Barn på flukt og i krise
|
|
- Irene Aasen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Barn på flukt og i krise - psykososiale problemstillinger Tiltak i skolen Sunil Loona Seniorrådgiver, NAFO Kirkeasylkommisjonen ( ) Kirkeasylkommisjonens mandat var å vurdere alle sakene med henblikk på opphold på humanitært grunnlag, med særlig vekt på barnas beste. Kommisjonen skal gi sine begrunnede departementet, som på deae grunnlag vil foreta en fornyet vurdering av sakene. FNs konvensjon om barns redgheter er normgivende for UNHCRs arbeid med flyktningebarn. Barnekonvensjonen er basert på tre grunnleggende regler: regelen om barnets beste regelen om ikke- diskriminering regelen om deltagelse i avgjørelsesprosessen. Arbeidsoppgaver: Konsulent, Senter for krisepsykologi/ UNICEF, PrisLna, Kosovo ( ) Hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av et stort antall treningsseminarer for skolepersonell i hele Kosovo Hovedansvarlig for å seae opp og gjennomføre møter med de lokale myndigheter i ulike deler av Kosovo Koordinering av og samarbeid med de mange internasjonale frivillige organisasjonene som drev med psykososialt arbeid i Kosovo. Oppfølging av mineskadde barn innlagt på Pris@na sykehus. Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige ikke bare har høyere forekomst av posarauma@sk stress og depresjon, de opplever signifikant flere belastninger i hverdagen enn lavrisikoungdommer med minoritetsbakgrunn. De er mer utsaa for ensomhet, for skolerelaterte belastninger, og for stress akkulturasjonsprosessen enn barn i innvandrerfamilier. I langt større grad enn lavrisikoungdommer med minoritetsbakgrunn bekymrer de seg for familiemedlemmer i hjemlandet. ( Avhengig og Selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale Rapport 2009:11, Folkehelseins@tuAet). 1
2 9/9/15 Traumer følelsesmessige reaksjoner Ll vonde og skremmende opplevelser Det er helt normalt for mennesker å reagere med stress eaer å ha opplevd vonde og skremmende situasjoner. Når vi mennesker er redde, utrygge, triste eller sinte er det fordi vi vi har erfart. Fagfolk som arbeider med barn som har haa vonde eller skremmende opplevelser må ha i bakhodet at det dreier seg om barn som forsøker å overleve i en verden som plutselig er blia uoversiktlig og utrygg for dem. Husk at alle våre følelser er forbundet med vår overlevelse som art. 6 TraumaLske hendelser generelt innebærer: Fare for ens liv, kropp eller helse en nær personlige opplevelse av vold eller døden å være at andre (særlig ens nærmeste) blir krenket, skadet eller drept. Sorgreaksjoner Disse er normale tap av: Mennesker en er glad i ens hjem eiendeler det livet en var å leve Å være på flukt handler først og fremst om tap tap av familie, venner og nære relasjoner aldri å kunne besøke sin bestevenn, bestemor, eller tanta igjen. Alt det som en gang var deg kjent og nært er borte Sitat fra boka: Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg. Humanist forlag
3 Å være på flukt er som å være hjemløs I en metaforisk betydning er hjem et sosialt rom der mennesker føler at de har kontroll over sine liv er frie fra det sosiale presset som finnes utenfor kan være seg selv er beskyaet fra inntrengere Hjemmet er mao. en sikker base for iden@tetskonstruksjon. Å være på flukt er som å være hjemløs. Hjemløshet karakteriseres av midler@dighet, avhengighet og uforutsigbarhet. Når hjem som en kategori går tapt oppleves mye angst og usikkerhet for både nå@den og fram@den. 3
4 Vi mennesker har lite direkte kontroll over våre følelsesmessige reaksjoner Følelser som skjer oss heller vi ville skal skje oss. Det er for eksempel umulig for oss å late som om vi er sint, glad, sulten, forelsket osv. Mens vår bevisste kontroll over våre følelser er svak, kan våre følelser overvelde vår bevissthet. De kan påvirke alle andre aspekter av vårt mentale liv - de kan påvirke våre sanseoppfatninger, våre minner, tanker og drømmer. Dissosiering Barn og unge er ikke all@d i å bekjempe eller flykte fra en farlig situasjon. Om de ikke har trygge omsorgspersoner som de kan støae vil de eaerhvert reagere med oppgiahet. Det vil si en overgang fra en alarm- respons hvor de vil forsøke å rope om en nederlags- respons dersom hjelpen uteblir. Mange barn som har opplevd gjentaae traumer over for eksempel mishandling og overgrep, reagerer o\e med passivitet, følelsesmessig nummenhet, oppgiahet og dissosiering. Dissosiering er et vidt begrep som innebærer at en kobler seg fra den ytre verden og reaer sin oppmerksomhet mot sin indre verden. Dissosiering under akuy stress Enten mens den trauma@ske hendelsen oppleves eller eaerpå kan personen ha dissosia@ve symptomer. Derealisering Mens hendelsen foregår kan den ytre verden virker uvirkelig, en kan få en følelse av å se seg som i en film; være i en tåke@lstand. Depersonalisering Depersonalisering er en følelse av at selvet er frakoplet fra verdenen. Personen ^erner seg psykisk sam@dig som han/hun er stede. En distanserer seg fra seg selv. 4
5 Dissosiering Andre kjennetegn kan bli følgende: blir lea distrahert dagdrømmer lever i en fantasiverden, innbille seg at en er en fantasihelt følelsesmessig nummenhet; er mimikkløs isolere seg og unngår sosial kontakt avhengighet og hjelpeløshet endring i ens selvfølelse soma@ske plager Dissosiering De spesifikke symptomer et barn utvikler som følge av trauma@ske hendelser vil avhenge av både voldens natur og intensitet, men også av og beskyaelses faktorer rundt barnet. Observasjoner gjort gjennom klinisk arbeid med trauma@serte mennesker tyder på kjønnsforskjeller i reaksjonsmønstre. Menn (guaer) vil i større grad reagere med å bli aggressiv, impulsiv og hyperak@v, (eksternalisering) og kvinner (jenter) med angst, og dissosiering (internalisering) Et psykologisk traume kan sies å være en normal reaksjon Ll en unormal hendelse Den unormale hendelsen kan være en: krig en voldsom katastrofe - en jordskjelv, en flom, en bilulykke erfare eller vitne vold: voldtekt, mord, fysisk mishandling bli å forlate ens hjem separasjon fra ens nærmeste ødeleggelse en er glad i: ens hjem, leker osv. Symptomer som er felles for alle psykologiske traumer en følelse av ekstrem redsel hjelpeløshet intens forvirring tap av kontroll, sammenheng og mening trusselen om utsleaelse 5
6 Hvorfor husker vi så lite fra vår Ldlige barndom? at vi ikke har bevisste minner fra barndom er at hjernecellene i hippocampus modnes langt langsommere enn cellene i andre hjerneområder. Amygdala, hjerneområdet som står for lagring av våre ubevisste minner modnes derimot lagt raskere enn hippocampus. DeAe betyr at selv om vi ikke trauma@ske hendelser, kan de ha varige nega@ve konsekvenser for vårt mentalt liv. kontrollgruppe forsøksgruppe Det har blia foretaa undersøkelser av både hos mennesker og dyr som har vært utsaa for langvarig stress eller fåa sprøyter med store mengder stresshormoner. Resultatene viser at dendriaene i nervecellene i hippocampus- området skrumper inn som følge av langvarig stress. Alle våre følelser manifesterer seg på tre forskjellige måter: u I våre tanker (Eksempel: "Jeg er sint" "Jeg er redd Jeg er forelsket.) u Gjennom vårt a]erd (Eksempel: Når et barn slår et annet barn uten provokasjon. Når et barn ikke vil leke med andre barn. Når et barn klenger sin foreldre når fremmede kommer på besøk.) u Gjennom fysiologiske endringer i kroppen (Eksempel: Rødming, hjertebank, spenning i musklene, ekstrem svedng osv.) EAer en trauma@ske opplevelse utvikler mennesker o\e en permanent alarmberedskap mot yterligere traumer. Endringene i kroppen at både barn og voksne reagerer som om faren fortsaa stede. Psykososiale Fysiske SomaLske KogniLve Angst Redsel Skyldfølelse Sorg Depresjon Tristhet Følelse av ensomhet Sinne Irritabilitet Emosjonell nummenhet Årvåkenhet i nye situasjoner som kan representere fare for liv og helse LeA skremt av sterke lyder SkveAen Irritabel Sovevansker Kvalme/dårlig mage Hodepine Ekstrem svedng/ frysing Hjertebank Økt blodtrykk Vondt eller spenning i musklene Sovevansker Langsom tenkning Vansker med å ta avgjørelser Konsentrasjons vansker Vansker med problemløsning Forvirring Minnevansker MareriA/dag drømming 6
7 Det er svært vanskelig for oss å verbalisere vonde følelser 1. Det er per i dag et godt faglig grunnlag for å hevde at våre følelser opererer i en psykologisk og nevrologisk rom som er for vår bevissthet. 2. Kroppen er en helt sentral aspekt ved alle De kroppslige fornemmelser som følger med følelsesmessige reaksjoner er o\e vanskelig å beskrive i ord. Barn har enda større vansker enn oss voksne å verbalisere sine følelser 4. Begrepet metakogni@v ferdighet beskriver vår å overvåke og regulere våre egne tankeprosesser, og følgelig vår å bevisst reflektere over tanker som vi har en bevissthet om. Det er først i ca. 12 års alder at barn kan klare å reflektere over deres tanker og har utviklet et ordforråd som er stort å verbalisere sine tanker. 3. Å formidler vonde følelser vi har når vårt liv, helse og integritet har vært truet er svært vanskelig. Ved å formidle våre følelser definerer vi o\e vårt selvverd, både i våre egne øyne og i andres øyne. Stress fører Ll selvsentrering EmpaL Når vi er stresset er vi i av stadig mental spenning. Vi blir opptaa av våre egne tanker og følelser. Vi har ikke å ta andre. Langvarig stress fører en forskyvning i balansen mellom å gi og ta, som vanligvis preger forholdet mellom en selv og andre. En blir selvsentrert. Gjensidigheten og romsligheten i ens andre svekkes når en har opplevd mye stress over Empa@ betyr å føle for andre - dvs. vår å være glad når andre er glad og vår å bli lei oss når andre er lei seg. Som alle andre følelser, fører handling. Når andre er lykkelig feirer vi sammen med dem, når andre har det trist, trøster vi dem, når andre sørger over tap av dem de er glad i, kondolerer vi med dem. 7
8 Stress påvirker vår evne Ll empal med andre Vår hindrer oss i å være ubetenksom, skadelig eller grusomme overfor andre. Vanligvis når barn oppmerksomhet og kjærlighet av foreldrene, når de er trygge i deres omgivelser, vokser deres empa@ spontant - uten noen form for eksplisia opplæring. Men dersom barn opplever omsorgssvikt, blir mishandlet av sine foreldre, eller deres følelse av trygghet blir plutselig borte pga. en trauma@sk hendelse, slik som krig, kan deres empa@ bli lidende. Stress kan fører Ll lavere intellektuell fungering Selvsentrering og kan at en blir mindre disponert Til å dele ens erfaringer med andre Til nye ferdigheter. Påtrengende minner fra den trauma@ske hendelsen kan vansker med både konsentrasjon og oppmerksomhet. Forhold som forverrer symptomene 1. Trauma reminders Sterke lyder Steder/objekter/mennesker som assosieres med den trauma@ske hendelsen 2. Loss reminders Tom plass på spisebordet, i klasserommet osv. Bursdager, høy@der osv. 3. Opplevelse av motgang i nålden eller uvisshet om framlden Forverring i levekårene eaer den trauma@ske hendelsen Mindre støae fra lokalsamfunnet Barn som lever med foreldre som selv er trauma@serte/deprimerte og som ikke klarer å gi barna adekvat støae. Barn reagerer på stress på tre forskjellige måter Siden barn har vansker med å snakke om sine følelser kommer deres redsel og uarykk gjennom deres akerd. Generelt kan man si at barn reagerer på stress på tre forskjellige måter: Barn som blir utagerende Barn som utagerer sine vansker blir o\e aggressive og ukordrende i sin væremåte. De ville forsøke å dominere jevnaldrende, trosse voksne og destruk@v akerd. De vil preges av uro både kroppslig og mentalt, noe som vil uarykk gjennom konsentrasjonsvansker, for eksempel i barnehagen eller på skolen. De vil legge skylda på andre for sine akerdsvansker. 8
9 Juan, 8 år Juan er en 8 år gammel gua. I de første 5 år av sia liv bodde han sammen med sin mor i hjemlandet. For 3 år siden flyaet sin far som har bodd i Norge i 28 år. Juan går nå i 3. klasse på skolen. Selv om Juan er faglig flink har han betydelige akerds- Han har all@d et alvorlig og trist ansiktsuarykk. Hvis han føler seg ureoerdig behandlet, eller hvis han ikke får viljen sin i lek, kan han lea bli sint. Han kan da reagere med å slå eller dyae de andre barna. Juan søker kontakt med guaer som er eldre og tøffere enn ham. Følgelig påvirkes han alt for lea av stemningen i skolegården. Hvis det skjer noe slåssing eller krangling er Juan stede og blir draa med eller involverer seg i konfliktene. Han kan da være fysisk slem sparke og slå. Han erter og plager elever som er yngre enn ham. Barn reagerer på stress på tre forskjellige måter Barn som blir innagerende DeAe er barn som reagerer på stress ved å ta sin aggresjon og frustrasjon innover seg heller en utover andre det vil si at de vil legge skylda på seg selv for sine vansker. De vil reagere med lav selvfølelse, hjelpeløshet, s@llhet, apa@, manglende livsglede og selvdestruk@v akerd. De vil trekke sosialt, vise mindre interesse for lek og begrense kontakt med venner. Barn reagerer på stress på forskjellige måter Barn som blir passive og avhengige Noen barn reagerer på stress ved å bli handlingslammet de blir redde, usikre og passive. Andre barn kan vise regressive akerd det vil si at de forsøker å få kontroll over sin situasjon ved i fase av sia liv da de følte seg trygge. DeAe for eksempel ved å væte senga om naaa, være klengete overfor foreldrene eller sluae å snakke. Eldre barn kan i en slik situasjon bli svært kontaktsøkende overfor foreldrene og lærere. Redselen for å bli adskilt fra foreldrene kan at de vegrer å gå i barnehagen eller på skolen. Hvordan hjelpe barn å bearbeide sine sorg- og traumereaksjoner? Traumeforskning viser at det er ikke selve den fysiske hendelsen som er av størst betydning for hvordan trauma@serte mennesker reagerer, men hva slags mening den hendelsen - det vil si hvordan hendelsen blir representert i individets sinn og hva slags støae vedkommende får i eaer@den. StøAen som gis barn skal hjelpe dem å bygge en bro mellom trygge verden de levde i før den trauma@ske hendelsen og den utryggheten som de føler i nå@den og frem@den. 9
10 Resiliens Begrepet resiliens brukes av å finne svar på følgende spørsmål: Hvorfor er det slik at ikke alle mennesker som har haa opplevelser, enten i sin barndom eller senere i livet, utvikler alvorlige Resiliens forstås med andre ord som at et @l tross for at hun/han har erfaring med situasjoner som innebærer betydelig risiko for problemutvikling. Resiliensfaktorer Forskningen viser at det finnes tre typer resiliensfaktorer som at enkelte individer klarer seg bedre enn andre individer: 1. Resiliensfaktorer i individet 2. Resiliensfaktorer i familien 3. Resiliensfaktorer i neaverket Resiliensfaktorer i individet medfødt robusthet gode sosiale ferdigheter lea temperament selvstendighet mestring følelse av egenverd kogni@v kapasitet opplevelse av mening og sammenheng krea@vitet hobbyer, interesser. Resiliensfaktorer i familien bedre foreldre/barn- samspill i spedbarnsalder fastere strukturer, regler, ritualer, grenser minst en resilient forelder foreldre hjelp fra andre felles verdioppfatninger i hjemmet sterke slektsbånd høyere sosio- økonomisk status. 10
11 Resiliensfaktorer i neyverket minst en betydningsfull person som har brydd seg reelt om deg gode venner/gruppe@lhørighet felles delte verdier individ/samfunn, både samfunnsstrukturer og enkelte individer som støaer barnets mestringsstrategier 1. På den ene siden finnes teorier og tenkemåter som hevder at mestring og kontroll kan oppnås ved at den den vonde for@den og med hjelp av sin terapeut omtolker måten den trauma@ske hendelsen ble representert på i hennes sinn. 2. På den andre siden finnes teorier og tenkemåter som hevder at mestring og kontroll kan best oppnås ved å legge for@den bak seg og at en i stedet burde satse fullt ut på å gjøre nå@den så behagelig som mulig. Hvis du er lykkelig nå, vil ikke for@den plage deg, hevdes det fra deae hold. Følgelig vektlegges yoga, meditasjon, introspeksjon og kroppsøvelser som metoder. 3. En tredje tenkemåte går på at psykiske problemer er et resultat av at ytre nega@ve kre\er har overtaa styringen av individet. Følgelig anbefales fra deae hold at individet går gjennom visse rituelle handlinger for å drive ut de nega@ve kre\er. Voodoo, djevelutdrivelse osv. er eksempler på denne tradisjonen. Selv om historiske forhold kan at en bestemt tenkemåte får en dominerende posisjon i et samfunn, kan elementer av alle disse ulike psykoterapeu@ske tradisjoner observeres i alle samfunn i verden. En kombinasjon av de tre terapeulske tradisjoner 1. Gi barnet å uarykke seg om sin vonde for@d, enten verbalt eller gjennom lek, rollespill, tegninger osv. 2. Gjør barnets nå@d så behagelig som mulig, deae gjennom ak@viteter som barnet liker. 3. Skap forutsigbarhet for barnet, deae gjennom faste regler, ru@ner og ritualer i hverdagen. 11
12 Psyko- edukalve Lltak i arbeid med barn som har hay traumalske opplevelser Tiltak i barnehagen eller skolen bør gjennomføres i samarbeid med fagfolk med kompetanse på området og forutseaer empa@ og forståelse for elevenes vanskelige for@d. gode kommunikasjonsferdigheter hos planlegging av ak@viteter. god veiledning og støae fra helseapparatet, PPT, BUP. VikLge kommunikasjonsferdigheter Tonefall en myk stemme AnsiktsuArykk, kroppsspråk oppmuntrende gester, nikking, smiling Ak@v lydng være oppmuntrende, støaende og ivaretakende overfor elevene Øyekontakt Vitser, humor å etablere nærhet og S@lle åpne heller enn ledende spørsmål som viser interesse og nysgjerrighet overfor elevens opplevelser, erfaringer og meninger. Bruk av et enkelt språk Gi og moaa feedback både verbalt og nonverbalt Psyko- edukalve Lltak i arbeid med elever som har hay traumalske opplevelser Gjennom samtaler, bruk av tegninger, fortellinger, drama osv. bør det arbeides for at alle elever får å utvikle sine evner og ferdigheter på følgende områder: Styrke elevenes å aarahere og bruke neaverket rundt å støae dem i emosjonelle vanskelige situasjoner Fremme elevenes nysgjerrighet overfor omgivelsene Videreutvikle elevenes problemløsning og planlegging Psyko- edukalve Lltak i arbeid med elever som har hay traumalske opplevelser (fortsay) Arbeide systema@sk med å fremme og videreutvikle elevenes empa@ med medelever Få å oppfaae at deres for@d/erfaringer ikke er særegne og at det finnes andre mennesker som har en lignende for@d. Hjelpe elevene med å finne visjoner/mål å strebe eaer Undersøkelser viser at robuste mennesker som har overlevd sterke trauma@ske opplevelser uten betydelige psykiske skadevirkninger o\e har ovennevnte ferdigheter. 12
13 Øvelse: MiY liv Gi hvert barn et blankt ark. Be dem om å dele arket i fire deler og nummererer hver rute. Be dem så om å skrive eller tegne noe om følgende tema i hver rute: 1: MiY liv før jeg kom Ll Norge 2: MiY liv da jeg var på vei Ll Norge Gruppeøvelse: Å lage en fortelling i fellesskap Mål: Å fremme gruppefølelse, krea@v tenkning i gruppen og fantasi hos den enkelte Form: Øvelse i mindre gruppe, 6-8 barn i hver gruppe 3: MiA liv eaer at jeg Norge 4: MiA verden, eller noe jeg har lært av mine erfaringer eller om hvordan jeg har det akkurat nå Tid: Ca. 30 minuaer Materiell: En ball eller noe annet som kan sendes rundt I gruppen 13
Følelser, kognisjon og kultur
Følelser, kognisjon og kultur Kulturforskjeller i sorg- og traumebearbeiding Hvordan fremmes resiliens. Sunil Loona, psykolog og rådgiver, NAFO, Oslo Traumer følelsesmessige reaksjoner til vonde og skremmende
Detaljer6/5/13. Barn på flukt - psykososiale problems4llinger. Kirkeasylkommisjonen ( ) Enslige mindreårige asylsøkere
Barn på flukt - psykososiale problems4llinger Tiltak i skolen Kirkeasylkommisjonen (1996-97) Kirkeasylkommisjonens mandat var å vurdere alle sakene med henblikk på opphold på humanitært grunnlag, med særlig
DetaljerBarn på flukt - psykososiale problemstillinger
Barn på flukt - psykososiale problemstillinger Tiltak i skolen og barnehagen Sunil Loona, NAFO Kirkeasylkommisjonen (1996-97) Kirkeasylkommisjonens mandat var å vurdere alle sakene med henblikk på opphold
DetaljerBarn på flukt og i krise -psykososiale problemstillinger
Barn på flukt og i krise -psykososiale problemstillinger Tiltak i barnehage og skole. Sunil Loona, psykolog og rådgiver, NAFO, Oslo Kirkeasylkommisjonen (1996-97) Kirkeasylkommisjonens mandat var å vurdere
Detaljer11/14/17. Ungdom på flukt og i krise. Kirkeasylkommisjonen ( ) Konsulent, Senter for krisepsykologi/ UNICEF, Pristina, Kosovo ( )
Ungdom på flukt og i krise Stress og traumereaksjoner Tiltak i skolen Sunil Loona psykolog og seniorrådgiver, NAFO 13.11.17 Kirkeasylkommisjonen (1996-97) Kirkeasylkommisjonens mandat var å vurdere alle
DetaljerBarn på flukt og i krise - tiltak i skolen
Barn på flukt og i krise - tiltak i skolen Sunil Loona Fatima er en 17 år gammel jente. Hun kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker for ca. ett år siden. Landet hun vokste opp i, har vært rammet
DetaljerNår barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon
Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerHvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1
Hvordan hjelpe Fagne,verk Hun2ngton 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Vanlige kjennetegn på kogni2v svikt ved Hun2ngtons sykdom tankeprosesser går saktere å gjenkalle og huske er vanskeligere enn å gjenkjenne
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerBarn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerKommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud
Kommunikasjon og gode samtaler med barn Anne Kirsti Ruud 06.09.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Undersøkelser av lærer elev relasjonen i norsk grunnskole. Betydning av voksen barn
DetaljerHvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016
Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerArbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerMEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE
MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerFjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkhichi
Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkhichi FJELL BARNEHAGE Fjell barnehage 115 barn, ca 90 % flerspråklige/flerkulturelle 34 ansatte, 15 flerspråklige,
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerBEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT
BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT Husk hver komponent bidrar til en gradvis eksponering til traumet. Psykoedukasjon Terapeuten gir barnet og foreldre faktabasert kunnskap om traumet barnet har erfart. Informasjon
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerInnagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder
Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerFuruberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING
Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage, januar 2015 HVA ER TILVENNING? Barnas opplevelse av den første tiden er svært viktig for deres senere forhold
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerNår mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012
Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva
DetaljerDen voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde
Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerTa følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen
Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN
DetaljerÅrskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage
Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø
DetaljerProsjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.
Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon
Detaljersnakke Hvordan med barn om ulykker og kriser
Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerHvordan snakke med barn som pårørende. Anne Kirsti Ruud
Hvordan snakke med barn som pårørende Anne Kirsti Ruud 03.10.2019 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Betydningen av relasjon når livet er vanskelig Gi en flik av eget liv Hyggelig eller tydelig Gi håp Sentrale
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten 0-6 år
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
DetaljerMIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade
MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for
DetaljerKap. 1 Innledning... 19
Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
DetaljerFor barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse
For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerVold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger
Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Professor Svein Mossige, Psykologisk ins
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerNyankomne barn og unge i barnehager og skoler. Målfrid Bleka og Hanne Haugli, NAFO
Nyankomne barn og unge i barnehager og skoler Målfrid Bleka og Hanne Haugli, NAFO Nyankomne barn og unge Dagens flyktningsituasjon Psykososial helse og migrasjon Barnehage Grunnskole Ungdom over 16 år
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerIndre avmakt og misbruk av ytre makt.
Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerFargekoder for døgnregistreringsskjema
Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS
DetaljerOm aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal
Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no ATV-Stavanger DUÅ verdens søteste jente Ved speilet; Lille speil på veggen der Hvor er det mest aggresjon
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerMin Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet
Detaljer