Foto: Corentin Fohlen. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Transkript

1 Foto: Corentin Fohlen glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen

2 innhold 3: Brev til lærer 4: Forslag til medieprosjekt 8: Kompetansemål 9: Tre glemte kriser 10: Feltbrev fra Trygve i Kongo 13: Praktisk info 14: Viktige datoer 15: Hvem er Leger Uten Grenser? Foto: Andre Quillin Foto: Amnan Gutman

3 Kjære lærer, Leger Uten Grenser setter stor pris på at din klasse har vist interesse for å delta i vårt glemte kriser-prosjekt som går av stabelen 1. september. Vi håper at skoleopplegget og konkurransen om Témoignage-prisen vil inspirere og skape bevissthet. Témoignage er fransk og uttales [temoanja:sj], og betyr å varsle om overgrep og glemte kriser. Témoignage er viktig, fordi færre dør når flere vet. Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt. Læringsopplegget går ut på at ungdomsskolelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre. Elevene vil bli utfordret til å lage et medieprodukt om glemte kriser, som for eksempel en avis, radioreportasje eller blogg. Leger Uten Grensers liste over glemte kriser ble lansert 2. juli i år. Vi vil gi detaljert informasjon om alle krisene på glemte kriser-siden og skoleportalen som blir publisert på våre hjemmesider i september. Heftet inneholder tre tekster om helsekrisen i Tsjad, konsekvenser av mangel på fødselshjelp og blødningsfeberen lassa. Dette gir dere et innblikk i tre ulike glemte kriser. Dette heftet inneholder informasjon og forslag til noen steg som vi mener kan være kloke å ta for å få mest mulig ut av opplegget. Vi håper at dette vil gjøre det morsomt og lærerikt for både elevene og deg som lærer å gjennomføre prosjektet. Vi gleder oss til å se din klasses bidrag og ønsker dere lykke til i konkurransen. Skulle det være noen spørsmål, ta kontakt på glemte.kriser@legerutengrenser.no eller ring prosjektleder Tonje Dahlbak på Med vennlig hilsen, Nils Mørk, Kommunikasjonssjef i Leger Uten Grenser 3

4 forslag til medieprosjekt artikkel En artikkel bygger på fakta og skildrer virkeligheten på en eller annen måte. Hensikten er å informere om et tema, beskrive en gjenstand eller å argumentere for et synspunkt. En artikkel kan blant annet trykkes i en avis eller publiseres på en nettavis som en avisartikkel, kronikk, leserinnlegg. OPPGAVE Hver gruppe skriver artikler og reportasjer fra ulike vinkler (debatt, innenriks, utenriks, portrettintervju, kronikker, økonomi, sport, kultur, nyheter, osv.). Elevene kan velge å fokusere på en eller flere av de glemte krisene, eller grunnen til at de er glemt i norske medier. Ta kontakt med lokalmedia og spør om de kan tenke seg å publisere din artikkel. UTSTYR Tilgang til internett. For gratis nettavis, gå til: HUSKELISTE På Leger Uten Grensers skoleportal finnes det tips og råd om hvordan man skriver som journalist. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hva inneholder en avis? Inneholder alle aviser det samme? Hvordan er en artikkel og reportasje bygget opp? Hvordan finner journalisten informasjon om temaet han/hun vil skrive om? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en avis oppmerksomheten til leseren? Hva er Vær Varsom-plakaten? Finnes det regler for bildebruk? Hva er disse? Er det greit å overdrive for å gjøre nyheten mer interessant? Hvorfor/ hvorfor ikke? Hva er nettvett? Hva er forskjellen på en nettavis og en papiravis? 4

5 BLOGG En blogg er en nettside hvor enkeltpersoner eller grupper kan publisere nyheter, lenker, egne meninger, bilder og videoer. I motsetning til en nettavis, er en blogg ofte fokusert på et spesielt tema som man jevnlig oppdaterer. OPPGAVE Følg med på og lær om en av de glemte krisene, skriv jevnlig om hva som har skjedd og hva dere synes om det, eller skriv om hvorfor de glemte krisene er blitt glemt. UTSTYR Tilgang til internett og blogg. En gratis blogg kan opprettes på ulike sider på internett, for eksempel på Blogg.no, Blogspot.com og WordPress.com. HUSKELISTE Eksempel på og råd om hvordan man lager blogg finner du på Leger Uten Grensers skoleportal. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hvordan finner en blogger informasjon om temaet han/hun vil skrive om? Er det viktig at informasjonen i en blogg er basert på kilder? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en blogg oppmerksomheten til leseren? Hva kan være problematisk med å skrive en blogg? Hva er positivt med å skrive en blogg? Er det greit å overdrive? Finnes det regler for bildebruk? Hva er disse? Hva er nettvett? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? VIDEOREPORTASJE En videoreportasje er en oppsummering eller fortelling om noe som har skjedd i verden på video, som for eksempel innslagene du ser på nyhetene på tv. OPPGAVE Lag en videoreportasje om en eller flere av de glemte krisene. Gruppen kan forestille seg at de er midt i en av krisesituasjonene, eller at de rapporterer i Norge om ett eller flere av områdene. Gruppen kan velge å rapportere om selve krisen, eller om hvorfor krisen er blitt glemt. Ta kontakt med lokalmedia og spør om de kan tenke seg å sende filmen på lokal-tv eller på lokalmedienes nettsider. UTSTYR Filmkamera og eventuelt datamaskin, overføringskabel til datamaskin, redigeringsprogram (standardprogrammer for Mac er imovie og for PC finnes Windows Movie Maker). Du kan også bruke telefonen din. HUSKELISTE Se eksempel på og råd om en videoreportasje og last ned videoklipp på Leger Uten Grensers skoleportal. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hvordan finner man informasjon om temaet man vil fokusere på? Er det viktig at informasjonen i en videoreportasje er basert på kilder? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en videoreportasje oppmerksomheten til leseren? Er det greit å overdrive for å gjøre nyheten mer interessant? Hvorfor/hvorfor ikke? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? 5

6 REKLAME Reklame kommer av det latinske ordet «reklamare» som betyr å rope ut og stadig gjenta. En reklame kan være en annonse eller en film som har som mål å anbefale en vare, virksomhet eller sak. OPPGAVE Lag en eller flere reklamer for å spre informasjon om de glemte krisene. Reklamen kan være både film og annonse. Ta kontakt med lokalmedia og spør om de kan tenke seg å trykke reklamen om de glemte krisene gratis, og dermed bidra til å spre informasjon og redde liv. Reklamen kan også spres på facebook og andre sosiale medier. UTSTYR På film: Filmkamera og eventuelt datamaskin, overføringskabel til datamaskinen, redigeringsprogram (standardprogrammer for Mac er imovie, og for PC finnes Windows Movie Maker).Du kan også bruke telefonen din. Annonse: Plakat og tusj, eller datamaskin med bilderedigeringsprogram. HUSKELISTE Se eksempel på annonse og reklamefilm og råd til hvordan de kan lages på Leger Uten Grensers skoleportal. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en reklame om? Er det viktig at informasjonen i en reklame er sann? Hvordan bygger man opp en reklame? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en reklame oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for reklamen? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? SOSIALE MEDIER Sosiale medier er nettbaserte medier som lar brukere skape og utveksle eget innhold. Formålet med sosiale medier kan være både å holde kontakten med venner og spre et budskap. OPPGAVE Begynn en kampanje på Facebook om en eller flere av de glemte krisene. Dette kan eventuelt gjøres i samkjør med et av de andre medieprosjektene for eksempel for å spre informasjon om pressestuntet, eller for å legge ut video eller radioreportasje. UTSTYR Tilgang til internett, konto på Facebook, Twitter, Instagram og andre sosiale medier. HUSKELISTE Se eksempel på hvordan sosiale medier kan bidra til å spre et budskap og råd til hvordan det gjennomføres på Leger Uten Grensers skoleportal og Facebook-side. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hva er forskjellen på sosiale og tradisjonelle medier? Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en kampanje på? Er det viktig at informasjonen i en kampanje er sann? Hva er relevant informasjon? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hvordan fanger en kampanje oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for og formålet med kampanjen? Hva er nettvett? Hva må til for at informasjon skal spre seg på sosiale medier? Hvorfor sprer den seg? Bør man være forsiktig med å legge ut informasjon på Facebook? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan kan man beskytte informasjonen man legger ut på Facebook slik at den ikke er tilgjengelig for alle? Hva er fordeler og ulemper med sosiale medier? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? 6

7 RADIOREPORTASJE/ PODCAST En radioreportasje er en oppsummering, eller fortelling om noe som har skjedd i verden på radio. En podcast er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple Syndication), også kalt «levende bokmerker» eller «nyhetsmating». Dette er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortløpende og automatisk. OPPGAVE Sett deg inn i, planlegg og lag en radioreportasje/ podcast om en av de glemte krisene. Man kan for eksempel snakke om hva som har skjedd, hvorfor krisen er blitt glemt og hva som bør gjøres for å synliggjøre problemet. Ta kontakt med lokalradioen og spør om de kan tenke seg å sende reportasjen på lufta. UTSTYR Diktafon eller annen type lydopptaker. Kanskje du kan bruke telefonen din? Dere kan laste ned et gratis redigeringsprogram på internett som heter Audacity for å redigere lyden. HUSKELISTE Se eksempel på og råd om hvordan man gjennomfører en radioreportasje/podcast på Leger Uten Grensers skoleportal. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en radioreportasje på? Er det viktig at informasjonen i en radioreportasje er sann? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en radioreportasje oppmerksomheten til folk? Er det greit å overdrive? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva er målgruppen for reportasjen? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? 7 PRESSESTUNT Et pressestunt er noe man gjør i det offentlige rom for å skape oppmerksomhet om en sak, hvor media er invitert. Eksempler på pressestunt kan være en demonstrasjon eller et gateteater. OPPGAVE Sett dere inn i, planlegg og gjennomfør et gateteater eller en demonstrasjon hvor dere også er nødt til å skrive en pressemelding som kan sendes til lokalmedia. Finn en spesifikk hendelse, eller krev økt oppmerksomhet om en krise. Det kan være lurt å henge opp plakater om pressestuntet i nærområdet. UTSTYR Kostymer, plakater, tusjer, rekvisitter, kontaktliste over lokalmedia. HUSKELISTE Se eksempel på et gateteater/demonstrasjon og pressemelding, samt råd om hvordan de lages på Leger Uten Grensers skoleportal. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hva er målet med å ha et pressestunt? Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage et pressestunt på? Er det viktig at informasjonen i et pressestunt er sann? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Bør pressestuntet være om et stort eller et konkret tema? Hvordan fanger et pressestunt oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for pressestuntet? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? Er pressemelding den eneste måten å få oppmerksomhet på? Hva er nyhetsverdien i et pressestunt?

8 KOMPETANSEMÅL Vi har vurdert prosjektet som særlig relevant for fagene norsk og samfunnsfag, men det kan også gjennomføres i naturfag og RLE. NORSK Presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier. Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget. Planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder SAMFUNNSFAG Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultater muntlig og skriftlig. Vise hvordan hendelser kan framstilles forskjellig, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet. Reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og diskutere kildenes formål og relevans. Identifisere samfunnsfaglige argumenter, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk og vurdere rettigheter og konsekvenser når man offentliggjør noe på Internett. Drøfte idealer om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i et historisk og Foto: Sandra Smiley nåtidig perspektiv. Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner. Kartlegge variasjoner i levekår i ulike deler av verden, forklare de store forskjellene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jevnere fordeling RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. NATURFAG Skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene. Beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser. 8

9 tre glemte kriser... Vi lanserer listen over ti glemte kriser i juli. Her er eksempler på tre kriser som har vært på listen flere ganger før. 9 millioner utvikler tuberkulose hvert år En tredjedel av verdens befolkning har tuberkulosebakterien i kroppen. Hvert år utvikler ni millioner mennesker aktiv tuberkulose, og 1, 5 millioner dør av sykdommen. Tuberkulose spres gjennom luften, når smittede mennesker hoster eller nyser. Ikke alle som blir smittet av tuberkulose blir syke, men 10 prosent vil utvikle aktiv tuberkulose i løpet av sitt liv. Sykdommen angriper ofte lungene. Diagnose av tuberkulose gjøres gjennom en slimprøve, som kan være vanskelig å få fra barn. Det er en ny test, som kan gi resultater raskt, men den er dyr, er avhengig av elektrisitet, og krever fremdeles en slimprøve. Behandling for vanlig tuberkulose varer i minst seks måneder. Når pasienter blir motstandsdyktige mot disse medisinene, må man gjennom en behandling på to år, som har giftige og smertefulle bivirkninger, som døvhet og psykose. Kun en av to overlever motstandsdyktig tuberkulose. Foto: Pierre Yves Leger Uten Grenser har behandlet tuberkulose i 30 år. I 2013 behandlet organisasjonen 29,900 pasienter i over 30 land. 530 nyfødte dør hver dag i Pakistan Hvert år dør babyer innen sine første 28 dager i livet i Pakistan. Dette skjer blant annet på grunn av mangel på helsehjelp og mangel på jordmødre. I mange avsidesliggende områder er mødre nødt til å gå flere timer for å nå et helsesenter, på vinteren gjør kulden og snøen turen ennå verre. r fra omkringliggende land må også få hjelp. På grunn av omliggende konflikter og usikkerhet er det vanskelig å få hjelpen inn til Tsjad. Mangelen på mat truer befolkningen, internasjonale organisasjoner sliter med å få inn nok penger til det glemte landet.

10 Underernæring er også et stort problem. Mellom rundt en av fire nyfødte blir født med lav fødselsvekt, og over halvparten av kvinner i reproduktiv alder veier mindre enn 45 kilo. Komplikasjoner kan oppstå uansett om det er medisinsk personell tilstede eller ikke, men å ha medisinsk hjelp tilstede kan redde liv. En alvorlig blødning hos mor eller pustevansker hos barnet kan gjøres noe med, fordi kvalifiserte hjelpearbeidere ve hva som må gjøres. Leger Uten Grenser har arbeidet i Pakistan siden Foto: Sa adia Khan Kronisk helsekrise i tsjad Selv om tsjadiske myndigheter har lovet mer penger til helsehjelp, er tilgangen og kvaliteten på helsehjelpen i Tsjad svært dårlig, særlig for barn og flyktninger. Landet har noen av verdens verste helsetatistikker. Folk dør ofte av underernæring og sykdommer som enkelt kan behandles, som malaria og kolera. Hvert sjette barn dør før sin femårsdag, og forventet levealder er kun 51 år. 500 leger må dekke behovet til 12 millioner innbyggere. Foto: Samantha Maurin Tsjad ligger midt mellom flere land som er rammet av krig og ustabilitet, flyktninger fra omkringliggende land må også få hjelp. På grunn av omliggende konflikter og usikkerhet er det vanskelig å få hjelpen inn til Tsjad. Mangelen på mat truer befolkningen, internasjonale organisasjoner sliter med å få inn nok penger til det glemte landet. Leger Uten Grenser har vært i Tsjad siden 1981, og har for tiden prosjekter i 12 regioner av landet.

11 FELTBREV 2/2015 Vold i «Dødens triangel» no status Trygve Thorson kartlegger den humanitære situasjonen i Katanga i Kongo for at Leger Uten Grenser bedre skal kunne hjelpe lokalbefolkningen. Jomo Kenyatta internasjonale flyplass sign. Foto: Trygve Thorson (privat) Jeg sitter på flyplassen i Nairobi i Kenya og ser ned på bilene, bussene, de små traktorene og alle de andre flyplasskjøretøyene som kjører på kryss og tvers over asfalten tre etasjer under meg. Den demokratiske republikken Kongo virker allerede nesten ubegripelig langt unna, selv om det bare er noen timer siden jeg dro fra Lubumbashi, landets nest største by og provinshovedstad i Katanga. For ganske nøyaktig ett år siden satt jeg her på flyplassen på vei til første oppdrag som «Humanitarian Affairs Officer» for Leger Uten Grenser. Jeg var veldig spent på hva som ventet meg etter neste flight. Nå lurer jeg på hvordan det blir å komme hjem. I 2014 ble D.R. Kongo rangert som nummer 186 av 187 land på FNs utviklingsindeks. Norge ble rangert som nummer 1. Et lite omvendt kultursjokk må jeg vel forvente meg. I løpet av året i Kongo tilbrakte jeg utallige timer i bilene våre. Her er jeg tilbake etter syv dager på tur. Kjære lærer, land d.r. kongo Klokken er litt over fem. Nå er papa Robert, som kjørte meg til flyplassen i dag, akkurat ferdig på jobb. Papa Robert alle kaller ham «papa», som et tegn på respekt er en av våre eldste sjåfører og tidligere proffbokser. I 1974, da president Mobuto arrangerte århundrets boksekamp, «The Rumble in the Jungle», var han til stede i hovedstaden Kinshasa. I en måned fulgte han Muhammed Alis oppladning til kampen mot George Foreman. Jeg har sett den på film. Papa Robert var der i virkeligheten. 9 Foto: Trygve Thorson (privat) Hver uke drar noen av sykepleierne som bor i Shamwana ut til andre landsbyer for å hjelpe til på helsestasjonene. På veien kjørte vi på smale veier gjennom tett jungel.

12 Kanskje var Alis legendariske comeback sist gang Kongo (daværende Zaïre) fikk positiv internasjonal medieoppmerksomhet? Etter at Ali sto lent mot tauene i bokseringen i syv runder før han slo Foreman i gulvet, har de få overskriftene om Kongo i vestlig media stort sett dreid seg om diktatur, krig og statskupp. Dernest om en uoversiktlig, borgerkrigslignende situasjon øst i landet. Og for de fleste i Norge: en lang rettsprosess. Foto: Trygve Thorson (privat) Når Kongo en sjelden gang har dukket opp i media, har Barn på flukt viser fram malariamedisinen de har fått etter å ha det de siste tiårene stort sett dreid seg om volden som blitt undersøkt av vårt mobile team. har preget Kivuprovinsene. Massakrer av sivile, massevoldtekter og andre grusomme enkelthendelser i de to små provinsene helt øst i landet, mot grensene til Uganda, Rwanda og Burundi, har nådd avissidene og tv-skjermene hjemme. Katanga derimot, rett sør for Nord- og Sør-Kivu, har vi sjelden fått høre om. Midt i den store gruveprovinsen Katanga, i det såkalte «Triangle de la mort» Foto: Trygve Thorson (privat) Morgen i en liten landsby ved foten av en nasjonalpark. Kongo er et vakkert land. (Dødens triangel), har sivilbefolkningen gjennomgått nesten to tiår med vold og flukt. Lokale opprørsgrupper er i konflikt med hæren. Det store flertallet lever under fattigdomsgrensen, uten tilgang til hverken strøm eller rent drikkevann. Lokale helsesentre har som oftest gått tomme for viktige medisiner, de mangler grunnleggende utstyr, og personellet har ikke fått lønn på flere måneder eller år. Hvert eneste år ser vi malaria-, kolera- og meslingepidemier i provinsen, og volden får store konsekvenser. Noen uker etter at jeg landet i Lubumbashi 10

13 første gang, fløy jeg ut til vårt prosjekt i Shamwana, midt i triangelet. Siden 2006 har Leger Uten Grenser drevet et sykehus og støttet flere lokale helsesentre med veiledning og medisiner. Jobben min som Humanitarian Affairs Officer går ut på å analysere situasjonen og Foto: Trygve Thorson (privat) Noen av våre nasjonalt ansatte holder et informasjonsmøte om malaria. gi råd om de operasjonelle valgene vi tar, samt om vårt varslingsarbeid. I løpet av året har jeg tilbrakt utallige timer i Landcruisere. Gjennom bushen, over elver, gjennom gjørme, i pøsregn og i stekende sol. Jeg har intervjuet pasienter, internflyktninger, vertsfamilier, landsbyledere og lokalt helsepersonell, blant andre. Hva har de gjennomlevd? Hvordan opplever de situasjonen? Hva er deres største bekymringer? Hva tenker de om fremtiden? Den beste måten å forstå situasjonen på, er å snakke med folk. Det har blitt mange sterke møter. Den unge damen vi hadde operert for fistel hadde blitt fraskilt mannen og senere utstøtt av landsbyen. Den alvorlig underernærte damen som hadde brukt to dager på å ta seg til sykehuset gjennom bushen på sykkel sammen med mannen og deres nyfødte barn. Familien som kom til en av våre mobile klinikker og fortalte at de hadde bodd i villmarken i små stråhytter etter landsbyen deres ble brent ned for et halvt år siden. Damen som hadde blitt skutt tre ganger i låret, hof- Foto: Trygve Thorson (privat) ten og armen og gjemte seg under sengen etter at hun hørte naboen bli skutt. Den sytti år gamle damen som slo hendene sammen og sa med skrøpelig stemme: «Jeg er for gammel til å flykte, men hva kan jeg gjøre? Jeg blir nødt til å gå.» En mor som fant mot til å ta seg gjennom et utrygt område da hun skjønte at datteren måtte på sykehus (hun hadde malaria og var nesten i koma). 11 Min portugisiske kollega og sykepleier, Pedro, undersøker en liten jente. Hun og moren er på flukt og har bodd seks måneder i bushen.

14 Jeg har intervjuet dem på sykehuset, i falleferdige skolebygg, på bakken i skyggen under mangotrær, på en skammel utenfor de små murhyttene med stråtak. Alt mens barn skriker, geiter breker, høner kakler, eller tordenen ruller og regnet hamrer mot bakken. Leger Uten Grenser er den eneste organisasjonen som er permanent til stede i midten av triangelet. Desto viktigere er det at vi forstår situasjonen. Tilbake i Lubumbashi etter besøk i felt, har jeg møtt FN-organisasjoner og andre ikkestatelige humanitære organisasjoner. Er de klar over at mange av internflyktningene som hadde slått seg ned i utkanten av triangelet nå har vendt tilbake til de utbrente landsbyene sine og lever under svært vanskelige forhold? Hva slags respons har de planlagt? Er det noen som kan nå ut til dem med mat eller plastikkduker de kan bruke til tak? Det er svært få humanitære organisasjoner i Katanga, og enda færre beveger seg inne i triangelet. Som dere vet, er det å varsle om humanitære kriser svært viktig for oss. Foto: Trygve Thorson (privat) Her intervjuer jeg en mor som hadde kommet til en helsestasjon fordi den lille sønnen hennes var syk. Siden jeg ikke snakker språket hennes, kiluba, får jeg hjelp av en kongolesisk kollega, Jean, til å oversette fra fransk. På vei hjem tenker jeg tilbake på alle jeg har møtt, alle jeg har blitt kjent med og glad i det siste året. Hva gjør alle i landsbyene i triangelet akkurat nå? Hører man trommer i Shamwana fordi en pasient vi ikke kunne redde er gått bort? Har Verdens helseorganisasjon, UNICEF og helsemyndighetene kommet lengre i planleggingen av vaksineringskampanjen de har sagt de skal gjennomføre i slutten av måneden? Er papa Robert kommet seg hjem fra jobb? Og mest av alt: Kan Kongo, som Ali i 1974, på sikt slå tilbake pessimistenes dystre spådommer? Ingen ting ville ha gledet meg mer enn det. Med vennlig hilsen, Trygve Thorson 12

15 PRAKTISK INFO MEDIEPROSJEKTET I dette informasjonsheftet finner du en rekke forslag til medieprosjekter. Disse er kun forslag og lærerne og elevene kan selv utvikle ideer til hvordan prosjektet skal gjennomføres. Hvert medieprosjekt har spørsmål som kan diskuteres i plenum. Vi håper at dette kan bidra til en mer praktisk forståelse av kriteriene i læreplanen og at elevene vil kunne bruke denne forståelsen i selve prosjektet. Om du ønsker en muntlig vurdering av elevene, så foreslår vi at du ber gruppene drøfte et av spørsmålene, eller resultatet av prosjektet. GRUPPER Vinnerne av Témoignage-prisen, som får en drømmedag med Leger Uten Grenser i Oslo, vil være fem elever og en lærer. En hel klasse kan samarbeide, eller man kan arbeide i større grupper, men om en gruppe består av flere medlemmer, anbefaler vi at dere trekker lodd om hvilke fem elever som skal få representere vinnergruppen i Oslo. RESSURSER Leger Uten Grenser vil under prosjektperioden bidra med en rekke ressurser: Egne feltarbeidere, som har jobbet i kriseområder, vil komme på besøk til skolene. En skoleportal på internett med informasjon, fakta, bilder og filmer om de glemte krisene. Det vil også finnes maler til avisartikler og sjekklister for kildebruk og journalistisk arbeid. Vi vil være tilgjengelige per e-post og telefon før og i løpet av prosjektperioden, dersom dere har spørsmål, eller trenger mer materiale. HVORDAN VINNER DERE? Vi er på utkikk etter den gruppen som på den mest kreative måten klarer å øke synligheten og oppmerksomheten rundt verdens glemte kriser. Vi oppfordrer derfor også elevene til å prøve å få sine bidrag publisert i lokale medier. Fylkesvinnere vil bli kåret før den endelige vinneren blir valgt av et ekspertpanel. For at vi skal kunne velge en vinner av Témoignageprisen, ber vi deg som lærer å sørge for at elevene dokumenterer prosjektene. Et eksempel er at man filmer med telefonen eller kamera når man gjennomfører et pressestunt. TIDSPLAN Konkurransebidragene må sendes via e-post til glemte.kriser@legerutengrenser.no eller via post til Leger Uten Grenser, Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo innen mandag 30.november. Leger Uten Grenser vil også komme til deres fylke tidlig i prosjektperioden for å holde presentasjon for elevene om de glemte krisene. Konkurransedeltakerne må holde av midten av desember for en eventuell reise til Oslo. Annonseringen av vinnergruppen vil skje mandag 7. desember. SPØRSMÅL? Send gjerne epost til glemte.kriser@legerutengrenser.no eller ring dersom du lurer på noe! 13

16 viktige datoer 1. september: Skoleportal på websiden 30. november: Innleveringsfrist for konkurransebidrag 3. desember: Kåring av fylkesvinnere 7. desember: Kåring av vinner 15./16. desember: Drømmedag hos Leger Uten Grenser (tentativ dato) Foto: Tristan Pfund Foto: Kaung Htet 14

17 HVEm er leger uten grenser? Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Vi hjelper dem som trenger det mest uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. Vi driver prosjekter i mer enn 70 land, og i 2013 ga vi medisinsk hjelp til over 9 millioner mennesker. Leger Uten Grenser gir nødhjelp til mennesker i krig, kriser og katastrofer, og andre som ikke har tilgang til grunnleggende helsetjenester. Ett av våre mandat er témoignage, som betyr at vi varsler om overgrep og glemte kriser fordi færre dør når flere vet. Foto: Ikram N gadi Foto: Wendy Marijnissen 15

18 Foto: Corentin Fohlen KONTAKT OSS Leger Uten Grenser Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgate 6, 0186 Oslo E-post: Telefon: