ÅRSRAPPORT

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013

2 STYRETS BERETNING TIL REGNSKAPSÅRET 2013 Innledning Selbu Sparebank er etablert i 1859, og driver bankvirksomhet med forretningssteder i Selbu, Tydal, Stjørdal og Trondheim kommuner, og i tillegg har banken kunder fra øvrige Trøndelag og Norge. Selbu Sparebank er en selvstendig bank, og det er tydelig at lokalbefolkningen i Selbu og Tydal setter pris på dette. Banken har i 2013 markert stor aktivitet i lokalsamfunnet og gjennomført mange aktiviteter. Konkurransen i bank- og finansmarkedet er sterk både om innskuddsmidler og utlån, og derav et oppleves et generelt sterkere press på bankens rentemarginer. Selv i sterk konkurransen finner stadig nye kunder veien til banken. Viktigste konkurransefortrinn er nærhet til kundene, hurtige beslutningsprosesser, kvalitet i rådgivning og gode produkter og tjenester. Etter styrets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Dette er lagt til grunn for avleggelse av årsregnskapet. LOKALE FORHOLD - SAMFUNNSANSVAR Selbu Sparebank er en selvstendig, solid sparebank, med sterk forankring i lokalsamfunnet. Organisert som sparebank har vi full styring av bankens kapital og alle beslutninger tas lokalt. Selbu Sparebank ønsker å integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift i forhold til sitt lokalmiljø. Næringsutvikling Selbu Sparebank er aktiv i lokalsamfunnet og bidrar til å skape vekst og utvikling. Selbu Sparebank bidrar gjennom å tilbakeføre midler og ressurser til gode samfunnsmessige formål og næringsutvikling. Banken deltar i lokal næringsutvikling i Selbu og Tydal, blant annet gjennom aktiv deltakelse i Selbu Næringsforum og Tydal Næringsforening. Ved enkelte anledninger deltar banken som eiere for å muliggjøre oppstart av en bedrift. Selbu Sparebank skal framstå som et reelt alternativ for små og mellomstore bedrifter også utover lokalsamfunnet, dvs. i Stjørdal, Malvik og Trondheim. Som en lokal bank i 154 år er vi opptatt av et godt samarbeid med lokalbefolkningen og det lokale næringsliv. God næringsutvikling danner grunnlaget for et levedyktig næringsliv og god sysselsetting, som igjen trygger grunnlaget for en positiv befolkningsutvikling i lokalsamfunnet. Innenfor det lokale næringsliv i Selbu og Tydal er det stort sett god aktivitet. De lokale bedriftene har solid kompetanse, nøkternhet og derav i god stand i forhold til konkurransesituasjon, og i forhold til å skaffe seg nye oppdrag i og utenfor lokalområdet. 2 3

3 Selbu Sparebank har også arbeidet aktivt og bidratt til løsninger i forhold til noen næringsvirksomheter som ikke opplever samme positive utvikling som samfunnet for øvrig. Banken forsøker gjennom tett dialog med bedriftene å bidra til å sikre grunnlaget for en positiv utvikling av virksomhetene, som igjen sikrer grunnlaget for allsidig næringsvirksomhet i lokalsamfunnet. og kundearrangement. I tillegg ble det avsatt 0,5 MNOK i 2012 til gaver. Disse pengene er utdelt som gaver eller prosjektstøtte i Det er også avsatt 0,5 MNOK i 2013 til gaver som vil bli utdelt i Det er ikke forhold ved banken som forurenser det ytre miljø. Etter Finanstilsynets tapsforskrifter har banken avskrevet totalt 10,3 MNOK på lokale næringsengasjement. I tillegg er lokale aksjer nedskrevet med 1,5 MNOK. Boligutvikling 1. Når det gjelder lokal befolknings- og boligutvikling er det svak vekst og relativt stabilt befolkings-grunnlag i Selbu og Tydal. I lokalsamfunnet opplever en derfor heller ikke det press på eiendoms- og boligmarkedet slik det oppleves i mer urbane strøk i regionen I Trondheim, Malvik og Stjørdal oppleves derimot prisveksten på boliger som sterk, med de utfordringer dette innebærer for de som skal anskaffe bolig. Disse kommunene opplever sterk tilflytting og for liten tilgang til riktige boliger i forhold til etterspørsel. Dette har medført at priser på nye og eksisterende boliger økte med ca 7 % i Det er veldig usikkert hvordan prisutviklingen på boliger både i lokalsamfunnet og i sentrale deler av regionen vil utvikle seg i Banken har i 2013 deltatt i etableringen av Selbu Tomteselskap AS, som eies av Selbu kommune, Selbu Energiverk AS og Selbu Sparebank. Ved etablering av tomteselskapet, ønsker både banken og kommunen å være aktive i tilretteleggingen av befolknings- og bosettingsstruktur i Selbu kommune. Ungdom og økonomi Banken har i 2013 videreført et omfattende prosjekt knyttet til ungdom i lokalsamfunnet. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, og vektlegger ulike muligheter og utfordringer som er spesifikke for unge samfunnsborgere, i forhold til økonomisk trygghet, utdanning og planer for framtiden. Banken har inngått samarbeidsavtale med FNO i Trøndelag om deltakelse i Ungt Entrepenørskap Trøndelag, og vi bidrar aktivt gjennom denne avtalen til utvikling av entrepenørskap i skolen, i lokalsamfunnet og i regionen Stjørdal og Malvik. Lokal trivsel og utvikling Forutsetningen for å øke befolknings- og næringsutviklingen er at det er attraktivt å bo og virke i en kommune. Selbu og Tydal har et allsidig tilbud og stor aktivitet innenfor fritidsaktiviteter og tilbud til lokalsamfunnets befolkning. Selbu Sparebank er aktiv i lokalsamfunnet og bidrar med betydelige ressurser til vekst og utvikling. Banken bidrar gjennom ulike aktiviteter rettet mot lokalsamfunnet og deltar gjennom samarbeidsavtaler med foreninger og lag, for at det skal kunne opprettholdes et godt tilbud både til fastboende og tilreisende. Som lokalbank tilfører vi ressurser og økonomiske midler til store og små arrangement. Selbu Sparebank har i 2013 bidratt med totalt 1,4 MNOK til samarbeidsavtaler ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR Vår bank er en lokal aktør, men påvirkes likevel i stor grad av nasjonale og internasjonale forhold. Utviklingen i pengemarkedet, renter, aksjekurser og andre forretningsmessige forhold er i stor grad et resultat av internasjonal utvikling. Det samme gjelder banklovgivning og reguleringer. Videre er utviklingen i nasjonal økonomi av stor betydning for forhold som arbeidsløshet, etterspørsel, lønnsutvikling, eiendomspriser og andre forhold som berører de fleste bankkunder i stor grad. Norsk økonomi var i 2013 preget av moderate vekst i økonomien, noe høyere inflasjon enn vi har sett de siste år, sterk kursoppgang på Oslo Børs og et omslag i boligmarkedet. Den gradvise forverringen av økonomisk vekst hindret rentene i å stige med en nedgang i 3 mnd NIBOR fra 1,82 prosent pr til 1,69 prosent ved siste årsskifte. Bankenes seniorlån ble også gjennomgående billigere. Imidlertid stilles det økte krav til bankens egenkapital og likviditet, noe som gjør at de fleste banker må styrke sin kapitalbase. Kronekursen fulgte konjunkturene, og falt med omlag 10 prosent gjennom året, målt ved den importveide I-44-indeksen, som brukes til å si noe om hvordan valutakursendringer påvirker norske priser. Norsk næringsliv fikk dermed styrket sin kostnadsmessige konkurranseevne gjennom året. Arbeidsmarkedene var noenlunde i balanse med en lønnsvekst på om lag 4 prosent for alle arbeidstakere sett under ett. Arbeidsledigheten økte gradvis gjennom året, men er fortsatt på et lavt nivå i europeisk sammenheng. Prisveksten endte på 2,1 prosent for året, mens boligverdiene steg med 4,7 prosent målt ved eiendomsmeglernes indekser. Boligprisene var sterke i årets første måneder, men slo om til klar nedgang i andre halvår i fjor. Oslo Børs endte opp nesten 24 prosent i fjor. Dette til tross for at antall konkurser i næringslivet steg gjennom fjoråret. Verdensøkonomien var preget av normal økonomisk vekst i 2013, med en BNP-vekst på 3,0 prosent. Fortsatt er det de fremvoksende økonomier, med Kina i spissen, som vokser sterkest, mens det ikke var noen vekst i EU. Inflasjonen og renten holdt seg lav. Den Europeiske Sentralbanken kuttet sin utlånsrente til 0,25 prosent mot slutten av året. Moderat økonomisk vekst, lav inflasjon og lave renter ventes både ute og hjemme i Arbeidsledigheten vil holde seg høy i de fleste av våre naboland og stige noe i Norge. Eiendomsmarkedene vil trolig forbli krevende i de fleste deler av landet. Det ventes ingen renteøkninger fra Norges Bank. 4 5

4 HOVEDTREKK FRA REGNSKAPET 2013 Resultatregnskapet Bankens resultat før tap for regnskapsåret ble 37 mill. kroner, mot 32 mill. kroner i Resultat av ordinær drift etter tap før skatt ble på 29,1 mill. kroner mot 22,6 mill. kroner i Dette utgjør 0,93 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 0,79 % i Styret mener at det fremlagte regnskapet gir et rettvisende bilde av resultatet i året samt balansen pr Styret er med grunnlag i den økonomiske utvikling i 2013 fornøyd med driftsresultatet. Rentenetto og rentemargin Dette punktet kommenteres fordi det er og vil være den desidert største inntektskilden til banken. I forhold til 2012, har gjennomsnittlig marginen mellom innskudd og utlån til kunder økt med 0,04 % poeng fra 2,27 % til 2,31 %. Budsjett var på 2,3 % poeng. Bedringen er hovedsakelig drevet av økte rentemarginer som følge av vårens renteøkning på boliglån. Rentenettoen gikk ned fra 58,9 MNOK i 2012 til 58,3 MNOK i Årsaken til nedgangen skyldes i hovedsak ingen vekst i balansen og at vi har igjennom 2013 hatt en del overskuddslikviditet som er plassert i verdipapirfond. Avkastningen på disse fondene er ikke med i rentenettoen. Rentenetto i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital er litt svekket fra 2012 på 2,05 % til 1,89 % i Utbytte og andre inntekter fra verdipapirer Sum utbytte og andre inntekter fra verdipapirer gikk opp fra 0,6 MNOK til 6,3 MNOK, dvs en økning på 5,7 MNOK. Årsaken er utbytte fra Eika og økt eksponering i verdipapirfond. I tillegg har vi solgt anleggsaksjer med en fortjeneste på 0,6 MNOK og nedskrevet med 1,5 MNOK. Provisjonsinntekter og inntekter fra andre banktjenester Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte fra 18,9 MNOK i 2012 til 24,6 MNOK i Økningen fra 2012 skyldes bl.a. økt margin på lån i Eika Boligkreditt. I tillegg har vi fått flere kunder og økt salg av ikke-balanseprodukter som gir provisjonsinntekter. Provisjonsinntektene er bedre enn budsjett for Kostnader Samlede driftskostnader for banken ble 54,8 MNOK mot 49,6 MNOK i Kostnadene utgjorde 1,73 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2013, som er den samme kostnadsprosenten som hadde vi i Kostnadene har økt i kroner, dette skyldes spesielt økte kostnader til Eika Gruppen AS og Eika Depo. For å sikre bankens framtidige inntjening vil det være spesiell fokus på kostnader og inntekter i 2014 og årene framover. Kostnadseffektiviteten målt i form av kostnader i forhold til inntekter (eksklusive kursgevinster og tap på utlån) var på 60,6 % i 2013 mot 62,2 % i Tap For 2013 er det ført tapskostnader på 6,9 MNOK mot 10,4 MNOK i Skatt Årets skattekostnader er beregnet til 7,6 MNOK, opp med 1,0 MNOK fra Skatt på alminnelig inntekt for året er beregnet til 6,9 MNOK og skatt på formue 0,9 MNOK. I tillegg kommer endring i utsatt skatt og for mye avsatt skatt tidligere år, som er beregnet tilbakeført med 0,2 MNOK. Disponering av overskudd Styret vurderer det slik at lovmessige forutsetningen for fortsatt drift er tilstedet, og regnskapet er avlagt under forutsetning om dette. Av årets overskudd på kr.21,4 MNOK etter skattemessige disposisjoner foreslås kr ,- avsatt til gaver og 20,9 MNOK tillegges bankens egenkapital. BALANSE Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital er redusert med 48,3 MNOK og utgjør ved årsskiftet MNOK. Gjennomsnittlig forvaltningskapital pr er MNOK. Gjennomsnittlig forvaltningskapital beregnes ut i fra forvaltningskapital pr. månedslutt/12. Kapitaldekningen pr ,7 % mot 16,7 % i Innskudd Innskudd fra kunder er redusert med 23 MNOK, fra MNOK til MNOK. Dette tilsvarer en reduksjon på 1,01 %. Tabell innskudd: Beløp i mill. kr. Andel i % Innskuddsform Lønns ,6 % 9,5 % /brukskonti Brukskonti ,1 % 18,5 % næring Særvilkår ,6 % 12,1 % BSU ,6 % 2,4 % Høyrentekonti ,1 % 40,6 % Sparing 3mnd ,8 % 6,9 % Fastrentekonti ,1 % 7,6 % Div.sparekonti ,1 % 2,4 % Pr hadde banken ingen meglet innskudd. 6 7

5 Innskuddene utgjør nå 72,2 % av bankens totale forvaltningskapital. VIRKSOMHETSSTYRING, INTERNKONTROLL OG RISIKOSTYRING Utlån Utlån til kunder, etter nedskrivning, i egen balanse er lik 2012 med MNOK. Utlån til privatmarkedet økte med 45 MNOK fra MNOK til MNOK. Dette tilsvarer en økning på 2,4 %. Utlån til næringsliv er redusert tilsvarende. I Eika Boligkreditt har vi i tillegg en balansevekst fra 943 MNOK til MNOK. En vekst på 21 %. Dette er godt sikrede PM-lån innenfor 60 % av panteverdi. Tar man med dette, har samlet utlånsvekst for våre kunder vært 5,5 %. Netto utlån utgjør nå 86,6 % av bankens totale forvaltningskapital. Tabell utlån: Beløp i mill. kr. Andel i % Utlånsformål Lønn- og brukskonti ,6 % 2,7 % Flexilån ,3 % 9,7 % Boliglån ,5 % 59,6 % Næringslån ,8 % 23,3 % Andre lån ,8 % 4,7 % Sum Soliditet og egenkapitalsituasjon Bankene får en rekke nye krav til soliditet og likviditet, og resultatet er at bankene må sette av mer kapital bak utlånene. Selbu Sparebank ligger godt an i forhold til de nye Basel III krav til kapitaldekning. For ytterligere å styrke bankens soliditet og kapitaldekning utover ordinær organisk vekst, har banken gjennomført en emisjon gjennom opptak av nedskrivningspliktig fondsobligasjonslån, pål. 50 MNOK, i løpet av Risikostyring er viktig for at banken skal nå sine mål, og er et sentralt element i bankens daglige drift og i styrets fokus. Selbu Sparebank har i det overordnede strategiarbeidet, de vedtatte policydokumenter og i bankens risikovurdering og internkontrollrutiner en god oppfølging og kontroll med de risikoer som banken utsettes for. Policy for styring og kontroll sammen med bankens risikopolicy er de overordnede dokumenter som definerer alt arbeid med risiko i Selbu Sparebank. I tillegg er bankens finansielle risikoer, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Styret behandler hvert kvartal en periodisk risikorapport som er en totaldokumentasjon over bankens risikoeksponering, samt porteføljevurdering innenfor de ulike risikoområder. I tillegg har styret etter fastlagt plan en årlig gjennomgang av bankens overordnede strategiog policydokumenter, blant annet relatert til bankens risikostyring og internkontroll. Uavhengig bekreftelse blir utarbeidet i forhold til bankens likviditetspolicy og rapporter, og for bankens internkontrollprosess inkl. lederrapportering. Styret vil ved den årlige gjennomgang, revisjon og behandling av overordnet risikodokument tilstrebe å fastsette bankens prinsipper for risikostyring og internkontroll. Styrets risikopolicy legger vekt på at banken skal ha en lav til moderat risiko for bankens samlede virksomhet. Kredittrisiko Er risiko for at banken påføres tap i forbindelse med kredittgivning på grunn av at en kunde ikke kan oppfylle sine forpliktelser på grunn av manglende betalingsevne eller vilje til å gjøre opp for seg, eller at de underliggende sikkerheter ikke er dekkende. Tapene for 2013 utgjør netto 6,9 MNOK. Avsetningen til å dekke mulige fremtidige tap på utlån utgjør totalt 26,2 MNOK, dvs 0,97 % av brutto utlån. Fremtidige tapsavsetninger fordeles på spesifiserte avsetninger med 16,4 MNOK, fordelt med 4,7 MNOK på personkunder og 11,7 MNOK på næringskunder. Dette utgjør 0,60 % av brutto utlån. Nedskrivninger på grupper av utlån er på 9,8 MNOK, fordelt med 1,9 MNOK på personkunder og 7,9 MNOK på næringskunder. Dette utgjør 0,36 % av brutto utlån. Tapsavsetningene er foretatt etter Finanstilsynets forskrifter, fastlagte rutiner og vurderingsprinsipper. Bankens rutiner for avdekking og oppfølging av tapsutsatte engasjement er beskrevet i kredittpolicy og kreditthåndbok. Næringskunder blir regelmessig fulgt opp i forhold til regnskap minst en gang i året, og låneengasjement til næringslivet risikoklassifiseres. I tillegg er det kontinuerlig oppfølging av restanselister og overtrekkslister. 8 9

6 Styret har gitt adm. banksjef utlånsfullmakter. Adm. banksjef har videre delegert utlånsfullmakter til medarbeidere i kundeposisjon. Fullmaktene varierer og vurderes ut fra kompetanse og behov for den enkelte medarbeider. Større lånesaker og saker av uvanlig karakter behandles i bankens kredittkomite innenfor utlånsfullmakt til adm. banksjef. Bankens styre behandler saker som ligger utenfor de administrative fullmakter. Styret har vurdert bankens risiko for tap på utlån og garantier pr , og vurderer utsiktene for tap på utlånsvirksomheten som tilnærmet normale i 2014 og framover. Vurderingen gjøres med grunnlag i en totalvurdering av kvalitet på utlånsporteføljen og økonomiske utsikter framover. Banken har kommiterte trekkrettigheter og andre likviditetsreserver som gjør at banken kan dekke alle kjente forfall minimum 3 måneder fram i tid. Banken har 76% av sin fremmedfinansiering som langsiktig lån med gjenstående løpetid på over 1 år. Innskudd fra kunder utgjør 82,6 % i 2013 mot 83,3 % i 2012 i forhold til brutto utlånsportefølje. Med de ordninger som nå er på plass og de disposisjoner banken selv har foretatt, finner styret det meget lite sannsynlig at banken skal ha noen problem med funding og likviditet i Likviditetsrisiko Dette er en risiko for at banken i en gitt situasjon ikke klarer å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser ved forfall. Som regel er likviditetsrisiko en avledet risiko, som igjen som regel bunner i betydelige tap innenfor kredittområdet med påfølgende økt pris og dårlig tilgang på innskudd og likviditet. Selbu Sparebank skal ha en lav likviditetsrisiko. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens ca 80 % av kundeinnskuddene har ingen eller svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. De fleste innskuddene er fordelt på mange innskytere og normalt innenfor innskuddsgarantiens grense på under 2 MNOK. Dette innebærer en god spredning og reduserer risikoen i innskuddsmassen. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd i henhold til gjeldende regelverk som langsiktig finansiering. Banken har i tillegg til kundeinnskudd i 2013 benyttet seg av følgende ulike virkemidler for å styrke likviditetssituasjonen: Trekkrettighet i DnB NOR på inntil 156 MNOK Trekkrettighet i Sparebank1 Midt-Norge på inntil 3 MNOK Kjøpt tilbake deler av et obligasjonslån med utløp i 2014 (38 MNOK av 100 MNOK) Tatt opp nytt obligasjonslån på 50 MNOK med løpetid til Tatt opp nytt obligasjonslån på 30 MNOK med løpetid til Tatt opp nytt lån i KFS på 50 MNOK med løpetid til Innfridd obligasjonslån på 173 MNOK. Ved utgangen av året var likviditetsindikator 1 (over 1 år) på 104,9 % og Likviditetsindikator 2(over 1 mnd) på 108,9 %. Styret mener at likviditetsrisikoen er lav. Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at banken får tap på grunn av rente- og kursutvikling i det finansielle markedet. Banken skal ha en lav - moderat markedsrisiko. Beholdningen av sertifikater, obligasjoner, aksjer og grunnfondsbevis er vel 323,6 MNOK, derav er aksjer og egenkapitalbevis på 69,6 MNOK. Forvaltningen av aksjer og aksjefond skal skje etter en konservativ vurdering og risikoeksponering. Selbu Sparebank har hatt en positiv utvikling på denne beholdningen i Bankens obligasjonsportefølje er 254,0 MNOK hovedsakelig fordelt på stat, OMF (obligasjoner med fortrinnsrett), kommune/kraft, kredittforetak, bank- og industriobligasjoner. Banken har engasjert Eika Forvaltning AS gjennom egen avtale for en aktiv forvaltning av obligasjoner og rentepapirer i samsvar med bankens rammer og fullmakter definert i markedspolicy. Papirene har i gjennomsnittlig gjenværende løpetid på 2,15 år. Den gjennomsnittlige avkastningen på obligasjonsporteføljen er på 2,7 %. Renterisikoen ved en renteendring på 1 % er for hele obligasjonsporteføljen beregnet til 2,5 MNOK. Styret anser risikoen for tap på bankens markedseksponering som lav. Renterisiko Styret vurderer renterisikoen som liten. Banken har i hovedsak flytende renter på innskudd og utlån til kunder. Fastrenteinnskudd fra kunder utgjør 3 MNOK med restløpetid på 1-4 mnd. Fastrenteutlån utgjør 72,7 MNOK, og har en løpetid på 0 til 4 år. Banken har god oversikt over likviditetssituasjonen, og fremtidige kortsiktige og langsiktige forfall og priser. Det er utformet en egen plan i likviditetspolicy for hvordan banken skal tilpasse seg rammer og krav i nye LCR-regelverket som trer i kraft Valutarisiko Bankens regnskapsposter eksponert i utenlandsk valuta er utenlandske sedler og driftsavtale i danske kroner med den danske datasentralen SDC. Driftsavtalen har en rammeverdi på inntil 4 millioner danske kroner

7 Bokført saldo utenlandske sedler pr var 0,4 MNOK. Gevinst på valuta er avkastning banken har på kjøp og salg av valuta. Styret har i 2013 gjennomført felles møte med Kontrollkomiteens leder og Forstanderskapets leder, samt møte med bankens revisor KPMG AS, Trondheim. Styret mener at bankens valutarisiko er lav. Kontrollkomite og revisor får tilsendt agenda og protokoll fra styrets arbeid. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser knyttet til ansatt, rutiner, systemer, IKT-løsninger og bygg ikke fungerer som forutsatt og at banken går glipp av inntekter, eller blir påført ekstra kostnader. Tiltak knyttet til operasjonell risiko skal være basert på analyse av kostnad og nytte. Banken har de siste årene arbeidet mye med organisasjons- og kompetanseutvikling, med fokus på medarbeidernes totale kompetanse, og kontinuerlig videreutvikling av denne. Dette arbeidet er videreført i medarbeidere er sertifisert innen Forsikring skade PM. I tillegg er 13 medarbeidere sertifisert etter Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere AFR. Sertifiserte kunderådgivere er et viktig tiltak for å sikre god og stabil drift, og dermed redusere den operasjonelle risiko. Tiltak for å sertifisere flere medarbeidere er igangsatt. Bankens IKT-løsninger er i stadig utvikling og forbedring, og knyttes hovedsakelig opp mot felles avtaler gjennom Eika Alliansen AS Banken er godt tilpasset dagens og morgendagens krav til funksjonell drift. Styret er av den oppfatning at den operasjonelle risiko er lav. Styrets og revisjonsutvalgets arbeid Styret har avholdt 14 styremøter i 2013, og behandlet saker løpende i henhold til fastlagt årsplan. I tillegg er det gjennomført 1 strategimøte i styret. Hvert kvartal foretas det en periodisk analyse i forhold til vedtatte risikopolicyer, planer og budsjetter. I 2013 har styret videreført arbeidet med overordnet strategi, overordnet risikovurdering, internkontroll og risikostyring. I denne forbindelse har det vært fokus på bankens kredittarbeid og likviditetssituasjon, likviditetsplanlegging og balansestyring. Styret har gjennom 2013 revidert styringsdokumentasjon og rutiner i samsvar med tilbakemeldinger fra Finanstilsynets og etter innspill fra Eika VIS. I styrets årsplan er det i 1. halvår av 2013 arbeidet med gjennomgang og revisjon av de overordnede policydokumenter. I 2. halvår 2013 er det vektlagt gjennomgang av bankens overordnede strategi, internkontroll og risikorapporter, ICAAP og økonomiske rammer og mål rettet mot Revisjonsutvalget har avholdt 4 møter i Revisjonsutvalget bidrar til økt kvalitet på arbeidet med risikostyring, interkontroll og finansiell rapportering. I tillegg har banken etablert ett risikoutvalg i Banken har valgt å slå sammen revisjonsutvalget og risikoutvalget til et utvalg. Utvalget skal bidra til at styret på en bedre måte overvåker og styrer bankens samlede risiko. Utvalget skal jevnlig vurdere om bankens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten i banken. FILIALENE Tydal Banken har gjennom filialen i Tydal kommune et fullservicetilbud med både kundemottak, kassefunksjon, minibank og rådgivningstjenester. Filialen har 2 ansatte og betjener primært personmarkedskunder, men også daglige banktjenester for våre næringslivskunder. Bankens generelle ekspedisjons-/åpningstid er 3 dager pr. uke. Stjørdal Bankens kontor i Stjørdal er et salgs- og kunderådgivningskontor. I 2013 har bemanningen vært 2 faste kunderådgivere, 1 ekstraressurs og felles seksjonsleder med rådgiverne i Selbu/Tydal. Kontoret i Stjørdal har markedsoppfølging og kundegrunnlag primært i Stjørdal og Malvik. Banken ser store utviklingsmuligheter i dette markedsområdet. Trondheim Bankens kontor i Trondheim er et salgs- og kunderådgivningskontor, med til sammen 6 faste kunderådgivere knyttet til personkunder og en seksjonsleder som også er bankens salgsleder. I tillegg har bankens næringsavdeling faste kontorplasser i tilknytning til kontoret. Kontoret er sentralt lokalisert og har et stort kundegrunnlag innenfor personmarked i Trondheim og etter hvert i Malvik. Kunderådgivere fra hovedkontoret i Selbu innenfor personmarked og næringsliv benytter også kontoret til å betjene sin kundeportefølje i Trondheims og Stjørdalsregionen. Selbu Sparebank har fremleieavtale for deler av lokalene i Søndre gt. 16, Trondheim med Pacta Eiendom AS/ Proa Eiendomsmegling Trondheim. Denne avtalen er sagt opp med virkning fra mars Selbu Sparebank sammen med flere andre Eika banker i Trøndelag, arbeider for å få på plass ett nytt Aktiv Eiendomsmegling selskap i Trondheim sentrum. Det er ingen endringer i styret i

8 PERSONAL OG ARBEIDSMILJØ CORPORATE GOVERNANCE I SELBU SPAREBANK Banken har ved utgangen av 2013 til sammen 40 ansatte, som utgjør 35,2 gjennomførte årsverk. Banken har 24 ansatte fast tilknyttet hovedkontor i Selbu, og øvrige 16 ansatte fordelt på øvrige kontorer i Tydal, Stjørdal og Trondheim. Strategisk skal markedsinnsatsen og forretningsvirksomheten forsterkes i markedsområde Stjørdal, Malvik og Trondheim. 1 medarbeider har sluttet i Selbu Sparebank i Styrking av kompetanse i tilknytning til næringsliv blir gjennomført via et omfattende sertifiseringsprogram for næringsmedarbeidere. 1 ny bedriftsrådgiver har gjennomført dette programmet i Selbu Sparebank har som visjon å være en ledende og fremtidsrettet lokal bank i Midt- Norge. Dette innebærer at Selbu Sparebank skal gi de beste rådene og de beste tjenestene til våre kunder. Bankens kunder skal være person og bedriftskunder i Lokalområde: Selbu og Tydal kommune Markedsområde: Stjørdal, Malvik og Trondheim kommune Bankens kjerneverdier er : Det er gjennomført utvikling av autoriserte kunderådgivere innenfor sparing og plassering og forsikring. 5 nye kunderådgivere er autoriserte plasseringsrådgivere AFR i løpet av Totalt 3 nye kunderådgivere er i ferd med å gjennomføre sitt kompetanseprogram mot autorisasjon AFR, med mål om autorisasjon i løpet av medarbeidere har i løpet av 2013 fullført og fått godkjent internsertifiseringsprogram for kunderådgivere i dagligbankfunksjon. Styrkning og utvikling av medarbeidernes totale kompetanse er meget viktig for å tilfredsstille nåværende og fremtidige krav. Banken benytter i denne sammenheng Eika skolens tilbud, samt interne kompetansehevende aktiviteter. Det totale sykefraværet i 2013 var 308 dagsverk, som utgjør 3,95 % av mulige dagsverk. Sykefraværet har i 2013 vært litt høyere enn bankens IA-mål som er 3,5%. Hoveddel av sykefraværet, 2,72%, skyldes imidlertid flere langtidssykefravær som ikke kan relateres til forhold på arbeidsplassen. Ingen skader har skjedd på arbeidsplassen. Banken er medlem av ordningen for Inkluderende arbeidsliv, samt har nært samarbeid med Selbu Bedriftshelsetjeneste. Ekte Ekte som i folkelig, nær og pålitelig. Selbu Sparebank er på vei framover, men husker alltid hvor vi kommer fra. Selbu Sparebank er til å stole på. Tilgjengelig Tilgjengelig som i tilstede, nær og fleksibel. Selbu Sparebank er der kundene er, og vi er der for kundene våre alltid. Fremoverlent Fremoverlent som i engasjert, nysgjerrig og imøtekommende. Vi møter ikke bare kundene og utfordringene vi oppsøker dem. Selbu Sparebank er aktiv i lokalsamfunnet og bidrar med betydelige ressurser til vekst og utvikling. Banken bidrar gjennom ulike aktiviteter rettet mot lokalsamfunnet og til næringsutvikling. Det er fra banken en aktiv deltakelse i forhold til lokal næringsutvikling i Selbu og Tydal, samtidig som det er økt satsing på å være et reelt alternativ for små og mellomstore bedrifter i Stjørdal, Malvik og Trondheim. Bankens overskudd etter skatt, gavetildeling og overføring til evt. fond, tillegges hvert år bankens egenkapital. Banken ønsker god representasjon av begge kjønn i ledelse og styrende organer. Forstanderskapet har 8 kvinnelige medlemmer av totalt av bankens 6 styremedlemmer er kvinner. 2 av 3 medlemmer i kontrollkomiteen er kvinner. Banken er opptatt av at alle ansatte gis samme mulighet for personlig og faglig utvikling og likestilling med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement. Av de 40 personene som banken har arbeidsgiveransvaret for ved årsskiftet utgjør 67 % kvinner og 33 % menn. Bankens ledergruppe består av 6 personer, hvorav 3 kvinner. En forutsetting for at banken skal kunne leve opp til den fastsatte visjon er at bankens drift og driftsresultat sørger for at banken kan være en selvstendig lokalbank. Selbu Sparebanks øverste organ er forstanderskapet. 6 av forstanderskapets medlemmer valgt av kommunestyrene i Selbu og Tydal 6 av forstanderskapets medlemmer valgt av bankens innskytere 4 av forstanderskapets medlemmene valgt av og blant bankens ansatte Det foretas jevnlig gjennomgang av rutiner for brann, ran og fysisk sikkerhet. Det er heller ikke i 2013 blitt meldt om forhold som har gjort det påkrevd å sette inn spesielle tiltak på helse, arbeidsmiljø eller sikkerhetssiden utover det som følger normal drift. Bankens styre leder sparebankens virksomhet i samsvar med lover, forskrifter, vedtekter og fastsatte rammer fra forstanderskapet

9 Bankens kontrollkomite fører tilsyn med sparebankens virksomhet i samsvar med Sparebanklovens 13. Offentliggjøring av finansiell informasjon Selbu Sparebank følger de krav til finansiell informasjon som kapitaldekningsforskriften i samsvar med kapitalforskriftens del XI (Såkalt pilar 3 dokument). FREMTIDEN Etter noen år med god vekst i norsk økonomi, har aktivitetsveksten avtatt i år. Moderat utvikling i konsumet, lave investeringer i foretakene og lav vekst i eksporten har dempet veksten. Det er utsikter til at veksten ute kan ta seg noe opp, og sammen med svekkelsen av kronekursen kan det bidra til høyere eksport. På den andre siden venter vi at etterspørselen fra petroleumsnæringen ikke vil vokse like raskt som den har gjort de siste årene. Utviklingen i boligprisene vil trolig bidra til å dempe veksten i boliginvesteringene, og det er utsikter til at veksten i det private forbruket holder seg moderat. Kronesvekkelsen har vært større enn den historiske sammenhengen med renteforskjellen mot utlandet og oljeprisen skulle tilsi. Det forventes at kronekursen vil styrke seg noe det kommende året. Etter flere år med sterk vekst i sysselsettingen har veksten avtatt noe i Antall registrerte arbeidsledige har økt noe den siste tiden, men målt som andel av arbeidsstyrken er ledigheten nær et gjennomsnitt for de siste 15 årene. Det tilsier at kapasitetsutnyttingen er nokså nær et normalt nivå. Husholdningenes inntektsvekst har vært høy de siste årene. Samtidig har konsumveksten vært moderat og sparingen har økt til et høyt nivå. Stor gjeldsbelastning, pensjonsreformen, demografiske endringer, økt usikkerhet, høyere utlånsrente i bankene og strammere kredittpraksis har trolig bidratt til stigningen i sparingen. Sentralbanken har holdt styringsrenta på 1,5 pst i hele Allikevel har pengemarkedsrentene blitt redusert gjennom året. Det antas at styringsrenta vil bli liggende på dagens nivå i Vesten i privat konsum ventes å holde seg lav den nærmeste tiden, men vil kunne ta seg noe opp igjen som følge av fortsatt god vekst i disponibel inntekt. Utsiktene for 2014 er i skrivende stund gode både for Norge og for norske banker. Bankenes marginer er på mange produktområder høyere enn de var for ett år siden. I juni 2013 vedtok Stortinget en opptrappingsplan for kravene til bankens kapitaldekning. Dette gjør at bankene må øke fokuset på kostnadseffektiviten for å øke bankenes inntjening Norge er likevel sårbar for eventuelle alvorlige tilbakeslag i internasjonal økonomi. DATTERSELSKAP Selbu Sparebankgården AS er lokalisert i Trondheim og er 100 % eiet av Selbu Sparebank. I hele 2013 er og 4. etg. utleid. Deler av 3.etasje er for tiden ledige, men det forventes å få på plass leietakere også i dette arealet i løpet av våren Bjørkhov Eiendom AS er lokalisert i Selbu og er 100 % eid av Selbu Sparebank. Eiendommen i selskapet ble solgt til nye eiere pr. 1. juni Selbu Sparebankbygg ANS er lokalisert i Selbu og er 100% eid av Selbu Sparebank. Bygget er i hele 2013 fullt utleid til banken, tannlegevirksomhet, NAV Selbu. Selbu Sparebank er største leietaker, og disponerer 1. og 2. etg. i hoveddelen av bygget. STRATEGISK SAMARBEID OG LEVERANDØRSTRATEGI Eika Gruppen finanskonsernet som styrker lokalbanken! Selbu Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en bank i Eika Alliansen. Sammen med 74 andre lokalbanker bidrar Selbu Sparebank til velstand og økonomiske trygghet for enkeltmennesker og næringsliv i sine lokalsamfunn. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke lokalbankene, og er gjennom det en viktig faktor for mange norske lokalsamfunn. Finanskonsernet Eika Gruppen er eid av 75 selvstendige lokalbanker samt OBOS (Oslo Boligog Sparelag). Aksjonærene i Eika Gruppen utgjør til sammen en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 300 milliarder kroner (inkludert Eika Boligkreditt). Selskapet skiftet navn fra Terra-Gruppen AS til Eika Gruppen AS i mars En allianse for lokalbanker Lokalbankene i Eika har en sterk lokal tilhørighet og nærhet til kundene. Med sin lokale verdiskaping i mange norske kommuner representerer de et stort og viktig mangfold i finansnæringen. Med 190 bankkontorer i ca 120 kommuner har lokalbankene en betydelig distribusjonskraft og lokalbankenes 1 million kunder har blant landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet, både i personmarkedet og bedriftsmarkedet. Konkurransedyktige produkter Lokalbankenes kunder er primært personkunder og det lokale næringslivet. Eika Gruppen styrker lokalbankene ved å levere kostnadseffektive tjenester og konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker lokalbankenes og disse kundenes behov. Eika Forsikring er Norges femte største forsikringsselskap og leverer et bredt spekter skade- og personforsikringsprodukter som selges i lokalbanken. Eika Kredittbank leverer komplette debet- og kredittkortprodukter samt leasing og salgspantlån. Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Aktiv Eiendomsmegling er en landsdekkende eiendomsmeglerkjede, der mange kontorer samarbeider med den lokale Alliansebanken

10 Eika Boligkreditt er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 55 milliarder og er med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) en viktig finansieringskilde for lokalbankenes boliglånsportefølje. Stordriftsfordeler for lokalbankene Utover produktleveransene sørger Eika Gruppen for at lokalbankene får tilgang til effektive og gode fellesskapsløsninger. Det er i første rekke komplette løsninger innen IT, infrastruktur og betalingsformidling, kompetanseutvikling med Eika skolen, virksomhetsstyring med Eika ViS og økonomi- og regnskapstjenester med Eika Økonomiservice. Med et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Eika også en lang rekke digitale løsninger. Det gjelder kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. Utover disse fellestjenestene arbeider Eika Gruppen for lokalbankene innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare og næringspolitikk for å ivareta bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. REGNSKAP & NOTER TAKK Styret vil takke alle forretningsforbindelser og kunder for et godt samarbeid i Styret vil også takke tillitsvalgte for engasjement og bankens medarbeidere for stor innsats og engasjement, gjennom sitt arbeide for at Selbu Sparebank skal utvikle seg til en enda bedre bank i framtiden både for kundene, lokalsamfunnet og bankens ansatte. Selbu den / 12. februar 2014 Dina Elverum Aune Tove Moe Dyrhaug Tove Karin Lien styrets leder styrets nestleder Berit Johannessen Ole Morten Balstad Jarle Renå Ansattevalgt Solfrid Flønes Konstituert adm. banksjef 18 19

11 KONSERN RESULTATREGNSKAP (i hele tusen) MORBANK Note Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lign. inntekter av utlån til og fordr.på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lign. inntekter av sert., obl. og andre verdipapirer Andre renteinntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig kapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekt. av verdipap.med variabel avkastn Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Inntekter/-utgifter av eierinteresser i konsernselskaper Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastn KONSERN RESULTATREGNSKAP (i hele tusen) MORBANK Note II Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier mv Tap på utlån Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Gevinst/-tap ved salg på verdipap. som er anl.midler Skatt på ordinært resultat VI Resultat for regnskapsåret Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Disponeringer 17.2 Overført til sparebankens fond Overført til gavefond og/eller gaver Sum disponeringer Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendr.og tap på sert., obl., og andre verdipapirer Netto verdiendr.og tap på aksjer og andre verdip.m/ var.avkastn Netto verdiendr.og tap på valuta Sum netto verdiendr. og gev./tap på valuta og verdipapirer Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn Pensjoner 16, Sosiale kostnader Administrasjonskostnader 19, Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immat. eiendeler Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftskostnader fast eiendom Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader II Driftsresultat før tap

12 KONSERN EIENDELER MORBANK Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordr. på kredittinst.uten avtalt løpetid og oppsigelsesfrist Utlån til og fordr. på kredittinst.med avtalt løpetid og opps Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Kasse- / drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån for spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger 4, Individuelle nedskrivninger på utlån 4, Nedskrivninger på grupper av utlån 4, Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler 5, Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 6.2 Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Sum sertifikater og obligasjoner 6, Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 6, Eierinteresser i konsernselskaper Eierintr. i andre konsernselskaper 3, Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Andre immmaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjenete ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelse Andre forskuddsbet. Ikke pål. Kostnader Sum forsk.bet. ikke påløpte kostn. og opptj. Ikke mottatte innt. 6, SUM EIENDELER KONSERN GJELD OG EGENKAPITAL MORBANK Note GJELD: 14. Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid Sum gjeld til kredittinstitusjoner 6, Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 6, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Obligasjonsgjeld 6, Annen gjeld Annen gjeld 6, Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelse Utsatt skatt Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital SUM GJELD EGENKAPITAL: 22. Opptjent egenkapital Sparebankens fond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Selbu, den 31. desember februar 2014 POSTER UTENOM BALANSEN: 23. Garantier overfor kunder 4, Forpliktelser med avtalt løpetid 4, Dina Elverum Aune Tove Moe Dyrhaug Ole Morten Balstad Tove Karin Lien Styrets leder Berit Johannessen Jarle Renå Solfrid Flønes Ansattevalgt Konstituert adm. banksjef 22 23

13 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2013 NOTE 1 - GENERELL INFO RETTVISENDE BILDE Bankens årsregnskap er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk, som gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskapet, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. Det er ikke gjort endringer i regnskapsprinsipper i NOTE 2 - REGNSKAPSPRINSIPPER UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAP Konsernregnskapet omfatter sparebanken og tre heleide datterselskaper. Selbu Sparebankgården AS, Trondheim (2000), Bjørkhov Eiendom AS (2010) og Selbu Sparebankbygg som vi i 2013 er blitt 100% eier av. Investeringene i datterselskaper er ført etter egenkapitalmetoden. Datterselskapene benytter samme prinsipper som morselskapet. Opplysninger om datterselskapenes resultatposter er gitt i note 3. Andre opplysninger om konsernforhold er gitt i note der de er vurdert å være vesentlige. RESULTATPOSTER Bruk av estimater Det er brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk. Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som de blir opptjent eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. Inntektsføring/kostnadsføring Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir foretatt nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet. Segmentrapportering Bankens inntekter kommer fra et geografisk ensartet marked og er vurdert som ett virksomhetsområde. UTLÅN BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Vurdering av utlån Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene. Boliglån overført til og formidlet til Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til EBK, også for overførte lån som tidligere har vært i bankens balanse, og er derfor fraregnet. Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Engasjementer over 3 mill. kr i personmarked og 10 mill i bedriftsmarked vurderes særskilt. For engasjementene er det verdien av bankens sikkerheter, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning. Behandling av misligholdte engasjementer Et lån anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer innen 90 dager etter terminforfall, eller når rammekreditter ikke er inndekket innen 90 dager. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger. Behandling av konstaterte tap Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod. Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skjer i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje ut fra bankens vurdering av risiko for manglende betalingsevne basert på en analyse av historiske tapstall. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser. Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM lån til personmarkedet og BM lån til bedriftsmarkedet. FINANSIELLE INSTRUMENTER Banken kan benytte seg av finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Det er ingen utestående derivatavtaler pr VERDIPAPIRER Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløpsporteføljen og anleggsportefølje verdivurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Se note 7 og 9. Obligasjoner og sertifikater Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi på hvert enkelt papir. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Verdifastsettelse skjer etter de offisielle ligningskursene fastsatt av VPS. I tillegg har banken en fondsobligasjon bokført som anleggsmidler. Denne er vurdert til anskaffelseskost og blir ikke regulert for løpende kurs- og verdiendringer. Obligasjonen blir likevel nedskrevet hvis virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen skyldes forhold som antas ikke å være av forbigående karakter. Aksjer og grunnfondsbevis Banken har pr andeler i pengemarkedsfond, disse er definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi på hvert enkelt papir. I tillegg har banken anlegg aksjer, det vil si poster beregnet til varig eie eller bruk. Disse er vurdert til anskaffelseskost og blir ikke regulert for løpende kurs- og verdiendringer. Aksjene blir likevel nedskrevet hvis virkelig verdi synes å være lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen skyldes forhold som antas ikke å være av forbigående karakter. Virkelig verdi baseres på informasjon om foretakets framtidige kontantstrømmer, soliditet og fremtidsutsikter. I bankens policy for markedsrisiko har bankens styre vedtatt at vi ikke skal investere i aksjer eller egenkapitalbevis. Dette gjelder likevel ikke aksjer klassifisert som anleggsmidler. Transaksjoner knyttet til slike aksjer skal avgjøres av styret. Når det gjelder kjøp i Eika Gruppen og Eika Boligkreditt skal slike investeringer orienteres i styret i hvert enkelt tilfelle

14 VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Varige driftsmidler Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og eventuell restverdi. Immaterielle eiendeler Inkluderer f.eks. aktiverte, egenutviklede edb-systemer og goodwill. PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSKOSTNADER Banken bruker Norsk Regnskapsstandard for bokføring av pensjonskostnader. Ytelsesordninger er gjenstand for årlig aktuarberegning og kostnadsføres under "lønn og generelle administrasjonskostnader". En pensjonist inngår i gammel AFP ordning. Begge disse ordningene er dekket gjennom DNB Pensjonstjenester AS. Innskuddsordninger kostnadsføres med års premie også under lønn og generelle administrasjonskostnader. Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse, bestående av differanse mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger, føres i balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning (ytelsesbasert flerforetaksordning) vil, grunnet manglende informasjon og pålitelighet i beregninger, likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premiebetaling inntil avklaring omkring beregningene foreligger. SKATT Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 28 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reverseres i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i framtiden. Fra 2014 vil skatt, utsatt skattefordel og utsatt skatt beregnet med 27%. OMREGNINGSREGLER FOR VALUTA Bankens seddelbeholdning i valuta er omregnet til NOK etter offisielle middelkurser på Oslo Børs pr Inntekter og utgifter i bankens regnskap er omregnet til NOK etter kursene på det tidspunkt de ble realisert. LANGSIKTIG GJELD Obligasjonsgjeld blir oppført til nominelt beløp med justering av over- eller underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån. NOTE 3 - GJELDER BÅDE FOR MORBANK OG KONSERN Eierinteresser i datter-/konsernselskaper Selskapets Antall Resultat Bokført Selskap kapital aksjer 2013 verdi Selbu Sparebankgården AS (konsolidert) % Bjørkhov Eiendom AS (konsolidert) % Selbu Sparebankbygg ANS (konsolidert) % Sum Mellomværende med selskap i samme konsern Selbu Sparebankgården AS Innskudd fra datterselskap Utlån til datterselskap Renter til datterselskap Renter fra datterselskap Skyldig konsernbidrag Annen kortsiktig gjeld 869 Bjørkhov Eiendom AS Innskudd fra datterselskap Renter til datterselskap 4 2 Skyldig konsernbidrag 916 Annen kortsiktig gjeld 925 Selbu Sparebankbygg Innskudd fra datterselskap 26 Utlån til datterselskap 903 Renter til datterselskap 7 Renter fra datterselskap 66 NOTE 4 - UTLÅN Beløpet som best representerer bankens maksimale eksponering for kredittrisiko overfor kunder (definert i note 6), uten å ta hensyn til sikkerhetsstillelser eller andre kredittforbedringer, er bokført verdi av netto utlån tillagt garantier og ubenyttede kreditter (ikke opptrukne gitte kredittrammer). Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko Brutto utlån Nedskrivning på individuelle utlån Nedskrivning på grupper av utlån Netto utlån Garantier (Ubenyttede kreditter Ikke opptrukne kredittrammer) Maksimal eksponering for kredittrisiko Sikkerheter Banken benytter sikkerheter for å redusere kredittrisikoen. Sikkerheter kan være i form av fysisk sikkerhet, kontantdepot eller avtalt motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan for eksempel være boliger og andre bygninger, driftsmidler og/eller varelager. Sikkerhetenes verdi fastsettes til virkelig verdi, med forhåndsbestemt %- fradrag avhengig av type sikkerhet. Ved vurdering av sikkerhetenes verdi legges i utgangspunktet til grunn en forutsetning om fortsatt drift, med unntak for de tilfeller der det allerede er foretatt en nedskrivning. Virkelig verdi av sikkerhetene for utlån SUM

15 Risikoklassifisering Prinsipper for risikoklassifisering Risikoklassifisering er en integrert del av kredittvurderingen og det er således normalt en sammenheng mellom risikoklassifisering og prising på lån. Systemet muliggjør en god overvåking av risikoutviklingen i bankens engasjementsportefølje. Klassifiseringen av personkunder skjer ved at faktoren kundens økonomiske stilling vektlegges i tillegg til sikkerheten. For næringslivskunder utføres klassifiseringen av økonomiske faktorer på grunnlag av utvalgte nøkkeltall fra kundens reviderte regnskap, samt en verdivurdering av de sikkerheter som er stilt for engasjementet.. Klassifiseringen er delt inn i 5 grupper der A representerer minst risiko og E størst risiko. Klassifiseringen synliggjør kundenes risikoeksponering for hver av faktorene økonomi og sikkerhet. Disse faktorene danner grunnlag for fastsettelsen av den akkumulerte risikoklasse der økonomi/sikkerhet vektes i forholdet 60/40. Kriterier Personmarked Bedriftsmarked Vekt Komponent Vekt Komponent Økonomi 60 % Gjeldsgrad 60 % Egenkap.andel, Tot.rentabilitet Bto.inntekt Likv.grad 1 og 2, Rentedekn.grad Sikkerhet (1) 40 % Verdi eiendeler 40 % Verdi eiendeler (1) Verdi på eiendeler som pantsettes nedjusteres i tråd med retningslinjer. Risikoklasser Sum engasjement Brutto utlån Garantier Ubenyttede kreditter Individuelle nedskrivninger Personmarked Lav risiko ,20 % Moderat risiko ,43 % Normal risiko ,12 % Rimelig høy ,19 % Høy risiko 63 0,00 % Uklassifisert ,05 % ,00 % Risikoklasser Sum engasjement Brutto utlån Garantier Ubenyttede kreditter Individuelle nedskrivninger Bedriftsmarked Lav risiko ,98 % Moderat risiko ,40 % Normal risiko ,30 % Rimelig høy ,50 % Høy risiko 50 0,01 % Uklassifisert ,81 % ,00 % Risikoklasser Sum engasjement Brutto utlån Garantier Ubenyttede kreditter Individuelle nedskrivninger Personmarked Lav risiko ,89 % Moderat risiko ,82 % Normal risiko ,08 % Rimelig høy ,16 % Høy risiko 47 0,00 % Uklassifisert ,05 % ,00 % Risikoklasser Sum engasjement Brutto utlån Garantier Ubenyttede kreditter Individuelle nedskrivninger Totalt Lav risiko ,83 % Moderat risiko ,56 % Normal risiko ,86 % Rimelig høy ,51 % Høy risiko 113 0,00 % Uklassifisert ,24 % Totalt ,00 % Forskyvninger mellom risikogrupper Som det fremgår har det kun vært en mindre forskyvning mellom risikoklassene. Risikoklasser Sum engasjement Brutto utlån Garantier Ubenyttede kreditter Individuelle nedskrivninger Bedriftsmarked Lav risiko ,19 % Moderat risiko ,73 % Normal risiko ,00 % Rimelig høy ,37 % Høy risiko 50 0,01 % 50 Uklassifisert ,72 % ,00 % Risikoklasser Sum engasjement Brutto utlån Garantier Ubenyttede kreditter Individuelle nedskrivninger Totalt Lav risiko ,47 % Moderat risiko ,74 % Normal risiko ,35 % Rimelig høy ,21 % Høy risiko 97 0,00 % Uklassifisert ,22 % Totalt ,00 % Forventet årlig tapsnivå - forventet tap i forhold til renteinntekter I banken tilstrebes å vektlegge risiko ved prising av engasjementer slik at lån og kreditter med laveste rente har en tilsvarende lav risiko. Overvåking av kredittrisiko og oppfølging av tapsutsatte engasjementer er av stor viktighet, og tillegges stor vekt. Kredittrisikoen overvåkes løpende gjennom analyser, misligholdsrapportering, restanse- og overtrekks- rapportering. Det er budsjettert et årlige tap på 0,25 % av brutto utlån de nærmeste 3 år, for 2014 utgjør det 6,6 MNOK. Dette er basert på erfaring fra tidligere år, kjennskap til bankens lånekunder samt den løpende vurdering av utlånsmassen. I tillegg er påplusset margin for usikkerhet knyttet til finanskrisens virkning for våre kunder. Tapene forventes i det alt vesentlige å komme i grupper med høy risiko og forventes å ligge innenfor den samlede forventede renteinntekten for gruppen. Bokført/virkelig verdi på utlån til kunder Utlån og garantier verdsettes i tråd med "Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier. Det er ikke grunner som skulle tilsi at virkelig verdi/markedspriser skulle avvike fra amortisert kost. Lån og garantier verdsettes til pålydende når renter og avdrag betjenes etter avtalen og det ellers ikke er objektive forhold som tilsier at engasjementet bør nedskrives. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall på enkelte utlån eller grupper av utlån, er lånene nedskrevet. Etter forskriften skal slike lån nedskrives med forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet etter forventet levetid på lånet. Nedskrivning klassifiseres som tapskostnad, og renteinntekter resultatføres etter effektiv rentemetode. Vår modell bygger på at der det foreligger objektive bevis for risiko for tap, gjøres det en totalvurdering av kundens betalingsevne, av den realsikkerhet som er stilt for lånet samt av sannsynligheten for tap. Det beregnede sannsynlige tap nedskrives som individuell nedskrivning på engasjementet. Nedskrivningen klassifiseres som tapskostnad. De objektive bevis på at et utlån har verdifall baserer seg på observerte data banken har kjennskap til om følgende type hendelser. Vesentlige finansielle problemer hos låntaker, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, opplåning for inndekning av termin, finansiell restrukturering, gjeldsforhandling, konkurs

16 Utlån og garantier fordelt på sektor/næring/tap og geografi Utlån og garantier fordelt etter geografi U t l å n G a r a n t i e r Selbu Tydal Stjørdal Malvik Trondheim Eika Boligkreditt Andre Tap på utlån og garantier Styret mener at det pr ikke foreligger engasjement med fare for vesentlig tap sett i forhold til de nedskrivninger som allerede er foretatt. Styret anser heller ikke at det foreligger vesentlig risiko for tap på bankens øvrige plasseringer og garantier Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger pr Nedskrivninger på grupper av utlån Gruppenedskrivninger pr Periodens gruppenedskrivninger = Gruppenedskrivninger pr Utlån, garantier og tap fordelt etter sektor og næring Potensiell ekspon. Brutto utlån Garantier ved trekkfasiliteter Personkunder A Primærnæring B Bergverksdrift og utvinning 0 0 C Industri D El.,gass-,damp og varmtvannsforsyn F Bygg og anlegg G Varehandel, rep.av motorvogner H Transport og lagring I Overnattings. og serveringsvirksomhet J Informasjon og kommunikasjon K Fin.- og forsikringsvirksomhet L Oms. og drift av fast eiendom M Faglig, vitensk. og teknisk tj.yting N Forretningsmessig tjenesteyting O Off.adm., trygdeord. underlagt off.forvaltn P Undervisning Q Helse- og sosialtjenester R Kulturell virk., underholdn. og fritidsaktiviteter S Annen tjenesteyting SUM Eika Boligkreditt Overføringsgrad 36,0% 32,05% Konstaterte tap Konstaterte tap på engasjement der det tidligere er foretatt individuell nedskrivning konstaterte tap på engasjement der det tidl. ikke er foretatt individuell nedskrivning Konstaterte tap utgjør Årets tapskostnader Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppenedskrivninger Per. konstaterte tap som det tidl. år er foretatt individuell nedskrivning for Per. konstaterte tap som det tidl. år ikke er foretatt individuell nedskr. for Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader Inntektsførte renter på nedskrevne utlån Tapsutsatte engasjementer Tapsutsatt engasjement (som ikke er misligholdt) Nedskrivninger på ikke misligholdte engasjementer Netto tapsutsatte engasjementer Misligholdte engasjementer Brutto misligholdt engasjementer (over 90 dager) Nedskrivninger på misligholdte engasjementer (over 90 dg) = Netto misligholdte engasjementer (over 90 dager) Misligholdte Tapsutsatte Individuelle Nedskrivning på engasjementer engasjementer tapsavsetninger grupper av utlån Personkunder A Primærnæring C Industri F Bygg og anlegg G Vareh./rep.motorv H Transport/lagring I Overnatt./servering L Oms/drift eiendom M Teknisk tj.yting N Forr.tjenesteyting R Kulturell virk/fritidsakt SUM Mislighold refererer seg til kunder som ikke har betalt termin på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk 2011 på 2010 rammekreditt ikke 2011 er inndekket 2010 som avtalt 2011 innen dager etter at overtrekket fant sted. Ved utgangen av året var mislighold over 30 dager 29,3, mill kr mot 41,3 mill kr. Aldersfordeling av misligholdte og tapsutsatte utlån Over 3 mnd tom 6 mnd Over 6 mnd tom 12 mnd Over 1 år Sum misligholdte lån Tapsutsatte lån Sikkerhetsstillelser for misligholdte lån for tapsutsatte lån Privatmarked Bedriftsmarked Sum Privatmarked Bedriftsmarked Sum

17 NOTE 5 - OVERTATTE EIENDELER Overtatte eiendeler er aktiva som banken har ervervet i forbindelse med sikring av engasjement. På overtakelsestidspunktet blir det lagt en antatt realisasjonsverdi til grunn for bokføringen. Nedskrivning på overtatte eiendeler føres som tap på utlån i resultatregnskapet. Gevinst/tap ved et eventuelt salg av nevnte eiendeler blir også ført som gevinst/tap på utlån. Type eiendel Bygning / leiligheter overtatt for videresalg NOTE 6 - FINANSIELL RISIKO Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke skal kunne gjøre opp sine forpliktelser på forfall. Bankens innskuddskunder kan i praksis på kort varsel disponere sin innskuddskapital. Derimot vil bankens lånekunder ønske langsiktig finansiering og kredittramme. På denne måten eksponeres banken for likviditetsrisiko. God likviditetsstyring sikrer at banken er i stand til å dekke sine løpende forpliktelser, at den oppfyller alle lovkrav, og at dette gjøres til lavest mulig kostnad. Det er vedtatt en likviditetspolicy for banken, siste versjon ble vedtatt Ut i fra denne policyen utarbeides en periodisk risikorapport (kvartalsvis). Stresstest vedr. likviditet foretas årlig, siste test var pr Et sentralt mål er utviklingen i bankens netto utlåns-/innskuddssituasjon (innskuddsdekning), som forteller noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 82,61 % mot 83,33 % i I bankens likviditetspolicy er det satt en nedre grense på 70 %. For å fylle dette likviditetsgapet funder banken seg også gjennom langsiktige innlån fra penge- og kapitalmarked. Forfallsstrukturen fremgår i note 11 om gjeld. Kommiterte trekkrettigheter i DnB, kr 156 mill, er på kort sikt sentral i denne sammenheng, selv om rammene i liten grad har vært benyttet gjennom Likviditetssituasjonen anses tilfredsstillende for banken. Restløpetid for hovedposter i balansen Eiendeler: Sum Inntil 1 mnd 1mnd - 3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år Over 5 år Uten rest løpetid Kontanter Fordringer på sentralbanker Utlån til og fordr. på kredittinst Utlån til og fordr. på kunder Tapsavsetninger Obligasjoner Øvrige eiendelsposter Sum eiendelsposter Gjeld: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Obligasjonsgjeld Øvrig gjeld Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto likviditetsekspon. i balansen Kassekreditt er medtatt under intervall inntil 1 mnd. Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i rente-, valuta eller egenkapitalinstrumenter, og er nedfor nærmere omtalt under renterisiko, valutarisiko samt prisrisiko. Risikoen er knyttet til resultatsvingninger som følge av endringer i markedspriser og kurser. Renterisiko Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til bankens beholdning av verdipapirer. Renterisiko er resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende. Ved årsslutt var det totale rentegapet slik at en renteendring på 1 % ville ha gitt 2,4 MNOK i resultateffekt. Alle poster i og utenfor balansen som renteberegnes er inkludert i denne beregningen. Ser man kortsiktig, dvs. inntil 1 måned, er rentegapet på 0,1 MNOK. Markedspolicy for Selbu Sparebank, versjon 1.6, ble vedtatt I denne policyen er det vedtatt at bankens samlede renterisiko kan maksimalt utgjøre 3,5 MNOK. Dette beregnes som samlet estimert verdiendring for alle rentebærende poster og rentederivater ved ett prosentpoengs endring i alle renter (parallellskift i rentekurven). Posisjoner uten renteberegning tas ikke med i beregningen. Tid frem til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor. Renteendringstidspunkt for hovedposter i balansen. Eiendeler: Sum Inntil 1 mnd 1mnd - 3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år Over 5 år Uten rente ekspon. Kontanter Fordringer på sentralbanker Utlån til og fordr. på kredittinst Utlån til og fordr. på kunder Tapsavsetninger Obligasjoner Øvrige eiendelsposter Sum eiendelsposter Gjeld: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Obligasjonsgjeld Øvrig gjeld Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto renteeksponering i balansen Rentegap (v 1%endring) Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for tap som følge av endringer i valutakurser. Bankens balanseposter i utenlandsk valuta utgjøres av kassebeholdningen. Denne er omregnet til norske kroner basert på kursen ved årets utgang. Risiko for valutatap ansees å være uvesentlig. I tillegg har banken driftsavtale i danske kroner med den danske datasentralen SDC. Avtalen har en rammeverdi på ca 4 danske millioner kroner. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap på grunn av at motparten ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall. Se note 4 for informasjon om kredittrisiko i utlånsengasjement. Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for banken og vedrører alle fordringer på kunder som i hovedsak er utlån. Også andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede ikke trukne kreditter er forbundet med kredittrisiko. Motpartrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter innebærer også kredittrisiko

18 NOTE 7 - OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER Verdsettelse Bankens beholdning av omløpsobligasjoner er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi/markedsverdi på hvert enkelt papir. Alle bankens obligasjoner og sertifikater er i NOK og verdifastsettelse skjer etter de offisielle ligningskursene fastsatt av VPS på balansetidspunktet. Banken har en fondsobligasjon i Eika Gruppen AS. Denne er bokført som anleggsmidler og det har ikke vært beholdningsendringer gjennom regnskapsåret på anleggsmidler. Obligasjonen er vurdert til anskaffelseskost og blir ikke regulert for løpende kurs- og verdiendringer. Obligasjonen blir likevel nedskrevet hvis virkelig verdi synes å være lavene enn anskaffelseskort og verdinedgangen skyldes forhold som må antas ikke å være av forbigående karakter. Det er ikke ført egne obligasjoner her. Risiko- Nominell Kjøps- Markeds- Bokført Gj.sn. Duravekt verdi kost verdi verdi rente sjon Stat/Statsgaranterte Børsnotert 0 % ,17 Offentlig eide foretak Børsnotert 100 % ,09 Bank Børsnotert 20 % ,08 Ikke børsnotert 20 % ,13 Foretak Børsnotert 100 % ,01 Kredittforetak - OMF Børsnotert 10 % ,35 Sum omløpsmidler Andre finansielle foretak, ikke børsn. 100 % Sum anleggsmidler Sum sertifikater, obligasjoner ,70 % 0,27 Sum sertifikater, obligasjoner ,45 % 0,36 Gjennomsnittlige rentesatser er her beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i forhold til gjennomsnittlig saldo. Hvorav ansvarlig lånekapital i andre foretak Aasen Sparebank Eika Gruppen AS Grue Sparebank NOTE 8 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL I ANDRE FORETAK Det er under balansepost 3.2, utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid, bokført 3 mill.kr i ansvarlig lånekapital. Beløpet består i sin helhet av medlemsinnskudd i Kredittforeningen for Sparebanker (KFS), og fordeler seg på følgende 2 poster: Beløp Løper til Kredittforeningen for Sparebanker (medlemsinnskudd) Kredittforeningen for Sparebanker (medlemsinnskudd) Medlemsinnskudd i Kredittforeningen for Sparebanker blir først tilbakebetalt etter at regnskapsåret er avsluttet, dvs at medlemsinnskuddet med utløpsdato i 2014 først kan bli tilbakebetalt i NOTE 9 - AKSJER Verdsettelse Banken har pr andeler i pengemarkedsfond, disse er definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi på hvert enkelt papir. I tillegg har banken anlegg aksjer, det vil si poster beregnet til varig eie eller bruk. Disse er vurdert til anskaffelseskost og blir ikke regulert for løpende kurs- og verdiendringer. Aksjene blir likevel nedskrevet hvis virkelig verdi synes å være lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen skyldes forhold som antas ikke å være av forbigående karakter. Virkelig verdi baseres på informasjon om foretakets framtidige kontantstrømmer, soliditet og fremtidsutsikter. Bankens styre har vedtatt i bankens policy for markedsrisiko at banken ikke skal investere direkte i aksjer eller egenkapitalbevis. Dette gjelder likevel ikke aksjer klassifisert som anleggsmidler. Transaksjoner knyttet til slike aksjer skal avgjøres av styret i hvert enkelt tilfelle. Ingen av aksjene er børsnoterte verdipapirer. Pengemarkedsfond Nominell Kjøps- Markeds- Bokført verdi kost verdi verdi Eika Kreditt Totalt antall Antall aksjer Eierandel Anskaffelses- Balanseført aksjer kost verdi Eika Gruppen AS ,62 % Eika BoligKreditt AS ,01 % Hjelmeland sp.bank ,42 % Kvinesdal sp.bank ,46 % Aasen Sparebank ,93 % Eiendomskreditt ,18 % North Bridge Opport ,41 % Nordito AS ,03 % - Aurotech Ultrasound ,21 % German Property ,10 % SIFA ,44 % 5 5 Tresenteret i Trondheim ,00 % Årsøya Fritidspark ,47 % Selbuskogen skisenter ,60 % 5 - Nets Holding AS ,01 % Selbu Tomteselskap ,00 % Eika Kreditt Sum anleggsmidler Beholdningsendringer - anleggsmidler Inngående balanse Tilgang Avgang Nedskrivning Sum langsiktige plasseringer NOTE 10 - VARIGE DRIFTSMIDLER Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlets økonomiske levetid. Maskiner, Tomt/bankplass/ Immaterielle Totalt inventar, bil kunst/leilighet eiendeler Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost pr Tidligere av- og nedskrivninger Årets ordinære avskrivninger Netto bokført verdi pr Avskrivningssatser 20-33,3% 0-8% 20-33,3% Fast eiendom Type Geografisk beliggenhet Areal m 2 Balanseført verdi Selbu Sparebankbygg tomt Selbu 237 Selbu Sparebankbygg uteareal Selbu 86 Kunst malerier Selbu 171 Sum

19 NOTE 11 - GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld til kredittinstitusjoner Gj.sn rentesats Lån / innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 2,90 % Lån / innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 2,69 % Sum gjeld til kredittinstitusjoner 2,78 % Gjennomsnittlige rentesatser er her beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i forhold til gjennomsnittlig gjeld. Alle poster er tatt opp i norske kroner. Fordeling av lån med avtalt løpetid Beløp Løper til Rentesats Kredittforeningen for Sparebanker M Nibor + 0,93 poeng Kredittforeningen for Sparebanker M Nibor + 0,94 poeng Det er ikke stilt sikkerhet for lån i KFS. Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder Gj.sn rentesats Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 2,27 % Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 3,32 % Sum gjeld til kredittinstitusjoner 2,45 % Det er ikke stilt sikkerheter for gjelden. Gjennomsnittlige rentesatser er her beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i forhold til gjennomsnittlig gjeld. Alle poster er tatt opp i norske kroner. Innskudd fordelt etter geografi Selbu Tydal Stjørdal Malvik Trondheim Andre Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Bankenes sikringsfond skal sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene av fondet. Dersom en innskyter har innskudd som samlet overstiger 2 MNOK, plikter ikke fondet å dekke tap på den del av samlet innskudd som overstiger dette beløp. Årlig innbetales en avgift til Bankenes Sikringsfond etter bestemmelser i Banksikringsloven Avgift i kr Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Lånene er i norske kroner, og det er ikke stilt sikkerhet for gjelden. Under-/overkurs periodiseres over lånets løpetid.. ISIN-nummer Opptatt Forfall Pål. Underkurs/ Bokf. Rentesats - overskurs NO M Nibor + 1,15 NO M Nibor + 1,50 NO M Nibor + 1,35 NO M Nibor + 1,50 NO M Nibor + 1,15 NO M Nibor + 1,25 NO M Nibor + 0,80 NO M Nibor + 1,08 Gjennomsnittlige rentesats er 3,23% mot 4,14% i Gjennomsnittlige rentesatser er her beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i prosent av vektet saldo på obligasjonslånene. Alle poster er tatt opp i norske kroner. Annen gjeld Avsatt skatt siste år Annen off.gjeld og avgifter Interimskonti betalingsformidling Leverandørgjeld Bankremisser Annen gjeld, herunder gaver Eika Boligkreditt Skyldig konsernbidrag Annen kortsiktig gjeld, konsern NOTE 12 - EGENKAPITAL ANSVARLIG KAPITAL - KAPITALDEKNING Egenkapital Egenkapital endring: Sparebankens fond Gaver Saldo pr Disp. av overskudd Saldo pr Ansvarlig kapital For å styrke bankens kjernekapital søkte banken Statens Finansfond om fondsobligasjoner høsten 2009 og fikk 28 MNOK. Denne obligasjonen er innfridd i Banken har i stedet lagt ut en fondsobligasjon på 50 MNOK, pris er 4,75% + referanserente. Kapitaldekning Selbu Sparebank har valgt å rapportere etter standardmetoden. Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital minst skal utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital minus fradrag i kjernekapitalen. Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse. Kapitaldekningen er et uttrykk for bankens soliditet. Kjernekapital Sparebankens fond Fondsobligasjon Netto overfinansiert pensjonsforpliktelse Goodwill, utsatt skattefordel og andre immat. aktiva Ansvarlig kapital i andre fin.int. og verdip.foretak Tellende ansvarlig kapital Spesifikasjon av beregningsgrunnlaget Grunnlag Kapitalkrav Grunnlag Kapitalkrav Lokale og regionale myndigheter Offentlig eide foretak Institusjoner Foretak Massemarked Engasjement med pant i eiendom Forfalte engsjement Obligasjoner med fortrinnsrett Andeler i verdipapirfond Øvrige engasjement Operasjonell risiko ansvarlig kapital i annen finansinstitusjon nedskr. på grupper av utlån Beregningsgrunnlag for kapitaldekning Kapitaldekning 17,72 % 16,75 % Ren kjernekapitaldekning 14,89 % 15,12 % Beregningsgrunnlag i % av forvaltningskapital 56,67 % 54,98 % 36 37

20 NOTE 13 POSTER UTENOM BALANSEN Garantier overfor kunder Banken sitt garantiansvar overfor kunder fordeler seg slik: Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Eika Boligkreditt Annet garantiansvar 50 Garanti Sikringsfondet Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK er et kreditforetak som eies av Eika-Gruppen AS og som tilbyr Selbu Sparebank sine kunder gunstig boliglån innenfor 60 %. Det må være avholdt takst på eiendommen, og taksten må ikke være eldre enn 6 måneder når lånet opptas. Bankens kunder har pr lån for MNOK hos EBK Garantibeløpet er tredelt overfor EBK og utgjør: Tapsgaranti den del av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen. For lån som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen skal garantien være på minimum 25 TNOK pr. lån og garantien gjelder i 6 år fra dato for rettsvern. Saksgaranti gjelder for hele lånebeløpet, fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern. Andel av felles garantiramme på 1 % av bankens totale låneportefølje ved utgangen av måneden. EBK har ytterligere rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år. Spesifikasjon av garantier til TBK Tapsgaranti Saksgaranti Andel av felles garantiramme Alle lån i EBK ligger innenfor 60% av forsvarlig verdigrunnlag, altså i godt sikrede boliglån. Restrisiko knyttet til lån formidlet til EBK er etter bankens vurdering begrenset. Normal praksis er at banken tilbakefører lån som er misligholdt hos EBK til egen balanse. Banken har i 2013 tatt tilbake lån på til sammen 2,1 MNOK. Bankens utlån gjennom EBK i 2013 gjelder i all vesentlighet nye lån eller refinansiering, og disse har i all vesentlighet ikke vært bokført på bankens balanse. Siden lån formidlet til EBK utelukkende er godt sikrede lån, forventer banken lav misligholdssannsynlighet samt at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse ikke vil være vesentlig for bankens likviditet. Forutsatt 1% mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre 11,4 MNOK. Likviditetsrisikoen knyttet til lån formidlet til EBK er etter bankens vurdering begrenset. Banken har inngått en avtale med Eika BoligKreditt om kjøp av OMF. Den samlede likviditetsforpliktelsen for bankene og OBOS skal være lik EBKs likviditetsbehov for de kommende 12 måneder, beregnet ut fra forfall av obligasjoner i perioden. Pr var det ingen forpliktelse. Forpliktelser med avtalt løpetid Ubenyttede trekkrettigheter Pantstillelser Norges Bank fastsetter vilkår for pantsettelser av verdipapirer som sikkerhet for lån i Norges Bank i medhold av 3 i forskrift om bankens adgang til lån og innskudd i Norges Bank. Følgende sikkerheter er stilt som sikkerhet overfor Norges Bank (verdi etter haircut): NOTE 14 SPESIFIKASJON AV ANDRE GEBYRER OG PROVISJONSINNTEKT Garantiprovisjon Verdipapiromsetning Betalingsformidling Forsikringstjenester Kredittformidling Annen virksomhet NOTE 15 ANDRE INNTEKTER Andre inntekter Bygslingsavgift Selbu Sparebankbygg ANS Husleie inntekter Kantineinntekter Konsulenthonorar NOTE 16 PENSJONSKOSTNADER OG PENSJONSFORPLIKTELSER Banken har innført Norsk regnskap standard for pensjonskostnader. Banken har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte som er dekket gjennom DNB. Forpliktelsen gjennom denne ordningen dekker 33 yrkesaktive og 3 pensjonister. Fra og med tilsluttes alle nyansatte en innskuddsbasert pensjonsordning. Seks personer er omfattet av denne ordningen pr. i dag. Banken har også en AFP ordning som har vært dekket gjennom DNB. Stortinget vedtok 18. februar 2010 ny lov om statstilskudd til avtalefestet pensjon. Derfor har banken tilbakeført regnskapsmessige effekter for alle yrkesaktive født etter i tillegg til estimatavvik. 1 pensjonist er i denne ordningen fremdeles. Ny AFP- ordning er etablert med virkning fra Den nye ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonering, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP- ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP- ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosentsats av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetning foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende år. DNB har foretatt beregninger i hht Oppdatert NRS 6. Beregningene baserer seg på informasjon pr og knytter seg til den kollektive ytelsesbaserte pensjonsforsikring. Beregningen av pensjonsmidlene og påløpne forpliktelse gjøres på balanse dagen. De estimerte verdier korrigeres hvert år i samsvar med oppgave over pensjonsmidlenes flytteverdi og aktuarberegninger av forpliktelsenes størrelse. Det avvik som oppstår amortiseres over forventet gjenstående tjenestetid til de aktive. Arbeidsgiveravgiften er en del av foretakets ytelse og er da en del av pensjonsforpliktelsen. Arbeidsgiveravgiften beregnes før korreksjon for eventuelle uamortiserte estimatavvik. Videre er omkostningene ved pensjonsordningen inkludert i pensjonskostnaden