Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet"

Transkript

1 Rapporter Reports 215/14 Ingvild Johansen Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet

2

3 Rapporter 215/14 Ingvild Johansen Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

4 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert mars 215 ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Emne: Arbeid og lønn Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn,5 av den brukte enheten Mindre enn,5 av den brukte enheten, Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

5 Rapporter 215/14 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Forord Denne rapporten kartlegger utviklingen i arbeidskraftsstrømmer mellom sysselsetting, arbeidsledighet og utenfor arbeidsstyrken for perioden 4. kvartal 1988 til 4. kvartal 213. Resultatene er basert på Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), men vi sammenligner også med tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Arbeidet med rapporten er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet. Rapporten er også tilgjengelig på SSBs nettsider Publikasjonen er utarbeidet ved seksjon for Arbeidsmarkedsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, 2. mars 215 Torbjørn Hægeland Statistisk sentralbyrå 3

6 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Rapporter 215/14 Sammendrag Formålet med denne rapporten er å se på hvilket bilde man får av utviklingen på arbeidsmarkedet når man ser på strømmer mellom å være sysselsatt, arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken. Det vil si at vi følger enkeltpersoners forhold til arbeidsmarkedet over tid, også kalt bruttostrømmer. I den tradisjonelle arbeidsmarkedsstatistikken publiseres bare nivåtall for ulike tidspunkt og så ser man på forskjellen mellom disse. Å lage statistikk for bruttostrømmer setter større krav til datagrunnlaget enn bare å lage statistikk for gitte tidspunkt. Rapporten er vinklet i forhold til å se på Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) som datakilde, men når vi analyserer fordeler og ulemper ved denne, anvender vi også tall for bruttostrømmer basert på registerstatistikk. Generelt er tall for strømmer i arbeidsmarkedet vesentlig større enn det man får inntrykk av ved bare å se på endringer i nivåtall mellom to tidspunkt. Særlig gjelder dette arbeidsledige hvor det er stor utskifting av hvem som er arbeidsledige selv om antallet arbeidsledige i to etterfølgende år kan være temmelig likt. I 4.kvartal 213 var tallet på arbeidsledige i følge AKU 88. personer. Samtidig viste AKU en tilgang på 56. ledige personer og en avgang på 6. fra året før, mens bare 19 personer var arbeidsledige begge årene. Bevegelsene inn og ut av sysselsetting var også store, med en tilgang på 179. og en avgang på 171. fra 4. kvartal 212 til 4. kvartal 213. Men av de sysselsatte per 4. kvartal 213 var den klart største massen sysselsatt i begge årene. AKU er en intervjuundersøkelse blant et utvalg personer. Siden hver person deltar i åtte etterfølgende kvartal gir det grunnlag for å måle strømmer i forhold til påfølgende kvartal og samme kvartal året etter. I denne rapporten har vi konsentrert oss om det siste. Men det er særlig to store usikkerhetsmomenter når man bruker AKU til å lage strømningstall. Det ene er utvalgsusikkerheten. Fra et år til et annet er det bare halvparten av utvalget som deltar begge ganger. Det betyr at usikkerheten på strømningstall blir en del større enn på tverrsnittstall. Det andre problemet er at AKU ikke fanger opp endringer i befolkningen på en tilfredsstillende måte når man lager strømningstall. I de senere år har det vært stor innvandring til Norge, noe som fanges opp i tverrsnittstallene men ikke i AKUs tall for strømmer. Samlet bidrar dette til at tallene for tilgang og avgang mellom to tidspunkt ikke summerer seg opp til det man får når man sammenligner nivåtallene på de to tidspunktene. Når vi ser på registertall for sysselsatte viste de en vekst på 3. personer fra november 212 til november 213. Av dette kom 18. fra endringer i befolkningen mellom 212 og 213 mens 12. kom fra økt sysselsetting blant personer som var med i begge årene. Det at registertall fanger opp endringer i befolkningen samt at det er en totaltelling betyr at vi får konsistens mellom endringer i nivåtall og strømningstall. Dette tilsier isolert sett at det er en bedre datakilde for å lage strømningstall enn AKU. I tillegg muliggjør registertall større detaljeringsgrad enn AKU. På den andre siden måler ikke registrene arbeidsledighet helt i tråd med internasjonale anbefalinger. AKU tall er dessuten det som brukes internasjonalt, og det pågår arbeid i EU-regi om hvordan man skal anvende AKU til måling av strømmer i arbeidsmarkedet. Nasjonalt vil vi i stor grad bruke registertall når det skal lages tall for strømmer. 4 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 215/14 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Abstract The purpose of this report is to describe transitions between the three labour market statuses employed, unemployed and inactive. These flow figures represent the number of people moving from one category to another during a period of time. The traditional labour market statistics on the other hand, presents the number of people in each category at one point in time. The analysis is based on the Labour Force Survey (LFS). However, when analyzing advantages and disadvantages using the LFS, we also use register-based labour market statistics. In general, the figures for labour market flows are much larger than when we compare the stocks between two points in time. The number of people changing status to or from unemployment is particularly large. According to the LFS, a total of 88. people were unemployed in 4 th quarter 213. At the same time, the LFS showed an inflow to unemployment of 56. people from 4 th quarter 212, and an outflow of 6. people, while only 19. were unemployed at both points in time. The movements into and out of employment were also large, with an inflow of 179. and an outflow of 171. people during the same period. However, of the total number of employed people, the vast majority were employed at both points in time. The LFS is a sample survey covering about 24. people. Since each individual participate in 8 consecutive quarters, the labour market transitions can both be measured between two consecutive quarters and between the same quarters in two consecutive years. In this report we have mainly focused on the latter. There are two main elements of uncertainty when using the LFS as a source for labour market flows. One is connected to the sample. From one year to another, half of the sample participates at both points in time. The other problem is that the LFS does not cover changes in the population, i.e. people moving into and out of the group of residents in Norway between 15 to 74 years. As a result, the number of people moving into and out of the different labour market statuses does not necessarily add up to the stock change between two points in time. The number of employees based on the register-based employment statistics showed an increase of 3. people from November 212 to November 213. The increase was a result of a population change of 18. people, and 12. more people moving into than out of employment. Since register-data cover population changes, consistency between stock changes and flow figures is obtained. This could imply that the registers are a better source for flow statistics compared to the LFS. On the other hand, the registers do not measure unemployment according to international recommendations. Besides, the LFS is used internationally, and there is ongoing work in the EU on how to measure labour market flows based on the LFS. In Norway, we will for national purposes to a large extent use register-data to make flow statistics. Statistisk sentralbyrå 5

8 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Rapporter 215/14 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract... 5 Innhold Innledning Bakgrunn og formål Datagrunnlag Nærmere om problemstillingen Sammenheng mellom beholdningstall og bruttostrømmer Tidsserier av strømmer basert på AKU Bruttostrømmer i lys av konjunktursvingninger Detaljerte strømningstall Alder Kjønn Utdanning Ledighetens varighet Hvordan presentere tallene? Referanser Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 215/14 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og formål Tradisjonelt har arbeidsmarkedsstatistikk blitt publisert i form av beholdningstall, eksempelvis antall arbeidsledige i absolutte tall per et gitt tidspunkt. Basert på slike beholdningstall kan såkalte nettoendringer beregnes. Til tross for at beholdningstallene kan være relativt stabile over tid, kan det ha skjedd store endringer mellom to tidspunkt i form av mobilitet av arbeidstakere mellom ulike statuser i arbeidsmarkedet. Sysselsetting, arbeidsledighet og utenfor arbeidsstyrken blir ofte omtalt som de tre hovedstatusene i arbeidsmarkedet. La oss se på et hypotetisk eksempel der antall arbeidsledige personer var 85 i år t, det samme som i år t-1. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er de samme 85 personene som var arbeidsledige ved begge tidspunktene. Personer som i t-1 kan ha hatt status som arbeidsledig kan i år t ha skiftet status til sysselsatt eller utenfor arbeidsstyrken, og omvendt. Eller de kan ha gått ut av populasjonen. Populasjonen dekker alle personer i alderen 15 til 74 år, og som er bosatt i Norge. Årskull som fyller 75 år, utvandring og død medfører dermed at personer går ut av populasjonen. Mens årskull som fyller 15 år, og innvandring medfører at nye personer kommer inn i populasjonen. Generelt gir analyse av slike endringer på arbeidsmarkedet på detaljert nivå, også kalt bruttostrømmer, et rikere bilde enn bare å studere beholdningstallene. Spesielt kan utviklingen i andelen som går mellom arbeidsledighet og sysselsetting gi tidlige indikasjoner på endringer i stramheten på arbeidsmarkedet. Formålet med prosjektet som denne rapporten bygger på er å lage statistikk over bruttostrømmer mellom hovedstatusene i arbeidsmarkedet basert på Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Strømmer mellom statusene sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken er beregnet som tidsserier tilbake til 1988 for å se hvordan disse varierer over tid og gjennom ulike konjunkturfaser. Videre drøftes kvalitetsproblemer, hvordan tallene kan formidles og vi ser på mulighet for å bryte disse strømmene opp etter egenskaper ved personene som alder, kjønn og utdanning, og/eller undergrupper som korttids- og langtidsledige. Vi sammenligner også de strømningsstallene vi får ved et slikt opplegg med det som registerbasert statistikk gir Datagrunnlag Analysen av bruttostrømmer mellom ulike statuser i arbeidsmarkedet gjøres med utgangspunkt i AKU. AKU er en kvartalsvis utvalgsundersøkelse basert på intervju per telefon. Undersøkelsen dekker alle personer i alderen 15 til 74 år registrert bosatt i Norge. Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkgrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Fra og med 1996 deltar intervjuobjektene i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler. Bruttostrømmer basert på AKU vil deretter sammenlignes med tilsvarende tall basert på et datasett i SSB ved navn System for persondata (SFP, versjon 9). Grunnelementene i SFP er den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, registeret over personer som er under utdanning og data fra NAV. Sentrale registerdata om arbeidstakere hentes fra Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) 1. Ettersom Aa-registeret ikke gir opplysninger om alle sysselsatte, hentes 1 Aa-registeret ble etablert i forbindelse med administreringen av sykelønnsordningen. Alle arbeidsgivere er pliktige til å melde seg inn i Arbeidsgiverdelen av registeret. Statistisk sentralbyrå 7

10 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Rapporter 215/14 opplysninger om selvstendig næringsdrivende fra Selvangivelsesregisteret 2 og opplysninger om andre lønnstakere fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO). Kort fortalt er SFP en noe utvidet versjon av datagrunnlaget for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og inneholder informasjon om bosatte og ikke-bosatte fra 15 år og over, i tillegg til informasjon om ikke-sysselsatte. Informasjonen har til hensikt å beskrive den enkelte persons status i forhold til arbeidsmarkedet, utdanningsaktivitet og en del offentlige velferdsytelser. SFP er en individfil med kun én rad per person, hvilket innebærer at kjennetegn ved arbeidsforholdet kun gjelder deres hovedarbeidsforhold. Populasjonen fra SFP som brukes i denne rapporten er avgrenset til den hjemmehørende delen av befolkningen i yrkesaktiv alder, dvs. personer bosatt i Norge i alderen 15 til 74 år, for å være sammenlignbar med AKU. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og AKU tar utgangspunkt i den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILOs) definisjon på en sysselsatt person. I henhold til ILO er sysselsatte definert som personer som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Den registerbaserte statistikken og AKU har ulike definisjoner på en arbeidsledig person. Dette har bidratt til avvik i beholdningstallene mellom registerstatistikken og AKU, og kan også bidra til avvik i resultatene over bruttostrømmer basert på de to kildene. I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken blir en person klassifisert som arbeidsledig på bakgrunn av NAVs registrering av helt arbeidsledige, mens tilsvarende status i AKU blir fastsatt ut fra hva den enkelte svarer om arbeidssøking og tilgjengelighet. I AKU regnes en person som arbeidsledig dersom personen ikke er sysselsatt i undersøkelsesuken, og har søkt arbeid i løpet av de siste fire uker og kan starte i jobb i løpet av to uker. Personer som klassifiseres som arbeidsledige i henhold til AKU, er ikke nødvendigvis registrert i registre hos NAV som arbeidssøkende, i tillegg vil heller ikke personer på arbeidsmarkedstiltak hos NAV bli definert som arbeidsledige. Disse faktorene bidrar i retning av at antall personer registrert som arbeidsledige i AKU ligger høyere enn tilsvarende status hos NAV. Det finnes også eksempler på forskjeller som bidrar i motsatt retning. En annen marginal forskjell mellom de to datakildene er at den registerbaserte statistikken kun fanger opp sysselsetting blant bosatte personer med arbeidssted i Norge, mens AKU i tillegg fanger opp bosatte personer med arbeidssted utenfor Norge. Både den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og AKU benytter uke som referansetidspunkt. Førstnevnte benytter kun én uke, nærmere bestemt tredje uke i november, mens AKU gir et gjennomsnitt for alle uker i løpet av kvartalet. For å oppnå mest mulig sammenlignbarhet er det valgt å ta utgangspunkt i fjerde kvartal for AKU. Hovedformålet med registrene er i første omgang av administrativ karakter, mens AKU er utarbeidet for statistikk- og analyseformål. Grunnlagsregistrene for SFP gir ikke sikker informasjon om alle som var sysselsatte på referansetidspunktet, blant annet inneholder Selvangivelsesregisteret ingen dateringer om arbeidsforholdet innenfor et kalenderår og Lønns- og trekkoppgaven inneholder også dårlige data om dette for lønnstakerforhold. Derfor justeres størrelsene i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken i henhold til landstallet for lønnstakere og selvstendig næringsdrivende fra AKU. I utgangpunktet vil man forvente at disse gruppene med dårlig datering av når de var sysselsatt, vil generere for høye strømningstall når man sammenligner en bestemt referanseuke mellom ulike år. Disse gruppene utgjør til sammen i underkant av 15 prosent av datamaterialet, slik 2 Informasjon om selvstendig næringsdrivende i SFP baseres på informasjon fra Selvangivelsesregisteret fra statistikkåret. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken benytter derimot informasjon fra Selvangivelsesregisteret fra året før statistikkåret, ettersom dataene først blir tilgjengelige i november året etter. SFP venter på disse opplysningene. 8 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 215/14 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet at om lag 85 prosent inneholder sikrere jobbrelaterte opplysninger. I AKU derimot er det målefeil knyttet til indirekte intervju. I utgangspunktet er oppgavegiver den samme som observasjonsenheten, men i enkelte tilfeller der observasjonsenheten ikke er tilgjengelig, er det nære familiemedlemmer som blir intervjuet om vedkommende Nærmere om problemstillingen I denne rapporten ser vi nærmere på strømmer mellom noen hovedstatuser i arbeidsmarkedet; sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken. Det vil si at vi ikke ser på strømmer blant de sysselsatte i form av jobbskifter. Med jobbskifte menes som oftest at man skifter fra å jobbe i et foretak til et annet eller alternativt fra en virksomhet til en annen. Ved det siste får man også med skifter mellom virksomheter i samme foretak. AKU har ikke data som gir godt nok grunnlag for å identifisere slike typer av jobbskifter. Men man kan se på sysselsatte som skifter fra å jobbe i en næring til en annen, skifte av yrke, skifte fra deltids- til heltidsjobb, skifte fra midlertid ansettelse til fast ansettelse o.l. I denne rapporten går vi likevel bare inn på skifter mellom hovedstatuser i forhold til arbeidsmarkedet. I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken derimot kan vi identifisere hvilken virksomhet og hvilket foretak den sysselsatte arbeider ved, og har dermed mulighet til å lage tall for jobbskifter som omtalt over. Muligheter og utfordringer knyttet til dette er drøftet i rapporten «Jobbskifter blant eldre arbeidstakere». Vi kommer også mer generelt inn på dette i rapporten «Statistikk over jobbstrømmer», et prosjekt hvor vi anvender registerdata til å lage sysselsettingsstatistikk basert på virksomheter i Norge som populasjon i stedet for bosatte personer. Siden en person i AKU intervjues i en uke i åtte etterfølgende kvartal, er det mellom disse åtte tidspunktene at vi kan måle endringer. Som sagt konsentrerer vi oss i denne rapporten hovedsakelig om skifte mellom 4. kvartal i to etterfølgende år. For den enkelte i utvalget i AKU vil det si mellom samme ukenummer i 4. kvartal i to etterfølgende år. Når vi da ser på «bruttostrømmen» fra f.eks. sysselsetting til ledighet, er det egentlig summen av de som i 4. kvartal år t var sysselsatt og som i 4. kvartal år t+1 er blitt ledige. Det betyr at vi ikke får med oss alle de som mellom disse tidspunktene har gått fra være sysselsatt til å bli ledig før 4. kvartal år t+1. En mer korrekt betegnelse ville derfor være å betegne tall vi lager som bruttoendringer. Internasjonalt anvender man imidlertid stort sett «flows» også om slike endringer. I dag foreligger det ikke internasjonale anbefalinger om statistikk som gjelder bruttostrømmer og det kan tenkes at man framover når man arbeider med dette, vil komme fram til mer stringente og felles betegnelser. I denne rapporten vil vi bruke bruttostrømmer synonymt med bruttoendringer. Ettersom AKU er en utvalgsundersøkelse der hvert intervjuobjekt deltar i 8 påfølgende kvartaler, skiftes om lag 1/8 av utvalget ut hvert kvartal. Etter ett år er om lag 5 prosent av utvalget skiftet ut. I tillegg dekkes kun personer som har svart på undersøkelsen ved begge tidspunktene. Personer som ikke har svart på undersøkelsen ved minst ett av tidspunktene faller dermed ut. Dersom disse har en annen tilknytning til arbeidsmarkedet sammenlignet med de som har svart, kan dette gi opphav til frafallsskjevheter. Vi vet blant annet at de som ikke svarer, generelt har en lavere sysselsettingsandel enn de som svarer. Dette bidrar til at AKU overestimerer sysselsettingen. For nivåtall bidrar estimeringsmetoden til å rette opp denne skjevheten. Det er likevel ikke sikkert denne metoden er like egnet for å rette opp eventuelle skjevheter i bruttostrømmer. I tillegg til slike frafallsskjevheter, er det også en utfordring å skille ut effekten av endringer i populasjonen fra de bevegelser som skyldes at de som er i populasjonen ved begge tidspunktene skifter arbeidsmarkedsstatus. Samlet gjør dette at man ikke automatisk får fram tall for bruttostrømmer som summerer seg opp til endringer i nivåtall. For å belyse hva dette betyr sammenligner vi tall fra AKU med datasettet SFP. Her har man totaltelling av populasjonen ved begge tidspunktene slik at man Statistisk sentralbyrå 9

12 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Rapporter 215/14 automatisk får fram tall for alle strømmer som ligger bak de nettoendringene man får når man sammenligner nivåtall ved to ulike tidspunkter. Flere land har begynt å publisere tall for bruttoendringer med AKU som kilde. Det vanlige er at man da ikke har ambisjoner om å lage bruttoendringstall som er konsistente med nettoendringstall. I stedet har man tatt utgangspunkt i et kvartal og sett på situasjonen for de personene som også er med i utvalget ved et senere kvartal. Man forholder seg altså ikke til endringer i populasjonen og bruker ofte også bare oppblåsingsfaktoren fra utgangskvartalet. En gruppe land i EU ser nå på ulike problemstillinger knyttet til presentasjon av bruttoendringstall basert på AKU. AKU gir grunnlag for å måle strømmer i forhold til påfølgende kvartal og samme kvartal året etter. Mange land ser på strømmer mellom etterfølgende kvartal siden man da har mindre endring i populasjonen. Noen land har også som oss, større overlapp i utvalget og får dermed mer presise estimater. Strømmer mellom etterfølgende kvartal vil imidlertid i større grad være påvirket av sesongeffekter og man må da sammenligne strømmer mellom et gitt kvartal og samme kvartal året etter for å få lett sammenlignbare tall. Når man har flere års tidsserie, kan man tenke seg å lage sesongjusterte bruttoendringstall. Siden vi dessuten bare har tall for 4. kvartal i etterfølgende år for registerstatistikken har vi i dette notatet valgt å legge mest vekt på dette også for AKU. Vi har beregnet tidsserier tilbake til 1988 for å kunne se bruttostrømmene gjennom ulike konjunkturfaser. Inndelingen av dokumentet er som følger; i kapittel 2 ser vi nærmere på sammenhengen mellom beholdningstall og bruttostrømmer. I kapittel 3 tar vi for oss bruttostrømmer basert på AKU i lys av konjunkturutviklingen, og ser nærmere på muligheten for en mer detaljert inndeling av strømmene. Kapittel 4 gir en kort presentasjon av hvordan dataene kan formidles som tabeller i Statistikkbanken. 2. Sammenheng mellom beholdningstall og bruttostrømmer Her ser vi nærmere på sammenhengen mellom beholdningsendringer basert på tverrsnitt og bruttostrømmer. Beholdningsendringer måles som differansen i beholdningen mellom to tidspunkt. Denne endringen kan dekomponeres i endringer som skyldes personer som har endret tilknytning til arbeidsmarkedet og befolkningsendringer. Befolkningen endres over tid i form av at årskull som fyller 15 år i tillegg til innvandring bidrar til at nye personer kommer inn i populasjonen, mens årskull som fyller 75 år, utvandring og død medfører at personer går ut av populasjonen. For å belyse effekten av blant annet befolkningsendringer og hva dette betyr sammenligner vi tall fra AKU med datasettet SFP. SFP, som er basert på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, gir en totaltelling av populasjonen ved begge tidspunktene slik at man også får frem tall for befolkningsendringer. Tabell viser endring i beholdningen av sysselsatte, arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken sammenlignet med endring basert på strømmer mellom to etterfølgende år basert på register og AKU for perioden 28 til 213. Utgangspunkt for registertallene er november hvert år, mens det er 4. kvartal for AKU. Endringen i nivåtallene er her referert til som beholdningsendring. Befolkningsendringer viser differansen som skyldes nye personer som kommer inn i populasjonen og personer som går ut av populasjonen. Nettostrømmer viser differansen mellom strømmer inn og strømmer ut av de ulike hovedstatusene basert på personer som er med i populasjonen ved begge tidspunkt. 1 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 215/14 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Tabell 2.1. Endring basert på beholdning og strømmer fra 28 til 29 Beholdning Beholdningsendring Register Sysselsatt Arbeidsledig Utenfor arbeidsstyrken AKU Sysselsatt Arbeidsledig Utenfor arbeidsstyrken Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen og System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Tabell 2.2. Endring basert på beholdning og strømmer fra 29 til 21 Beholdning Beholdningsendring Register Sysselsatt Arbeidsledig Utenfor arbeidsstyrken AKU Sysselsatt Arbeidsledig Utenfor arbeidsstyrken Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen og System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Tabell 2.3. Endring basert på beholdning og strømmer fra 21 til 211 Beholdning Beholdningsendring Register Sysselsatt Arbeidsledig Utenfor arbeidsstyrken AKU Sysselsatt Arbeidsledig Utenfor arbeidsstyrken Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen og System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Tabell 2.4. Endring basert på beholdning og strømmer fra 211 til 212 Beholdning Beholdningsendring Register Sysselsatt Arbeidsledig Utenfor arbeidsstyrken AKU Sysselsatt Arbeidsledig Utenfor arbeidsstyrken Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen og System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Tabell 2.5. Endring basert på beholdning og strømmer fra 212 til 213 Beholdning Beholdningsendring Nettostrømmer Befolkningsendring Nettostrømmer Befolkningsendring Nettostrømmer Befolkningsendring Nettostrømmer Befolkningsendring Nettostrømmer Befolkningsendring Register Sysselsatt Arbeidsledig Utenfor arbeidsstyrken AKU Sysselsatt Arbeidsledig Utenfor arbeidsstyrken Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen og System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Ser vi på beholdningsendring fra 21 til 211 for registeret i tabell 2.3, var det en økning i antall sysselsatte personer på 45. fra 21 til 211. Av disse var det Statistisk sentralbyrå 11

14 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Rapporter 215/ flere som strømmet inn til status som sysselsatt enn ut, blant personer som var med i populasjonen på begge tidspunkt. Videre var det 24. flere nye personer i populasjonen som fikk status som sysselsatt sammenlignet med antallet sysselsatte personer som gikk ut av populasjonen. I praksis var det en nettoinnvandring av sysselsatte som i hovedsak sto for dette. Antall registrert ledige falt med 11. personer fra 21 til 211. Dette skyldes utelukkende at flere personer gikk ut av status som arbeidsledig enn omvendt, blant personer som var med i populasjonen ved begge tidspunktene. Ser vi derimot på personer med status utenfor arbeidsstyrken, økte denne gruppen med 28. fra 21 til 211. Ser vi kun på nettostrømmene tilsier disse en nedgang på 1., mens befolkningsendringer peker i motsatt retning med en netto tilvekst på 39.. Det innebærer blant annet at det å ekskludere befolkningsendringer i slike strømningsanalyser kan føre til at strømmene faktisk peker i motsatt retning av beholdningsendringene. I registeret har man totaltelling av populasjonen ved begge tidspunkt slik at man automatisk får fram tall for alle strømmer som ligger bak de beholdningsendringene man får når man sammenligner nivåtall ved to tidspunkt. I AKU derimot er det en utfordring å skille ut effekten av endringer i populasjonen fra de bevegelser som skyldes at de som er i populasjonen på begge tidspunkt skifter arbeidsmarkedsstatus. Dette gjør at man ikke automatisk får konsistens mellom beholdningsendringer og strømmer kun basert på personer som var med i populasjonen i begge perioder, dvs. der befolkningsendringer er utelatt. I perioder med store befolkningsendringer, som blant annet ser ut til å ha stor betydning for beholdningen av personer utenfor arbeidsstyrken, vil det dermed være vanskeligere å lage gode strømningstall. Men selv om befolkningsendringer har stor betydning for nivået, trenger det ikke nødvendigvis ha like stor betydning for utviklingen. I tillegg gjør utvalgs- og rotasjonsplanene i AKU at kun halve utvalget overlapper med utvalget for samme kvartal året etter. Dermed er tallene for slike strømmer også mer følsomme for utvalgsusikkerhet jamført med beholdningstall som baserer seg på hele utvalget. Ser vi på tilsvarende tall for AKU for samme periode i tabell 2.3, viser nettostrømmene om lag samme mønster som nettostrømmene basert på register. Det ser imidlertid ut til å være mindre grad av samsvar for de øvrige periodene vi har sett på her. I figur ser vi nærmere på effekten av å ekskludere befolkningsendringer fra enkelte strømningstall basert på register. Her har vi først og fremst konsentrert oss om strømmene fra sysselsetting til arbeidsledighet og omvendt, samt stabilitetsratene for de to hovedstatusene. Med stabilitetsrater menes andelen personer som har samme status ved start- og stopptidspunktet. Figurene viser strømmene mellom to påfølgende år, nærmere bestemt november et år i forhold til november året etter, og viser utstrømningen fra en gitt status i utgangsåret. Strømmene er beregnet som antall personer som har gått fra en status til en annen i prosent av antall personer i statusen i utgangsåret, figur 2.1 illustrerer dette. Ved derimot å beregne strømmene i prosent av antall personer ved sluttåret ville vi fått en oversikt over innstrømningen. 12 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 215/14 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Figur 2.1. Utstrømning fra sysselsetting basert på register. November 21 november 211 Arbeidsledig per nov. 211: 23 (,9 %) Sysselsatte per nov. 21: Sysselsatt per nov. 211: (91,8 %) Utenfor arbeidsstyrken per nov. 211: 166 (6,6 %) Befolkningsendring: 17 (,7 %) Kilde: System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Figur 2.2. Stabilitetsrate for sysselsatte basert på register, med og uten befolkningsendringer. November 28 november Med befolkningsendringer Uten befolkningsendringer Kilde: System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Figur 2.3. Stabilitetsrate for arbeidsledige basert på register, med og uten befolkningsendringer. November 28 november Med befolkningsendringer Uten befolkningsendringer Kilde: System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 13

16 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Rapporter 215/14 Figur 2.4. Overgangsrate fra arbeidsledighet til sysselsetting basert på register, med og uten befolkningsendringer. November 28 november Med befolkningsendringer Uten befolkningsendringer Kilde: System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Figur 2.5. Overgangsrate fra sysselsetting til arbeidsledighet basert på register, med og uten befolkningsendringer. November 28 november 212 1,3 Med befolkningsendringer Uten befolkningsendringer 1,2 1,1 1,,9,8,7, Kilde: System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Figur viser blant annet at det å ekskludere befolkningsendringer stort sett fører til noe høyere andeler, men forskjellene er nokså konstante i løpet av denne perioden. Fra sysselsetting til arbeidsledighet er det derimot ingen forskjell på overgangsratene med og uten befolkningsendringer. Flere land har begynt å publisere tall for bruttostrømmer med AKU som kilde. Det vanlige er at man da ikke har ambisjoner om å lage strømningstall som er konsistente med beholdningsendringer. I stedet har man tatt utgangspunkt i et kvartal og sett på situasjonen for de personene som også er med i utvalget ved et senere kvartal. Man forholder seg altså ikke til endringer i populasjonen. Metoder for måling av bruttostrømmer er også noe det jobbes med internasjonalt. Det at bare om lag halve utvalget overlapper mellom to år gjør at man må gjøre noe med oppblåsningsfaktoren. Ved å blåse opp utvalget tar man hensyn til utvalgsstørrelse og frafallet. En mulighet er å bruke samme estimeringsmetode som for ordinær AKU, men justere for at man har et mindre utvalg. Man kan da velge å bruke faktorer fra startåret, sluttåret eller et gjennomsnitt av årgangene. Dersom vi først og fremst ønsker å beskrive personene som var intervjuet ved første tidspunkt kan det være naturlig å ta utgangspunkt i oppblåsningsfaktorene fra startåret. Dersom man derimot ser på de totale strømmene, inkludert befolkningsendringer 14 Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 215/14 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet kan det være mer hensiktsmessig å bruke et gjennomsnitt av de to årgangene. Ettersom vi ikke tar hensyn til befolkningsendringer er det logisk å bruke faktorer fra startåret. Vektene i AKU er konstruert med tanke på tverrsnitt og ikke strømningstall. Vektene endres fra kvartal til kvartal, og vil også endres dersom en person skifter status i arbeidsmarkedet. Med utgangspunkt i samme vektsett kan vi dermed ikke forvente å oppnå konsistens i forhold til publiserte beholdningstall. Med utgangspunkt i oppblåsningsfaktorene fra startåret har vi laget to ulike vektsett. Vektsett 1 fremkommer ved å justere oppblåsningsfaktorene i forhold til den totale populasjonen i utgangsåret, dvs. at alle oppblåsningsfaktorene justeres med samme faktor. Dette medfører at antall sysselsatte, arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken i utgangsåret ikke stemmer helt overens med det som er publisert. Vektsett 2 fremkommer ved å justere oppblåsningsfaktorene på en slik måte at vi oppnår konsistens med publiserte beholdningstall i utgangsåret for de tre hovedstatusene. Dette er imidlertid kun mulig for noen utvalgte hovedstørrelser. Figur 2.6 viser endring i antall sysselsatte personer basert på publiserte beholdningstall og endring basert på strømmer for perioden 4. kvartal 1988 til 4. kvartal 213. Endringer basert på strømmer er målt som differansen mellom antall personer som strømmer inn til status som sysselsatt og antall personer som strømmer ut av status som sysselsatt. Endringer basert på tverrsnitt måles som differansen i beholdningen av antall sysselsatte mellom to tidspunkt. Her sammenligner vi 4. kvartal ett år med samme kvartal året etter. Figuren viser at det til tider er en viss forskjell mellom endringer basert på beholdningstall og endringer basert på strømningstall. Som vi så av tabell er ikke dette uventet ettersom befolkningsendringer har betydning for nivået. Hovedbildet er likevel at de følger samme hovedmønster. Ved å justere vektene på en slik måte at vi oppnår konsistens med publiserte beholdningstall i utgangsåret for de tre hovedstatusene (vekt 2) er endringen i antall sysselsatte oftere høyere enn ved ikke å foreta en slik justering (vekt 1). Dette ser ut til å være i tråd med resultatene til Næsheim, Rønningen og Sletten (28) der de viser til en overestimering av strømmene inn til sysselsetting og/eller underestimering av strømmen motsatt vei for de fleste kvartalene. Denne metoden har blant annet det svenske statistikkbyrået (Flödesstatistik från AKU, 25) valgt å gå bort i fra. Figur Endring i antall sysselsatte basert på beholdning og strømmer. 4. kv kv. 213 Endring tverrsnitt Endring strømmer (vekt 1) Endring strømmer (vekt 2) Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 15

18 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Rapporter 215/14 Figur 2.7 viser endring i antall arbeidsledige personer basert på publiserte beholdningstall og endring basert på strømmer. Her ser vi blant annet en tendens til at endringene i antall arbeidsledige basert på strømmer oftere ligger under beholdningsendringene. Dette gjelder for begge vektsettene. Figur Endring i antall arbeidsledige basert på beholdning og strømmer. 4. kv kv. 213 Endring tverrsnitt Endring strømmer (vekt 1) Endring strømmer (vekt 2) Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Figur 2.8 viser endringen i antall personer utenfor arbeidsstyrken basert på publiserte beholdningstall og endring basert på strømmer. Her ser vi samme tendens som over ved at endringene basert på strømmer oftere ligger under beholdningsendringene, særlig de siste 1 årene. Fra 4. kvartal 25 til 4. kvartal 26 gikk endringen basert på publiserte beholdningstall opp, mens endringen basert på strømmer gikk ned. Med virkning fra 26 ble det gjort en omlegging av AKU. Endringene bestod i noen mindre definisjonsendringer, justeringer og utvidelser av spørreskjemaet, samt en endret aldersdefinisjon. Fra 26 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen, istedenfor ved utgangen av året. Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år, i tråd med opplegget i andre land, for mer informasjon om brudd i AKU se kapittel 3. Sistnevnte bidro til at beholdningen av personer utenfor arbeidsstyrken økte. Derimot gjenspeiler endringen basert på strømmer situasjonen slik den var i utgangsåret, slik at 15-åringer ikke ble tatt inn før fra og med 26. Dette kan være en medvirkende faktor til avviket mellom endringen basert på publiserte beholdningstall og endringen basert på strømmer. Innfasingen av 15-åringer skjedde gradvis grunnet rotasjonsmønsteret i AKU og påvirker dermed en noe lenger periode. Når det gjelder endringen i aldersdefinisjonen, fra alder ved utgangen av året til alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen, motvirker dette noe av effekten nevnt over. 16 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 215/14 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Figur Endring i antall personer utenfor arbeidsstyrken basert på beholdning og strømmer. 4. kv kv 213 Beholdning tverrsnitt Endring strømmer (vekt 1) Endring strømmer (vekt 2) Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Ved å benytte et vektsett som justerer alle oppblåsningsfaktorene med samme faktor oppnår vi bedre samsvar mellom endringer basert på bruttostrømmer og endringer basert på beholdningstall for sysselsatte personer. Det ser ut til å være mer systematiske forskjeller for statusene arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken i form av at man underestimerer strømmene inn til disse statusene og/eller overestimerer strømmene ut. Dette gjelder for begge de vektsettene vi har testet her. I den videre analysen vil vi benytte oppblåsningsfaktorer justert i forhold til den totale populasjonen i startåret, veksett 1. Men det bør vurderes å utvikle et eget estimeringsopplegg for bruttostrømmer, noe det for tiden jobbes med i Eurostat. Når vi senere ser nærmere på personer som har endret status mellom to måletidspunkt i form av andeler, gir de to vektsettene vi har tatt utgangspunkt i her omtrent det samme resultatet. Dersom man kun ønsker å se på strømningstall i form av andeler trenger man i prinsippet ikke blåse opp utvalget i det hele tatt. Dette gir imidlertid noe større utslag i enkeltperioder. I figurene nedenfor sammenligner vi strømmer basert på AKU og register for perioden 28 til 212. Dette er en kortere periode sammenlignet med analysen til Villund som er en del av Grants-prosjektet Flow statistics based on Norwegian Labour Force Survey data. Her konkluderer han blant annet med at AKU overestimerer stabiliteten i sysselsettingen i forhold til register. En av årsakene til dette kan være skjevheter knyttet til frafall i AKU. Men det kan også skyldes feilklassifiseringer i registeret som fører til underestimering av sysselsettingsstabiliteten. Her gjør vi i tillegg et forsøk på å se på effekten av enkelte grupper som kan forårsake noe usikkerhet. I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken mangler gruppene lønnstakere kun basert på informasjon fra Lønns- og trekkoppgaven (LTO) og selvstendig næringsdrivende, sentrale jobbrelaterte opplysninger om arbeidstid og eksakte dateringer vedrørende opptjeningsperiode. Ettersom det er heftet noe usikkerhet til hvorvidt personer klassifisert i disse gruppene faktisk var sysselsatte per tredje uke i november, kan dette forårsake noe støy i resultatene. Det vil i denne sammenheng si at noen av strømmene de generer ikke alltid er reelle, men mer skyldes tekniske forhold rundt hvordan vi plukker ut de som skal klassifiseres som sysselsatte per tredje uke i november hvert år. Disse gruppene utgjør til sammen i underkant av 15 prosent av datamaterialet, slik at om lag 85 prosent inneholder sikrere jobbrelaterte opplysninger. Vi har derfor sett på effekten av å utelate disse fra Statistisk sentralbyrå 17

20 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Rapporter 215/14 strømningstallene 3. Nå er det nok samtidig slik at de lønnstakere som kun har LTO som kilde, faktisk er mindre og kortvarige jobber. Det er derfor naturlig at de er mindre stabile sysselsatte enn andre. Det er likevel interessant å se hvor mye «LTO-jobbene» påvirker totaltallene. I tillegg er personer som er intervjuet direkte i begge perioder skilt ut som en egen serie i AKU for å se effekten av dette. I utgangspunktet er oppgavegiver den samme som observasjonsenheten, men i enkelte tilfeller der observasjonsenheten ikke er tilgjengelig, er det nære familiemedlemmer som blir intervjuet. I AKU ligger andelen indirekte intervju på rundt 15 prosent. Slike indirekte intervju kan være en indikasjon på større usikkerhet. Men det vil også være slik at blant de som intervjues indirekte finner vi mye ungdom som man vil forvente at skifter mer mellom hovedstatusene enn voksne. Her har vi først og fremst konsentrert oss om strømmene fra sysselsetting til arbeidsledighet og omvendt, samt stabilitetsratene for de to statusene. Strømmene er beregnet som antall personer som har gått fra en status til en annen i prosent av antall personer i statusen ved utgangsåret. Med stabilitetsrater menes andelen personer som har samme status ved start- og stopptidspunktet. Figur 2.9 og 2.1 gir en sammenligning av stabilitetsrater for sysselsatte og arbeidsledige mellom registeret og AKU. Her ser vi bort fra befolkningsendringer, for å oppnå mer sammenlignbarhet. Figur 2.9. Stabilitetsrate for sysselsatte basert på register og AKU. 4. kv kv AKU direkte intervju Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen og System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Figur 2.9 viser at AKU overestimerer stabilitetsraten for sysselsatte noe sammenlignet med register. Ved å utelate lønnstakere som kun er basert på Lønnsog trekkoppgaven blir stabilitetsraten for sysselsatte basert på register noe høyere, og er mer i samsvar med AKU. Dersom vi kun ser på personer som har blitt intervjuet direkte i begge perioder øker stabilitetsraten for sysselsatte basert på AKU. Som forventet bidrar altså både gruppen i register og i AKU som er noe mindre presist målt, til at stabilitetsratene blir lavere. Dette trenger ikke bare AKU Register uten LTO-forhold Register 3 Med innføringen av et nytt register med EDAG, vil LTO-forholdene utgå. Derimot vil det bli et skille mellom ordinære lønnstakere og frilansere. Sistnevnte gruppe vil kun være representert når de får utbetalt lønn. Det betyr at vi er mer sikker på at de var i jobb den aktuelle måneden enn når vi baserte oss på LTO-data, men det vil likevel være slik at dette er en gruppe med en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet enn ordinære lønnstakere. Det kan tilsi at gruppen reelt sett har skiftet status i større grad fra året før, men for noen kan det også være litt tilfeldig at de ikke jobbet i en bestemt måned i to etterfølgende år. Ser man årene under ett kunne det tenkes at tilknytningen til arbeidsmarkedet ikke er så ulik. Det kan da bli et spørsmål om man som hovedregel bør splitte de opp når vi presenterer tallene. 18 Statistisk sentralbyrå

21 Rapporter 215/14 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet skyldes målefeil men også at gruppene inneholder personer som faktisk er mindre stabile. Vi har ikke hatt anledning til å skille mellom disse to komponentene. Selv om de påvirker nivåtallene på strømmene, synes endringene i disse å være mindre påvirket. Figur 2.1. Stabilitetsrate for arbeidsledige basert på register og AKU. 4. kv kv AKU direkte intervju AKU Register uten LTO-forhold Register Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen og System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Figur 2.1 viser at stabilitetsraten for arbeidsledige basert på AKU er lavere sammenlignet med register. Dette samsvarer med resultatene til Villund. Registrerte arbeidsledige i registeret og arbeidsledige i AKU er definert forskjellig. I registeret utarbeides registrert ledige på grunnlag av NAVs registre over arbeidssøkere. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, noen av dem som går på arbeidsmarkedstiltak og noen av de yrkeshemmede. På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU (på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet). Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder. I praksis betyr dette blant annet at AKU har mange flere yngre arbeidsledige enn det er blant de registrerte ledige, og færre eldre. Unge beveger seg mer mellom hovedstatuser enn eldre og det er nok en viktig årsak til at stabilitetsraten for arbeidsledige basert på AKU er lavere enn basert på registeret. Jamført med sysselsetting ser vi at stabilitetsraten for arbeidsledige er vesentlig lavere. Samtidig ser vi at stabilitetsraten for arbeidsledige øker både i register og AKU når vi fjerner observasjonene som har mer usikker kvalitet. Det vil si samme effekt som på stabilitetsratene for sysselsetting. Både fra AKU og registrert ledighet vet vi at svært mange arbeidsledige er ledig i kortere tid enn 12 måneder som vi her måler endring i forhold til. Dette gjør strømningstall som involverer ledighet følsomme i forhold til lengden mellom måletidspunktene. Figur 2.11 og 2.12 viser overgangsrater fra arbeidsledighet til sysselsetting og omvendt. AKU har her en høyere overgangsrate fra arbeidsledighet til sysselsetting sammenlignet med registeret. AKU viser derimot en noe lavere overgangsrate fra sysselsetting til arbeidsledighet sammenlignet med registeret. Vi har allerede sett at stabilitetsratene for både sysselsetting og arbeidsledighet øker når vi fjerner observasjoner med mer usikker kvalitet, men som nok også reelt sett er mindre stabile. Dette gjelder både register og AKU. Det følger av dette at strømmene mellom ledighet og sysselsetting dermed også blir mindre når mer usikre observasjoner utelates. Statistisk sentralbyrå 19

22 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Rapporter 215/14 Figur Overgangsrate fra arbeidsledighet til sysselsetting basert på register og AKU. 4. kv kv AKU direkte intervju AKU Register uten LTO-forhold Register Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen og System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Figur Overgangsrate fra sysselsetting til arbeidsledighet basert på register og AKU. 4. kv kv ,4 1,2 1,,8,6,4,2, AKU direkte intervju AKU Register uten LTO-forhold Register Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen og System for persondata, Statistisk sentralbyrå. I figur nedenfor har vi sammenlignet strømmer basert på AKU og register fordelt på to aldersgrupper 4. Dette for å se om forskjellene mellom register og AKU kan skyldes ulik alderssammensetning. Ideelt sett burde vi hatt en mer detaljert inndeling, særlig av aldersgruppen 3-74 år for å få skilt ut de eldste. Problemet er at AKUs tall for arbeidsledige er så lavt, særlig for de eldste, at det ikke gir troverdige tall. Figur 2.13 viser at stabilitetsraten for sysselsatte, dvs. andelen personer som er sysselsatt ved begge tidspunkt, er lavere blant personer under 3 år sammenlignet med personer over 3 år. Videre gir AKU en høyere stabilitetsrate for aldersgruppen 3 til 74 år sammenlignet med registeret. For aldersgruppen 15 til 29 år er det større variasjoner, men dette kan også skyldes større usikkerhet idet datamaterialet brytes ned i mer detaljerte grupper. AKU har noe lavere stabilitetsrate for arbeidsledige sammenlignet med register for aldersgruppen under 3 år. Raten for personer over 3 år viser større variasjoner, noe som igjen kan ha sammenheng med større usikkerhet i datamaterialet. 4 Fra og med 26 er 15-åringer inkludert. 2 Statistisk sentralbyrå

23 Rapporter 215/14 Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet Figur 2.15 viser at AKU har høyere overgangsrate fra arbeidsledighet til sysselsetting for begge aldersgrupper sammenlignet med registeret. Strømmene fra sysselsetting til arbeidsledighet i figur 2.16 viser et mindre entydig bilde mellom aldersgruppene, her gir AKU høyere overgangsrate for personer under 3 år i starten av perioden, mens registeret viser en noe høyere rate for personer over 3 år. Figur Stabilitetsrate for sysselsatte basert på register og AKU, etter alder. 4. kv kv Register år AKU år Register 3-74 år AKU 3-74 år Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen og System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Figur Stabilitetsrate for arbeidsledige basert på register og AKU, etter alder. 4. kv kv Register år AKU år Register 3-74 år AKU 3-74 år Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen og System for persondata, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 21

Bruttostrømmer på arbeidsmarkedet

Bruttostrømmer på arbeidsmarkedet Økonomiske analyser 5/8 Dag Rønningen Arbeidskraftundersøkelsen(AKU) gir opplysninger om antall personer i ulike statuser i arbeidsmarkedet (som for eksempel sysselsatte, arbeidsledige og personer utenfor

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Jobbskifter blant eldre arbeidstakere

Jobbskifter blant eldre arbeidstakere Rapporter Reports 60/2013 Ingvild Johansen Jobbskifter blant eldre arbeidstakere Rapporter 60/2013 Ingvild Johansen Jobbskifter blant eldre arbeidstakere Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo

Detaljer

Notat. Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder

Notat. Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder Notat hnn, 18. november 2005 Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder 1. Innledning og avgrensing av problemsstilling Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret (AA-registeret)

Detaljer

Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning

Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning Rapportar Reports 2014/37 Tor Petter Bø og Åsne Vigran Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning Rapporter 2014/37 Tor Petter Bø og Åsne Vigran Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning Statistisk

Detaljer

Internasjonal sammenligning av sykefravær

Internasjonal sammenligning av sykefravær Økonomiske analyser / Christoffer Berge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som gjennomføres i alle EU/EØS-land, blir ofte brukt ved internasjonal sammenligning av sykefravær. kommer da ut med et relativt

Detaljer

Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet

Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet Rapporter Reports 2014/34 Erik Herstad Horgen Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet Rapporter 2014/34 Erik Herstad Horgen Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter Reports 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Marte Kristine Bjertnæs. Innvandring og innvandrere 2000

Marte Kristine Bjertnæs. Innvandring og innvandrere 2000 33 Statistiske analyser Statistical Analyses Marte Kristine Bjertnæs Innvandring og innvandrere 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid?

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Økonomiske analyser 5/2006 Funksjonshemmede registrert ved arbeidskontorene I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Trond Pedersen Pilene for den norske økonomi

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Supplerende mål på arbeidsledighet

Supplerende mål på arbeidsledighet Helge Næsheim og Ole Sandvik Det kommer ofte fram synspunkter på at arbeidsledighet er for strengt definert i den offisielle statistikken. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser at det i 2011 var 84 000

Detaljer

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter Reports 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet

Detaljer

Vebjørn Aalandslid (red)

Vebjørn Aalandslid (red) 27/24 Rapporter Reports Vebjørn Aalandslid (red) Innvandreres demografi og levek i 12 kommuner i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Personer på velferdsytelser og utenfor arbeidslivet

Personer på velferdsytelser og utenfor arbeidslivet Rapporter Reports 40/2012 Monika Dybdahl Jakobsen, Erik Herstad Horgen og Helge Næsheim Personer på velferdsytelser og utenfor arbeidslivet Rapporter 40/2012 Monika Dybdahl Jakobsen, Erik Herstad Horgen

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i samlet sysselsetting på 0,4 prosent i fjor, om lag det samme som i 1999. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Brukerundersøkelser ssb.no 2016

Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Planer og meldinger Plans and reports 2017/7 Planer og meldinger 2017/7 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Statistisk

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge Arbeid mål og arena for integrering % sysselsatt etter i Norge Å gå ut i jobb, og bli integrert på arbeidsplassen, er et sentralt mål n flyktninger bosettes i norske kommuner. Yrkesdeltakelsen for flyktninger

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid?

Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Økonomiske analyser2/10 Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Lasse Sigbjørn Stambøl Mange

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

Turnover i det kommunale barnevernet

Turnover i det kommunale barnevernet Rapporter Reports 2014/18 Ingvild Johansen Rapporter 2014/18 Ingvild Johansen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske

Detaljer

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 50 Statistiske analyser Statistical Analyses Innvandring og innvandrere 2002 Benedicte Lie Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

Sølve Mikal Nerland, Per Svein Aurdal og Erik Herstad Horgen System for persondata - versjon 9 Dokumentasjon av årgangene 2008-2009

Sølve Mikal Nerland, Per Svein Aurdal og Erik Herstad Horgen System for persondata - versjon 9 Dokumentasjon av årgangene 2008-2009 Notater 47/2011 Sølve Mikal Nerland, Per Svein Aurdal og Erik Herstad Horgen System for persondata - versjon 9 Dokumentasjon av årgangene 2008-2009 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998 AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet Rapporter Reports 49/2013 Tor Petter Bø Data fra Arbeidskraftundersøkelsene Rapporter 49/2013 Tor Petter Bø Data fra Arbeidskraftundersøkelsene Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Rapporter. Gunnar Claus, Pål Nordby og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. Reports 2015/12

Rapporter. Gunnar Claus, Pål Nordby og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. Reports 2015/12 Rapporter Reports 2015/12 Gunnar Claus, Pål Nordby og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter 2015/12 Gunnar Claus, Pål Nordby og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte foretak

FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte foretak Rapporter Reports 2014/35 Kristine Langhoff FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte Rapporter 2014/35 Kristine Langhoff FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Inge Aukrust, Jørgen Holck Johannessen og Helge Næsheim Sysselsetting i petroleumsnæringen

Inge Aukrust, Jørgen Holck Johannessen og Helge Næsheim Sysselsetting i petroleumsnæringen Inge Aukrust, Jørgen Holck Johannessen og Helge Næsheim Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst I 4. kvartal 2005 var det 9 087 lønnstakere fra de nye EU-landene som var på korttidsopphold i Norge. I tillegg har det siden 4. kvartal 2003

Detaljer

Hvor god er statistikken?

Hvor god er statistikken? Hvor god er statistikken? Alle tall har en usikkerhet. De fleste tallene fra Statistisk sentralbyrå er ikke feilfrie, men de er nyttige. Det kan faktisk være umulig å finne den absolutte sannheten. For

Detaljer

Det komplekse sykefraværet

Det komplekse sykefraværet TORSTEIN BYE Fagdirektør i Avdeling for økonomi, energi og miljø i Statistisk sentralbyrå CHRISTOFFER BERGE Rådgiver i Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk HELGE NÆSHEIM Seksjonssjef i Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk

Detaljer

Arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere, basert på Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere, basert på Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Rapporter Reports 33/2012 Ole Villund Arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere, basert på Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Utvikling av et nytt beregningsopplegg Rapporter 33/2012 Ole Villund Arbeidsmarkedsstatistikk

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde

2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde Notat tpb, 11. februar 2008 2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde I dette avsnittet skal vi se hvordan lengden på den avtalte arbeidstiden per uke fordeler seg på grupper etter kjønn, alder, yrke, næring

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Mindre skjemavelde, sikrere tall

Mindre skjemavelde, sikrere tall Mindre skjemavelde, sikrere tall Fra 1. januar 2015 vil det bli enklere å være arbeidsgiver. Da endres og samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Utviklingen i langtidsledigheten

Utviklingen i langtidsledigheten Utviklingen i langtidsledigheten AV TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I perioden 2003 til 2007 har antall helt ledige blitt halvert. Nedgangen i ledigheten har vært større: for menn enn for kvinner. for de under

Detaljer

Avgang fra arbeidslivet blant innvandrere

Avgang fra arbeidslivet blant innvandrere Rapporter Reports 207/24 Gunnar Claus og Helge Næsheim Rapporter 207/24 Gunnar Claus og Helge Næsheim Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger I serien Rapporter publiseres analyser og

Detaljer

Christoffer Berge Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007

Christoffer Berge Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Rapporter 2009/30 Christoffer Berge Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 213, under

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Delrapport. 3.2 Tilpasninger til ektefellens pensjonering

Delrapport. 3.2 Tilpasninger til ektefellens pensjonering 1 Delrapport SSB, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Sist endret 20. desember 2007 (smn). Vår ref.: 07/393. 3.2 Tilpasninger til ektefellens pensjonering 3.2.1 Innledning Formålet med denne analysen

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2 Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge,

Detaljer

Internasjonal sammenligning av sykefravær

Internasjonal sammenligning av sykefravær Rapporter Reports 6/2012 Christoffer Berge, Jørgen Holck Johannessen og Helge Næsheim Internasjonal sammenligning av sykefravær Er Arbeidskraftundersøkelsene egnet som datakilde? Rapporter 6/2012 Christoffer

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Christoffer Berge, Helge Næsheim, Inge Aukrust, Ahmed Mohamed og Birgit Østvedt. Sysselsatte og registrerte arbeidsledige på korttidsopphold i Norge

Christoffer Berge, Helge Næsheim, Inge Aukrust, Ahmed Mohamed og Birgit Østvedt. Sysselsatte og registrerte arbeidsledige på korttidsopphold i Norge 2007/9 Rapporter Reports Christoffer Berge, Helge Næsheim, Inge Aukrust, Ahmed Mohamed og Birgit Østvedt Sysselsatte og registrerte arbeidsledige på korttidsopphold i Norge Employment and unemployment

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2006

Arbeidsmarkedet. Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2006 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2006 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en økning i samlet sysselsetting på 0,7 prosent i 2005, mot en økning på 0,4

Detaljer

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2016

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2016 Rapporter Reports 2017/5 Pål Nordby og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2016 Rapporter 2017/5 Pål Nordby og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter

Detaljer

Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010

Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter Reports 9/2012 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juli 2006

Arbeidsmarkedet nå juli 2006 Arbeidsmarkedet nå juli 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Tormod Reiersen, tormod.reiersen@nav.no, 27. juli

Detaljer

Mål for arbeidsledigheten: Avvik, årsaker og supplerende indikatorer

Mål for arbeidsledigheten: Avvik, årsaker og supplerende indikatorer Arbeidsnotat 217/8 Mål for arbeidsledigheten: Avvik, årsaker og supplerende indikatorer Ulf Andersen, Ådne Cappelen, Einar W. Nordbø, Helge Nome Næsheim, Johannes Sørbø og Ragnar Torvik 1 Mål for arbeidsledigheten:

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Hvordan overvåke pensjoneringsatferden? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Hvordan overvåke pensjoneringsatferden? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Sølve Mikal Nerland, Tor Petter Bø og Helge N. Næsheim En vurdering av om datagrunnlag i arbeidsmarkedsstatistikken er egnet Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2007

Arbeidsmarkedet. Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2007 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /2007 Arbeidsmarkedet Sysselsettingen vokste markant i 2006, og arbeidsledigheten falt. Foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at det i gjennomsnitt

Detaljer

Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen,

Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 216 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, jostein.ellingsen@nav.no, 12.5.216. Sammendrag Per 31.

Detaljer

Inge Aukrust, Per Svein Aurdal, Magne Bråthen og Tonje Køber Registerbasert sysselsettingsstatistikk Dokumentasjon

Inge Aukrust, Per Svein Aurdal, Magne Bråthen og Tonje Køber Registerbasert sysselsettingsstatistikk Dokumentasjon Inge Aukrust, Per Svein Aurdal, Magne Bråthen og Tonje Køber Dokumentasjon Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser,

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå - februar 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Lønnstakere på korttidsopphold og sysselsatte innvandrere. 4. kvartal 2009 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Lønnstakere på korttidsopphold og sysselsatte innvandrere. 4. kvartal 2009 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Christoffer Berge Lønnstakere på korttidsopphold og sysselsatte innvandrere. 4. kvartal 2009 Tilpasning til arbeidsmarkedet og noen offentlige velferdsordninger Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer