Forord Tema 1. Ny pensjonsreform... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord... 4. Tema 1. Ny pensjonsreform... 5"

Transkript

1 OPPDATERING 2012 KOMPENDIUM SPAMA 2012

2 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Tema 1. Ny pensjonsreform Bakgrunn og opptjeningsregler Fleksibelt uttak av alderspensjon og levealderjustering Pensjonsreformens ulike faser. Hvor langt har vi kommet? Ny AFP i privat sektor Uttak av tjenestepensjon Den nye pensjonistskatten Tema 2. Praktiske tilpasninger til skatte- og arveavgiftsregler Avslag på arv Forskudd på arv Når er ytelsen eller gaven avgiftspliktig? Inntil ½ G kan gis bort uten arveavgift Periodiske ytelser til utdanning og oppfostring Arveavgifts- og skattemessige konsekvenser ved overføringer Eksempel på god løsning til kunden Oppsummering Tema 3. Konjunkturpolitikken Innledning Makroøkonomisk politikk Automatisk stabilisering og aktiv finanspolitikk Konsekvensene av underskudd på lang sikt Oppsummering Tema 4. Porteføljesammensetning og risiko og 4.2 Standardavvik og forventet avkastning Sannsynlighetsintervall og forventet avkastning Risikoreduksjon og porteføljesammensetning Tema 5. Investeringskonto Hva forsikringssparing på en konto er Forskjellen mellom en investeringskonto sammenlign. med sparing i frie verdipapirfond Kostnadselementene og hvordan kostnadselementene påvirker avkastningen Hvilke skatteregler gjelder for investeringskonto? Tema 6. Kombinasjonsfond Hva er et kombinasjonsfond? Tema 7. Rentefond og 7.2 Hva er et rentefond? Hva skiller sparing i rentefond fra sparing i bankinnskudd SPAMA Oppdateringsprøven

3 Tema 8. Opphør for overgangsordningen for IPA og nye regler for IPS Overgangsordningen IPA er opphørt Nye regler for IPS Tema 9. Hvordan anvende etikk i praksis, med spesiell vekt på Navigasjonshjulet Innledning Blindpunkt og tilbakemeldinger Tillit på spill Bekymret kunde Sparing for fremtiden Avslutning Artikler Tema 10. Regler for god rådgivningsskikk Innledning Eksempler og misforståelser Avslutning Artikler Tema 11. Ny verdipapirfondlov Ny lov med krav til dokument med nøkkleinformasjon for verdipapirfond Nøkkelinformasjon for alle fond Krav til innhold i nøkkelinformasjonsdokumentet Når og hvordan skal det informeres om nøkkelinformasjon? Tema 12. Lydopptaksforskrift Plikt til å foreta lydopptak mv Plikt til å lagre elektronisk kommunikasjon Tidligere unntak opphevet Begrunnelse for reglene Lagring og gjenfinning av informasjon Informasjon til kunden Utfordring ved lydopptak Tema 13. Forbud mot salgsbasert avlønning Kundens interesser først Begrensning av interessekonflikter Forbud mot salgsbasert avlønning - rundskriv Tema 14. Lov om verdipapirhandel grense mellom ekspedisjon og rådgivning Bakgrunn Reglene God forretningsskikk Egnethetstest Hensiktsmessighetstest Ekspedisjon av ikke-komlpekse produkter, unntak Anvendelse noen utfordringer Din rolle SPAMA Oppdateringsprøven

4 Forord Kompendiet dekker kunnskapskravene på definerte nivå innen fakta og forståelse i AFRs fagplan for oppdateringsprøven Målgruppen for kompendiet er autoriserte finansielle rådgivere. Fagtekstene er levert av SPAMAs faglærere, som vist nedenfor: Tema 1 Senior rådgiver & partner Gabriel Birkeland Tema 2 Advokat Halvor Aas Tema 3 Førstelektor i samfunnsøkonomi Joachim Thøgersen Tema 4, 6 & 7 Siviløkonom Erik Rønneberg Tema 5 & 8 Advokat (H) Henrik Nygård Tema 9 & 10 Filosof Anne Rose Røsbak Feragen Tema 11, 12,13 & 14 Advokat Trond Søyland & advokat Carl Flock Kompendiet er ferdigstilt SPAMA SPAMA Oppdateringsprøven

5 Tema 1. Ny pensjonsreform 1.1 Bakgrunn og opptjeningsregler Hvorfor fikk vi reformen og hvordan fungerer de nye opptjeningsreglene som trådte i kraft ? Bakgrunnen for pensjonsreformen var de problemer og utfordringer som det gamle pensjonssystemet stod overfor. Man så at utviklingen gikk i retning av et stadig økende antall eldre, samtidig som størrelsen på gjennomsnittlige pensjonsutbetalinger hadde økt og fortsatt ville øke. I tillegg til en ren økning av pensjonsutgiftene så man dessuten at offentlige utgifter til helse- og omsorgstjenester ville vokse. Statistikken viser at det i 1967 stod 3,9 yrkesaktive bak hver pensjonist. Prognoser viser at det i 2050 til sammenligning kun vil stå 1,6 yrkesaktive bak hver pensjonist. Større samsvar mellom opparbeidet pensjonsrettighet og utbetaling I tillegg til økonomiske hensyn er det også en del svakheter ved de gamle opptjeningsreglene. For eksempel opplever personer med en del år i yrkeslivet å få pensjoner nesten på linje med minstepensjonister. Det oppleves urimelig. Man ønsket derfor å lage et system hvor det var større samsvar mellom det man opparbeider av pensjonsrettigheter og det man får av pensjonsutbetaling. Ønske om opprydding i komplekst regelverk I de gamle reglene er muligheten til å fratre før pensjonsalderen i folketrygden på 67 år forbeholdt de med særaldersgrenser eller AFP. En stor grad av befolkningen har ikke denne fleksibiliteten. AFP-ordningen (frem til 2011) ga dessuten svake incentiver til å fortsette å stå i arbeidslivet. For mange med denne muligheten ble derfor pensjonsalderen i praksis 62 år. Regelverket hadde dessuten blitt endret en rekke ganger og fremstod som relativt komplisert. Det var derfor en bred enighet i Stortinget om at alderspensjonen måtte reformeres. Noen pensjonsområder gjenstår Selv om nye regler for opptjening og uttak nå er satt ut i livet, er det enkelte pensjonsområder som fortsatt er under behandling. Dette gjelder for eksempel: Etterlatte og barnepensjon Her er dagens regler videreført, men det vil komme nye føringer etter hvert. SPAMA Oppdateringsprøven

6 Særaldersgrenser Dagens særaldersgrenser tar ikke hensyn til individuelle forhold, for eksempel helse, og heller ikke at innholdet i disse stillingene kan ha endret seg. Disse grensene vil derfor bli vurdert på ny i samarbeid med partene i arbeidslivet. Uførepensjon Dette har vist seg å være et av de vanskeligste punktene i hele reformen, og nytt regelverk ble først vedtatt i desember Den nye ytelsen heter Uføretrygd og skal tre i kraft fra Egne regler om levealdersjustering av alderspensjonen for uførepensjonister har allerede trådt i kraft. Disse får et eget skjermingstillegg som skal kompensere for halvparten av effekten av levealdersjusteringen sammenlignet med de som går direkte fra arbeid til alderspensjon. Opptjeningsregler Pensjonsreformen berører ikke alle i like stor grad. De gamle opptjeningsreglene vil fortsatt gjelde 100 % for alle født i 1953 eller tidligere. De nye opptjeningsreglene vil deretter fases inn over tid for årskullene født fra 1954 til 1962, som denne illustrasjonen viser: Det betyr at de nye opptjeningsreglene vil gjelde 100 % bare for alle som er født i 1963 eller senere. De gamle opptjeningsreglene Siden de gamle opptjeningsreglene fortsatt vil gjelde for en stor del av befolkningen, skal vi begynne med å se nærmere på disse. SPAMA Oppdateringsprøven

7 I følge de gamle reglene består alderspensjonen av grunnpensjon og tilleggspensjon. Grunnpensjonen er lik Grunnbeløpet (79.216) for enslige og 85 % av grunnbeløpet for gifte/samboende. Tilleggspensjonen tjenes opp over minimum 40 år med opptjente pensjonspoeng, videre bruker vi gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene, dette kaller vi sluttpoengtall. Med liten eller ingen tilleggspensjon mottar man et særtillegg, som sammen med grunnpensjonen kalles minstepensjon. Grunnlaget for pensjonspoeng er den personinntekt vi har hatt i det aktuelle året, gitt at grunnlaget er høyere enn grunnbeløpet. Maksimalt grunnlag er 12 G og inntekt ut over 6 G teller bare med 1/3. Fra dette grunnlaget trekker vi fra 1 G og dividerer på G. (For inntekter før 1992 var grensen 8 G i stedet for 6 G) Da grunnbeløpet endres med virkning fra 1. mai hvert år bruker vi gjennomsnittlig grunnbeløp (78 024) i beregningen av pensjonspoeng. En lønn på kroner vil da gi 5,13 i pensjonspoeng. Vi forutsetter denne opptjeningen i 40 år slik at sluttpoenget også blir 5,13, og at arbeidstaker fikk sitt første pensjonspoeng i Da får vi følgende alderspensjonsberegning: År G Faktor SP År Krav Sum ,45 5, ,42 5, Tilleggspensjon Grunnpensjon , Sum pensjon Legg merke til at vi bruker dagens G på løpende pensjoner. Svakheten ved reglene her er at man ikke får pensjonsopptjening for lave inntekter (under 1 G). Dessuten får man ikke høyere pensjon ved å ha flere enn 40 år med pensjonspoeng. SPAMA Oppdateringsprøven

8 Styrken er imidlertid at så lenge man har 20 gode år av 40 totalt, så vil ikke år med deltidsarbeid svekke pensjonen. Pensjonsreformen har innført et større samsvar mellom arbeidsinntekt og opptjening av alderspensjon. Et av hovedmålene var å lage et enkelt og logisk system hvor fordelingsprofilen skulle bli bedre og samtidig økonomisk bærekraftig. Videre skulle systemet støtte opp om arbeidslinjen at det skal lønne seg å arbeide i flest mulig år. Hovedtrekk for opptjening av ny alderspensjon De nye opptjeningsreglene trådte i kraft for alle født i 1954 eller senere. Her er hovedtrekkene: 18,1 % av inntekten settes av til pensjon. All inntekt fra første krone og opp til 7,1 (G ) er pensjonsgivende. Alle årene teller, fra 13 til 75 år. Garantipensjon overtar for minstepensjon, på dagens nivå Garantipensjonen avkortes mot 80 % av opptjent inntektspensjon. Endret pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste Økt pensjonsopptjening for mottakere av dagpenger. Det er ikke lenger noe krav til minsteinntekt, slik det var tidligere (1 G). Dette innebærer at også småjobber (som å gå med avisen) nå gir pensjonsinnskudd. Det er heller ikke lenger noen grense på 40 år. Det er faktisk nå mulig å ha 62 år med inntekt som er pensjonsgivende. Dette favoriserer de med et langt arbeidsliv, og støtter opp om arbeidslinjen. Videre blir det en større harmoni i forholdet mellom hva man tjener opp og det man får ut. Garantipensjonen erstatter dagens minstepensjon Det vil fortsatt være en minstesikring for de som ikke har opptjent eller bare tjent opp en liten inntektspensjon. Garantipensjonen erstatter dagens minstepensjon. For enslige er denne kroner pr Det nye er at garantipensjonen avkortes 80 % mot opparbeidet inntektspensjon. Dette innbeærer at inntektspensjonen alltid betales fullt ut, slik at opptjent inntektspensjon på kroner reduserer garantipensjonen kun med kroner Det er gjort for at de med noe opptjening ikke bare skal bli avspist med garantipensjonen. Dette er altså en økning i forhold til dagens regler om minstepensjon. Økt opptjening for dem som utfører ulønnet omsorgsarbeid Andre grupper som får økt opptjening er de som utfører ulønnet omsorgsarbeid. Tidligere ble det gitt 3 pensjonspoeng hvis man hadde omsorg for små barn og ved pleie av eldre syke og funksjonshemmede. Fra 2010 får denne gruppen et grunnlag på 4,5 G SPAMA Oppdateringsprøven

9 som gir et pensjonsinnskudd på kroner Ved omsorg for små barn gjelder dette inntil barnet fyller 6 år. Årsaken til regelendringen er at når kravet til 40 år og besteårsregelen bortfaller, måtte pensjonsopptjeningen bedres for denne gruppen, da alle år nå teller likt. Avtjent førstegangstjeneste som overstiger 6 måneder, gir et grunnlag på 2,5 G tilsvarende kroner som ganges med 18,1 % og tillegges pensjonsbeholdningen. Mottagere av dagpenger vil også få en forbedret opptjening fordi grunnlaget settes til den lønn vedkommende hadde før han ble arbeidsledig, dog maksimalt 7,1 G. Pensjonsbeholdningen opparbeidelse og disponering Den nye inntektspensjonen er på mange måter lik en sparekonto. Det er antall innskudd, og størrelsen på samlede innskudd som avgjør pensjonen. For hvert år man har inntekt (opptil 7,1 G), blir altså 18,1 % avsatt til den enkeltes pensjonsbeholdning. Eksempel: Hvis vi også her bruker kroner som inntekt i 40 år får vi følgende regnestykke: Kr x 18,1 % x 40 = kr Opptjente pensjonsrettigheter reguleres årlig med lønnsveksten i samfunnet, det gir da en økning av pensjonsbeholdningen. Pensjonsbeholdningen er ikke noe vi fritt kan disponere over eller ta ut når vi vil. Man kan først begynne å ta ut pensjonen helt eller delvis fra tidligst 62 år og senest ved 75 år. Merk: alle kan sjekke sin pensjonsbeholdning ved å logge inn på NAV s pensjonsoversikt. 1.1 Fleksibelt uttak av alderspensjon og levealdersjustering Nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført fra Vi ser nærmere på levealdersjustering, forholdstall og delingstall. Fra er det innført nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon. SPAMA Oppdateringsprøven

10 Reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon gjelder for alle som er født i 1943 eller senere. Litt forenklet kan vi si at våre opptjente pensjonsrettigheter omdannes til en Pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen opptjenes etter gamle regler t.o.m. årskullet For de som er født i 1963 eller senere skjer pensjonsopptjeningen utelukkende etter de nye opptjeningsreglene. De som er født fra 1954 til 1962 opptjener pensjon etter en kombinasjon av gamle og nye regler. Uttak av alderspensjon Uttak av alderspensjon kan tidligst starte fra fylte 62 år og senest fra fylte 75 år. Dette må sees i sammenheng med at de nye opptjeningsreglene gjør det mulig å tjene opp pensjon t.o.m. det året man er 74 år. Uttak av pensjon er nå gjort fleksibel. Det innebærer at man kan velge uttaksgrad etter følgende skala: 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. Man kan når som helst endre uttaksgraden til null eller 100 %, men endringer i gradert uttak kan kun skje hver 12 måned. Forutsetningen for helt eller delvis uttak er imidlertid at den resterende pensjonsbeholdning er så stor at pensjonen ved 67 år overstiger nivået for Garantipensjon (kroner pr ). Dette innebærer at ikke alle kan ta ut full pensjon ved 62 år, men må vente til eksempelvis 63 eller 64 år. Alternativt kan man ta ut delvis pensjon, slik at resterende pensjonsbeholdning ved 67 år overstiger garantipensjonen. Det ligger en egen nettjeneste på NAV hvor man kan sjekke sin egen opptjening og finne ut om når man eventuelt kvalifiserer for tidlig uttak. Levealdersjustering En viktig nyskapning ved pensjonsreformen er at pensjonen underlegges en levealdersjustering. Pensjonen justeres altså i forhold til forventet levealder i befolkningen. Dette innebærer at dersom forventet levealder øker, må yngre årskull jobbe litt lenger SPAMA Oppdateringsprøven

11 enn eldre årskull for å få samme pensjon. Levealdersjustering er innført for å sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig. Levealdersjusteringen er søkt nøytralt utformet. Det vil si at om man tar ut pensjonen før 67 år får man mindre utbetalt i årlig pensjon, enn om man venter med uttaket. Årsaken er at pensjonsbeholdningen skal fordeles på de antall år man forventes å ha som pensjonist. Jo senere man venter med uttak av pensjon desto mer vil man derfor få i årlig pensjon. Alderspensjonen fra NAV er uansett livsvarig, levealdersjusteringen avspeiler kun forventet levealder. Forholdstall og delingstall Levealdersjusteringen skjer i praksis gjennom såkalte forholdstall og delingstall. Disse fastsettes endelig 1. juli det året et årskull fyller 61 år for alle uttaksaldre, og blir ikke endret senere. Det er utarbeidet prognoser for både forholdstall og delingstall, disse ligger på NAV sine hjemmesider. Personer født i tjener opp alderspensjon etter dagens opptjeningsregler. Forholdstallet er 1 for 1943-årskullet når uttaket skjer ved 67 år. For andre årskull og andre uttaksaldre uttrykker forholdstallet i hovedsak hvor mye forventet gjenstående levetid avviker fra forventet gjenstående levetid for 1943-årskullet ved 67 år. Et forholdstall lavere enn 1 innebærer at den årlige pensjonen blir høyere enn den ville blitt uten de nye fleksible uttaksreglene, mens et forholdstall høyere enn 1 vil gi lavere pensjon. Dette kan illustreres ved følgende eksempler: Forholdstall En person er født i 1953 og har opptjent en årlig pensjon på kroner før levealdersjustering. Vi forutsetter her 40 år med pensjonsopptjening og at de 20 høyeste pensjonspoengene er oppnådd ved 62 år. SPAMA Oppdateringsprøven

12 Opptjent pensjon Alder ved uttak Forholdstall Justert pensjon år 1, år 1, år 0, Delingstall Personer født i 1963 eller senere tjener opp alderspensjon etter nye opptjeningsregler. Levealdersjusteringen skjer gjennom såkalte delingstall. Nye opptjeningsregler innebærer årlig oppsparing av en pensjonsbeholdning. Som hovedregel beregnes årlig pensjon ved at pensjonsbeholdningen divideres med delingstallet på uttakstidspunktet. Delingstallet uttrykker i hovedsak årskullets forventede gjenstående levealder på uttakstidspunktet. I eksempelet her er opptjeningen ved uttaksalder: kr x 18,1 % x 40 år = kr Opptjent Alder ved uttak Delingstall Justert pensjon pensjonsbeholdning år 19, år 15, år 14, Personer født i tjener opp alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler. Levealdersjusteringen for disse skjer gjennom en kombinasjon av forholdstall og delingstall. Kombinasjon av delingstall og forholdstall Vi bruker her pensjonseksempelet ovenfor, men fødselsåret er De som er født i 1959 skal ha 60 % av ny opptjening og 40 % av gammel opptjening. Dette innebærer at vi ved pensjonsuttak må bruke både forholdstall og delingstall. Opptjent Alder Delingstall Pensjon x Opptjent Forholdstall Pensjon Sum pensjonsbeholdning ved 60 % pensjon x 40 % pensjon uttak år 19, , år 15, , år 113, , Husk at alle som er født i 1954 eller senere vil kunne få pensjonsopptjening for mer enn 40 år. De vil derfor kunne øke sin pensjonsbeholdning. Dette gjelder spesielt for dem SPAMA Oppdateringsprøven

13 som er født senere enn 1962 som jo kun har nye opptjeningsregler. Dette er ikke medtatt i eksemplene ovenfor, ettersom vi der belyser hvordan forholdstall og delingstall fungerer rent prinsipielt. Alderspensjon og inntekt/ annen pensjon fra folketrygden For dem som først starter pensjonsuttaket etter er det ingen samordning mellom arbeidsinntekt og alderspensjon. Dette er heller ingen samordning mot dagpenger, sykepenger eller arbeidsavklaringspenger, forutsatt at slike rettigheter skriver seg fra arbeidsforholdet. Årsaken til dette er at tidlig uttak av pensjon i realiteten betyr at vi disponerer over vår egen pensjonsformue. Vi kan når som helst stoppe pensjonsuttaket. Departementet har imidlertid varslet en større gjennomgang for å se på kombinasjonen av alderspensjon og ulike korttidsytelser fra NAV. Man kan ikke kombinere gjenlevendepensjon og alderspensjon. Hvis man har gjenlevendepensjon og tar ut alderspensjon før fylte 67 år, mister man gjenlevendepensjonen. En gjenlevende fordel kan da beregnes inn som en del av alderspensjonen din. Mottar man alderspensjon før man blir etterlatt, får man ikke gjenlevendepensjon. Man kan i stedet få en gjenlevende fordel beregnet inn i alderspensjonen. Mottar man 100 % uførepensjon vil man ikke kunne ta ut alderspensjon før fylte 67 år. Hvis man mottar delvis uførepensjon vil man kunne ta ut alderspensjon fra 62 år, men samlet pensjonsprosent (uførepensjon + alderspensjon fra folketrygden) må ikke overstige 100 %. Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved 67 år vil man fram til 2018 i tillegg til alderspensjonen få et skjermingstillegg, som skal kompensere for halvparten av virkningen av levealdersjusteringen. Regulering av pensjon Husk også at pensjoner under utbetaling nå vil bli regulert med den gjennomsnittlige lønnsveksten fratrukket 0,75 %. Eksempel: Hvis gjennomsnittlig lønnsvekst er på 4 % regner vi løpende pensjon slik: kroner x 4 % = kroner Fratrukket 0,75 % gir dette kroner , som er en regulering på 3,22 %. Les også: Bakgrunn for pensjonsreformen og nye opptjeningsregler SPAMA Oppdateringsprøven

14 1.1 Pensjonsreformens ulike faser. Hvor langt har vi kommet? Pensjonsreformen er en stor reform, dette medfører at det tar tid og få alle endringene faset inn. Her ser vi på hovedtrekkene i hva som nå er gjeldende, overgangsreglene, og hva som gjenstår. Ny opptjening av alderspensjon fra 1. januar Den nye inntektspensjonen innebærer at vi hvert år tjener opp pensjonsrettigheter på 18,1 % av vår pensjonsgivende inntekt. Dette gjelder proporsjonalt fra første krone og opp til taket på 7,1 G ( ). Hvert år teller like mye og vi kan tjene opp inntektspensjon fra 13 til 75 år. Det er egne opptjeningsregler for ulønnet omsorgsarbeid, avtjent verneplikt, og mottagere av dagpenger. Pensjonsbeholdning For hvert år med pensjonsopptjening bygger vi opp en pensjonsbeholdning. Det er denne pensjonsbeholdningen som legges til grunn for beregningen av utbetalt pensjon. Avkastning blir tilført pensjonsbeholdningen hvert år. Avkastningen skal tilsvare lønnsveksten. Dette kan illustreres på følgende måte: En lønn på kroner x 18,1 % gir et innskudd på kroner Hvis lønnsveksten er på 4 %, blir avkastningen kroner 3 620, og pensjonsbeholdningen øker til kroner Ny inntektspensjon har mange likheter med en innskuddspensjon, ved at det er summen av innskuddene og tilført avkastning i perioden som utgjør pensjonsbeholdningen. Overgangsregler for årskullene Overgangsregler er svært vanlige ved store reformer, så også her. Opptjening av inntektspensjonen gjelder fullt ut for de som er født i 1963 eller senere, og har ingen betydning for de som er født i 1953 eller tidligere, da de beholder de gamle opptjeningsreglene. Overgangsreglene gjelder altså for årskullene 1954 til og med Reglene er utformet slik at de som er født i 1954 har 90 % av de gamle reglene og 10 % av reglene for inntektspensjon. Neste årskull har 80 % gamle og 20 % nye regler og slik fortsetter det frem til og med 1962 årgangen. Nye regler for uttak av alderspensjon fra 1. januar 2011 Fra 1. januar 2011 fikk vi regler om fleksibelt uttak av alderspensjon. Pensjonen kan uttas tidligst fra fylte 62 år og senest fra 75 år. Uttaket kan graderes i følgende SPAMA Oppdateringsprøven

15 intervaller 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. Forutsetningen for tidlig uttak er at pensjonen fra fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået. Det er ingen samordning mot arbeidsinntekt og derfor heller ikke krav om å måtte slutte i arbeid helt eller delvis. Levealdersjustering, nøytralt uttak og regulering For å fastsette den enkeltes årlige pensjon ved uttakstidspunktet, har vi fått forholdstall og delingstall. Disse er utformet slik at ved tidspunktet for forventet levealder, skal summen av utbetalt pensjon være lik, uavhengig om pensjonen er tatt ut tidlig eller sent. Delingstallet gjelder for de som er født i 1963 eller senere, og forholdstallet for de som er født i 1943 og til og med For årskullene 1954 til og med 1962 brukes en kombinasjon av forholdstall og delingstall. Ved å arbeide lenger kan man motvirke effekten av levealdersjusteringen. Hvis en som er født i 1980 jobber til 70 år og 9 måneder, vil pensjonen bli like høy som den hadde vært ved 67 år uten levealdersjustering. Pensjoner under utbetaling reguleres med lønnsveksten fratrukket 0, 75 %. Hva gjenstår Det er fortsatt enkelte områder som ikke har funnet sin løsning. I tillegg så er den enkelte ting som kan bli reversert. Pensjon til gjenlevende ektefeller og barn? Stortinget har vedtatt å videreføre etterlattepensjon og barnepensjon med tilpasninger til fleksibel alderspensjon fra Etterlattepensjon kan fremdeles utbetales fram til 67 år, men kan ikke kombineres med fleksibel alderspensjon i alderen år. Fra 67 år kan en etterlattepensjon komme til utbetaling igjen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering og anbefaling av pensjonsytelsene til gjenlevende på lang sikt. Offentlige tjenestepensjoner og individuell garanti I lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble det avtalt å videreføre offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor som i dag, men med de tilpasningene som følger av innføringen av fleksibel alderspensjon i folketrygden. Alderspensjon fra SPK og KLP skal levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte, og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Det gis imidlertid en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar Dette sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger SPAMA Oppdateringsprøven

16 med 15 år eller mindre igjen til 67 år (t.o.m kullet) er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Ved å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan en ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Hva vil skje med aldersgrensen og særaldersgrensene? Med innføring av reglene om fleksibelt uttak og opptjening frem til 75 år, snakker vi ikke lenger om pensjonsalder men avgangsalder. Det er derfor et sterkt fokus på at man må kunne få fortsette i arbeidslivet også etter 67 eller 70 år. Særaldersgrensene skal også behandles, mange av dagens særaldersgrenser skyldes at enkelte yrker ble ansatt for å være tyngre enn andre. Det er ikke alltid tilfellet lenger. Uførepensjon og ny uføretrygd fra 2015 (se egen artikkel) Uførepensjonistene får fortsatt uførepensjonen frem til 67 år, når de går over på alderspensjon. Videre kan uførepensjonister med gradert uførepensjon benytte seg av fleksibel alderspensjon fra 62 år. Summen av uføregraden og graden for uttak av alderspensjon kan imidlertid ikke overstige 100 prosent. Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra Skjermingen utgjør 0,25 prosentpoeng pr. nytt årskull. Dette er en midlertidig ordning som vil gjelde for uføre født i årene Regjeringen har lagt frem et forslag om ny uføretrygd, men det trår ikke i kraft før i Forholdet til korttidsytelser fra NAV og andre pensjoner I dag er det ingen samordning mellom fleksibel alderspensjon fra NAV og sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller dagpenger. Forutsetningen er at en kvalifiserer for en av disse korttidsytelsene gjennom sin arbeidsinntekt. Grunnen til at det ikke samordnes er logisk nok, det står den enkelte helt fritt å stoppe pensjonsutbetalingen. Videre er reglene nøytralt utformet, slik at man ved forventet levealder verken får mer eller mindre ved et tidlig uttak av pensjon. Regjeringen har imidlertid allerede bebudet en gjennomgang, for å se på om dette skal endres eller ikke. Det skal videre utredes om fleksibel alderspensjon fortsatt kan utbetales samtidig med sjømanns - eller fiskerpensjon. SPAMA Oppdateringsprøven

17 Jeg mener at hvis man skal holde fast ved det prinsipielle, nemlig at ved tidlig uttak av pensjon, så disponerer man i realiteten bare over sin egen sparekonto, og det skal fortsatt ikke være samordning. Hvilke konsekvenser får Pensjonsreformen på andre pensjonsområder? Dagens ytelsespensjon etter lov om foretakspensjon (LOF) er tilpasset de gamle opptjeningsreglene hvor en standard beregnet folketrygd med 40 års opptjening og besteårsregelen er lagt til grunn. Med ny inntektspensjon og derigjennom en helt annen opptjeningsprofil vil en ytelsespensjon kunne fremstå som mye mer uforutsigbar enn i dag. Ytelsespensjon er basert på et sluttlønnsprinsipp, normalt ved 67 år, og har ikke kunnet ta høyde for dagens mulighet for tidlig uttak av alderspensjon. Stortingsrepresentantene har fra fått en ny tjenestepensjonsordning. Dette er en innskuddsordning, men hvor satsene er vesentlig høyere enn hva som følger av lov om innskuddspensjon (LOI). Mange forventer at Banklovskommisjonens andre utredning vil komme med synspunkter og forslag til endringer i begge pensjonslovene. 1.2 Ny AFP i privat sektor AFP kan nå fritt kombineres med arbeidsinntekt. Samtidig er AFP blitt et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra NAV. Pensjonsreformen inneholder altså to store nyheter når det gjelder AFP i privat sektor. AFP kan nå fritt kombineres med arbeidsinntekt, det er intet krav om å slutte eller å redusere stillingen. Videre er AFP nå en livsvarig ytelse. Men fortsatt er det slik at det tidligste uttaket er ved 62 år. Elementene i den ny AFP-ordningen er: alderspensjon fra Folketrygden et AFP-påslag et skattefritt kompensasjonstillegg I bunnen ligger alderspensjonen fra NAV. Det er en forutsetning for AFP at en tar ut alderspensjon, og uttaket må være på minimum 20 %. SPAMA Oppdateringsprøven

18 Husk at alderspensjonen er livsvarig, men levealdersjustert. Rent praktisk skjer dette ved at årlig opptjent pensjon divideres med et forholdstall på uttakstidspunktet. Det betyr at det årlige pensjonsbeløpet blir lavere jo tidligere man tar ut pensjonen. Det nye AFP-påslaget er livsvarig. AFP-påslaget opptjenes individuelt på bakgrunn av lønnsinntekter til og med det året man fyller 61 år. AFP-påslaget blir levealdersjustert på lik linje med alderspensjonen fra NAV. AFP-påslaget økes med et kronetillegg på kroner frem til 67 år. Det skattefrie kompensasjonstillegget er også livsvarig. For 1949 årgangen er dette på kroner , og økes deretter med kr 400 for hvert årskull. For årskullene f.o.m.1954 reduseres det med 1/10 av beløpets størrelse for 1953-årskullet, slik at det er helt utfaset f.o.m årskullet. Videre er det verdt å merke seg at AFP ikke kan ikke tas ut gradert; det er enten alt eller ingenting. AFP-ordningen omfatter ca bedrifter med til sammen ca arbeidstakere. Det er imidlertid viktig å være klar over at ikke alle kvalifiserer til AFP, selv om arbeidsplassen har ordningen. Det er en rekke krav som må oppfylles. Ett av dem er pensjonsopptjeningen dette gjør at de med lav lønn og/eller kort yrkeskarriere ikke kvalifiserer for den nye AFP-ordningen. Det viktigste av dem er krav til ansettelsestid i en AFP-bedrift. For de som er født i 1951 eller tidligere er kravet at man har vært i en AFP-bedrift i minst 3 av de 5 siste årene før fylte 62 år. Fra og med 1955-årskullet er kravet 7 av de 9 siste årene. Mellom disse er det en gradvis økning av kravet med ett år pr. årskull. I tillegg er det et krav at man må være reell arbeidstaker på det tidspunktet man starter uttak av AFP, med en inntekt på minst 1G når man går av og året før. Legg også merke til at det nå bare er én AFP-ordning i privat sektor. Tidligere hadde vi flere, f. eks. hadde bank og finans sin egen ordning. På NAV sine hjemmesider finnes kalkulatorer der man kan beregne sin AFP-pensjon. 1.2 Uttak av tjenestepensjon Nå kan du ta ut tjenestepensjonen allerede fra 62 år. Men vær klar over at årlig pensjonsytelse blir vesentlig redusert i forhold til uttak ved 67 år. Fra 2011 har det vært mulig å kombinere arbeid, alderspensjon fra NAV og avtalefestet pensjon (AFP) uten noen form for samordning. Det nye nå er at dette også gjelder private tjenestepensjoner, både innskudd og ytelsespensjon. I innskuddsordninger er du medlem så lenge du har stilling i foretaket og det betales innskudd. I ytelsesordninger er SPAMA Oppdateringsprøven

19 både ansatte i foretaket og alderspensjonister som har tatt uttak medlemmer. Dersom du slutter i foretaket uten samtidig å ta ut pensjon fra tjenestepensjonsordningen, skal du meldes ut av ordningen og får en fripolise (gjelder ikke for de som er født før ). Fortsatt i arbeid og videre pensjonsopptjening De nye reglene for fleksibelt uttak av private tjenestepensjoner innebærer at tjenestepensjonen kan tas ut allerede fra 62 år (og senest ved 75 år). Begrepet pensjonsalder vil derfor ikke lenger eksistere slik man er vant med i dag. Det er intet krav at du må slutte i stillingen helt eller delvis. Uttatt pensjon kan fritt kombineres med fortsatt arbeid og videre pensjonsopptjening. Den ekstra pensjonsopptjeningen legges til det årlige pensjonsbeløpet ved nådd opptjeningsalder. Pensjonsuttaket kan graderes i følgende skala: 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. Men hvis du velger et gradert uttak (f. eks. 50 %), kan du ikke siden endre uttaksgraden før fylte 67 år. Det er unntak for overgang til 100 % uttak dette kan du gjøre når som helst. Dersom en fortsetter å arbeide etter pensjonsuttaket og deretter får rett til uførepensjon, reduseres utbetalingen av årlig alderspensjon slik at samlet pensjonsgrad ikke overstiger 100 %. Årlig pensjon øker jo lenger du utsetter pensjonsuttaket Med et tidlig uttak av pensjon fra 62 år, blir pensjonsytelsen vesentlig redusert i forhold til uttak ved 67 år. Det skyldes to ting. Det ene er at det ikke blir innbetalt premie de siste 5 årene, det andre er at utbetalingen blir 5 år lengre enn opprinnelig forutsatt. Dette bildet bedres ved fortsatt arbeid, da arbeidsgiver jo betaler premie på bakgrunn av lønn og stillingsprosent. Årlig pensjon økes tilsvarende jo lenger du utsetter pensjonsuttaket. Tidlig uttak ikke for alle Forutsetningen for å kunne ta ut tjenestepensjonen før 67 år er at opptjent pensjon er av en viss størrelse. Kravet er at opptjent pensjonsbeholdning omregnet til årlig pensjon minimum skal utgjøre 20 % av grunnbeløpet, ca. kroner Videre at pensjonen må løpe til 77 år. Dette tilsvarer at du må ha en pensjonssaldo på kroner ved 62 år. Fripoliser er også omfattet av reglene, men de må som regel samles i ett selskap for å tilfredsstille minimumskravet. Ved fripoliser kan du ikke velge gradert uttak det er enten alt eller ingenting. Har du tjenestepensjon i det offentlige, f.eks. i Statens Pensjonskasse, har du ikke mulighet for fleksibelt tidliguttak. Offentlige pensjonsordninger er ikke omfattet av de nye reglene for fleksibelt uttak. SPAMA Oppdateringsprøven

20 Kostnader Kostnadene ved fleksibelt tidlig uttak dekkes av medlemmet selv. Det gjøres et fradrag i pensjonskapitalen på 0,1 % for hvert år pensjonsutbetalingen fremskyves, noe som gir en tilsvarende reduksjon i utbetalt pensjonsbeløp. Pensjonsleverandøren informerer Etter fylte 61 år vil hvert enkelt medlem motta informasjon om fleksibelt uttak fra pensjonsleverandøren. Her vil det fremkomme hva årlig pensjon blir ved forskjellige uttaksaldre. 1.3 Den nye pensjonistskatten De nye reglene for beskatning av alderspensjonister har vakt reaksjoner. Endringene slår hardt ut for noen, men betyr også skattelette for mange. Fra 1. januar 2011 gjelder nye skatteregler for alders- og AFP-pensjonister, og de fleste har allerede notert seg en endring i skattetrekket. Det neste møtet pensjonister får med de nye reglene fra 2011 er når selvangivelsen skal leveres i april I selvangivelsen er særfradraget borte. Alle andre fradrag, inklusive rentefradraget, er som før. Neste gang man merker at det er nye regler er når skatteoppgjøret kommer i juni Ved ordinær skatteberegning øker skatten, fordi trygdeavgiften øker med 1,7 prosentpoeng. Dette gir en ganske kraftig skatteskjerpelse. For å redusere denne effekten er det mange pensjonister som vil få et skattefradrag som reduserer utmålt skatt. Dette skattefradraget er på maksimalt kroner. Det er denne skattereduksjonsregelen som er helt ny. Reduksjonsbeløpet krymper når pensjonen overstiger kroner (cirka minstepensjon). Og mens den tidligere regel for å begrense skatten tok hensyn til utgifter, altså inntekt minus fradrag, vil dette ikke være tilfelle med de nye reglene. De er basert på brutto pensjon (og pensjonsgrad) og ingenting annet. Verken andre inntekter eller fradrag vil ha noe å si for hvor mye skatten reduseres. Fradraget skal fastsettes individuelt, uten hensyn til en eventuell ektefelles eller meldepliktig samboers pensjonsinntekt. Skattereglene endres slik at det blir mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter fylte 62 år. Dette er også ett av hovedmålene med pensjonsreformen. Med ny alderspensjon blir det mulig å kombinere arbeidsinntekt med pensjonsinntekt uten at pensjonen avkortes. Det er viktig at skattereglene støtter opp under pensjonsreformen og motiverer eldre til å stå lenger i arbeid. Skattefradraget Den nye skattefradragsordningen omfatter alle som mottar alderspensjon fra SPAMA Oppdateringsprøven

21 folketrygden eller AFP i offentlig og privat sektor, tilpasset AFP i offentlig sektor, eventuelt tilsvarende pensjoner i andre EØS-land. Tilleggspensjoner fra andre pensjonsordninger enn folketrygden, slik som tjenestepensjoner, vil ikke gi selvstendig rett til skattefradrag. Skattefradraget som erstatter skattebegrensningsregelen skal fastsettes årlig av Stortinget. Det skal tilpasses folketrygdens satser, slik at minstepensjonistene ikke skal betale skatt. Utover dette avkortes skattefradraget mot samlet brutto pensjonsinntekt. Skattefradrag avkortes med 15,3 prosent av samlet pensjonsinntekt mellom kroner og kroner, og med 6 prosent av overskytende pensjonsinntekt. Skattefradraget vil være utfaset ved en samlet pensjon på kroner. Det er to andre faktorer som også påvirker størrelsen på fradraget: Skattyters pensjonsgrad og antall måneder med pensjon i inntektsåret. Fradraget påvirkes altså av beslutningen om hvor mye du tar ut i pensjon. Etter de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden kan pensjonen tas ut helt eller delvis, og graderingen kan være 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Dette innebærer at en person som tar ut 60 prosent alderspensjon fra folketrygden, kun får 60 prosent av maksimalt skattefradrag, kroner. Skattelette eller skatteskjerpelse? I følge Finansdepartementet vil cirka prosent av pensjonistene komme bedre ut i 2011 enn prosent vil få uendret skatt, og cirka prosent vil få skatteskjerpelse. Knekkpunktet går normalt ved en pensjon på ca kroner. Ved pensjoner over kroner vil ikke skattefradraget lenger gi noen skattereduserende effekt. For pensjoner over dette nivået er det altså snakk om en ren skatteskjerpelse, både økt trygdeavgift og bortfall av særfradrag. En liten, vanskeligstilt gruppe kommer spesielt dårlig ut. Dagens regel for å begrense skatten er basert på nettoinntekt, altså inntekt (pensjonen) minus fradrag (for eksempel renteutgifter). Har man lav inntekt og høye fradrag, reduseres skatten tilsvarende. Den regelen for å redusere skatten som innføres fra 2011 er derimot basert på brutto pensjon (og pensjonsgrad), ingenting annet. Derfor er det innført overgangsregel for blant annet denne gruppen. Hva vil lønne seg skattemessig? Beregne skatten På Skatteetaten.no ligger det en praktisk og grei skattekalkulator som kan brukes. Foreløpig er det dessverre ikke mulig å få beregnet skattefradraget. Det må altså beregnes manuelt, og deretter legges inn i kalkulatoren. SPAMA Oppdateringsprøven

22 Ta ut pensjon nå eller vente? Måten reglene skattefradraget er utformet på gjør at det isolert sett lønner seg å ha flest mulig år med relativt lav pensjon. Slikt sett kan man si at skattesystemet oppmuntrer til å ta ut pensjon fra Nav tidlig. På den annen side må det tas hensyn til at pensjonsinntekt kommer på toppen av arbeids- og næringsinntekt, og går inn i grunnlaget for toppskatt. Overfor kunden er det også viktig å minne om at pensjon uansett skattlegges gunstigere enn lønn. Og det aller viktigste: Skattemessige hensyn bør ikke styre valgene. Hva slags pensjon bør man ta ut først? Skattefradraget forutsetter at man tar pensjon fra NAV eller en type AFP som avkortes mot lønn. Det er altså lite lønnsomt å kun ta ut pensjon fra tjenestepensjonsordning. Lite gunstig pensjonssparing Med omleggingen av beskatningen for alderspensjon har IPS (individuell pensjonssparing) blitt enda mindre lønnsom enn før for store grupper. Skattefordelen med IPS er at en får fradrag i inntekt på sparetidspunktet, at avkastningen ikke blir skattlagt før utbetalingstidspunktet og at innestående ikke er skattepliktig formue. Fradraget ved innbetaling gis imidlertid bare i nettoinntekten, det har altså en verdi på bare 28 prosent. Tidligere var marginalskatten for pensjonsinntekt for store grupper pensjonister 31 prosent. Med den foreslåtte omleggingen av pensjonsskatten, vil marginalskatten på pensjon aldri bli lavere enn 38,7 prosent, dersom samlet pensjon er høyere enn kroner. Når skatten ved utbetaling aldri kan bli lavere enn 38,7 prosent, er denne spareformen for de fleste langt mindre lønnsom enn tidligere. SPAMA Oppdateringsprøven

23 Tema 2. arveavgiftsregler Praktiske tilpasninger til skatte- og Avslag på arv Et avslag på arv kan gjøres fullt ut eller bare for en del av arven. Man kan altså si at man ikke vil ha arv i det hele tatt, eller avslå arv for eksempelvis for kroner til fordel for sitt barn. Et slikt avslag må være uten forbehold om det skal hjelpe på arveavgiften. Har man umyndige barn, kan man altså ikke unnta overformynderiet. Avslaget må også være gitt innen 6 måneder etter arvefallet. Selv om man får utsettelse på fristen for å levere arvemelding, må avslaget meddeles skattemyndighetene før 6 måneder er gått! Er disse vilkårene oppfylt, kan man gi avslag. Det normale er å gi avslag på arven til fordel for barn. Avslaget innebærer at arven for denne delen går som om man selv var død, og fordeles likt på barna. Har man to barn, kan man ikke gi avslag til fordel for det ene, og ikke det andre. Arveavgiften beregnes for hver mottaker. Eksempel: Per har to barn, og Pers far dør. Per er enearving, og arven er kroner. Per gir avslag på arv for kroner. Han arver da selv kroner, og det resterende går til hans barn. Det blir kroner på hver. Siden alle tre arver under fribeløpet, blir det ingen arveavgift. Dette er en helt legal og grei måte å spare arveavgift. Man kan ikke avtale at arven skal gis tilbake igjen til den som har gitt avslaget. Det vil være en klar omgåelse. Forskudd på arv Mange gir gaver mens de lever, kanskje særlig til sine barn. Da har folk flest uklare oppfatninger av hva dette faktisk er; gave, forskudd på arv, eller annet? I forhold til arveavgift har det ingen betydning hva man kaller dette! Det avgjørende er arveavgiftsloven 2, som definerer hva som er avgiftspliktig erverv. Når det man mottar faller inn under denne bestemmelsen, blir det arveavgift uansett om man har kalt det for gave eller forskudd på arv. SPAMA Oppdateringsprøven

24 Når er ytelsen eller gaven avgiftspliktig? Hvorvidt en gave eller ytelse er avgiftspliktig eller ikke, er avhengig av hvilken stilling man har til giver, dennes ektefelle eller samboer. Litt upresist kan vi si at de samme reglene gjelder et selskap du eier. En ytelse eller gave er avgiftspliktig dersom for eksempel: Per gir en gave til: sin sønn, eller sitt oldebarn (rett nedstigende linje etter hans nærmeste livsarving), eller til sin kones særkullsbarn (nærmeste livsarvinger etter Pers ektefelle), eller til sin sekretær Lise, som han har skrevet i testament at skal ha hytten etter ham Det er ikke avgiftsplikt dersom for eksempel: Per, som har barn, gir en gave til: sin gode venn Ole, eller til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, eller til - sine foreldre. De er ikke nærmeste livsarvinger, det er Pers barn. Det må være en reell overføring eller erverv for at det skal være arveavgift. Hvis foreldrene låner ut 1 million kroner til sin sønn på vanlige vilkår, vil ikke det være en gave, og dermed ikke avgiftspliktig. Dør foreldrene før lånet er tilbakebetalt, vil boet ha et krav på sønnen. Hvis foreldrene ettergir lånet, er ettergivelsen en gave! Dette kan du lese mer om i arveavgiftsloven 2. Avgiftspliktig eller avgiftsfri ytelse Arveavgift beregnes med et fribeløp, og deretter med økende satser for det som overstiger fribeløpet. Fribeløpet er nå kroner. Det innebærer at dersom man mottar kroner, blir det ikke arveavgift. Men ytelsen i seg selv er avgiftspliktig. Det er feil å si at det er en ikke avgiftspliktig ytelse, den er avgiftspliktig, men beregningen gir 0 kroner i avgift. Andre ytelser er etter sin art avgiftsfrie. For det første er det avgiftsfrie ytelser hvis de ikke omfattes av 2. For det andre er det ytelser som faller inn under 2, men som det er gjort unntak fra. Noen av disse skal vi se på her. Inntil ½ G kan gis bort årlig uten arveavgift Etter arveavgiftsloven 4 første ledd kan man hvert år gi 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), uten at dette er avgiftspliktig. Gaven må gis mens man lever og kan gis til så mange man vil. Har man tre barn og ni barnebarn, kan man altså gi bort 6 G årlig, det vil si 12 x 0,5 G. Med en G på ca kroner tilsvarer det ca kroner. Den SPAMA Oppdateringsprøven

25 halve G-en regnes fra hver giver, slik at to ektefeller samlet kan gi 1 G hvert år til hvert barn. Det er forutsatt at andre gaver inngår i beløpet, slik at man har spist opp muligheten til å gi gaver til bursdager etc. når man gir ½ G. I alle fall for noe større beløp må det derfor leveres avgiftsmelding, for eksempel dersom man gir en bryllupsgave i tillegg til den halve G. Man kan ikke gi fast eiendom, aksjer eller andre selskapsandeler og lignende verdipapirer etter denne bestemmelsen. Overfører man aksjer verdt ½ G, er dette avgiftspliktig. Selger man aksjene og gir bort pengene, er det derimot avgiftsfritt! Periodiske ytelser til utdanning og oppfostring Et annet unntak i 4 er regelen om periodiske ytelser. Det kan gis periodiske ytelser til støtte til utdanning og oppfostring. Det klassiske er en 20-åring som bor hjemme og får jevnlig støtte, eller hun som bor på hybel og studerer, og får et månedlig beløp for å klare seg. Det er ikke satt bestemte grenser for hvor stor denne støtten kan være. En forutsetning er imidlertid at midlene er brukt opp før giverens død. Man kan altså ikke gi så store periodevise ytelser at mottakeren legger seg opp en formue. Hvor store beløp som kan gis avgiftsfritt blir en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. For eksempel vil man godta større ytelser til en som studerer på Harvard i USA, enn til en som går på norsk skole et sted med rimelig husleie. Finansdepartementet sammenligner med Lånekassens satser. Er man innenfor disse satsene, er man trolig på trygg grunn. Husk at Lånekassens satser er beregnet ut fra et studieår på 10 måneder, og derfor må økes med 20 %. Muligheten til å gi periodiske ytelser til utdanning og oppfostring kommer i tillegg til den ½ G-en som er omtalt over! Hvem gir midlene? Vanligvis er det uproblematisk å fastslå hvem som er giver eller arvelater og hvem som er mottaker. Dør en far og hans barn arver, er faren arvelater og hvert barn mottaker. Hvis en far gir sin sønn en gave, er det faren midlene kommer fra, selv om han er gift med sønnens mor. Faren kan ikke alene gi sønnen kroner uten at det blir arveavgift, men om begge foreldrene gir kroner hver, er de under fribeløpene. Hva hvis faren sitter i uskiftet bo og gir gave til sine barn? Er gaven gitt til en livsarving eller testamentsarving etter begge ektefellene, anses gaven å komme fra begge. Som SPAMA Oppdateringsprøven

26 livsarving er både barn og fjernere livsarvinger (barnebarn, oldebarn). Dette ble endret i En far som sitter i uskiftet bo og har særkullsbarn, altså barn med andre enn den avdøde ektefellen, kan bare gi på egne vegne til dette barnet. Husk også at det er begrensninger i muligheten til å gi gaver når man sitter i uskiftet bo. Gir en arving uforbeholdent avslag, er det arvelater; den døde som midlene kommer fra, ikke den som gir avslaget. Se mer om dette under avsnitt om Avslag på arv. Arveavgifts- og skattemessige konsekvenser ved overføringer Penger og andre gjenstander Det er verdien av det man mottar når man får rådigheten som er utgangspunktet for arveavgiften. For rene penger eller bankoverføringer, er det uproblematisk å sette verdien. For andre gjenstander er det som utgangspunkt markedsverdien som skal legges til grunn. Børsnoterte aksjer Børsnoterte aksjer og verdipapirer har en kjent markedsverdi som er børskursen på det tidspunkt mottakeren får rådigheten. Ikke børsnoterte aksjer For ikke børsnoterte aksjer, andeler i selskap etc., beregnes verdien ut fra selskapets samlede skattemessige formuesverdi etter skatteloven 4-12 den 1. januar det året andelene eller aksjene overtas. Overtar man 10 % av aksjene i et selskap, har man i avgiftsmessig forstand mottatt en verdi som tilsvarer 10 % av den skattemessige verdien av hele selskapet. Det er unntak for eierstyrte endringer i kapital etc., slik at man ikke kan omgå systemet med en kapitalutvidelse etter 1. januar. Hvis mor eier selskapet Gave AS, som var verdt kroner ved årsskiftet, og hun så legger inn 1 million kroner i kapitalutvidelse for deretter å gi selskapet til barna, må verdien av kapitalutvidelsen med. I stedet for den skattemessige verdien, kan mottaker velge å fastsette verdien til 60 % av den skattemessige formuesverdien, begrenset til 10 millioner kroner. Dette vil redusere arveavgiftsgrunnlaget med 40 %, men husk at det vil kunne få skattemessige konsekvenser! Dersom givers inngangsverdi på aksjene var høyere, og man planlegger et salg av aksjene, vil skatteulempen bli større enn det man sparer i arveavgift. Fast eiendom Også for fast eiendom er det markedsverdien som skal legges til grunn. Markedsverdien på en eiendom kjenner man ikke før man har forsøkt å selge den, men normalt vil det SPAMA Oppdateringsprøven

27 være tilstrekkelig at det foreligger en takst. I arvemeldingen må det gis en del opplysninger om eiendommen, slik at skattemyndighetene kan foreta en kontroll av den oppgitte verdien. Det er utvilsomt rom for et visst skjønn når man takserer en eiendom. Det er ikke uvanlig at takstmenn bommer. At det finnes takstmenn som vil sette en høyere verdi, er ikke tilstrekkelig til at verdien er uriktig. Men er taksten tydelig under tilsvarende eiendommers salgssum i området, er den uriktig. Det er den reelle markedsverdien som er avgiftsgrunnlaget. Arv med borett for fast eiendom Det er en utbredt misforståelse at man kan spare arveavgift ved å gi bort en fast eiendom og beholde boretten. Det skattemyndighetene da sier, er at mottaker ikke har fått rådighet over eiendommen så lenge boretten er i behold, og de venter med å beregne arveavgift til boretten er falt bort. Alternativt kan man få beregnet arveavgift ut fra verdien uten borett. Noen muligheter er det likevel. Ved overføring av en eiendom som har flere boenheter, for eksempel en gård med kårbolig, kan det være riktig å si at rådigheten er gått over selv om giver; typisk foreldrene, beholder borett i kårboligen. Dette blir en totalvurdering av hele eiendomsoverdragelsen, og det sentrale er om det vesentlige av rådigheten er gått over til mottaker, eller fortsatt ligger hos giver. Hvis man i et slikt tilfelle beholder borett i kårboligen, blir verdien som overføres samlet markedsverdi for eiendommen, fratrukket verdien av boretten i kårboligen for forventet levetid for giver. For fritidseiendommer regnes vanlig bruk til 8 uker pr. år. Det er da godtatt at man kan beholde borett for halvparten, det vil si 4 uker. Hvis giver beholder rett til vederlagsfri bruk i 4 uker pr. år, reduseres altså den arveavgiftsmessige verdien av eiendommen tilsvarende dette. Se beregningen nedenfor. Fradrag for bruksrett og årlige inntekter Er det beholdt en bruksrett som skal gi fradrag i avgiftsgrunnlaget eller andre inntekter for giver, for eksempel en årlig kapital eller lignende, kan boretten være tidsbestemt eller løpe for givers levetid. Her fastsetter arveavgiftsloven både en kapitaliseringsfaktor, og en forventet levetid ut fra kjønn og alder. For eksempel skal en ytelse som skal løpe i 11 år kapitaliseres med 9,111. Eksempel: Per gir hytten si til datteren Lise. Han beholder bruksrett vederlagsfritt i 11 år, 4 uker pr. år. Den årlige verdien av de 4 ukene er kroner pr. år. Da blir fradraget i hyttens verdi kroner, det vil si kroner * 9,111. SPAMA Oppdateringsprøven

28 Beregninger - avgiftsgrunnlaget Før man kan beregne avgiften, må grunnlaget finnes. Avgiftsgrunnlaget fastsettes etter de regler vi har gått gjennom tidligere, med eventuelle fradrag. Ved arv kan man gjøre fradrag for omkostninger til begravelse og til skiftet, det vil si arveoppgjøret. Uten spesifikasjon på et høyere beløp, godtas ½ G for dette. Selv om man får en gave, kan det være kostnader knyttet til denne, for eksempel til å taksere en eiendom og lignende bistand. Normalt kan mottaker kreve fradrag i grunnlaget for disse kostnadene. Arveavgiftssatser Satsene for arveavgift er ikke bestemt i loven, men fastsettes av Stortinget hvert år. Normalt går det mange år mellom hver gang det er endringer. Det er to forskjellige satser, avhengig av hvilken stilling man har til giver/arvelater. De laveste satsene er mellom barn og foreldre. For alle andre gjelder de høyeste satsene. Satsene er nå slik: Lav sats: Høy sats: Av de første % Av de første % Av de neste % Av de neste % Av overskytende: 10 % Av overskytende 15 % Eksempel på god løsning til kunden Per arver en eiendom verdt 2 millioner kroner etter sin far. Faren etterlater seg ingen andre verdier, og Per er enearving. Per betaler begravelsesutgiftene som er normale. Han krever derfor ½ G i fradrag for dette. Per har en sønn, Ole, og han ønsker å gi avslag på arv med kroner til fordel for sønnen. Da må vi beregne arveavgift for hver av dem for seg. For Ole er det enkelt, han arver kroner etter sin bestefar, og det er under fribeløpet. Han betaler derfor ingen avgift. Hvis avslaget er større, er det høy sats for Ole. Det kan fortsatt være lønnsomt, men vær oppmerksom på høy sats. SPAMA Oppdateringsprøven

29 For Per blir utregningen: Arv: kr (2 millioner kroner fratrukket avslaget på kroner ) Utgifter til begravelse, ½ - kr G: Netto arv: kr Avrunding kr (ned til nærmeste hele tusen) Fribeløp: kr Av de neste : kr (6 % av kr ) Av det overskytende: kr (10 % av kr ) Sum avgift: kr Per sparer altså her kroner i avgift, men får naturligvis heller ikke nytte av de kroner han har gitt avslag på. Men er det en god løsning at sønnen får de pengene i stedet, er det en lønnsom måte å spare avgift. Oppsummering Det er viktig å kjenne regelverket og å se sammenhengene i reglene når man skal se på muligheter og konsekvenser innen arveavgiftsområdet. For eksempel kan det være skattemessig uheldig å forsøke å få en lav verdi på en fast eiendom, eller benytte den lave satsen på 60 % på unoterte aksjer, dersom objektene skal selges igjen. I tillegg kommer muligheten for gjennomskjæring, som skattemyndighetene kan bruke når løsninger og tilpasninger blir for smarte. Det er imidlertid viktig at en finansiell rådgiver kjenner til hovedprinsipper og muligheter, slik at man i alle fall kan identifisere at det kan finnes muligheter, og henvise en kunde videre til ekspertise. I noen tilfeller kan det være mye penger å spare for kunden. I andre tilfeller kan kunden bli frarådet ulovlige løsninger med tilleggsavgift og prosesser med skattemyndighetene. SPAMA Oppdateringsprøven

30 Tema 3. Konjunkturpolitikken Innledning Svingninger i aktivitetsnivået kalles konjunktursvingninger. Verktøyet til myndighetene for å dempe svingningene heter konjunkturpolitikk. Den økonomiske aktiviteten i et land svinger fra år til år. Dette kommer til syne gjennom svingninger i landets produksjon, arbeidsledighet, investeringer, privat forbruk og en rekke andre makroøkonomiske størrelser. I perioder er økonomien preget av høy aktivitet med mangel på ressurser og arbeidskraft, mens andre perioder er kjennetegnet med lav aktivitet og arbeidsledighet. Slike svingninger er gjerne kortsiktige og kalles konjunktursvingninger. For å dempe svingningene i økonomien kan myndighetene benytte makroøkonomisk politikk, også kalt konjunkturpolitikk. I perioder med svært lav aktivitet vil en aktiv økonomisk politikk kunne innebære underskudd på statsbudsjettet. Det innebærer at statens utgifter er større enn dens inntekter. Som følge av finanskrisen har dette vært aktuelt i flere land. Det er imidlertid viktig å være klar over at en slik politikk kan ha langsiktige konsekvenser. Det som da kan være bra på kort sikt, kan være uheldig på lang sikt. Makroøkonomisk politikk I makroøkonomisk politikk skiller man mellom finanspolitikk og pengepolitikk. Finanspolitikken består av anvendelse av statens inntekter og utgifter. Disse fastsettes i statsbudsjettet. Når staten endrer sine utgifter innebærer dette at statens etterspørsel etter varer og tjenester endres. For eksempel kan staten øke sin etterspørsel ved å bruke penger på å bygge sykehus, skoler, veier og så videre. Dette vil igjen øke sysselsettingen og påvirke konjunkturene. Statens inntekter består først og fremst av skatter og avgifter. Disse kan også endres. For eksempel kan staten redusere skattene slik at folks disponible inntekt øker. Dette vil føre til høyere etterspørsel blant husholdningene. For å møte etterspørselen økes produksjonen i landet, og dermed påvirkes aktiviteten og konjunkturene. Pengepolitikk består hovedsakelig av å gjøre bruk av endringer i styringsrenta som fastsettes av Norges Bank. Ved å justere styringsrenta påvirker sentralbanken markedsrentene, og dermed husholdningens etterspørsel etter varer og tjenester og bedriftenes investeringer. Slik påvirkes også aktiviteten og konjunkturene i et land. Denne formen for konjunkturpolitikk kan brukes relativt ofte, ettersom Norges Bank har rentemøte hver 6. uke. SPAMA Oppdateringsprøven

31 Merk imidlertid at pengepolitikken kan justeres langt hyppigere enn finanspolitikken, ettersom statsbudsjettet kun legges frem hver høst (med revideringer hver vår), mens styringsrenta kan endres hver 6. uke. Automatisk stabilisering og aktiv finanspolitikk Det å gjennomføre de finanspolitiske justeringene, for å dempe konjunktursvingningene, kalles aktiv finanspolitikk. Det skyldes at staten da aktivt må gå inn å justere på budsjettpostene ut i fra den økonomiske situasjonen. I normale tider, der konjunktursvingningene ikke er uvanlig store, vil en slik aktiv politikk ikke være nødvendig. Det skyldes at statens inntekter og utgifter i budsjettet er utformet slik at de automatisk demper konjunktursvingningene. For eksempel vil en situasjon med høy aktivitet innebære at skattene er relativt høye, ettersom skattene er progressive. Dermed vil skatteinntektene automatisk være høyere i perioder når mange er i arbeid, og inntektene er høye. Et annet eksempel er statens utgifter til arbeidsledighetstrygd. Når ledigheten er høy vil automatisk de samlede utgiftene også være høyere. Begge disse eksemplene viser hvordan statens inntekter og utgifter automatisk reagerer på konjunkturene, uten at noen aktivt bør justere på budsjettpostene. Til tross for disse automatiske stabilisatorene vil det i perioder med uvanlig lavt aktivitetsnivå være behov for aktiv finanspolitikk. Finanskrisen som mange land opplever i dag, viser hvordan lavt aktivitetsnivå med stigende arbeidsledighet kan være både alvorlig og langvarig. For å komme ut av krisen har mange land brukt aktiv finanspolitikk for å stimulere etterspørsel og aktivitet. Høy vekst i offentlige utgifter og reduksjoner i skattene har preget statsbudsjettene i flere europeiske land. I Norge har spesielt veksten i offentlige utgifter vært stor de siste årene. Denne politikken har vært ført med den hensikt å dempe konjunkturnedgangen. En slik politikk innebærer i de fleste land at statens utgifter er større enn statens inntekter. Altså blir det underskudd på statens budsjett. Dette kalles underskuddsbudsjettering og virker opplagt fornuftig på kort sikt, ettersom det bidrar til å øke aktiviteten i landets økonomi. Således vil de uheldige effektene av finanskrisen begrenses. Konsekvensene av underskudd på lang sikt Selv om underskuddsbudsjettering kan være fornuftig på kort sikt, kan konsekvensene over tid være uheldige. Når staten bruker mer enn den trekker inn, må den ut på lånemarkedet. Over tid vil underskuddsbudsjetteringen gjøre at lånene bygger seg opp, og lånemarkedet blir strammere. Långiverne vil da vurdere land med høye lån som SPAMA Oppdateringsprøven

32 risikokunder, og denne risikoen må kompenseres med høyere renter. Det blir etter hvert svært dyrt å låne, og en stadig større andel av statsbudsjettet må brukes til å betjene renter. I ytterste konsekvens blir landet ute av stand til å betjene gjelden og kan risikere å gå konkurs. Gjeldsproblemene er altså en reell fare ved underskuddsbudsjettering. Det er derfor viktig at landets myndigheter strammer tilstrekkelig til når økonomien kommer tilbake til en normal situasjon med god vekst. Historien viser imidlertid at en slik innstramming kan være vanskelig. Det er to forklaringer til dette. Den ene er at flere av utgiftsøkningene kan være vanskelige å reversere. For eksempel vil en statlig investering i utbygging av skoler eller veier ikke kunne avsluttes før prosjektene er ferdig. Desto mer problematisk vil en økning i overføringer til arbeidsledige eller trygdede være. Slike overføringer kan ikke umiddelbart trekkes tilbake. Den andre forklaringen går ut på at det alltid er mer populært å bruke penger enn å spare, for politikere som vil vinne velgerens oppslutning. For Norge sin del kan problemene knyttet til underskuddsbudsjettering og utenlandske lån virke lite relevante. Norges petroleumsinntekter gjør at statsbudsjettet går med overskudd, til tross for stor vekst i offentlig etterspørsel. Underskuddet som ville vært uten petroleumsinntektene, blir altså finansiert med overføringer fra Statens pensjonsfond utland (tidligere Petroleumsfondet). Dette innebærer imidlertid ikke at Norge kan stimulere ubegrenset. Høy bruk av oljepenger vil nemlig ha store konsekvenser for landets aktivitetsnivå, priser og renter. For å begrense bruken følger myndighetene handlingsregelen. Den sier at det kun skal brukes et beløp tilsvarende den forventede realavkastningen av fondet. Realavkastningen er beregnet til å være 4 %. Handlingsregelen er imidlertid fleksibel, slik at myndighetene kan bruke litt mer når aktivitetsnivået er lavt, mot at de bruker mindre når aktivitetsnivået er høyt. Konsekvensene av for høy pengebruk for Norge er dermed forskjellige fra en rekke andre land, ettersom Norge ikke setter seg i gjeld til utlandet når et budsjett eksklusiv petroleumsinntekter skal finansieres. Vi slipper dermed gjeldsproblemene. Men problemene knyttet til for høyt aktivitetsnivå, stigende inflasjon, styrket kronekurs og dermed svekket konkurranseevne slipper vi ikke. Reverseringen av offentlige prosjekter er også like problematiske for Norge som for andre land. Et annet poeng med å begrense oljepengebruken er utfordringene som oppstår knyttet til alderspensjonene i Norge. Eldrebølgen gjør at pensjonsutbetalingene vil stige i årene fremover, kombinert med at en relativt mindre andel vil være yrkesaktive. Stadig færre yrkesaktive skal finansiere et stadig økende antall pensjonister. Antall pensjonister per yrkesaktiv er altså økende. For å unngå at skattene må økes kraftig for å finansiere pensjonsutbetalingene, er det hensiktsmessig å spare en betydelig del av petroleumsinntektene. SPAMA Oppdateringsprøven

33 Oppsummering I økonomiske nedgangstider er det aktuelt å stimulere økonomien gjennom aktiv finanspolitikk. Når aktivitetsnivået blir betydelig lavere enn normalt, vil de automatiske stabilisatorene ikke nødvendigvis være tilstrekkelige for å holde etterspørselen oppe. Når sysselsetting og produksjon faller uvanlig mye, vil økte offentlige utgifter og lavere skatter bidra til økt aktivitet. En slik politikk virker fornuftig på kort sikt, men vil ha uheldige konsekvenser på lang sikt. Offentlige investeringer er ofte vanskelige å reversere når konjunkturene snur, og utgiftsveksten vil dermed bli langvarig. Eldrebølgen gjør også at sparing til fremtidige pensjonsutbetalinger fortoner seg som en fornuftig strategi. Tema 4. Porteføljesammensetning og risiko 4.1 og 4.2 Standardavvik og forventet avkastning Ved plasseringer i ulike produkter har både rådgiver og investor normalt fokus på avkastning og risiko på de ulike produktalternativene. Når man vurderer forventet avkastning, tar man ofte utgangspunkt i hvilke historiske avkastningstall et produkt eller en indeks har hatt, og forutsetter at historien gjentar seg. Andre gjør en vurdering av fremtidige mulige utfall, vurderer sannsynligheten for de ulike utfallene og beregner avkastningen basert på dette. Ved beregning av risikoen ser man også gjerne på historiske svingninger i avkastningen eller gjør egne vurderinger om fremtiden. Den mest vanlige «måleenheten» for slike svingninger er standardavvik. For kundene er det «nedoversvingningene» man frykter, og som man gjerne forbinder med risikoen ved plasseringer. «Oppoversvingningene» er i utgangspunktet like store, men sees mer på som mulighetene ved plasseringen. Ved standardavviksberegninger tar en med både positive og negative perioder i en tallserie. Ved presentasjon av ulike plasseringsprodukter er det vanlig at produktleverandørene gjør beregninger av både avkastning og risiko. Forskjellen i forventet avkastning og risiko blir ofte illustrert i illustrasjoner som i figuren under. SPAMA Oppdateringsprøven

34 Forventet avkastning For å beregne forventet avkastning vektes avkastningstallene med sannsynligheten for utfallet. La oss ta et forenklet eksempel: En analytiker har gjort en vurdering av den fremtidige utviklingen på Oslo Børs, og har kommet frem til følgende aktuelle utfall: Det er 25 % sannsynlighet for at børsen skal falle med 20 %, 50 % sannsynlighet for at børsen skal stige med 10 %, og 25 % sannsynlighet for at børsen skal stige med 40 % Vi gjør prosentvis sannsynlighet om til desimaltall (25 % = 0,25 og 50 % = 0,50), og får: (0,25 x 20 %) + (0,5 x 10 %) + (0,25 x 40 %) = - 5 % + 5 % + 10 % = 10 % Forventet avkastning blir dermed 10 %. Absolutt og relativ avkastning Vi kaller det absolutt avkastning når vi måler et fonds avkastning i prosent - uten noen sammenligning med andre fond eller med referanseindeksen. Den absolutte avkastningen sier ingenting om hvordan forvalteren har prestert i forhold til referanseindeksen eller i forhold til sine konkurrenter. En del hedgefond har fokus på absolutt avkastning. Målsetningen er da å gi en positiv avkastning uansett om markedene utvikler seg positivt eller negativt. Dersom vi skal vurdere en fondsforvalters prestasjoner må vi sammenligne det enkelte fondet med referanseindeksen eller med andre fond. Vi ser da på den relative avkastning. Vi sammenligner da fondets avkastning i prosent i forhold til verdiutviklingen av SPAMA Oppdateringsprøven

35 for eksempel fondets referanseindeks (også i prosent). Har fondet prestert bedre enn referanseindeksen får vi en såkalt meravkastning. Har det prestert dårligere i måleperioden får vi en mindreavkastning. Standardavvik Ved beregning av standardavvik kommer man frem til svingningene i en tallserie. Standardavviket viser hvor store svingninger eller variasjoner - det er i tallmaterialet. Når standardavviket er beregnet kan man altså sammenligne svingningen eller risikoen til forskjellige produkter. Et lavt standardavvik tilsier små svingninger, mens et høyt standardavvik tilsier store svingninger i tallserien. Vi skal nå beskrive hvordan vi går frem når vi skal beregne standardavviket til en tenkt avkastningsserie på 10, 8, 11, 9 og 12. Først beregnes det aritmetiske gjennomsnittet: ( ): 5 = 10. Vi beregner deretter hvor mye hver enkelt observasjon avviker fra gjennomsnittet og deretter kvadratavvikene (avviket opphøyd i annen potens). Vi får: Observasjon Snitt Avvik Kvadratavvik Sum + 10 SPAMA Oppdateringsprøven

36 Gjennomsnittlig kvadratavvik (variansen) blir ( ) : 5 = 10 : 5 = 2. Vi finner standardavviket ved å beregne kvadratroten av variansen, og vi får = 1,41. Standardavviket til tallserien 10, 8, 11, 9 og 12 er 1,41. Vær oppmerksom på at når en beregner såkalt empirisk standardavvik (for eksempel ved at man har tatt stikkprøver fra en større tallserie), dividerer man summen av kvadratavvikene ( + 10 i tabellen over) på antall observasjoner minus 1 (n 1) for å finne variansen. Med et stort antall observasjoner vil imidlertid forskjellen på disse to beregningsmåtene være liten. Absolutt og relativ risiko Kundene vil ha behov for å kunne sammenligne risikoen på ulike produkter. Det er da vanlig å gjøre beregninger av hvor mye det enkelte produktet historisk har svingt. Når vi måler svingninger på ett enkelt produkt, kaller vi det gjerne absolutt risiko. Det er flere risikomål, men det vanligste målebegrepet som brukes er standardavvik. Når standardavviket på et produkt er beregnet, vil det være mulig å gjøre sammenligninger med referanseindekser eller sammenligninger med andre produkter eller porteføljer. Vi kaller det for relativ risiko når vi sammenligner svingningene eller standardavviket på et produkt mot svingningene på produktets referanseindeks. Det vil da gi mening å si at et fond har relativ høy eller relativ lav risiko i forhold til referanseindeksen. Dersom vi kun får oppgitt fondets standardavvik (fondets absolutte risiko), vil det ikke være mulig å uttrykke det samme. Normalfordeling Når en har analysert avkastningen til ulike aksjer, har en ofte funnet at fordelingen kan minne om en normalfordeling i statistikk. Vi laget et eksempel på hvordan avkastningen på en aksje kan fordele seg. SPAMA Oppdateringsprøven

37 Det er like mange observasjoner over som under gjennomsnittet. Vi ser at de fleste observasjonene ligger nært gjennomsnittet, mens vi finner færre observasjoner jo lengre bort fra gjennomsnittet en kommer. Dersom vi hadde veldig mange illustrasjoner og svært tette intervall, ville stolpene glidd over i hverandre og vi ville fått en bjelleformet kurve som lignet normalfordeling. Normalfordeling er en modell som beskriver fordelingen av observasjoner, det vil si en tallserie, i forhold til gjennomsnittsverdien av tallserien. SPAMA Oppdateringsprøven

38 I denne gjennomgangen avgrenser vi bruken av normalfordeling til å si noe om sannsynligheten for fremtidige utfall. Formen på normalfordelingskurven avhenger av fordelingen av tallmaterialet. Dersom det er små avvik i tallserien vil observasjonene samle seg rundt gjennomsnittet og normalfordelingskurven blir «spiss». Jo lavere standardavviket er, jo spissere blir normalfordelingskurven. Dersom det er store avvik i tallserien vil man få en rekke observasjoner relativt langt fra gjennomsnittet og normalfordelingskurve blir «flat». Jo høyere standardavviket er, jo flatere blir normalfordelingskurven. I illustrasjonen over vil tallserien bak den røde kurven ha høyere standardavvik enn tallmaterialet bak den blå kurven. 4.3 Sannsynlighetsintervall og forventet avkastning Konfidensintervall Dersom vi tror sannsynligheten for at avkastningen på et produkt vil ligge for eksempel mellom intervallet 2 og 8 prosent, kaller vi det for konfidensintervall. Et konfidensintervall beskriver hvor stor tillitt eller konfidens vi har til at avkastningsverdier vil ligge i dette intervallet. Dette kan uttrykkes i prosentvis sannsynlighet. Dersom vi forutsetter at fordelingen av en serie av historiske avkastningstall er lik en normalfordelingskurve, kan vi uttale oss om sannsynligheten for ulike avkastninger. SPAMA Oppdateringsprøven

39 I en normalfordelingskurve er det et fast forhold mellom hvor mange observasjoner vi finner en viss avstand fra gjennomsnittet. Denne avstanden fra gjennomsnittet kalles standardavvik. Forholdet illustreres ved en bjelleformet kurve: Innenfor et standardavvik fra gjennomsnittet finner vi 34,13 % av observasjonene. Innenfor et standardavvik på oppsiden og nedsiden av gjennomsnittet finner vi dermed ca. 68 % av observasjonene. Eller vi kan si at vi finner ca. to av tre observasjoner innenfor +/- et standardavvik fra gjennomsnittet når vi har normalfordeling. Mellom et og to standardavvik fra gjennomsnittet er det også et fast antall observasjoner ved normalfordeling, nemlig 13,59 %. Dersom vi gjør samme vurdering som i sted, finner vi dermed ca. 95 % av observasjonene (13,59 % + 34,13 % + 34,13 % + 13,59 % = 95,46) innenfor to standardavvik på hver side av gjennomsnittet. Utenfor to standardavvik på nedsiden av gjennomsnittet finner vi kun 2,28 % av observasjonene ved normalfordeling. Det samme blir da tilfellet to standardavvik over gjennomsnittet. I porteføljeteorien forutsetter man ofte normalfordeling. La oss illustrere sammenhengene i praksis: Vi får oppgitt at et produkt har en avkastning på 10 % og standardavvik på 15 %, og setter dette inn i illustrasjonen. Gjennomsnittet + et standardavvik er 25 % (10 % + 15 %), mens gjennomsnittet pluss to standardavvik er 40 % (10 % + 15 % + 15 %). Gjennomsnittet minus ett standardavvik er minus 5 % (10 % - 15 %), mens gjennomsnittet minus to standardavvik er minus 20 % (10 % - 15 % - 15 %). SPAMA Oppdateringsprøven

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010 Pensjonsreformen Ledersamling Norske Landbrukstenester Gardemoen 2. juni 2010 En oversikt over status i gjennomføring av pensjonsreformen Kortfattet oversikt Ny folketrygd hva gjelder alderspensjon vedtatt

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner. Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009)

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) Besl. O. nr. 81 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81 Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) År 2009 den 15. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef Pensjon A.Gabriel Birkeland Økonomisjef Berlin 21.10.2015 53% i aldersgruppen 55-66 år vet ikke hva pensjonen blir Det viser en landsdekkende undersøkelse gjennomført av SpareBank1-gruppen i 2014. Og tendensen

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt

Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt 3. mars 2010 Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt Side 1 1. Innledning og sammendrag...4 2. Bakgrunn...6 2.1 Innledning...6 2.2 Fleksibel alderspensjon i folketrygden...6

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) DATO: LOV-2009-06-05-32 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 6 s 823 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01 ENDRER:

Detaljer

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? 5.mars 2015 Hva sparer vi i til alderdommen? Hvordan er pensjonsdelen bygget opp? Litt om gamle og nye produkter Kilder til kunnskap om pensjon

Detaljer

Noe av det jeg vil komme inn på..

Noe av det jeg vil komme inn på.. Noe av det jeg vil komme inn på.. Myter, muligheter, begrensinger og utfordringer Nytt regelverk: innlåsing eller fleksibilitet? Erfaringer og trender så langt hva gjelder: Pensjonsuttak med og uten arbeid

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør 19. november - KS VTB Arbeidsgiverkonferansen NAV Pensjon Porsgrunn Ove Tofsland NAV, 17.11.2014 Side 1 Oppdatert 2013.02.22 Koordinatorer for utoverrettet virksomhet

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand 31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP

Pensjonsreformen og AFP Pensjonsreformen og AFP Seminar Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Agenda Pensjonsreformen og AFP 1. Trenger jeg som arbeidsgiver forberede

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående

Detaljer

AFP i privat sektor. Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP Innhold Kort gjennomgang av pensjonsreformens bakgrunn De forskjellige typene pensjon Alderspensjon fra folketrygden AFP i privat sektor Generelt

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Modalen kommune 16. juni 2008

Modalen kommune 16. juni 2008 Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Ny AFP. Alexander Henriksen

Ny AFP. Alexander Henriksen Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer