LEVENDE BYSENTRUM 2016 DELRAPPORT 1 - DEBATTHEFTE. Repro og trykk: MELSOM GRAFISK AS, 1650 Sellebakk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEVENDE BYSENTRUM 2016 DELRAPPORT 1 - DEBATTHEFTE. Repro og trykk: MELSOM GRAFISK AS, 1650 Sellebakk"

Transkript

1 S A R P S B O R G LEVENDE BYSENTRUM 2016 DELRAPPORT 1 - DEBATTHEFTE Repro og trykk: MELSOM GRAFISK AS, 1650 Sellebakk

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD GENERELT OM BYFUNKSJONER I SENTRUM boliger varehandel hotell- og restaurantvirksomhet undervisning og oppvekst kultur idrett administrasjon transport og kommunikasjon helse- og sosialtjenester TRANSPORT / PARKERING gang- og sykkelveier busser jernbane båt privatbilisme / tilgjengelighet parkering TANKER OM BYROMSPOLITIKK torget gågaten Kulåsparken barn og unge i byen eldre i byen servering, mat og drikke i byens rom sitteplasser skiltpolitikk baldakiner og markiser lukkede og passive fasader designprogram kiosker o.l. gateutstilling og gatehandel trær gulv og inventar SENTRUMSOMRÅDET / BYKJERNEN generell problematikk historikk og analyse interessante områder / problemområder visjoner / ideskisser ØSTRE BYDEL historikk og analyse interessante områder / problemområder visjoner / ideskisser GLENG historikk og analyse interessante områder / problemområder visjoner / ideskisser GENERELT OM BYSENTRUMS AVGRENSNING bakgrunn for sentrumsdefinisjonen gjeldende definisjoner - behov for endring forslag til avgrensning og soneinndeling kart med forslag til soneinndeling Bylogo for prosjektet utarbeidet av Peder Vold i samarbeid med Erling Bakken

3 2 FORORD Forord Sarpsborg kommune har satt igang et langsiktig utviklingsprosjekt kalt Levende bysentrum Prosjektet har følgende hovedmål: Sarpsborg sentrum skal styrkes som møteplass for innbyg gerne i kommunen, slik at sentrum blir et mer attraktivt sted å bo og arbeide, samt motta service- og fritidstilbud. Levende bysentrum 2016 skal være en åpen prosess med deltakelse fra innbyggerne, næringslivet, organisasjoner og myndigheter. Arbeidet baseres m.a.o. på prinsippene i Lokal Agenda 21 om bred medvirkning og miljøvennlig byutvik ling. Synliggjøring av sentrums betydning og muligheter for befolkningen i hele kommunen blir en sentral del av arbeidet. Foreliggende debatthefte innleder arbeidet med Levende bysentrum Debattheftet fokuserer på muligheter for fortetting på ubebygde tomter og fornyelse av bygnings fasader på eksisterende bygninger i sentrum. Debattheftet viser også gode og dårlige eksempler på materialbruk i byrommet, f.eks. skilt, markiser, belysning, trær, benker etc. Vektlegging av arkitekturen og byens uterom er basert på behovet for å gi bysentrum en ansiktsløftning, særlig med tanke på presentasjon/markedsføring av byen i forbindelse med 1000-årsjubileet i Debattheftet er ingen plan for framtiden, men et virkemiddel for å få fram idèer og skape diskusjoner og samarbeid om sentrumsutviklingen. Medvirkningsprosessen starter høsten 1998 med folkemøter, utstillinger og foredragskvelder. Det vil bli etablert prosjekt gruppe, arbeidsgrupper, rådgivningsgrupper og kritiker gruppe. Debattfasen vil vare fram til våren Prosjekt gruppen vil deretter sammenstille resultatene i en handlingsplan/strategihefte, som forventes å foreligge ved årsskiftet 1999/2000. Et av hovedpunktene i det videre arbeid er å sette fokus på menneskenes sosiale og kulturelle behov og levekår i bysentrum, og spesielt behov/verdier knyttet til barn og unge, jfr. den vedtatte visjonen om at Sarpsborg skal være en fore gangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge. Et annet hovedpunkt i det videre arbeid med Levende bysentrum 2016 er å fokusere på byens funksjoner, spesielt rammevilkårene for næringslivet og mulighetene for etablering av nye arbeidsplasser i Sarpsborg sentrum. I det videre arbeid er det viktig å se utviklingsmulighetene i de ulike delene av sentrum i sammenheng, slik at det kan skapes helhetlige holdninger til sentrumsutviklingen. Foreliggende debatthefte er utarbeidet av Stenseth Grimsrud arkitekter as, på oppdrag fra Sarpsborg kommune. Saks behandler har vært Siv.ark. Svein M. Jakobsen og Siv.ark. Per Stenseth som medarbeider. (Illustrasjoner og foto der ikke annet er opplyst er ved førstnevnte). Kommentarer til debattheftet og idèer om den videre medvirkningsprosess, kan sendes til Sarpsborg kommune, plan- og utviklings seksjonen, Postboks 237, 1701 Sarpsborg. Sarpsborg kommune, 20. mai 1998 GENERELT OM BYFUNKSJONER Om bysentrums funksjoner Foreliggende debatthefte viser at det er et betydelig fortettingspotensiale for ulike funksjoner i Sarpsborg sentrum. Hvilke funksjoner finnes i bysentrum og hvilke byfunksjoner mangler? I dette kapittel gjøres rede for en del faktaopplysninger og idèer som grunnlag for den videre debatt. Boliger i bysentrum For hundre år siden (i 1898) bodde ca innbyggere i det som idag omfatter Sarpsborg kommune. Ca innbyg gere eller ca. 40 % av befolkningen i kommunen bodde dengang i Sarpsborg sentrum. Idag bor bare ca innbyg gere eller ca. 10% av kommunens befolkning i Sarpsborg sentrum. Selv om antall bosatte i sentrum har gått ned, er det ikke tvil om at sentrum fortsatt er det viktigste møtestedet for arbeid, handel og kulturaktiviteter i kommunen. Sarpsborg bysentrum har 4711 innbyggere pr Dette er en befolkningsøkning på nesten 10 % fra 1990 da bysentrum hadde 4313 innbyggere. I figuren nedenfor er utviklingen i innbyggertallet fordelt på de østre og vestre deler av Sentrum. Vi ser av figuren at de relative endringene i alt vesentlig har funnet sted i Bykjernen/Gleng/Østre bydel de siste 20 år Befolkningsøkningen de siste 10 år skyldes bygging av nye bygårder i sentrum, f.eks. Grand-kvartalet, Borgermesterløkka og Borgvold 1 og 2. Markedet etterspør fortsatt boliger i sentrum, oppføringen av Tårnbygget er et aktuelt eksempel på dette. Varehandelen i bysentrum Tyngdepunktet i varehandelen i Sarpsborg kommune finner vi i bykjernen med forgreininger til Østre bydel. Sentrumshandelen møter sterk konkurranse fra kjøpesentrene på Tunejordet og Alvim. I tillegg opplever varehandelen i sentrum en betydelig handelslekkasje ut av kommunen, først og fremst til Fredrikstad og Sverige. Byanalysen av oktober 1995 anbefaler at nyetableringer innen

4 GENERELT OM BYFUNKSJONER 3 detaljhandel i Sarpsborg bør skje i bykjernen for å styrke Sarpsborg sentrum. Realisering av det nye Sagasenteret på Nedre torg vil være med på å styrke bykjernen som handels sentrum i kommunen. Internt i Sarpsborg sentrum vil trolig etableringen styrke bykjernen på bekostning av forretninger i Østre bydel. Dette bør kunne avbøtes ved å satse på boligbygging i Østre bydel, som vil styrke det lokale kundegrunnlaget i bydelen. Inndeling av byområdene fremgår av bilaget på de siste sidene. Spesialforretninger i bysentrum Vinmonopolet er en styrke for Østre bydel. Sentrum har ellers en rekke fotografer, bokhandlere, urmakere, optikere, gull smeder, blomsterforretninger etc. Utvalget er mangfoldig. Likevel mangler enkelte bransjer/ virksomheter. Hotell og restaurantvirksomhet i bysentrum Sarpsborg sentrum har to hoteller og mange restauranter og utesteder. Sarpsborg har likevel et potensiale til å utvikle seg på dette området. Økt satsing på konferanser og festivaler i Sentrum vil gi positive ringvirkninger bl.a. for hotell/restaurant og varehandel. Undervisning og oppvekst i bysentrum I bydel Grotterød finner vi St.Olav videregående skole, Sannesundsveien barneskole, Vingulmork barnehage og Kulås barnepark. I bydel Kruseløkka finnes Kruseløkka ungdomsskole. I Gleng bydel finner vi Fritznerbakken barnehage. I Østre bydel har vi Olavsvollen skole, Kirkegata ungdomssenter og Bamsebo barnehage. Sarpsborg sentrum mangler høgskole-tilbudet. Et studentmiljø i Sarpsborg sentrum hadde vært et viktig bidrag til bysentrums liv. Kommunen har høgskolemiljø på Valaskjold (HIØ) og Grålum (BI). Det er viktig å se på muligheter for samarbeid sentrum-høgskolemiljø. Et mulig samarbeidsprosjekt er bygging av studenthybler i sentrum. Et annet samarbeids prosjekt kan f.eks. være etablering av etterutdanningstilbud for næringslivet. I forhold til kommunens visjon om satsing på oppvekstvilkår for barn- og unge, er det spesielt viktig at det tilrettelegges for denne aldersgruppen i Sarpsborg sentrum. I barnehage planen er det pekt på at Sentrum har underdekning av barne hageplasser. Opptaksområdet til Sannesundsveien skole omfatter både Sentrum, Sannesund og Alvim. Sanne sundsveien skole merker nå et økende barnetallet i skolens opptaksområde. Alvim har egen grendeskole. Bykjernen/ Østre bydel mangler både barnehage og barneskole i nærmiljøet. Utbygging av grendeskole(6-9 år) i Østre bydel vil bidra til at bysentrum styrkes og at Sannesundsveien skole får bedre kapasitet. Utbygging av barnehage kan eventuelt skje i kombinasjon med en ny grendeskole, gjerne lokalisert med kort avstand til Kulåsparken. Kultur i bysentrum De fleste kulturfunksjoner i Sarpsborg sentrum finnes i Bykjernen og Østre bydel. Eksempler på viktige kulturarenaer i sentrum er Sarpsborg bibliotek, Sarpsborg kino, Borgar syssel museum, Sarpsborg kirke og amfiscenen i Kulås. Det som kan styrke sentrum ytterligere på kultursiden er eksempelvis realisering av hovedbibliotek og kulturhus. Av andre idèer kan nevnes etablering av middelaldersenter på Borgarsyssel. Sarpsborg bør markere seg som en middel alderby ved 1000 års jubileet i Idrett i bysentrum Idrettsanleggene i Sarpsborg sentrum er bl.a.: Sarpsborg stadion med grusbane/isbane og tilhørende parkanlegg/ballfelt i bydel Kruseløkka, Sarpsborghallen og Kulåsparken i bydel Grotterød, Tennisanlegget i Østre bydel, SEFA-senteret og Glengs parken i bydel Gleng. I tillegg finner vi en rekke treningssentre i bykjernen og Østre bydel. Det ligger et potensiale i å videreutvikle området ved Sarpsborg stadion, f.eks. tilrettelegge for flere idrettsgrener. Administrasjonssentrum Sarpsborg sentrum har en rekke kontorer innenfor offentlig forvaltning og privat forretningsmessig eller finansiell tjenesteyting. Innenfor offentlig forvaltning kan nevnes Sarpsborg rådhus, Politihus, Tinghus, Sarpsborg trygde kontor, hovedpostkontor og arbeidskontor. Av private kontorvirksomheter kan nevnes eiendomsmeglere, banker, advokater, konsulenter el.l. De fleste av forannevnte virksomheter er samlet i bykjernen. Fylkeshuset i Østfold ligger i bydelen Sannesund like utenfor Sarpsborg sentrum. Transport og kommunikasjonssentrum I bykjernen finnes bussterminal, taxi-sentral, torg og gågate. I bydel Gleng finner vi jernbanestasjonen og Krabbens brygge. Buss og taxi har faste anløp ved jernbanestasjonen - men frekvensen bør økes. Helse- og sosialtjenester og beredskapstjenester i bysentrum I Sarpsborg sentrum finnes sykehus, legevakt, tannlege- og legekontorer, apotek, terapeuter, sosialkontor, eldresenter m.m. Sarpsborg sentrum mangler spesialister på enkelte områder. Sarpsborg sentrum har forøvrig brannstasjon og flere offentlige og private tilfluktsrom.

5 4 TRANSPORT Gang- og sykkelveier Et sammenhengende nett av lokale ruter må bl. a. være målet for en sykkelvennlig by. Barnas sykling til skoler og fritids sysler og de voksnes reiser til arbeid, bysentrum, handels senter osv. er vesentlig å få dekket. Parkeringsplasser for sykler ved sentrale holdeplasser for kollektivtrafikk og sentrale sentrumsområder må prioriteres. Gågata, som er stengt for all sykling nå, bør kunne åpnes for sykling f. eks. mellom kl og Turveisystemet, med Glommastien som et viktig tilbud, kan med fordel gis en mer spennende trase fra Sandesundsbrua til Sarpsfossen. Hva med en sløyfe gjennom Borregård Hovedgård og Kulåsparken til Borghildsgate og Borgarsysseel Museum? Busser Plan for kolektivtransporten i Sarpsborg og Fredrikstad, med forslag til handlingsprogram for , utarbeidet av Civitas, legger grunnlaget for et fremtidsrettet kollektiv system. Det vises til dette. Det må satses videre på ulike løsninger for ulike grupper av trafikanter. De 4 hovedgruppene av tilbud det er behov for er; stamnett, lokalnett, spesial tilbud(grevlingen o.l.) og fjernbusser. Det er viktig at tilbud som Grevlingen har stopp på ØvreTorg, ved gågaten. Kanskje bør det vurderes om også fjernbusser, som går sjeldent, har en sentral og synlig plassering her? Stamnettet Jernbane Båt Spesialtilbud Samspill buss og tog kan forbedres. Bedre publikumstjenester, felles informasjon og felles takst og bilettsystem er stikkord for dette. Området ved stasjonen bør videre utvikles for dette samspillet samt for et omfattende parkerings tilbud som kan bidra til at flere bruker tog til arbeidsreiser. Godshusene bør vurderes revet for å kunne etablere gode systemer og tilbud for dette. Båt har ingen stor betydning i dag. Som turistattraksjon er imidlertid Krabben et spennende tilbud som er en videre føring av et gammelt kollektivnett. Med en omfattende utvikling av boligområder langs Glomma fra Sandesund til Selbak kan det imidlertid godt tenkes at kollektivtrafikk på Glomma med hurtiggående båter kan bli aktualisert. Privatbilisme, tilgjengelighet og parkering Privatbilismen er et svært viktig element i fysisk planlegging. Den har påvirket utviklingen av bystrukturen og det bygde miljø i svært stor grad i de siste 40 årene.den har påvirket bosettingsmønsteret, lokalisering av arbeidsplasser, handels mønsteret og fritidstilbudene våre. Den har gitt større frihet og aksjonsradius. Konsekvensen har blitt at vi ikke lenger har bysystemer med sterke bykjerner som inneholder alle fellesfunksjonene. I stedet har vi fått regionale nettverks bysystemer som bygger på mobilitet og tilgjengelighet, først og fremst med bil. Nedre Glommabyen eller Østfoldbyen er et typisk eksempel på dette. Kollektivtrafikkens andel av transportreisene har sunket og sunket de siste årene, selv om målsettingen har vært det motsatte, å snu utviklingen. Her trengs en massiv og målrettet satsing fremover. Men bilismen vil fortsatt spille en betydelig rolle. Når befolkningen skal dekke sine tjenestebehov er det mange faktorer som er avgjørende for hvor man reiser; Atmosfære, fysisk miljø, kvalitet på tjenestene, samlokalisering og mangfold, - og tilgjengelighet. Det tjenestetilbudet som forstedene mangler (Tunejordet o.l.) på disse områdene tar de ofte igjen på tilgjengelighet. Dette dreier seg ofte om å skaffe parkerings plass for bilen. Bysenteret må ha en strategi for å møte dette behovet. Når bysenteret likevel i stor grad har beholdt sin posisjon som viktig tjenesteytings- og handelssted er det, på den ene siden, fordi det er viktige møtested med atmosfære og miljø, og på den andre siden fordi det har vært rikelig tilgang på provisoriske parkeringsplasser på tilfeldige rivningstomter o.l. Dette har etter hvert gått ganske hardt utover det fysiske miljøet med en form for visuell forurensning. Det som trengs er permanente og gode løsninger på parkeringsbehovet. Dette kan være godt skjermede plasser på gateplan, underjordiske plasser eller gode parkeringshus. Plassene må ligge godt til mellom tilførselsveiene og de sentrale delene av sentrum. Når vi ser at forstedssentrene satser stadig sterkere på kvalitet i bygningsmiljø og omgivelser er det klart at bysenteret også må kvitte seg med de provisoriske, tilfeldige og dårlige løsningene.

6 PARKERING 5 Eksempler på to plasser som er dårlig utnyttet og hvor p.hus burde kunne være aktuelt er plassen bak ICA og plassen i Kirkegata. Parkeringsløsninger må baseres på permanente, varige løsninger hvor de visuelle kvaliteter blir vektlagt og hvor samtidig arealutnyttelsen blir vesentlig forbedret. Det finnes faktisk mange gode eksempler både innenlands og utenlands der man har fått til dette. (Eksempelet under er fra Tyskland)

7 6 PARKERING I tilegg til planlagt parkeringshus på Nedre Torg er det 4 plasser som peker seg ut og som bør øremerkes for bygging av parkeringshus.plassen mellom Kirkegata og Kulåsgata bør kunne utnyttes i tre plan hvorav ett under bakkeplan.(ca. 300pl.). Ved ICA ligger det godt tilrette for tre plan (ca. 150 pl.). På den nedlagte bensinstasjonen i Pellygata (evt. 3 plan ca. 150 pl.), og bak Tinghus/Politihus (3 plan ca. 100 pl.). Også den andre nedlagte bensinstasjonen i Pellygata ved O. Pedersens vei kan være en aktuell tomt.

8 BYROMSPOLITIKK TORGET 7 En byromspolitikk må ha som mål å styrke og øke den samlede kvaliteten i byens viktige fellesrom. Dette kan delvis oppnås med informasjon og felles innsats. Men vi må heller ikke se bort fra at kommunen og politikerne må trekkes med i større grad, og at det vil være behov for en del retningslinjer for å kunne oppnå tilfredsstillende resultater. En byromspolitikk for Sarpsborg må naturligvis ta utgangspunkt i det som er karakteristisk og har kvaliteter her. Kvaliteter må forsterkes og negative tendenser må motvirkes. Selv om det kan være positivt og spennende med mangfold, kan spranget være kort fra dette til uoverskuelig kaos og rot. Det er viktig å betrakte byens fellesrom som en samlet ressurs som på beste måte skal dekke befolkningen og byens behov. Torgets kvaliteter ligger i en variert og fin torghandel. Det ligger i en usedvanlig god plassering i forhold til gågaten og øvrige sentrumsfunksjoner. Det ligger i veggene som utgjøres av Sarpsborg Fargehandel, av Torgsenteret/Apoteket Bjørnen og Kredittkassen. Og det ligger i et velproposjonert rom som ikke er for stort og ikke for lite. Men kvaliteten på møblering, belysning, plassering av skulpturer og andre detaljer holder ikke mål. Innsats må settes inn for en kraftig kvalitetsheving. Og det betyr ikke nødvendigvis at det skal være mer grøntareal. Det er allerede mange store og fine trær på torget. En helhetlig plan bør utarbeides. Kvartalet der Matstova nå ligger har et stort og spennende potensiale. Dette kunne til og med være en ideell plassering for et kulturhus. Opprusting av torget kan baseres på disse hovedgrepene: Torghandelen må gis maksimale vilkår for å videreutvikle og styrke den posisjon den har i dag. Torggata mellom Sandesundsveien og R.Amundsens gate stenges for gjennomfart. Frigjort areal nyttes til å flytte p.plassene mot apoteket. Tømmerfløteren gis en mer sentral plassering og på en sokkel med trinn som det går an å sitte på. En kulturog aktivitetsscene med permanente sittemuligheter (trinn) etableres. Hull i torgets vegger fylles med nye bygg. Belysning langs veggene for å beskrive rommet bedre. Dagens torg er ikke spesiellt oppløftende rent visuellt.

9 8 GÅGATA BYROMSPOLITIKK Kanskje inngangsstedene til gågata kunne hatt en mer positiv skilting. Istedet for utelukkende forbudsskilt kunne det vært opplyst om hva som er tillatt. For eksempel burde det ikke være noen praktiske problemer med å tillate sykling utenom åpningstidene. (Det er vel slik det fungerer i praksis?) Det er neppe noen gode grunner til å utvide dagens gågate i særlig grad. To steder bør mindre utvidelser vurderes. Det er Jernbanegata frem til Kirkegata hvor det er sterk publikumsrettet virksomhet, og det er en meters utvidelse i N. Hønsvaldsgt. ved Halvorsens uteservering. Sarpsborgs gågate har mange kvaliteter. Likevel er det en stadig utvikling til det bedre. Ikke minst har det skjedd mye i forhold til fasadeskjøtsel og rehabilitering som er oppløftende. Her er det fortsatt mange muligheter til videreutvikling. (Bannerne på tvers av gata burde imidlertid være et tilbakelagt stadium). Nå bør det satses videre på kvalitetsheving på de enkeltområdene som beskrives i det etterfølgende. Det kan forøvrig diskuteres om gågata etter ICA og østover skal gå over i en mer miljøprioritert gjennomkjøring.dette har mye sammenheng med utviklingen i Østre Bydel, boligbebyggelse osv.

10 BYROMSPOLITIKK KULÅSPARKEN 9 En reetablering av et serveringssted i Kulås vil kunne gi parken økt attraktivitet. Et slikt serveringssted (Kulås restauranten) eksisterte i parken i over 60 år og vil videreføre gode tradisjoner. Mange av byens borgere som bruker parken er alvorlig bekymret over trehogsten i parken. Dersom dette skjer i forhold til langsiktige og velbegrunnede planer bør det informeres grundig om dette. Parken er blitt merkbart mer glissen og er i ferd med å endre karakter som et resultat av hogsten. Den gamle, fine toalettbygningen i naturstein har tatt seg temmelig dårlig ut i noen år nå. Det beste middelet mot tagging er trolig at taggingen blir fjernet omgående. Bygningen bør forøvrig rustes opp og fornyes innvendig til den bruken som den har og bør ha. Scenen i amfiet og amfiet selv bør rustes opp til en standard som oppfyller dagens krav til konsertarrangementer m.v.

11 10 BYENS LIV BYROMSPOLITIKK Byens liv er avhengig av en målrettet planlegging som må baseres på omforente politiske holdninger om å styrke livet i byen. Det er ikke utelukkende antall parkeringsplasser som styrer graden av aktivitet og liv i byen. Det må fortsatt satses på flere boliger i de sentrale byområdene. Likeså er det viktig med et allsidig kulturliv og kulturinstitusjoner nær og i bykjernen. Satsing på biblioteket og videreutvikling på nåværende sted vil være positivt. Kulturhus bør evt. plasseres mest mulig sentralt der folk ferdes. En ide kan være å utnytte tomten der Matstova ligger (inkludert denne som må kunne tenkes revet). En så sentral beliggenhet med henvendelse mot torget vil være særdeles god. Også lokaler langs gågata bør vurderes til publikumsrettede kulturaktiviteter. Hva med teater i Frelsesarmeens lokale (det gamle kinolokalet)? Torghandelen i byen er stor. Forholdene må legges maksimalt tilrette for at denne fortsatt skal kunne blomstre og utvikes. Perspektivskisse av boligprosjekt i sentrum for Selmer/SOBBL utarbeidet av SG arkitekter v/ siv.ark Jon Tore Grimsrud. Evt. biblioteksutvidelse

12 BYROMSPOLITIKK BARN OG UNGE I BYEN 11 Det er betegnende at det mest interessante stedet for barn i byen er en vinteroverdeket fontene i slutten av april. Tilbud ene er ikke mange. Det er imidlertid ikke sikkert at svaret på dette er lekeapparater i byen. Da er det viktigere om byen kan varte opp med tiltak som kan aktivisere barna. Det kan være karneval eller andre begivenheter for barn. Over året er det faktisk også flere slike arrangement, som f. eks. opptog ved julegateåpning o.l. Barnekarneval har også vært forsøkt med hell, men det er ofte basert på privat engasjement uten hel hjertet oppbacking fra kommune eller forretningsdrivende som kan skape kontinuitet og tradisjon i slike begivenheter. Ungdom trenger uformelle møteplasser på dagtid. Det er sansynligvis ingen andre aldersgrupper som bruker byen så mye som ungdom. Også på dagtid i fritimer på skolen og rett etter skoletid. Det vil være en oppgave å legge bedre fysisk tilrette for møteplasser. Det bør arbeides grundig med torg området med tanke på dette. Et kulturtorg eller ungdomstorg med permanent scene og sitteplasser av uformell karakter i form av trappetrinn e.l. kan være en vei å gå(kfr. sidene om torget). Hva med en arkitektkonkurranse? To nærliggende muligheter for barn og unge er å utnytte bedre det potensiale som ligger i de to skulpturene vi har på torget. Tømmerfløtern bør få en bedre lokalisering på torget hvor det kan skapes mer plass rundt. Det kan bygges på sokkelen for å få trinn til å sitte på(møteplass for ungdom), og det kan evt. også være noe vann rundt om det skulle være ønskelig. Familieskulpturen Kan utvikles med mer bruk av vann og det kan legges tilrette for at barn rett og slett kan gå opp i den å nå vannspruten. Vannivået trenger ikke være mer enn cm for at foreldrene skal kunne føle seg trygge og barna ikke utsettes for fare.

13 12 ELDRE I BYEN BYROMSPOLITIKK Det er lett å observere hvor viktig det er med gode hvile plasser. Tilbudet kan med fordel utvides. Det er godt å kunne sette seg ned å hvile og bare være tilskuer til livet i gata. For enslige kan det være en svært viktig del av det sosiale livet, og en grei måte å treffe kjente på. Eldres Hus på Lilletorget som er kommet istand på privat initiativ er et fint tilbud som er med på å aktivisere byens liv. For de eldre selv er det et hyggelig møtested som kan være god nok grunn til å ta seg en bytur. Byen og de eldre er tjent med at tilbudet blir levedyktig. Gode krefter bør gå sammen om å støtte tiltaket økonomisk til det blir trygt etablert som en fast institusjon. Nærheten til bylivet blir satt stor pris på av mange eldre. Et utvidet tilbud av gode eldreboliger i de helt sentrale byområder vil være til gjensidig glede for byen generelt og de eldre selv. I siste del av heftet pekes det på flere aktuelle tomter som kan bebygges. Flere av disse vill egne seg utmerket for forskjellige typer eldreboliger.

14 BYROMSPOLITIKK SERVERING, MAT OG DRIKKE I BYENS ROM 13 Det er betydelige problemer når det gjelder kvaliteten på spisetilbud og matserveringen i byrommene. Den mest sentrale plassen med de beste solforholdene på torget har et nivå på utstyr og trivsel som byen ikke bør være bekjent av. Her må det satses på en kraftig nivåheving dersom dette stedet fortsatt skal få bestå som serveringssted. Fortaugskafeer kan gjøres enkle og elegante uten de store bygningsmessige innretningene. Da må det imidlertid åpnes for slike løsninger i regelverket som gjør dette vanskelig nå! (Eksempelet under er ikke fra Sarpsborg) Det finnes flere eksempler på innhengninger som dette i gågata. Rett ut sagt er dette løsninger som i sterk grad bidrar til forsøpling og svekkelse av trivsel og miljø i gågaten. Torget, som byens viktigste offentlige rom, fortjener bedre enn dette. Flere forhold ligger egentlig tilrette for at dette kan bli et trivelig sted, bl. annet den sentrale beliggenheten, store fine trær, bassenget like ved osv. Men det må satses på kvalitet i inventar og eventuell avgrensning.

15 14 SITTEPLASSER I BYEN BYROMSPOLITIKK Sekundære sitteplasser som trapper o.l. er positivt, men da som et tilskudd og supplement til de primære plassene. Bildet fra ICA illustrerer mangel på permanente plasser i dette området, forøvrig en del av gågaten som bør prioriteres miljømessig. Sitteplasstilbudet er en vesentlig del av bymiljøkvaliteten. Jo flere og varierende muligheter dess bedre. Antall plasser må nok opp i nærmere 30 plasser pr. 100m hovedgate eller ca 10 pr innbyggere for hele bysenteret (Dansk Byplanlan-laboratorium). Kvaliteten på plassene er vesentlig. En god sitteplass skal ikke bare ha god komfort, den skal også ha god utsikt til livet i gata, ha gode solforhold, være lun og aller helst stå inntil en vegg eller lignende. Det er egentlig svært få av denne type sekundære plasser.trapper, fasadeut spring under vinduer i sittehøyde o.l. velges ofte av de som vil ha en mer uformell sitteplass.

16 BYROMSPOLITIKK SKILTPOLITIKK 15 Motto for en god skiltpolitikk kan være lite men godt. Det er ikke størrelsen det kommer an på. Skrikende og glorete skilt kan ofte ha en motsatt effekt av det man håper. Gjennom de siste årene har det skjedd mye positivt på dette området i byen uten at det har vært spesielt klare og strenge regler på området. I en del tilfeller viser det seg likevel at det er behov for et regelverk som kan benyttes for å luke bort det verste ugresset på dette feltet. Det er synd at skilt, reklame og andre tilfeldige elementer skal dominere over og ødelegge gode byfasader. Når arkitektur og kvalitet vektlegges ved nye byggeprosjekt bør dette følges opp av klare kommunale hold ninger og krav til byrommets kvalitet. Skilt som på denne bensinstasjonen høre hjemme på landeveien hvor det skal sees på lang avstand i 90 km/t, og ikke i en bysituasjon.

17 16 MARKISER OG BALDAKINER BYROMSPOLITIKK Det gamle bildet under fra St. Mariegate avslører en enkel og fin markisetradisjon som tydeligvis er basert på sam arbeide. Det er bare på denne måten at harmoniske løsninger kan oppnås. Bildet fra dagens gågate viser med all tydelighet det rotete og kaotiske inntrykket vi får når det er fritt frem for alle tenkelige løsninger. Løsningen på problemet er nok også her at det skjer en viss styring gjennom det som kanskje kan kalles fasaderegulativ. Det kan være krav til materialbruk (lerret), høyde, enkel form, at de skal dras inn utenfor forretningstiden osv. Når det gjelder permanente baldakiner bør det som hovedregel være et mål at disse fjernes. Baldakinene er ødeleg gende for byfasadene ved at de skjærer huset tvers over og bryter ned helheten. Vi får på en måte to forskjellige hus oppå hverandre.

18 BYROMSPOLITIKK LUKKEDE OG PASSIVE FASADER 17 De helt lukkede byfasadene som vi har fått eksempler på i de siste årene må betraktes som et svært alvorlig problem. Dette er en utvikling som vil kunne bli helt ødeleggende på bymiljøet Resultatet er jo som alle vil kunne se gatestrek ninger uten liv og karakter, uinteressante og kanskje til og med litt skremmende for enkelte. For enkelte vil det gi en sterk følelse av ødslighet. Om kvelden, i mørket, vil dette forsterkes. På dette området må det rett og slett utarbeides lokale krav eller vedtekter. Eksempelvis kan det være at minimum 70 % av gatefasadene skal være aktive utstillingsarealer. Varianter som det vi kan se for importfirmaet i Pellygata er naturligvis også uakseptabelt.. Et annet problem kan være midlertidig tomme lokaler. Det er uheldig hvis lokaler i sentrale strøk blir stående tomme over lang tid. Avbøtende tiltak her kan være en felles strategi fra Handelsstanden om midlertidige utstillinger og aktivitet. Fra Pellygata Fra Pellygata Fra gågata

19 18 DESIGNPROGRAM BYROMSPOLITIKK Som et ledd i byens identitet og image er det viktig å ta tak i utformingen og møbleringen av byrommene. Det er en hel mengde utstyr som fyller rommene. Disse kommer fra mange forskjellige offentlige instanser og private. De har alle en eller annen praktisk funksjon som i de fleste tilfeller er nødvendig og sikkert godt ment. Eksempler på denne type elementer kan være: trafikkskilt i alle varianter, lysmaster og belysnings armatur, søppelkasser og søppelstativ, div. skap for el. og telekommunikasjon, telefonbokser, reklameskilt, informa sjonstavler, holdeplass-skur, benker osv. Her trengs det en koordinering og styring. Best kan dette skje ved at kom munen får utviklet en designmanual for alt byinventar. Når det gjelder bussholdeplassene har det vært en positiv utvikling. Så får vi heller leve med at mye av dette ser ut til å være finansiert gjennom salg av reklameplass på veggen. I alle fall dersom alternativet er som det gamle skuret under. Her ilustreres også tilfeldig møblering med skilt, betonggris og søppelstativ. Sarpsborg bør berømmes for at det ser ut til å være en positiv utvikling igang, men det er fortsatt en lang vei å gå. En utskifting og vurdering av skiltbruken er tydeligvis på gang men det må fortsatt kunne stilles spørsmål med plasseringer, høyder og fundamentering. Mange skilt er alfor høye og hvorfor er det så få nye skilt som står loddrett? Slikt er med på å skape inntrykk av et urolig og rotete sentrum. Søppelkassedesign på Sarpsborg torg Området rundt jernbanestasjonen er i løpet av de siste årene nærmest blitt nedluset av reklameskilt som etterhvert dominerer omgivelsene i svært stor grad. At skiltene eller reklamesøylene finnes i 3-4 forskjellige utgaver gjør ikke saken bedre. Dersom ikke den som får inn-tektene av reklameskiltene selv ser den forsimplende eff- ekten på omgivelsene,bør det vurderes styrt gjennom kommunale vedtekter.

20 BYROMSPOLITIKK KIOSKER O.L 19 Kiosker, paviljonger og lignende byggverk har tradisjonelt vært viet stor oppmerksomhet og omtanke i utform ingen og detaljer. Ofte kunne det være små perler av byggverk til berikelse for det miljøet de sto i. Også Sarpsborg har slike tradisjoner. Kiosken på torget og den gamle paviljongen i Kulås er fine eksempler på dette (de gamle bildene til venstre). Da Narvesen skulle bygge ny kiosk på torget for år siden ble det stilt klare krav fra bygningsrådet om utformingen nettopp med bakgrunn i slike tradisjoner. Resultatet var en spennende,moderne kiosk som bygde på tradisjoner. Etter at Narvesen flyttet sin virksomhet lengre opp i gågaten har taxisentralen overtatt kiosken. Det er en kjempefin og fornuftig beliggenhet for drosjene, men beklageligvis er kiosken ødelagt gjennom en simpel omgjøring som i dag virker mer forsøplende på torget enn berikende. I dag er det heller ikke bare kiosken i seg selv, men også møbleringen på og rundt den som er ødeleggende for et godt visuelt miljø. Det finnes flere kioskeksempler som viser den likegyldige holdning private og offentlige har til temaet. Poenget er ikke å henge ut enkelte som værre enn andre, men å peke på et problem som bør tas alvorlig. Det kan skje gjennom opplysning, veiledning,gode eksempler fra andre steder og i siste omgang krav og vedtekter fra kommunalt hold. Den nye Plan- og bygningsloven burde kunne gi større muligheter for å håndheve krav til estetikk.

21 20 GATEUTSTILLING / GATEHANDEL BYROMSPOLITIKK Generelt må gateutstillinger og gatehandel betraktes som positive innslag som bidrar til å gi byen liv og å gjøre den mer opplevelsesrik. Man bør imidlertid være bevisst på at slik handel lett kan få et simpelt og rotete preg. Som et mål å strekke seg mot hadde det vært fint om en mer helhetlig utforming og design kunne oppnås gjennom samarbeide mellom aktuelle foreninger i bysenteret. Salgs- og utstillingsboder på torget kunne med fordel ha hatt en felles karakter. Kunne det være en oppgave å få laget en type enkle teltboder som lett kan settes opp og tas ned daglig, som enten kunne kjøpes eller leies av f.eks. kom munen. Forholdene med gateutstillinger er lett å håndtere i gågaten der plassproblemene er små. I andre butikk gater som f. eks. Glengsgata blir det straks mye vanskeligere. Mange gjør en flott innsats for å utnytte de muligheter en har til å skape et trivelig handelsmiljø. Vi tror likevel det kan være på tide å vurdere om denne gata spesielt kan gis en annen karakter hvor de handlende og fotgjengere gis noe bedre forhold uten at det behøver å gå alt for mye ut over biltilgjengeligheten. Det er flere interessante løsninger, ofte kalt miløprioritert gjennomkjøring. Det kan fortsatt være trafikk i begge retninger, men kjørebanen kan være smalere og hastigheten kan være begrenset til 15 eller 30 km/t. Glengsgata er en spennende handlegate med mange fine forret ninger, noe som gjør den fortjent til en spesiell opparbeidelse. Det er fornuftig å begrense butikkutstillinger til en definert sone langs langs fasadene. På mange måter ser dette ut til å fungere bra. Dette har sammenheng med at lyktestolper, trær og møblering er ordnet i et langsgående belte hvor midtsonen holdes fri.

22 BYROMSPOLITIKK TRÆR 21 Trær kan være flotte innslag i bybildet. Hvis de anvendes med omtanke og følsomhet kan de gi steder i byen egenkarakter. Dette krever en beplantning og vedlikeholdspoli tikk som betrakter sentrumsområdet som en helhet. Sarpsborg ser ut til å være inne i en god utvikling i så måte. Reduksjonen av antall trær spredt ut over i gågaten har vært riktig. Trær kan ikke betraktes som en lyktestolpe med en gitt størrelse og form. Trærne vokser og kommer til å fylle mer og mer plass. Dette må de gis muligheter til så de kan få fremstå i sin fulle prakt og ikke som amputerte eller forkrøplede individer. Man bør også ha et bevisst forhold til siktlinjer og trær i den forstand at viktige siktlinjer og fondmotiv ikke blir skjult av trær. Granskogen i Glengsgata er et godt eksempel på hvordan det ikke bør gjøres. Konsekvensen nå bør være at disse fjernes og at Glengsgata som den viktige historiske aksen den er får tre frem og tydeliggjøres. Valg av typer trær må vurderes i forhold til den bysituasjonen de skal stå i. Det er forskjell på et enkelttre i et byrom mellom bygninger og furuskogen i Kulåsparken. Granskog i en bygate passer også dårlig. Festiviteten har en fin og sterk innramming av inngangsfasaden med to trær.

23 22 GULV OG INVENTAR BYROMSPOLITIKK Det er dessverre lett å finne eksempler på at det er mye rot og tilfeldigheter som preger inventarene i byrommene i denne byen som i mange andre. Eksemplene prøver å fokusere på noen typiske problemstillinger. Både private og det offentlige har sine svin på byen. Betonggrisene er en gjenganger som vi en gang for alle burde sørge for å bli kvitt. Forøvrig tror vi det er slik at litt omtanke, gjerne koordinert gjennom en spesielt ansvarlig i kommunen, vil kunne fremme de gode, enkle og naturlige løsningene. Det er bedre med for lite enn for mye, noe eksempelet med flaggstenger, skulpurer osv. ved rådhus/kirke er ment å vise. Her er det også noe med at skulpurene ikke har fått de omgivelser de kanskje fortjener. Byens gulv er egentlig et kapittel for seg. Det skjer en god del på dette området i Sarpsborg nå. Gradvis opprusting av fotgjengerarealer med betongheller og gatestein istedet for asfalt er godt igang og viser tydelig kvalitetsheving. En spennende tanke, som bør videreutvikles, er spørsmålet om å fjerne asfalten i et par sentrale gater der alle kan registrere at man har et vedlikeholdsproblem og at det er ypperlig storgatestein under asfalten. Aksene Sandesundsveien og Jernbanegata hadde vært spennende med gatesteinsbelegg.

24 BYROMSPOLITIKK GULV OG INVENTAR 23 Den gode tendensen med nye fortaugsbelegg, ny møblering og ny belysning bør videreføres med fasthet slik at man kan oppnå det gode helhetsinntrykket man bør strebe etter for å oppnå fine byrom. Granittpullerter er også et godt alternativ til de provisoriske og forslummende betonggrisene. Løsnin gen i Sandesundsveien er også flyttbar dersom det skulle være et poeng. På flere måter kan granittpullerter være bedre enn en liten grønnflekk og et tre som vi kan finne flere eksempler på. Trærne vil etterhvert kunne kamuflere gateløp og siktlinjer som det kan være ønskelig å beholde ut fra byplanmessige og byarkitektoniske hensyn. Det gamle bildet fra torget er tatt med for å illustrere flere ting vi kan lære av. Vann er et viktig innslag i byen som bør prioriteres høyere. Også dagens skulptur, (som vel er plassert oppå fontenesokkelen her) har vann. Men må sesongen være så kort? Vi bør merke oss at fontenen er plassert på en liten plattform som på en fin måte rammer inn fontenen. Her er det siden skjedd en forenkling som er et tilbakeskritt. Merk også de enkle, fine benkene godt plassert ved trærne og markisene på Sarpsborg Fargehandel. Bildet illustrerer også at trær vokser og trenger plass. (Men det er fortsatt grunn til å sørge over den erstatning Saugstadhjørnet har fått idag og at Kristiansens Hotell er historie, uten erstatning, -ennå.)

25 24 GENERELL PROBLEMATIKK FOR BYOMRÅDET Knutepunktene Byens viktigste områder, eller knutepunkter, finnes langs de gamle ferdselsårene. De vesentligste byarkitektoniske trekk som skaper Sarpsborgs identitet finnes her. Dette er karaktertrekk i byen som må bevisstgjøres og videreutvikles. Bysenterets utviklingsmuligheter ligger bl. annet i fremheving og forsterkning av disse stedenes kvaliteter. Itillegg må sammenhengen mellom disse knutepunktene vektlegges. Vitalisering Vitalisering vil være et helt sentralt begrep i utviklingen av bykjernen og de sentrumsnære knutepunktene. I fokus for visjoner om en bedre by må stå : - miljømessig kvalitetsheving - trygghet og trivsel - utvikling av gode bybolliger - bevaring av kulturminner - nye og spennende kulturinstitusjoner i gamle og nye bygg - kvaliteter i arkitektur og byrom - satsing på fotgjengerområder,grøntanlegg og kollektivtrafikk - tilrettelegge for næringsvirksomhet 1.Sentrum / bykjernen Bykjernen med torget og gågaten er byens viktigste område og byens «hjerte».det er dette de fleste sarpinger forbinder med sentrum.(95 % av de spurte i Daghøyskolens spørreundersøkelse i 1994). Høydepunktene i byens liv utspilles her.torget har lange tradisjoner som markedsplass med et rikt og variert torgsalg,kanskje det mest livskraftige og vitale torget i hele Østfold.Områdene rundt torget preges av en kvartalsstruktur i oppløsning, men her finnes også flere av de beste eksemplene på sarpsborgarkitektur fra århundre skiftet.(sarpsborg Fargehandel, Slorerbygningen, Løve apoteket, Modena, Halvorsen osv.). Det er også arkitektur med kvalitet fra vår egen tid.(kredittkassen, Torgsenteret, Biblioteket). Det må utvikles en «byromspolitikk» som må vektlegge det å ivareta kvalitet og helhet og å bygge videre på de gode eksemplene. 2. Borgarsyssel Museum Fylkesmuseet har lang tradisjon som kulturhistorisk samlingssted.det ligger på historisk grunn ved området der den første byetableringen fant sted i år Flere svært viktige identitetsskapende aktiviteter foregår her i tillegg til de faste utstillingene og de gamle bygningene som representerer eldre byggeskikk i Østfold. Olavsgalleriet i funkisstil fra Østfoldutstillingen i 1930 og arbeiderboligene St. Olavs Voll og Wegnerbrakka er direkte knyttet til Sarpsborgs historiske utvikling og identitet. Dette er tyngdepunktet i østre del av sentrum. 3. Glengshølen - stasjonsområdet (Gleng) Glenshølen hadde en sentral plass i sagbruksvirksomhet og tømmerfløting på Glomma. Asbjørnsensaga var et tradisjonsrikt innslag i miljøet her til langt etter krigen.som trafikalt knutepunkt går linjene tilbake til passasjertrafikk på Glomma med gamle «Krabben» og åpningen av jernbanen i For togreisende representerer dette området møtet med Sarpsborg. Ved utvikling av og satsing på kollektivtrafikk og jernbane vil dette også i fremtiden være en sentral innfallsport til byen. God kontakt til sentrum herfra vil være sentralt i visjonsarbeidet. Aksen Jernbanegata til Kulås bør utvikles i forhold til dette. 4. Sandesund og Byens Brygge Byens brygge og havn med fergested og tollsted har også en spennende historie. Området har vært lite prioritert de siste årene og er i forfall.vesentlig bedret vannkvalitet etter etablering av renseanlegget gir nye muligheter for å vende seg mot elven igjen. Området kan bli et vitalt aktivum for byen. 5. Kulåsparken Kulås er et markant og positivt trekk i bybildet. Parken har en helt sentral rolle i 17. mai-feiringene og brukes utover det en del til konserter i amfien.vitalisering er et stikkord for videreutvikling her. Potensialet er nok en god del større enn dagens bruk uten at det vil gå utover det parken tåler. Servering, utstillinger, skulpturpark, mer musikk osv.bør ialle fall kunne vurderes. Fornminneområdet i parken er også lite kjent og lite fokusert på i dag. 6. Stadionområdet Området er knyttet til fotball- og friidrettshistorien både lokalt og nasjonalt. Området er også oppmarsjområde for forskjellige arrangementer gjennom byen.(f.eks.17.mai). Området utgjør den vestlige enden av St. Mariegateaksen. Utviklingspotensialet er fortsatt stort. 7. Tunejordet Varehusområde utviklet gjennom de siste 20 åra. Opprinnelig industribygninger som har endret bruk og blitt utvidet. Estetisk er det et område med tvilsomme visulle og arkitektoniske kvaliteter. Det er behov for flere tiltak for å forbedre denne situasjonen. Kommunikasjonslinjer til sentrum må utbedres både for fotgjengere og kjørende. 8. Tunevannsområdet Et av de mest attraktive og brukte rekreasjonsområder i distriktet. Med sin sentrumsnære beliggenhet har det trolig en uvurderlig betydning for trivselen til byens befolkning.det er viktig å være bevisst på dette og å utvikle gode og trygge forbindelser hit fra resten av byområdet.

26 HISTORIKK/ANALYSE Den første byreguleringen som ble gjennomført i 1840 baserte seg, som hovedgrep, på tre torg og akser mellom disse. De overordnede byarkitektoniske trekk domineres derfor av St. Mariegate (aksen mellom Tune kirke og kirkeruinen på Borgarsyssel) og Sandesundsveien (aksen mellom torget og St. Halvards plass), samt forbindelsen Torget til Glengshølen. BYKJERNEN 25 I perioden etter 1840 samlet bebyggelsen seg vesentlig langs disse gatene. Mange bybranner førte til en relativt hurtig byfornyelse. Sveitserstilen dominerte først, men ved innføringen av murtvangen ble det historismen, og senere jugendstilen, som markerte seg. Et svært helhetlig kvartal i så henseende er kvartalet mot torget med Sarpsborg Fargehandel som dominerende hjørnemotiv kartet viser en ytterligere styrking langs hovedaksene.bebyggelsen langs ferdselsåren Valaskjold-Sarpebrua (O.H. gate) har også hatt en markant utvikling som følge av trafikkøkningen. Rutenettsplanen fra 1879 er nesten helt inntakt. Et vesentlig brudd er er imidlertid diagonalen R. Amundsens gate - Dronningensgate fra midten av 1980-åra Bebygde arealer ved den første byreguleringen. Aksen St. Marie gate og aksen Sandesundsveien knytter byens tre planlagte torg sammen (Turkerød, Østre Torg og St. Halvards plass). Turkerød (nåværende torg) har allerede fått sin form med bl. a. rådhus og apotek som omkransende bygninger. Østre Torg (som ligger rett foran kirkeruinen på Borgarsyssel) ble aldri realisert ettersom bygging av Sarpebrua og trafikk hit krevde nye veitraseer. Verdifullt bygningsmiljø ved Haralds Plass 1905 Bebygde arealer i 1905 viser utviklingen etter at Ing. Løvstads rutenettsplan fra 1879 har vært styrende i ca 25 år. I denne planen ble byområdet delt opp i 290 kvartaler, for det meste regelmessige kvadrater (60x60 m) og rektangler. Gatene er forholsvis brede. Man kan si at brede gater og små kvartaler karakteriserer planen. Tradisjonell kvartalsoppdeling med 8 eiendommer ga 50% hjørnebygninger. Dette er også et svært viktig karaktertrekk ved Sarpsborg.

27 26 BYKJERNEN ANALYSE Terrenglinjer og akser. Linjene representerer 5-meters koter. Høyest beliggende terreng fremtrer med de mørkeste gråtonene.kirkens plassering i terrenget er svært karakteristisk. De gamle kom munikasjonårene Sandesund - Gleng beskriver og underordner seg terrengformen. Torget har en meget bevisst plassering både i forhold til terreng og akser. Karakterisering landskap Bykjernen ligger på raets høyeste punkt. Mellom terrengtoppene Kulås og Tinghuskvartalet faller terrenget svakt mot vest. I dette vesthellende terrenget ligger torget. I det fallende terrenget blir parkeringsplanet mellom Sagahuset og posthuset et brutalt brudd med landskapskarakteren. I rutenettsplanen har kirken fått en dominerende plass i landskapet der Kulåshøyden slutter mot nord. Thranes gate er i utgangspunktet gitt karakter av kirkeakse som ender mot Stadion. Byarkitektonisk vil det være en viktig opgave å reetablere denne aksen i form av et åpent gateløp som følger terrengfallet. Ny bebyggelse i området bør ha dette for øye. Aksen Kulås - Jernbanestasjonen kan utvikles til et viktig strukturerende element i bybildet, f. eks. med en annen type gatedekke enn asfalt (d.v.s. gatestein). Krysset St. Marie gate - Jernbanegata er et sentralt knutepunkt som kan markeres sterkere. Utgangspunktet for å styrke de byarkitektoniske kvalitetene ligger i å følge opp og å bygge på rutenettsplanens prinsipper. De identitetsskapende bygningene i mur og tre (historisme/ jugend og sveitserstil) må vernes om på en bevisst måte. Brudd med rutenettsplanen (f. eks. nye veitraseer) må avbøtes gjennom byreparasjoner. Etablering av nye gatefasader med en bymessig karakter er sentralt. Tomrom etter rivningsbølgen på 60- og 70-tallet må gjenbygges. Byrommenes møblering må vektlegges. En omfattende gjennomgang av skiltbruk, belyningsarmatur og tilfeldig møblering, stengsler (betong griser) osv. vil være helt avgjørende for å kunne heve kvaliteten på de offentlige rommene. Karakterisering bebyggelse Bebyggelsesmønsteret har endret karakter i forhold til rutenettsplanen. Først og fremst ved at mye bebyggelse er fjernet men også ved ureflektert plassering av ny bebyggelse (posthuset f. eks.). Noe av torgrommets sluttethet har også gått tapt gjennom rivningsprosjekter. Kredittkassen har på en bevisst måte gjort noe med dette i vest, men evt. ny bebyggelse ved «Matstova» og ved Sarpsborg Fargehandel vil kunne videreføre dette. Utbyggingspotensialet i de sentrale strøk rundt torget er fortsatt stort. Dette vil også være utbygginger som vil kunne ha stor innflytelse på byens karakter og identitet. Tinghuset og politihuset er eksempler på dette, men også på dette kvartalet «mangler» bygninger i nord som vil kunne gi den sluttethet og det bymessige preg et sentrumsområde bør ha. Det er en positiv utvikling i gang i St. Marie gate med flere gode og forbilledlige rehabiliteringer. Bebyggelsen her har også et stort potensiale i den forstand at rehabiliteringsprosjekt blir meningsfulle fordi de kan inngå i en helhet. Helheten er sikret gjennom det faktum at det har vært lite riving i disse områdene og bygningsvolumene er inntakte. Karakteren her med to- og treetasjes bebyggelse bør fastholdes. I de mer sentrale områdene rundt torget vil byggehøydene kunne økes både fordi byens «tyngdepunkt» ligger her og fordi eksisterende bygninger delvis er vesentlig høyere.

28 INTERESSANTE UTVIKLINGSOMRÅDER /«PROBLEMOMRÅDER» BYKJERNEN 27 Interessante områder som bør videreutvikles og som vil ha avgjørende betydning i byens utvikling fram mot I dag fremstår en del av disse områdene som problemområder i forhold til trivsel og trygghet. 1. Sandtorget - i dag p.plasser. Regulert til bussterminal/ parkering. Utforming av nybygg må ta hensyn til naboområdene i vest og til kirkeaksen Thranes gate. Dette er innfallsporten til sentrum fra R.v.109. Hjørneløsningen må vektlegges. 2. Aksen Sarpsborg kirke - Thranes gate «forsvant» med utbyggingen av p.planet mellom Sagahuset og posthuset. Kan aksen gjenopprettes fysisk slik at det kan formidles en god overgang mellom terrengplanet på Sandtorget og p.pl.? 3. Nåværende bussterminal. Regulert til forretningsarealer. Volumer, arkitektonisk utforming og kvartalsstruktur krever sikre grep. Thranes gate må opprettholdes. Bebyggelsen må tilpasses terrengfallet. P.planet mellom Sagahuset og posthuset må ikke videreføres. 4. Dahletomta og Essostasjonen. Nåværende parkeringsareal og bensinstasjon. Et viktig grenseområde som må formidle overgangen mellom bysenteret og de sentrumsnære boligområdene. 5. «Matstova»-området er et opprevet og ødelagt kvartal etter ny veitrase med kun en bygning igjen. Deler av «veggen» mot torgrommet mangler for å slutte torgrommet som byrom. 6. Restareal mot Kirkegården som nyttes til parkering i dag. Konsekvenser etter ny veitrase som bør repareres. Avgrensingen mot kirkegården er et estetisk problem. Det bør være en adkomst mot kirkegården fra denne siden. 7. Rester av eneboligbebyggelse i tre uten forankring i et helhetlig bygningsmiljø i dag. Bygninger og skilting knyttet til bensinstasjonen er et estetisk problem i området. 8. Avslutning av tinghuskvartalet. Det må videreføres en utbygging som oppretter en helhetlig kvartalsstruktur og byfasader mot Olav Haraldsons gate. 9. Åpent og delvis ubebygget kvartal mellom Astridsgate og O.H.gate. Delvis parkering. Spennende potensiale som utbyggingsområde for byboliger. 10. Gamle Kristiansens Hotell som ble revet på slutten av 60-tallet etterlater seg ennå et hull i en av torgrommets vegger. Sentralt utbyggings- og byreparasjonsprosjekt. 11. Nedlagt bensinstasjon i Pellygata. Utbyggingspotensiale i et område som trenger fornyelse og arkitektonisk og estetisk opprusting. 12. Forretningsbygg som i arkitektonisk uttrykk og karakter bryter sterkt med omgivelsene. Eksempel på «nyere» bybygninger som bør vurderes opprustet/ombygget. 13. Parkeringsareal etter tidligere revet bygning. Bakgårdspreg mot et av byens forøvrig attraktive områder, kirkeparken. Også posthusets fasade mot Sandesundsveien et estetisk og byarkitektonisk problem. 14. Biblioteket - KFUM/KFUK. Potensiale for utbyggingsmuligheter vurderes som godt. Biblioteket vil her kunne utvikles videre om ønskelig. 15. Nabokvartal til kirke og rådhus som er et resultat av tidligere rivingspolitikk. Et relativt viktig parkeringsareale i dag, men virker ødeleggende både for kirke og rådhus. 16. Gamle Filmteateret, nåværende Frelsesarmelokaler. Et spennende kulturlokale med tradisjoner. Både innhold og fasadeutforming bør kunne tåle vurdering/endring. Umotiverte tiltak i fasaden har ført til arkitektonisk forfall. 17. Rundkjøring bør kunne erstatte nåværende kryssløsning 18. Rundkjøring bør etableres. Traseen har forøvrig en retning som er styrt av at det har stått et hus i veien tidligere. Traseen virker umotivert i dag. 19. Ny kryssløsning. Planer om rundkjøring bør revurderes. Er det f. eks. godt nok begrunnet å åpne Storgata ut i Korsgata? Kan et T-kryss være like hensiktsmessig, noe som dessuten gir mulighet til å verne om et av byens største og eldste trær.

BYVANDRINGER S A R P S B O R G. Tegninger og tekst Svein M Jakobsen

BYVANDRINGER S A R P S B O R G. Tegninger og tekst Svein M Jakobsen BYVANDRINGER S A R P S B O R G i Tegninger og tekst Svein M Jakobsen Arnold Haukelands Fugleflukt ved Sarpsborg sykehus foran tre av de nye bygningene i sentrum som representerer noe av utviklingen i den

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Dagali. Hilsen fra Kongsberg

Dagali. Hilsen fra Kongsberg Dagali Hilsen fra Kongsberg Ny giv for Kongsbergs bykjerne i det 21. århundret Byutvikling og strategier for Kongsberg: 1000 nye boliger i sentrum August 2007 Sju strategier for Kongsberg 1. Lågen. Mars

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

LEVENDE BYSENTRUM 2016 DELRAPPORT 2 - DEBATTHEFTE KRUSELØKKA GROTTERØD

LEVENDE BYSENTRUM 2016 DELRAPPORT 2 - DEBATTHEFTE KRUSELØKKA GROTTERØD S A R P S B O R G LEVENDE BYSENTRUM 2016 DELRAPPORT 2 - DEBATTHEFTE KRUSELØKKA GROTTERØD INNHOLD 1 FORORD OM BYSENTRUMS FUNKSJONER Boliger Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Undervisning og oppvekst

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Landskonferanse om stedsutvikling 2008: Asker sentrum - en levende småby 15.09.2008 1 v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA

REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA 1.gangsbehandling : 22.05.02 Dato for siste revisjon av planen : 02.10.02 Dato for Bystyrets godkjenning : 04.09.03. sak 0048/03 REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA ALTERNATIV 1. REGULERINGSBESTEMMELSER.

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for

Detaljer

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram

Detaljer

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum Fredrik Barth Jobber I Asplan Viak Koordinator for fagfeltene stedsutvikling og byutvikling Jobber med mulighetsstudier, analyser,

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling sentrum E6 1 prosesshefte sentrumsutvikling 2 sentrumsutvikling Under sentrumsutvikling har vi undersøkt flere ulike temaer. Et viktig tema har vært å studere ulike typer nye typologier som kan romme forskning,

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE 1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE Plannummer 145 Kontor 2000-nummer 03/01148 Egengodkjent dato 27.08.2003 ARKIVERTE KART: B VEDTATT PLAN - ORGINALDOKUMENT ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader Reguleringsplan

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Kommuneplan 2009-2021 Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Strategi for utvikling av Kongsvinger som by

Kommuneplan 2009-2021 Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Strategi for utvikling av Kongsvinger som by Kommuneplan 2009-2021 Kongsvinger kommune Notat Tema: Strategi for utvikling av Kongsvinger som by Arkitekt Peter Butenschøn 19. mai 2009 2 1. En strategi for utvikling av Kongsvinger som by Folk etterspør

Detaljer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752

Saksframlegg. Trondheim kommune. RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752 Saksframlegg RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar forslag til retningslinjer for utleie av offentlig areal til uteservering

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Miljøpartiet De Grønnes formålsparagraf: Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes

Detaljer

SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET

SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET Utvalgte tur- og sykkelstier i Østfold «De Utvalgte» er en samling av spesielt gode turstier i Østfold, tilrettelagt for rekreasjon både til fots og på sykkel.

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune Dato for siste revisjon: 20.10.05 Dato for kommunestyrevedtak: 1 GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR:

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Stasjonsområdet og Rådhusplassen PlanID: 0235_368 Vedtatt av Ullensaker kommune den Ordfører Reguleringsplan er datert 27.03.2015 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

07.06.2016, 15.02 ANNONSE

07.06.2016, 15.02 ANNONSE Hele byhjertet i Sandnes blir bilfritt - Aftenbladet.no "! # ANNONSE % & ' Under sirkelen "Lysning" sett fra nord mot sør, skal det bli masse liv og gjerne handel, til og med torghandel. I sør ses de nye

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid. v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune

Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid. v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser Tandberg Eiendom AS Familieselskap fra Asker, base i Asker og Oslo

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

OTTAS ATTRAKTIVITET SOM REGIONSENTER

OTTAS ATTRAKTIVITET SOM REGIONSENTER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTAS ATTRAKTIVITET SOM REGIONSENTER Tone B. Bjørnhaug Foto: Harald Valderhaug Gatebruksplanen definerer prinsipper og retningslinjer for

Detaljer

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Du skal få en dag i mårå Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Velkommen til en kronologisk vandring mot universell utforming av Hamar by s uterom. Torggata ( gågata ) Triangelen Strandgata Veilederen for

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GBN. 17/9, SILJAN SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GBN. 17/9, SILJAN SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GBN. 17/9, SILJAN SENTRUM Dato for bestemmelsene, sist revidert: 17.06.15 Dato for plankartet: 17.06.15 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Saksbehandler: Helge Lynghaug Tlf: 75 10 18 14 Arkiv: REGU Ny plan Arkivsaksnr.: 14/145-47

Saksbehandler: Helge Lynghaug Tlf: 75 10 18 14 Arkiv: REGU Ny plan Arkivsaksnr.: 14/145-47 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Helge Lynghaug Tlf: 75 10 18 14 Arkiv: REGU Ny plan Arkivsaksnr.: 14/145-47 DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN, UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Innlandsbykonferansen

Innlandsbykonferansen Innlandsbykonferansen Lillehammer, 06.september 2012 Byfortetting som samspill mellom gammelt og nytt ved Ingun Bruskeland Amundsen, Riksantikvaren Seksjonsjef for by- og tettsted, arkitekt MNAL Dr.ing.

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse 3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse Utvikling av dette sentrumsnære boligområdet er i tråd med nasjonale målsettinger om samordna areal og transportplanlegging. Det gir en bosituasjon som

Detaljer

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer