ikke peke på deg og si du gjorde det. Det kommer frem mye farlig, man kan ha gjort noe galt men man slipper skammen. Jeg vil ikke at min egen mor eller min søster skal nevnes, det er skam å spørre om kvinner. Jeg ønsker heller ikke at min fars navn blir nevnt det vondt å oppfriske minnene.

38 EKSTERNALISERING I en gruppe vil jeg aldri prate om meg selv: de andre skal ikke vite om min historie både på grunn av skam og på grunn av smerte. Når vi forteller historien om hovedpersonen ser vi for oss bilder, som vi tar ut av vår egen sekk og putter i sekken hans. Det er han som bærer vår byrde. I gruppen lærte vi å diskutere med hverandre.

39 LIDELSE OG FREMMEDGJØRING. Før tenkte jeg at jeg hadde vondt i hjertet, men ingen forsto meg og jeg ble ikke respektert. Man kunne bli uvenner med andre fordi man ikke ble forstått. Før tenkte jeg også at dersom man ikke er i slekt, eller fra samme landsby så kan man ikke bli venner.

40 LIDELSE

41 Å LIDE I ENSOMHET. Før var jeg veldig trist, jeg hadde vondt i hjertet. Ingen smilte ingen hadde respekt nå skjønner jeg at alle har det vondt. Jeg ble nærmere de andre, jeg ble friere: Himmelen var mørk og faretruende, nå er det blitt høyt under himmelen. Før drømte jeg dårlig og tenkte mye. Jeg gråt for meg selv, ingen vil vite om at andre gråter. Nå er jeg blitt mer åpen, jeg har mindre mareritt og sover bedre.

42 HELING I FELLESKAP Vi tenkte at vi er som en familie. Disse tingene har skjedd med oss alle. Jeg har opplevd det jeg har fortalt og når jeg tar det frem gir det også glede fordi jeg befinner meg på et trygt sted og opplever at andre hører på meg. Vi lærte å diskutere samarbeid og finne løsninger. Jeg ble åpnere og fikk en bestevenn, vi pratet etter gruppen ingen kan lenger skille oss.

43 A NEW DAY YESTERDAY It passed like history Making a step for me One point closer To see my tomorrow It makes me strong Passing through yesterday To keep me alive for today To see tomorrow It is yesterday The new day To start my life I save one page Yesterday pass To give me for today Saying you ll have to see tomorrow It is my new day Today

44 Jeg lærte meg å gråte sammen med noen. Min venn sa til meg: jeg skal tørke tårene dine.

45 KONKLUSJON KREATIVE GRUPPER FOR EM Historier som handler om vanskeligheter men også overlevelse og mot. I en kollektiv fortellerprosess får ungdommene en mulighet til å se seg selv i en oppdiktet figur: De legger sine erfaringer inn i hans historie slik at de selv bedre kan bære sine egne erfaringer. Dette skjer uten at de trenger å bli overveldet av frykt, eller hjelpesløshet, skam, skyld.

46 KONKLUSJON For traumatiserte mennesker starter veien tilbake til fellesskapet med erkjennelsen av ikke å være alene. Den enkelte kan hente næring i gruppen for å bære og å integrere egne traumatiske erfaringer. Det er også det ungdommene selv sier: De har oppdaget noe nytt som åpner for heling og tilfriskning: Fellesskapet er veien ut av ensomhet og fremmedgjøring.

47 LITTERATUR Almqvist, K. (1997). Refugee Children; Effects of Organized Violence and Forced Migration on Young Children s Well- Beeing and development. Dr. avhandling (Gøteborg) Anderson, H., Goolishian H.,: (1992).The Client is the Expert: a Not- Knowing Approach to therapy, i Therapy as Social Construction. Ed: K Gergen, S Mc. Namee. Sage London Brom D.et al. et al. (2009) Resilience as the Capacity for Processing Traumatic Experiences, Treating Traumatized Children, Ed: Brom, D. et al. Routledge, NY. Bruner, J. (1990): Acts of Meaning, Harvard University Press, London.

48 LITTERATUR Cienfuegos et. al.(1983).the Testimony of Political Repression as a Therapeutic Instrument. Am. Orthopsychiatry. Cohen, J. et al., (2006) Treating Trauma and Traumatic Grief in Children and Adolescents. Guiford, NY. Dallos, R.,(2006) Attachment t Narrative Therapy. Integratinge Narrative,Systemic and Attachment Therapies Dyregrov, A. (2000). Barn og traumer; en handbook for foreldre og hjelpere. Fagbokforlaget. Dysthe, O.(1999)The Dialogical Perspective and Bakhtin. Conference report, University of Bergen

49 LITTERATUR Guus, V. der V. (1994). Rådgivning og terapi med flyktninger. Psykologiske problemer hos ofre for krig, tortur og undertrykkelse. Ad Notam Gyldendal. Herman, J.(1997):Trauma and Recovery, Basic Books N.Y. Janoff-Bulman, R. (1985). The Aftermath of Victimization. Rebuilding Shattered Assumptions. Fra C. R. Figley (Ed.)). Trauma and it s wake: Vol. 1. The study and treatment of posttraumatic stressdisorder. New York: Brunner/Masel. Kagan, R. (2009) Transforming Troubled Children i Tomorrows Heroes.. in Treating Traumatized Children, Ed: Brom, D. et al., Routledge, NY

50 LITTERATUR Egge, M. og Jackbo, A. (2001). Forlatt eller ivaretatt. En beretning om enslige mindreårige asylsøkere i tekst og bilder. Forskningsstiftelsen FAFO Rapport 346. Fonagy, et al. (2004): Affect Regulation, Mentalisation, and the Development of the Self. Karnac, London, Foss, N.et al.(2001): Felleskap for utvikling. PLAmedvirkning i praksis. Kommuneforlaget, Oslo. Myrvoll, Kjell-Ole, Lundesgaard Anders.(2011) Historien om Safar, en narrativ gruppeintervensjon for enslige mindfreårige flyktninger og asylsøkere. Barn på flukt. Red Eide,K. Gyldendal (in press)

51 LITTERATUR Neumaier, S. M. Skreslett, A. Borchgrevink, M. C. Gravråkmo, S. m.fl. (2006). Psykososialt arbeid med flyktningebarn. Introduksjon og fagveileder. NKVTS, Oslo. Putnam, F.W., (1997), Dissociation in Children and Adolescents. Guilford NY Raundalen, M. Lorentzen, G. og Dyregrov, A. (2005). Gruppearbeid i flyktningefamilier, barnegrupper og foreldreveiledning. Pedagogisk Forum Ricoeur, P.: (1983).Temps et Recit I. (Time and Narrative I) Editions du Seuil, Paris, Saxe, G.N.et al., (2007), Collaborative Treatment for Traumatized Children and Teen. Guiford press, NY

52 LITTERATUR Schauer et al., (2005) Narrative Exposure Therapy. Hogrefe. Schancke, V. A. (1996). Alene mellom sikkerhet og usikkerhet. Falch Hurtigtrykk AS. Vetere, et al. (2005) NarrativeTherapies with Children and Adolescents. Routledge NY White, M. and Epston, D.(1990) Narrative Means to Therapeutic Ends. Norton NY. Waaktaar, T.& Christie, H. J. (2000). Styrk sterke sider. Håndbok i resiliencegrupper for barn med psykososiale belastninger. Kommuneforlaget