Vestlandsk Raudkolle.. i gammal og ny tid. Nr 20 VÅREN 2012 Årgang 10

Transkript

1 Vestlandsk Raudkolle. i gammal og ny tid. Nr 20 VÅREN 2012 Årgang 10

2 Styret Forsidebilder:Hovedbilde: Kyr på Svoa. Foto: Anna Rehnberg Leiar: Olav Svoen 6817 Naustdal Tlf Nestleiar: Gunnar Skadberg 4370 Egersund Tlf Hjørnebilde topp: Matrefjorden. Foto: Tj Innhold: Side: Leiaren har ordet 1 Anna Rehnberg, Genressurssenteret 2 Stambokføring av gardsokser 3 Dyr og barn 4 5 Vestlandsk Raudkolle på Internet 6 Leseinnlegg. 7 Styremedlem Marit jordal 8 Styremedlem: Marit Jordal Eiersland 4580 Lyngdal Tlf Leserinnlegg 9 På besøk hos Olav Sæbø Fra gammel tid / foto 12 Omslaget: Om årsmøte 2012 Styremedlem: Agnes Varhaug Siqveland 4360 Varhaug Tlf LIVDYRFORMIDLING: Ta kontakt med en av oss i styret, enten du har dyr for salg, eller ønsker å kjøpe dyr. Se også 1.vara: Marianne S. Engebø Holmeset 6817 Naustdal Tlf vara Lars Kristian Grude Jærvegen Bryne Tlf Her var det kaldere enn der jeg kom fra Foto: Tj

3 Ja, gode raudkollevener, i dag framstår 1. mars på kalendaren. Fremdeles er bøane her hos oss i Naustdal dekka med 1,3 meter snø, snø som vanlegvis ikkje er vekke før omlag 1. mai. I Foto / O.Svoen Leiaren har ordet yngre år synest eg det var flott med lang vinter og masse snø men etter kvart som åra har gått framstår mars og april som tunge og krevjande. Det er vel lengten mot våren som gjer seg gjeldande. Denne vinteren har eg fått god tid å reflektere over den daglege drifta her heime. I slutten av februar fekk eg akutte ryggsmerter som måtte opererast omgåande. No er det opptrening som står for tur samtidig som det vert lite eg den første månadane framover kan foreta meg når det gjeld gardsarbeid. Men bekymringane framover som kanskje er dei verste er å få dugande avløysarar til å ta seg av fjøs og dyr. Foreløpig ser det ut til å ordne seg, håpar berre at fråværet mitt vert av kortvarig art. Mjølkeunderskot med resultat 3% auke av mjølkekvotane for året er aktuell landbrukspolitikk. Diverre, så ser det ut til at rasjonaliseringa med fokus på volum og bruksstørrelse berre går i negativ lei for oss med mindre produksjon og små mogelegheiter for utvidelse. Eit bruk med 500 tonn i kvote etter det nye forslaget vil utgjere liter, mens ein med minstekvote (som det er mange av) vil få ein auke på 1500 liter. Dersom ein hadde gått vekk frå % og fordelt auken likt på foretak ville det utgjere 4500 liter i auka kvote, noko som etter mitt syn er både demokratisk og rettferdig. Dei små og mellomstore bruka er viktige i festtaler med fokus på kulturlandskap, utmarksbeiting og støling, men når realitetane kjem fram er ikkje dette så viktig politikk likevel. Difor er det viktig for oss framover å bruke alle mogelegheiter for å påvirke slik at vi også om nokre år kan syne til levande bygder med pleia kulturlandskap, utført av gamle norske husdyrrasar. Med helsing Olav Seminokser hos Geno 1433 Torland 6479 Burik 6496 Råman Mjølner 2452 Fripan 6480 Basse 6497 Romen Ueland 6417 Flyt 6482 Torbas Fjellpan 6423 Byrg 6483 Lomen Lureprinsen Balder 6452 Fripan 6484 Burmann Kvernes Julius 6453 Mildbas 6486 Askeland Fjellgut Bergar 6456 Hauge 6487 Krossar Oliver Heggpan 6465 Tjugum Veslagut Lyngnar Grude 6466 Tjugum Solar Gunnpan 6471 Randaberg 6491 Lyngbas Fagergut 6474 Riste 6492 Elling Jærtyr 6476 Askvik 6493 Kalle Svoen 6477 Fotland (Kvia) 6494 Lurekongen Cæsar 6478 Valsø 6495 Krossvoll Samslått Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 1

4 Presentasjon av Anna Rehnberg, ved Norsk genressurssenter Hei alle medlemmer i Laget for vestlandsk raudkolle! Jeg heter Anna Rehnberg og er ansatt ved Norsk genressurssenter som rådgiver i husdyrgenetiske ressurser. Jeg fikk en forespørsel fra Olav Svoen om jeg kunne presentere meg for dere, og det gjør jeg gjerne. Jeg er opprinnelig fra Sverige, men har bodd i Norge siden I studerte jeg husdyrfag ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, tidligere Norges landbrukshøgskole, og dette ledet frem til en mastergrad i husdyravl med hovedvekt på husdyrgenetiske ressurser. I min masteroppgave brukte jeg data fra Kuregisteret til å se på populasjons- og innavlsutviklingen for de bevaringsverdige storferasene dølafe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle. Alle populasjoner hadde en positiv vekst og innavlsutviklingen for vestlandsk raudkolle låg på en antatt akseptabel nivå. Det er en utfordring å med sikkert kunne angi den virkelige innavlsutviklingen, fordi den er avhengig av fullstendigheten i stamtavlene. For hver generasjon øker fullstendigheten og vi vil dermed kunne få sikrere estimat i framtiden. Ved genressurssenteret består mine arbeidsoppgaver blant annet i å følge opp raselag og rasemiljøer for de bevaringsverdige husdyrrasene med avlsrådgiving, tilretteleggelse for inntak av hanndyr til semin og generelt informasjons arbeid. I dag betyr det at jeg favner både storfe, sau, kystgeit og gås. Jeg er blant annet sekretær og leder for okseutvalget, der jeg sammen med Odd Rise fra Geno og Amund Wormstrand fra Genressursutvalget for husdyr vurderer inntak av seminokser. Videre så har jeg startet arbeidet med å samkjøre Kuregisteret med Kukontrollen, slik at man på sikt kun skal trenge å registrere seg i et register. I god tid før dette får konsekvenser for dere, vil genressurssenteret komme med nærmere informasjon. Jeg har allerede møtt noen av de hyggelige medlemmene i laget og gleder meg til et godt samarbeid med Laget for vestlandsk raudkolle. Om norsk genressurssenter Norsk genressurssenter er et rådgivende og utøvende organ for Landbruks- og matdepartementet. Senteret initierer og koordinerer aktiviteter innen bevaring og bruk av nasjonale genressurser. Senteret er en avdeling ved Norsk institutt or skog og landskap. Du finner genressurssenteret på Internet : www. skoglandskap.no Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 2

5 T.Johannessen Husk at alle gardsokser skal stambokføres! Når du bruker en gardsokse av dølafe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle eller østlandsk rødkolle, så meld fra til Norsk Stambokføring av GARDSOKSAR genressurssenter og oksen vil få tildelt et femsifret stamboknummer. De som er medlem i Kukontrollen må melde stamboknummeret inn dit, mens de som ikke er medlem i Kukontrollen, bruker stamboknummeret når de melder oksens avkom inn i Kuregisteret. NB! Uten stamboknummer i Kukontrollen blir oksen registrert som ukjent, eventuelt med individnummer som i praksis gjør oksen ukjent, og opplysninger om slektskapet går tapt. Dette må vi unngå! Derfor oppfordrer vi alle som er medlemmer i Kukontrollen om å sjekke hvordan registrering av far ser ut. Har du okser registret som far som ikke har fått et femsifret stamboknummer fra Genressurssenteret tar du kontakt for å få oksen sitt nummer og melder det inn til Kukontrollen! For stambokføring eller andre henvendelser om Kuregisteret, ta kontakt med Anna Rehnberg ved Norsk genressurssenter. Telefon: E-post: anna.rehnberg@skogoglandskap.no OKSEHALESUPPE Ingredienser: 1 kg oksehaler i skiver - olje/smør til steking 2 stk løk - 3 bokser tomat - 2 stk laurbærblad 1 ts anisfrø - 1 stk hvitløk 2 stk gulrøtter i skiver - salt og pepper - eventuelt litt finhakket timian Stek oksehalene i litt smør og olje. Ha i løken du har kuttet i biter og stek den med til den blir blank. Hell vann over til det dekker. Innholdet i tomatboksene helles i, det samme med laubær, en fed hvitløk delt i to, gulrot og anisfrø. Alt kokes i helst 3 til 4 timer. Tåler gjerne koking i 10 til 12 timer. Pass på varmen så det ikke setter seg i bunn. Du kan gjerne jevne med litt hvetemel. Dryss et par spiseskjeer over og la det ligge og koke med. Rører du det inn, vil det klumpe seg. Server gjerne med potetstappe eller med kokte poteter ( disse kuttes i biter og koker med de siste 20 minuttene. Smaker nydelig. Bon apetitè Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 3

6 Dyr og barn eller barn og dyr? Redaktøren Terje Barn liker dyr. Nye kalver kom til gards for noen måneder siden og barn og barnebarn var med. Lekne, spratt kalvene om på helt ny talle. Frem for å snuse på oss tobeinte vesener. Sutte på fingrene, men der var nok ingen melk. Kalvegodt er noe dyrene liker. Ungene er med og rører ut slik at det blir god drikke til andre små firbente. Når fem kalver skal ha melk samtidig blir det fart. Kalvene stuper nesten i bøttene. Slurp, slurp i ett sett. Får det ikke fort nok ned. Men så blir det tomt da. Får jeg ikke mer? tenker vel kalvene. Nei, nei. Da får jeg begynne på bøtta da. Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 4

7 Oliwer gir kalvene en fin blanding av tørrhøy og silo til å mumse av. Martine gir litt kraftfor fra hånd. Tenk hvor mange barn som ikke får oppleve slike fine stunder som dette. Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 5

8 Vestlandsk Raudkolle på Internet Ny hjemmeside for laget er lagt ut. Den besøker du på eller Litt fra den gamle hjemmesiden er med + en god del nytt innhold. Bilder, fagstoff med mer. Send gjerne et bidrag til Terje Johannessen, enten per post eller e-post. Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 6

9 Verdens nordligste vestlandske raukoller. Inseminering Siste gang vår vakre veterinær var innom for å inseminere «Ahssdroma», yngste kua mi, fikk jeg skryt for at jeg var så flink å finne ut når kyrne var brunstige. Selv om jeg kroet meg litt, måtte jeg innrømme at metoden ikke gav rom for å overse noe som helst. Jeg har to vestlandske raukoller, ei kvige og to kalver. De går ute hele året i lag med hester, sauer, geiter og villsau øverst i Målselvdalen i Indre Troms. Rett over veien er innhegninga til de villsvinene. Allerede da «Ahssdroma» var et halvt år gammel begynte ho å rømme til nabobruket hver 18 dag. Der prøvde ho å få kontakt med de kjekke oksekalvene. Verken strømgjerder eller nettinggjerder stoppa henne. Egentlig gjorde ho ikke så mye galt heller, annet enn å rømme stilt og fredelig. Det som verre var, var at mora hennes, ho «Piaf», fulgte etter. Men ho var ikke så flink med gjerdene, og blei stående på yttersida å raute, midt på natta. Naboene satte liten pris på dette. Mange var de sinte telefonene rett etter midnatt «Kom og hent den jævla kua di». Og jeg måtte ut. Slik fortsatte det de gangene jeg ikke var forutseende nok til å binde henne fast når dagen nærmet seg. Takke gudene for den første brunsten etter at ho var fylt 13 måneder, og veterinæren var villig til å inseminere ho første gangen. Freden senket seg, til to måneder etter at kalven var født. Da rømte ho igjen, og veterinæren med røret blei tilkalt på ny. Slik er altså min oppdagelse av brunst; naboene ringer at jeg må komme og hente ei ku som står og gauler, ca hver 11 måned pr ku. Og med bare to kyr har forholdet til naboene bedret seg betraktelig. Nå får de sjansen til å glemme uroligheten mellom hver gang de blir uroet om natta. Og jeg kan få skryt av veterinæren for at jeg er så flink til å oppdage brunst på akkurat rette tidspunkt. Ps, metoden fungerer, jeg har aldri måtte få inseminering oppatt. Alf ifrå Fjellfroskvatn / foto & tekst Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 7

10 På Svoa har vi ikkje berre raudkoller, men også Basset Hounden med det vakre navnet "Venus". Ei 3 år gamal dame som har 1. premie i eksteriør og godkjent ettersøkshund på skada hjortevilt. Presentasjon av styremedlemmer: Marit Jordal Jeg heter Marit Jordal er 59 år og driver et lite småbruk i Lyngdal i Vest-Agder sammen med min mann Leik Sandnes. Vi kjøpte gården i 1980 og bygde ny driftsbygning til 8 kyr i -84. For fire år siden fikk vi kjøpt 5 sauer blanding av villsau og pelssau, og nå har vi ca 20 vinterfora sau. Her bor også ei ti år gammal dølamerr som mest blir brukt til kos og beitepussing. Vi la om til økologisk drift i -95 og totalt er over 13% av jorda i kommunen økologisk drevet. Nå er vi godt i gang med å skifte ut NRFkua med Vestlandsk Raukolle eller Lyngdalsku som det naturligvis heter på disse kanter av landet. Du ser mer av meg på Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 8

11 Fjellfroskvatn 19 januar 2012 i Sapmi Foto og tekst: Alf ifrå Fjellfroskvatn I dag var første dagen med solgløtt i Hattavarre (1408 meter). Sist jeg så sola var 12 november i fjor. Men ennu er det mer enn ei uke til vi får det første blinket ned til gården, og da også bare et blink. Men dagene er merkbart lengre, og lysere. I morgen kommer vinterfrosten tilbake. Nu har også vi i Sapmi hatt en uvanlig mild førjulsvinter, uten sny. Fjellfroskvatnet frøs først efter nyttår, og det har aldri skjedd i mi tid (på mer enn 50 år). Klimaet blir mye bedre når det ikke er så fuktig i luften lengre. Etter den beste sommeren siden 1980, med flust av fòr og en helt brukbar høst, vil jeg nok foreløpig si meg enig med inuitene og kalle dette klimaforbedring. Dog meget uheldig for folk og fe på Maldivene og i Bangladesh. I morgen kommer altså frosten, men hva er 20 minus, for oss som har vokst opp i Indre Troms, med minus 40. Nu om vintrene er det knapt 30, og da bare for få dager, før det igjen letner. Det skjer noe rart med rundballene under 17 minus. De fryser på en mye hardere måte, og er verre å økse løs. I år har jeg brukbart med tørrhøy på lur, har tidligere opplevd å hakke løs på rundballer, for deretter og måtte bruke øksehammeren for å løse opp siloklompene nok til at den var etende for dyrene. Nu er også produksjonstilskuddsøknaden sendt. 1 minutt for å lete opp informasjon, og 9 minutter for å fylle ut. Det kunne jo vært verre, og så er det en mulighet for å betale regningen i juni også. Begge vestlandske raukollene skal være inseminert, har tilsynelatende nok fòr og dyrene virker tilfredse. Skal dette være siste året? Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 9

12 På besøk hos Olav Sæbø Tekst: Terje Johannessen. Foto: TJ og Sæbø Olav og jeg sitter i stuen hans og prater over en kopp kaffe en fin januardag. Solen skinner inn gjennom det store stuevinduet og blender oss litt når vi ser ut over litt av slåttebøen som er grønn, selv i januar. Olav har vært bonde på Radøy i mange år men er i dag pensjonist. På Vestlandet var det vanlig med Vestlandsk Raudkolle som melkeku når han vokste opp. På Indre Sæbe, som det het før i tiden, har slektene før Olav drevet gård i generasjoner. Klyngetunet lå her hvor gården ligger. Som vist på kartet, kan en se at det var mange hus i klyngetunet. Her var 8 bruk som bodde hus tett i tett. Det er bare ett hus igjen fra den tiden. Det tilhørte lensmannen som også bodde der. Lensmannsstova står der den dag i dag, kanskje ikke så fin og robust som før i tiden. Hva veggene inni forteller, vites ikke. Det fungerte også som fengsel og det sies at en viss stor kjeltring i Norge ved navn Gjest, også har vært innom her en gang i første halvdel av 1800 tallet. Så tidlig som i 1915 benyttet bestefar til Olav silo. De slo 1.slåtten til tørrhøy, men håslåtten la de i silo. Ensileringsvæske hadde de ikke. Problemet på Vestlandet er jo fuktighet, så tørrhøyet kunne nok inneholde en del mugg og var derfor ikke alltid like lett å få skikkelig. Olav overtok gården rundt 1967, 30 år gammel. Utvidelse og fornying av fjøs var nødvendig og ble påbegynt med en gang. Klyngetunet Melkeproduksjon har vært drevet her før den tid, og Olav fortsatte i samme vei. Med 8 til 9 melkekyr og like mange ungdyr, ga det en viss inntekt til husholdningen. Olav arbeidet utenom gårdsdriften, han Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 10

13 som så mange andre på den tiden. Mange steder på vestlandet var dyrerasen av slaget Vestlandsk Raudkolle, så også på Indre Sæbø ( som det heter i dag ). Melkemengden pr dag pr dyr lå på liter. Dyrene gikk på beite om sommeren og ble melket samme sted. Deretter ble melken tatt Amalie og Nils K. Sæbø, foreldre til Olav med hjem. Båret ned fra beitet og deretter kjørt hjem med gårdshesten. De var veldig opptatt av at juret hadde riktig form. Avlangt og ikke sidt. Dyr med sidt jur, ble som regel slaktet. På den type beite, med mye fjellknauser, stein og kraftig brake som finnes i dette området, var det lett for å få jurskade om ikke det var smalt og avlangt. Kyr med slike jur ble avlet på. Ofte ble dyr som det skulle avles på plukket ut med hjelp av folk fra fjøskontrollen. De hadde tall på papiret og tok prøver av melken en gang pr måned. Så da var valget mye enklere. Premieoksen som ble benyttet sto på et annet bruk. Jøtul, som den het, gav flotte avkom, men den ble slaktet etter en tid da den ble olm. Da begynte de med inseminering av dyrene og en gikk så mer og mer over til NRF og andre raser. Dette var litt ut i 1970 tallet. De var til god hjelp. Melkemaskinen ble innkjøpt tidlig i 1960 tallet. Det samme ble et eksemplar av en Gråtass som erstattet gampen som fikk dårlige bein. I denne tiden hentet de dyrene hjem for melking og når tiden var inne, sto dyrene ved grinden og ventet. Det var som om de kunne klokken. Kalvingen foregikk stort sett inne på Olav sin tid som bonde. De hadde bedre kontroll med både med ku og kalv. Olav skryter av lynne til Vestlandsk Raudkolle, og husker de som rolige snille dyr. Selv om han hadde en ikke så hyggelig episode med et av dyrene. Olav var ikke den som var høyest på Indre Sæbø som gutt, mer av den korte typen. Dette hadde vel en av kyrne oppdaget og benyttet anledningen til å terge Olav. Han var da ca 7 år og kua fulgte etter Olav om han var med ute på beite. Stadig terget Olav på forskjellig vis. Da måtte Olav løfte armen mot kua, og så viske den noe i øret. Etter det ble de gode venner og tergingen ble det slutt på. Hva var det Olav visket i øret? Kanskje noe om slakting? På Indre Sæbø har det vært et yrende dyreliv. Ku, hest, sau, gris og høns var de dyr Olav drev med. Men det var melkeproduksjon som var inntekten. Han overlot gården til sønnen tidlig i 90 tallet fortsatt med melkeproduksjon inntil han la ned driften for litt siden. Etter det var det villsau som holdt beite nede, men det er slutt det også. Jorden leies vekk i dag og der beiter Vestlandsk Raudkolle, 18 stk. med stort og smått. Dyrene sørger for å holde kulturlandskapet i hevd. Samt sørger for nye livdyr av rasen. Da var det på tide å si takk for meg til Olav for en hyggelig prat. Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 11

14 Foto publisert med tillatelse fra Lindås Sogelag. Bildene er fra en kalender utgitt av laget i Fotograf er Einar Rekve. Fra gammel tid Fesjå i Nordhordland. Dyr venter på bedømming. Hvert dyr ble nøye vurdert. Vestlandsk Raudkolle nr.20 våren 2012 side 12

15 MEDLEMSREGISTERET for laget trenger oppdatering av: Din e-postadresse Ditt telefonnummer Vi håper du vil oppdatere dette via hjemmesiden for laget. Klikk deg inn på eller og send inn på ferdig skjema. Du kan også sende en e-post til: med ditt navn og telefonnummer på, så er det gjordt. Glomstad Gjestehus Stedet for årsmøte 28 / 29 juni, 2012 Glomstad Gjestehus ligger høyt og luftig over Tretten sentrum. Utsikten er fantastisk nordover i Gudbrandsdalen mot Rondane og Jotunheimen. Glomstad er kjent for sin spesielle gjestfrihet, atmosfære og nydelig hjemmelaget mat. Glomstad Gjestehus har en lang og rik historie, der en kan finne historier at Glomstad er en ættegard frå omkring 1500 tallet. Dagens vertinne, Janna Glomstad er 12. generasjon på gården, som har ført historien videre etter sine foreldre Ingolf Sigvart og Jøda Glomstad. Glomstad drev med sæterdrift i Svartangslia i Øyerfjellet helt tilbake til 1774, selve gårdsdriften drev de med frem til 1980 tallet der hovedproduksjonen var ku, gris og høner. Den første turisten kom til Glomstad i februar 1943, der de frem til 1980 tallet drev med både gårdsdrift og turisme. De eldste husa på garden stammer helt tilbake til 1700 tallet, der det gamle fjøset fra 1776 er i dag gjort om til en annerledes handverk og suvenir butikk. Les mer på neste side.

16 RETUR: Laget for Vestlandsk Raudkolle v/ Terje Johannessen Sæbøvegen 261, 5938 Sæbøvågen Avholdes den 28 / 29 juni på Glomstad Gjestehus Sett av denne helgen til årsmøte og en hyggelig sosial samling etter møtet. Innkalling med saksliste sendes ut i medlemsbladet som du får tilsendt i begynnelsen av juni. Priser for overnatting: Ankomst til kaffe og rundstykker, middag, overnatting og frokost søndag pris per person i dobbelt rom kr. 885,-. Enkeltrom kr. 1035,- per person. Påmelding for overnatting: Olav Svoen, mobiltlf Gunnar Skadberg mobiltlf Hvordan komme dit? Glomstad Gjestehus ligger på solsiden av Gudbrandsdalen, i lia like nord for Tretten i Øyer kommune: Ta av fra E6 ved Tretten, følg FV 357 nordover og oppover omtrent 4 kilometer.