Rapport. Brannsikkerhet og helse- og miljøeffekter i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Brannsikkerhet og helse- og miljøeffekter i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler"

Transkript

1 - Åpen Rapport Brannsikkerhet og helse- og miljøeffekter i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler Forfattere Karolina Storesund Sandra H. Steinbakk Anne Steen-Hansen SINTEF NBL as Materialer og brann

2

3 Sammendrag Boligbranner er et stort problem i Norge, og en sterkt medvirkende faktor ved brann i bolig er møbler, madrasser og tekstiler. SINTEF NBL har tidligere behandlet problemstillingen i forbindelse med stoppete møbler og madrasser, og gitt anbefalinger om branntekniske krav til disse produktene. Det har ikke vært tydelig hva en innstramming av regelverket for stoppete møbler, madrasser, og innredningstekstiler vil kunne bety for bruken av flammehemmere, og dermed for helse og miljø. Hensikten med denne rapporten er å utrede dette, og prosjektet er utført på oppdrag av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Aktiviteter Studien er blitt gjennomført gjennom en rekke aktiviteter, blant annet: 1. Estimat av omsetningen av stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler (import samt produsert i Norge) på det norske markedet. 2. Beskrivelse av brannrisiko i tilknytning til forskjellige materialer, spesielt med hensyn til møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge, USA, Storbritannia og Sverige. 3. Beskrivelse og omfang av flammehemmere brukt i Norge, samt mulige alternative metoder for brannsikring av produktene. 4. Status for brannsikkerheten til stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge i dag. Konklusjoner Branntekniske egenskaper og bruk av flammehemmere i stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler er et komplekst område som det finnes store mengder informasjon om, og som det pågår forskning på. Ut fra de studier som er gjennomført i dette prosjektet, trekker vi følgende konklusjoner: Ikke påvisbar sammenheng mellom brannkrav og effekter på helse og miljø Den informasjonen som vi har fått tilgang til gir ikke grunnlag for å vurdere nivået av brannkrav til stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler opp mot eventuelle negative effekter på helse og miljø, og det er lite sannsynlig at det er mulig å påvise slike sammenhenger i dag. Imidlertid har vi ikke funnet ny informasjon som tilsier at de foreslåtte brannkravene ikke kan gjennomføres på grunn av negative effekter på helse og miljø. I den forbindelse er det viktig å utforme branntekniske dokumentasjonskrav på en slik måte at de ikke fremtvinger unødig bruk av flammehemmende kjemikalier. Det vil være gunstig om regelverket er fleksibelt, slik at brannsikkerheten kan bedres og utvikles på nye og innovative måter. Behov for informasjon Kunnskapsnivået om brannsikkerhet blant aktørene på markedet er variert. Det ser ut som at det i relativt liten grad stilles konkrete brannkrav til stoppede møbler bedre enn motstandsevne mot en ulmende sigarett. Det refereres gjerne til at "produktet oppfyller norske forskriftskrav", uten at dette utdypes videre. Dette gjelder både på privatmarkedet og kontraktsmarkedet. Det er ikke en selvfølge hvilke testmetoder som skal brukes for å dokumentere en høyere grad av brannsikkerhet. Behov for retningslinjer om brannteknisk dokumentasjon Uten et harmonisert europeisk system for branntesting og klassifisering av stoppete møbler, madrasser og tekstiler, er det en utfordring for alle aktører på markedet å vurdere hvordan produktene skal være testet, hva som er gode resultater, og hvordan man skal sammenligne forskjellige produkter. Det finnes et stort 1 2 av 105

4 antall branntekniske testmetoder, og for møbler blir for eksempel både europeiske (EN-metoder), britiske, amerikanske (California Technical Bulletin) og metoder for stoppete møbler til sjøs (IMO FTPC) brukt som brannteknisk dokumentasjon i Norge. Uansett på hvilket nivå Norge velger å legge forskriftskrav til løs innredning, er det viktig å komme med føringer til hvilke testmetoder som skal brukes, og hvordan de skal brukes (om enkeltkomponenter og/eller komplette møbler skal testes). Nye teknikker som kan gjøre produktene mer brannsikre (for eksempel med brannhindrende barrierematerialer), kan også gi utfordringer med hensyn til hvordan branntekniske egenskaper for produktene skal testes. Det er behov for informasjon om hvilke metoder som skal brukes for brannteknisk dokumentasjon, og det er behov for veiledning og hjelp til å tolke denne dokumentasjonen. Beskyttelse mot ulike tennkilder Påbudet om selvslokkende sigaretter alene vil ikke løse problemet med brann i løs innredning. Våre undersøkelser viser at innredningen også må være beskyttet mot andre antennelseskilder enn ulmende sigarett. Trenden med økt bruk av levende lys vil for eksempel øke risikoen for antennelse ved eksponering fra åpen flamme. Vi ser også at andre scenarier for brannstart, som for eksempel tildekking av glødepærer og varmeovner, ikke dekkes i særlig grad av kjente testmetoder. I Norge har importen av elektriske varmetepper økt sterkt de senere årene. Slike produkter har påvirkning på både norsk og utenlands brannstatistikk, både i sammenheng med branner som starter på grunn av feil bruk av elektrisk utstyr, og i forbindelse med brannstart på grunn av elektrisk feil. Da elektriske varmetepper gjerne brukes i tilknytning til både stoppete møbler og madrasser, er det viktig å gjøre bruken av dette produktet tryggere. Om det oppstår brann i et elektrisk varmeteppe, vil dette representere en tennkilde av betydelig størrelse som kan gi rask brannutvikling i madrassen teppet ligger på. Vi anbefaler derfor at omfang og egenskaper til elektriske varmetepper følges nøye, og at publikum gis god informasjon om hvordan teppene skal brukes på en trygg måte. Mulige strategier for å regulere brannsikkerhetsnivået Det finnes forskjellige alternativer for å regulere brannsikkerhetsnivået i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge: Ulike forskriftskrav for ulike bruksområder Ett forskriftskrav som gjelder for alle bruksområder Frivillig ordning Importen av stoppete møbler, madrasser og tekstiler har økt kraftig de siste årene, noe som gir grunn til å følge ekstra nøye med på importen med hensyn til både brannsikkerhet og bruk av flammehemmende kjemikalier. 1 3 av 105

5 Anbefalinger Ulike forskriftskrav for ulike bruksområder Ved å innføre ulike forskriftskrav for ulike bruksområder vil det være mulig å regulere brannsikkerheten etter antatt risikonivå. Dette mener vi vil gi best brannsikkerhet totalt sett, og anbefaler følgende sett med kriterier for stoppete møbler og madrasser: Bruksområde Type møbel Antennelseskilde Kriterier Offentlig tilgjengelig, lav risiko: kontor, skole, barnehage, etc. Stoppete møbler Ulmende sigarett Fyrstikkflamme Motstand mot antennelse Offentlig tilgjengelig, middels risiko: helseinstitusjoner, restauranter, overnattingssteder, kino, teater etc Offentlig tilgjengelig, høy risiko: psykiatriske institusjoner, fengsler Privat Madrasser Stoppete møbler Madrasser Stoppete møbler Madrasser Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Fyrstikkflamme Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Ekstra kraftig tennkilde Ulmende sigarett Ekstra kraftig tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde Motstand mot antennelse Brannutvikling Varmeavgivelse Røykproduksjon Motstand mot antennelse Brannutvikling Varmeavgivelse Røykproduksjon Motstand mot antennelse Brannutvikling Varmeavgivelse Røykproduksjon Innredningstekstiler (dyner, puter, gardiner, duker etc.) bør generelt kunne motstå antennelse ved eksponering fra mindre tennkilder, og ha lav flammespredning. For spesielle anvendelser, som for eksempel store forheng, draperier eller scenetepper, bør det stilles krav til mostand mot større tennkilder. I enkelte tilfeller kan det være relevant å stille samme krav til innredningstekstilen som veiledning til byggeforskriften stiller til overflatematerialer for øvrig. Ett forskriftskrav for alle områder Dersom myndighetene velger å regulere brannsikkerheten ved å angi ett krav for alle bruksområder, anbefaler vi å anvende de samme kriteriene som for privat bruk og for offentlig tilgjengelige områder med middels risiko. Dette er i prinsippet brannsikkerhetskrav på samme nivå som i Storbritannia. Innredningstekstiler bør motstå antennelse ved eksponering fra mindre tennkilder, og ha lav flammespredning. 1 4 av 105

6 Frivillig ordning For å oppnå bedre brannsikkerhet i tilknytning til stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler enn i dag uten å endre vesentlig på forskriftskravene, er det nødvendig med informasjon både om brannsikkerhet generelt, og om dokumentasjon av brannegenskaper spesielt. Slik informasjon bør være målrettet mot ulike aktører, som private husholdninger og aktører innenfor kontraktsmarkedet. En merkeordning for produkter vil være et godt hjelpemiddel for å gi aktørene reelle valgmuligheter. Merkeordning for produkter Det bør tilstrebes å minimere bruken av flammehemmere i løs innredning. Dette krever imidlertid økt kompetanse hos aktørene, både med hensyn til bruk av flammehemmende kjemikalier, og med hensyn til betydningen av ulike branntekniske egenskaper. Gjennom produktutvikling kan det etter all sannsynlighet utvikles brannsikker innredning som også er helse- og miljøvennlig. Vi anbefaler derfor at det tas i bruk en merkeordning for stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler, slik at det er tydelig for alle aktører hva som er brannteknisk sett gode produkter, og hva som er mindre gode produkter. Denne merkeordningen bør være obligatorisk, slik at aktørene både i salgsleddet og innkjøpsleddet blir gjort bevisste på problemstillingen, og må ta stilling til ønsket brannsikkerhetsnivå til produktene. Brannsikkerhetsnivåene i en merkeordning for de forskjellige produktgruppene innenfor løs innredning bør deles inn som vist i tabellen nedenfor, der brannsikkerhetsnivå 1 er det strengeste: Brannsikkerhetsnivå Madrasser Stoppete møbler Gardiner, forheng Sengetøy, dyner og puter Test med større tennkilde (som Test med større tennkilde (som Test med større tennkilde (som Ikke relevant. 1 krybbe 7 i BS 6807, krybbe 7 i BS 5802, propanbrenner i eller propanbrenner eller NT Fire 043). i SS ). propanbrenner i SS ) Test med moderat tennkilde (som krybbe 5 i BS 6807). Test med liten flamme (som i NS- EN 597-2). Test med ulmende sigarett (som i NS- EN 597-1). Test med moderat tennkilde (som krybbe 5 i BS 5852). Test med liten flamme (som i NS- EN ). Test med ulmende sigarett (som i NS- EN ). Test med moderat tennkilde. Test med liten flamme (som i NS- EN ISO 6940 og EN ISO 6941). Ikke relevant. Ikke relevant. Test med liten flamme (som i NS- EN ISO ). Test med ulmende sigarett (som i NS- EN ). Metodene i tabellen over vurderes som passende underlag for brannteknisk dokumentasjon, fordi de er relevante med hensyn til aktuelle scenarier for brannstart, og fordi de er anerkjente testmetoder i Europa. Det kan være aktuelt at slå sammen nivå 3 og 4 slik at de sammen danner et minimumsnivå. Det anbefales også at det utvikles sett med kriterier for varmeutvikling og røykutvikling som kan anvendes ved testing av produkter eksponert for større tennkilder. En av metodene som er aktuell for både stoppete møbler og madrasser er NT Fire 032 Upholstered furniture: Burning behaviour Full scale test, mens den svenske standarden SS kan brukes for dokumentasjon av brannegenskapene til madrasser. 1 5 av 105

7 Historikk DATO SBESKRIVELSE Første versjon Korrigeringer og presiseringer etter kommentarer fra oppdragsgiver. 1 6 av 105

8 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn Målsetning Hypoteser Forskningsmetoder Definisjoner Estimering av omfanget for årlig omsetning av møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge Litteraturstudie og statistikkinnhentning Metodebeskrivelse og begrensninger Omfang av produkter på det norske markedet Sammendrag og diskusjon Kartlegging av problemet med brann i møbler, madrasser og innredningstekstiler Metodebeskrivelse og begrensninger Beskrivelse av materialer som brukes i stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler og dess branntekniske egenskaper Stoppete møbler og madrasser Innredningstekstiler Fibertype og egenskaper ved brann Tekstilens konstruksjon og egenskaper ved brann Estimering av omfanget av branner i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge Metodebeskrivelse og begrensninger Den norske brannårsaksstatistikken Beskrivelse av branner hvor møbler, madrasser og tekstiler har bidratt Branner i andre land og effekten av et strengere regelverk Storbritannia USA Sverige Selvslokkende sigaretter og påvirkning på brannstatistikken Sammendrag og diskusjon Brannsikringstiltak for stoppete møbler, madrasser og innredningstekstil metoder og effekter Introduksjon Metodebeskrivelse og begrensninger Kartlegging av hvilke flammehemmende kjemikalier som brukes i Norge i dag Lover, regler og systemer som påvirker eller kontrollerer bruken av flammehemmende kjemikalier i Norge Flammehemmende kjemikalier og deres virkemåte Flammehemmende midler og metoder i bruk i Norge i dag / SAK NR.02 7 av 105

9 4.4 Mulige skadevirkninger for menneske og miljø av de flammehemmende kjemikaliene i bruk i Norge Risiko i forbindelse med produksjon Risiko i forbindelse med bruk av nevnte kjemikalier fra aktører Risiko i forbindelse med avfallsbehandling og gjenvinning av produkter Risiko for utslipp i forbindelse med brann Mengder, omsetningstall og utslipp til natur Kartlegging av hvilke brannsikkerhetskrav som stilles av forskjellige aktører i Norge ved anskaffelse Offentlig tilgjengelig, lav risiko Offentlig tilgjengelig, middels risiko Offentlig tilgjengelig, høy risiko Privat Storbritannia og USA miljøpåvirkning som følge av brannsikkerhetskrav Sammendrag og diskusjon Alternative løsninger for brannsikring av produkter Introduksjon Metodebeskrivelse og begrensninger "Nye" flammehemmende kjemikalier og metoder for flammehemming Bruk av brannbarrierer Design og fysisk utforming Sammendrag og diskusjon Branntekniske forsøk Branntekniske forsøk av stoppete lenestoler Branntekniske forsøk på madrasser Branntekniske forsøk på gardiner Etterbehandling av bomullsgardin med flammehemmer Serie med forskjellige gardintyper Branntekniske forsøk av dyner Resultater ved test av dyner med tildekket og utildekket sigarett Resultater ved test med liten flamme Resultater ved test i henhold til ISO 5660 (konkalorimeter) Vurdering av testresultatene for dynene Sammendrag og diskusjon Overordnet diskusjon Hva er brannrisikoen i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler? Hvor stor er mengden av stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge? Vil økte brannkrav medføre risiko for helse og miljø? Hvordan kan brannsikkerheten reguleres? Er hypotesene bekreftet eller avkreftet? Avsluttende kommentarer Bibliografi av 105

10 BILAG/VEDLEGG A B C D Solgt produksjon Import Forenklede skjematiske oversikter over klassifisering av et utvalg av tekstile fibrer Krav til flammehemmer i tekstile produkter i henhold til 2009/567/EC 1 9 av 105

11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Boligbranner er et stort problem i Norge og en sterk medvirkende faktor ved brann i bolig er møbler, madrasser og tekstiler. SINTEF-rapporten Hvor brannsikre er stoppete møbler og madrasser? fra 2007 behandlet denne problemstillingen /1/. Prosjektet hadde som målsetning å gi svar på hvilke branntekniske krav som bør stilles til møbler og madrasser, og hvilken effekt eventuelt strengere krav vil ha på brannsikkerheten. Økonomiske konsekvenser for produsenter og forbrukere, samt om strengere branntekniske krav vil medføre helse- eller miljømessige problemer ble også undersøkt. En ny norsk produktsikkerhetsforskrift er under utarbeidelse, og en del av denne vil kunne stille strengere branntekniske krav til møbler, madrasser og tekstiler enn dagens forskrifter. DSB har foreløpig basert et forslag til branntekniske krav på konklusjonene i SINTEF-rapporten fra I arbeidet med nye brannkrav har DSB hatt en dialog med møbel- og tekstilbransjen i Norge, og i den forbindelse har problemstillinger knyttet til bruk av flammehemmende kjemikalier for å oppnå høyere brannsikkerhet kommet opp. Det er i dag ikke tydelig hvilke effekter skjerpete brannkrav kan medføre for helse og miljø som følge av mulig økt bruk av flammehemmere. Det er derfor et behov for å utrede mulige sammenhenger mellom de økte kravene til brannsikkerhet for møbler, madrasser og innredningstekstiler, og eventuelle negative effekter av økt bruk av flammehemmende kjemikalier. Miljøverndepartementet publiserte nylig en offentlig utredning med tittelen NOU 2010:9, Et Norge uten miljøgifter Hvordan utslipp av miljøgifter som utgjør en trussel mot helse eller miljø kan stanses /2/. Denne utredningen viser til at det ikke er iverksatt tiltak for å stanse utslipp av fosfororganiske flammehemmere (som blant annet brukes for å forhindre antennelse av tekstiler og plastmaterialer), og forekomst av, eksponering for, samt mulige skadevirkninger av fosfororganiske flammehemmere er lite undersøkt. Målet for dette prosjektet er å vurdere hvilke brannkrav som bør stilles til stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler både med hensyn til brannsikkerhet og helse- og miljøeffekter. Resultatene fra prosjektet vil danne et grunnlag for myndigheten ved utforming av nye brannkrav i den nye produktforskriften. SINTEF NBL vil så langt det er mulig komme med forslag til de idelle brannkrav som tar hensyn til både brannsikkerhet, helse og miljø. 1.2 Målsetning Den overgripende målsetningen med prosjektet har vært å besvare spørsmålet Hvor strenge brannkrav kan stilles til stoppete møbler, madrasser og innredningtekstiler samtidig som helse- og miljøeffekter er akseptable? 1 10 av 105

12 1.3 Hypoteser Innledningsvis ble følgende hypoteser formulert i prosjektet: 1. En konsekvensanalyse vil vise at det er mulig å innføre de anbefalte brannsikkerhetskravene i Norge uten at det vil medføre uakseptable konsekvenser for helse og miljø. Konsekvensanalysen kan baseres på følgende grunnlag: a. Estimering av bruken av flammehemmere som en innføring av strengere brannsikkerhetskrav for møbler, madrasser og innredningstekstiler kan resultere i. b. Beskrivelse av de flammehemmere som brukes i Norge i dag. 2. Det finnes alternative metoder for å oppnå de anbefalte brannsikkerhetskravene, og der det ikke er nødvendig å bruke store mengder kjemikalier. 1.4 Forskningsmetoder Her presenteres en kort oversikt over forskningsmetodene som er benyttet for å løse de ulike deloppgavene i prosjektet. Mer inngående informasjon om de forskjellige metodene er presentert under hvert kapittel. Estimering av omfanget for årlig omsetning av møbler, madrasser og innredningstekstiler. Omfanget av årlig omsetning (produksjon og import) er hovedsakelig hentet fra Statistisk sentralbyrå sin statistikkdatabase på nettet. Kartlegging av problemet med brann i stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler Det er blitt gjort en litteraturstudie for å beskrive de branntekniske egenskapene til forskjellige materialer og produkter. DSB sin brannårsaksstatistikk for perioden er undersøkt, i tillegg til et søk i norske nyhetsartikler, for å danne et bilde av omfanget av, og kjennetegn for, branner i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler. Gjennom en litteraturstudie er utviklingen innenfor branner knyttet til stoppete møbler, madrasser og i noen grad innredningstekstiler undersøkt i landene USA, Storbritannia og Sverige. Beskrivelse og kartlegging av brannsikringstiltak - metoder og effekter Kontakt med produsenter og søk i Produktregistret for deklarerte kjemikalier har bidratt til å beskrive hvilke kjemikalier som er i bruk i norsk produksjon i dag. Sikkerhetsdatablader og annen litteratur på området er gjennomgått for å beskrive hvilke helsemessige konsekvenser de ulike flammehemmerne kan ha. For å danne et bilde av dagens brannsikkerhetsnivå for ulike bruksområder, er forskjellige aktører innenfor både produksjon, salg og innkjøp blitt kontaktet direkte for å innhente informasjon. Det er også gjort søk i den offentlige utlysningsdatabasen Doffin, for å finne kravspesifikasjoner for ulike anskaffelser. Beskrivelse av alternative løsninger for brannsikring av produkter Det var aktuelt å se på nye typer flammehemmende kjemikalier, brannhindrende barrierer og annen type brannsikker design. På grunnlag av en begrenset litteraturstudie er det gitt noen eksempler på nye kjemikalier og behandlinger som det forskes på, samt en beskrivelse av prinsippene rundt barrierematerialer. Det finnes mer tilgjengelig informasjon på dette området enn det som er beskrevet her. Branntester Det er utført en rekke branntekniske laboratorieforsøk på forskjellige produkter; lenestoler, madrasser, dyner og gardiner. Hensikten med noen av forsøkene var å demonstrere de brannsikkerhetsmessige forskjellene mellom møbler og madrasser tiltenkt henholdsvis det norske og det britiske markedet. Test 1 11 av 105

13 av dyner ble gjort for å kartlegge hvilken status produktgruppen dyner har med hensyn til brannsikkerhetskrav, i forhold til motstandsevne mot glødende sigarett og mot liten flamme. 1.5 Definisjoner I denne rapporten er det brukt en rekke forkortelser: CLP DSB ECHA GHS HBCDD IMO Klif PBT PUR REACH SVHC TBBPA TCPP TDI Regulation on classification, labelling and packaging of substances and mixtures Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap European Chemical Agency Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals heksabromsyklododekan International Maritime Organization Klima- og forurensningsdirektoratet stoffer som er persistente, bioakkumulerende og toksiske polyuretan Registration (registrering), Evaluation (vurdering), Authorisation (godkjenning) and Restriction (begrensning) of Chemical substances substance of very high concern tetrabrombisfenol A triklorpropylfosfat toluen diisocyanat Det er tatt utgangspunkt i Utkast til forskrift om sikkerhet ved produkter (produktsikkerhetsforskriften) /3/ i dette prosjektet. 32 i forskriftsutkastet definerer madrasser og stoppete møbler som følger: Med stopp menes ethvert materiale som produkt er fylt med. Med madrass menes et stoppet produkt beregnet til å sove på. Overmadrasser og stoppede sengebunner defineres som madrasser. Med stoppede møbler menes sittemøbler og kombinerte sitte- og liggemøbler som er stoppet og ment for innendørs og utendørs bruk. I tillegg menes også stoppede deler beregnet til å sette sammen til et møbel. Bestemmelsene gjelder også for stoppede produkter beregnet for utendørs bruk. Følgende skal unntas fra brannkrav: Brukte stoppede produkter. Restaurering/omtrekking og annen tilvirkning av møbler i håndverksbedrift. (Disse er unntatt i forskrift fra Brukte produkter generelt er unntatt fra GPSD.) Videre defineres tekstiler, i 37 i samme utkast, som følger: Med tekstiler menes metervare eller ferdige produkter der utgangspunktet er vare laget av tekstilfibrer bundet sammen til tekstilstrukturer gjennom spinning, veving, strikking og/eller limstoffer, herunder blant annet bekledningsprodukter, gardiner og sengetrekk av 105

14 Forskriftsutkastet er under utarbeidelse, og disse definisjonene kan være noe endret. Etter det vi er kjent med, så vil dette ikke ha noen vesentlige konsekvenser for resultatene som presenteres i denne rapporten. Utover stoppete møbler og madrasser, omfatter prosjektet kun innredningstekstiler, og ikke bekledningstekstiler. Grunnen til dette er at innredningstekstiler og bekledningstekstiler representerer to forskjellige fagområder når det gjelder branntekniske egenskaper. Det er til dels store forskjeller i anvendelse av tekstiler i bekledning og i innredning, noe som vil ha betydning for brannrisiko knyttet til tekstilene. Som materiale har de to gruppene imidlertid mange berøringspunkter og mye til felles, og det vil i noen sammenhenger være vanskelig å skille dem fra hverandre. Standardiseringsarbeidet med hensyn til branntekniske egenskaper til tekstiler gjøres i CEN/TC 248/WG 24. Her er det utarbeidet harmoniserte standarder for de branntekniske egenskapene til Gardiner og draperier Materialer for markiser, store telt og relaterte produkter Industritekstil og tekniske tekstiler Bekledningstekstil Sengetøy Den harmoniserte testmetoden for materialer for markiser, store telt og relaterte produkter er ment for industrielle og tekniske tekstiler som blant annet brukes i presenninger, store telt, markiser, og altså ikke i innredningstekstiler /4/. Tekniske tekstiler defineres i Textile Terms and Definitions /5/ som (fritt oversatt) tekstile materialer som er produsert i første rekke for sine tekniske og funksjonelle egenskaper, heller enn for sine estetiske eller dekorative karakteristikker. Tekniske tekstiler kan for eksempel brukes innen landbruk, transport, medisinsk sektor, bygningsmaterialer, etc. Industrielle tekstiler defineres i samme kilde som (fritt oversatt): 1. Tekstile materialer og produkter som skal brukes til andre formål enn bekledning, husholdning, møbler og gulvbelegg, og hvor tekstilen eller fiberen hovedsakelig (men ikke kun) er valgt på grunnlag av sine ytelser og egenskaper heller enn for sine estetiske eller dekorative egenskaper. 2. En kategori av tekniske tekstiler som skal brukes enten som en del av en industriprosess eller som skal innarbeides i et ferdig produkt. Forskjellen mellom tekniske tekstiler og industrielle tekstiler er altså ikke helt tydelig, og definisjonen av forskjellen vil variere i ulike deler av verden. I Europa beskriver ordet industriell tekstil mer en gruppe innenfor begrepet teknisk tekstil. Definisjon på teknisk tekstil i henhold til NS-EN 14115:2002, avsnitt 3.1: Industrial and technical textiles: Any textile which can be used for industrial or technical purposes. The definition does not include textiles for general purposes such as curtains, drapes, protective clothing, upholstery or bedding /4/. I Utkast til forskrift om sikkerhet ved produkter stilles det krav til produktgruppene gardiner og draperier, samt sengetøy, som alle kan defineres som innredningstekstiler. I henhold til NS-EN ISO :2010 Tekstiler, Vurdering av antenneligheten til sengetøy, Del 1:Antenningskilde:Ulmende sigarett, avsnitt 3.4, defineres sengetøy som alle objekter som en bruker plasserer på en madrass eller seng for å gi varme og komfort og av dekorative årsaker/6/. Eksempler på produkter er laken, pledd/teppe, sengetepper, forheng, dyner, dynetrekk og madrassbeskyttelse. I denne rapporten er en rekke testmetoder nevnt. De som omhandler stoppete møbler og madrasser er oversiktlig beskrevet i SINTEF-rapporten Hvor brannsikre er stoppete møbler og madrasser? fra 2007 /1/ av 105

15 2 Estimering av omfanget for årlig omsetning av møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge 2.1 Litteraturstudie og statistikkinnhentning Hensikten med denne delen av prosjektet var å estimere omfanget av hvor mange produkter i det norske markedet som vil berøres ved innføring av nye brannkrav til stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler Metodebeskrivelse og begrensninger Siden disse produktgruppene består av produkter som er importerte og produkter som er produserte i Norge, ble følgende aktører kontaktet for å få et bilde av statistikken: Statistisk sentralbyrå (SSB) Tollvesenet Norsk industri Det er ikke gitt noen informasjon direkte fra Tollvesenet, men SSB sin statistikkdatabase gir detaljert importstatistikk. Norsk Industri, ved Møbelindustrien, har gitt oss sine tall, slik de var kjent våren 2010, og informerte om at disse er basert på tall fra SSB, se Tabell 2-1 og Tabell 2-2. Det er også gjort søk på internett for å utdype informasjonen om omsetning av møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge. Blant annet ble informasjon fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) undersøkt. Tallene på internettsidene til NHD er for en stor del basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, og blir derfor ikke spesielt omtalt her /7/ Begrensninger i tilgjengelig statistikk Siden det kan være aktuelt med forskjellige branntekniske krav avhengig av bruksområde og risikonivå, ville det ha vært ønskelig å skille mellom produkter for private hjem og for offentlig miljø (sykehus, hoteller, etc.). For å tilfredsstille forskjellige brannkrav kan det være aktuelt for produsenter å differensiere bruken av flammehemmere (mengde og type). Det er ikke funnet tall som gjør det mulig å identifisere produksjons- eller importtall for forskjellig bruksområder eller risikonivåer. Omsetningstallene for innenlands produksjon er her presentert i mengde. For stoppete møbler og madrasser er mengden presentert i antall, og for tekstiler, sengetøy, etc. er enheten kg. Omsetningstall for massen (kg) av møbler er nødvendig for å gjennomføre en konsekvensanalyse for mulig økt bruk av flammehemmere. Dessverre er en stor del av tallene heller ikke publisert offentlig. Det kan for eksempel skyldes at dette er sensitiv informasjon, siden det kun er få produsenter innen den aktuelle gruppen. SSB vil da sannsynligvis ha tilgang til tallene, men vil ikke publisere dem offentlig. Tallene hvor dette er aktuelt vil i SSBs statistikk være registrert som For importerte varer er de tilgjengelige tallene presentert i masse (kg), også møbler og madrasser. I noen tilfeller er også informasjon om antall tilgjengelig. Tekstilene er oppdelt etter faktorer som fibertype, vevkonstruksjon, bearbeiding (bleket/ubleket, mønstret, farget etc.). Ut fra den informasjonen er det ikke mulig å skille mellom innredningstekstiler og bekledningstekstiler. Det finnes også en tredje type tekstil; teknisk tekstil, som brukes for sine tekniske egenskaper heller enn av estetiske grunner. Det vil være naturlig at det brukes tekniske tekstiler i for eksempel møbler, men det ser ikke ut til å være mulig å skille ut tekstiler beregnet for en slik anvendelse fra tekniske tekstiler for andre bruksområder av 105

16 2.1.2 Omfang av produkter på det norske markedet Definisjon av bransje og marked Nærings- og handelsdepartementet deler de norske næringene opp i grupper. Møbler, tekstil og annen industri er en av disse. Denne næringen omfatter bedrifter som produserer møbler, tekstiler, sportsartikler, konfeksjon, som driver håndverksmessig produksjon, og som driver med gjenvinning av metallholdig avfall. De fleste møbelprodusentene er små eller mellomstore bedrifter, og et stort antall av dem holder til på Sunnmøre /7/. I følge bransjeforeningen Norsk møbel- og interiørindustri (del av Norsk Industri), sysselsetter møbelindustrien i Norge omlag personer. Dette omfatter da ikke bare produksjon av stoppete møbler, men også andre typer produkter, for eksempel kjøkkeninnredninger, hagemøbler, kontorbord etc. Møbelproduksjonen omsatte i 2010 for ca. 10 milliarder kroner, og produkter (både møbler og interiør) for 4-5 milliarder kroner gikk til eksport. Norsk møbel- og interiørindustri består av ca. 500 bedrifter til sammen /8/. Omtrent 40 % av omsetningen på det norske møbel- og interiørmarkedet er fra produksjon i Norge /9/. Kles- og tekstilindustrien i Norge er en mindre næring, og består av noen store og mange små bedrifter. Foruten møbelstoffer, leverer de produkter som klær, sko, sportsutstyr, presenninger, strikkegarn og fiskeredskaper /7/. Teko Bransjeforening, som inngår i Norsk Industri, har 110 medlemsbedrifter med ca ansatte. Ut over interiør- og hjemmetekstiler representerer de blant annet også bransjene garn og vevnader, klær, trikotasje, sportsutstyr, sko og reiseeffekter, fiskeredskaper og tauverk, samt tekniske tekstiler /10/. Det er kun en håndfull produsenter av innredningstekstiler igjen i Norge, og det er ingen som produserer tekniske tekstiler til bruk i innredning. Det meste av innredningstekstiler i Norge er import /11/ Omsetningstall fra Norsk industri Omsetningstallene for møbler fra Norsk Industri (NI) for 2010 baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå, og er vist i Tabell 2-1. Produktene omfatter alle typer møbler, madrasser, kjøkken, innredninger og møbeldeler. Verdiene er i norske kroner, og er henholdsvis priser fra fabrikk for norsk produksjon og importpriser. Det er altså ikke sisteleddsomsetning (til forbruker eller for eksempel til offentlig etat) /9/.Tabell 2-1 viser at norsk produksjon utgjør 42 % av omsetningen av møbelsalget i Norge, og at importerte møbler utgjør 58 %. Tabell 2-1 Omsetningstall for alle typer møbler, fordeling mellom norsk produksjon og import. Tabell fra Norsk Industri (NI) /9/. Kilde Millioner kr Norsk produksjon NI anslag Av dette eksport SSB Import SSB SUM omsetning i Norge i Det finnes ikke offisielle tall for hvor stor del som går til privat bruk og hvor stor del som går til offentlig bruk. Norsk Industri anslår at fordelingen er ca. 60 % til privat marked, og 40 % til kontraktsmarkedet. De viktigste importlandene, med importsummer i millioner kr, er vist i Tabell av 105

17 Tabell 2-2 De landene som Norge importerte flest møbler fra i 2009 og 2010, med importsummer i millioner kr /9/ Import fra Endring Andel av tot. importsummer i 2010 Sverige ,6 % 29,2 % Danmark ,5 % 17,6 % Kina ,6 % 13,1 % Polen ,6 % 8,7 % Litauen ,6 % 6,2 % Italia ,4 4,5 Tyskland ,6 % 4,3 % Estland ,5 % 1,2 % Finland ,6 % 1,0 % Nederland ,8 % 0,9 % Øvrige land ,3 % 13,3 % Totalt ,0 % 100 % Omsetningstall fra Statistisk sentralbyrå Statistikk fra SSB sine nettsider presenteres nedenfor. Noen av produktgruppene vil ha begrenset relevans til brennbarhet i stoppete møbler, madrasser og tekstiler. Grunnen til det er at gruppen for eksempel kan bestå av varer som kan brukes til både interiør og klær. De er tatt med likevel for å illustrere tilgjengeligheten til detaljene i statistikken /12/. Solgt produksjon av varer for store foretak For SSBs produksjonsstatistikk samles det årlig inn opplysninger fra foretak som representerer minst 90 % av produksjonen i Norge som helhet. Foretakene som er med i statistikken representerer industri og bergverksdrift, men ikke produksjon knyttet til olje- og gassutvinning. Industriene deles inn i forskjellige næringsgrupper, og utvalget blir basert på cut-off-utvalg, der alle foretak med minst én bedrift med minst 20 sysselsatte blir tatt med. For noen næringer er cut-off-utvalget lavere. For følgende næringer, med relevans for prosjektet, er cut-off-grensen 10 sysselsatte /13/: Etterbehandling av tekstiler Produksjon av stoffer av trikotasje Produksjon av utstyrsvarer Produksjon av andre tekstilvarer, unntatt klær Produksjon av tekstiler ikke nevnt annet sted For svært mange av disse produktgruppene var det ingen statistikk tilgjengelig, enten fordi tallene ikke kan offentliggjøres, eller fordi statistikken er mangelfull. Dette gjaldt produktgruppene vevnader, tepper og pledd, sengetøy og tekstilprodukter som metervare. Disse er likevel presentert i tabeller som vist i Vedlegg A. Tabellene i Vedlegg A har vi delt opp etter innredningstekstiler, stoppete møbler og madrasser. I tabellene brukes begrepet PRODCOM-koder. PRODCOM er EUs system for produksjonsstatistikk, og omhandler solgt produksjon. PRODCOM er basert på NACE rev. 2, som er EUs statistiske kontor, Eurostat, sin næringsklassifisering. Det er en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. Den norske versjonen av NACE rev. 2 kalles SN SN 2007 erstattet SN 2002 fra og med januar 2009 /13, 14, 15/ av 105

18 Produktgruppene som er inkludert i undersøkelsen har vi valgt ut ved å gå gjennom listene med PRODCOM-koder og deres titler. Vi har forenklet statistikktabellene kraftig, og har brukt et utvalgskriterium hvor raden med data må ha tall (for en av statistikkvariablene mengde eller verdi) fra minimum 3 år. I noen tilfeller har vi også gjort en gruppering av produkter. For eksempel består gruppen Stoppete møbler - Solgt produksjon av "stoppete svingstoler med høyderegulering, med ryggstøtte og trinser eller skliknotter" "stoppete sittemøbler med metallramme, unntatt sovesofaer" "stoppete sittemøbler med treramme, unntatt sovesofaer" sittemøbler som ikke er nevnt ellers, unntatt til medisinsk- og dentalbruk eller frisørstoler Gruppen madrasser - solgt produksjon består av "madrasser med skumplast, med eller uten trekk" og "madrasser med fjærer". Herunder er stoppete sittemøbler og madrasser presentert i grafisk i Figur 2-1 og Figur 2-2. Det er så stor mangel i tilgjengelige data vedrørende de andre kategoriene innenfor innredningstekstil, at de ikke er presentert her, men et mer detaljert resultat av statstikkundersøkelsen av solgt norsk produksjon er presentert i Vedlegg A. Også eksportert norsk produksjon vil inngå de presenterte tallene. Antall [stk] Stoppede sittemøbler År Figur 2-1 Solgt produksjon av stoppete sittemøbler (antall) i perioden For stoppete sittemøbler er ikke alle tall publisert eller offentliggjort. Dette gjør at det er vanskelig å si om den presenterte figuren viser en utvikling som er i samsvar med virkeligheten av 105

19 Antall [stk] Madrasser År Figur 2-2 Solgt produksjon av madrasser (antall) i perioden Importtall fra SSB Importtalene for varehandelen til Norge er svært detaljerte. Derfor inneholder grafene nedenfor oppsummeringer av forskjellige produktgrupper. En beskrivelse av hva som inngår i grafene nedenfor fremgår av Tabell 2-3. En mer detaljert beskrivelse av produktgruppene som er inkludert følger i Vedlegg B. Der finnes også tall for produkter som ikke er presentert i dette avsnittet, f eks "vevnader", broderi, trikotasje, etc. Importtallene er presentert i kg i Figur 2-3 til Figur 2-11 (unntatt Figur 2-9), siden antall importerte enheter ikke var tilgjengelig i statistikkdatabasen. Tabell 2-3 Beskrivelse av hva som inngår i Figur 2-3 til Figur Gruppenavn Stoppete møbler Madrasser Puter Sengetøy Gardiner og rullgardiner Tepper (unntatt elektrisk oppvarmete) Elektrisk oppvarmete tepper Gulvtepper Andre boligtekstiler Inkluderte produktgrupper Stoppete benker, sofaer, lenestoler, sittemøbler som kan omgjøres til senger Skumgummi, skumplast og andre materialer, med eller uten trekk Hodeputer, møbelputer og lignende "Sengelinnet" og sengetepper Bomull og kunstfiber, vevet eller trikotasje Tepper og pledd, naturfiber og kunstfiber Elektrisk oppvarmete tepper Gulvtepper og gulvbelegg av både naturfiber og kunstfiber Dekketøy, bade- og kjøkkenhåndklær, boligtekstiler som ikke er sengeutstyr, dekketøy, gardiner etc av 105

20 Importerte stoppete møbler (kg) Figur 2-3 Importerte stoppete møbler (kg) i perioden Importerte madrasser (kg) År Figur 2-4 Importerte madrasser (kg) i perioden av 105

21 Importerte puter (kg) År Figur 2-5 Importerte puter (kg) i perioden Importert sengetøy (kg) År Figur 2-6 Importert sengetøy (kg) i perioden av 105

22 Importerte gardiner og rullgardiner (kg) År Figur 2-7 Importerte gardiner og rullgardiner (kg) i perioden Importerte tepper (unntatt elektrisk oppvarmete) (kg) År Figur 2-8 Importerte tepper (kg) i perioden av 105

23 Antall importerte elektrisk oppvarmete tepper (stk) År Figur 2-9 Antall importerte elektrisk oppvarmete tepper i perioden Importerte gulvtepper (kg) År Figur 2-10 Importerte gulvtepper (kg) i perioden av 105

24 Andre importerte boligtekstiler (kg) År Figur 2-11 Importerte boligtekstiler (kg) i perioden av 105

25 2.3 Sammendrag og diskusjon Statistikkgrunnlaget Vi har forsøkt å estimere omfanget av årlig omsetning av møbler, madrasser og innredningstekstiler i Norge på grunnlag av tall for import og solgt produksjon fra Statistisk sentralbyrå. Disse tallene varierer noe med hensyn til rapporterte enheter (m 2, kg, antall), og hvor detaljert de ulike produktene er definert. Dette kan bety at produktgrupper som ligger utenfor rammene for dette prosjektet også er regnet med i statistikken, uten at vi kan identifisere dette i våre beregninger. Dermed kan våre anslag være høyere enn den reelle omsetningen for møbler, madrasser og innredningstekstiler. Det er også begrensninger i hvilke tall som publiseres, blant annet på grunn av få aktører innenfor det spesifikke segmentet. Dette har ført til at det nødvendige tallgrunnlaget ikke har vært tilgjengelig for å gjennomføre den ønskete helse- og miljømessige konsekvensanalysen. Imidlertid kan statistikkgrunnlaget gi en god indikasjon på hvordan produksjon og import har utviklet seg over tid. Siden omfanget av tilgjengelige data har variert noe fra år til år, kan det imidlertid være en relativt stor usikkerhet i de grafiske fremstillingene. Omsetning av stoppete møbler og madrasser Omsetningstallene er oppgitt i antall enheter for norsk produksjon, og i kilo for import. Dette gjør det vanskelig å fastslå en total mengde av produktene på markedet, men utviklingen i forholdet mellom produksjon og import kan estimeres. Norskproduserte stoppete møbler Statistikken viser ingen klar utviklingstrend i antall omsatte stoppete møbler mellom 2002 og I snitt over perioden 2002 til 2009 ble det produsert om lag stoppete sittemøbler i Norge. Importerte stoppete møbler Mengden importerte stoppete møbler har økt med nesten 73 % i perioden , fra om lag tonn i 2002 til om lag tonn i Norskproduserte madrasser I perioden ble det årlig produsert i gjennomsnitt om lag madrasser. Fra 2004 til 2005 var det en markant nedgang, og gjennomsnittlig produksjon i perioden var på omlag madrasser, det vil si en nedgang på ca. 30 %. Importerte madrasser Utviklingen i importerte madrasser viser samme trend som for stoppete møbler. Økningen var fra om lag tonn i 2002 til tonn i 2010, en økning på vel 250 %. Omsetning av importerte innredningstekstiler Importerte puter har gått opp med ca. 80 % i perioden , samtidig som mengden importerte gardiner og rullgardiner ble doblet. Andre typer boligtekstiler (dekketøy, håndklær etc.) har økt med omtrent 25 %. Det er interessant å merke seg den kraftige oppgangen i antall importerte elektrisk oppvarmete tepper, en økning på 150 % fra 2008 til Det er tydelig at importen av møbler, madrasser og innredningstekstiler har økt sterkt i den undersøkte perioden. Den norske madrassproduksjonen har hatt en reduksjon på ca. 30 % i perioden , mens den norske produksjonen av stoppete møbler ikke viser like tydelige trender, men svinger rundt en gjennomsnittsverdi på om lag enheter. Ut fra den kraftige økningen i mengde importerte produkter, er det rimelig å anta at den totale omsetningen på det norske markedet har økt. Vi har ikke grunnlag for å anta at økningen vil fortsette, men det er klart at det finnes betydelige mengder av møbler, madrasser og innredningstekstiler i norske bygninger. I følge en undersøkelse MMI gjorde for møbelbransjen, kan man regne med at det går 13 år mellom hver gang forbrukerne skifter ut møblene sine /16/. Noen skifter sannsynligvis møbler oftere enn det også. Dersom det innføres strengere 1 24 av 105

26 brannkrav, er det på grunn av den store mengden produkter som er i omløp, viktig at det kontrolleres at det kun anvendes akseptable typer av flammehemmere eller alternative brannsikringsmetoder. På grunn av det store omfanget av import, er det spesielt viktig at det føres tilsyn med importerte produkter. Omsetningstall for solgte møbler i 2010 i Norge viser at fordelingen mellom import (importverdi) og norsk produksjon (salgsverdi fra fabrikk) er omtrent 60 % import og 40 % norskprodusert. At importen er så omfattende som den er, vil kunne ha stor betydning for hvordan brannsikkerheten til produktene ivaretas, mengder og typer av kjemikalier som brukes, samt kontrollen av disse parameterne. Tall fra Norsk Industri viser at for eksempel land som Sverige og Kina er store eksportører til Norge. Muligens vil det være like enkelt å følge opp brannsikkerhetsnivå og bruk av flammehemmere i møbler importert fra Sverige som i møbler som er produsert i Norge. Grunnen til det er blant annet nærhet til produksjonen og likhet mellom regelverkene. Det vil være rimelig å anta at det vil være vanskeligere å følge opp møbler fra Kina på samme måte av 105

27 3 Kartlegging av problemet med brann i møbler, madrasser og innredningstekstiler 3.1 Metodebeskrivelse og begrensninger Hvordan bidrar stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler i brann? Det er gjennomført en litteraturstudie for å beskrive forskjellige materialer som kan brukes i møbler, madrasser og innredningstekstiler, samt hvordan disse materialene oppfører seg i brann. I litteraturstudien har vi gått gjennom vitenskapelige artikler og faglitteratur, og det er også gjennomført søk på internett. Vanlige standarder for testing av branntekniske egenskaper er omhandlet. Hvor ofte skjer det? For å estimere omfanget på antallet branner i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler, er norsk brannstatistikk undersøkt. Undersøkelsen er basert på de anmerkningene som brannvesenet har gitt ved rapporteringen til DSB etter en utrykning, og er ment å gi en indikasjon på utviklingen i løpet av de 15 årene fra 1995 til Denne typen informasjon er imidlertid avhengig av at den som rapporterer er oppmerksom på problemstillingen, og datagrunnlaget har dermed sine klare begrensninger. Hvordan skjer det? En mer kvalitativ undersøkelse av DSB sin brannstatistikk er gjennomført for å danne et bilde av typiske årsaker ved brann i stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler. Det er også gjort en oppsummering av nyhetsklipp som omhandler brann i forbindelse med disse produktene. For nyhetsklippene vil det kunne være begrensninger med hensyn til hvor riktige de opplysningene som journalisten har fått tilgang til er, og også med hensyn til hvor mange av sakene som blir omtalt. Fungerer et strengere regelverk? Storbritannia og USA (med staten California i spissen) har i flere år hatt strenge branntekniske krav til stoppete møbler, og også til andre innredningsprodukter. Vi har derfor gjennomført en litteraturstudie for å undersøke hvor effektive disse reglene har vært for brannsikkerheten. Også Sverige er tatt med i undersøkelsen, siden det der har vært fokus på problemet, selv om det ennå ikke har ført til regelverksendringer. 3.2 Beskrivelse av materialer som brukes i stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler og dess branntekniske egenskaper Stoppete møbler og madrasser Bidraget fra møbler og madrasser til en brann er blitt inngående beskrevet i SINTEF-rapporten Hvor brannsikre er stoppete møbler og madrasser? fra 2007 /1/. Som nevnt i rapporten kan stoppete møbler og madrasser være svært ulike med hensyn til oppbygging og materialbruk. Et eksempel på oppbygging av en sofa ble presentert, se Figur av 105

28 Figur 3-1 Eksempel på oppbygging av et stoppet møbel. Figuren er hentet fra /17/ med detaljer oversatt i /1/. Både møbler og madrasser kan være svært komplekse i oppbyggingen, og inneholde mange ulike materialer. Madrasser kan imidlertid ofte være oppbygget av litt færre ulike komponenter enn en sofa. Trekket til møbler eller madrasser vil være avgjørende for antenneligheten ved eksponering for en varmekilde. Trekkene kan bestå av mange forskjellige materialer i naturfiber, kunstfiber, lær og vinyl (møbeltrekk) etc. Se 0 for ytterligere informasjon om tekstiler. Mellom trekk og stopping kan det være et mellomsjikt; for eksempel en tekstil som beskytter stoppingen. Dette mellomsjiktet kan også ha stor betydning for antenneligheten til møbelet. Materialet her kan for eksempel være skum, fibermatte og gummi. Stoppingen kan bestå av skum (for eksempel polyuretanskum) eller fiber (natur- og kunstfiber), og i en tidlig fase i brannforløpet vil dette laget vil ha stor betydning for varme- og røykutviklingen. Rammer, armlener og avstivninger av sider og rygg i tre, metall eller plast, vil ofte ha betydning for den senere delen av brannforløpet. Materialvalget for disse komponentene vil kunne påvirke varigheten av brannforløpet heller enn varmeutviklingen, etter at stoppematerialet er oppbrent /1/. I CEN/TC207 foregår det europeiske standardiseringsarbeidet for møbler. Her utarbeides standarder relatert til mange forskjellige egenskaper ved møbler. De publiserte, europeiske standardene som berører brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser, er gjengitt i Tabell av 105

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 3 Konklusjoner... 4 Innledning... 6 Brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser i Norge litt historikk...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 3 Konklusjoner... 4 Innledning... 6 Brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser i Norge litt historikk... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag...3 Konklusjoner...4 1 Innledning...6 1.1 Bakgrunn...6 1.2 Målsetting...7 1.3 Metode...7 1.4 Begrensninger...8 2 Brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser i Norge

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

Møbelimporten siste D år. Møbelimporten på vei opp igjen. Import av møbler og deler Dl møbler. Prosentvis endring i forhold Dl året før.

Møbelimporten siste D år. Møbelimporten på vei opp igjen. Import av møbler og deler Dl møbler. Prosentvis endring i forhold Dl året før. Møbelimporten i 2010 og 1. kvartal 2011 Møbelimporten på vei opp igjen Møbelimporten er i ferd med å ta seg opp igjen etter finanskrisen. I 2010 økte importen med 3,1 prosent og i 1. kvartal i år gikk

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA og Norsk Hydro ASA. NBL A05103 Åpen Jens Holen, Statoil ASA og Jan Pappas, Norsk Hydro ASA

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA og Norsk Hydro ASA. NBL A05103 Åpen Jens Holen, Statoil ASA og Jan Pappas, Norsk Hydro ASA SINTEF RAPPORT TITTEL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO

Detaljer

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 2 Definisjon Autorisert representant Byggevare Byggesett Byggevareinfo.no

Detaljer

Byggevarer i plast og brannsikkerhet

Byggevarer i plast og brannsikkerhet Byggevarer i plast og brannsikkerhet Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Plast i byggevarer og

Detaljer

Er det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet

Er det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Er det farlig? Miljøgifter i produkter Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Myndighetene har mange oppgaver Miljømyndighetene har en allsidig rolle REGULERE Forbud Prioritetslisten,

Detaljer

* Ang ytterdører/ innerdører: Vi har flere ganger rapportert til SSB om vår mistanke om feil i importstatistikken.

* Ang ytterdører/ innerdører: Vi har flere ganger rapportert til SSB om vår mistanke om feil i importstatistikken. Store variasjoner Tja, så hvordan går markedet? Vi ser jo helst at en graf som viser den økonomiske utviklingen har samme form som en trapp. Dessverre har ikke dette vært tilfelle i år. Det var en tung

Detaljer

Klesmarkedet Markedsandeler

Klesmarkedet Markedsandeler INNHOLD Klesmarkedet... Side 3. Klesimport og prisfall...side 4. Skomarkedet...Side 5. Tekstilvaremarkedet...Side 6. Sportsmarkedet...Side 7. Styret for sko og tekstil...side 7. 2. Landets klesbutikker

Detaljer

Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon

Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon Anne Steen-Hansen Forskningsleder, dr.ing, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no

Detaljer

Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet

Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet Brannvernkonferansen Tromsø 2013 Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet Anne Steen-Hansen Forskningsleder, dr.ing, - Norges branntekniske laboratorium anne.steen.hansen@sintef.no www.nbl.sintef.no

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU

REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU 2265 2007 HVA ER REACH? REACH er EUs nye regelverk som skal sikre en styrket kjemikalieforvaltning i Europa. REACH vil erstatte deler av det norske kjemikalieregelverket.

Detaljer

Byggevarestatistikk - import / eksport. 2014 / 4. kvartal 2014

Byggevarestatistikk - import / eksport. 2014 / 4. kvartal 2014 Byggevarestatistikk - import / eksport 2014 / 4. kvartal 2014 Utvikling 1988-2014 Opplysningene er basert på data fra Statistisk sentralbyrå. Inndelingen er etter materialsammensetning og derfor vanskelig

Detaljer

Dokumentasjon av brannegenskaper

Dokumentasjon av brannegenskaper Dokumentasjon av brannegenskaper Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Innhold Litt om brann Standardisert

Detaljer

1 Møbelimporten 2012

1 Møbelimporten 2012 1 Møbelimporten 2012 2 3 Økt møbelimport - Den sterke importveksten av kjøkkenmøbler fortsetter. Importen av møbler og deler til møbler steg med 9,3 prosent i verdi (til 12 219 millioner kroner) fra 2011

Detaljer

Byggevarestatistikk - import / eksport. Pr. 2. kvartal 2014

Byggevarestatistikk - import / eksport. Pr. 2. kvartal 2014 Byggevarestatistikk - import / eksport Pr. 2. kvartal Kommentarer Q2-14 Rapporten er laget basert på statistikk fra SSB, bearbeidet av Prognosesenteret på oppdrag fra Byggevareindustriens forening. Import

Detaljer

Forord. NBL rapport NBL A08122 - Branntekniske krav til materialer offshore

Forord. NBL rapport NBL A08122 - Branntekniske krav til materialer offshore 2 Forord Denne rapporten er en utvidelse og revisjon av SINTEF-rapporten Branntekniske krav til materialer i boligkvarter offshore fra 2005 /1/. Den opprinnelige rapporten er nå omarbeidet og tilpasset

Detaljer

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene Svak volumøkning Samlet sett, endte 2013 svakt over fjoråret volummessig. Svingningene er litt ulike blant produsentene, ettersom hvor de kommer inn i byggefasen. Mens vindusprodusentene opplevde et tøft

Detaljer

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse Det finnes ca. 80 millioner barn under 14 år i EU/EØS og rundt 2 000 virksomheter

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Eva Andersson, Branningeniør, COWI

Eva Andersson, Branningeniør, COWI Plastmaterialer i bygninger Eva Andersson, Branningeniør, COWI 1 INTENST: Rundt 200 brannmenn jobber for å få bukt med den kraftige brannen i Smethwick i England. Dagbladet 1. juli 2013 Tuva Bønke Grønning

Detaljer

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark Side 2 av 3 PRODUKTBESKRIVELSE: Produkttype: Isolasjonsprodukt basert på tre, herav gran > 80 % Produsent: Produksjonssted: Prøvetaking: Prøvestykker: Thermocell Denmark A/S Thermocell Denmark A/S, Karby,

Detaljer

God verdi i årets første kvartal! Alle segmenter; både dør, vindu og kjøkken fortsetter å øke verdien per produkt.

God verdi i årets første kvartal! Alle segmenter; både dør, vindu og kjøkken fortsetter å øke verdien per produkt. God verdi i årets første kvartal! Alle segmenter; både dør, vindu og kjøkken fortsetter å øke verdien per produkt. Omsetningen av vinduer har økt med 2% målt mot samme periode i fjor. Dette til tross for

Detaljer

Miljødirektoratet er et selvstendig og uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet.

Miljødirektoratet er et selvstendig og uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. 1 2 Miljødirektoratet er et selvstendig og uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi er politisk styrt gjennom stortingsmeldinger proposisjoner statsbudsjett instruks

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Byggevarestatistikk - import / eksport. 4. Kvartal Året 2013

Byggevarestatistikk - import / eksport. 4. Kvartal Året 2013 Byggevarestatistikk - import / eksport 4. Kvartal Året Kommentarer / Q4-13 Denne rapporten er laget basert på tilgjengelig statistikk fra SSB, bearbeidet av Prognosesenteret på oppdrag fra Byggevareindustriens

Detaljer

Volumet er stabilt. Importen forsetter å øke stabilt og tilsvarende svekkes eksporten ytterligere.

Volumet er stabilt. Importen forsetter å øke stabilt og tilsvarende svekkes eksporten ytterligere. Volumet er stabilt Innen alle produktgrupper rapporteres det om svært stabile salgstall når vi ser på antall solgte produkter. Omsetningen er også forholdsvis stabil 3. kvartal. Det er gledelig å registrere

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Dyrere dører. Foto: Henriksen Snekkeri AS

Dyrere dører. Foto: Henriksen Snekkeri AS Dyrere dører Mens gjennomsnittprisen for vinduer og ytterdører har gått ned første halvår, har prisen for innerdører steget med hele 9 %. Selv om det er solgt færre innerdører første halvår i år, har omsetningen

Detaljer

REACH Review 2013. Kjemikaliedagene 12. og 13. november. Fagsjef Cecilie R- F Skarning cs@norskindustri.no

REACH Review 2013. Kjemikaliedagene 12. og 13. november. Fagsjef Cecilie R- F Skarning cs@norskindustri.no REACH Review 2013 Kjemikaliedagene 12. og 13. november Fagsjef Cecilie R- F Skarning cs@norskindustri.no REACH Review EU-kommisjonen la fram sluttrapport 5. februar 2013 kraftig forsinket! Kommisjonen

Detaljer

Den norske vinduskrigen

Den norske vinduskrigen Den norske vinduskrigen Boligbyggingen friskmeldes og byggenæringen går bra. Men hva skjer med trevarebransjen? Totalmarkedet er årlig ganske likt i volum, mens omsetningen utvikler seg i ytterligere negativ

Detaljer

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav Negativ prisutvikling i årets første kvartal Både dør-, vindus- og kjøkkenprodusentene har hatt en grei volum og omsetningsøkning i årets første kvartal. Bransjens tall sier at det er solgt 14 % flere

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

Deklareringsforskriften

Deklareringsforskriften Deklareringsforskriften Forslag til ny forskrift om deklarering til produktregisteret og sikkerhetsdatablader på pib.no Mette Follestad, Miljødirektoratet Kjemikaliedagene november 2013 Produktregisteret

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium Sandwichelementer Anne Steen-Hansen, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no Seminar om brennbar isolasjon og bruk av plastprodukter i nye bygg Porsgrunn 23. mars 2011 1 Norges

Detaljer

Nr. 42/160 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 8.10.1998 NORSK utgave 3. Dersom vedkommende myndighet nevnt i nr. 2 anser at verdien av de komplette industrianleggene er for lav til at

Detaljer

CLP. Oversikt 11.04.2013. Seminar Klif 10.04.2013, Ann Kristin Larsen

CLP. Oversikt 11.04.2013. Seminar Klif 10.04.2013, Ann Kristin Larsen CLP Nytt regelverk for klassifisering og merking av kjemikalier Seminar Klif 10.04.2013, Ann Kristin Larsen Oversikt CLP hva er det? Verdens regelverk for merking av kjemikalier Hvorfor viktig med et harmonisert

Detaljer

Forholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet

Forholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet Forholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet Konferanse om eksponeringsscenarier 17. oktober 2013 Angelika Baumbusch, seksjon for kjemikalieregulering Innhold Hvordan blir eksponeringsscenarier

Detaljer

Trender 2015. Lønnsomheten øker! Både innen dør, kjøkken og vindu ser vi en stabil vekst i omsetningen i 2015, og en god økning i lønnsomheten.

Trender 2015. Lønnsomheten øker! Både innen dør, kjøkken og vindu ser vi en stabil vekst i omsetningen i 2015, og en god økning i lønnsomheten. 2015 Trender 2015 Lønnsomheten øker! Både innen dør, kjøkken og vindu ser vi en stabil vekst i omsetningen i 2015, og en god økning i lønnsomheten. I 2015 importerte vi trevarer for 3,8 mrd kroner og eksporterte

Detaljer

M158 2014. Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

M158 2014. Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll M158 2014 Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll Det er krav til merking av kjemikalier. Miljødirektoratet kontrollerer at merkingen er riktig. Forurensningsfri framtid Hvem er vi?

Detaljer

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg Willy Røstum Thelin Seniorforsker,, Vann og Miljø Avløpskonferansen 2016 Ås, 24.05.2016 1 Innhold Hva innebærer CE merking av byggevarer?

Detaljer

Foto: Snekkeriet Verdal. Egenprodusert juletre i eik.

Foto: Snekkeriet Verdal. Egenprodusert juletre i eik. En tid for ettertanke Det nærmer seg jul og årets slutt, og det er tid for å gjøre opp status. Ennå har ikke alle tallene komme inn, men for de mange av trevareprodusentene ble nok ikke året helt slik

Detaljer

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr. Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

Markedsanalyse og kartlegging av modul- og elementimport til det norske markedet

Markedsanalyse og kartlegging av modul- og elementimport til det norske markedet Markedsanalyse og kartlegging av modul- og elementimport til det norske markedet Byggevareindustriens Forening Treindustrien Norsk Trevare Betongelementforeningen Konsulenter: Henriette Tomassen, ht@prognosesenteret.no

Detaljer

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er

Detaljer

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske

Detaljer

Regjeringens arbeid med kjemikaliepolitikken på europeisk og globalt nivå Statssekretær Lars Andreas Lunde Klima- og miljødepartementet

Regjeringens arbeid med kjemikaliepolitikken på europeisk og globalt nivå Statssekretær Lars Andreas Lunde Klima- og miljødepartementet 1 Regjeringens arbeid med kjemikaliepolitikken på europeisk og globalt nivå Statssekretær Lars Andreas Lunde Klima- og miljødepartementet Jeg vil først takke for at jeg også i år er invitert til Kjemikaliedagene.

Detaljer

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Godkjenning av minirenseanlegg i Norge Norsk Vannforenings fagtreff, UMB på Ås, 23. februar 2009 PRODUKTDOKUMENTASJON En plikt Søren Tybring Haug Rådgiver STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hensikt med krav

Detaljer

Kjemiske stoffer: Analysekjemikalier og miljøgifter

Kjemiske stoffer: Analysekjemikalier og miljøgifter Kjemiske stoffer: Analysekjemikalier og miljøgifter Arbeidsseminar Vannringen 2013 18.04.2013 Audun Heggelund Klima- og forurensningsdirektoratet www.klif.no Miljøgiftavdelingen (92) Produktseksjonen (18)

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

Miljødirektoratets erfaringer med tilsyn av kjemikalievirksomheter. Jorun Holme kjemikaliedagene 5. november 2014

Miljødirektoratets erfaringer med tilsyn av kjemikalievirksomheter. Jorun Holme kjemikaliedagene 5. november 2014 Miljødirektoratets erfaringer med tilsyn av kjemikalievirksomheter Jorun Holme kjemikaliedagene 5. november 2014 Innhold Presentasjon av tilsynsarbeidet i Miljødirektoratet Resultater fra tilsyn med kjemikalievirksomheter

Detaljer

II. Krav til byggevarer som er CE-merket

II. Krav til byggevarer som er CE-merket II. Krav til byggevarer som er CE-merket Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.10.2015 II. Krav til byggevarer som er CE-merket Innledning Kapittel II gjennomfører byggevareforordningen (forordning

Detaljer

Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com. brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos SINTEF NBL as.

Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com. brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos SINTEF NBL as. Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos Norges branntekniske laboratorium Brannlaboratoriet, SINTEF Byggforsk partner of "The European

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder Antall

Detaljer

Full fart i april! Det er importert trevarer til Norge for over 1,3 mrd hittil i år. Dette er en økning på 7 % i forhold til 2015.

Full fart i april! Det er importert trevarer til Norge for over 1,3 mrd hittil i år. Dette er en økning på 7 % i forhold til 2015. Full fart i april! Det er importert trevarer til Norge for over 1,3 mrd hittil i år. Dette er en økning på 7 % i forhold til 2015. Det er K,G,B, ytterdører og vinduer som sørger for den største økningen,

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Forkortelser...4 Sammendrag...6 Innledning...7 Branntekniske egenskaper til tekstiler...9 Hvordan bidrar tekstiler i brann?...

INNHOLDSFORTEGNELSE Forkortelser...4 Sammendrag...6 Innledning...7 Branntekniske egenskaper til tekstiler...9 Hvordan bidrar tekstiler i brann?... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forkortelser...4 Standarder og institusjoner...4 Flammehemmere...4 Sammendrag...6 1 Innledning...7 1.1 Bakgrunn...7 1.2 Målsetting...7 1.3 Metode og begrensninger...8 2 Branntekniske

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Møbel- og interiørbransjene 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene:

Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Færre arbeids og handledager, samt en lang og kald vinter har ført til at både dør og vindusprodusentene har opplevd et dårlig første

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Prøverapport. Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 11925-2:2010. Forfatter Gunn Hofstad

Prøverapport. Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 11925-2:2010. Forfatter Gunn Hofstad - Fortrolig Prøverapport Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 925-2:200 Forfatter Gunn Hofstad SINTEF NBL as Materialer Brann 203--08 Innholdsfortegnelse Produktbeskrivelse...

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

NOR/314R0317.besa OJ L 93/2014, p. 24-27

NOR/314R0317.besa OJ L 93/2014, p. 24-27 COMMISSION REGULATION (EU) No 317/2014 of 27 March 2014 amending Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Norsk brannvernforening gjennom 87 år

Norsk brannvernforening gjennom 87 år BFO dagene 2010 Norsk brannvernforening gjennom 87 år Ved hver brand der forebygges, spares verdier for samfunnet (Forsikringsdirektør J. Ødegaard, 1923) Tok initiativ til å stifte en landsforening som

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

K A P I T T E L 5 2 B O M U L L

K A P I T T E L 5 2 B O M U L L K A P I T T E L 5 2 B O M U L L Alminnelige bestemmelser Foruten de alminnelige bestemmelser til dette kapitlet, se også de alminnelige bestemmelser til avsnitt XI. Dette kapitlet omfatter i alminnelighet

Detaljer

ECHA guidance for etterfølgende brukere. Under revisjon i 2013

ECHA guidance for etterfølgende brukere. Under revisjon i 2013 ECHA guidance for etterfølgende brukere Under revisjon i 2013 En veileder om REACH, som forklarer forpliktelsene og hvordan oppfylle dem ECHA oppdaterer veiledninger etter konsultationsrunder Du finner

Detaljer

Norsk Forening for Farlig Avfall

Norsk Forening for Farlig Avfall Norsk Forening for Farlig Avfall Farlig avfallskonferansen 2015 POP forordningen v/einar Bratteng www.nffa.no www.farligavfallskonferansen.no Først litt grunnleggende forståelse Det kommer i hovedsak to

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 1 Bakgrunn Årlig omsettes det elektrisk utstyr i Norge for over 36 milliarder kroner fordelt på ca 93.000 ulike typer produkter.

Detaljer

Import av møbler til Norge Knut Erik Rekdal

Import av møbler til Norge Knut Erik Rekdal Import av møbler til Norge 2-215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Oppsummering Importen er sterkt økende i verdi, mens volumet målt i tonn har en svakere men positiv utvikling Importverdien i 215 endte på

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

NOR/314R0474.eltr OJ L 136/14, p. 19-22

NOR/314R0474.eltr OJ L 136/14, p. 19-22 NOR/314R0474.eltr OJ L 136/14, p. 19-22 COMMISSION REGULATION (EU) No 474/2014 of 8 May 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration,

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1 Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1 Innholdsfortegnelse Innledning!...!2! DEL I Generell informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner!...!3! Hva er prefabrikkerte stålkonstruksjoner?!...!3!

Detaljer

Undersøkelse av dekningsgraden til Produktregisteret.

Undersøkelse av dekningsgraden til Produktregisteret. Production Partner Undersøkelse av dekningsgraden til Produktregisteret. TA 2543/2009 Utabeidet av BIS Production Partner AS, Consultancy Forord Alle kjemiske produkter som produseres eller importeres

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Etanolfyrte dekorasjonspeiser

Etanolfyrte dekorasjonspeiser Etanolfyrte dekorasjonspeiser Brannvernkonferansen 2012 v/asbjørn Østnor 1 Prosjekt Etanolfyrte dekorasjonspeiser uten avtrekk, 2010 Målsetning Samle informasjon om produkttypen Undersøke ulykkestatistikken

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

1.3 Hvilke muligheter gir Industrinett? 1.3.1 Følge opp egen energiutvikling og benchmarke mot andre virksomehter i samme bransje

1.3 Hvilke muligheter gir Industrinett? 1.3.1 Følge opp egen energiutvikling og benchmarke mot andre virksomehter i samme bransje 1 Industrinett 1.1 Hva er Industrinett? Industrinett er et nettsted for norsk industri der energidata samles inn og summeres i bransjespesifikke benchmarker. Nettstedet bygger opprinnelig på Enovas Industrinettverk.

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Bromerte flammehemmere kan også finnes i tyngre tekstiler, tepper og stoppede møbler.

Bromerte flammehemmere kan også finnes i tyngre tekstiler, tepper og stoppede møbler. Handlingsplan for reduksjon av utslipp av bromerte flammehemmere. Oppdatert november 2009 ------------------------------------------------------------------------------------- Bromerte flammehemmere brukes

Detaljer