ARDUINO STUDIELABEN. Roger Antonsen INF februar 2012
|
|
- Sturla Hagen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ARDUINO SERIELL KOMMUNIKASJON ELEKTRONIKKSYMBOLER SPENNINGSDELERE PROGRAMMERINGSTIPS SERVOMOTORER MER OM LYSDIODER RESSURSER SONE NETTSTEDER / RESSURSER ÅPEN ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF februar 2012
2
3 Arduino Cookbook, Michael Margolis Denne boken inneholder det meste man trenger å vite. Flere av illustrasjonene og eksemplene i denne forelesningen er tatt derfra. Making Things Talk, Tom Igoe En mer avansert, men veldig bra, bok!
4 SERIELL KOMMUNIKASJON
5 SERIELL KOMMUNIKASJON Seriell kommunikasjon kan brukes for å la Arduinokortet kommunisere med andre enheter på en enkel måte. Pinnene 0 (RX receive for å motta) og 1 (TX transmit for å sende) er konfigurert for dette. Vi kan også bruke Serial Monitor for sende til og fra Arduinokortet via USB, men da kan ikke 0 og 1 brukes til digital input/output. Forrige gang viste jeg hvordan vi kunne bruke dette til feilsøking.
6 SETTE RIKTIG HASTIGHET Serial.begin(speed) Setter overføringshastigheten (baud bit per sekund) til å være speed. Hvis man vil kommunisere med datamaskinen, så må dette matche programmets innstilling; for Arduino, enten 300, 1200, 2400, 4800, 9600, 14400, 19200, 28800, 38400, eller
7 Å SENDE DATA Serial.print(verdi) og Serial.println(verdi) Sender data til seriellporten som menneskelesbar ASCII-tekst. Serial.print(78) gir 78 Serial.print( ) gir 1.23 Serial.print('N') gir N Serial.print("Hello world.") gir Hello world. Den returnerer antall byte som ble sendt.
8 Serial.print(verdi,format) Ved å angi format så kan vi velge format. For heltall kan vi velge base mellom BIN, OCT, DEC og HEX. Serial.print(78,BIN) gir Serial.print(78,OCT) gir 116 Serial.print(78,DEC) gir 78 Serial.print(78,HEX) gir 4E For flyttall spesifiserer format antall desimaler.
9 For de ekstra nysgjerrige: hvordan ser kildekoden ut? size_t println(const FlashStringHelper *); size_t println(const String &s); size_t println(const char[]); size_t println(char); size_t println(unsigned char, int = DEC); size_t println(int, int = DEC); size_t println(unsigned int, int = DEC); size_t println(long, int = DEC); size_t println(unsigned long, int = DEC); size_t println(double, int = 2); size_t println(const Printable&); size_t println(void);
10 Serial.write(verdi) Sender verdi som en enkel byte. Serial.write(str) Når str er en streng, så sendes den som en sekvens av byte. print og write brukes litt forskjellig; når vi vil gjøre om til strenger som er lesbare, så bruker vi print, men når vi vil ha mer kontroll, og sende byte, så bruker vi write.
11 byte verdi = 65; Serial.print(verdi); resultat: 65 byte verdi = 65; Serial.write(verdi); resultat: A Det blir samme resultat med int. int verdi = 65; Serial.print(verdi); resultat: 65 int verdi = 65; Serial.write(verdi); resultat: A Det er fordi verdien 65 tolkes som ASCII-tegnet A. Med char, så får vi A uansett.
12 char verdi = 65; Serial.print(verdi); resultat: A char verdi = 65; Serial.write(verdi); resultat: A Det spiller heller ingen rolle hvordan vi tilordner verdien. char verdi = A ; Serial.print(verdi); resultat: A char verdi = A ; Serial.write(verdi); resultat: A Med print, så kan vi også få andre formater. int verdi = 65; Serial.print(verdi, BIN); resultat:
13 Å TA IMOT DATA Arduinokortet kan også ta imot data. Serial.available() gir antall byte som er klar for lesing. Serial.read() gir første byte som er ledig (eller -1 hvis det ikke er noe å lese) og fjerner det fra bufferen. Serial.peek() gir første byte som er ledig (eller -1 hvis det ikke er noe å lese), men fjerner det ikke.
14 EKSEMPEL int inndata = 0; void setup() { Serial.begin(9600); } void loop() { if (Serial.available() > 0) { inndata = Serial.read(); Serial.print("Jeg mottok: "); Serial.println(innData, DEC); } }
15 KONTROLL/OPPRYDDING Serial.flush() venter til alle utdata er sendt ferdig. Før Arduino 1.0 gjorde denne at alt i inn-bufferen ble fjernet. Hvis vi vil fjerne alt fra inn-bufferen, så kan vi bruke følgende. while(serial.read() >= 0);
16 VENTE PÅ SERIELLE DATA Vi kan få noe til å skje nøyaktig når det kommer signaler inn ved å definere void serialevent(). Alt i serialevent blir kjørt en gang per loop() hvis det er innkommende serielle data. Vi ser på et eksempel!
17 ELEKTRONIKKSYMBOLER
18 Jord Diode Bryter Spenningskilde + Motstand Transistor Potentiometer
19 SPENNINGSDELERE
20 R 1 R 2 V inn = 5 volt V ut Her ser vi to motstander, R 1 og R 2. Disse to gjør at spenningen V ut blir delt på en måte som avhenger av størrelsene til motstandene. Hvis R 1 = R 2, så vil V ut = 2,5 volt, for da er spenningen delt på midten. Anta at R 1 = 4000 Ω og R 2 = 1000 Ω. Hva blir V ut? JORD (GND) Da blir V ut lik 1 volt!
21 V inn = 5 volt Generelt har vi følgende forhold. R 1 V ut V ut = V inn R 2 R 1 + R 2 R 2 Når R 1 = 4000 Ω og R 2 = 1000 Ω, så får vi følgende. V ut = 5 volt 1000 Ω 4000 Ω Ω = 1 volt JORD (GND)
22 SÅ? SPILLER DET JA! NOEN ROLLE?
23 La oss se på flex-sensoren. Det står at den har en rekkevidde fra 25 kω (når den er flat) til kω (når den bøyes). For å kunne bruke den som en sensor, så må vi ha en spenningsdeler. La oss bruke en motstand på 20 kω og se hva vi får! Men, vi har ikke 20 kω i settet vårt... Ikke noe problem, det er bare å koble to stk. 10 kω i serie!
24 DATAARK FOR FLEXSENSOREN Når vi jobber med komponenter, så må vi se på dataarkene for å finne ut hvordan de funker!
25 Her står det hva motstanden er når sensoren er flat. Her står det hva motstanden er når sensoren er bøyd.
26 Når vi nå vet at rekkevidden på flex-sensoren er fra 25 kω (når den er flat) til kω (når den bøyes), så kan vi faktisk regne ut hva slags verdier vi kan forvente å få i Arduino når vi bruker analogread(); Litt regning tåler vi...
27 R 1 flex V inn = 5 volt V ut Hvis R 1 = 20 kω og flex = 25 kω, så får vi at V ut blir 5 volt (25 kω / 45 kω) = 2,77... volt. Da burde vi måle 1023 (2,77 / 5) = ca. 558 i Arduino. Hvis R 1 = 20 kω og flex = 125 kω, så får vi at V ut blir 5 volt (125 kω / 145 kω) = 4, volt. JORD (GND) Da burde vi måle 1023 (4,31 / 5) = ca. 882 i Arduino.
28 Regningen viser at vi kan forvente verdier mellom 558 og 882 når vi bruker analogread(); Nå må vi sjekke om det stemmer! Vi sjekker det med følgende, enkle program. void setup() { Serial.begin(9600); } void loop() { Serial.println(analogRead(A0)); }
29 NOEN TIPS TIL PROGRAMMERINGEN
30 KALIBRERING Hvis vi vet at innleste verdier varierer litt, så kan det være lurt å foreta en kalibrering for hver gang programmet kjøres. Et av eksemplene som følger med Arduino viser dette. Merk at hvis vi gjør det slik, så bestemmes rekkevidden i løpet av kalibreringen i begynnelsen.
31 int sensormin = 1023; int sensormax = 0; while (millis() < 5000) { sensorvalue = analogread(sensorpin); if (sensorvalue > sensormax) { sensormax = sensorvalue; } } if (sensorvalue < sensormin) { sensormin = sensorvalue; } Da kan vi senere bruke følgende. sensorvalue = map(sensorvalue, sensormin, sensormax, 0, 255);
32 UTJEVNING AV INNLESING Hvis innlesingene av sensorverdier hopper veldig, så kan vi ta gjennomsnittet av de siste innlesingene for å jevne det ut. Et av eksemplene som følger med Arduino viser dette. I dette eksemplet ser man også fin bruk av arrayer.
33 UNNGÅ DELAY!
34 En uheldig virkning av å bruke delay() er at alt stopper opp en liten stund. Hvis du har lyst til å gjøre noe samtidig med noe annet, så funker ikke det. Og løsningen er ikke å bruke enda et Arduinokort eller enda en datamaskin. Det meste kan gjøre med smart bruk av millis(). Se for et greit eksempel med to lys og to knapper.
35 FYSISK OUTPUT: BEVEGELSE!
36 Fysisk output kan være mange ting! SERVOMOTORER STEPPERMOTORER SOLENOIDER / RELEER DC-MOTORER
37 SERVOMOTORER
38 Slik ser en servomotor ut inni, men det trenger vi egentlig ikke å vite...
39 Den fungerer ved at den mottar pulserte signaler...
40 Servomotorer har tre ledninger, for spenning, jord og signal. Disse kobles til 5V, GND og en digital pinne. Vi inkluderer Servo-biblioteket ved å skrive #include <Servo.h> Når Servo-biblioteket brukes, så mister pinne 9 og 10 muligheten for analog ut (analogwrite()). Vi deklarerer at minservo er en Servo ved å skrive Servo minservo;
41 Hvis signalledningen er koblet til pinne pin, så vil minservo.attach(pin) gjøre at vi kan bruke servoen. Det er også mulig å spesifiserere hvilke pulslengder som svarer til 0 og 180 grader ved å bruke følgende syntaks, hvor max og min er pulslengdene i mikrosekunder (default er 544 og 2400). minservo.attach(pin, max, min) Hvis vi så vil sette vinkelen til 90 grader, så kan vi skrive minservo.write(90).
42 Vi kan altså skrive følgende. #include <Servo.h> Servo minservo; void setup() { minservo.attach(9); minservo.write(90); }
43 LITT MER OM LYSDIODER
44 For å bruke lysdioder riktig og på best mulig måte, så trenger vi litt teori. En lysdiode vil ha et gitt spenningsfall (se dataarket: forward voltage), som er spesifisert for en gitt strøm (se dataarket: forward current) som lysdioden trenger for å funke. Hvis det gitte spenningsfallet er lik spenningen i kretsen, så er det bare å koble lysdioden på Men, hvis ikke, så må regne ut riktig motstand! For å gjøre det, må vi se på dataarket.
45 Her står det at 20 ma er maksimal anbefalt strøm. Her er spenningsfallet angitt.
46 Hvis strømmen gjennom lysdioden skal være 20 ma, så må vi begrense strømmen, og det bruker vi en motstand til. Vi vet også at spenningen over lysdioden skal være ca. 2 V. Det betyr at spenningen over motstanden må være 3 V. Vi kan bruke Ohms lov til å regne ut verdien til motstanden: motstand = spenning / strøm = 3 V / 0,02 A = 150 Ω. Som oftest er det lurt å runde motstandsverdiene opp.
47 RESSURSER / NETTSIDER
48
49
50
51
52
53
54
55
56 what is an arduino? microchip photocell led by Jody Culkin electronics prototyping platform. what does that mean? breadboard An Arduino contains a microchip, which is a very small computer that you can program. You can attach sensors to it that can measure conditions (like how much light there is in the room). It can control how other objects react to those conditions (room gets dark, led turns on). resources that can be used, redistributed or rewritten free of charge. often software or hardware. ON OFF a mouse is a common input device for a desktop computer, a monitor is a common output device. technology which makes use of the controlled motion of electrons through different media. an original Form that can serve as a basis or standard for other things. hardware architecture with software framework on which other software Can run. Or it can respond to something as simple as the press of a switch. Microcontrollers use inputs and outputs Like any computer. Inputs capture information From the user or the environment while Outputs do something with the information that has been captured.
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72 ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK Vårt eget studentlaboratorium og hackerspace og sted for å eksperimentere med faget! [På forelesningen sa jeg mye mer!]
73 THE GATHERING 2012 Informatikkstudentene og Åpen sone for eksperimentell informatikk skal til The Gathering, april, 2012 og representere Ifi! Vil du være med? Vil du vise frem et spennende prosjekt? Ta kontakt med meg for nærmere informasjon! [På forelesningen sa jeg mye mer!]
74 LYKKE TIL MED PROSJEKTARBEIDET
75 [Tenk over følgende spørsmål!] HVA VILLE DU LAGE OM DU KUNNE LAGE HVA SOM HELST?
76 [Vi så på flere videoer og tenke litt rundt hvor vi kan PROGRAMMERE TING!]
77 TING OG TANG VI IKKE RAKK :-( Processing Shiftregistre og andre integrerte kretser Interrupt-programmering Strenger Tranistorer og ekstra strømforsyning... og mye, mye mer!
ARDUINO STUDIELABEN. Roger Antonsen INF februar 2012
ARDUINO SERIELL KOMMUNIKASJON ELEKTRONIKKSYMBOLER SPENNINGSDELERE PROGRAMMERINGSTIPS SERVOMOTORER MER OM LYSDIODER RESSURSER SONE NETTSTEDER / RESSURSER ÅPEN ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK ÅPEN
DetaljerARDUINO STUDIELABEN PROGRAMMERING DIGITALE/ANALOGE INNDATA/UTDATA LYSDIODER FRITZING. Roger Antonsen INF januar 2012
ARDUINO PROGRAMMERING DIGITALE/ANALOGE INNDATA/UTDATA LYSDIODER ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN FRITZING Roger Antonsen INF1510 30. januar 2012 Arduino Cookbook, Michael Margolis Denne
DetaljerLitt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011
Litt mer om Arduino Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011 ARDUINO Input (Data) Prosessering Output Arduino Man kan bruke de 3 elementene i varierende grad, og også kutte noen helt ut. Det finnes
DetaljerSUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!
ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI MIKROKONTROLLERE - ARDUINO KURS 27.08.16 ANALOG - DIGITAL FRA VARIASJONER AV STRØMSTYRKE TIL TALL ARDUINO BRUKES TIL Å UTFØRE SLIK KONVERTERING STRØM/TALL ELLER TALL/STRØM
DetaljerPrototyping med Arduino del 2
Prototyping med Arduino del 2 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 30.01.2017 Arduinoundervisningen Forelesninger Mandag 30.01 & 06.02 Gjennomgang av grunnleggende temaer Teknisk verksted Mandag 30.01, 06.02,
DetaljerINF1510: Bruksorientert design
INF1510: Bruksorientert design Individuell obligatorisk oppgave: Arduino 1 Publisert: 02.02.2017 Frist: 10.02.2017 kl 23:59 Arduino skal benyttes som prototypingsverktøy i INF1510, og i denne individuelle
DetaljerINF1510: Bruksorientert design
INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2017 Innhold 1. Analoge signaler 1 1.1. Lese og skrive analoge signaler 1 1.2. Potensiometer og serial monitor 1 1.3. Pulserende lys 2 1.4.
DetaljerIN1060: Bruksorientert design
IN1060: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2018 Innhold 1. Analoge signaler 2 1.1. Lese og skrive analoge signaler 2 1.2. Potensiometer og serial monitor 2 1.3. Pulserende lys 3 1.4.
DetaljerUltralydsensor. Introduksjon. Litt om ultralydsensorer. Arduino. Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard
Arduino Ultralydsensor Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard Kurs: Arduino Tema: Tekstbasert, Elektronikk Fag: Teknologi, Programmering, Naturfag Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse,
DetaljerHøgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 8 sider inklusiv denne forsiden og vedlegg.
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode:Emne: ITD13012Datateknikk Dato:Eksamenstid: 13. mai 2015kl. 09.00 til k1.12.00, 3 timer Hjelpemidler: to A4-ark (fire sider) med egne notater Ikke-kommuniserende kalkulator
DetaljerINF1510: Bruksorientert design
INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 1 Vår 2017 Innhold 1. Elektrisitet 2 1.1. Kretsbygging 2 1.2. Komponenter 2 1.3. Dårlige kretser 3 1.4. Analoge og Digitale signaler 4 1.5. Likestrøm
DetaljerBlinkende lysdiode Introduksjon Arduino Lærerveiledning
Blinkende lysdiode Introduksjon Arduino Lærerveiledning Introduksjon Arduino er en mikrokontroller som kan programmeres til å styre elektroniske dingser og duppeditter. Ved hjelp av en Arduino kan du skru
Detaljer1. Arduino Bluetooth 2 HC-05 modul
1. Arduino Bluetooth 2 HC-05 modul Bluetooth er en trådløs teknologi som lar to enheter kommunisere med hverandre. Bluetooth ble opprinnelig laget for mobiletelefoner av svenske Eriksson og har vært en
Detaljerbestår av 7 sider inklusiv denne forsiden og vedlegg. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.
Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: Emnenavn: Datateknikk Eksamenstid: 10.5.16 9.00 12.00, 3 timer Hjelpemidler: To A4-ark (fire sider) med egne notater Faglærer: Robert Roppestad "Ikke-kommuniserende"
DetaljerSteg 1: Installere programvaren
Blinkende lysdiode Skrevet av: Adrian Helle Kurs: Arduino Tema: Elektronikk, Tekstbasert Fag: Programmering, Teknologi Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon Arduino
Detaljer7-Segment Display. Introduksjon. Steg 1: Finn frem utstyr. Til denne oppgaven trenger du. Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard
7-Segment Display Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard Kurs: Arduino Tema: Elektronikk, Tekstbasert Fag: Programmering, Teknologi Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregående skole
DetaljerFORDYPNINGSEMNE 2012
FORDYPNINGSEMNE 2012 Marius Antonsen Digital medieproduksjon 5 te semester 2010 HØYSKOLEN I ØSTFOLD Enerett: Høyskolen i Øsfold cbnd 2012 Creative Commons Attribution - Noncommercial - No Derivative Works
DetaljerPrototyping med Arduino del 3
Prototyping med Arduino del 3 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 06.02.2017 Arduinoundervisningen Forelesninger Siste i dag. Gjennomgang av grunnleggende temaer Teknisk verksted i dag, 13.02 & 20.02 Hjelp
Detaljer7-Segment Display Nybegynner Arduino Lærerveiledning
7-Segment Display Nybegynner Arduino Lærerveiledning Introduksjon La oss se på å få ett display til å telle. Steg 1: Finn frem utstyr Til denne oppgaven trenger du 1 Arduino Uno 1 breadboard 2 motstander
DetaljerEKSAMEN. Informasjon om eksamen. Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk. Dato og tid: timer. Fagansvarlig: Robert Roppestad
Informasjon om eksamen EKSAMEN Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk Dato og tid: 13.5.19 3 timer Fagansvarlig: Robert Roppestad Hjelpemidler: - to A4-ark (fire sider) med egne notater - godkjent kalkulator
DetaljerEn to-timers oppskrift for å bygge og programmere en Arduino-drevet strikk-
Arduinobasert Strikk-kanon En to-timers oppskrift for å bygge og programmere en Arduino-drevet strikk- Joachim Haagen Skeie 1. Arduino Strikk kanon? Med Arduino strikk kanon kan du ved hjelp av en joystick
DetaljerExercise 1: Phase Splitter DC Operation
Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your
DetaljerEKSAMEN (Del 2, våren 2015) Løsningsforslag
EKSAMEN (Del 2, våren 2015) Løsningsforslag Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 13.05.2015 Eksamenstid: kl 0900 til kl 1200 Hjelpemidler: to A4-ark (fire sider) med egne notater "ikke-kommuniserende"
DetaljerEksamensoppgaven: Hele oppgavesettet består av 8 oppgaver. Hver oppgave har en %-angivelse som angir hvor mye den teller ved sensurering.
Informasjon om eksamen EKSAMEN Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk, deleksamen 2 Dato og tid: 15. mai 2018, 3 timer (fra 09:00 til 12:00) Faglærer: Robert Roppestad Tillatte hjelpemidler: To A4-ark
Detaljer1. Arduino Bluetooth 4.0 Low Energy (BLE)
Dokumentet er et foreløpig utkast 1. Arduino Bluetooth 4.0 Low Energy (BLE) Bluetooth er en trådløs teknologi som lar to enheter kommunisere med hverandre. I motsetning til WLAN (trådløst nettverk), støtter
DetaljerEmnenavn: Datateknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærere: Robert Roppestad. Hele oppgavesettet består av 8 oppgaver, samt 1 vedlegg.
EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: 10. mai 2017 Hjelpemidler: To A4-ark (fire sider) med egne notater Emnenavn: Datateknikk Eksamenstid: 3 timer Faglærere: Robert Roppestad Kalkulator som kan lånes av HIØ
DetaljerINF1510 Oblig #1. Kjetil Heen, februar 2016
INF1510 Oblig #1 Kjetil Heen, februar 2016 1 2 Etch-a-sketch Det ferdige sluttproduktet skal simulere en klassisk leke, Etch-a-sketch, et tegnebrett, hvor man tegner på en flate ved å skru på 2 hjul, og
DetaljerLF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2
1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle
DetaljerArduino bilen er en selvgående liten robot. Roboten består av:
1. Arduino Bil Arduino bilen er en selvgående liten robot. Roboten består av: En Robot base som er 3D printet 3 Litium-ion batterier En Arduino Uno Kodegenets Motorkontrollerkort Fire likestrømsmotorer
DetaljerElektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010
DetaljerTeknisk dokumentasjon for Ludosphaera
Teknisk dokumentasjon for Ludosphaera Av Gameguru ved Nikolas Ebbesberg, Silje Helene Lund, Vanessa Storøy Merine, Erik Nystad og Maria Løvland Johansson IN1060 - Vår 2019 Institutt for Informatikk Matematisk-Naturfaglige
DetaljerLabVIEW seriekommunikasjon med mikrokontroller
KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Industriell IT DATO: 08.15 OPPG.NR.: LV3 LabVIEW seriekommunikasjon med mikrokontroller Oppgave Denne oppgaven går ut på å lage et LabVIEW-program som kan kommunisere med en
DetaljerMarine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking
Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking System Components Sections B1-2 & B3 Processor(er) Kontroll Spak(er) Push-Pull kabler Elektriske kabler og kontakter Spenning De sju spørsmålene
DetaljerINF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3
INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om operasjonsforsterkere
DetaljerBruk av interrupt og Timer i Arduino-program.
1 Bruk av interrupt og Timer i Arduino-program. Når vi skal utføre handlinger som kan inntreffe tilfeldig (ikke forutsigbare hendelser), slik som å håndtere alarmer, at IO ønsker service etc kan vi benytte
DetaljerElektronikk og programmering av ubrukelige roboter
Elektronikk og programmering av ubrukelige roboter Elektronikk du (kanskje) bruker i roboten: 1. Microbit = hjernen denne må du ha! Microbit er en såkalt mikrokontroller som vi kan programmere til å få
DetaljerDel 1 En oversikt over C-programmering
Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av
Detaljerinf 1510: bruksorientert design
inf 1510: bruksorientert design våren 2011 Tone Bratteteig design av informasjonssystemer + i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) Roger Antonsen: studielaben & Åpen Sone i dag: velkommen & introduksjon
DetaljerIN uke 1. Komme i gang med programmering
IN1000 - uke 1 Komme i gang med programmering Plan for forelesingen Hva er programmering? Skrive og kjøre våre første program Variabler Feilmeldinger Innlesing fra tastatur Beslutninger (if) Plan for forelesingen
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
DetaljerTeknisk Rapport HVASS
Teknisk Rapport HVASS IN1060 - Bruksorientert design ved Universitetet i Oslo VÅR 2019 Dato: 12.06.2019 Frida Hope Carpenter - Cornelia Føien - Guro Handeland - Nadia H.S. Møller - Ådne Rosenvinge Innholdsfortegnelse
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for
Detaljer1 Innledning. 2 Virkemåte for kortet. Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter og lite skrujern!
D:\Per\Fag\Styresys\Oppgavebok\K8055LV_12\Øving 1\K8055_LV2012_SANN1_2014.wpd Fag SO507E Styresystemer HIST-AFT jan 14 PHv Dataøving 1 SANNTID MED LABVIEW Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter
DetaljerBruksanvisning Unitronics Vision
Bruksanvisning Unitronics Vision Ole Einar Moe Innhold 1 Oppsett... 1 1.1 PLS... 1 1.2 Datamaskin... 2 1.3 Kommunikasjon... 2 2 Planlegging... 6 2.1 Digitale Inn/Ut ganger... 6 2.2 Analoge Inn/Ut ganger...
DetaljerKapittel 1 En oversikt over C-språket
Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske
DetaljerC:\My Documents\Fagprove\Flashlite V25+\LED_Link.pas Printed at 16:06 on 17 Feb 2000 Page 1 of 6
C\My Documents\Fagprove\Flashlite V25+\LED_Link.pas Printed at 1606 on 17 Feb 2000 Page 1 of 6 { ===================================================================================== L E D - L I N K P
DetaljerVELKOMMEN INN I DITT NYE TV-UNIVERS. Foto: Jens Haugen / ANTI
VELKOMMEN INN I DITT NYE TV-UNIVERS Foto: Jens Haugen / ANTI I esken / In the box 1 Huawei Q22 tv-dekoder / Huawei Q22 STB 2 3 4 HDMI 2.0-kabel / HDMI 2.0 cable Nettverkskabel / Ethernet cable Strømforsyning
DetaljerEt lite oppdrag i bakgrunnen
Et lite oppdrag i bakgrunnen Under pultene på bakerste rad er det klistret post-it lapper med to tall skrevet på Regn ut summen av to nederste tall, skriv denne summen under de andre tallene, og send lappen
DetaljerLAB 7: Operasjonsforsterkere
LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal
DetaljerKYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120
KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 Lampe/sensor-system u y I denne oppgaven skal vi teste et lampe/sensor-system som vist
DetaljerForkurs INF1010. Dag 1. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen
Forkurs INF1010 Dag 1 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Tuva Kristine Thoresen (tuvakt@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 6. januar 2014 Forkurs INF1010 - dag 1 Hello, World! Typer Input/output
DetaljerNorsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)
Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print
DetaljerElevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter
Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Bakgrunnskunnskap: - Å kunne beregne strøm, spenning og resistans i elektriske kretser. Dvs.
Detaljersuper:bit-oppdraget Lærerveiledning Versjon 1, august 19.
super:bit-oppdraget Lærerveiledning Versjon 1, august 19. Innhold 1 Oppvarming analog programmering (10 minutter)... 3 2 Kom i gang med micro:bit (15 minutter)... 5 3 Kjør en meter med BitBot... 6 4 Kjør
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 2. Hans Petter Taugbøl Kragset
Programmeringsspråket C Del 2 Hans Petter Taugbøl Kragset Repetisjon I C er ikke array en egen type, men variabler kan være arrayer! 28.08.17 Hans Petter Taugbøl Kragset 2 Arrays Java int[] arr1 = {1,
Detaljerfor nybegynnere Innføring i grunnleggende elektronikk Av Torgeir Bull
for nybegynnere Innføring i grunnleggende elektronikk Av Torgeir Bull Introduksjon Dette heftet er ment som en introduksjon til Arduino-plattformen og som en innføring i grunnleggende elektronikk. Heftet
Detaljer<?php. count tar en array som argument, og returnerer et tall som uttrykker antallet innførsler i arrayen.
Hver gang funksjonen printhallo kalles utføres instruksjonene spesifisert i den. [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Webprogrammering høsten 2015 //funksjonskall printhallo(); //enda en gang printhallo();
DetaljerIN uke 1. Komme i gang med programmering
IN1000 - uke 1 Komme i gang med programmering Et lite oppdrag i bakgrunnen Under pultene på bakerste rad er det klistret post-it lapper med to tall skrevet på Regn ut summen av to nederste tall, skriv
DetaljerGYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?
GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.
DetaljerNybegynnerkurs i C. Øyvind Grønnesby. 14. oktober Introduksjon Typer Operatorer Kontrollstrukturer Pekere Makroer Lenker
Nybegynnerkurs i C Øyvind Grønnesby 14. oktober 2004 Introduksjon pass-by-value svakt typet portabel assembler siste ISO-standard er C99 Hello world #i n c l u d e < s t d l i b. h> #i n c l u d e
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016
TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til Auditorieøving 1 1 Teori 1. Hvilket tall kan IKKE lagres
DetaljerOversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays
Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson
Detaljer2. La det bli lys Ditt første Arduino program
2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp
DetaljerOversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program
Oversikt INF1000 Uke 1 time 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning
DetaljerProsedyrer. Lars Vidar Magnusson. October 26, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i DAS October 26, / 19
Prosedyrer Lars Vidar Magnusson October 26, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i DAS 11.10.2011 October 26, 2011 1 / 19 Repetisjon om triggere og prosedyrer Triggere og prosedyrer ligner på hverandre
DetaljerPython: Løkker. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre
Python: Løkker TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Denne uka Vi trenger å Støttes av Hente data fra bruker Vise data til bruker Lagre data i minnet for bruk videre i programmet Fra tastatur:
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerCLS. DMX16 16 kanals DMX Lys mikser. Bruksanvisning 2001 V1.0 Laget i Norge av Compact Light System AS www.cls.no- office@cls.no
CLS DMX16 16 kanals DMX Lys mikser Bruksanvisning 2001 V1.0 Laget i Norge av Compact Light System AS www.cls.no- office@cls.no Innholdsfortegnelse: Side 1: Bruksanvisning omslagsside Side 2: Innholdsfortegnelse
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett
BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerCodevisionAVR. Start CodevisionAVR. Velg Settings Terminal og sett opp kommunikasjonsparametrene som figur 1 viser. avrlab07a.doc HVE RI Arnfinn Lunde
AVR-LAB 07 Echo: Seriell I/O side 1 av 5 Hensikt I denne øvelsen benytter vi RS-232 overføring av data mellom STK-200 og vår PC. Programmet Terminalprogrammet på CodevisionAVR benyttes på PC. Karakterer
DetaljerElektronisk termostat med spareprogram. Lysende LCD display øverst på ovnen for enkel betjening.
Elektronisk termostat med spareprogram. Lysende LCD display øverst på ovnen for enkel betjening. 27.5 LCD Electronic thermostat with program setting. Bright LCD display placed at the top of the heater
DetaljerInvarianter, +lstander og li1 mer seman+kk
Invarianter, +lstander og li1 mer seman+kk INF1010 14.april 2016 Stein Gjessing April 13, 2016 1 Invariant (= Invariant +lstandspåstand) Vi har se3 flere ganger at det er svært nyjg å formulere +lstandspåstander
DetaljerKjenn din PC (Windows 7)
Kjenn din PC (Windows 7) Datamskinen jeg bruker er en HP pavilion dv3-2080eo. Espen Rosenberg Hansen 1. Prosessor: Intel P7450. Dette er en prosessor med to kjerner og har en klokkehastighet på 2,13 GHz
DetaljerPATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe
CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for
DetaljerINF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari (omidmi@ifi.uio.no) fra Studielaben, men opprinnelig fra Nanoelektronikk. Dag Langmyhr
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 4. juni 2014 Tid for eksamen: 9:00-15:00 Oppgavesettet er på
DetaljerHONSEL process monitoring
6 DMSD has stood for process monitoring in fastening technology for more than 25 years. HONSEL re- rivet processing back in 990. DMSD 2G has been continuously improved and optimised since this time. All
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015
TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforlag Auditorieøving 1 1 Teori Løsning er skrevet med uthevet tekst
DetaljerOppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
DetaljerØvingsforelesning 5 Python (TDT4110)
Øvingsforelesning 5 Python (TDT4110) Repetisjon av løkker og funksjoner Ole-Magnus Pedersen Oversikt Praktisk Info Gjennomgang av Øving 3 Repetisjon 2 Praktisk info Prosjekter i PyCharm må startes med
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk
Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - LM565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerStart Here USB *CC * *CC * USB USB
1 USB Start Here USB 11 USB WARNING: To ensure that the software is installed correctly, do not connect the USB cable until step 11. 11 USB 2 a. b. Lower both the paper tray and the print cartridge door.
DetaljerINF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari (omidmi@ifi.uio.no) fra Studielaben, men opprinnelig fra gruppen for Nanoelektronikk.
DetaljerSprettball Erfaren ComputerCraft PDF
Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Introduksjon Nå skal vi lære hvordan vi kan koble en skjerm til datamaskinen. Med en ekstra skjerm kan vi bruke datamaskinen til å kommunisere med verden rundt oss.
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014
TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Navn: Linje: Brukernavn (blokkbokstaver): Oppgavesettet
DetaljerCompello Fakturagodkjenning Versjon 10.5 As a Service. Tilgang til Compello Desktop - Regnskapsføring og Dokument import
Compello Fakturagodkjenning Versjon 10.5 As a Service Tilgang til Compello Desktop - Regnskapsføring og Dokument import Dokumentopplysninger 2018 Compello AS. Med enerett. Microsoft, MS-DOS og Windows
DetaljerHan Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)
Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:
DetaljerINF 1000 høsten 2011 Uke september
INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus 1 INF1000 undervisningen Forelesningene: Første
DetaljerINF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september
INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Forelesningene: Første
DetaljerLøsningsforslag for obligatorisk øving 1
TFY4185 Måleteknikk Institutt for fysikk Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 Oppgave 1 a Vi starter med å angi strømmen i alle grener For Wheatstone-brua trenger vi 6 ukjente strømmer I 1 I 6, som
DetaljerØvingsforelesning 5 Python (TDT4110)
Øvingsforelesning 5 Python (TDT4110) Repetisjon av løkker og funksjoner Ole-Magnus Pedersen Oversikt Praktisk Info Gjennomgang av Øving 3 Repetisjon 2 Praktisk info Prosjekter i PyCharm må startes med
DetaljerMetoder med parametre, løkker og arrayer
Metoder med parametre, løkker og arrayer Løse problemer med programmering INF1000, uke3 Ragnhild Kobro Runde METODER MED PARAMETRE Statiske void-metoder med parametre Den typen metoder vi så på forrige
DetaljerPSi Apollo. Technical Presentation
PSi Apollo Spreader Control & Mapping System Technical Presentation Part 1 System Architecture PSi Apollo System Architecture PSi Customer label On/Off switch Integral SD card reader/writer MENU key Typical
DetaljerInput og beslutninger
Input og beslutninger Hvordan få et program til å gjøre noe INF1000, uke1 Geir Kjetil Sandve Et lite oppdrag i bakgrunnen Under pultene på bakerste rad er det klistret post-it lapper med to tall skrevet
DetaljerINF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011
INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet
DetaljerFYS3240/4240 Forslag til prosjektoppgave for Lab 4: DAQ-øvelse med LabVIEW
FYS3240/4240 Forslag til prosjektoppgave for Lab 4: DAQ-øvelse med LabVIEW Jan Kenneth Bekkeng, 11.3.2013 Hensikten med denne øvelsen er å lære DAQ-programmering med utviklingsverktøyet LabVIEW. NB: se
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 06. Mai 009 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
Detaljer