Re-Co EN MÅTE Å STARTE PÅ. Re-Commissioning. Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Re-Co EN MÅTE Å STARTE PÅ. Re-Commissioning. Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union"

Transkript

1 Re-Co Re-Commissioning EN MÅTE Å STARTE PÅ Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union

2

3 Innhold INTRODUKSJON HAR DU NOENGANG HØRT OM RE-COMMISSIONING? HVA ER RE-COMMISSIONING? HVORFOR RE-COMMISSIONING? SIDER VED Re-Co ET BLIKK PÅ Re-Co PILOT PROSJEKTENE Teknisk optimalisering og brukermotivasjon beriker hverandre helheten er mer enn summen av delene Ekspertise kombinert med innside-kunnskap, fører til en optimalisert energieffektivitet Re-Commissioning sparer opptil 16% in energikostnader Re-Commissioning for bedre komfort og lavere energikostnader TU Braunschweig Skru av når det ikke er behov! Seinäjoki Sentralsykehus Energiforbruk og optimalisering i det offentlige helsesenteret Zagreb Centar Teamwork fører til stor suksess Re-Co potensialet eksisterer fortsatt ved Herz Jesu sykehus i Wien Tomáš Bata Universitet i Zlín, Czech Republic Energisparing i Universitetsbygning et bredt spekter av tiltak øker besparelse og bevissthet Store energibesparelser ved å tilpasse byggets styringssystem Re-Co PROSJEKTER Re-Co PROSJEKTPARTNERE

4 Re-Co prosjekt Redaktør Design/Layout Språk / redigering Dato Redaksjonell informasjon Å redusere energikostnadene gjennom optimalisering av eksisterende byggtekniske systemer, og brukeradferd i eksisterende næringsbygg, spesielt i helsesektoren, universiteter og kontorbygg. Prosjektet er støttet av Intelligent Energy Europe Programme (IEE) fra EU-kommisjonen (IEE/10/328/SI ). Jožef Stefan Institute, Energy Efficiency Centre, Slovenia (www.rcp.ijs.si/ceu) Meta Žebre for Schwarz Print, d. o. o., Slovenia Murray Bales, Slovenia Mai 2014 Flere detaljer om Re-Co prosjektet er tilgjengelig på Internett på: og fra prosjektkoordinatorer ved Graz Energy Agency (www.grazer-ea.at), Østerrike. Eneansvar for innholdet i denne publikasjonen ligger hos forfatterne. Det trenger ikke gjenspeile uttalelsen fra Den europeiske union. Verken EACI eller Europakommisjonen er ansvarlig for bruk som kan gjøres av informasjonen i dokumentet. Alle rettigheter reservert. Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse. Garantier gis ikke for innholdets korrekthet. Utgiveren og forfatterne fraskriver seg ethvert ansvar. 2

5 Introduksjon Kjære lesere, Re-commissioning (Re-Co) er en systematisk tilnærming for å oppnå energieffektivitet. Tilnærmingen starter med en energianalyse som første skritt, og starter deretter med å iverksette de tiltakene som ble utvalgt. Et viktig aspekt er at tiltakene ikke krever store investeringer - de dreier seg i hovedsak om intern endringsledelse og spesifikk kunnskap. En Re-Co tilnærming fokuserer på eksisterende bygningers utstyrssystemer, deres drift og vedlikeholdsprosedyrer og interaksjoner med brukerne. For å oppnå de tilsiktede ytelsesspesifikasjoner, må forbedringstiltak utvikles, anvendes og etterfølges av kontroll og kvalitetssikring. Her er et tverrfaglig perspektiv spesielt viktig: foruten tekniske problemer, må de økonomiske, finansielle, organisatoriske og juridiske aspekter undersøkes. Re-commissioning konseptet er vanligvis brukt til eksisterende komplekse byggtekniske systemer slik som ventilasjonssystemene, kontrollsystemer, samt elektriskeeller trykkluftsystemer. Det kan iveksettes av personell på bygget, eller settes bort til eksterne konsulenter, eller være et samarbeid mellom disse. I løpet av de siste tre årene, har Re-Co prosjektgruppen analysert begrepet re-commissioning, i forhold til; hvor det det kan være aktuelt, hvilke fasiliteter som er mest egnet, og hvilke tiltak som er mest effektive. Grunnleggende research har blitt gjort for å forklare prosessen og å finne egnede verktøy, samt å samle inn verdifulle og nødvendige dokumenter og direktiver. Denne informasjonen har senere blitt oppsummert i en veileder. Som en del av Re-Co-prosjektet, har konseptet og tilhørende verktøy blitt brukt i 14 pilotprosjekter over hele Europa. Et sterkt fokus ble satt på sykehus, som representerer et godt eksempel på kompleks byggeteknologi, etterfulgt av universitetsbygninger. Prosjektgruppen var i stand til å demonstrere i praksis at endelige energibesparelser i størrelsesorden 10-15% er realistisk, noe som fører til Payback perioder av de iverksatte tiltak til 1 år og mindre. Re-Co prosjektgruppen består av ti selskaper fra åtte land, bestående av et team av teknikere, økonomer og kommunikasjonseksperter. Som et resultat, kunne alle aspekter av et re-commissioning prosjekt (gjennomførbarhet, lønnsomhet, image) bli diskutert og integrert i et enkelt, omfattende og solid konsept. Bruk denne brosjyren for å lære mer om Re-Co's tilnærming, de potensielle energibesparelser som kan oppnås ved å bruke det, og å se framtidsutsiktene for re-commissioning. Jeg ønsker dere alle stor suksess med Re-Co konseptet! Boris Papousek Graz Energy Agency Re-Co prosjekt coordinator 3

6 Har du noengang hørt om Re-Commissioning? Mer enn to tredeler av personer som har besvart en kort markedsundersøkelse om re-commissioning, hadde ikke hørt om det. Re-(eller retro-) commissioning (igangkjøring) er en systematisk tilnærming for å redusere energiforbruk og kostnader uten en stor investering. Det skjer utelukkende gjennom optimalisering av eksisterende bygningsutstyrssystemer og atferdsendringer. Recommissioning kan bidra til å øke fortjenesten, styrke konkurransefortrinnene og forbedre både arbeidsmiljøet og det offentlige bildet av din organisasjon. Høres det mer kjent ut nå? GENERELT OM ENERGIEFFEKTIVITET De fleste av de 176 intervjuobjektene fra åtte land som svarte på undersøkelsen om re-commissioning kom fra helsesektoren (35%), etterfulgt av utdanningssektoren (18%) og privat tjenesteyting (15%). Det er interessant at de organisasjonene som er involvert i undersøkelsen, der nesten to tredjedeler av disse er offentlig eid, oppfatter energieffektivitet som svært eller ekstremt viktig. Rundt to tredjedeler av alle organisasjoner har allerede satt seg mål for energieffektivitet og halvparten av dem har allerede gjennomført flere prosjekter for energieffektivisering. Ifølge undersøkelsen, er de største forventningene til energieffektiviseringsprosjekter reduserte energikostnader og forbruk. De største hindrene for gjennomføring av energieffektiviseringsprosjekter er mangel på økonomiske midler og de teknisk ansattes mangel på tid. RE-COMMISSIONING I likhet med energieffektiviseringsprosjekter generelt, er redusert energiforbruk og kostnadsreduksjoner de viktigste målene som skal oppnås ved å implementere recommissioning prosjekter, i henhold til totalt 69% av de intervjuede. Det største hinderet ser ut til å være mangel på økonomiske midler (illustrasjon 1), som viser seg særlig i helsesektoren og utdanningssektoren. Den klart viktigste saken som skal adresseres gjennom re-commissioning prosjekter, er reduksjon av energikostnader og forbruk (87%), etterfulgt av forbedret energiatferd (39%) og optimalisert drift av eksisterende bygningsteknologi (36%). De områdene som intervjuobjektene syntes hadde størst potensiale for energisparing gjennom re-commissioning, er brukeratferd (54%), oppvarming (50%), kjøling (43%) og ventilasjon (40%). En sentral person, når de bestemmer seg for om det skal iverksettes et re-commissioning prosjekt eller ikke, er i 43% av organisasjonene daglig leder, etterfulgt av teknisk sjef (14%). Og hvilke er de viktigste faktorene som påvirker beslutninger om gjennomføring av recommissioning prosjekter? En forventet reduksjon av energiforbruk og kostnader, og prisen for prosjektet ble rangert som de to øverste. Av flere grunner - hovedsakelig energikostnader og forbruksreduksjon, (figur 2), ville 79% av alle intervjuobjektene anbefale gjennomføring av et re-commissioning prosjekt til beslutningstakeren i deres organisasjon. Av disse ville nesten to tredjedeler gjennomføre et prosjekt i samarbeid med eksterne konsulenter og ytterligere 12% ville kun bruke eksterne konsulenter. Det som er interessant er at, på den ene siden, ville noen organisasjoner ikke bestemme seg for re-commissioning, fordi de kjører Illustrasjon 1 De største utfordringene ved å implementere re-commissioning prosjekter Det er ingen økonomiske midler til å gjennomføre ENØK-tiltak Teknisk stab har ikke tid til å utføre flere oppgaver Energibrukerne er motvillige til å gjøre atferdsendringer Kunnskapen om å implementere lav- eller gratis energieffektiviserings tiltak er for liten 6.3% 20.5% 21.3% 36.9% 39.3% 37.5% 55.7% 48.9% 49.2% 56.3% 70.5% 68.8% Man kjenner ikke re-commissioning konseptet godt nok Ikke nok energidata er tilgjengelig for å gjennomføre prosjektet Toppledelsen er ikke interessert i energieffektiviseringstiltak 3.1% 17.6% 14.8% 15.6% 15.9% 13.1% 15.6% 10.8% 14.8% Det er ikke nok motivasjon for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak Annet 10.2% 8.2% 6.3% 6.8% 6.6% 6.3% Samlede resultater Helsesektor Utdannelse 0% 20% 40% 60% 80% 4

7 lignende prosjekter selv, mens på den annen side, var noen organisasjoner til tross for dette, fortsatt interessert i å få en utenforstående part til å se på deres energisystemer. OG TIL SIST, HVORFOR RE-COMMISSIONING? Lurer du på nå om re-commissioning kan også være den riktige løsningen for deg? La oss hjelpe deg å svare på dette spørsmålet. Re-commissioning reduserer energiforbruk og kostnader ved å bruke lav- eller gratis kostnadstiltak. Re-Co pilotprosjekter viser at det er realistisk å forvente energibesparelse på 10%. Re-commissioning er mye mer enn bare en energianalyse fordi lav- eller gratis kostnadstiltak ikke bare er avdekket, men også implementert. Re-Commissioning kan brukes i tilfeller der Energy Performance Contracting (EPC) av ulike grunner ikke er aktuelt. På grunn av de oppnådde energibesparelser på den ene siden, og de avdekkede investeringstiltakene i løpet av Re-Co prosessen på den andre, kan re-commissioning åpne døren til energieffektive investeringer i tilfeller der det i dag ikke finnes hverken penger eller vilje til å investere i nye anlegg. Re-commissioning er egnet for bygninger med komplekse bygg utstyr og apparater, inkludert de som trenger en høy grad av driftssikkerhet (f.eks sykehus). Det kan også enkelt utføres mens virksomheten pågår. Re-commissioning kan og bør gjennomføres i samarbeid med intern teknisk personale som kan dra nytte av den kompetanse, kunnskap og opplevelser av ekstern partner. Re-Co tjenester kan tilpasses den enkelte kundes behov (lavere energiforbruk- og kostnader, bedre innendørs luftkvalitet, bedre arbeidsforhold etc.). Re-commissioning kan være et ledd i å innføre et styringssystem (f.eks ISO 50001). Re-commissioning er avgjørende etter temperaturmessige overhalinger. Det er bare etter en re-commissionings prosess at byggets potensielle besparelser og fordeler virkelig blir utnyttet. Lurer du fortsatt på om du kan gjøre det? Ja, det kan du! Og vi er her for å hjelpe. Illustrasjon 2 Grunner til å anbefale et Re- Commissioning prosjekt 6.4% 3.8% 7.7% 3.8% 7.7% 2.6% 2.6% 2.6% 9.0% Energiforbruk og/eller kost reduksjon Langsiktig betydning I samsvar med organisasjonens mål 3.8% Driver alledrede med lignende prosjekters Energisystemes sett utenfra Interessant konsept Viktig for miljøet Kontinuerlig prosess 50.0% Profesjonell tilnærming Optimalisering av energi systemer Annet VIKTIGE FUNN I Re-Co's MARKEDSANALYSIS Re-Co's tilnærming er ikke allment kjent. Likevel ser det ut til at noen organisasjoner allerede gjennomfører lignende prosjekter. Toppledelsen er generelt den viktigste beslutningstakeren i re-commissioning prosjekter. De viktigste faktorene som påvirker beslutninger om gjennomføring av re-commissioning prosjekter, er nedgang i forventet energiforbruk og kostnadsreduksjon, samt prosjektets lave utgifter. De viktigste hindringene for å gjennomføre re-commissioning prosjekter er mangel på økonomiske midler, mangel på tid for teknisk personale og motvilje blant energibrukere for å gjøre atferdsendringer. De viktigste områdene tas opp av re-commissioning er brukernes atferd, oppvarming, kjøling, ventilasjon og bygningsskallet. Re-commissioning lave investeringer for høye energibeparelser kan bli sett på som en av måtene å stimulere mobilisering av energieffektiviseringspotensialet i organisasjonen. 5

8 Hva er re-commissioning? DEFINISJON Re-commissioning er en systematisk tilnærming for å undersøke eksisterende bygningers systemer, drift og vedlikehold og interaksjoner med byggets brukere. Recommissioning tiltak : generer vanligvis 5-15% kostnadsreduksjon; kun tiltak med lave kostnader eller ingen kostnader; benyttes på eksisterende bygningsteknologi; kan implementeres av in-house personell, outsources eller en blanding av begge deler PROSESS Re-commissioning prosessen består av fire hovedoppgaver som presentert i illustrasjon 3. Illustrasjon 3 De fire viktigste oppgavene i en recommissioning prosess OPPG. 1 MÅL Mobilisering av interessenter Avdekking av strategiske energieffektive mål, bygninger og evaluerings prosedyre OPPG. 2 ANALYSE Energianalyse av bygninger Nytte- og kostnadsanalyse av tiltak OPPG. 3 IMPLEMENTERING OG EVALUERING Type tiltak, og evaluering av prosedyrer Gjennomføring av tiltak og evaluering Gjennomgang av tiltak OPPG. 4 VIDEREFØRING Overføring av prosjektet Videreføring av tiltak Nye mål OPPGAVE 1 MÅL Å mobilisere interessenter og definere prosjektet er avgjørende første skritt i re-commissioning og utføres i fellesskap av re-commissioning konsulenten og kunden for å sikre en klar definisjon og forståelse av prosjektet som er felles for alle interessenter. Når du starter ditt re-commissioning prosjekt, sørg for at prosjektet er støttet på et høyere ledernivå. Generelt, vær oppmerksom på at kommunikasjon er en viktig, sannsynligvis den viktigste, suksessfaktoren for re-commissioning prosjektet. En intern undersøkelse av prosjektpartnere i Re-Co-prosjektet viste at åtte av ni vurderte betydningen av kommunikasjon med brukere og kunder i sitt re-commissioning prosjekt som "svært viktig". Samtidig, synes de fleste at kommunikasjon er det mest utfordrende aspektet De viktigste utfallene fra denne oppgaven er som følger: en liste over interessenter; en liste over strategiske mål; en liste over utvalgte bygninger; en liste over Key Performance Indicators (KPIer). 6

9 OPPGAVE 2 ANALYSE I løpet av denne fasen undersøker re-commissioning konsulenten bygningsmassen, identifiserer områder med høyt potensial og finner konkrete tiltak for forbedring og en plan for gjennomføring. Klienten vil motta en klar beregning av kostnadene og fordelene ved hvert tiltak for å avgjøre om det skal gjennomføres. Eksempel 1 beskriver hvordan en detaljert energianalyse av et sykehus førte til et sett av kostnadseffektive re-commissioning tiltak som endte med å generere 8% besparelse i varme og elektrisitet. Hovedtrekkene fra denne oppgaven er som følger:: en liste over mulige tiltak; en evaluering av tiltak; en liste over tiltak som skal iverksettes. EKSEMPEL 1 Hvordan en detaljert gjennomgang av en bygning og involvering av det tekniske personalet førte til valg av kostnadseffektive re-commissioning tiltak BG Klinik Ludwigshafen, en av de største medisinske sentre i Tyskland I det neste trinnet, blir tiltakene prosjektert og Re-commissioning konsulenten lagde en grov analyse som viser hvordan energien i klinikken forbrukes. Dette resulterte i et energiflytdiagram som gir en oversikt over de viktigste energikildene. Den største forbrukeren av energi er ventilasjonssystemet som utgjør ca 45% av det totale energiforbruket. Det tilsvarer mer enn 50% av klinikkens totale energikostnad. Energiforbruk BG Klinik Ludwigshafen Status quo: 2010 Energiforbruk Elektrisitet Fjernvarme Fjernkjøling Gass Etterpå ble energisparepotensialet på valgte ventilasjonsanlegg beregnet ved å tilpasse driftsmodus til aktuell bruk. Beregningen av de enkelte ventilasjonssystemene viste gjennomsnittlig en besparelse på mer enn 35% av den opprinnelig energibruken. Ventilasjons systemer Varmt vann Statisk oppvarming Andre Lys Kjøkken & Sterilisator (damp) Produksjonstap (damp) Det ble avholdt flere møter med det tekniske personalet, brukere og selskaper som er involvert for å forstå den komplekse strukturen i ca 40 ventilasjonssystemer. Viktige spørsmål kom fram, for eksempel: hvilke rom som er tilknyttet hvilke ventilasjonssystem, hva slags bruk har rommene, har bruken av rommene blitt endret, Er tidssyringen av ventilasjonsanleggene for de forskjellige rommene optimal? Hvilke ventilasjonsanlegg bør analyseres i detalj osv. Topp prioritet ble gitt til ventilasjonssystemene med de største volumstrømmene, altså de med størst sparepotensial. Spesialområder som operasjonsrommene ble ekskludert ERFARINGER Det er viktig å se på den største forbrukeren først Samarbeid med det tekniske personalet gjør det enklere å finne energisparepotensialet i komplekse systemer. Spesielt i komplekse bygg som sykehus er det viktig å skape en oversikt over hvilke ventilasjonsanlegg som dekker hvilke områder. Det er viktig å holde rede på endringer. Hvis bruken av et rom forandres, må driften av ventilasjonssystemet tilpasses bruken. Dersom gamle systemer blir oppgradert med nye komponenter, må man sjekke at virkningsgraden er optimal. 7

10 OPPGAVE 3 IPROSJEKTERING OG GJENNOMFØRING implementert. Deretter blir et egnet teknisk målesystem installert. Eksempel 2 illustrerer hvordan viktige energi kostnads besparelser ble realisert i et universitetsbygg, via enkle re-commissioning tiltak. Et viktig skritt i denne oppgaven er såkalt M&V ('Måling og verifisering') av den realiserte energisparingen. Det er viktig å justere den såkalte 'M & V planen' etter tiltakene, kundens forventninger (f.eks knyttet til nøyaktigheten av målingen, rapporterings detaljer og tilgang til data), den tilgjengelige måleteknologi og / eller kostnaden for ekstra målingsverktøy som kan være nødvendig. The International Performance Measurement and Verification Protocol (IPMVP) definerer hvilke elementer som bør inngå i en M & V plan; EKSEMPEL 2 Energiovervåkning er en kontinuerlig prosess Universitetet for miljø og biovitenskap Bygninger: Bioteknologisk (BTB) og Teknisk fakultet (TF) Ved Universitetet for miljø og biovitenskap utenfor Oslo ble to bygninger valgt til re-commissioning basert på deres kompleksitet og fremtidig bruk. De forelå ingen større rehabiliterings- eller enøk planer. Bygningene benyttes som kontorer, forskningsområder og for undervisningsformål Grunnleggende bygningsgjennomgang ble gjennomført av en ekstern Re-commissioning ekspert for å avdekke relevante tiltak. Flere saker ble brakt på banen om både kontroll og bruk Tiltakene ble i hovedsak fokusert på snøsmeltingssystemer, luftlekkasjer og solskjerming, men også kontroll av belysning og ventilasjon ble undersøkt. Tiltak ble diskutert og rangert, og de valgte tiltakene ble implementert både av medarbeidere og av Re-Co eksperter. Eksisterende energioppfølgingssystemer var på plass, men det var potensial for å utnytte dette mer aktivt. Sentrale styringssystemer var også i bruk, men ikke samordnet med energioppfølgelses systemene. Disse utfordringene ble tema på flere møter, og det ble gjort om på rutinene slik at det ble økt fokus på energibruken. likevel vanskelig å sette av tid for å etablere rutiner. Dette Re-Co pilotprosjekt var en kjærkommen anledning til å fokusere på disse oppgavene ERFARINGER: Erfaringen ble, i tillegg til det faktum at små tiltak kan gi store besparelser - og ikke minst øke fokus på energibruk, at det kreves at energioppfølging er i konstant fokus. Selv når ansvaret er fordelt, fører manglende oppfølging fra ledelsen til et redusert fokus. Rutiner for rapportering og evaluering er avgjørende. En ekstern ekspert kan gi verdifulle innspill og føre til en endring i prioriteringene. Rutiner for rapportering på alle nivåer, inkludert ledelse er viktig for at et energioppfølgingssystem skal resultere i energisparing. Det er også viktig å kunne bruke den tiden og ekspertisen man har behov for, for å få dette til å fungere. Ansvaret var fordelt på byggene på UMB, men det var VANLIGE RE-COMMISSIONING TILTAK Finjustere og forbedre det eksisterende EOS (Energi Oppfølgings System), f.eks: Kontrollere at alle klokker og kalendere fungerer optimalt, og om nødvendig, reprogrammere innstillinger Pass på at temperaturens settpunkt for oppvarming og kjøling er langt nok fra hverandre (= 'dødsonen') unngå kjøling og oppvarming samtidig. Kontroller at alle sensorer for kontroll av sluttbruk-innstillingene er riktig montert Kontrollere at temperaturinnstillinger innendørs er riktig satt og omprogrammere dem hvis nødvendig Sett permanent energioppfølging på plass, fortrinnsvis basert på et system med en detaljert forbruksprofil (15-minutt eller timeforbruksverdier), for å overvåke re-commissioning tiltak, og å finne nye Gjennomføre holdningskampanjer rettet mot brukerne, f.eks motivere sykepleiere eller kontorarbeidere til energibesparende atferd (skru av lys, styrt ventilasjon osv.) Installere "timere", tilstedeværelses sensorer og lysstyring Skifte ut belysning, f.eks erstatte glødelamper med LED-eller energisparende lys Innlemme re-commissioning tiltak i vedlikeholdsprosedyrer for tekniske installasjoner Optimalisere trykkluftsutstyr og bruke det der det er mulig. søke og fjerne lekkasjer i systemet 8

11 Hvilket IPMVP valg er foretrukket (A, B, C or D). Alternativ C forutsetter f.eks, måling av energiforbruk på hele bygget, før og etter re-co.forskjellen betegnes som spart energi. Dette alternativet bør kun brukes dersom det forventes tilstrekkelig store besparelser gjennom re-co prosjektet, og dersom alle parametere som i vesentlig grad påvirker energibruken er tydlig avdekket; Definisjonen av energibesparende tiltak; Definisjon av referansegrunnlaget og verifiserings perioden; Fremgangsmåte for å justere referansedata Energipriser; Målepunkter: Hva skal måles og hvordan (manuell eller automatisk)? Hvis det ikke finnes energioppfølgingssystem (eller BMS), husk at det finnes målesystemer beregnet for mobil, samt å avdekke kundens ønske / behov for å investere i målere. Ansvar: hvem gjør hva? Forventet presisjon og nøyaktighet av målingene Forventet kostnad av M&V; Instruksjoner for rapportering. Det viktigste aspektet ved denne oppgaven: Utformingen av tiltak; Prosedyren rundt evalueringen, dette inkluderer en M&V plan Evalueringsrapporten både for målingene samt det globale aspektet ved dette re-co prosjektet. EKSEMPEL 4 PROSJEKTOVERFØRING OG VIDEREFØRING I dette siste trinnet skal prosjektoverføring og videreføring av energispareeffekten av Re-Co tiltakene sikres. I løpet av prosjekt-overføringsmøtet, presenterer Re-Co konsulenten: Den endelige tiltaksevalueringen; Måten tiltakene vil bli videreført, herunder oppfølgingsprosedyre (kontinuerlig, regelmessig kontroll...), Mulige nye tiltak og suksessindikatorer; Måten tiltakene vil bli evaluert på, inkludert en M & V ('Målings- og verifiserings') plan. De viktigste resultatene fra denne oppgaven : Videreføring av tiltak; En evalueringsprosedyre for videreføring av tiltak; Referat fra prosjektoverføringsmøtet. Vi skiller mellom to typer av fordeler: 9

12 Hvorfor Re-Commissioning? Økonomiske fordeler: disse kan uttrykkes gjennom økonomiske vilkår Ikke-økonomiske fordeler: disse genererer også ofte et overskudd, men i slike tilfeller blir den økonomiske fordelen svært vanskelig å anslå. ØKONOMISKE FORDELER ØKNING I OVERSKUDD VED Å REDUSERE ENERGIKOSTNADENE Illustrasjon 4 og illustrasjon 5 viser de viktigste lønnsomhetsindikatorene i Re-Co's 12 pilotprosjekter. Illustrasjon 1 viser bakgrunnsinformasjonen for disse grafene De grønne sirklene i illustrasjon 4, viser kostbesparelses prosenten i prosjektene. Kostbesparelsesprosenten ligger mellom 4% og 20%. Gjennomsnittlig ligger kosbesparelsesprosenten noe høyere for kontorer (15%), enn for sykehus (9%): jmf sirklene på høyre side av grafen, eller de tre nederste radene i illustrasjon 1. ØKNING I DE ANSATTES PRODUKTIVITET Illustrasjon 4 Kostnadsbesparelse (%) Internrente pr pilotprosjekt (%) 25% 200% 180% % kostbespaelse 20% 160% 15% 120% 10% 80% 5% 40% 0% 0% H1 H2 H3 H4 H5 H6 H7 O1 O2 O3 O4 O5 H O H+O 140% 100% 60% 20% % IRR Den lavere energibesparende % i sykehusene kan trolig forklares med følgende: Sykehusbyggene i basen har i gjennomsnitt mye høyere årlig energiforbruk (± / år) enn kontorene (± / år): Se illustrasjon 1. På grunn av den store størrelsen på et sykehus, vil det ofte bli en tendens til å fokusere bare på en del av energisystemet (f.eks ventilasjonsenheter), mens med kontorene fokuserte ekspertene på alle mulige sparetiltak knyttet til hele bygningen. I det sistnevnte tilfellet er det lettere å lage en forholdsvis større energibesparende %. Sykehus har vanligvis en velutviklet vedlikeholdsavdeling som styrer installasjonene i bygningen. Dette reduserer allerde energiineffektivitet i bygningen, og dermed også potensialet for re-commissioning. Den gjennomsnittlige energikostnadsbesparelse på alle pilotprosjektene er 10%. Dette nummeret er helt i tråd med det opprinnelige målet til Re-Co, nemlig "10% endelige energibesparelser gjennom gratis- eller, lavkosttiltak". Prosjekter som involverer energiprestasjonskontrakter (EPCs), og energi serviceselskaper (ESCOs) vil alltid integrere svært lønnsomme energisparetiltak, som Re-Co tiltak. Gitt at en energikostnadsbesparelse på 25% i en EPC, kan man anta at omtrent 40% av energibesprelses % i et typisk EPC-prosjektet skjer via re-commissioning tiltak. Internrenten representerer den finansielle avkastningen av en investering. Internrenten i Re-Commissioning kan sammenlignes med de økonomiske 10

13 avkastningene på andre investeringer, som for eksempel: renten på penger på en sparekonto, i dag på om lag 2%; eller den finansielle avkastningen på pengene investert i aksjemarkedet som siden 1970 tallet har ligget i gjennomsnitt på ca 9%. De røde prikkene i figur 4 representerer internrenten av Re-Co investeringer av de 12 pilotprosjekter. Internrenten varierer mellom 26% og 187% og er 73% i gjennomsnitt (se også Illustrasjon 1). Disse 73% økonomisk avkastning fra re-commissioning prosjekter er ganske sannsynlig en lav vurdering fordi den antatte levetiden av tiltakene ble anslått til bare 4,1 år i gjennomsnitt (illustrasjon 1). Den finansielle avkastningen av en investering i et recommissioning tiltak svært høy i forhold til den avkastningen som gis på en sparekonto eller aksjer. Aksjer er en mer risikofylt investering enn Re-Co tiltak, da den økonomiske verdien av aksjene kan være svært variabel, som ved finanskrisen. Det samlede overskuddet ( / år) fra et re-commissioning prosjekt er beregnet (som vist i Illustrasjon 1) som følgende: Kostnadsbesparelse Betalingsinvestering. Dette er den årlige betalingen til banken for det (hypotetisk) lånet som er nødvendig for å finansiere (typisk lav) 'investering' i re-commissioning prosjektet. Andre kostnader. Andre fordeler som lavere energipriser realisert via reforhandling av energikontrakt i løpet av re-commissioning prosjektet anses som negative kostnader. Om lag to tredeler av kostnadsbesparelsene realisert av re-commissioning er ren profitt for kunden. Den resterende delen går hovedsaklig til tilbakebetaling av investeringen (se også illustrasjon 5). Illustrasjon 5 Resultatandel, betalingsinvesteringer, andre kostnader samt fordeler innen kostnadsbesparelser 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% H1 H2 H3 H4 H5 H6 H7 O1 O2 O3 O4 O5 O6 O7 H+O Andre kostnader og fordeler Profitt Betalingsinvestering Re-Co prosjektet fulgte også med på følgende typer investeringskostnader for hvert pilotprosjekt (se også illustrasjon 1): direkte investeringskostnader, dvs. kostnader som er direkte knyttet til energisparende tiltak; and og indirekte investeringskostnader, dvs. indirekte kostnad relatert til energisparende tiltak, for eksempel faste kostnader for analyse, avdekning av tiltak, prosjektledelse, M & V osv. Den gjennomsnittlige totale investeringskostnaden for et re-commissioning prosjekt var , noe som tilsvarer kostnadsbesparelsene og representerer om lag 10% av den årlige energikostnaden. Dette tallet kan sammenlignes med den totale investeringskostnaden for et typisk EPC prosjekt, som er omtrent det samme som den årlige energikostnaden. Investeringskostnaden for et EPC-prosjektet er dermed rundt 10 ganger større, enn investeringskostnaden for et recommissioning prosjekt. Fordi investeringskostnadene ved et re-commissioning tiltak vanligvis er lave eller lik null, er direkte investeringer et tiltak begrenset til et gjennomsnitt på ca per prosjekt. Den indirekte investeringen i et recommissioning prosjekt er relativt høy sammenlignet med direkte investeringer og i gjennomsnitt utgjør det pr prosjekt. 11

14 Illustrasjon 1 Økonomiske indikatorer fra Re-Co's pilot-prosjekter Bygning Energibesparelse Investering Andre kostnader 4 Kode Navn Land Energi Energi % Direkte 1 Indirekte 2 Totalt Livstid Betaling. kode kost kostbesp. invest. Profitt Pay-back direkte invest. 1 Profitt 6 Intern rente 6 H1 Public Health Centre Zagreb Centar (A) (B) (A/B) (C1) (C2) (C=C1+C2) (D) (E) (C1/A) (A-D-E) ( /år) ( /år) (%) ( ) ( ) ( ) (år) ( /år ( /år) (år) ( /år) (%) CR 106,181 20,586 19% 27,922 4,400 32, ,712-5, ,574 69% H2 Brežice General Hospital SI 229,296 12,798 6% 10,920 6,450 17, ,654 1, ,095 46% H3 a.ö. KH Güssing AT 247,274 19,841 8% N/A 3 28,000 28, ,755 2,000 N/A 3 4,085 26% H4 Heart Jesus Hospital Vienna AT 22,882 6% 5,610 28,200 33, ,865 5, ,017 43% H5 Albert Schweitzer Klinik Graz AT 452,797 20,376 4% N/A 3 26,250 26, ,896 2,000 N/A 3 5,480 34% H6 Hospital of the Sisters of Charity Linz AT 162,575 8% 43,320 41,000 84, ,729 8, , % H7 BG Klinik Ludwigshafen DE 2,883, ,770 10% 269,700 52, , ,900 2, ,870 85% O1 Uitgeverij Averbode BE 50,517 10,216 20% 14,590 15,910 30, ,181-1, ,828 39% O2 KUL GEO - Instituut BE 70,409 12,038 17% 9,840 7,187 17, , ,839 64% O3 NMBU, TF building NO 220,763 20,417 9% 12,728 23,300 36, , ,855 44% O4 NMBU, BTB building NO 244,078 26,698 11% 15,646 23,300 38, , ,214 58% O5 Techn. University Braunschweig DE 638, ,110 17% 32,599 24,270 56, ,259 2, , % H Gjennomsnitt - sykehus 889,492 79,261 9% 71,494 26,684 98, ,930 2, ,281 69% O Gjennomsnitt - kontorer 7 244,929 35,696 15% 17,081 18,793 35, , ,273 78% H+O Gjennomsnitt - alle 620,924 61,109 10% 44,287 23,396 67, ,711 1, ,028 73% 1 Refererer bare til investeringskostnaden direkte relatert til energisparende tiltak 2 Refererer bare til investeringskostnaden indirekte relatert til energisparende tiltak, for eksempel faste kostnader for analyse, avdekking av tiltak, prosjektledelse, M & V etc. 3 Prosjektet har fokusert på motivasjonstiltak for brukerne, og har derfor ingen direkte investeringskostnader knyttet til konkrete tiltak, men bare indirekte kostnader 4 Andre transaksjonskostnader minus mulige årlige ytelser 5 Alle verdier i nytte-kostnadsanalyse er faste priser, og dermed inflasjon = 0% Renten uten inflasjon som brukes i nytte-kostnadsanalyse er 5% Bemerkning: inklusiv 2% inflasjon, resulterer dette i en nominell rente på 7% Den nåværende internrenten inkluderer 2% inflasjon 6 Refererer til alle kostnader og fordeler ved re-commissioning prosjektet, herunder indirekte kostnader (f.eks fast kostnad for analyse, vurdering av tiltak, prosjektledelse, M & V etc.) og andre fordeler enn kostnadsbesparelser. 7 Hovedsaklig kontor- og universitetsbygg Re-Co tiltak bedrer HVAC/ ventilasjons- og lysanlegg og øker produktiviteten til de ansatte som jobber i bygningen. Dette gir en annen viktig fordel fordi lønnskostnadene i et kontorbygg er vanligvis mer enn 100 ganger så høy som energikostnaden for den bygningen. En undersøkelse av komforten ved 14 belgiske offentlige kontorer, viste at tilfredshetsscoren på komforten kan økes betydelig med enkle Re-Co tiltak, som å stille på styringssystemet. I disse kontorbyggene, ville re-commissioning tiltak gi en økonomisk gevinst på de ansattes produktivitet på ca 3,5 EUR / m² IKKE BARE ØKONOMISKE FORDELER 12

15 FORBEDRET MILJØEFFEKT En reduksjon i energiforbruk vil uunngåelig føre til en mindre belastning på miljøet som følge av redusert CO 2 utslipp. En annen miljøfordel kommer fra bedre vedlikeholdsnivå på utstyr etter en Re-Co prosess, og dermed økt levetid på dette utstyret BEDRE SAMSVAR MED FORSKRIFTER Re-commissioning tiltak støtter vanligvis organisasjonens etterlevelse av regelverk, for eksempel: Samsvar med forskrift om termisk komfort og luftkvalitetsstandarder for arbeidsområdene; Samsvar med obligatoriske energiytelsessertifikater eller frivillig energi og miljøsertifikater som BREEAM. FORBEDRET DRIFT OG VEDLIKEHOLD Re-commissioning prosjektene realiseres ofte av driftsog vedlikeholdsansatte i samarbeid med spesialiserte, eksterne ventilasjons-, belysnings- og kontrollutstyrs eksperter. Dette vil øke kompetansen til drifts- og vedlikeholdsansatte og dermed også de områdene de tar vare på. For å utføre et re-commissioning prosjekt er det viktig å ha tilgang til teknisk dokumentasjon på bygningen, installasjoner og styringssystemer. Dersom slik dokumentasjon ikke finnes, vil det bli tilgjengelig gjennom recommissioning prosjektet, og dermed øke den generelle effektiviteten av drift og vedlikeholdsavdelingen. ET GODT UTGANGSPUNKT FOR ANDRE ENERGIEFFEKTIVITETSTILTAK Fra et teknisk perspektiv, vil re-commissioning tiltak resultere i optimalisert energibruk (varme, belysning, kjøling...). Denne optimaliseringen er viktig før man tar for seg effektiviteten av tekniske installasjoner og fornybar produksjon. Det vil føre til at disse innretningene blir utformet etter optimale dimensjoner. Men også fra et psykologisk perspektiv, er det lurt å starte et energieffektiviseringsprogram ved hjelp av Re-Co tiltak. Re-Co tiltak genererer raskt synlige resultater for energibesparelses- (5-15%) og økonomisk gevinst for organisasjonen. Dette resulterer i at fordelene med energisparing kommer fram i et meget tidlig stadium av et energieffektivitetsprogram. Dette øker tilliten og støtten fra energibevisste interessenter i organisasjonen, noe som er avgjørende for å lykkes med implementering av mer strukturell karakter senere i prosessen. innen energistyringssystemer: gjennom kvalitetssikring settes en planleggings- utførelses- og gjennomføringsplan i gang. Dette er også er en sentral del av energistyringssystemet. På denne måten blir energiledelsesprosessen allerede igangsatt gjennom Re-Co. Men det skal mer til enn dette for å oppnå et vellykket Re-Co prosjekt / prosess. Det er en rekke andre elementer som må tas vare på, som også er elementer i et energistyringssystem. Illustrasjon 2 i neste kapittel presenterer de respektive elementene i recommissioning prosessen og tilsvarende i ISO Kontinuerlig forbedring Ledelsens gjennomgang Internrevisjon av EnMS Energi policy Energi planlegging Implementering og drift Kontroll Illustrasjon 6: Prosess syklus, ISO Overvåking måling og analyse Avvik, korreksjon, korrigerende og forebyggende tiltak Ved å implementere re-commissioning elementer, som er nevnt i illustrasjon 2, er et allerede effektivt, men ikke sertifisert energiledelsessystem etablert. Systemet kan utvikles videre mot en sertifisering etter f.eks ISO modellen med en mye mindre innsats enn en ISO-sertifisering uten fundament å bygge på. Energieffektivitet og tilhørende kostnadseffekter er allerede i gang når ISO blir implementert etter et Re-Co-prosjekt. EN ØKNING I BYGGETS VERDI Verdien av bygningen vil øke på grunn av reduserte energikostnader, økt produktivitet blant de ansatte, bedre miljøprestasjoner, større etterlevelse av regelverket, samt bedret drift og vedlikehold. EN BRA START FOR Å INTRODUSERE ENERGYSTYRINGSSYSTEMET, ISO Re-Co prosessen er svært lik den prosessen som finnes 13

16 Sider ved Re-Co Siden vi allerede kan vise til vellykkede Re-Co pilotprosjekter, skulle konseptet være klart til å realiseres i praksis. Likevel gjenstår spørsmålet om det finnes retninger der konseptet kan forbedres for å tilføre en større verdi for kunden og for å gjøre Re-Co-tjenester tilgjengelig for en større målgruppe. Ulike perspektiver har vært diskutert i diskusjonsnotatet "Outsourcing to ESCO vs in-house implementation", som ble produsert innenfor Re-Co konseptet og følgende retninger har blitt valgt ut. Re-Co SOM EN ESCO SERVICE For å utføre Re-Co som en ESCO tjeneste, finner vi det legitimt å inkludere en form for resultatbasert betaling for Re-Co-ekspert. Dette kan generere fordeler og en mer åpen innstilling på kundesiden, forutsatt at ikke all økonomisk risiko overføres til den eksterne eksperten, fordi det er viktig å ha økonomisk motivasjon på klientens side for å sikre et vellykket samarbeidet (spesielt brukermotivasjonen, men også den tekniske optimaliseringen). Modellen kan sammenlignes med en prestasjonsbasert vedlikeholdskontrakt, som tar i betraktning at Re-Co tjenester er en samarbeidstilnærming mellom in-house ansatte og eksterne eksperter. Videre må det underliggende problemet med Energy Performance kontrakter (EPC) løses. En løsning kunne være en sakkyndig, kvalitativ gjennomgang av resultatene, midlertidig måling eller en forenklet måling og verifiseringsrutine for de iverksatte tiltakene. Overføringen (outsourcingen) av økonomisk risiko til eksterne eksperter må prinsipielt vurderes som positivt, så lenge den overførte risikoen kan påvirkes av den sakkyndige for å unngå unødvendige risiko-avgifter (dvs. en endring i bruken av et anlegg). Etter sigende er det krav om å utdype dette temaet for å kunne utvikle forretningsmodeller som involverer suksess-orientert betaling og for å kunne forske på differensiering av risiko. Re-Co SOM EN KATALYSATOR FOR INNFØRING AV STYRINGSSYSTEMER Bruk av Re-Co til et anlegg, handler ikke bare om teknisk optimalisering og nytt utstyr, men om kontinuitet av de gjennomførte tiltakene - vedlikehold, justeringer til endringer i bruk, kontinuerlige forbedringer - og derfor om prosesser som må gjennomføres innenfor den organisatoriske strukturen, spesielt når det kommer til endringer i brukeratferd og brukerinformasjon. Samtidig åpnet iverksettelsen av et energioppfølgingssystem som ikke bare skal brukes alene, men som også er ment å føre til optimalisering av styring, brukerinformasjon og tekniske tiltak. Dette må ledsages av ulike prosesser og personlig ansvar. Strukturene i disse prosessene er representert i en plando-check-act (PDCA= planlegging-utførelse-kontroll,- handling) syklus. Den kontinuerlige utviklingen av denne ordningen fører til en struktur nesten identisk med energistyringssystemet ISO Som en del av utførelsen av de 14 Re-Co pilotprosjektene, har allerede en rekke elementer fra ulike styringssystemblitt brukt i samarbeidet mellom Re-Co-eksperter og kunder. Vi har også etablert et effektivt energiledelsessystem, selv om det ennå ikke er sertifisert. Herfra er det enkelt å videreutvikle, samt integrere disse elementene i en permanent prosess. Ved veis ende mot et effektivt energistyringssystem for å oppnå ISO sertifisering, står det kun igjen noen få faktorer som skal utvikles. Tabell 2 Tilsvarende faktorer for re-commissioning og ISO EnMS Energipolitikk Energiforbruk Re-commissioning Engasjement fra ledelsen for å utvikle og gjennomføre energieffektiviseringstiltak Forbruksanalyse, definisjon av tiltak Overvåkning / analyse Energi overvåkning Gjennomgang av ledelsen Repporter til ledelsen Energiledelse Bevisstgjøring og involvering av alle brukere Energi team Motivering av ansatte, brukeres innspill, idè konkurranser 14

17 Et blikk på Re-Co pilotprosjektene Re-Co teamet gjennomførte totalt 14 pilotprosjekter for å teste tilnærmingen i praksis. Selv om pilotprosjektene avslører noen forskjeller når man går i detalj, er det noen generelle kjennetegn som synes å være typisk for Re-Cos tilnærming. PILOTPROSJEKTETS PORTEFØLJE Den største andelen av Re-Co pilotprosjektene ble gjennomført i sykehus. I alt ni sykehus i Østerrike, Tyskland, Kroatia, Finland og Slovenia deltok som testeksempler. I tillegg var det deltakelse av universiteter fra Tyskland, Norge og Tsjekkia, samt noen administrasjonsbygg fra Belgia. Noen av universitetsbygningene er typiske administrasjonsbygg, mens andre tjener til bestemte formål, som for eksempel et biblioteks- eller laboratorielokaler. Alle bygningene er forholdsvis store og komplekse. I nesten alle tilfeller, styres denne komplekse operasjonen av automasjonssystemer i bygningen. IVERKSATTE TEKNISKE TILTAK Re-Co partnerne testet ulike strategier med hensyn til de tekniske tiltakene. Noen pilotprosjekter ble rettet mot forskjellige byggesystemer, mens andre dekket et bredt spekter av energiflyten inne i bygningene. Generelt sett, tilbyr noen systemer attraktive lavkost innsparingspotensialer som synes å være spesielt egnet for Re-Co tilnærmingen: Mange vellykkede tekniske tiltak ble utført på ventilasjonssystemer. Det virker som feil i ventilasjonsanlegg ofte forblir uoppdaget i den praktiske driften av bygningen. I et første skritt, tilpasset Re-Co eksperter driftstidene til faktiske behov; i tillegg ble luftmengden i mange ventilasjonsanlegg redusert. Et annet fokus var forbedring av lysanleggene. På den ene siden, tilpasset Re-Co ekspertene kontrollsystemet, slik at lysanleggene levere i henhold til faktiske behov, for eksempel ved bevegelsesaktivering. På den andre siden er en rekke tiltak, inkludert reduksjon av for høyt lysnivå, samt skifte til mer effektive belysningssystemer, som for eksempel LED, gjennomført. Selv om man kan forvente at varmesystemer i store bygninger allerede er under tilstrekkelig kontroll, har Re-Co eksperter allikevel funnet betydelig innsparingspotensiale i gjennomføringen av flere pilotprosjekter: Man forbedret varmekurvene, innførte nattsenking, optimaliserte det hydrauliske systemet, i tillegg til en rekke mindre tiltak. I tillegg til disse tre hovedområdene, som dekker nesten alle pilotprosjektene, behandlet noen Re-Co pilotprosjekter mer konkrete tiltak, karakteristisk for visse bygningstyper. For eksempel: Ett pilotprosjekt satt fokus på dampsystemet for sterilisering som brukes på sykehus og som er svært energikrevende. En viktig forutsetning for mange vellykkede tekniske tiltak, er bygningsautomasjonssystemenes tilgjengelighet og brukervennligheten. Byggeautomasjonssystemner tilbyr en enkel tilgang til energieffektiviseringstiltak, og muliggjør dermed lavkostnadstiltak. Oppsummert, kan vi konkludere med at energieffektiviseringstiltakene som ble brukt, ikke er ukjente. Selv om tiltakene er kjent teoretisk sett, er de ikke blitt brukt i den daglige praksisen av bygningen. I mange tilfeller, ble tiltakene kun mulig etter å ha undersøkt den faktiske etterspørselen og det nødvendig komfortnivået. BRUKERMOTIVASJON Brukermotivasjonsaktiviteter er en integrert og viktig del av Re-Co prosjektet, siden brukerne har en betydelig innvirkning på energiforbruket i bygningene. Ulike tilnærminger til brukermotivasjon ble testet i pilotprosjektene. Et viktig særtrekk, er motivasjonstiltakene rettet mot de ulike bruker- målgruppene: Den første målgruppen av brukere er bygningens 15

18 driftansatte (teknisk forvaltning). Den andre brukermålgruppen, har bygningen som sin arbeidsplass. I et sykehus, kan dette være leger og pleiepersonell eller ansatte i et kontorbygg. Denne gruppen inkluderer også rengjøringspersonell. Den tredje gruppen av brukere omfatter de som besøker bygningen over en viss tid, for eksempel pasienter og daglige besøkende. Det første brukernivået, bygningens driftansatte (teknisk forvaltning), ble tatt opp i alle pilotprosjektene siden de var de sentrale partnerne til Re-Co ekspertene. Med hensyn til andre og tredje brukergruppe, ble de fleste pilotprosjektene brukt i en tilrettelagt tilnærming, ved å tilby målrettet informasjon relatert til bestemte former for energisparingspotensiale. For eksempel ble rengjøringspersonalet på et sykehus bedt om å lukke vinduene i alle rommene de rengjør. I noen pilotprosjekter, ble slike motiverende aktiviteter supplert med mer utbredt informasjon om energieffektiviseringsspørsmål med generelt sikte på å lede oppmerksomheten til brukerne inn på dette emnet. Bare i de to pilotprosjektene gjennomført av Graz Energy Agency ble oppmerksomheten fokusert aktiviteter for å øke brukernes motivasjon. Under tittelen "Energi i terapi", ble et komplett sett av aktiviteter iverksatt for å få i gang en energieffektiv bruk av apparater og systemer under direkte kontroll av brukere. I aktiviteter der brukermotivasjonen går direkte på tilpasninger og prosesser i bedriften, kan man se at de knyttes nært til innføringen av standarden for energiledelse - EN ISO OVERVÅKING GJENNOM ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEMER Energioppfølgingssystemer (EOS) legger grunnlag for analyse av energibruk i en bygning, og er dermed et nyttig verktøy for å finne energieffektiviseringstiltak. Dette er særlig tilfellet for lavkostnadstiltak som i hovedsak består av tilpasninger til regulering av byggsystemer. I de pilotprosjektene Re-Co teamene jobbet med, var allerede EOS systemene på plass. De ble derfor konfrontert med de vanlige utfordringene med oppfølgingssystemer i komplekse bygninger. Knapt noen av pilotbyggene hadde et, stabilt EOS system. De tilgjengelige opplysningene var vanligvis ganske fragmentert og bare delvise. Med utgangspunkt i dette prosjektet, utarbeidet Re-Co teamet et konsepte for et forbedret EOS system for hvert enkelt pilotprosjekt. Begreper inkludert i de viktigste spørsmålene om EOS- systemet, er for eksempel: - Datainnsamling: Plassering av datamåler; integrering av data i bygningsautomasjonssystemer; kontinuerlige versus sporadiske beregninger etc.; - Datalagring: Definisjon av dataformat hver enkel håndtering av data; installasjon av et dataidentifikasjonssystem osv.; - Analyse og standard rapporter; og en kost-nytte-vurdering av foreslåtte investeringer i EOS-systemet. I noen pilotbygninger har Re-Co tilnærmingen allerede iverksatt flere forbedringstiltak i forbindelse med EOSsystemet, og gir dermed et bedre grunnlag for identifisering og gjennomføring av energisparende tiltak. Illustrasjon 7 Beregnet potensiale og endelige energibesparelser i Re-Co pilotprosjekter 30% 25% 23.7% 20% 15% 14.6% 14.5% 10% 5% 5.8% 7.4% 9.5% 5.7% 9.2% 5.8% 9.0% 10.8% 11.8% 0% Albert Schweitzer Klinik Graz a.ö. KH Güssing KU Leuven, Geo-Instituut Uitgeverij Averbode TU Braunschweig Brežice General Hospiatl PHC Zagreb Centar Hospital of the Sisters of Charity Heart Jesus Hospital Vienna Tomáš Bata university Potensialet Realisert Mål 1.0% NMBU, Technical Faculty NMBU, Biotechnology BG Klinik Ludwigshafen 16

19 OPPNÅDDE ENERGIBESPARELSER Illustrasjon 7 gir en oversikt over prosjektenes gjennomførte mål, med hensyn til energisparing. Det er nødvendig å understreke at energibesparelser i komplekse bygninger, slik som de som er involvert i Re-Co prosjektet, ikke kan "måles", men kun beregnes. Derfor har Re-Co teamet brukt en todelt tilnærming. Først ble tekniske beregninger av energibesparelse på hvert tiltak gjennomført, deretter ble den totale besparelser vurdert basert på måledata. I bygninger som sykehus, med mange kontinuerlig pågående endringer og tilpasninger, er det åpenbart at resultatet av begge disse tilnærmingene ikke er sammenfallende, selv om de støtter hverandre. Til sammen kan vi konkludere med at 10% gjennomsnittlig sparing er realistisk og oppnåelig i de fleste Re-Co prosjekter. Noen av Re-Co pilotprosjektene er noe under dette gjennomsnittet, mens andre pilotprosjekter overgår dette betydelig, på grunn av sine gunstige startbetingelser og et sterkt engasjement av det interne tekniske personalet. energianalyse, identifisering av tiltak og overordnet prosjektledelse), avhenger lønnsomheten av størrelsen på prosjektet: Store prosjekter har en tendens til å være bemerkelsesverdig mer lønnsomme enn små. Den høye andelen faste kostnader utgjør også den risikable siden av Re-Co prosjektet. Vi kan konkludere med at Re-Co tilbyr gode muligheter for høy fortjeneste hvis sparetiltakene virkelig er identifiserte og gjennomførte. På den andre siden, viser Re-Co en betydelig økonomiske risiko hvis besparelsene, uavhengig av hvilken grunn, ikke er realisert fordi en stor andel av de faste kostnadene allerede er pådratt. 14 Re-Co PILOTPROSJEKTER Implementeringen av alle de 14 Re-Co pilotprosjektene er presentert i detalj på de følgende sidene. Re-Co VISER EN GUNSTIG KOSTNADSRATE På bakgrunn av at en besparelse på 10% i stor grad er oppnådd, viser Re-Co Prosjektene en svært attraktivt økonomisk ytelse med høye fortjenestemarginer (se illustrasjon 3 nedenfor). Fordi Re-Co tilnærmingen avslører en temmelig høy andel faste kostnader (det vil si kostnader som ikke kan henføres direkte til gjennomføringen av sparetiltak, men som i stor grad er "oppstartskostnader - inkludert Illustrasjon 3 Økonomiske indikatorer ved Re-Co pilotprosjekter Bygning Kostnader & besparelser Profitability individual measure Overall profitability 4 Kode Navn Energi kostnader Energi kostbesparelser Direkte invest. 1 Pay-back direkte invest. Profitt Internrente (A) (B) (A/B) (C) (C/A) ( /år) ( /år) (%) ( ) (år) ( /år) (%) H1 Public Health Centre Zagreb Centar 106,181 20,586 19% 27, ,574 69% 1 Refererer kun til investeringskostnader direkte knyttet til de enkelte energisparetiltak 2 Prosjektet har fokusert på motivasjonstiltak for brukerne og har derforingen direkte investeringskostnader knyttet til konkrete tiltak, men bare indirekte kostnader 3 De presenterte besparelser er kostnadsbesparelser basert på målte energiforbruksdata 4 Refererer til alle kostnader og fordeler av Re-Co prosjektet, herunder indirekte kostnader (f.eks fast kostnad for analyse, avdekking av tiltak, prosjektledelse, M & V etc.) og andre enn kostnadsbesparelses fordeler H2 Brežice General Hospital 229,296 12,798 6% 10, ,095 46% H3 a.ö. KH Güssing 247,274 19,841 8% N/A 2 N/A3 4,085 26% H4 Heart Jesus Hospital Vienna 22,882 6% 5, ,017 43% H5 Albert Schweitzer Klinik Graz 452,797 20,376 4% N/A 2 N/A3 5,480 34% H6 Hospital of the Sisters of Charity Linz 162,575 8% 43, , % H7 BG Klinik Ludwigshafen 2,883, ,770 10% 269, ,870 85% O1 Uitgeverij Averbode 50,517 10,216 20% 14, ,828 39% O2 KUL GEO - Instituut 70,409 12,038 17% 9, ,839 64% O3 NMBU, TF bygning 220,763 20,417 9% 12, ,855 44% O4 NMBU, BTB bygning 244,078 26,698 11% 15, ,214 58% O5 Techn. University Braunschweig 638, ,110 17% 32, , % H Gj.snitt sykehus 889,492 79,261 9% 71, ,281 69% O Gj.snitt kontor 244,929 35,696 15% 17, ,273 78% H+O Gj.snitt alle 620,924 61,109 10% 44, ,028 73% 17

20 GRUNNDATA OM PILOT-- PROSJEKTET LAND Østerrike BYGNING Albert Schweitzer Klinik Graz ADRESSE Albert-Schweitzer-Gasse 36 Graz TYPE BYGG Geriatrisk sykehus GULV AREAL 34,600 m² ÅRLIG ENERGIFORBRUK Elektrisitet 2,105 MWh Fjernvarme 2,861 MWh ENERGI BESPARELSE 5.8% 290 MWh/a KOST BESPARELSE 20,000 /a PROSJEKTPARTNER Graz Energy Agency WEBSIDE Teknisk optimalisering og brukermotivasjon beriker hverandre - helheten er mer enn summen av delene GENERELL BESKRIVELSE Albert Schweitzer Klinik i Graz har vært partner i Re-Co pilotprosjekt siden sommeren Sykehusets ledelse besluttet å ta ytterligere skritt for å redusere energiforbruket i tillegg til ulike andre tidligere tiltak. Via prosjektet "Energie i Therapie" tittelen dette re-commissioning prosjektet har blitt tildelt har energikostnadene blitt redusert gjennom lavkostnad- og ikke- kostnadstiltak ved hjelp av egne personlige ressurser og støtte fra Graz Energy Agency. I den forbindelse har teknisk optimalisering, kombinert med brukermotivasjon blitt brukt for å spare energi Prosjektet er avsluttet, men prosessen fortsetter, ettersom kunnskap og fokus på energieffektivisering, hos både teknikere og brukere, forblir i organisasjonen. Kjernetiltakene var optimalisering av varme- og ventilasjonssystemet, reduksjon av romtemperaturen (innenfor akseptabel komfort) og lavkosttiltak for lysanleggene. Totalt kan prosjektet vise til besparelse per år. Fra dette synspunktet, vil innsatsen i dette prosjektet bli betalt tilbake i løpet av mindre enn ett år. Dette selv om klinikken hadde gjennomført en rekke enøk-tiltak i tidligere år, en av de store utfordringene i dette prosjektet. ANBEFALINGER PÅ BAKGRUNN AV ERFARINGER Brukere Sykehus, kontorer,... Dialog + Innspill for motpart Teknisk stab Varme, ventilasjon, air conditioning, styringssystem... Utvikling av tiltak innenfor deres innflytelses område Illustrasjon 2: Interaksjons diagram mellom brukere og teknisk personale Brukermotivasjons- kampanjen påvirket folk i deres private liv. Figure 1: Albert Schweitzer Klinik Graz RE-COMMISSIONING GJENNOMFØRELSE Samspillet mellom brukere og teknikere var fokus og kjernen i prosjektet, sammen med deltakelse av de ansatte: Ikke bare i å gjennomføre tiltakene, men også i etablere og utforme dem. Denne tilnærmingen forbedrer personalets forståelse av de utviklede tiltakene og sikrer at tiltakene er designet tilpasset anlegget.. Re-commissioning fungerer også hos byggeiere som allerede er aktive innenfor energieffektivitet Re-commissioning konseptet blir bærekraftig ved å konvertere det til et energistyringssystem (dvs. ISO 50001). Re-commissioning er spesielt egnet for bygninger med komplekst bygningsutstyr, med behov for høy driftssikkerhet. BYGNINGSPARTNERS UTTALELSE Sykehuset besluttet å utføre dette prosjektet fordi bærekraftig bruk av energi er en viktig sak for oss. Derfor søkte vi en profesjonell partner for denne oppgaven. Dette fant vi i Graz Energy Agency. Spesielt i optimalisering av det tekniske utstyret og gjennom brukermotivasjon, ligger det et stort potensiale og til disse oppgavene en profesjonell partner nødvendig. Dr. Gerd Hartinger, CEO of GGZ Graz 18

21 GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET LAND Østerrike BYGNING a.ö. KH Güssing ADRESSE Grazer Strasse 15 Güssing TYPE BYGG Sykehusl GULV AREAL 12,000 m² ÅRLIG ENERGIFORBRUK Elektrisitet 1,535 MWh Fjernvarme 1,732 MWh ENERGI BESPARELSE 7.4% 240 MWh/a KOST BESPARELSE 20,000 /a PROSJEKTPARTNER Graz Energy Agency WEBSIDE EKSPERTISE KOMBINERT MED INSIDE- KUNNSKAP, FØRER TIL EN OPTIMALISERT ENERGI- EFFEKTIVITET GENERELL BESKRIVELSE Selv om ulike tiltak for å redusere energikostnadene hadde blitt testet i tidligere år, hadde en helhetlig tilnærming for å oppnå bedre energieffektivitet ikke blitt forsøkt. Ledelsen ble derfor enige om å være del av et pilotprosjekt for den innovative Re-Co tilnærmingen. Via prosjektet "Energie i Therapie" tittelen dette re-commissioning prosjektet har blitt tildelt har energikostnadene blitt redusert gjennom lavkostnad- og ikke- kostnadstiltak ved hjelp av egne personlige ressurser og støtte fra Graz Energy Agency. Teknisk optimalisering, kombinert med brukermotivasjon har blitt brukt for å spare energi. Prosjektet er avsluttet, men prosessen fortsetter ettersom kunnskap og fokus på energieffektivisering hos både teknikere og brukere, forblir i organisasjonen. Dessuten pågår fortsatt en reduksjon på ytterligere 250 MWh/a i form av besparelser, som følge av tiltak som viser en økende effekt over en lengre periode: For eksempel et nytt anskaffelsesreglement for kjøleskap, effektive spare- pærer og andre tiltak som kun innebærer behov for en mindre investering. Brukere Dialog + Innspill for motpart Teknisk stab Kjernetiltakene var optimalisering av varme- og ventilasjonssystemet, reduksjon av romtemperaturen (innenfor akseptabel komfort) og lavkosttiltak for lysanleggene. Bivirkning: Ulike ideer til fornuftige investeringer har blitt utviklet i tillegg til Re-Co tiltakene. Totalt kan prosjektet vise til besparelse per år. Fra dette synspunktet, vil innsatsen i dette prosjektet bli betalt tilbake i løpet av mindre enn ett år. Dette skjer Selv om klinikken hadde gjennomført en rekke enøk-tiltak i tidligere år, noe som var en av de store utfordringene i dette prosjektet. Sykehus, kontorer,.. Varme, ventilasjon, air conditioning, styringssystem... Utvikling av tiltak innenfor deres innflytelses område Illustrasjon 1: Interaksjons diagram mellom brukere og teknisk personale RE-COMMISSIONING GJENNOMFØRELSE Samspillet mellom brukere og teknikere var fokus og kjernen i prosjektet, sammen med deltakelse av de ansatte: Ikke bare i å gjennomføre tiltakene, men også i etablere og utforme dem. Denne tilnærmingen forbedrer personalets forståelse av de utviklede tiltakene og sikrer at tiltakene er designet tilpasset anlegget. Figure 2: a.ö. KH Güssing ANBEFALINGER PÅ BAKGRUNN AV ERFARING: Re-commissioning konseptet blir bærekraftig ved å konvertere det til et energistyringssystem (dvs. ISO 50001). Re-commissioning tjener også til å forberede sitt initiativ Re-commissioning er spesielt egnet for bygninger med komplekst bygningsutstyr, med behov for høy driftssikkerhet. Re-commissioning fungerer også hos byggeiere som allerede er aktive innenfor energieffektivitet. BYGNINGSPARTNERS UTTALELSE Hvis man tar i betraktning at operasjonsstuer ikke er i bruk 24 timer i døgnet, men at ventilasjons-og kjøleanlegg i mange tilfeller er i bruk hele døgnet, blir det åpenbart at det er mye energi-effektivitet og kostnadsbesparende potensial i optimalisering av systemet. Dr. Kurt Resetarits, Direktør for a.ö. KH Güssing 19

22 Re-commissioning SPARER OPPTIL 16% I ENERGIKOSTNADER GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET LAND Belgia BYGNING KU Leuven, Geo-Instituut ADRESSE Heverlee TYPE BYGG Kontorer, laboratorier og seminarrom GULV AREAL 8,980 m² ÅRLIG ENERGIFORBRUK Elektrisitet 390 MWh Gass 768 MWh Totalkost 74,000 ENERGIBESPARELSE Elektrisitet 11% Gass 25% KOSTNADSBESPARELSE 16% 12,000 /a PROSJEKTPARTNER Factor4 KONTAKT Johan Coolen Tel.: GENERELL BESKRIVELSE I september 2012, organiserte energieksperter fra Factor4 et Re-Co kick-off møte med den tekniske staben som var ansvarlig for universitet 'KU Leuven', i Leuven (Belgia). Det ble besluttet å bruke 'Geo-Instituut' som et pilotbygg for Re-Co-prosjektet. Geo-Instituut Heverlee er en multi-funksjonell bygning med kontorer, laboratorier og seminarrom. Illustrasjon 1: Geo-Instituut bygning RE-COMMISSIONING GJENNOMFØRING Ingeniører fra Factor4 og KU Leuven utførte en re-commissioning analyse av bygningen. Selv om bygningen ble bygget bare noen år tilbake, avdekket analysen et sett av lønnsomme re-commissioning tiltak. Tiltakene ble gjennomført trinnvis i de neste månedene. En vesentlig reduksjon av energiforbruket ble oppnådd. Gjennom fem små tiltak (som f.eks å optimalisere settpunkttemperaturene, klokke- kontroll osv.) ble det eksisterende bygningsadministrasjonssystemet riktig innstilt. Videre ble noen varmeisolerte rørledninger og en ødelagt pumpe erstattet. Illustrasjon 2 presenterer det gjennomsnittlige timeforbruket av naturgass i perioden før og etter starten av Re-Co prosjektet. Timeforbruket er delt inn i grad dager", slik at effekten av utetemperaturen blir filtrert ut, og timedata kan sammenlignes. I motsetning til tidligere, har gassforbruket på hverdager (mandag til fredag) falt betydelig siden starten av re-commissioning prosjektet. I løpet av helgen, var gassforbruket nesten lik null etter igangsettelse, i motsetning til den foregående perioden. Illustrasjon 3 viser det forventede, månedlige forbruket av naturgass, dvs. forventet forbruk basert på graddager og det målte energiforbruket. Det månedlige energiforbruket har falt betydelig siden Re-Co tiltakene ble gjennomført i oktober Den gjennomsnittlige reduksjonen av energiforbruket i 2012 var 25%, i forhold til den foregående perioden (november 2011 til september 2012). Den faktiske energibesparelsen er høyere eller lavere på grunn av mulige endringer i bruken av bygningen, der effekten er vanskelig å anslå. Sommeren 2013 ble en tidsbryter installert på en lyskrets i en av korridorene i bygningen. Prosentandelen av tiden da lampene var på, ble målt på fem steder i september I korridorene uten tidsbryter, var lampene på i 35% til 78% av tiden i løpet Forbrukstimer/år 7,000 6,000 5,000 4,000 3,000 2,000 1,000 0 korridor A1 korridor A2 korridor B korridor C forbrukstimer % tid 429 5% 416 5% 2,870 35% 6,424 78% m. tidsur u. tidsur Illustrasjon 3: Belysning I korridorer, med eller uten tidsbryter korridor D 3,260 40% Energiforbruk/besparelse [kwh] Re-Co tiltak i begynnelsen 180, , , , ,000 80,000 60,000 40,000 20,000 0 Jan-12 Feb-12 Mar-12 Apr-12 May-12 June-12 July-12 Aug-12 Sept-12 Oct-12 Nov-12 Dec-12 Jan-13 Feb-13 Mar-13 Apr-13 May-13 June-13 July-13 Aug-13 Sept-13 Oct-13 Nov-13 Dec-13 Målt forbruk Besparelse Forventet forbruk av måleperioden. Lampene i korridoren med en tidsbryter, var på bare 5% av tiden. Tidsbryteren reduserte forventet antall timer på årsbasis med en faktor på ti. Plasseringen av tidsbrytere er svært enkel og lønnsom. Dette Re-Co tiltaket vil bli realisert i de øvrige korridorene i bygningen, så vel som i andre universitetsbygninger. I aulaen, ble en mer intelligent styring av ventilasjonsaggregatet installert i slutten av Ventilasjonsaggregatet er kun på når det er påslått manuelt, eller etter oppvarmingsbehov. I 2013, kan man se hvordan disse tiltakene, kombinert med andre små Re-Co handlinger rettet mot strømsparing, genererer en strømsparing på gjennomsnittlig 11% sammenlignet med Illustrasjon 2: Forventet og målt forbruk av gass- og besparelser 20

23 GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET Re-commissioning for bedre komfort og lavere energikostnader GENERELL BESKRIVELSE 'Uitgeverij Averbode' er en allment velkjent utgiver i Belgia, kjent for sine berømte blader og magasiner for skolebarn. Factor 4 partnere. Dette garanterer en fremragende teknisk kvalitet på gjennomførte tiltak. I tilfelle Uitgeverij Averbode, er de involverte parter spesialisert i re-commissioning, komfort, belysning og programmering av kontrollutstyr. LAND Belgia BYGNING Uitgeverij Averbode ADRESSE Averbode TYPE BYGNING Kontorer, Aula og lagerrom GULVAREAL 5,800 m² ÅRLIG ENERGIFORBRUK Elektrisitet 197 MWh Gass 538 MWh Totalkost 51,000 BESPARELSE Elektrisitet 9% Gass 31% BESPARELSE 20% 10,000 /a PROJECT PARTNER Factor4 CONTACT Johan Coolen Tel.: Illustrasjon 1: Kontor bygning - Uitgeverij Averbode RE-COMMISSIONING GJENNOMFØRELSE Våren 2013, realiserte Factor4 energianalyser i Averbode, hvor Uitgeverij Averbode' har sin base. De gjennomførte også en undersøkelse i kontorene ved bruk av et Comfortmeter, et online komfort- oppmålingsverktøy, se: Bygningslederen informerte Factor4 om komforttemperatur-problemer i en av kontorbygningene. Dette problemet kan bli oppdaget og målt med et Comfortmeter. I gjennomsnitt ga de 24 spurte ansatte 45% poeng for den samlede varmekomforten i bygningen. Den beste verdien i de andre bygningene på 64% poeng, tilsa at det fantes et forbedringspotensial på 19%. Hvis temperatur-komforten forbedres til gjennomsnittet (55%), vil de ansattes produktivitetsøkning gi en økonomisk gevinst på 6700 / år, etter beregninger gjort med Comfortmeteret. Den tekniske undersøkelsen viser at det målte ubehaget skyltes en feilfunksjon i HVAC-kontrollsystemet. Re-commissioning av HVAC kontrollsystemet vil ikke bare øke de ansattes produktivitet betydelig, men vil også gi en ekstra energikostnadsbesparelse på 2100 / år. Energi- og komfort- analysen av hele området, viste at en investering begrenset til ville kunne skape en årlig økonomisk gevinst på i energikostnadsbesparelser og økt produktivitet blant de ansatte. Factor4 gjennomførte tiltakene via et Plus + prosjekt. Dette er en fleksibel «Energy Performance Contract» utviklet av Factor4, som inkluderer en "no cure no pay"- garanti for klienten. Plus + tiltakene er gjennomført i samarbeid med høyt spesialiserte entreprenører, som er en del av nettverket bestående av foretrukne De første 'målingene og verifiseringene' av re-commissioning tiltakene var svært lovende. En utskiftelse av belysning i et kontorbygg, og justering av styringen på en varmepumpe i en lagerhall reduserte det månedlige elektrisitetsforbruket i de to bygningene med henholdsvis 16% og 8%. Under re-commissioning prosjektet, ble en ny kjele installert i et av kontorbyggene og Factor4 har foreslått noen tilpasninger til byggets styringssystem (BMS), som entreprenøren opprinnelig foreslo. Disse forslagene, samt forbedring av styringssystemet umiddelbart etter den "endelige" installasjon av utstyret, har generert - unntatt energisparing fra den nye kjelen - en ekstra energikostnadsbesparelse på mer enn 30 %. En videre oppfølging, samt måling og verifisering av re-commissioning tiltak er planlagt i de følgende Energiforbruk [kwh] Ny kjele og BMS installert 30,000 25,000 20,000 15,000 10,000 5,000 0 Oct-13 lavere forbruk grunnet stengt kontor Nov-13 Dec-13 Illustrasjon 2: Månedlig gassforbruk i kontorbygg Ny kjele og BMS månedene, men de første anslagene viser en kostnadsbesparelse på ca 20%, noe som er høyere enn først forventet! ERFARINGER Et re-commissioning prosjekt kan generere kostnadsbesparelser samt forbedret komfort i bygget. Hvis nytt ventilasjonsutstyr skal installeres, er det greit å sjekke utformingen av det opprinnelig foreslåtte utstyret, samt å ferdigstille installasjonen umiddelbart etter at den endelige monteringen er gjort av entreprenøren. Jan-14 Feb-14 Mar-14 Målt forbruk Energibesparelse Forventet forbruk Apr-14 21

24 GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET LAND Germany BYGNING Set of three TU Braunschweig buildings ADRESSE Braunschweig TYPE BYGNING Bibliotek, Sportssenter, Kjemi GULVAREAL 21,810 m² ANNUAL ENERGY CONSUMPTION Elektrisitet 2,300 MWh Fjernvarme 1,874 MWh ENERGI BESPARELSE 14.5% 606 MWh/a KOST BESPARELSE 104,760 /a PROSJEKTPARTNER EDB KONTAKT TU Braunschweig GENERELL BESKRIVELSE I tillegg til et sportssenter og et kjemibygg ble også Universitetsbiblioteket (UB) i det tekniske universitetet i Braunschweig analysert som en del av Re-Co-pilotprosjektet. Det ble avdekket flere tiltak innenfor optimalisering, som ble implementert. Totalt ble det endelige energiforbruket redusert med 15%. Samtidig ble prosjektet en måte å iverksette en generell energioptimalisering ved TU Braunschweig. Fremover vil det bli gjort en teknisk analyse, hvor man også legger vekt på å informere og motivere brukerne. Illustrasjon 1: Ett av Pilotbyggene RE-COMMISSIONING GJENNOMFØRING Tiltak med stort utbytte nr. 1: CO 2 -styrt tilluft gammelt og nytt bygg Endringen i både det nye og gamle bygget fra konstant til variabel tilluft med CO 2 følere, resulterer i betydelige besparelser, også når det gjelder forbruk av elektrisitet til vifter. Reduksjon i temperatur, har også ført til økte besparelser, som foreløpig ikke er tatt med i den økonomiske gevinsten. Reduksjonen av romtemperatur har ikke på noen måte gått utover romkomforten da en terskel på 1000 ppm er satt. fordel var den forbedrede lyskvaliteten, ettrsom LED- lys ligner dagslys. Nok en fordel er den økte levetiden på LED-lys som ligger på 6 ganger mer enn vanlig belysning Energiforbruk[MWh] 2,500 2,000 1,500 1, Illustrasjon 2: Energiforbruk før og etter Re-Co -18% -11% Elektrisitet - Sportssenter Elektrisitet - Kjemi Elektrisitet Bibliotek Varme- Sportssenter Varme - Kjemiy Varme - Bibliotek ERFARINGER OG ANBEFALINGER Å involvere brukerne av bygningen tidlig i prosessen, fører til et godt samarbeid og økt forståelse. Ettersom effekten av enkelte tiltak var så høy, er det en strategisk bedre tilnærming å prosjektere effektive tiltak og gjennomføre dem i egnede bygg, enn å prøve å optimalisere en hel bygning. Små tiltak kan man raskt iverksette, mens større tiltak tar ofte lengre tid, spesielt i offentlige bygg. Tiltak med stort utbytte nr. 2: Byttet til LED lys i førsteetasje Ved å bytte ut vanlige lysrør med totalt 245 LED-pærer ble strømforbruket redusert fra 15.2 til 4.1 kw. En annen BYGNINGSPARTNERS UTTALELSE I tider med stramme økonomiske ressurser (inkludert energi), tilbød dette prosjektet en mulighet for å spare energi i mitt bygg, med fornuftige investeringskostnader. Samarbeidet med prosjektgruppen var veldig bra, de ansattes ønsker og bekymringer ble alltid møtt, og slik ble tiltakene lettere akseptert Prof. Dr. Dietmar Brandes, Direktør for Universitetsbiblioteket 22

25 GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET LAND Slovenia BYGNING Brežice General Hospital ADRESSE Černelčeva cesta 15, Brežice TYPE BYGG Sykehus GULV AREAL 7,814 m² ÅRLIG ENERGIFORBRUK Elektrisitet Gass 775 MWh 1,824 MWh ENERGI BESPARELSE 5.7% 149 MWh/a PROSJEKTPARTNER Jožef Stefan Institute Energy Efficiency Centre KONTAKT Barbara Petelin Visočnik Institut»Jožef Stefan«Center za energetsko učinkovitost Skru av når det ikke er behov GENERELL BESKRIVELSE Brežice General Hospital er slovenias minste regionale sykehus. Det ble grunnlagt allerede på midten av tallet. Sykehuset har i dag omtrent 8000 m2 gulvareal fordelt på 7 bygninger. Det er 153 sengeplasser og omtrent 300 ansatte som tar seg av de innbygerne i de nærliggende kommunene. De første energisparetiltakene ved sykehuset ble gjennomført i Da ble fyrrommet rehabilitert og olje ble byttet ut med naturgass som energikilde. I senere tid har rehabilitering av bygninger gitt større energibesparelse. I perioden ble varmeforbruket halvert, mens strømforbruket økte med 49%. Dette var en av grunnene til at sykehuset valgte å delta i Re-Co prosjektet. Illustrasjon 1: Motivasjons workshop i Mai 2013 RE-COMMISSIONING GJENNOMFØRING For å stabilisere strømforbruket ble det gjennomført 5 motivasjonssamlinger for en gruppe ansatte (sykepleiere, rengjørere, vakter, administrasjon etc.) fra mai 2013 til mai Resultatet ble 5% reduksjon i strømforbruk i forhold til året før. Dette var første gang siden 2005 at strømforbruket ble redusert. Noen tiltak ble også gjennomført for å redusere varmeforbruket. Varmt forbruksvann blir ikke lenger varmet sentralt, men produseres i stedet med lokale beredere, noe som også har ført til attemperaturen på turvannent fra hovedberederen kan senkes. I en av bygningene viste det seg at det var mere effektivt med en lokal kondenskjele for oppvarming. I tillegg ble det spart en del penger ved å revidere strømleveringsavtalene. Alle disse gratistiltakene har bidratt til omtrent 6% lavere energiforbruk. Det identifiserte energisparepotensialet på 12,7% kan oppnås ved å gjennomføre lavkost Re-Co-tiltak slik som å forbedre reguleringen av kjelene, regulering av solpanelsystemet som forvarmer forbruksvann og innregulering av varmesystemet. Electricity consumption [kwh/2w] 40,000 35,000 30,000 25,000 20,000 15,000 10,000 5, Strømforbruk økende trend Første 2 uker etter den ørste motivasjons workshopen 2-ukers intervall DÅRLIG MEGET BRA Illustrasjon 2: Elektrisitetsforburk pr 2-ukersintervaller siden oppstarten i 2011 Full støtte fra ledelsen, godt samarbeid med den tekniske staben og riktig vurdering av resultatene man oppnår, er nøkkelen til suksess i et re-commissioning prosjekt. ERFARINGER OG ANBEFALINGER Noe energibesparelser kan bli oppnådd ved gjennomføring av tiltak med nesten ingen kostnader. Ikke undervurder viktigheten av motivasjonstiltak. Energieffektivt utstyr vil ikke fungere effektivt hvis ikke de betjenes på en energieffektiv måte Det tekniske personalet trenger tid til å delta i prosessen med re-comissioning. Bare da får man best nytte av Re-Co ekspertene, kunnskapen og erfaringen fra de eksterne partnerne Re-commissioning kan bare gjennomføres ved et samarbeid basert på gjensidig tillit. BYGNINGSPARTNERS UTTALELSE Etter gjennomgangen av energi i byggningene la vi vekt på implementeringen av kostnadsfrie energitiltak for å optimalisere de eksisterende systemene og adferdsendringer hos ansatte. Dette første til omtrent 6 % lavere enrgiforbruk. I 2014 har vi planlagt å gjennomføre noen lavkosttiltak og dermed redusere energiforbruket ytterligere. Gjennom Re-Co prosjektet har vi fått nyttig kunnskap og nye ideer for fremtidige løsninger. Vi er blitt beviste på at vi bare kan opprettholde og bedre resultatene med kontinuerlig innsats for mer effektiv energibruk fra ansatte. Rok Škvarč, Re-Co prosjekt coordinator, Brežice General Hospital 23

26 GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET LAND Finland BYGNING Seinäjoki Sentralsykehus ADRESSE Hanneksenrinne 7, Seinäjoki TYPE BYGNING Hospital GULVAREAL 130,000 m² Seinäjoki Sentralsykehus GENERELL BESKRIVELSE Seinäjoki sentralsykehus hadde tidligere deltatt i mange forskningsprosjekter og ville også delta i Re-Co-prosjektet. Sykehuset har hatt kontinuerlige renoveringer underveis i ulike bygninger, og dermed blir valget av pilotprosjektet til Re-Co en utfordring. Pilotprosjektet ble til slutt bestående av to separate deler: Én del av testen omhandlet HVAC / IAQ ved poliklinikken i Bygg C, mens den andre delen innebar nærværssensorer koblet til lys i Bygg H. Pilotprosjektet i Bygg H, involverte avdelingens personale. Personalet kom med forslag om å omprogrammere automatikken for å øke bruken av tilstedeværelsessensorer. Tiltakene var basert på reelle data fra lysbrukprofilen per romtype. Innsparingspotensialet ble beregnet ut fra data om dagslys(timer) og behov for lys (timer) basert på mengden av lys sammenlignet med de vanlige "lysvanene." ÅRLIG ENERGIFORBRUK Elektrisitet 14,120 MWh Fjernvarme 12,505 MWh ENERGI BESPARELSES PR ROM PR ÅR Tilstedeværelsessensorer i pasientrom Potensial 14% Potensial/realisert 42 /a / 6 /a PROSJEKTPARTNER VTT KONTAKT Esa Nykänen Illustrasjon 1: Bygningene ved Seinäjoki Sentralsykehus RE-COMMISSIONING IVERKSETTELSE Å planlegge energisparende tiltak i Bygg C, startet med at spørsmål vedrørende inneklima (IAQ), allerede hadde ført til ulike tiltak, for eksempel endring av gulvmaterialer og at ventilasjonen gikk kontinuerlig. Det var luftrensere i rommene i et forsøk på å løse problemet, som fortsatt er et mysterium. Energispareinvesteringene som ble gjort i Bygg C i 1996, besto bla av installasjon av en varmegjenvinningsenhet i HVAC-systemet. Re-Co prosjektet hadde ikke tillatelse til å starte med konvensjonell energibesparelse (f.eks kortere ventilasjonstid), og således sette IAQ i fare. I stedet ble bedre luftkvalitet med samme energiforbruk et mål. Det er hele bygningen som skal fungere, ikke en del av bygget eller en enkelt teknologi! Polyklinikk Polyklinikk Illustrasjon 2: Skjematisk bilde av startpunktet (venstre = -20 Pa), og resultatet (høyre = -8 Pa) etter korreksjonen av undertrykket ved poliklinikken ERFARINGER OG ANBEFALINGER Utgangspunktet var at inneklimaproblemene på poliklinikkens barneavdeling forble et mysterium, selv etter mange renoveringer og analyseringer av luftprøver. HVAC var på døgnkontinuerlig. I Re-Co-prosjektet ble det først målt og registrert normale temperaturer og luftfuktighet, men samarbeidet med personalet og teknisk personell førte til slutt til resultater; man fant ut at naboavdelingene virket inn på ventilasjonssystemet og skapte et undertrykk. Dette førte til at nivåene nærmet seg -5 Pa. De innleide luftrenserne var det nå ikke lenger behov for, og det førte til en merkbar besparelse pr. år. Å styre lyset på pasientrom ved hjelp av tilstedeværelsessensorer var en god idè, men det viste seg at reell besparelse (14% av potensialet)var mindre enn ventet. Erfaringene fra prosjektet viser at resultatet blir best hvis brukerne får være med helt fra planleggingsfasen. BYGNINGSPARTNERS UTTALELSE I bygg:...vi har lært viktigheten av å forvalte lufttrykksnivåer for å sikre god lufttilførsel i rommene... Elektrisitet:...brukerne bør spille hovedrollen i planleggingen av lysstyringen, inkludert bryterne Jorma Hemminki Leder for eiendomsforvaltning Jari Hakala Leder for Elektrikerne

27 GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET LAND Kroatia BYGNING PHC Zagreb Centar ADRESSE Runjaninova 4, Zagreb TYPE BYGNING Helsesenter GULV AREAL 6,500 m² Energiforbruk og optimalisering i det offentlige helsesenteret Zagreb Centar GENERELL BESKRIVELSE Det offentlige helsehuset Zagreb Centar ble bygget i Bygningen har 6 etasjer med et samlet areal på 6500 m2, og et årlig forbruk på 210 kwh/m2. De største energiforbrukerne er: gassvarme (75% av total energi), air condition split system som brukes til kjøling (6%) og lysstoffrør (12%). Bygningens store potensial for besparelser, som ble oppdaget etter en grundig analyse, oppmuntret byggets ledelse til å bli en partner i prosjektet. Mars April Februar Mai Januar Juni Desember Illustrasjon 2: Energiforbruket i forskjellige oppvarmingsperioder Juli November August September Oktober 2010/ / / /2014 ÅRLIG ENERGIFORBRUK Elektrisitet 277 MWh Gass 1,086 MWh ENERGI BESPARELSE 23.7% 323 MWh/a KOST BESPARELSE 32,000 /a PROSJEKTPARTNER Alcina, d. o. o. KONTAKT Illustrasjon 1: Offentlig helsesenter Zagreb Centar RE-COMMISSIONING GJENNOMFØRING Siden gass utgjør to tredeler av strømregningen, ble hovedfokuset lagt på å optimalisere gassvarmesystemet samt og gå igjennom kontrakten med gassleverandøren. Optimalisering av varmesystemet senket gassforbruket til ca. 25%, mens gasskontrakt gjennomgangen økte besparelsene ved å kutte gassprisen med 18%. Foruten den økonomiske fordelen med kuttet på ca 45%, så også byggpartneren fordelene ved økt komfort, samt at personalet ble mer bevisst på mulighetene for besparelser og redusert CO 2 -utslipp. Investeringen i begge tiltakene hadde økonomisk avkastning i løpet av et par måneder. ERFARINGER OG ANBEFALINGER For å opprettholde besparelsen, samt å finne ytterligere tiltak for forbedring, er det vesentlig å kontinuerlig overvåke og justere bygningens ytelse. De gjennomførte tiltakene kan bare bli effektive ved et godt samarbeid med byggets ledelse, ansatte samt alle brukerne av bygningen. Vi tror at kunnskapen og resultatene som ble oppnådd idette prosjektet, kan bli et eksempel for etterfølgelse og inspirasjon for andre institusjoner. Byggledelsen satt sin lit til prosjektpartner Alcina Ltd. og grep muligheten til å oppnå store besparelser ved liten økonomisk innsats. BYGNINGSPARTNERS UTTALELSE BYGGPARTNER Re-Co's pilot prosjekt viste oss det skjulte potensialet for økte besparelser. Vi håper at vi vil lykkes i å implementere fremtidige prosjekter i andre bygninger i vår portefølje. Vårt mål er å være ansvarlige og rasjonelle ledere både når det gjelder penge- og energiforbruk. Dette pilotprosjektet skal bli en modell for andre offentlige institusjoner som befinner seg i store bygninger. Antonija Balenović, CEO 25

28 GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET LAND Østerrike BYGNING Sykehuset; Sisters of Charity ADRESSE Seilerstätte 4, Linz TYPE BYGNING Hospital GULVAREAL 85,000 m² ÅRLIG ENERGIFORBRUK Elektrisitet 11,845 MWh Gass 7,516 MWh Fjernvarme 11,581 MWh ENERGIBESPARELSE 9.2% 2,836 MWh/a KOST BESPARELSE >180,000 /a PROSJEKTPARTNER e7 Energie Markt Analyse GmbH KONTAKT Georg Benke Teamwork fører til stor suksess GENERELL BESKRIVELSE Sykehuset "Sisters of Charity Linz" ligger i sentrum av byen Linz og ble grunnlagt i Det har vokst kontinuerlig siden da, og i 2004 ble ansvaret overlatt til "Vinzenz Group". Nesten alle medisinske områder er representert på denne klinikken, men hovedfokuset er på onkologi, ortopedi og medisinsk behandling av barn, spesielt i pediatrisk urologi. Sykehuset har et bruksareal på nesten m2, 672 senger og ca 2000 ansatte. Teknisk drift og service er utført av selskapet SANTESIS, som var hovedkontraktspartner av e7 under Re-Coprosjektet. Siden energiforbruket hadde doblet seg siden år 2000, var det behov for å sette i gang tiltak. I 2011 lå forbruket på mer enn 30 GWh. Illustrasjon 1: Hovedinngangen til 'Sisters of Charity', Linz RE-COMMISSIONING IVERKSETTELSE Første steg, ble å lage en detaljert analyse av enrgiforbruket. (gass, elektrisitet og fjernvarme). Til dette arbeidet ble det verktøyet "Power Load Assessment Tool" som er utviklet av e7 brukt. Dette verktøyet fungerer slik at energiforbruket blir vist ved hjelp av flere illustrasjoner. Resultatene av analysene gjorde det enkelt å informere byggpartnerne, og på den måten få aksept for den videre prosessen. Ettersom sykehuset har mer enn 230 ventilasjonsanlegg ble Re-Co-prosjektet konsentrert rundt disse systemene. Data fra systemene ble samlet, og settpunkter ble sjekket. Deretter sammenlignet man funnene utfra behovet, og der det var mulig ble driftstiden redusert. I noen tilfeller var det mulig å reduserer enkelte ventilasjonssystemer med mer enn 60%. Tiltak ble også gjort for å redusere varmeforbruket. Et tiltak var rett og slett at rengjøringspersonalet sørger for at vinduene er lukket i ventilerte områder. Ytterligere justeringer ble gjort til varmtvannssirkulasjonssystemet og dampnettet. Her forventes det større besparelser i de neste månedene, men videre ettersyn må påsees. Electricity consumption [MWh/12 months] 12,500 12,000 11,500 11,000 10,500 10,000 9,500 9,000 8,500 8,000 7,500 7,000 6,500 6,000 5,500 5,000 May.07 Oct.07 Mar.08 Aug.08 Dec.06 Jan.09 June.09 Nov.09 Apr.10 Sept.10 Feb.11 July.11 Dec.11 May.12 Oct.12 Mar.13 Aug.13 Jan.14 Illustrasjon 2: Utvikling av strømforbruket (2006 til Mars 2014) Start of Re-Co measures Som vist i figur 2, var det en årlig økning i strømforbruket med omkring 3,7% pr år før oppstarten av Re-Co-prosjektet. Siden da, har strømforbruket blitt redusert med 8,4%. På bakgrunn av dette resultatet kan man konkludere med at så mye som 13,6% (~ 1700 MWh / a) er spart. Etterspørselen etter varmen ser ut til å bli redusert med om lag 8%, selv om 2013 var ca 10% kaldere enn Det forventes store gassbesparelser på opptil 15%. (Gass er nødvendig for produksjonen av damp). Det bør også være mulig å redusere på trykket i nettet, når behovet ikke er så stort. ERFARINGER OG ANBEFALINGER Re-Co er ikke bare en prosess som forbedrer energieffektiviteten og sparer energi. Re-Co bringer også mye kunnskap om energisparing, ny teknologi og energistyring. Ansatte informeres om hvordan deres bygning "fungerer". Denne nye kunnskapen kan endre måten å drive bygget på ganske betydelig, og viser at Re-Co er verdifullt selv når det gjelder små besparelser. Vi ser at det fremdeles er et potensiale for lavkostnads- energibesparelser. BYGNINGSPARTNERS UTTALELSE Den nøyaktige forbruksanalysen, samt et godt samarbeid mellom "Santesis" og "e7" var grunnlaget for alle de vellykkede enøktiltakene. Manfred Steinacher, Teknisk sjef for sykehuset "Sisters of Charity" i Linz 26

29 GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET LAND Østerrike BYGNING Herz Jesu Krankenhaus ADRESSE Baumgasse 20A, Vienna TYPE BYGNING Sykehus GULVAREAL 14,000 m² Re-Co potensialet existsisterer fortsatt ved Herz Jesu sykehus i Wien GENERAL DESCRIPTION Herz Jesus Krankenhaus er et sykehus med kristne verdier og tradisjoner. Ordenen ble stiftet av Father Victor Brown fra Lorraine i I 2007 overtok Vinzenz gruppen. Energibærerne til bygget er olje, elektrisitet og gass. Den komplekse bygningsmassen har ikke mindre enn 5 oljebrennere, 18 ventilasjosanlegg og 7 kjølemaskiner. Bygningspartneren til e7 var bygningsdriftsselskapet SANTESIS Technic for Health, Et datterselskap av Vinzenz Gruppen. På grunn av økende energikostnader på sykehuset og for å øke kunnskapen til det tekniske personalet ble SANTESIS med på prosjektet. Illustrasjon 2: utskrift av elektrisitet tilpassningen er tydlig gjenkjennelig ÅRLIG ENERGIFORBRUK Electricity 1,970 MWh Gas 252 MWh Oil 3,463 MWh ENERGI BESPARELSE 5.8% 328 MWh/a PROSJEKTPARTNER e7 Energie Markt Analyse GmbH KONTAKT Christoph Kuh RE-COMMISSIONING IVERKSETTELSE Illustrasjon 1: Herz Jesu Krankenhaus i Wien SANTESIS tidligere hovedfokus var tilgjengeligheten og sikkerheten til det tekniske utstyret og ikke det å spare energi. Den tekniske lederen var veldig motivert for Re-Co prosjektet. Han ble den viktigste personen for gjennomføringene av tiltakene. Et av de viktigste tiltakene var å tilpasse driftstidene til ventilasjonsanleggene til bruken av bygget. Besparelsen ble omtrent 44%. Bygningspartneren er nå klar over potensialet som finnes, men det var og er fortsatt ingen avsatt tid for de ansatte til å fokusere på re-commissioning. Andre tiltak som er blitt gjort er for eksempel å bruke 2 av 4 lysrør i armaturene i korridorene samt å redusere turog retur temperaturen på varmesystemet Det finnes fortsatt Re-Co potensiale ved Herz Jesu Krankenhaus! Vi har bare begynt å plukke de lavthengende fruktene. ERFARINGER OG ANBEFALINGER Det må være en satsing på prosjektet fra bygningseier og den tekniske ledelsen på bygget. Som Re-Co eksperter er det viktig å være til stede og jobbe sammen med de ansatte som samarbeidspartnere. De ansatte på bygget vet godt hvor potensialet ligger, men trenger avsatt tid til prosjektet. BYGNINGSPARTNERS UTTALELSE Uten målinger og tiltak kan du ikke se noen forandring. Energisparing basert på følelser er ikke mulig. Anton Erceg, Teknisk leder ved Herz Jesu Krankenhaus 27

30 GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET LAND Czech Republic BYGNING Tomáš Baťa university University Centre building ADRESSE nám. T. G. Masaryka 5555, Zlín TYPE BYGNING Administrativ GULVAREAL 11,075 m² ÅRLIG ENERGIFORBRUK Elektrisitet 1,100 MWh Fjernvarme 542 MWh ENERGIBESPARELSE 1% 16 MWh/a KOST BESPARELSE 2,600 /a PROSJEKTPARTNER SEVEn KONTAKT Tel.: Tomáš Bata universitet i Zlín, Czech Republic Energisparing i Universitetsbygning GENERELL BESKRIVELSE Univerzita Tomáše Bati (UTB, Tomáš Baťa university) er et regional universitet med beliggenhet i byen Zlín i sentrale Moravia, Tsjekkia. Universitetet består av ca. 15 bygninger i forskjellige fasonger og størrelser, lokalisert forskjellige steder i byen. Re-Co prosjektet har fokusert på bygning nr. 13 som brukes som administrasjonssenter ( Rektorát ). Bygningen inneholder kontorer for universitetets ansatte, biblioteket og et stort auditorium. Bygget er fra 2008 og har 5 etasjer og en teknisk kjeller. Den ovale fasongen gir plass til rom på begge sider med et stort glassatrium i midten. Elektrisitet kommer fra nettet med medium spenningsnivå. Fjernvarmesystem leverer damp til en undersentral i kjelleren som konverterer varme til varmt vann. Kontorene blir varmet med radiatorer, mens andre arealer varmes med et HVAC system bestående av to kjølere og et ventilasjonsanlegg med en effektiv varmegjenvinner. Viftekonvektorer er også installert for å kjøle kontorene. i kontorer lengst ut på varmekursen. Tiltaket balanserte strømningene, og ga en energibesparelse i tillegg til bedre komfort i rommene. Solavskjerming: Elektrisk drevne lameller ble installert på yttersiden av de vinduene i kontorene som var mest eksponert for sollys (En etasje langs den sørlige fasaden). Selv om dette ikke var et ordentlig Re-Co tiltak var det nødvendig for å forbedre inneklimaet på sommeren, noe som ikke kunne blitt oppnådd med bare kjøling. (Sparingen av energikostnadene til kjøling er et tilleggsgode) Fullskala kjøling av auditoriet ville krevet mye energi. Ved å tolerere en høyere temperatur og utnytte passiv kjøling ved å åpne vinduene nær taket og la rommet kjøles naturlig på natten oppnås en betydelig besparelse. Dette har blitt praktisert ved å åpne de for tiden tilgjengelige vinduene. Det er anbefalt å skifte ut flere faste glassruter med vinduer som kan fjernstyres for å muliggjøre maksimal passiv kjøling. Forbruksdata er nå bare tilgjengelig på byggnivå. Det er anbefalt å installere undermålere på større tekniske anlegg. Dataene blir da samlet inn i et energioppfølgingssystem på nett sammen med nata fra andre universitetsbygninger. Universitetet har for øyeblikket ikke en egen energisjef, en stilling som er anbefalt opprettet. Andre tiltak på HVAC systemet er også foreslått, men en analyse som er gjort på belysning viser at dagens system er up-to date og har lite potensialet for ytterligere besparelser. Illustrasjon 1: Universitetsbygning, TBU Zlín ERFARINGER OG ANBEFALINGER Selv i et relativt nytt bygg med gode tekniske anlegg er det mulig å oppnå besparelser. Identifiseringen ev tiltak og spesielt gjennomføringen av tiltak krever godt samarbeid mellom konsulent og klientens ansatte. RE-COMMISSIONING IMPLEMENTERING Fokuset for energisparetiltakene var på varme og kjøling. Et typisk lavkost tiltak var å justere termostatventilene på radiatorene i alle kontorene ble det maksimale settpunktet på termostathodene begrenset til midten av skalaen. Før satte brukerne ofte termostaten til maks, noe som førte til overoppheting i noen rom og for liten temperatur BYGNINGSPARTNERS UTTALELSE Vi ønsket velkommen deltakelsen i Re-Co prosjektet, noe som hjalp oss med å fortsette vårt arbeid med å redusere energikostnadene. Vi ønsker å øke kapasiteten til våre ansatte for å forsikre oss en kontinuitet i optimaliseringen av energistyringen på byggene. Radomír Ševčík, Investeringsavdelingen ved UTB 28

31 GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET LAND Norge BYGNING NMBU Universitet Teknologisk fakultet (TF) Bioteknologi (BTB) ADRESSE Ås TYPE BYGNNG Undervisning GULVAREAL Teknisk fakultet 11,000 m² Bioteknisk 8,700 m² ÅRLIG ENERGIFORBRUK TF Elektrisitet 887 MWh Fjernvarme 871 MWh BTB 1,179 MWh Elektrisitet Fjernvarme 1,101 MWh ENERGIBESPARELSE TF BTB 9% 10.8% 158 MWh/a 247 MWh/a KOSTBESPARELSE 19,000 /a 27,000 /a PROSJEKTPARTNER Norsk Enøk og Energi (NEE) KONTAKT Thea Mørk Et bredt spekter av tiltak øker besparelse og bevissthet GENERELL BESKRIVELSE Det norske Universitetet for Miljø og Biovitenskap (NMBU) ligger like sør for Oslo, og består av en 600 dekar historisk campus med mer enn 135 bygninger, bygget mellom 1890 og i dag. Universitetet har 5000 studenter og 1700 ansatte. Den komplekse bygningsmassen og den store organisasjonsstrukturen representerer flere hindringer ift. energieffektive endringer. Den tekniske ledelsen var derfor interessert i å undersøke mulighetene for re-commissioning. Et automatisk energioppfølgingssystem var installert i de fleste av bygningene. Et hovedmål ved prosjektet, var effektivisering ved hjelp av dette systemet. Illustrasjon 1: BTB bygningen ved NMBU (med naturlig solskjerming) RE-COMMISSIONING IVERKSETTELSE Re-Co Prosjektet ble gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av en energiekspert fra Norsk Enøk og Energi (NEE), sammen med en NMBU energirådgiver. To bygninger ble valgt basert på en evaluering av deres potensial, kompleksitet og stabilitet (ingen store rehabiliteringer ble planlagt). Bygganalyser ble gjennomført, og de viktigste identifiserte tiltakene var: Å forbedre bruken av energioppfølgingssystem ; Å bruke bygningens sentrale kontrollsystem mer aktivt i henhold til bruken av bygningen ; Å kontrollere snøsmelteanlegg- systemene; Å hindre luft / varmelekkasjer ; Å bedre bruk av manuelle styringssystemer for ventilasjon ; Å bedre solskjerming (mindre bruk av kjøling). De fleste tiltakene ble suksessfullt gjennomført. Resultatene av kontroll av snøsmeltingssystemer er de best dokumenterte, fordi det for dette finnes separate, tilgjengelige målere: Se illustrasjon 2. Alle tiltakene ble gjennomført innenfor driftsbudsjettet Defekt styreenhet erstattet Year 2013 kwh Illustrasjon 2: Energi (kwh / dag) i et snøsmeltingssystem hvor kontrollenheten ble endret Den aktive bruken av energiovervåking for å oppdage feil i styresystemer, samt å identifisere nye fokusområder, var avgjørende for et vellykket Re-Co arbeid på NMBU. ERFARINGER OG ANBEFALINGER Bygningspartneren fant prosjektet svært nyttig og lærerikt. Energieffektive bygg i drift, energioppfølging og bruk av styringssystemer krever et kontinuerlig fokus. Bistand fra eksterne eksperter ble funnet svært nyttig i den forbindelse, i tillegg til konkrete, tekniske råd. Arbeidet i Re-Co har tjent som grunnlag for å iverksette tiltak som medfører større investeringer, og mer kommunikasjon mellom de involverte aktørene. Fremtidig arbeid omfatter intern formidling av oppnådde resultater, og mer motivasjon av byggets brukere. Involvering av studenter er også en mulighet, siden fagene kunne være relevant for utdanningen dereseducation BYGNINGSPARTNERS UTTALELSE Gjennom Re-Co-prosjektet, har NMBU fått et eksternt syn på hvordan vi kan drive våre bygninger mer effektivt. Disse tiltakene og erfaringene vil bli tatt om bord i vårt videre arbeid med bygningen. Deltakelse i prosjektet har vært en positiv opplevelse. Trond Langseth, Energirådgiver ved NMBU 29

32 Store energibesparelser ved å tilpasse byggets styringssystem GRUNNDATA OM PILOT- PROSJEKTET LAND Tyskland BYGNING Berufsgenossenschaftliche Unfallklinik Ludwigshafen ADRESSE Ludwig-Guttmann-Straße 13 Ludwigshafen TYPE BYGNING Emergency hospital GULVAREAL 68,000 m² ÅRLIG ENERGIFORBRUK Elektrisitet 8.7 GWh Gass 3.9 GWh Fjernvarme 10.0 GWh Fjernkjøling 1.8 GWh ENERGIBESPARELSE 11.8% 2.8 GWh/a KOSTBESPARELSE 300,000 /a PROSJEKTPARTNER Steinbeis-Transferzentrum EGS KONTAKT Uwe Hemminger GENERELL BESKRIVELSE BG Klinik Ludwigshafen er et av de største akuttsykehusene i Europa. Klinikken har mer enn 10 operasjonssaler og er på vakt 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Siden energikostnadene deres stadig øker, var brukeren ivrig etter å iverksette tiltak for å optimalisere systemet. RE-COMMISSIONING IVERKSETTELSE Illustrasjon 1: Optimalisering av ventilasjonssystemet En grov-analyse av det totale energiforbruket i klinikken, avslørte at ventilasjonssystemer alene forbruker 45% av den totale energien. Ytterlige beregninger av de enkelte systemene, viste til besparelser på opptil 40% av den opprinnelig brukte energien per system. I samarbeid med den tekniske staben, ble tilpasninger i bygningens styringssystem gjennomført. For eksempel endret man de angitte verdiene, noe som reduserer luftmengden. Man tilpasset også den faktiske tidsprofilen til det faktiske bruk og senket systemet over natten, tilpasset nye anvendelser av aktuelle rom. Sammen med andre lavkosttiltak, resulterte dette i en energibesparelse på ca 9% av total varme og strømforbruk. Energiforbruk [MWh/a] Ventilasjonssystem 1 Temperatur reduksjon -10% Trykk reduksjon -15% Reduserte driftstider -20% Illustrasjon 2: Energspare potensialet for et ventilasjonssystem største energiforbrukeren, med 20% av den totale energien som brukes. Optimalisering av det vannbårne systemet ved å redusere tilførselstemperatur, resulterte i en ytterligere reduksjon av det totale energi-forbruket på omtrent 3%. Generelt sett, ble energikostnadene senket med ca per år, ved hjelp av lave investeringer. Tiltakene vil betale seg selv i løpet av av mindre enn ett års tid. ERFARINGER OG ANBEFALINGER Optimaliseringen ved BG Klinikken, viste at Re-Co krever følgende trinn for å lykkes:. 1. Å finne den største forbrukeren, 2. Å forstå systemene, 3. Å utarbeide tiltak i samarbeid med brukeren, 4. Å støtte brukeren i gjennomføringen av tiltakene, og 5. Å spare energi. Det er viktig å samarbeide med brukeren på et tidlig tidspunkt, og å forberede og forklare tiltakene på en forståelig måte. Stol på at det vi gjør er viktig for sykehusene. Oppvarmingssystemene ble identifisert som den nest BYGNINGSPARTNERS UTTALELSE Energi ble en stadig viktigere kostnadsfaktor for sykehuset vårt. Derfor begynte vi å stille spørsmål som: Hva går pengene til? Hvor er energien som brukes? Hva kan vi gjøre for å hindre en ytterligere økning? Det var viktig for oss å spare energi, uten at det fikk negative konsekvenser for sykehusets arbeid. Vår motivasjon for å delta i Re-Co, var at vi kunne redusere vårt energiforbruk ved å optimalisere våre eksisterende tekniske systemer, med kun små investeringer. Resultatene av Re-Co, er lavere energikostnader som faktisk kan måles og etterprøves. Imidlertid vil vi ikke slutte å spare energi etter at Re-Co-prosjektet er ferdig. Tvert imot, er vi motiverte ti å utføre re-commissioning på andre områder, og utvide det til andre typer energi. Vi er også i kontakt me andre sykehus, for å vise til vårt eksempel, og for å overføre vår kunnskap. Burak Isiksal, Leder for Bygg- og teknologi- Instituttet. 30

33 Re-Co prosjekter Hvorfor betale for mye for energi når du kan spare energikostnader uten store investeringer, utelukkende gjennom optimalisering av eksisterende bygningsutstyrssystemer og atferdsendringer. Recommissioning kan bidra til å øke din fortjeneste. Videre kan det styrke ditt konkurransefortrinn og forbedre både arbeidsmiljøet og det offentlige bildet av organisasjonen. Dette utsagnet om re-commissioning, er utviklet av de 10 prosjektpartnere fra åtte land, ledet av Graz Energy Agency, som deltar i Re-Co-prosjektet (re-commissioning - Øke Energiytelsen i eksisterende yrkesbygg) lansert i september 2011 under EUs Intelligent Energy Europe (IEE) program. Det overordnede målet for Re-Co-prosjektet var å utforske, teste og aktivere kostnadseffektiv re-commissioning av eksisterende yrkesbygg blant den europeiske bygningsmassen. Dette for å forbedre energiytelsen, samt å etablere re-commissioning som et egnet verktøy for å utnytte enøk-potensialet, for å oppnå de europeiske målene for energieffektivitet som er satt for Re-Co prosjektets hovedmål var å: Gjennomføre re-commissioning pilotprosjekter og spare minst 10% i energiforbruk gjennom lave eller gratis kostnadstiltak; Etablere en intern Re-Co ekspertplattform for å dele re-commissioning strategier, verktøy og råd mellom prosjektpartnere; Spre Re-Co erfaringer og eksempler på god praksis blant byggherrer og tjenesteleverandører og fremme bruken av Re-Co-tjenester; Etablere prosjektpartnerne som re-co- eksperter, som har Re-Co tjenester som en standard del av sin produkt prosedyre. Gjøre eiere av yrkesbygg oppmerksomme på re-commissioning som en effektiv måte for å forbedre drifts og energieffektivitet; Etablere et europeisk nettverk av re-commissioning eksperter for å videreutvikle re-commissioning prosesser, verktøy og tjenester. Som en del av Re-Co-prosjektet, ble 14 vellykkede pilotprosjekter gjennomført og fremmet på nasjonalt nivå via nyhetsbrev, studieturer og videoer. Videre ble re-commissioning strategier og prosesstrinn for gjennomføring av Re-Co-prosjekter utviklet, og en Re-co guidebok som ble laget for å bli brukt av både potensielle Re-Co tjenesteytere og byggeiere. Pådrivere, samt et rammeverk som kan drive Re-Co prosjekter, ble undersøkt, og outsourcing versus in-house gjennomføring av re-commissioning ble diskutert. En undersøkelse om re-commissioning ble også utført, og viste at re-commissioning ikke er allment kjent. Foruten å besøke Re-Co prosjektets hjemmeside for mer informasjon, kan alle som er interessert også bli med i en Linkedin-gruppe, "European Re-Co Network" her kan man dele kunnskap og erfaringer om Re-Co, og dermed fremme og videreutvikle Re-Co tilnærming, for å møte behovene til potensielle kunder, samt bidra til å nå de ambisiøse europeiske mål for energieffektivitet. STIKKORD FOR Re-Co PROSJEKTER Re-Co prosjekt, re-commissioning (også kalt recommissioning, retro-commissioning, Re-Co), energieffektivitet, energiforbruk og kostnadsreduksjon, bygninger, eksisterende bygningsutstyrssystemer, optimalisering, atferdsendringer, lav- eller gratis energieffektiviseringstiltak, energitjenester, ISO MER INFORMASJON EUROPEISK Re-Co NETTVERK Mer informasjon om Re-Co prosjekter er tilgjengelig på websiden: For å bli en del av re-commissioning utfordringen bli med: LinkedIn-group European Re-Co Network 31

34 Re-Co prosjektpartnere Institut»Jožef Stefan«Center za energetsko učinkovitost 32

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu EU Innstillingsnotat Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa www.eesi2020.eu 2 Sammendrag I dette notatet presenteres anbefalinger for å overkomme noen av barrierene for å bedre energieffektivitet

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. TAC EnergyEdge Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. Vi realiserer lønnsomme energibesparelser og gir din bedrift gevinsten Energiprisene stiger. Driftsbudsjettene man har til rådighet blir stadig

Detaljer

Re-Co NYHETSBREV FØRSTE RESULTATER FRA PILOTPROSJEKT. Utgave nr 2 Februar 2013 I DENNE UTGAVEN:

Re-Co NYHETSBREV FØRSTE RESULTATER FRA PILOTPROSJEKT. Utgave nr 2 Februar 2013 I DENNE UTGAVEN: Re-Co NYHETSBREV Utgave nr 2 Februar 2013 I DENNE UTGAVEN: Første resultater fra Re-Co prosjektet 1 Re-Co tilnærmingen er ikke godt kjent 2 Energieffektivitet i universitetets bibliotek 4 Motivasjon av

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC Prosjekt Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp III. EPC prosess fra kontrakt

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Fra ildsjel til energiledelse

Fra ildsjel til energiledelse EN 16001 ny europeisk standard for energiledelse (eksempler og verktøy) Hans Even Helgrud, seniorrådgiver New Energy Performance AS (NEPAS) Miljøledelse 09 NHO konferansesenter Majorstuen, 3. november

Detaljer

Opplæringsmodul III. EPC prosess fra kontrakt til garantert besparelse. Project Transparense. www.transparense.eu

Opplæringsmodul III. EPC prosess fra kontrakt til garantert besparelse. Project Transparense. www.transparense.eu Opplæringsmodul III. EPC prosess fra kontrakt til garantert besparelse Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med?

Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med? Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med? Hans Olav Sandbakken 25 mai 2010 1 Styringsdokument Kvalitetskultur YIT i Norge Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall ansatte: ca 3200 Landsdekkende med ca. 60

Detaljer

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER KART HVEM ER RÆLINGEN? Ca 18.000 innbyggere Om lag 20 skoler og barnehager 3 svømmehaller og 2 idrettshaller Om lag 85.000 m2 offentlige bygg Knappe 200

Detaljer

G REENL IGHT GREENLIGHT-PROGRAMMET. Et initiativ fra EU-kommisjonen i samarbeid med Enova

G REENL IGHT GREENLIGHT-PROGRAMMET. Et initiativ fra EU-kommisjonen i samarbeid med Enova G REENL IGHT GREENLIGHT-PROGRAMMET Et initiativ fra EU-kommisjonen i samarbeid med Enova Klimaforandringene setter vårt samfunn foran store utfordringer i kommende år. For at Kyotoavtalens mål om å redusere

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Saksframlegg Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Vedlegg: Tiltakslister på aggregert nivå Andre

Detaljer

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy

Detaljer

The Optimizer - Hvor gode er dere?

The Optimizer - Hvor gode er dere? The Optimizer - Hvor gode er dere? Ville det ikke vært fint om noen analyserte dokumentbehandlingen i ditt firma og fant løsninger for effektivisering og reduserte kostnader? 2 3 Det er akkurat det Konica

Detaljer

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere Tomi Ristimäki Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 08 I 2008 På grunn av stadig økende energipriser er bedrifter stadig oftere

Detaljer

Energieffektiv. ...i hoteller 10 I 2008. Hotellgjester vil gjerne ha det komfortabelt.

Energieffektiv. ...i hoteller 10 I 2008. Hotellgjester vil gjerne ha det komfortabelt. Energieffektiv Hannes Lütz Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 0 I 2008 Hotellgjester vil gjerne ha det komfortabelt. De betaler jo tross alt for rommet. Derfor forventer de varmt vann, et godt

Detaljer

Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi

Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi «RIKTIG MED EN GANG» - konferansen - Grand Hotell Oslo 11. juni 2015 Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi Tom Christiansen, forretningsutvikler i Siemens AS Urbanisering Byer = bygninger

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Uponor Smatrix for vannbåren varme og kjøling. Nøkkelen til bedre inneklima

Uponor Smatrix for vannbåren varme og kjøling. Nøkkelen til bedre inneklima Uponor Smatrix for vannbåren varme og kjøling Nøkkelen til bedre inneklima 02 l Uponor Smatrix Smatrix gir enkelt nye muligheter med vannbårne systemer Smatrix er et fullt integrert system for regulering

Detaljer

Kommer sommeren 2013!

Kommer sommeren 2013! Kommer sommeren 2013! BREEAM(NOR) In-Use Hvilke krav og kriterier stilles og hva kan systemet brukes til? Magnus Gevelt Hva er et miljøklassifiseringssystem? Begrepene «klassifisering» og «sertifisering»

Detaljer

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM fra INHOLDSFORTEGNELSE Innlogging/Oppstart side 2-3 ET-Kurven side 4-7 Akkumulert Forbruk side 8-9 Akkumulert for hele grupper side 10 Ranking

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Opplæring av EPC-fasilitatorer. www.eesi2020.eu

Opplæring av EPC-fasilitatorer. www.eesi2020.eu Opplæring av EPC-fasilitatorer AGENDA 1. Mål for opplæringen av fasilitatorer 2. Første skritt mot et EPC-prosjekt Hva EPC er Hva EPC ikke er 3. Identifikasjon av mulige EPC-prosjekter 4. Eksempel på et

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Hvorfor optimalisere energibruk? I EU: (jfr. BREF om energieffektivitet) Klimahensyn Det store forbruket av uerstattelig energi og behovet for å oppnå bærekraftighet

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle. 1 Sverre Østvold Property Manager - Steen & Strøm Norge AS Driftsleders rolle. 2008 til 2010 driftsleder ved Åsane Storsenter i Bergen som i 2010 ble kåret til årets driftsteam blant kjøpesentre i Norge.

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

ENØK og ENERGILEDELSE

ENØK og ENERGILEDELSE ENØK og ENERGILEDELSE - Strategisk energiarbeid i Trondheim kommune - Resultater og utfordringer Mette Marie Aase Energirådgiver Trondheim eiendom Trondheim kommune Over 5o skoler!!! forbruk på 45 GWh

Detaljer

Begynn å spare, velg eco!

Begynn å spare, velg eco! Begynn å spare, velg eco! Philips miljøvennlige lysrørserie. Energieffektiv belysning som sparer penger og miljø. 2 På verdensbasis blir rundt 20 % av energiforbruket brukt til belysning. Dette utgjør

Detaljer

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og

Detaljer

EUROPEAN COMMISSION DIRECTORATE-GENERAL ENERGY AND TRANSPORT

EUROPEAN COMMISSION DIRECTORATE-GENERAL ENERGY AND TRANSPORT EUROPEAN COMMISSION DIRECTORATE-GENERAL ENERGY AND TRANSPORT New Energies & Demand Management Promotion of Renewable Energy Sources & Demand Management Brussel, Juli 2001 Rev. Jan 2002 DET EUROPEISKE GREENLIGHT-PROGRAMMET

Detaljer

Informasjon om energiledelse

Informasjon om energiledelse 1. Forplikte 2. Planlegge 5. Forbedre 3. Utføre 4. Kontrollere Informasjon om energiledelse Denne presentasjonen sammen med med en veileder i energiledelse er utarbeidet av en arbeidsgruppe i OLF i mars

Detaljer

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet Hanne Sæle, Workshop, 7. mai 2012 1 Agenda Prosjekt: "SmartRegions" Hvem/hva/hvor Resultater og planer Prosjekt: "Miljøgevinst

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Om Entelligens Bakgrunn Entelligens har utspring fra Prognosesenteret, som har analysert den norske boligmassen siden

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Målgruppe Byggeiere Leietagere Boligsameier/borettslag. Små, mellomstore og store aktører Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå, men kan

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi

eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi eflex senker dine energikostnader helt uten kompromisser på komfort. Kalenderstyrt, soneinndelt oppvarming gjør det enkelt og

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

Opplæringsmodul II. EPC prosess fra porsjektidentifisering til innkjøp. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu

Opplæringsmodul II. EPC prosess fra porsjektidentifisering til innkjøp. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu Opplæringsmodul II. EPC prosess fra porsjektidentifisering til innkjøp Prosjekt Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Mer enn flåteadministrasjon

Mer enn flåteadministrasjon Mer enn flåteadministrasjon www.toyota-forklifts.no Hvordan kan jeg øke sikkerheten i truckflåten? Hvordan reduserer jeg skadekostnadene? Hva er den optimale størrelsen på truckflåten? Hvem kan jeg diskutere

Detaljer

Miljøbygg i verdensklasse

Miljøbygg i verdensklasse Miljøbygg i verdensklasse Fra energisluk til energikilde Trond Simonsen, Teknisk fagsjef Entra, 10.4.2015 Innhold Hvorfor jobbe med energi og miljø Grønne tiltak eksisterende bygg Fremtidens kontorbygg

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Forretningsidé GK skal levere teknologi og tjenester for innklima og tilhørende

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest

Detaljer

STRATEGI FOR NESTEN-NULLENERGIBYGNINGER INNEN 2020 FOKUS PÅ ØKT ANDEL HØYEFFEKTIVE BYGG I EUROPA

STRATEGI FOR NESTEN-NULLENERGIBYGNINGER INNEN 2020 FOKUS PÅ ØKT ANDEL HØYEFFEKTIVE BYGG I EUROPA STRATEGI FOR NESTEN-NULLENERGIBYGNINGER INNEN 2020 FOKUS PÅ ØKT ANDEL HØYEFFEKTIVE BYGG I EUROPA Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union PROSJEKTET ZEBRA2020 vil kartlegge

Detaljer

LYSETS VOKTER. Nødvendig utstyr: Stoppeklokke Tabeller til å registrere resultatene. Side 1 av 10

LYSETS VOKTER. Nødvendig utstyr: Stoppeklokke Tabeller til å registrere resultatene. Side 1 av 10 LYSETS VOKTER Mål: Å forstå sammenhengen mellom bruk av elektrisk belysning i klasserommet og energiforbruk. Å vite hvordan man ved hjelp av enkle grep kan begrense energiforbruket. Å venne seg til å skru

Detaljer

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av Variable Refrigeriant Flow system Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av de mest effektive på markedet, og disse blir benyttet over hele verden fra mindre

Detaljer

ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal

ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal Status i prosjektet EPC som verktøy FEM- og EU-prosjektet Mars 2012 / Alf Kristian Enger Sør-Østerdal : Klima: Varmere, Våtere, Villere - Kommunens Energi- og Klimaplan

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS 1 Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS Innhold i denne ½ timen Litt om Enova Bransjeavtaler GK som eksempel Vårt potensiale og målsetning Noen eksempler Litt om hindringer

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Snu utfordringer til muligheter

Snu utfordringer til muligheter Snu utfordringer til muligheter Hvordan skal bedrifter klare utfordringene som ligger foran dem? Canon har kartlagt de fem største utfordringene som bedrifter vil møte i året som kommer. Dette er basert

Detaljer

DEGIRO lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden.

DEGIRO lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden. Side 1 (Frontpage) Side 2: ( 100% Broker) 100% megler Kort om oss lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden. Hos sin gamle arbeidsgiverene opplevde grunnleggerne av på nært

Detaljer

Energiguiden ditt verktøy for lavere energikostnader

Energiguiden ditt verktøy for lavere energikostnader Energiguiden ditt verktøy for lavere energikostnader Statkraft jobber kontinuerlig med å levere konkurransedyktig miljøvennlig varme og samtidig utnytte energikildene i våre fjernvarmenett best mulig.

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Energy Performance Contracting

Energy Performance Contracting Energy Performance Contracting Energieffektivisering med garantert resultat Tor Brekke Enova Hva er EPC? Energy Performance Contracting: Forretningsmodell for å gi garantert avkastning på investeringer

Detaljer

Kompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål

Kompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål Kompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål Spesialister innen vann- og energiforvaltning skaper løsninger på nasjonalt-, kommunalt- og bedriftsnivå Din energieffektivitet

Detaljer

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Presentasjon av deltagere Navn Stilling/ansvar EPC bakgrunn Ønsker for dagen 2 Prinsipp avtalens utforming (NEE-modell) - Sparefinansiering:

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Energiledelse og EOS som verktøy for energisparing

Energiledelse og EOS som verktøy for energisparing Energiledelse og EOS som verktøy for energisparing Hans Even Helgerud Norsk Energi Gartnerdagene 2011 Gjennestrad Gartnerskole 25. oktober 2011 Disposisjon 1. Kort om Norsk Energi 2. Energiledelse og EOS

Detaljer

TESS Hose Management konseptet

TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management (THM) er et svært fleksibelt og avansert risikobasert vedlikeholdssystem for slanger. THM er et komplett konsept for vedlikehold av fleksible slanger

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Introduserer Halton Gruppen Svein Larsen og Henning Ask

Introduserer Halton Gruppen Svein Larsen og Henning Ask Introduserer Halton Gruppen Svein Larsen og Henning Ask Enabling Wellbeing Halton næringsbygg og offentlige bygninger Løsninger for arbeid, helse og velvære institusjoner Vi tilbyr: Ventilasjon for inneklima

Detaljer

Industriens arbeid med energiplaner og energieffektivisering

Industriens arbeid med energiplaner og energieffektivisering Industriens arbeid med energiplaner og energieffektivisering Hans Jacob Mydske, daglig leder New Energy Performance AS Verdens standardiseringsdag 2009 Standard Norge - Lysaker, 14. oktober 2009 Enovas

Detaljer

Intelligente løsninger for integrasjon av tekniske tjenester på sykehus 2011-1. Ronny Scherf. Product Marketing Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH

Intelligente løsninger for integrasjon av tekniske tjenester på sykehus 2011-1. Ronny Scherf. Product Marketing Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 2011-1 Ronny Scherf Product Marketing Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH Intelligente løsninger for I Europa står bygninger for 40 prosent av det samlede energiforbruket. Sykehus har et spesielt stort

Detaljer

Energiledelse og EOS systemer

Energiledelse og EOS systemer Energiledelse og EOS systemer Ole Anders Fiskum Leder Entro Oslo >> Vi gjør noe med det 29.10.2014 1 Kort om Entro 55 ansatte Norges største enøkrådgivermiljø Trondheim (HK) Oslo Stockholm Våre kjerneområder

Detaljer

Velkommen til Rezidor

Velkommen til Rezidor Velkommen til Rezidor 640 REZIDOR er 430+ hoteller 94,700 hotellrom 70 Land 52 #1 65 180 86 #1 103 #1 32 98 26 2 Velkommen til Rezidor En av Europa 5 største hotelkjeder 58 hoteller i Norden Utspring fra

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Norske erfaringer med glasskontorbygg Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Morgendagens eiendomsmarked 2005

Morgendagens eiendomsmarked 2005 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Morgendagens eiendomsmarked 2005 Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enovas bygningsnettverk Rådg.

Detaljer

Store penger å tjene!

Store penger å tjene! Store penger å tjene! INKÖP BESTÄLLNINGSRUTINER LEVERANSBEVAKNING GODSMOTTAGNING LAGRING LEVERANSER KAPITALBINDNING LÖNER FAKTURAHANTERING SVINN LOKALER INVENTERING REGISTERUNDERHÅLL INKURANS FRAKTER Helhetstenkning

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Opplæringsmodul 4. for nye EPC markeder

Opplæringsmodul 4. for nye EPC markeder Opplæringsmodul 4. for nye EPC markeder EPC finansiering Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp III. EPC prosess

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Parkeringshus. Pacific LED GreenParking. Tryggere og enklere parkering med smart belysning

Parkeringshus. Pacific LED GreenParking. Tryggere og enklere parkering med smart belysning Parkeringshus Pacific LED GreenParking Tryggere og enklere parkering med smart belysning 80 besparelser* *Reduserte energi og vedlikeholdskostnader i en sammenligning mellom 1x58W TL-D og Pacific LED GreenParking-løsningen.

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer