Akademisk integritet erfaringer med et undervisningstilbud

Transkript

1 Spørsmål? Utgangspunkt Evalueringer Tilbudet Akademisk integritet erfaringer med et undervisningstilbud Eystein Gullbekk, Universitetsbiblioteket i Oslo Steinar Theie, Institutt for spesialpedagogikk, UiO Plagiering i UH-sektoren Felles problem, felles ansvar Konferanse om plagiering 21. og 22. april på SAShotellet på Gardermoen Diskurser Ideologier

2 Spørsmål? Utgangspunkt Evalueringer Akademisk integritet erfaringer med et undervisningstilbud Foredraget bygger delvis på tidligere konferanseinnlegg (Gullbekk 2008), og på en evaluering av UB sin undervisning i informasjonskompetanse ved Institutt for spesialpedagogikk Diskurser Tilbudet Ideologier

3 Motsetninger Jeg får beskjed om alltid å referere litteraturen jeg leser (masterstudent, H2007) De forventer at jeg bruker min egen stemme når jeg skriver oppgaver (masterstudent, H2007) Skriving av akademiske tekster er en sosialiserende aktivitet. Internalisering av forventninger og normer Blir medlem av den akademiske kulturen. Studentene oppfatter motsetninger i forventningene til sin skriving. Hvordan legger vi til rette for en meningsfylt integrering av forventningene?

4 Informasjonskompetanse ved Institutt for spesialpedagogikk Masterprogram i spesialpedagogikk Forstå at søk, vurdering og anvendelse av informasjon og litteratur er en del av det å utvikle argumentasjonen i akademisk skriving Undervisningstilbud: 1. semester Litteratursøk Referansehåndtering 2. semester Litteratursøk for prosjektutvikling 3 / 4. Semester Kritisk og etisk bruk av kilder

6 Diskurser Jeg får beskjed om alltid å referere litteraturen jeg leser Recent (masterstudent, perspectives H2007) on socialization De forventer at jeg bruker min egen stemme når jeg skriver oppgaver (masterstudent, H2007) Skriving av akademiske tekster er en sosialiserende aktivitet. Diskurs: et system for frembringelse av et sett utsagn og praksiser som, ved å innskrive seg i institusjoner og fremstå som mer eller mindre normale, er virkelighetskonstituerende for sine bærere og har en viss grad av regularitet i et sett sosiale relasjoner (NEUMANN, I. B.,2001) Diskurser er meningsgivende systemer. Diskurser bidrar til å integrere motsetningene i praksis

7 Diskurser Jeg får beskjed om alltid å referere litteraturen jeg leser Recent (masterstudent, perspectives H2007) on socialization De forventer at jeg bruker min egen stemme når jeg skriver oppgaver (masterstudent, H2007) Meningsgivende system Språklig manifestasjon: i overenstemmelse med reglementet / brudd med reglementet redelighet/ fusk. hederlig/juksemaker Språklig manifestasjon: inkompetent / kompetent skriver ubehjelpelig / dyktig kritisk / ukritisk leser

8 Diskurser Jeg får beskjed om alltid å referere litteraturen jeg leser Recent (masterstudent, perspectives H2007) on socialization De forventer at jeg bruker min egen stemme når jeg skriver oppgaver (masterstudent, H2007) Meningsgivende system Materiell manifestasjon Reglementet Forelesninger Pensum Kontorer Materiell manifestasjon Tidsskrifter Indekser / fagdatabaser Kollokvie- og seminarrom

9 Diskurser Jeg får beskjed om alltid å referere litteraturen jeg leser Recent (masterstudent, perspectives H2007) on socialization De forventer at jeg bruker min egen stemme når jeg skriver oppgaver (masterstudent, H2007) Klassiske perspektiver på sosialisering Overføring, tilegnelse, imitering Nyere perspektiver på sosialisering Forhandling, utveksling Pedagogisk praksis Repetetiv deltagelse? Pedagogisk praksis Fortolkende deltagelse?

11 Ideologier Forståelse av plagiering Støter på en ideologisk kontradiksjon i akademia (Scollon, 1995) 1) Kollektivisme 2) Individualisme Eksempler: 1) Kvalitetsreformen St.meld. nr. 27 ( ) 2) Tematisering av plagiering i universitetspressen og i offisielle dokumenter

12 Ideologier 1) Kollektivisme Kvalitetsreformen St.meld. nr. 27 ( ) Kritiserte et begrenset repertoar av undervisningsformer Etterlyste bredere kombinasjon med seminar, gruppearbeid, problembasert læring

13 Ideologier 1) Kollektivisme forts Eks. på kurstitler fra kurskataloger ved fagavdelingene for universitetspedagogikk ved NTNU, UiO, UiB og UiT (2008) aktiv læring alternative vurderingsformer kollaborativ læring Alternativer til tradisjonelle undervisningsmetoder informasjonskompetanse gruppebasert læring Problembasert læring

14 Ideologier 2) Individualisme Plagiering Forutsetter: 1. Juridisk person Et indidvid som er bevisst sine valg og sine handlinger 2. Eiendom / åndsverk Forulempede individer

16 Intensjoner Hva vi ønsker at studentene skal forstå / bli I stand til å gjøre / vite Er det et brudd mellom utviklingen av et nytt undervisningsregime og håndteringen av plagieringsproblematikk? Student aktiviteter Metoder Vurdering Tenke gjennom kriteriene Basert på Biggs, 2007

17 Individualisme: Intensjoner Henvise til kilder Unngå plagiering Ingen eksplisitt tilrettelegging for å knytte feltet til kritisk tenkning og faglig utvikling Studentaktiviteter Lese reglementer og formelle stiler Vurdering Omfang av kopiering Etterspore cut and paste

18 Informasjonskompetanse i masterstudiet i spesialpedagogikk, UiO Intensjoner. Kunne skaffe seg faglig oversikt Kunne utvikle akademisk argumentasjon Activities Gruppediskusjoner Arbeid med konkrete teksteksempler Kontekstualisere bruk av litteratur og andre former for kilder i kollektivets samhandling Vurdering Kritisk lesning, Akademisk argumentasjon

19 Informasjonskompetanse ved Institutt for spesialpedagogikk 1. semester Litteratursøk Referansehåndtering 2. semester Litteratursøk for prosjektutvikling 3 / 4. Semester Kritisk og etisk bruk av kilder

20 Kritisk og etisk bruk av kilder Kort om kurset Vi ser vi på siteringspraksis og kildevurdering som grunnleggende sider ved akademisk argumentasjon og redelighet. Vi ser på ulike publikasjonstypers status og plass i kunnskapsdannelse. Vi drøfter hvordan vi bygger på ulike publikasjonstyper i skriving av akademisk tekst og diskuterer ulike løsninger på sitering og henvisning i akademisk skriving. Læringsmål Studentene Forstår kriterier for kritisk vurdering av trykte og nettbaserte kilder. Ser sammenhenger mellom god kildebruk og faglig kvalitet i egne og andres arbeid. Reflekterer over bruk av faglitteratur i egen tekstskriving og forstår hensikter ved bruk av sekundærlitteratur i akademia Anvender regler i egnet siteringsstil (APA 5th) for å løse utfordringer knyttet til henvisninger og siteringer Undervisningsform Diskusjon i grupper studentene presenteres for konkrete case om vurdering av kilder og om bruk av kilder / litteraturvurdering Miniforelesninger

21 Et eksempel: Oppgave i kildevurdering Tenk dere at dere skal skrive en prosjektbeskrivelse over temaet: Sammenhenger mellom leseog skrivevansker og selvoppfatning hos elever i den videregående skolen. Dere skal diskutere relevansen de ulike kildetypene som er beskrevet på neste side har for gjennomføringen av oppgaven. Hver gruppe skal gjøre følgende: 1) Gi de ulike kildene et rangeringsnummer i forhold til relevans, der nummer en settes ved den som er mest relevant, nummer to ved den som er nest mest relevant o.s.v. 2) Formuler kriteriet dere bygger rangeringen på. Oppgaven bygger på oppgaveeksempler fra Jude Carroll i workshop ved UiB 2006

22 Viktig! Oppfølging etter kursene Kildevurdering og kildebruk gjort til eksplisitt del av skriveprosessen Legititimt å ta opp problemer knyttet til skrivingen Arbeidsdeling mellom fagreferent og faglig veileder

24 Evalueringer Jeg får beskjed om alltid å referere litteraturen jeg leser (masterstudent, H2007) De forventer at jeg bruker min egen stemme når jeg skriver oppgaver (masterstudent, H2007) Har vi lagt til rette for en meningsfylt integrering av de motstridende forventningene? I saw that it is legitimate to use one's judgement" Need to be more aware of my academic style of writing That it is necessary to take a stand! I learned the correct style I learned how to quote correctly It made me able to avoid plagiarism (masterstudenter, H2007)

25 Indikatorer på to fenomener Faktoranalyse av evalueringsresultatene: Faktor 1) Bevissthet om kilders legitimering av det en skriver (teoretisk kontekstualisering) Faktor 2) Kritisk vurdering ut fra kunnskap om kvalitetssikring

26 Hva betyr dette? Studentene skjønner mer hva det vil si å bruke andres faglige arbeider i akademia. Det er en del av argumentasjonen, og ikke noe du bare overtar. Det er tradisjoner som vi må bygge videre på. Studentene ser hvordan akademisk redelighet er en vesentlig del av vurderingsgrunnlaget når de leverer sin master. Det er en sammenheng mellom god kildebruk og faglig kvalitet.

28 Referanser Biggs, J. B., & Tang, C. (2007). Teaching for quality learning at university: what the student does. Maidenhead: Open University Press. Carroll, J. (2006). Oppgaveeksempler, presentert under internseminar ved Universitetsbiblioteket i Bergen Gullbekk, E. (2008). Plagieringsproblemet som undervisningsutfordring - noen retningsgivende refleksjoner for fagreferenter. In S. Brandsæter, K. Hegna, A. P. Lørdahl & B. Tuseth (Red.), Biblioteket og forskningen: foredrag fra Fagreferentkonferansen i Oslo juni Oslo: Universitetsbiblioteket. Neumann, I. B. (2001). Mening, materialitet, makt: en innføring i diskursanalyse. Bergen: Fagbokforlaget. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet - Seksjon for universitetspedagogikk. (2008). Pedagogisk utviklingsprogram. Hentet , fra

29 Referanser Scollon, R. (1995). Plagiarism and Ideology - Identity in Intercultural Discourse Language in Society, 24(1), Universitetet i Bergen - Program for Universitetspedagogikk. (2008). Kurskalender. Hentet , 2008, fra Universitetet i Oslo - Fagområde for Universitetspedagogikk. (2008). Kursnett. Hentet , 2008, fra Universitetet i Tromsø - Universitetspedagogisk Faggruppe. (2008a). Kursog seminartilbud våren Hentet , 2008, fra Universitetet i Tromsø - Universitetspedagogisk Faggruppe. (2008b). Om universitetspedagogikk (uniped). Hentet , fra