Barn på flukt og i krise

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn på flukt og i krise"

Transkript

1 Barn på flukt og i krise - psykososiale problemstillinger Tiltak i skolen Sunil Loona Seniorrådgiver, NAFO Kirkeasylkommisjonen ( ) Kirkeasylkommisjonens mandat var å vurdere alle sakene med henblikk på opphold på humanitært grunnlag, med særlig vekt på barnas beste. Kommisjonen skal gi sine begrunnede departementet, som på deae grunnlag vil foreta en fornyet vurdering av sakene. FNs konvensjon om barns redgheter er normgivende for UNHCRs arbeid med flyktningebarn. Barnekonvensjonen er basert på tre grunnleggende regler: regelen om barnets beste regelen om ikke- diskriminering regelen om deltagelse i avgjørelsesprosessen. Arbeidsoppgaver: Konsulent, Senter for krisepsykologi/ UNICEF, PrisLna, Kosovo ( ) Hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av et stort antall treningsseminarer for skolepersonell i hele Kosovo Hovedansvarlig for å seae opp og gjennomføre møter med de lokale myndigheter i ulike deler av Kosovo Koordinering av og samarbeid med de mange internasjonale frivillige organisasjonene som drev med psykososialt arbeid i Kosovo. Oppfølging av mineskadde barn innlagt på sykehus. Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige ikke bare har høyere forekomst av stress og depresjon, de opplever signifikant flere belastninger i hverdagen enn lavrisikoungdommer med minoritetsbakgrunn. De er mer utsaa for ensomhet, for skolerelaterte belastninger, og for stress akkulturasjonsprosessen enn barn i innvandrerfamilier. I langt større grad enn lavrisikoungdommer med minoritetsbakgrunn bekymrer de seg for familiemedlemmer i hjemlandet. ( Avhengig og Selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale Rapport 2009:11, 1

2 9/9/15 Traumer følelsesmessige reaksjoner Ll vonde og skremmende opplevelser Det er helt normalt for mennesker å reagere med stress eaer å ha opplevd vonde og skremmende situasjoner. Når vi mennesker er redde, utrygge, triste eller sinte er det fordi vi vi har erfart. Fagfolk som arbeider med barn som har haa vonde eller skremmende opplevelser må ha i bakhodet at det dreier seg om barn som forsøker å overleve i en verden som plutselig er blia uoversiktlig og utrygg for dem. Husk at alle våre følelser er forbundet med vår overlevelse som art. 6 TraumaLske hendelser generelt innebærer: Fare for ens liv, kropp eller helse en nær personlige opplevelse av vold eller døden å være at andre (særlig ens nærmeste) blir krenket, skadet eller drept. Sorgreaksjoner Disse er normale tap av: Mennesker en er glad i ens hjem eiendeler det livet en var å leve Å være på flukt handler først og fremst om tap tap av familie, venner og nære relasjoner aldri å kunne besøke sin bestevenn, bestemor, eller tanta igjen. Alt det som en gang var deg kjent og nært er borte Sitat fra boka: Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg. Humanist forlag

3 Å være på flukt er som å være hjemløs I en metaforisk betydning er hjem et sosialt rom der mennesker føler at de har kontroll over sine liv er frie fra det sosiale presset som finnes utenfor kan være seg selv er beskyaet fra inntrengere Hjemmet er mao. en sikker base for Å være på flukt er som å være hjemløs. Hjemløshet karakteriseres av avhengighet og uforutsigbarhet. Når hjem som en kategori går tapt oppleves mye angst og usikkerhet for både og 3

4 Vi mennesker har lite direkte kontroll over våre følelsesmessige reaksjoner Følelser som skjer oss heller vi ville skal skje oss. Det er for eksempel umulig for oss å late som om vi er sint, glad, sulten, forelsket osv. Mens vår bevisste kontroll over våre følelser er svak, kan våre følelser overvelde vår bevissthet. De kan påvirke alle andre aspekter av vårt mentale liv - de kan påvirke våre sanseoppfatninger, våre minner, tanker og drømmer. Dissosiering Barn og unge er ikke i å bekjempe eller flykte fra en farlig situasjon. Om de ikke har trygge omsorgspersoner som de kan støae vil de eaerhvert reagere med oppgiahet. Det vil si en overgang fra en alarm- respons hvor de vil forsøke å rope om en nederlags- respons dersom hjelpen uteblir. Mange barn som har opplevd gjentaae traumer over for eksempel mishandling og overgrep, reagerer o\e med passivitet, følelsesmessig nummenhet, oppgiahet og dissosiering. Dissosiering er et vidt begrep som innebærer at en kobler seg fra den ytre verden og reaer sin oppmerksomhet mot sin indre verden. Dissosiering under akuy stress Enten mens den hendelsen oppleves eller eaerpå kan personen ha symptomer. Derealisering Mens hendelsen foregår kan den ytre verden virker uvirkelig, en kan få en følelse av å se seg som i en film; være i en Depersonalisering Depersonalisering er en følelse av at selvet er frakoplet fra verdenen. Personen ^erner seg psykisk som han/hun er stede. En distanserer seg fra seg selv. 4

5 Dissosiering Andre kjennetegn kan bli følgende: blir lea distrahert dagdrømmer lever i en fantasiverden, innbille seg at en er en fantasihelt følelsesmessig nummenhet; er mimikkløs isolere seg og unngår sosial kontakt avhengighet og hjelpeløshet endring i ens selvfølelse plager Dissosiering De spesifikke symptomer et barn utvikler som følge av hendelser vil avhenge av både voldens natur og intensitet, men også av barnets og beskyaelses faktorer rundt barnet. Observasjoner gjort gjennom klinisk arbeid med mennesker tyder på kjønnsforskjeller i reaksjonsmønstre. Menn (guaer) vil i større grad reagere med å bli aggressiv, impulsiv og (eksternalisering) og kvinner (jenter) med angst, og dissosiering (internalisering) Et psykologisk traume kan sies å være en normal reaksjon Ll en unormal hendelse Den unormale hendelsen kan være en: krig en voldsom katastrofe - en jordskjelv, en flom, en bilulykke erfare eller vitne vold: voldtekt, mord, fysisk mishandling bli å forlate ens hjem separasjon fra ens nærmeste ødeleggelse en er glad i: ens hjem, leker osv. Symptomer som er felles for alle psykologiske traumer en følelse av ekstrem redsel hjelpeløshet intens forvirring tap av kontroll, sammenheng og mening trusselen om utsleaelse 5

6 Hvorfor husker vi så lite fra vår Ldlige barndom? at vi ikke har bevisste minner fra barndom er at hjernecellene i hippocampus modnes langt langsommere enn cellene i andre hjerneområder. Amygdala, hjerneområdet som står for lagring av våre ubevisste minner modnes derimot lagt raskere enn hippocampus. DeAe betyr at selv om vi ikke hendelser, kan de ha varige konsekvenser for vårt mentalt liv. kontrollgruppe forsøksgruppe Det har blia foretaa undersøkelser av både hos mennesker og dyr som har vært utsaa for langvarig stress eller fåa sprøyter med store mengder stresshormoner. Resultatene viser at dendriaene i nervecellene i hippocampus- området skrumper inn som følge av langvarig stress. Alle våre følelser manifesterer seg på tre forskjellige måter: u I våre tanker (Eksempel: "Jeg er sint" "Jeg er redd Jeg er forelsket.) u Gjennom vårt a]erd (Eksempel: Når et barn slår et annet barn uten provokasjon. Når et barn ikke vil leke med andre barn. Når et barn klenger sin foreldre når fremmede kommer på besøk.) u Gjennom fysiologiske endringer i kroppen (Eksempel: Rødming, hjertebank, spenning i musklene, ekstrem svedng osv.) EAer en opplevelse utvikler mennesker o\e en permanent alarmberedskap mot yterligere traumer. Endringene i kroppen at både barn og voksne reagerer som om faren fortsaa stede. Psykososiale Fysiske SomaLske KogniLve Angst Redsel Skyldfølelse Sorg Depresjon Tristhet Følelse av ensomhet Sinne Irritabilitet Emosjonell nummenhet Årvåkenhet i nye situasjoner som kan representere fare for liv og helse LeA skremt av sterke lyder SkveAen Irritabel Sovevansker Kvalme/dårlig mage Hodepine Ekstrem svedng/ frysing Hjertebank Økt blodtrykk Vondt eller spenning i musklene Sovevansker Langsom tenkning Vansker med å ta avgjørelser Konsentrasjons vansker Vansker med problemløsning Forvirring Minnevansker MareriA/dag drømming 6

7 Det er svært vanskelig for oss å verbalisere vonde følelser 1. Det er per i dag et godt faglig grunnlag for å hevde at våre følelser opererer i en psykologisk og nevrologisk rom som er for vår bevissthet. 2. Kroppen er en helt sentral aspekt ved alle De kroppslige fornemmelser som følger med følelsesmessige reaksjoner er o\e vanskelig å beskrive i ord. Barn har enda større vansker enn oss voksne å verbalisere sine følelser 4. Begrepet ferdighet beskriver vår å overvåke og regulere våre egne tankeprosesser, og følgelig vår å bevisst reflektere over tanker som vi har en bevissthet om. Det er først i ca. 12 års alder at barn kan klare å reflektere over deres tanker og har utviklet et ordforråd som er stort å verbalisere sine tanker. 3. Å formidler vonde følelser vi har når vårt liv, helse og integritet har vært truet er svært vanskelig. Ved å formidle våre følelser definerer vi o\e vårt selvverd, både i våre egne øyne og i andres øyne. Stress fører Ll selvsentrering EmpaL Når vi er stresset er vi i av stadig mental spenning. Vi blir opptaa av våre egne tanker og følelser. Vi har ikke å ta andre. Langvarig stress fører en forskyvning i balansen mellom å gi og ta, som vanligvis preger forholdet mellom en selv og andre. En blir selvsentrert. Gjensidigheten og romsligheten i ens andre svekkes når en har opplevd mye stress over betyr å føle for andre - dvs. vår å være glad når andre er glad og vår å bli lei oss når andre er lei seg. Som alle andre følelser, handling. Når andre er lykkelig feirer vi sammen med dem, når andre har det trist, trøster vi dem, når andre sørger over tap av dem de er glad i, kondolerer vi med dem. 7

8 Stress påvirker vår evne Ll empal med andre Vår hindrer oss i å være ubetenksom, skadelig eller grusomme overfor andre. Vanligvis når barn oppmerksomhet og kjærlighet av foreldrene, når de er trygge i deres omgivelser, vokser deres spontant - uten noen form for eksplisia opplæring. Men dersom barn opplever omsorgssvikt, blir mishandlet av sine foreldre, eller deres følelse av trygghet blir plutselig borte pga. en hendelse, slik som krig, kan deres bli lidende. Stress kan fører Ll lavere intellektuell fungering Selvsentrering og kan at en blir mindre disponert Til å dele ens erfaringer med andre Til nye ferdigheter. Påtrengende minner fra den hendelsen kan vansker med både konsentrasjon og oppmerksomhet. Forhold som forverrer symptomene 1. Trauma reminders Sterke lyder Steder/objekter/mennesker som assosieres med den hendelsen 2. Loss reminders Tom plass på spisebordet, i klasserommet osv. Bursdager, osv. 3. Opplevelse av motgang i nålden eller uvisshet om framlden Forverring i levekårene eaer den hendelsen Mindre støae fra lokalsamfunnet Barn som lever med foreldre som selv er og som ikke klarer å gi barna adekvat støae. Barn reagerer på stress på tre forskjellige måter Siden barn har vansker med å snakke om sine følelser kommer deres redsel og uarykk gjennom deres akerd. Generelt kan man si at barn reagerer på stress på tre forskjellige måter: Barn som blir utagerende Barn som utagerer sine vansker blir o\e aggressive og ukordrende i sin væremåte. De ville forsøke å dominere jevnaldrende, trosse voksne og akerd. De vil preges av uro både kroppslig og mentalt, noe som vil uarykk gjennom konsentrasjonsvansker, for eksempel i barnehagen eller på skolen. De vil legge skylda på andre for sine akerdsvansker. 8

9 Juan, 8 år Juan er en 8 år gammel gua. I de første 5 år av sia liv bodde han sammen med sin mor i hjemlandet. For 3 år siden flyaet sin far som har bodd i Norge i 28 år. Juan går nå i 3. klasse på skolen. Selv om Juan er faglig flink har han betydelige akerds- Han har et alvorlig og trist ansiktsuarykk. Hvis han føler seg ureoerdig behandlet, eller hvis han ikke får viljen sin i lek, kan han lea bli sint. Han kan da reagere med å slå eller dyae de andre barna. Juan søker kontakt med guaer som er eldre og tøffere enn ham. Følgelig påvirkes han alt for lea av stemningen i skolegården. Hvis det skjer noe slåssing eller krangling er Juan stede og blir draa med eller involverer seg i konfliktene. Han kan da være fysisk slem sparke og slå. Han erter og plager elever som er yngre enn ham. Barn reagerer på stress på tre forskjellige måter Barn som blir innagerende DeAe er barn som reagerer på stress ved å ta sin aggresjon og frustrasjon innover seg heller en utover andre det vil si at de vil legge skylda på seg selv for sine vansker. De vil reagere med lav selvfølelse, hjelpeløshet, manglende livsglede og akerd. De vil trekke sosialt, vise mindre interesse for lek og begrense kontakt med venner. Barn reagerer på stress på forskjellige måter Barn som blir passive og avhengige Noen barn reagerer på stress ved å bli handlingslammet de blir redde, usikre og passive. Andre barn kan vise regressive akerd det vil si at de forsøker å få kontroll over sin situasjon ved i fase av sia liv da de følte seg trygge. DeAe for eksempel ved å væte senga om naaa, være klengete overfor foreldrene eller sluae å snakke. Eldre barn kan i en slik situasjon bli svært kontaktsøkende overfor foreldrene og lærere. Redselen for å bli adskilt fra foreldrene kan at de vegrer å gå i barnehagen eller på skolen. Hvordan hjelpe barn å bearbeide sine sorg- og traumereaksjoner? Traumeforskning viser at det er ikke selve den fysiske hendelsen som er av størst betydning for hvordan mennesker reagerer, men hva slags mening den hendelsen - det vil si hvordan hendelsen blir representert i individets sinn og hva slags støae vedkommende får i StøAen som gis barn skal hjelpe dem å bygge en bro mellom trygge verden de levde i før den hendelsen og den utryggheten som de føler i og 9

10 Resiliens Begrepet resiliens brukes av å finne svar på følgende spørsmål: Hvorfor er det slik at ikke alle mennesker som har haa opplevelser, enten i sin barndom eller senere i livet, utvikler alvorlige Resiliens forstås med andre ord som at et tross for at hun/han har erfaring med situasjoner som innebærer betydelig risiko for problemutvikling. Resiliensfaktorer Forskningen viser at det finnes tre typer resiliensfaktorer som at enkelte individer klarer seg bedre enn andre individer: 1. Resiliensfaktorer i individet 2. Resiliensfaktorer i familien 3. Resiliensfaktorer i neaverket Resiliensfaktorer i individet medfødt robusthet gode sosiale ferdigheter lea temperament selvstendighet mestring følelse av egenverd kapasitet opplevelse av mening og sammenheng hobbyer, interesser. Resiliensfaktorer i familien bedre foreldre/barn- samspill i spedbarnsalder fastere strukturer, regler, ritualer, grenser minst en resilient forelder foreldre hjelp fra andre felles verdioppfatninger i hjemmet sterke slektsbånd høyere sosio- økonomisk status. 10

11 Resiliensfaktorer i neyverket minst en betydningsfull person som har brydd seg reelt om deg gode felles delte verdier individ/samfunn, både samfunnsstrukturer og enkelte individer som støaer barnets mestringsstrategier 1. På den ene siden finnes teorier og tenkemåter som hevder at mestring og kontroll kan oppnås ved at den vonde og med hjelp av sin terapeut omtolker måten den hendelsen ble representert på i hennes sinn. 2. På den andre siden finnes teorier og tenkemåter som hevder at mestring og kontroll kan best oppnås ved å legge bak seg og at en i stedet burde satse fullt ut på å gjøre så behagelig som mulig. Hvis du er lykkelig nå, vil ikke plage deg, hevdes det fra deae hold. Følgelig vektlegges yoga, meditasjon, introspeksjon og kroppsøvelser som metoder. 3. En tredje tenkemåte går på at psykiske problemer er et resultat av at ytre kre\er har overtaa styringen av individet. Følgelig anbefales fra deae hold at individet går gjennom visse rituelle handlinger for å drive ut de kre\er. Voodoo, djevelutdrivelse osv. er eksempler på denne tradisjonen. Selv om historiske forhold kan at en bestemt tenkemåte får en dominerende posisjon i et samfunn, kan elementer av alle disse ulike tradisjoner observeres i alle samfunn i verden. En kombinasjon av de tre terapeulske tradisjoner 1. Gi barnet å uarykke seg om sin vonde enten verbalt eller gjennom lek, rollespill, tegninger osv. 2. Gjør barnets så behagelig som mulig, deae gjennom som barnet liker. 3. Skap forutsigbarhet for barnet, deae gjennom faste regler, og ritualer i hverdagen. 11

12 Psyko- edukalve Lltak i arbeid med barn som har hay traumalske opplevelser Tiltak i barnehagen eller skolen bør gjennomføres i samarbeid med fagfolk med kompetanse på området og forutseaer og forståelse for elevenes vanskelige gode kommunikasjonsferdigheter hos planlegging av god veiledning og støae fra helseapparatet, PPT, BUP. VikLge kommunikasjonsferdigheter Tonefall en myk stemme AnsiktsuArykk, kroppsspråk oppmuntrende gester, nikking, smiling lydng være oppmuntrende, støaende og ivaretakende overfor elevene Øyekontakt Vitser, humor å etablere nærhet og åpne heller enn ledende spørsmål som viser interesse og nysgjerrighet overfor elevens opplevelser, erfaringer og meninger. Bruk av et enkelt språk Gi og moaa feedback både verbalt og nonverbalt Psyko- edukalve Lltak i arbeid med elever som har hay traumalske opplevelser Gjennom samtaler, bruk av tegninger, fortellinger, drama osv. bør det arbeides for at alle elever får å utvikle sine evner og ferdigheter på følgende områder: Styrke elevenes å aarahere og bruke neaverket rundt å støae dem i emosjonelle vanskelige situasjoner Fremme elevenes nysgjerrighet overfor omgivelsene Videreutvikle elevenes problemløsning og planlegging Psyko- edukalve Lltak i arbeid med elever som har hay traumalske opplevelser (fortsay) Arbeide med å fremme og videreutvikle elevenes med medelever Få å oppfaae at deres ikke er særegne og at det finnes andre mennesker som har en lignende Hjelpe elevene med å finne visjoner/mål å strebe eaer Undersøkelser viser at robuste mennesker som har overlevd sterke opplevelser uten betydelige psykiske skadevirkninger o\e har ovennevnte ferdigheter. 12

13 Øvelse: MiY liv Gi hvert barn et blankt ark. Be dem om å dele arket i fire deler og nummererer hver rute. Be dem så om å skrive eller tegne noe om følgende tema i hver rute: 1: MiY liv før jeg kom Ll Norge 2: MiY liv da jeg var på vei Ll Norge Gruppeøvelse: Å lage en fortelling i fellesskap Mål: Å fremme gruppefølelse, tenkning i gruppen og fantasi hos den enkelte Form: Øvelse i mindre gruppe, 6-8 barn i hver gruppe 3: MiA liv eaer at jeg Norge 4: MiA verden, eller noe jeg har lært av mine erfaringer eller om hvordan jeg har det akkurat nå Tid: Ca. 30 minuaer Materiell: En ball eller noe annet som kan sendes rundt I gruppen 13

Følelser, kognisjon og kultur

Følelser, kognisjon og kultur Følelser, kognisjon og kultur Kulturforskjeller i sorg- og traumebearbeiding Hvordan fremmes resiliens. Sunil Loona, psykolog og rådgiver, NAFO, Oslo Traumer følelsesmessige reaksjoner til vonde og skremmende

Detaljer

Barn på flukt og i krise -psykososiale problemstillinger

Barn på flukt og i krise -psykososiale problemstillinger Barn på flukt og i krise -psykososiale problemstillinger Tiltak i barnehage og skole. Sunil Loona, psykolog og rådgiver, NAFO, Oslo Kirkeasylkommisjonen (1996-97) Kirkeasylkommisjonens mandat var å vurdere

Detaljer

Barn på flukt og i krise - tiltak i skolen

Barn på flukt og i krise - tiltak i skolen Barn på flukt og i krise - tiltak i skolen Sunil Loona Fatima er en 17 år gammel jente. Hun kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker for ca. ett år siden. Landet hun vokste opp i, har vært rammet

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Hvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1

Hvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Hvordan hjelpe Fagne,verk Hun2ngton 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Vanlige kjennetegn på kogni2v svikt ved Hun2ngtons sykdom tankeprosesser går saktere å gjenkalle og huske er vanskeligere enn å gjenkjenne

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Ressursfokusert arbeid med enslige mindreårige asylsøkere

Ressursfokusert arbeid med enslige mindreårige asylsøkere Ressursfokusert arbeid med enslige mindreårige asylsøkere Side 1 Psykologene ved ressursteamet for enslige mindreårige asylsøkere: Anne Karin Mullally Nicolai Wilhelmsen Line Malnes Emily Bakken Hanne

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

Relasjoner og,lfriskning

Relasjoner og,lfriskning Relasjoner og,lfriskning Hva skal,l for,lfriskning? 40 % Endring av livssituasjon 30 % Tillitsperson 15 % Teknikker 15 % Egne forventninger og HÅP 90% av alle,lbakefall er kny2et,l Relasjoner De 5 stadier

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser. SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt

Detaljer

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Else-Marie Augusti EKUP-konferansen 2014 www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup Omsorgssvikt Aktiv omsorgssvikt: Seksuelt misbruk Fysisk misbruk Emosjonelt

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Ålesund/Volda. 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge

Ålesund/Volda. 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge Ålesund/Volda 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge 1 Plan for dagen Forelesninger snu deg til sidemannen øvelser her i rommet Gruppe Forelesninger 2 FORELESNING 1

Detaljer

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt

Detaljer

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst 2.6.2016 www.rvts.no Identitet

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER 22/7 Ved psykologene Atle Dyregrov og Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som psykososialt

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser av Børge Holden Anita Camilla Kvamsøe Tonje Husebø Historikk og barndom Oppdaget tidlig at hun ikke var som alle andre. Feildiagnostisert: Isabelle hadde

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer