Møteinnkalling for Kommunestyret

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 18:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 025/14 GODKJENNING AV MØTEBOK 026/14 REFERATSAKER 027/14 HØYRINGSUTTALE - KONSESJON SAULAND KRAFTVERK / 132 KV NETTILKNYTING OG SKORVA KRAFTVERK 028/14 ÅRSMELDING OG REKNESKAP HJARTDAL KOMMUNE 029/14 KJØP AV AREAL TIL BUSTADFELT 030/14 REHABILITERING - SAULAND SKULE 031/14 E ØRVELLA BRU - REGULERINGSPLAN 032/14 KVARTALSRAPPORT PR /14 HANDLINGSROM VED REDUSERT EIGEDOMSSKATT 034/14 FORSØK MED STEMMERETT FOR 16- OG 17 ÅRINGAR 035/14 NAV TELEMARK - VERKSEMDSSTRATEGI I PARTNERSKAP MOT /14 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2014 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVEN 7, BOKSTAV A, GNR. 116, BNR /14 LØVHEIM INTERIØRBUTIKK OG GJESTEHUS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING OG SKJENKEBEVILLING 038/14 EIGARSKAPSSAKER 2014

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /14 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 14/1982 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå K-styre blir godkjent slik ho ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /14 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 14/1981 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel 1 14/5376 I Kontrollutvalet MELDING OM POLITISK VEDTAK- ÅRSMELDING KONTROLLUTVALET /7303 I KS NYTT STYREVERVREGISTER - ENKLERE OG MER TILGJENGELIG 3 14/5375 I Kontrollutvalget MELDING OM POLITISK VEDTAK - BALLBINGEN I SAULAND RÅDMANNEN TILRÅR Referatsakene blir teke til orientering slik dei ligg føre.

5 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 RE Kommunestyret /14 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2-S10 Arkivnr.: 14/1387 HØYRINGSUTTALE - KONSESJON SAULAND KRAFTVERK / 132 KV NETTILKNYTING OG SKORVA KRAFTVERK Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Norges vassdrags- og energidirektorat ORIENTERING OM INNSTILLING TIL OED - VEDK. SØKNAD OM KONSESJON SAULAND KRAFTVERK 2 I Det Kgl olje- og energidepartement SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV SAULAND KRAFTVERK 3 I Olje og FRIST FOR UTTALE Energidepartementet 5 I Skagerak Kraft AS SAULAND KRAFTVERK - 6 I Advokatfirma Hjorth DA UTBYGGINGSAVTALEN - NÆRINGSFOND JURIDISK VURDERING Vedlagde dokument: Dokument nr. 2 med vedlegg og dokument nr 5 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Vassressurslova, Vassdragsreguleringslova, Energilova, Naturmangfaldslova m.fl. Saksgang: I Hjartdal kommune sitt delegeringsreglement heiter det at formannskapet er høyringsorgan. Da kommunen i april 2011 ga høyringsuttale til NVE knytt til konsesjonssøknaden for Sauland kraftverk med tilhøyrande nettilknyting blei sakene lagt fram for kommunestyret. Når olje- og energidepartementet nå har sendt ut NVE si tilråding på høyring blir det lagt opp til same saksgang; Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtek endeleg høyringsuttale.

6 Bakgrunn for saka: Sauland kraftverk: Sauland kraftverk AS har søkt om løyve til å byggje Sauland kraftverk. Utbygginga omfattar elvane Skogsåa og Hjartdøla med inntak i Sønderlansvatn og Hjartsjå med felles kraftstasjon med utløp nedstraums Omnesfossen. Det er søkt om å ta inn vatnet frå seks sidebekker til kraftstasjonen. Det omsøkte kraftverket vil gi ein produksjon på 218 GWh per år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har handsama konsesjonssøknaden. Det er kome inn over 50 høyringsuttaler i saka. Høyringspartane er delt i synet på om Sauland kraftverk bør bli bygd ut. Kommunane og Telemark fylkeskommune er positive, medan ei rekkje organisasjonar og privatpersonar uttaler seg i mot. Dei negative konsekvensane er i hovudsak knytt til elvemusling i Hjartdøla, fråføring av vatn frå viktige bekkekløftområde og andre naturtype med raudlista artar som krev fuktig miljø, endra landskapsbilete ved redusert vassføring med særleg vekt på Omnesfossen og kulturmiljøet rundt Heddal mølle, samt negative konsekvensar for elvepadling i Skogsåa. NVE har gjort ein heilskapleg vurdering av planane, resultata frå konsekvensutgreiingane og dei mottekne høyringsuttalene. NVE tilrår at bekkene Skorva, Vesleåa/Kjempa og Grovaråa blir tekne ut av prosjektet og at minstevassføringa i Hjartdøla blir kraftig auka. NVE grunngjev dette med at det er viktig å sikre bestanden av elvemusling, bevare fuktigheitskrevjande naturtype samt å sikre ei viss vassføring i Omnesfossen av landskapsmessige omsyn. Av omsyn til elvepadlinga i Skogsåa tilrår NVE ekstra vasslepp to dagar i året i samband med arrangement. NVE meiner at nytten av tiltaket er større enn dei antekne skadane og ulempene tiltaket vil medføre for private og ålmenne interesser. Ei utbygging av Sauland kraftverk som føreslått av NVE vil redusere prosjektet med ca 35 GWh, - noko som gir ein årleg middelproduksjon på ca 183 GWh. NVE har sendt sin innstilling til olje - og energidepartementet (OED) for vidare sakshandsaming. OED har i brev datert til Hjartdal kommune oversendt innstillinga frå NVE til uttale. Hjartdal kommune er gitt frist til for å kome med uttale. NVE sin innstilling for Sauland kraftverk: NVE anbefaler at Sauland kraftverk AS får konsesjon til bygging av Sauland kraftverk etter vannressursloven 8. Vi anser at 8 i vassragsreguleringsloven, jf. vannressursloven 19, er oppfylt. NVE anbefaler at det ikke gis tillatelse til inntak av bekkene Skorva, Vesleåa/Kjempa og Grovaråa. Konsesjonen anbefales gitt på vedlagte vilkår med tilhørende manøvreringsreglement. Vår vurdering forutsetter gjennomføring av avbøtende tiltak. NVE legger i sin vurdering vekt på at kraftverket med den anbefalte utbyggingsløsningen vil produsere rundt 183 GWh fornybar energi, noe som tilsvarer strømbruken til 9150 norske husstander. 132 kv nettilknyting av Sauland kraftverk Det blei søkt om konsesjon for bygging av 132 kv nettilknyting samtidig med at det blei søkt om konsesjon for Sauland kraftverk. Det er søkt om bygging av to stk ca 1,6 km lange 132 kv jordkablar frå kraftstasjonen til eit nytt koplingsanlegg ved Øyen. Det har tidlegare i prosessen ikkje kome inn negative høyringsuttaler om saka.

7 NVE har sendt sin innstilling til OED for vidare sakshandsaming. OED har i brev datert til Hjartdal kommune oversendt innstillinga frå NVE til uttale. Hjartdal kommune er gitt frist til for å kome med uttale. NVE sin innstilling for 132 kv nettilknyting av Sauland kraftverk (...) NVE mener det er hensiktsmessig at utbygging av vannkraftverket (=Sauland kraftverk) sees i sammenheng med nødvendig nettilknytning. Denne innstillingen synliggjør NVEs vurderinger av nye Sauland koblingsstasjon og en ca 1,6 km lang 132 kv jordkabel fra Sauland kraftverk til koblingsstasjonen. Anleggene er nødvendige for å transportere kraften fra Sauland kraftverk ut på nettet og legger til rette for at Sauland kraftverk vil bidra med økt fornybar kraftproduksjon. NVE vurderer at det er tilstrekkelig kapasitet i nettet til å kunne ta i mot kraften fra kraftverket. Etter NVEs vurdering er den omsøkte nettilknytningen av planlagte Sauland kraftverk en fremtidsrettet løsning som er robust for eventuelle framtidige endringer som for eksempel etablering av transformering mot distribusjonsnettet til Hjartdal Elverk. Den omsøkte nettilknytningen vil etter NVEs vurdering ha små miljøvirkninger. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt vil være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Det er av denne grunn også NVEs mening at Sauland kraft AS bør gis samtykke til ekspropriasjon for de omsøkte anleggene. Skorva kraftverk NVE har motteke utkast til søknad om bygging av Skorva kraftverk frå Fjellkraft AS. Skorva kraftverk vil nytte fallet i elva Skorva. Kraftverket vil gi ein produksjon på 12 GWh. Da planane om bygging av Skorva kraftverk har vore i direkte konkurranse med omsøkte Sauland kraftverk har handsaminga ligge på vent hos NVE i påvente av handsaminga av Sauland kraftverk. Som det går fram ovafor tilrår NVE at bekkeinntaket i Skorva blir teke ut av prosjektet av omsyn til fuktigheitskrevjande naturtype med raudlista artar, gyteområde for aure som vertsfisk for elvemusling og behovet for å sikre minstevassføring i Hjartdøla. NVE tilrår derfor ikkje at det blir bygd småkraftverk i Skorva. NVE har sendt sin innstilling til OED for vidare sakshandsaming. OED har i brev datert til Hjartdal kommune oversendt innstillinga frå NVE til uttale. Hjartdal kommune er gitt frist til for å kome med uttale. NVE sin innstilling for Skorva kraftverk NVE mener at ulempene ved bygging av Skorva kraftverk vil være større enn fordelene slik at kravet i vannressursloven 25 er ikke oppfylt. NVE anbefaler at det ikke gis konsesjon til å bygge Skorva kraftverk. NVE sin vurdering og grunngjeving går fram av vedlagte dokumenter. Vurdering: Hjartdal kommune har, etter rådmannen sin vurdering, to roller i denne saka; ei rolle som uttaleorgan på vegne av lokalsamfunnet ei rolle som deleigar i Sauland kraftverk AS Kommunen har i dei ulike rollene ikkje nødvendigvis samanfallande syn. Det er heller ikkje mogeleg å sjå dei to rollene skilt frå kvarandre; - da kommunestyret i mai 2011 uttalte seg

8 generelt positiv til ei utbygging av kraftverket var framforhandling av kommunalt deleigarskap ein vesentleg føresetnad for uttala. Kommunestyret må, etter rådmannen sin vurdering, finne den rette balansen i denne interessemotsetninga i sin uttale til OED. Vurdering i høve til kommunen sin høyringsuttale (K-sak 015/11) Rådmannen vil først i sin vurdering av saka ta utgangspunkt i den høyringsuttala som kommunestyret ga i mai 2011 (sitert på side i NVE sin innstilling). Kommunestyret var generelt positiv til ei vidare kraftutbygging i kommunen. Dette var mellom anna grunngjeve med at dei miljømessige ulempene var mindre enn dei samfunnsmessige fordelane. NVE har i sin samla vurdering lagt særleg vekt på at Sauland kraftverk vil gi eit betydeleg bidrag i produksjonen av fornybar energi. Kommunestyret kravde at før det blei gjeve konsesjon måtte omfanget av raudlista artar i/ved Skorva, og konsekvensane for desse, bli kartlagt. NVE har føreteke ei slik vurdering og kome fram til at bekkeinntaka i Skorva bør bli teke ut av prosjektet. Rådmannen meiner at NVE her har fylgt opp krava til kommunestyret på ein god måte. Dette er òg årsaka til at NVE tilrår at det ikkje blir gjeve konsesjon til Fjellkraft AS for bygging av Skorva kraftverk. Dersom OED skulle opne for utbygging av Skorva, meiner rådmannen at det vil vere i Hjartdal kommune si interesse, som deleigar i Sauland kraftverk, at det er Sauland kraftverk som i så fall får konsesjon til dette. Hjartdal kommunestyre har i sin høyringsuttale kome med ei lang liste med krav. Blant desse prioriterte kommunestyret: Tilstrekkeleg/høveleg minstevassføring Sikring av drikkevasstilførsel Avløp frå kommunal reinseanlegg Tiltak som reduserar attgroing av Sønderlandsvatn. Minstevassføring Når det gjeld minstevassføring så tilrår NVE ei større minstevassføring frå utløp Hjartsjå enn det kommunestyret kravde. Minstevassføringa ved utløp Sønderlandsvatn er i tråd med kommunestyret sitt krav, men NVE krev i tillegg at det blir sleppt vatn to dagar i året av omsyn til elvepadlinga. Kommunestyret kravde at det blei sett krav til minstevassføring ved Omnesfossen. Dette er ikkje fylgt opp i manøvreringsreglementet. Sjølv om minstevassføringa ut av Hjartsjå og Sønderlandsvatn har tyding for vassføringa i Omnesfossen meiner rådmannen at det er viktig at det blir sett krav om minstevassføring i Omnesfossen òg. Omnesfossen er ein svært synleg del av vassdraget og har stor verdi for lokalsamfunnet og opplevingslandskapet. Rådmannen meiner at kravet om minstevassføring i Omnesfossen må bli innarbeidd i manøvreringsreglementet. NVE sitt krav om auka minstevassføring er òg grunngjeve med levevilkåra for aure og elvemusling. Rådmannen meiner at dette tilfredsstillar kommunestyret sine krav knytt til elvemuslingen og tilrettelegging for gyting. Drikkevatn Vassforsyninga frå kommunalt vassverk og private brønnar kan bli påverka av kraftutbygginga, - særleg i anleggsfasa. NVE meiner at dette ikkje har avgjerande tyding for konsesjonsspørsmålet. NVE sett som føresetnad at eventuelle problem må løysast med avbøtande tiltak - og at konsesjonæren må dekkje kostnader med dette. NVE har teke inn i manøvreringsreglementet at "Viser det seg at manøvrering og vannslipping etter dette reglementet medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning for konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de

9 endringer i reglementet som finnes nødvendige". I og med at faren for påverknad av drikkevatnet er størst i anleggsperioden, meiner rådmannen at ei tilsvarande formulering som for forureining (sjå avsnitt om avløp nedafor) må bli teke inn i konsesjonsvilkåra knytt til drikkevatn. Avløp NVE meiner at krav til auka minstevassføring vil redusere problema knytt til forureining frå Sauland reinseanlegg. NVE meiner at eventuelle problem med forureining ikkje har tyding for konsesjonsspørsmålet. NVE sett som føresetnad at eventuelle problem må løysast med avbøtande tiltak. NVE har teke inn i vilkåra at "Konsesjonæren plikter etter Fylkesmannens nærmere bestemmelse å utføre eller beskoste tiltak som i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hensyn til forurensingsforholdene i vassdraget". Rådmannen meiner dette sikrar alternativ avløpsløysing dersom kraftutbygginga er årsak til tiltak som førar til forureining. Sønderlandsvatn NVE har vurdert kommunestyret sitt krav om tiltak som reduserar attgroing av Sønderlandsvatn. NVE meiner at ny regulering av Sønderlandsvatn i seg sjølv vil redusere attgroinga. NVE meiner at det i ein eventuell konsesjon vil vere heimel til å påleggje biotopjusterande tiltak og oppreinsking for å redusere eventuelle skadeverknadar. Dei meiner òg at ytterlegare tiltak høyrer heime i revisjon av konsesjonsvilkåra for eksisterande kraftutbygging. NVE har opna konsesjonsvilkårssak og denne vil kome til handsaming etterkvart. Kommunestyret og lokale interesser vil da få høve til å uttale seg særskilt om dette. I forslaget til manøvreringsreglement har NVE foreslått at Sauland 2 skal kjørast mest mogeleg jamt på tilsig og at start-/stoppkjøring (skvalpekjøring) ikkje er tillete. Dette er i tråd med kommunestyret sin høyringsuttale. Rådmannen er nøgd med at dette er teke inn i manøvreringsreglementet. Andre tilhøve som kommunestyret sette krav om: Etter rådmannen sin vurdering imøtekjem NVE sine forslag til manøvreringsreglement og vilkår dei fleste av kommunestyret sine krav; Fisk/botndyr og vilt: Kommunestyret sette krav om fleire tiltak når det gjeld fisk og botndyr. NVE meiner at dette er tiltak som bør vurderast nærmare under detaljplanlegginga ved ein eventuell konsesjon. Søkjar har foreslått overvakningsprogram for elvemusling slik kommunestyret har satt krav om. NVE har teke inn i manøvreringsreglementet at "Dersom vannslipp etter dette reglementet medfører uforutsette skader og ulemper for elvemusling kan Miljødirektoratet be om at endringer i reglementet tas opp til vurdering". I vilkåra er det teke inn at Miljødirektoratet kan påleggje konsesjonæren tiltak knytt til fisk, plante- og dyreliv. Vegar/tippar/landskap: I vilkåra for konsesjonen er det teke inn at "Kommunen plikter å legge fram for NVE detaljerte planer (...). Arbeidet kan ikke igangsettes før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende (...). Konsesjonæren plikter (...) slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planen for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser". Rådmannen meiner at vilkåra såleis imøtekjem kommunestyret sine krav, om enn på ein noko meir generell og overordma måte. NVE uttaler at dei vil følgje opp krav til tipper og vegar gjennom godkjenning av planar og tilsyn. Kommunestyret sitt krav om istandsetting av vegar og infrastruktur, samt krav til standard på traktorvegar stort sett er imøtekome ved at følgjande tekst er teke inn i vilkåra; "Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de senere blir til varig nytte for allmennheten (...). Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger (...) hvis disse

10 utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeidet. Veger, bruer (...) som konsesjonæren bygger skal kunne benyttes av allmennheten, med mindre NVE treffer annen bestemmelse". Rådmannen meiner at ordet "private" òg må inn i samband med vedlikehald og istandsetting av vegar. Friluftsliv/reiseliv: I vilkåra er det teke inn at "Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i området (...) tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak". Kommunestyret sette krav om bygging av rasteplass ved utløpet av Sønderlandsvatn. Dette er eit så stort tiltak at rådmannen er usikker på om det vil felle inn under denne formuleringa. Rådmannen meiner derfor at rasteplassen bør vere eit eiga punkt i vilkåra. Vassteperatur/ istilhøve/hydrologi/sikringstiltak Krav om jamn kjøring av kraftverket er imøtekome for Sauland 2. Rådmannen meiner dette har mindre tyding for Sauland 1, og at kommunestyret sitt krav såleis er oppfylt. Kommunestyret sitt krav om skilting av usikker is er imøtekome. I tillegg er det krav om generell sikring av omsyn til ålmenta sin normale bruk og ferdsel på og ved anlegga. Erosjon/sedimentering og tersklar NVE kan i følgje vilkåra påleggje konsesjonæren å byggje tersklar, foreta biotopjusterande tiltak, elvekorreksjonar, oppreinsking mv for å redusere skadeverknadar. Terskelbygging vil byggje på ein samla plan som tek omsyn til både private og ålmenne interesser. NVE kommenterar ikkje kommunen sitt krav om utlegging av store steinar nedstraums utløpet i Heddøla, men uttaler at utløpet skjer i ein høl der vassmassane i seg sjølv reduserar hastigheita til vatnet. Rådmannen meiner at kommunestyret sine krav er imøtekome på desse områda. Næringsfond Hjartdal kommune, Tinfos AS, Notodden Energi AS og Skagerak Kraft AS har inngått ei avtale knytt til kraftutbygginga. Eit av punkta i avtala er knytt til nøringsfond. Partane var samde om at dei ønskjer at avtala sitt punkt om næringsfond blir teke uendra inn som ein del av konsesjonsvilkåra. I avtala heiter det: "Selskapet (Sauland Kraftverk) betaler til Hjartdal kommune et beløp på kr ,- som skal forvaltes etter reglene for næringsfond. Partene skal ved konsesjonsbehandlingen be om at et beløp i samsvar med dette blir fastsett som næringsfond i konsesjonen. Næringsfondet er betinget av at konsesjon blir gitt i det vesentlige i samsvar med det som er omsøkt, og at det ikke blir fastsatt tyngende vilkår (minstevannføringskrav e.l) som vil redusere produksjonen og lønnsomheten i forhold til det som ligger til grunn for konsesjonssøknaden. Blir det i konsesjonen stilt vilkår som innebærer redusert kraftproduksjon og lønnsomhet i forhold til det som er lagt til grunn i søknaden, skal det få innvirkning på næringsfondets størrelse. I et slikt tilfelle vil næringsfondet bli nedregulert forholdsmessig i forhold til produksjonsbortfallet". I NVE sitt forslag til vilkår heiter det "Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale til Hjartdal kommune kr ,- som avsettes til næringsfond for kommunen". NVE har i sin handsaming av konsesjonssøknaden foreslått at produksjonen blir redusert med 16%, medan næringsfondet er foreslått redusert med 18%. Rådmannen forstår det slik at NVE legg til grunn at ein slik reduksjon følgjer av avtala med Skagerak Kraft mfl. Det er i så fall feil å redusere næringsfondet forholdsmessig meir enn reduksjonen i forventa produksjon skulle tilseie. Men dette er mindre viktig å peike på ettersom Skagerak Kraft AS, etter møte med ordførar, rådmann og økonomisjef, i brev til kommunen har stadfesta at dei står ved avtala om næringsfond på 11 millionar kroner sjølv om produksjonen vert redusert, så framt det

11 framleis er god nok økonomi i prosjektet til at det vert bygd ut. Dette er eit svært positivt tilbakespel frå Skagerak. I forslaga til vilkår heiter det vidare at "Konsesjonsavgiftsmidler og næringsfond danner ett og samme fond (...) etter nærmere bestemmelse av kommunestyret fortrinnsvis anvendes til fremme av næringslivet i kommunen. Vedtekter for fondet skal godkjennes av Fylkesmannen". På eit seinare tidspunkt skal kommunestyret ta stilling om kommunen skal nytte sin framforhandla rett til å gå inn som deleigar i Sauland kraftverk AS. Dette vil innebere ein kostnad for kommunen. Ein mogeleg finansieringskjelde for eit slikt eigarskap vil vere dette næringsfondet. Rådmannen har bede om ei juridisk vurdering frå advokat Kristin Bjella om formuleringa i konsesjonsvilkåra vil vere til hinder for å bruke næringsfondet som eigenkapital/til dekning av finansieringskostnadar i samband med eigarskapet. Advokat Bjella syner til at det følgjer av standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vasskraftsaker (Rundskriv H 1-11) at årlege konsesjonsavgifter og næringsfond inngår i same fondet. Avkastninga av fondet kan nyttast til tilskott og såkalla betinga lån. Det heiter i standardvedtektene 1 at fondskapitalen ikkje kan nyttast til lån eller tilskott, og det vil seie at at berre avkastninga av fondet kan nyttast. Konsesjonsavgiftene vert rekna som avkastning, i tillegg til avkastninga frå fondet. I standardvedtektene heiter det at midlane ikkje bør nyttast til aksjeteikning i private bedrifter, og i alle fall ikkje for meir enn 30% av aksjekapitalen. Etter standardvedtektene er det såleis ikkje høve til å nytte sjølve fondskapitalen til eigenkapital i Sauland kraftverk AS. I merknadane til vedtektene uttalar Kommunal- og regionaldepartementet at kommunane kan fastsetje andre vedtekter, men i så fall berre innanfor rammene av standardvedtektene. Det går ikkje fram om det er høve til å søkje godkjenning for vedtekter som går utanom standarden. Vedtektene skal godkjennast av fylkesmannen. Bjella har ikkje undersøkt om det er godkjent vedtekter for bruk av fondskapital i strid med standardvedtektene i særlege høve. Vurdering av 132 kv nettilknyting Hjartdal kommunestyre hadde ikkje merknadar til denne delen av søknaden om nettilknyting i april Rådmannen kan ikkje sjå at det ligg føre nye opplysningar som skulle endre på dette. Vurdering av Skorva kraftverk Etter rådmannen sin vurdering er det ein logisk samanheng mellom NVE sin konklusjon i handsaminga av Sauland kraftverk og konklusjonen i handsaminga av søknaden om bygging av Skorva kraftverk. Rådmannen meiner NVE er kome fram til ein riktig konklusjon av omsyn til naturverdiane langs Skorva og minstevassføringa i Hjartdøla. Vurdering i høve til kommune sin rolle som deleigar i Sauland kraftverk I forkant av konsesjonshandsaminga forhandla Hjartdal kommune seg fram til ei avtale med Skagerak Kraft AS, Tinfos AS og Notodden Energi AS. Avtala blei samrøystes vedteke av kommunestyret. Gjennom avtala har Hjartdal kommune fått ein rett til å kjøpe 10% av aksjane i Sauland kraftverk + inntil 9,99% av aksjane som grunneigarane ikkje nyttar sin rett til å kjøpe. Hjartdal kommune sin rett til å kjøpe aksjar har i løpet av prosessen konkretisert seg til å bli 14,4%. Grunngjevinga for kommunalt eigarskap var mogelegheita for lokalsamfunnet til å få noko igjen for utbygginga - på lang sikt. Dersom kommunestyret ønskjer å nytte seg av denne retten, vil det innebere ein betydeleg økonomisk investering. Etter at kommunen handsama avtala og ga sin uttale til konsesjonssøknaden, har dei økonomiske forventningane til inntekter frå kraftproduksjon blitt redusert. Det tyder at det truleg vil ta lengre tid før kommunen får inntekter frå kraftproduksjonen - og inntekta vil bli lågare enn tidlegare forventa. Rådmannen vil kome

12 nærmare tilbake til dette i eiga sak - om det kommunale eigarskapet - seinare. NVE sin innstilling, som inneber ein reduksjon i kraftproduksjonen på 35 GWh, vil redusere kommunen sine inntekter med 16% samanlikna med det omsøkte prosjektet (utan omsyn til endring i kraftprisane). Ut i frå kommunen sine økonomiske interesser meiner rådmannen at dette er negativt. Utbyggingskostnaden vil i svært liten grad bli redusert, medan inntektene blir redusert. Det inneber at kost-/nyttevurderinga blir mindre gunstig. Rådmannen meiner det er naturleg at kommunestyret tek stilling til eigarskapet sitt når selskapet (Sauland kraftverk AS) har treft investeringsavgjerd. Det er etter rådmannen sitt syn ikkje truleg at dei andre eigarane av kraftverket vil gjennomføre utbygginga dersom det ikkje er økonomisk lønsamt. Det er sannsynleg at Sauland kraftverk AS vil arbeide for at OED i sin handsaming av søknaden vil ende opp med ein kraftproduksjon ein stad mellom det omsøkte prosjektet og NVE sin innstilling. Det vil vere positivt for kommuneøkonomien. Rådmannen tilrår ikkje auka produksjon ut frå ei totalvurdering. Totalvurdering Etter rådmannen sin vurdering så har NVE med sin innstilling kome fram til ein god avveging mellom dei nasjonale måla om utbygging av ny fornybar energi og dei ulempene som ei utbygging vil medføre. Rådmannen vil derfor tilrå at kommunestyret i hovudsak sluttar seg til NVE sin innstilling, men at kommunestyret krev at visse moment som har stor tyding for kommunen og lokalsamfunnet blir innarbeidd i konsesjonsvilkåra og manøvreringsreglementet. Rådmannen har tiltru til at både Sauland kraftverk AS, NVE, Miljødirektoratet og Fylkesmannen, som alle har viktige roller i samband med oppfølging av konsesjonsvilkåra, vil vere sitt ansvar bevisst slik at utbygginga blir så skånsam som mogeleg og vilkåra fylgt opp. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommunestyre viser til høyringsbrev frå Olje- og energidepartementet datert og kjem med følgjande høyringsuttale: 1. Hjartdal kommunestyre meiner at NVE sin innstilling på ein god måte balanserar storsamfunnet sitt behov for å auke produksjonen av fornybar energi og lokalsamfunnet sitt ønskje om å ta vare på natur- og opplevingslandskapet. 2. Hjartdal kommunestyre er samd i NVE sin innstilling om å ta bekkeinntaka i Skorva ut av prosjektet. Dersom OED likevel opnar for å gi konsesjon for utbygging av Skorva meiner Hjartdal kommunestyre at slik konsesjon bør gis til Sauland kraftverk AS. 3. Hjartdal kommunestyre krev at minstevassføring i Omnesfossen blir innarbeid i manøvreringsreglementet. Minstevassføringa må vere minimum 1,0 m3/s i perioden og minimum 2,5 m3/s Hjartdal kommunestyre er nøgd med at det er teke inn forbod mot start-/stoppkjøring av Sauland 2 i manøvreringsreglementet. 5. Hjartdal kommunestyre krev at følgjande formulering blir teke inn i vilkåra etter vassressurslova 8: "Konsesjonæren plikter etter... (= rett instans) nærmere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse med utbyggingen/reguleringen er påkrevet av hensyn til drikkevannforsyningen langs vassdraget".

13 6. Hjartdal kommunestyre krev at bygging av rasteplass ved Sønderlandsvatn blir teke inn i vilkåra etter vassressurslova 8, pkt Hjartdal kommunestyre krev at det blir stilt krav om at konsesjonæren òg pliktar å erstatte utgifter til vedlikehald og istandsetting av private vegar i pkt 9 i vilkåra (begge vilkårsdokumenta) 8. Hjartdal kommunestyre krev at næringsfondet (pkt 2 i ervervsvilkåra) blir sett til NOK 11 millionar, i samsvar med utbyggingsavtala mellom Hjartdal kommune og søkjaren. Skagerak Kraft AS har på vegne av Sauland kraftverk AS i brev datert stadfesta overfor kommunen at avtala om eit næringsfond på denne summen står fast sjølv om produksjonsgrunnlaget vert redusert i konsesjonshandsaminga. Når søkjaren aksepterer fond av ein slik storleik er det ikkje grunn for NVE/OED til å foreta nokon reduksjon i dette. 9. Hjartdal kommune har ingen merknadar til NVE sin innstilling knytt til 132 kv nettilknyting for Sauland kraftverk. 10. Hjartdal kommune har ingen merknadar til NVE sin innstilling om søknaden frå Fjellkraft AS om bygging av Skorva kraftverk. Bygging av Sauland kraftverk er ei sak som har stor tyding for Hjartdal kommune som lokalsamfunn og organisasjon. Hjartdal kommune tek derfor atterhald om å kome med tilleggsuttale på eit seinare tidspunkt før endeleg vedtak blir fatta av Kongen. Saksordførar: Formannskapet Handsaming: Inger Øya Grøgård stilte spørsmål ved sin habilitet da ho er gift med leiar ved Årlifoss kraftverk (Skagerak Kraft AS). Inger Øya Grøgård blei samrøystes erklært habil. VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-024/14 TILRÅDING: Hjartdal kommunestyre viser til høyringsbrev frå Olje- og energidepartementet datert og kjem med følgjande høyringsuttale: 1. Hjartdal kommunestyre meiner at NVE sin innstilling på ein god måte balanserar storsamfunnet sitt behov for å auke produksjonen av fornybar energi og lokalsamfunnet sitt ønskje om å ta vare på natur- og opplevingslandskapet.

14 2. Hjartdal kommunestyre er samd i NVE sin innstilling om å ta bekkeinntaka i Skorva ut av prosjektet. Dersom OED likevel opnar for å gi konsesjon for utbygging av Skorva meiner Hjartdal kommunestyre at slik konsesjon bør gis til Sauland kraftverk AS. 3. Hjartdal kommunestyre krev at minstevassføring i Omnesfossen blir innarbeid i manøvreringsreglementet. Minstevassføringa må vere minimum 1,0 m3/s i perioden og minimum 2,5 m3/s Hjartdal kommunestyre er nøgd med at det er teke inn forbod mot start-/stoppkjøring av Sauland 2 i manøvreringsreglementet. 5. Hjartdal kommunestyre krev at følgjande formulering blir teke inn i vilkåra etter vassressurslova 8: "Konsesjonæren plikter etter... (= rett instans) nærmere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse med utbyggingen/reguleringen er påkrevet av hensyn til drikkevannforsyningen langs vassdraget". 6. Hjartdal kommunestyre krev at bygging av rasteplass ved Sønderlandsvatn blir teke inn i vilkåra etter vassressurslova 8, pkt Hjartdal kommunestyre krev at det blir stilt krav om at konsesjonæren òg pliktar å erstatte utgifter til vedlikehald og istandsetting av private vegar i pkt 9 i vilkåra (begge vilkårsdokumenta) 8. Hjartdal kommunestyre krev at næringsfondet (pkt 2 i ervervsvilkåra) blir sett til NOK 11 millionar, i samsvar med utbyggingsavtala mellom Hjartdal kommune og søkjaren. Skagerak Kraft AS har på vegne av Sauland kraftverk AS i brev datert stadfesta overfor kommunen at avtala om eit næringsfond på denne summen står fast sjølv om produksjonsgrunnlaget vert redusert i konsesjonshandsaminga. Når søkjaren aksepterer fond av ein slik storleik er det ikkje grunn for NVE/OED til å foreta nokon reduksjon i dette. 9. Hjartdal kommune har ingen merknadar til NVE sin innstilling knytt til 132 kv nettilknyting for Sauland kraftverk. 10. Hjartdal kommune har ingen merknadar til NVE sin innstilling om søknaden frå Fjellkraft AS om bygging av Skorva kraftverk. Bygging av Sauland kraftverk er ei sak som har stor tyding for Hjartdal kommune som lokalsamfunn og organisasjon. Hjartdal kommune tek derfor atterhald om å kome med tilleggsuttale på eit seinare tidspunkt før endeleg vedtak blir fatta av Kongen. Saksordførar: Rådmannen

15 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 HG Kommunestyret /14 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-210, K2- Arkivnr.: 13/3252 ÅRSMELDING OG REKNESKAP HJARTDAL KOMMUNE Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 N mottakere... VEDR. ÅRSREKNESKAP I Telemark ÅRSOPPGJERS- OG NYHETSBREV FOR 2013 kommunerevisjon 4 U Telemark kommunerevisjon OVERLEVERING AV REKNESKAP 2013 FOR HJARTDAL KOMMUNE 5 I Fylkesmannen i ÅRSMELDING OG REKNESKAP Telemark 6 I Telemark kommunerevisjon IKS HJARTDAL KOMMUNE UTTALE FRÅ LEIINGA - HJARTDAL KOMMUNE SITT REKNESKAP FOR N Rune Engehult UNDERSKRIVEN UTTALE FRÅ LEIINGA 8 I Telemark Kommunerevisjon MELDING FRÅ REVISOR VEDK. ÅRSREKNESKAPEN FOR I Kontrollutvalet MELDING OM POLITISK VEDTAK - ÅRSREGNESKAP 2013 Vedlagde dokument: Dokument nr. 8 Årsmelding og rekneskap 2013 (vedlegg nr. 1) Uttale frå kontrollutvalet Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova av Forskrift om kommunal- og fylkeskommunal rekneskapsføring av Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret gjer vedtak

16 Bakgrunn for saka: Etter forskrifter om kommunale og fylkeskommunale årsrekneskap og årsmeldingar, jfr. Kommunelova 48 nr. 3, skal kommunestyret vedta årsrekneskap og årsmelding etter innstilling frå formannskapet. Vedtaket må angi disponering av rekneskapsmessig overskot eller dekning av rekneskapsmessig underskot. I årsmeldinga skal det gjevast opplysningar om forhold som er viktig for å vurdere kommunen si økonomiske stilling og resultat av verksemda som ikkje går fram av årsrekneskapen, samt om andre forhold av vesentleg tyding for kommunen. Årsrekneskapen drift 2013 går, etter strykingar på kr ,08 i balanse. Investeringsrekneskapen går òg etter stryking av avsetning til ubundne investeringsfond på kr i balanse. Det er såleis ikkje behov for at kommunestyret å anvise dekning av eit eventuelle underskot eller disponering av eventuelle overskot. Kommunen har i 2013 budsjettert særskilt finansiering for kvart prosjekt. Nokre av prosjekta har overskridingar som har ført til at ein har flytta bruk av lån frå andre prosjekt som har hatt slike midlar ledige. Samla er låneopptaket innafor budsjettert ramme. Følgjande prosjekt har blitt fullfinansiert gjennom bruk av ubrukte lånemidlar på andre prosjekt: Øygardsjordet kr ,44 Avløpsleidningar Sauland - kr ,74 Ballbinge Sauland- kr ,04 Vurdering: 2013 har på same måte som dei føregåande åra, økonomisk vore svært svakt år for Hjartdal kommune. Det er langt fram til målsettinga om eit netto driftsresultat på 2,0%. Resultatet er i lengda ikkje berekraftig. Årsaka til netto svikt er samansett. På rammenivå har grunnskulen og drift/utbygging eit meirforbruk kvar på i overkant av kr. 0,5 mill. Sentraladministrasjonen og Pleie og Omsorg har derimot mindreforbruk som meir enn kompenserer dette. Alle rammeområda sett under eit har eit mindreforbruk. Det er svikt i inntektene som gjer det naudsynt å gjennomføre stryking på kr ,08 i driftsrekneskapet. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommunestyre godkjenner årsmeldinga for Hjartdal kommune godkjenner årsrekneskapen for Saksordførar: Formannskapet Handsaming:

17 VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-023/14 TILRÅDING: 1. Hjartdal kommunestyre godkjenner årsmeldinga for Hjartdal kommune godkjenner årsrekneskapen for Saksordførar: Rådmannen

18 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 RE Kommunestyret /14 RE Saksansvarleg: Morten Sæther Arkiv: GBNR- 70/1 Arkivnr.: 13/2162 KJØP AV AREAL TIL BUSTADFELT Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 U Halvor Skoje ØVSTEBØFELTET 4 I Idland & Lofthus TOMTETAKST - GNR 70 BNR 1 taksering as 3 U Hjartdal kommune KJØP AV GRUNN TIL BOLIGFORMÅL - REFERAT ETTER MØTE U Halvor Skoje ØVSTEBØFELTET - UTVIDING 5 U Halvor Skoje ØVSTEBØFELTET - UTVIDING 6 I Halvor Skoje INVITASJON TIL MØTE 7 U Halvor Skoje TILBOD OM KJØP AV AREAL 8 I Halvor Skoje TILBAKEMELDING PÅ TILBOD FRÅ KOMMUNEN 10 I Morten Sæther KART Vedlagde dokument: Dokument nr. 4, 7 og 8 og 10 Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Kommunestyret handsama i mai 2013 saka "boligutredning Sauland sentrum". I pkt 3 i vedtaket heiter det: Avsette midlar i økonomiplanen i 2013/2014 til kommunalt bustadfelt i Sauland blir prioritert til erverv og opparbeiding av Øvstebø bustadfelt i tråd med gjeldande reguleringsplan. I økonomiplan vedteke av kommunestyret i desember 2013 heiter det;

19 "BUSTADFELT ØVSTEBØ: Tiltaket går ut på å erverve grunn til utviding av Øvstebø bustadfelt og opparbeide desse med byggeklare tomter. Erverv av grunn er tenkt finansiert med bruk av konsesjonskraftfondet, medan infrastrukturen er tenkt finansiert ved låneopptak. Salsinntektene frå tomtene vil bli tilbakeført fondet og brukt til nedbetaling av lån. Under føresetnad av at tomtene blir seld til sjølvkost vil tiltaket, dersom alle tomtene over tid blir seld, ikkje føre til nokon utgift for kommunen ut over rentetap. Tiltaket er nødvendig for å nå målet om auka innbyggjartal. Det er i økonomiplanen sett av kr 3,5 mill i 2014 og kr 2,5 mill i 2015 til tiltaket. Dette skal dekkje både kjøp og opparbeding av infrastruktur. Rådmannen har, på bakgrunn av dei to vedtaka, vore i dialog med grunneigar Halvor Skoje om kjøp av areal. Det er føreteke takst av det aktuelle arealet, og rådmannen har på bakgrunn av dette kome med eit konkret tilbod om kjøp. Grunneigar har i brev datert akseptert tilbodet på visse vilkår. Vurdering: For å nå kommunen sin målsetting om auka folketal er det heilt nødvendig med byggeklare tomter. Dette er òg bakgrunnen for dei to vedtaka til kommunestyret ovafor. Det ligg føre vedteken reguleringsplan for utviding av Øvstebøfeltet. Grunneigar har sidan reguleringsprosessen starta vore negativ til sal av deler av garden - på lik line med da Bøefeltet blei bygd ut på 1980-talet. Grunneigar har gitt uttrykk for at ei slik nedbygging forringar garden sin verdi. Reguleringsplanen har vore utgangspunkt for forhandlingane med grunneigar. Rådmannen har, etter ønskje frå grunneigar, kome med tilbod om å kjøpe eit større areal enn det som er regulert som utbyggingsområde. Bakgrunnen for det er at det tilliggande arealet ikkje kan utnyttast etter at bustadfeltet er etablert. Rådmannen har hatt forståing for dette argumentet. I prosessen blei rådmannen og grunneigar samde om å foreta takst på eigedomen. Dette blei gjennomført i januar Taksten er på kr 29,-/m2. Arealet er på m2. Rådmannen har, med atterhald om kommunestyret si godkjenning, kome med eit tilbod om å kjøpe arealet for kr 1,7 mill. I tråd med føringane i handlingsplanen tilrår rådmannen at kjøpesummen blir finansiert ved bruk av konsesjonskraftfondet. Forhandlingsresultatet inneber at det må gjerast ei budsjettendring der finansieringa av investeringstiltaket blir endra - fondsbruken blir auka og låneopptaket blir redusert. Ved siste årsskifte var fondsbehaldninga kr 3,39 mill. Salsinntektene for tomtene blir tilbakeført konsesjonskraftfondet. Grunneigar har, til tross for sin generelle motstand mot sal av deler av eigedomen, takka ja til tilbodet. Vilkåret grunneigar sett, er at "Åsen" for ettertida blir det offisielle namnet på bustadfeltet. Bakgrunnen for dette er at det i området tidlegare låg ein husmannsplass med dette namnet. I munnleg dialog med grunneigar har han presisert at dette som minimum gjeld den nye delen av bustadfeltet.

20 Rådmannen meiner at kravet frå grunneigar er eit godt innspel som tek vare på kulturhistoria. Formelt sett er det namnenemnda som må fatte vedtak om dette. Kommunestyret sin aksept av kjøpet vil leggje klare føringar for namnenemnda. Dersom kommunestyret fattar vedtak om kjøp vil rådmannen, så snart den formelle overtakinga av eigedomen er på plass, kunne starte prosjektering av opparbeiding av bustadfeltet i tråd med vedteken reguleringsplan. Det ligg inne midlar til dette i økonomiplanen i 2014 og Dersom det skal leggjast til rette for større tomter, må det først gjennomførast ei vurdering og eventuell reguleringsendring. Administrasjonen opplever etterspørsel etter store tomter, men rådmannen er usikker på om dei kundane vil få tilfredsstilt sine ønskje i Åsen. Området framstår som eit tradisjonelt bustadfelt. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune kjøper del av ( m2) gnr 70 bnr 1 slik det går fram av vedlagte kart for kr ,- av grunneigar Halvor Skoje. 2. Hjartdal kommune dekkjer alle omkostningar ved kjøpet. 3. Kjøpesummen + omkostningar (totalt ca 1,8 mill) blir finansiert frå konsesjonskraftfondet Framtidig salsinntekter frå tomtesalet skal tilbakeførast konsesjonskraftfondet Grunneigar sitt krav om namnsetjing blir oversendt namnenemnda for formell handsaming og vedtak. Saksordførar: Formannskapet Handsaming: Sven Tore Løkslid fremma følgjande tilleggsforslag: Pkt. 6: Rådmannen iverksett gjennomføring av eksisterande reguleringsplan umiddelbart. VOTERING: Rådmannen si tilråding beli samrøystes vedteke. Tilleggsforslaget til Sven Tore Løkslid blei samrøystes vedteke. FOR-028/14 TILRÅDING: 1. Hjartdal kommune kjøper del av ( m2) gnr 70 bnr 1 slik det går fram av vedlagte kart for kr ,- av grunneigar Halvor Skoje. 2. Hjartdal kommune dekkjer alle omkostningar ved kjøpet. 3. Kjøpesummen + omkostningar (totalt ca 1,8 mill) blir finansiert frå konsesjonskraftfondet Framtidig salsinntekter frå tomtesalet skal tilbakeførast konsesjonskraftfondet Grunneigar sitt krav om namnsetjing blir oversendt namnenemnda for formell handsaming og vedtak.

21 6. Rådmannen iverksett gjennomføring av eksisterande reguleringsplan umiddelbart. Saksordførar: Trine Kahrs

22 Rett utskrift Dato: Kopi til: Halvor Skoje Tuddalsvegen

23 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 MSÆ Kommunestyret /14 MSÆ Saksansvarleg: Morten Sæther Arkiv: GBNR- 67/1/10 Arkivnr.: 14/1716 REHABILITERING - SAULAND SKULE Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I Søndergaard Rickfelt KOSTNADSSKISSE AS 3 I tekniske tenester Notodden kommune BRANNTILSYN - SAULAND SKULE Vedlagde dokument: 2 og 3 Saksgang: Formannskapet tilrår, Kommunestyret gjer vedtak Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i samband med handsaming av økonomiplan /budsjett 2014 å sette av kr 25 mill til rehabilitering av Sauland skule. Prosjektet er ein kombinasjon av vedlikehald og investering. Prosjektet skulle gjennomførst i Grunnlaget for prosjektet var ein rehabiliteringsplan frå Kostnadane frå den gang (18,9 mill) blei framskrive i tråd med prisstiginga og fråtrekt allereie utført arbeidd. Rådmannen har sett ned ei prosjektgruppe for gjennomføring av prosjektet. Gruppa består av brukarrepresentantar frå skulen, verneombod og representant frå samfunnsutviklingsavdelinga. Gruppa har knytt til seg ekstern kompetanse (Søndergaard & Rickfelt) knytt til prosjektering og prosjektleiing. Prosjektgruppa sitt arbeid har avdekka at det er behov for meir omfattande arbeidd enn det som låg til grunn for kostnadsoverslaget frå Dette er knytt til taktekking, bytte av vindauge, etterisolering, brannkrav, utomhusarbeid og avløp. Dessutan er regelverket for tilskot til ENØKtiltak endra i negativ retning for kommunen. I det opphavlege kostnadsoverslaget låg det heller

24 ikkje inne kostnadar knytt til mellombels undervisningslokale eller skyss til andre skular i byggeperioden. Ei grovkalkyle utarbeidd av prosjektgruppa konkluderar med at konsekvensane av tiltaka over vil føre til ein totalkostnad for rehabiliteringa på ca kr 33 mill. Det vil sei kr 8 mill meir enn avsett i budsjettet. Rådmannen har på bakgrunn av desse opplysningane stoppa vidare prosjektering da dei økonomiske føresetnadane i ØP/budsjett ikkje lar seg gjennomføre. Saka blir nå lagt fram for kommunestyret for å avklare vidare strategi. Vurdering: Rådmannen meiner kommunestyret står overfor tre val; a) Gjennomføre rehabilitering i tråd med opphavleg plan innafor vedteken kostnadsramme Alternativet inneber at det ikkje vil vere rom for skifting av tak og vidauge og isolering av vegger og tak. Det vil vere rom for taktekking, gjennomføring av fase1 og 2, men fase 3 (ventilasjon) vil måtte reduserast. Arbeidet vil bli gjennmført ved at enkeltelement blir lyst ut som anbod. Handtverkarane blir òg rådgjevarar i prosessen. Ein slik måte å rehabilitere bygget på vil ta lengre tid enn ei totalrehabilitering. Undervisninga vil foregå i lokala under rehabiliteringsprosessen. Dei framtidige driftskostnadane vil bli høgare enn ved dei andre alternativa pga dårlegare isolering og val av rimelegare løysingar innan VVS. Fordelen med detter alternativet er at prosjektet kan bli gjennomført innafor allereie vedtekne budsjettrammer. Ein vil nyttegjere seg dei oppgraderingar av bygget som er gjort dei siste åra (garderobar og skulekjøkken). Denne måten å gjennomføre prosjektet på vil vere meir interessant for lokale handtverkarar å konkurrere om. Ulempa med dette alternativet er at byggeperioden vil bli lengre. Undervisninga vil måtte skje i bygget under anleggsperioden med dei forstyrringane det vil gi. Nødvendige utberingar vil ikkje bli gjennomført med fare for at det må gjennomførast ytterlegare arbeidd om få år til høgare kostnad på grunn av prisstiging. b) Tilleggsløyve kr 8 mill til gjennomføring av rehabilitering i tråd med justert plan Alternativet inneber at skulen framstår som eit teknisk sett oppgradert bygg etter dagens krav (TEK 10). Utvendige vegger, vindauge og tak blir totalrenovert. Det vil bli montert moderne vatn/vatn varmeanlegg i kombinasjon med ventilasjon (ikkje kjøling). Delvis nytt elektrisk anlegg blir montert. Byggetida vil vere 1-2 år. I denne perioden er det lagt opp til at all undervisning blir flytta ut av bygget, enten i l mellombels brakkerigg og bruk av 2. etasje i småskulebygget eller ved bussing av elevane til Hjartdal/Tuddal. Gymsal, skulekjøkken og sløydsal vil ikkje vere tilgjengeleg på Sauland skule i byggeperioden. Når rehabiliteringa er ferdig vil skulen framleis framstå som ein pedagogisk arena slik den blei utforma i Dei framtidige driftskostnadane vil bli lågare enn i dag pga isolering og moderne VVS-løysingar. Fordelen med dette alternativet er at sluttresultatet for bygget blir slik det var lagt til grunn for kommunestyret sitt vedtak i desember Alle kjente bygningstekniske utfordringar med bygget i dag vil bli utbetra. Driftskostnadane vil gå ned.

25 Ulempa med dette alternativet er at det krev ei budsjettjustering på ei tid der budsjettsituasjonen er utfordrande. c) Oppheve vedtak om rehabilitering - starte prosjektering av nytt bygg Alternativet inneber at det blir sett i gang ei utgreiing av eit nybygg. Rimelegaste løysing vil vere ei modulskule, men ein kan òg byggje tradisjonelt eller nytte passivhusteknologi. Dersom nybygget blir plassert ved sidan av noverande bygg kan undervisninga halde fram i noverande lokale under byggeperioden. Nye arkitektoniske løysingar tilpassa dagens pedagogikk kan gi meir arealeffektive løysingar som kan gi både reduserte byggeog driftskostnadar. Stipulert kostnad ved bygging av ein modulskule er stipulert til kr pr m2 pluss 10 % til grunnarbeid og 15 % for en eventuell feilmargin. Ved bygging av tradisjonelt bygg eller passivhus vil kostnaden vere ca kr pr m2 pluss 10 % til grunnarbeid og 20 % for en eventuell feilmargin. Tilleggskostnad for passivhus er ca 20%. Fordelen med dette alternativet er at resultatet blir ein skule som i enda større grad vil tilfredsstille byggtekniske og pedagogiske krav. Det vil vere enklare å legge tilrette for framtidig tilbygg av fleirbrukshall. Fleirbrukshallen kan plasseres der skulen ligg i dag. Ulempa med dette alternativet er at det tek lengre tid før dagens utfordringar på Sauland skule er løyst. Investeringskostnadane er høgare, men livstidskostnadane vil truleg vere lågare. Dersom det ikkje er økonomi for å byggje fleirbrukshall samtidig vil det vere behov for å bygge gymsal - som kanskje blir overflødig i framtida. På strategikonferansen i juni 2013 la rådmannen, på bestilling frå kommunestyret, fram ei overordna vurdering av rehabilitering og nybygg. Alle parti svara under gruppearbeidet at dei ønskja rehabilitering framfor nybygg. Rådmannen ser på dette som sit tydeleg politisk signal. Når alternativet framleis blir lagt fram så er det fordi skilnaden mellom rehabilitering og nybygg truleg er mindre enn tidlegare framlagt. For å få eit betre grunnlag til å vurdere rehabilitering kontra nybygg er det nødvendig å ta seg tid til ei utgreiing - og til bruke ekstern bistand. Ut frå ei totalvurdering vil rådmannen tilrå alternativ b). Dette vil gi eit fullt oppgradert bygg og vere i tråd med den prosessen som blei gjennomført i Val av alternativ b) krev ei budsjettjustering (kr 7+1 mill) for å gjennomførast. Alternativ a) vil innebere behov for meir oppgradering om kort tid og alternativ c) vil bli krevjande å finne rom for i økonomiplanen, - i tillegg til at dei politiske signala har vore tydelege på at nybygg ikkje er ønskjeleg. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Rådmannen blir beden om å halde fram med rehabiliteringa av Sauland skule i tråd med alternativ b) 2. Dei økonomiske konsekvensane av pkt 1 blir innarbeidd i justering av drifts- og investeringsbudsjettet i fyrstkomande møte. Saksordførar:

26 Formannskapet Handsaming: Sven Tore Løkslid fremma følgjande alternative forslag: 1. Kommunestyret stoppar prosessen med rehabilitering av Sauland skule. 2. Rådmannen startar prosjektering av nytt bygg inkl ny gymsal 3. Kommunestyret opphevar pkt 3 l og 3 m i KOM-sak 082/13 som omhandlar fleirbrukshall 4. Kommunestyret ber om at alternativ ny skule og totalrehabilitering leggjast fram i samband med budsjettprosessen hausten VOTERING: Rådmannen si tilråding blei sett opp mot forslag til Løkslid. Forslaget til Sven Tore Løkslid blei samrøystes vedteke. FOR-027/14 TILRÅDING: 1. Kommunestyret stoppar prosessen med rehabilitering av Sauland skule. 2. Rådmannen startar prosjektering av nytt bygg inkl ny gymsal 3. Kommunestyret opphevar pkt 3 l og 3 m i KOM-sak 082/13 som omhandlar fleirbrukshall 4. Kommunestyret ber om at alternativ ny skule og totalrehabilitering leggjast fram i samband med budsjettprosessen hausten Saksordførar: Inger Øya Grøgård