Rusmiddelpolitisk. handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusmiddelpolitisk. handlingsplan 2007-2011"

Transkript

1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Birkenes kommune Vedtatt i Kommunestyret sak 043/

2 Rusmiddelpolitisk handlingsplan For Birkenes kommune Innhold: Side: 1 Innledning Rullering av ruspolitisk handlingsplan 1.2 Gjennomføring av planarbeidet 1.3 Faglige utfordringer 1.4 Innhold i planen 1.5 Generelle betraktninger rundt tema 1.6 Begrepsavklaring 2 Nasjonale retningslinjer Krav om samlet handlingsplan 2.2 Lovgrunnlag 2.3 Nasjonale mål og strtegier 3 Bruk og misbruk Alkoholforbruk på landsbasis 3.2 Definisjon på bruk/misbruk Noen nøkkeltall 3.3 Narkotikaproblemet 3.4 Oversikt over de mest brukte narkotiske stoffer 3.5 Psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk 3.6 Misbruk blant unge 3.7 Inndeling av forebyggende satsningsområder 3.8 Om forebygging av rusmiddelmisbruk Viktige punkter Mål for forbyggingsarbeidet 4 Alkohol og narkotika i Birkenes Rusmiddelsituasjonen bant ungdom i Norge 4.2 Rusmiddelsituasjonen bant ungdom i Birkenes 4.3 Alkoholomsetningen i kommunen

3 5 Tiltak mot rusmiddelmisbruk Generelt om tiltak 5.2 SLT-arbeidet 5.3 Helsetjenesten 5.4 Hjemmebasert tjeneste 5.5 Psykiatritjenesten 5.6 Tjenesteområde for skole og barnehage 5.7 Sosialtjenesten 5.8 Barneverntjenesten 5.9 Kultur 5.10 Politi 6 Bevillingspolitikken Karakteristiske trekk ved alkoholloven 6.2 Hensyn bak alkoholloven 6.3 Saksbehandlingsregler 6.4 Delegasjonsbestemmelser 6.5 Kontrollutvalg/Bevillingsnemd 6.6 Bevillingsperioden 6.7 Salg- og skjenkebevillinger Eksisterende salgsbevillinger Dagens bestemmelse salgstider Eksisterende skjenkebevillinger for øl (gr.1) og vin (gr.) Dagens bestemmelser skjenketider Brennevinsbevilling (gr.3) 6.8 Ambulerende skjenkebevilling/sluttede selskaper 6.9 Skjenkebevilling for enkelte anledninger 6.10 Uteskjenking 6.11 Alkoholservering i kommunale bygg, 8-9 i alkoholloven 7 Kontrollen med salgs- og skjenkebevillinger og reaksjoner på brudd Situasjonen i dag 7.2 Veiledende reaksjoner ved overtredelser av alkoholloven m.m ved salgs- og skjenkebevillinger 7.3 Rapportering 7.4 Helårsdrift 8 Henvisninger/Annet grunnlag 25

4 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Birkenes kommune 1. INNLEDNING 1.1 Rullering av ruspolitisk handlingsplan I veiledende mal for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, utgitt av Sosial- og helsedirketoratet, anbefales kommunene å utarbeide en helhetlig plan som omfatter både alkohol og narkotika. Dette ut fra at strategier og tiltak for å redusere etterspørselen etter disse rusmidlene i stor utstrekning er de samme. Videre blir det anbefalt å utarbeide en plan som omfatter både forebygging, kontrolltiltak og behandling. Ved gjennomføring av planen anbefaler departementet tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Kommunestyret vedtok rusmiddelpolitisk handlingsplan. Denne har ikke vært oppe til rullering siden den gang. I Birkenes kommune sin kommuneplan heter det; Det utvikles en helhetlig tilnærming i forebyggende rusarbeid og tiltakskjeden ovenfor mennesker som har utviklet rusavhengighet utvides. Rusmiddelpolitisk handlingsplan konkretiserer dette forebyggingsarbeid og tiltak. I forbindelse med utbetaling av tilskudd til psykisk helse 1. termin er det et krav fra Sosial- og helsedirektoratet at Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Plan for psykisk helsearbeid sees i sammenheng. I lys av dette foretaes en rullering av Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Birkenes kommune. 1.2 Gjennomføring av planarbeidet Arbeidsgruppa ble nedsatt av leder for Kvalifisering og har bestått av: Hilde Tørring Enoksen SLT-koordinator Torill Vålandsmyr leder av sosialtjenesten Lillian L Taraldsen fagkonsulent omsorgsavdelingen - sekretær Torvald Svaland politiker fra helse- og omsorgsutvalget -observatørstatus Arbeidsgruppa har hatt 5 møter. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i eksisterende ruspolitisk handlingsplan. Planen er samkjørt med rullering av psykiatriplanen. Dette ut fra klare føringer fra sosial- og helsedirektoratet, hvor det fremkommer i Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan at disse planene skal sees i sammenheng. Planen rulleres hvert 4.år, første gang høsten Faglige utfordringer De faglige utfordringene må møtes med et bredt spekter av tiltak som direkte og indirekte påvirker de faktorene som har betydning for helsen. Tiltakene må forankres i sektorene som har ansvar for å skape gode levekår. Det er velkjent at ulike levekår skaper ulik helse. En levekårsbedring må særlig ta hensyn til utsatte grupper som står i fare for uheldig helseutvikling. En bredt anlagt massestrategi og en spesifikk høyrisikostrategi må gå hånd i hånd. Kunnskap om effekten av forebyggende tiltak er blitt bedre, og en av de største utfordringene blir å omsette kunnskap til handling. I dette arbeidet må vi trekke på internasjonale erfaringer m.h.t. å iverksette programmer og tiltak og deres effekt på helseog levekår. En rasjonell beslutningsprosess starter med en objektiv tilnærming til problemet, utforsking av ulike strategier og tiltak, overvåking av tiltaket og evaluering av effektene. En effektiv iverksetting av tiltak krever faglig kompetanse i mange sektorer og er en organisatorisk utfordring for kommunen (etter Regional enhet for helsefremmende og forebyggende arbeid ). Sosialdepartementet har i sin utredning: NOU 2003:04 Forskning på rusmiddelfeltet. En oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak., gir en oversikt over nyttige og unyttige tiltak og strategier. Rapporten viser også at kunnskapsgrunnlaget om effekten av mange typer tiltak ofte er for svakt til at det kan treffes sikre konklusjoner. Helse- og sosialdirektoratet har utviklet en egen tiltaksdatabase (www.forebyggingstiltak.no) - 1 -

5 1.4 Innhold i planen Ruspolitisk handlingsplan skal være et oppslagsverk og et verktøy både for politikere, næringsliv, administrasjon og fagfolk. Når man skal lage en slik plan er det derfor mange interesser som skal ivaretas. Politikerne skal vedta et styringsverktøy for behandling av skjenkesøknader og vedta føringer for forebyggende tiltak på ulike nivåer. Næringslivet har etterlyst klare regler og forutsigbarhet i behandlingen av skjenkebevillinger. Administrasjonen har behov for en klar føring for hvordan de ulike sakene skal behandles, og fagfolk i kommunen har behov for føringer på hvilke satsningsområder som skal være i fokus på rusfeltet. Ruspolitisk handlingsplan er derfor et sammensatt dokument, hvor det er forsøkt tatt hensyn til alle interessefeltene. Hver enkel aktør har sine felter og kapitler som anses mest interessante, men arbeidsgruppa vil anbefale alle å lese hele planen, også vedleggene. Grunnlaget for faktagrunnlaget i kap.3 (Bruk og misbruk) og kap.5 som omhandler tiltak og satsningsområder, vil være nødvendige å kjenne til for å få tak i helheten i planen. Det er ikke grunnlag for å definere russituasjonen i Birkenes annerledes enn i landet for øvrig. Faktagrunnlaget som omhandler alkohol og narkotika generelt ligger derfor som grunnlag for handlingsplanen i Birkenes. Overordnet målsetting for det ruspolitiske arbeidet i Birkenes kommune er: Utsette debutalder for alkohol og nikotin lengst mulig Begrense rusbruk blant ungdom Redusere totalforbruket av alkohol Det foreligger forslag til tiltak, både på primær-, sekundær- og tertiær nivå. Disse må vurderes i forhold til hvilken effekt de gir. Det fremkommer i planarbeidet at mange tiltak har liten effekt, og at det tiltaket som gir klart best effekt, nemlig restriktiv alkoholpolitikk, er det som er vanskeligst å gjennomføre. Når det gjelder skjenkepolitkken i kommunen, er det gitt klare grenseoppganger på flere områder. Sankssjonsreglement er også med i planen. Reglene er klare og forutsigbare. Ellers er planen oppbygd som følger: Kap.2 omhandler mål og strategier gitt av staten. I kap.3 gis en gjennomgang av rusmiddelproblematikken generelt. Kap.4 går mer spesifikt inn på rusmiddelsituasjonen i Birkenes, mens kap.5 tar for seg tiltak mot rusmiddelmisbruk generelt og hvilke tiltak kommunen har i dag. Kap.6-7 tar for seg alkoholpolitikken i Birkenes, hvor saksbehandling og bevillingspolitikk er beskrevet. 1.5 Generelle betraktninger rundt tema I mange tilfeller vil det være vanskelig å peke ut hvilke tiltak som er spesifikt rusmiddelpolitiske og hvilke som ikke er det, innenfor det store området av sosialpolitiske virkemidler. Skillelinjene mellom de ulike sosialpolitiske områdene er aldri helt klare, og ulike sosialpolitiske tiltak vil som regel ha virkninger på en rekke områder. Tiltak mot fattigdom, tiltak for å styrke psykiatrien og tiltak for å styrke barnevernet har alle konsekvenser for rusmiddelfeltet, og må ses i sammenheng med rusmiddelpolitikken. Når vi vil avgrense hva som er spesifikke rusmiddelpolitiske tiltak, kan vi likevel ikke gjøre definisjonen så vid at den omfatter alle tiltak som på en eller annen måte antas å virke inn på bruken av rusmidler i samfunnet eller de følger denne bruken har. Gjør vi det, vil begrepet rusmiddelpolitikk bli så omfattende at det blir tømt for innhold. I det følgende vil vi derfor med rusmiddelpolitikk mene tiltak som settes i verk for direkte å påvirke bruken av rusmidler eller uheldige følger av bruken av rusmidler, dvs. tiltak som primært har sin begrunnelse i å begrense skader og ulemper som skyldes bruk av alkohol, narkotika, løsemidler eller vanedannende medikamenter. Det finnes mange typer kunnskap som er viktig for å få en mest mulig riktig forståelse av de mange ulike aspekter av rusfeltet. Kunnskap vil dermed ha forskjellig betydning om en for eksempel snakker om et rusmiddels farmakologiske virkninger eller om alkoholens betydning i et kulturelt perspektiv. Med rusmidler menes her alle stoffer som gir rus på grunn av sin virkning på sentralnervesystemet. Disse omfatter alkohol, illegale stoffer (hasj, amfetamin, heroin m.fl.), løsemidler og visse legemidler (sovemidler, beroligende midler, smertedempende midler). Felles for alle er at rusen vil være kjennetegnet av oppstemthet, konsentrasjonssvekkelse, hukommelses- og innlæringssvikt, kritikkløshet og endret stemningsleie. Hvert rusmiddel har også typiske egenvirkninger

6 Tobakk og alkohol er de viktigste forebyggbare årsaker til helseskader, og i et samfunnsperspektiv langt viktigere enn alle andre forebyggbare årsaker til sykdom til sammen. Er det mulig å bli enige om hva som er nyttige strategier innen offentlig rusforebyggende arbeid, et område av offentlig virksomhet som er politisert, ideologiavhengig og kulturrelatert? Faktakunnskapen og forskningen om alkohol- og narkotikaproblemene er omfattende. Det foreligger noe oppsummert kunnskap om hvilke forebyggende metoder på kommuneplan og behandlingsmetoder på individplan som har vist effekt. Ved hjelp av moderne former for kunnskapsog metodevurderinger, blir beslutningstagere i stand til å foreta valg mellom det som virker og det som ikke virker. Regjeringen legger vekt på at de virkemidlene som brukes er kunnskapsbaserte, og på en kostnadseffektiv måte bidrar til å oppnå målene. 1.6 Begrepsavklaring LAR= Legemiddelassistert behandling ARA = Avdeling for rus og avhengighetsbehandling 2. NASJONALE RETNINGSLINJER 2.1 Krav om samlet handlingsplan Etter alkohollovens 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Det er anbefalt at den inngår i en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. 2.2 Lovgrunnlag Kommunen er pålagt mange oppgaver innen rusmiddelfeltet. I hovedsak er det disse lovene som er styrende for arbeidet: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunene lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer Lov av 7.februar 1999 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten 2.3 Nasjonale mål og strategier Regjeringen har følgende visjon og mål for rusmiddelpolitikken: Visjon: - frihet fra rusmiddelproblemer Hovedmål: - en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel - St.prop.nr.58 for har som mål å opprettholde en sterk kontrollinnsats på rusmiddelområdet, styrke opplysningsvirksomheten, og bygge ut et mer tilpasset behandlingstilbud. Målet er å gjennomføre en helhetlig forebyggingsinnsats. Fordi utgangspunktet er forskjellig, har alkohol- og narkotikapolitikken i noen grad ulike mål. Alkohol er en lovlig og legitim vare, mens bruk av narkotika er illegalt, unntatt i situasjoner der bruken er medisinsk begrunnet. Det er likevel behov for å se rusmiddelpolitiske tiltak i sammenheng. Målene kan konkretiseres slik: Redusere skadevirkninger ved alkoholbruk, individuelt og samfunnsmessig Reduksjon av misbruket av cannabis, ecstasy og liknende stoffer blant ungdom og yngre voksne Økt bevissthet og sammenhengene mellom bruk/misbruk av forskjellige rusmidler Heve debutalderen for bruk av alkohol Styrke negative holdninger til narkotika og misbruk av alkohol Et bedret og mer effektivt behandlings- og omsorgstilbud til rusmiddelbrukere Strategier for å oppnå målene: Samarbeid med hjem og skole i det holdningsskapene arbeidet Bred mobilisering av frivillig krefter, organisasjoner og ungdomskulturelle miljøer - 3 -

7 Kommunen, det lokale politi og lokalmiljøene skal spille en sentral rolle i det forebyggende arbeidet. Det forebyggende arbeidet skal ha langsiktig perspektiv Innsatsen skal rettes mot hele befolkningen og mot risikogrupper Ungdom og unge voksne skal være viktige målgrupper for innsatsen Behandlings- og omsorgstiltak skal spille på lag med frivillige organisasjoner, grupper og enkeltpersoner Ettervernet skal styrkes 3. BRUK OG MISBRUK 3.1 Alkoholforbruk på landsbasis Alkohol representerer på den ene siden et høyt verdsatt rusmiddel i norsk kultur. Signaler om dette oppfatter barn og unge tidlig i livet og lenge før de selv har smakt alkohol. Gjennom sosial læring utvikler barn og unge positive forventninger til alkohol ved observasjon av hva som skjer med voksne når de drikker (Goldman,Brown, Christiansen, Smith, 1991). På den andre siden er alkoholbruk blant både voksne og unge vurdert som en psykososial risikofaktor vi bør ta alvorlig (St.meld.nr.37, ). For noen unge kan tidlig alkoholdebut føre til alvorlige helseproblemer, og alle unge har en større risiko for å bli innblandet i ulykker, vold og andre individuelle og samfunnsmessige problemer når de ruser seg. Det er en kjent betydelig arvelig risiko knyttet til utvikling av alkoholisme, særlig fra far til sønn. Alkoholbruk har mange skadevirkninger (1). Noen av de best kjente er vanligvis knyttet til svært høyt konsum: alkoholisme, levercirrhose og alkoholisk nevropati. Det er vanlig å anta at 1-2 % av befolkningen bruker alkohol på en måte som medfører risiko for å utvikle alkoholisme. 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. De fleste inntar små eller moderate mengder som ikke gir sykdom eller skade. 10 % av den norske befolkning drikker alkohol på en måte som gir fysiske eller psykiske symptomer. Ca. 70 % av den norske befolkning søker lege hvert år % av alle konsultasjoner i allmennpraksis er alkoholrelaterte. Stress, høyt blodtrykk, overvekt, mageplager, diaré, traumer pga. vold eller ulykker, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, depresjon, angst, graviditet, familierelaterte problemer (2)og interaksjon mellom alkohol og legemidler er noen vanlige kliniske tilstander der det kan være relevant og viktig å spørre om pasientens alkoholvaner. 20 % av menn mellom år oppfyller DSM-IV kriteriene for alkoholmisbruk. Blant ungdom mellom 15 og 25 år er komplikasjoner og skader p.g.a. fyll den nest viktigste dødsårsaken, etter selvmord! 60 % av de som smittes av kjønnssykdom, smittes i alkoholrus. I Norge synes det å bli beruset (både mengde og måte) fortsatt å være et hovedformål med inntak av alkohol, selv om konsumet av vin har økt sterkt på bekostning av brennevin. En inndeling av rusmiddelrelaterte skader etter fire kategorier (NOU 2003:4) Direkte Indirekte Akutte Rus, forgiftning Ulykker, skader, vold Kroniske Utvikling av avhengighet, redusert Sosiale problemer, økonomiske problemer, immunforsvar, leverskader, samlivsproblemer, psykiske problemer, osv nevrologiske skader, hiv, osv I tillegg skiller man gjerne mellom skader som rammer rusmiddelbrukeren selv, og skader som rammer andre. Det er gjerne de indirekte skadene (både knyttet til akutt rus og kronisk misbruk) som kan ramme andre enn rusmiddelbrukeren (f.eks. ektefelle, barn, tilfeldige medtrafikanter). 3.2 Definisjon på bruk/misbruk Det er ulike meninger om hvor grensen går mellom bruk og misbruk. Det er her sitert 3 ulike definisjoner: Rusmiddeldirektoratet har definert følgende som misbruk: Alkoholmisbruk foreligger ved alkoholbruk som avviker fra aksepterte sosiale normer - 4 -

8 Medikamentmisbruk foreligger ved bruk som avviker fra anbefalte medisinske retningslinjer og som gjerne er selvforordnet. All bruk av illegale stoffer vil bli definert som misbruk Borgestadklinikken(3) har en annen definisjon: Du har et rusmiddelproblem når bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i miljøet. Det foreligger et rusmiddelproblem når de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens bruk av rusmidler. RUS-misbruk og -avhengighet, etter internasjonale medisinske diagnosekriterier DSM-IV: MISBRUK ved 1 av 4 følgende kriterier: - gjentatt bruk av rusmiddel som gjør det umulig å innfri forpliktelser på skole, arbeid eller i hjemmet - gjentatt bruk i risikofylte situasjoner - gjentatte kontakter med rettsvesenet p.g.a. misbruket - fortsatt anvendelse på tross av vedvarende sosiale eller interpersonelle problemer som skyldes inntaket AVHENGIGHET ved 3 av 7 følgende kriterier: - større doser enn nødvendig for å få ruseffekt - abstinensbesvær oppstår når inntaket avbrytes - inntak av større mengder eller over lengre tid enn intendert - sterkt ønske eller mislykkede forsøk på å avbryte inntaket - mye av livet går med til å skaffe, forbruke og komme seg til hektene - forbruket går ut over sosiale eller yrkesmessige aktiviteter - fortsatt forbruk på tross av kroppslige eller psykiske plager Noen nøkkeltall: Det antas at nordmenn er i risikosonen for å utvikle et alkoholmisbruk og at mellom og (Sirius 2005) mennesker er alkoholavhengige. Antall totalavholdende er synkende, mindre enn nordmenn. De med høy inntekt og høy udanning drikker mest, dvs. har det høyeste samlede alkoholforbruk Hver innbygger over 15 år drakk 5,6 liter ren alkohol i år 2000, dette er det høyeste tallet siden Øl utgjør ½, vin 1/3, brennevin 1/5. Brennevinssalget sank på 1980 tallet, men har vært stabilt på 20 % av alkoholomsetningen siden 1990.(4) Fra 1994 har omsetningen av alkohol i form av vin vært større enn omsetningen i form brennevin 3.3 Narkotikaproblemet Sammenlignet med skader og problemer knyttet til bruk av tobakk og alkohol, er narkotikaproblemene i Norge få. Det er imidlertid umulig å vite nøyaktig hvor stort omfanget av narkotikaproblemene er. Selv om det store flertall i Norge aldri har prøvd narkotiske stoffer, er det en tendens at stadig flere forsøker. Holdningene til bruk av narkotika har blitt mer liberale, beslagstallene har steget, narkotikakriminaliteten har tiltatt, problemene er ikke lengre forbeholdt storbyene, og overdosetallene har på nittitallet hatt en markant økning. Med narkotiske stoffer menes i denne sammenheng stoffer nevnt i Forskrift om narkotika (narkotikalisten). Narkotiske stoffer kan være illegale eller legale. Legale narkotiske stoffer er f.eks. reseptbelagte legemidler, og bruken av narkotiske legemidler er legal når dette er foreskrevet av lege til pasient. Det foregår stor illegal omsetning av reseptbelagte legemidler. I tillegg smugles det til landet store mengder narkotisk legemidler som f.eks. Flunitrazepam/Rohypnol. Geografisk ligger Birkenes slik til at mye av den illegale handlingen med narkotiske stoffer på Sørlandet går gjennom Birkenes kommune. Antall misbrukere på landsbasis var i Dette har i løpet av 9 år økt til De første narkotikadødsfallene ble registrert i 1977 og har siden da gradvis økt, i 2000 var det registrert 372 dødsfall. Man mener at økningen i antallet dødsfall både skyldes flere misbrukere og økt dødelighet i misbrukergruppen. En nærmere undersøkelse av de heroinoverdosedødsfallene som ble analysert ved SRI i 2001, viste at det i 90 prosent av tilfellene også var inntatt andre stoff som kunne ha bidratt til dødsfallet. Hyppigste ble det påvist vanedannende medikamenter (benzodiazepiner), dernest alkohol. I tillegg til at de såkalte overdosedødsfallene er vanlig blant narkotikamisbrukere, viser en rekke studier at denne gruppen også har en svært høy risiko for å dø ved ulykker og selvmord, og at en del også dør av ulike kroniske sykdommer

9 3.4 Oversikt over de mest brukte narkotiske stoffer Amfetamin: Syntetiske stoffer, ofte i pulverform. Undertrykker sultfølelse og søvnbehov. Utvidede pupiller. Disse symptomene kan forekomme; uro, aggresjon, redusert konsentrasjon og hukommelse, endret stemningsleie, økt hjerteaksjon, krampetendens, blødningsfare, paranoide opplevelser og hallusinasjoner. Stor avhengighetsrisiko. Ecstasy: Omsettes som tabletter/kapsler med påførte symboler eller tekst. Sentralstimulerende stoff. Økt energinivå, forsterkning av følelser, lyd- og synsinntrykk. Disse symptomene kan forekomme; uro, kvalme, endret stemningsleie, redusert konsentrasjon og hukommelse, økt hjerteaksjon og blodtrykk, hallusinasjoner, depresjoner og søvnforstyrrelser. Stor avhengighetsrisiko. Kokain. Utvinnes av kokablader, hvitt pulver som oftest sniffes. Kan fremstilles syntetisk. Sentralstimulerende stoff. Undertrykker sultfølelse og søvnbehov. Gir følelse av økt energi. Utvidede pupiller. Disse symptomene kan forekomme; kvalme, krampe, uro, økt hjerteaksjon og blodtrykk, hallusinasjoner og paranoide tanker og organskader i hjerne, hjerte, lever og naseslimhinne. Det mest avhengighetsdannende stoff som er kjent. Cannabis Marihuana, Hasj og Cannabisolje kommer alle fra cannabisplanten. Blir søvnig. Noen opplever gledesfølelse, andre kjenner mest ubehag. Disse symptomene kan forekomme; kvalme, rask hjerteaksjon, reduksjon i blodtrykk, røde øyne, apati, nedsatt konsentrasjon, innlæringssvikt, angst, depresjon, psykose, forstyrrelse i hormonproduksjonen, økt risiko for lungekreft. Avhengighetsrisiko. LSD Omsettes som kapsler, tabletter eller dryppet på papir/plastbiter. Kan virke svært forsjellig fra bruker til bruker. Effektene svinger i løpet av kort tid mellom velbehag og frykt, fra intens lykkefølelse til angst, panikk og sterke depresjoner. Disse symptomene kan forekomme; økt hjerteaksjon og blodtrykk, hallusinasjoner og forvrengt virkelighetsbilde. Flashback kan komme flere år etter opphørt bruk. Opioider Opium, Morfin og Heroin (syntetisk). Sterk smertestillende virkning. Små pupiller. Kan lamme pustesenteret. Virkningene kan oppheves av motgift (opiodantagonist) Får svært ubehagelige abstinenser dersom en slutter å ta stoffet. Disse symptomene kan forekomme; redusert konsentrasjonsevne, endring i stemningsleie, hukommelse og innlæring. Utviker toleranse for stoffet. Stor avhengighetsrisiko. Benzodiazepiner (5) Fremstilles syntetisk til medisinsk bruk. Beroligende og søvnfremkallende. Angstdempende, muskelavslappende og krampe stillende. Disse symptomene kan forekomme; redusert hukommelse, konsentrasjon og innlæringsevne. Utvikling av toleranse og abstinenssymptomer. Betydelig avhengighetsrisiko. GHB Et nytt stoff. Kan enkelt lages hjemme ved kjøkkenbenken. Det er lite som skiller dose med virkning og overdose. Stoffet gir opplevelsen av indre ro, full avslapning, selvtillit, pratsomhet og mindre selvkritisk holdning. Disse symptomene kan forekomme; irritert mage, kvalme, brekning, hallusinasjoner, depresjoner, koma, hjertesvikt og blokkering av luftveiene. Utvikling av toleranse. Psykisk avhengighetsrisiko. Sniffestoffer Fremstilles industrielt til tekniske formål (lightergass, bensin, løsemidler for lakk/maling, lim og div spraymidler) Betydelig fare for overdose og surstoffmangel med døden til følge. Dype inhalasjoner over kort tid kan føre til tap av selvkontroll, hallusinasjoner, bevissthetstap, krampeanfall og alvorlig hjerneskade. Disse symptomene kan forekomme; redusert konsentrasjon, hukommelse og innlæringsevne. Kvalme, nysing, hosting, blekhet, vekttap, blodskutte øyne, sår nese, hodepine, tretthet, deprimert stemningsleie. Trikolretan kan gi varige lever- og nyreskade. Betydelig avhengighetsrisiko. Khat Grønn plante som dyrkes i Øst-Afrika og Sørvest-Arabia. Friske blader og små deler av stengelen tygges for å oppnå ruseffekt. Planten må ikke være eldre enn 2-4 dager for å oppnå ruseffekt. Khat gir en sentralstimulerende effekt, hjertet slår fortere, økt blodtrykk, personen blir pratsom, rastløs, urolig og kan få nedsatt appetitt. Disse symptomene kan forekomme; hallusinasjoner, sår/betennelse i munnhule, spiserør og magesekk. Store doser kan gi personer med psykiske lidelser større problemer. Det er usikkert om Khat disponerer for avhengighet, det forkommer ikke abstinenssymptomer. Psykologisk avhengighet kan oppstå

10 3.5 Psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk Det er en klar sammenheng mellom rusmiddelmisbruk (både alkohol og narkotika) og psykiske lidelser: Livstidsrisikoen for psykisk lidelse i normalbefolkningen er 20 %, hos Det er en klar sammenheng mellom rusmiddelmisbruk (både alkohol og narkotika) og psykiske lidelser. Livstidsrisikoen for psykisk lidelse i normalbefolkningen er 20 %, hos rusmiddelmisbrukere %. Livstidsrisikoen for rusbruksdiagnose i normalbefolkningen er %, hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse er på 43,6% for alkoholmisbruk og 33,6% for nakotikamisbruk. (6) 75 % av rusmiddelmisbrukerne hadde psykisk lidelse lenge før rusmiddelmisbruket ble etablert (ofte angst, depresjon eller personlighetsendringer i tidlige barne- og ungdomsår) 20 % angir at rusmiddelmisbruket begynte først % hadde hatt kontakt med barnevernstjenesten, PPT og/eller BUP før 18 års alder 50 % hadde fått behandlingstilbud i voksenpsykiatrien før de senere kom inn i rusmiddelinstitusjon. Høy grad av komorbiditet, dvs. at både psykisk lidelse og rusmiddelmisbruk foreligger samtidig (opptil 90 %) De hyppigste psykiske lidelser blant rusmiddelmisbrukere er angst, affektiv stemningslidelse spesielt depressive lidelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser. Det er store forskjeller mellom undergrupper av rusmiddelmisbrukere: mannlige alkoholikere er minst psykisk belastede, blant kvinnelige alkoholikere er det høy forekomst av angst og unnvikende og passiv personlighetsforstyrrelse, blant narkotikamisbrukere er det høy forekomst av antisosial og borderline personlighetsforstyrrelse (40-50 %) Personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse har vist opptil 100 % livstidsrisiko for å få rusmiddelmisbruksdiagnose. 3.6 Misbruk blant unge Vesentlige årsaker til misbruk blant unge antas å være: Unges drikkevaner kan ikke ses på isolert fra atferd, holdninger og kultur i den voksne befolkningen. Gjennom tidlig sosial læring utvikler barn og unge positive forventninger til alkohol ved observasjon av hva som skjer med voksne når de drikker. Sviktende sosial kontroll fra familie, venner og lokalmiljøet. Sviktende sosialisering i års alder. Med sosialisering menes den læremessige utforming av identitet og personlighet under kulturell påvirkning. Kultur i denne betydning representerer bl.a. det samfunnet skaper av verdier, ideer, forståelse og organisering, som overføres fra en generasjon til den neste. Enhver kultur har sitt eget språk, vaner, skikker, sin egen måte å leve, snakke og tenke på. Uhensiktsmessige oppvekstbetingelser, - først og fremst familiær belastning. Kronisk mistrivsel og psykiske plager bl.a. p.g.a. manglende aksept av og samhørighet med andre. Tidlig innsettende avvikerkarriere øker risikoen for utvikling av misbruk. 3.7 Inndeling av forebyggende satsningsområder Byggende tiltak Dette er alle gode oppveksttiltak hvis hovedanliggende er å skape gode livsvilkår for barn og unge. Arbeidet som drives i skole, barnehage, kommunale fritidstiltak og frivillige organisasjoner, er i all hovedsak byggende aktivitet. Målgruppen her er alle. Dette arbeidet utgjør selve fundamentet i oppvekstmiljøet, og er forutsetningen for at også forebyggingstiltak skal kunne virke (SLT-permen fra KRÅD kriminalforebyggende råd) Primærforebygging (før problemet har oppstått og er aktivt) Begrepet brukes om innsats som søker å forhindre at et problem, skade eller sykdom oppstår. Sekundærforebygging (Når problemet har oppstått og er aktivt) Begrepet brukes om innsats som søker å begrense varighet av et problem, skade eller sykdom som har oppstått. Tertiærforebygging (etter at problemet er behandlet, rehabilitering) Begrepet brukes om innsats som søker å hindre eller begrense følgetilstander av et problem, skade eller sykdom som har oppstått. (Gerald Caplan 1964) - 7 -

11 3.8 Om forebygging av rusmiddelmisbruk Viktige punkter Ungdom som begynner å drikke tidlig, drikker mer i slutten av tenårene enn de som begynner senere, dvs. at dersom den unge begynner å drikke som 13 åring, vil han statistisk ha et forbruk på 8,8 l.ren alkohol i året som 19 åring. Dersom debutalderen utsettes til for eksempel 16 år, vil forbruket som 19 åring være 3,7 l.: Debutalder Forbruk ren alkohol pr. år som 19-åring 13 år 8,8 liter 14 år 5,4 liter 15 år 4,8 liter 16 år 3,7 liter 17 år 3,0 liter 18 år 1,8 liter I en samfunnsmessig situasjon der tilgangen til alkohol øker, bør helsefremmende tiltak rette seg inn mot å redusere etterspørselen etter alkohol i de yngste aldersgruppene, slik at totalkonsumet blant unge reduseres. Et svært viktig og avgjørende strategivalg er å utsette debutalderen for alkohol. Det er en klar sammenheng mellom tidlig debut og misbruk av rusmidler, jamfør tabell over. Foreldres holdning til alkohol er svært viktig for barn/ungdoms forhold til alkohol og debutalder. Dersom foreldrene har en liberal holdning til alkohol og gir ungdommen alkohol, øker sannsynligheten for at de unge debuterer tidlig og dermed får et større konsum som voksne. Individrettet forebyggende tiltak er mest effektive når det er tilpasset lokale forhold og beslutninger tas så nært de berørte parter som mulig. Det er derfor viktig med et godt og etablert samarbeid mellom skole, barnevern, sosialtjenesten, helsevesen og politi. Et slikt samarbeid gjør det lettere å nå barn og unge i risikosonen. Forskning har vist at effektiv forebygging av narkotikamisbruk bør starte med forebygging av bruk av tobakk og alkohol Mål for forebyggingsarbeid Konkrete mål for forebyggingsarbeidet: Øke debutalderen Bevisstgjøre foreldre som rollemodeller. Påvirke foreldres alkoholbruk Redusere forekomst og hyppighet av høyrisikodrikking (beruselse) blant unge Hindre at barn/unge begynner å røyke Regulere tilgjengeligheten av alkohol, reduser totalkonsumet blant unge Så tidlig som mulig oppfange avvikende atferd, psykisk lidelse og uheldige oppvekstvilkår blant barn, som kan lede til avvikerkarriere og etter hvert rusmisbruk 4 ALKOHOL OG NARKOTIKA I BIRKENES 4.1 Rusmiddelsituasjonen blant ungdom i Norge: SIRUS har undersøkt ungdoms rusvaner siden Ungdommene som er undersøkt er mellom 15 og 20 år.(7) Alkohol: Tallene viser at det beregnede gjennomsnittlige forbruk av alkohol har gått betydelig opp de siste årene på et gjennomsnitt på 3,04 liter ren alkohol i 1996 til 4,84 liter i Den prosentvise økningen i gjennomsnittlig alkoholforbruk har vært noe større for jenter, men fremdeles drikker gutter i gjennomsnitt mer enn jenter på tilsvarende alder. Det er blant de aller yngste at den prosentvise økningen i gjennomsnittlig konsum har vært størst. Likevel har gjennomsnittsalderen for alkoholdebuten vært uforandret de siste årene. Gjennomsnittsalderen for alkoholdebut lå i 2005 mellom 14,6 og 15,2.(7) - 8 -

12 Andre rusmidler: For landet som helhet viser SIRUS undersøkelser at; andel cannabisbrukere har økt fra 8,0 % i 1990 til 15 % i andel amfetaminbrukere har økt fra 1,2 % i 1990 til 4,1 % i andel kokainbrukere har økt fra 0,5 % i 1990 til 2,4 % i andel sniffere har gått noe ned fra 8,3 % i 1990 til 5,5 % i andel opiatavhenge har økt fra 0,5% i 1990 til 0,9% i 2005 Når det gjelder andre stoffer er tallene for 2005 som følger: 1,1 % oppgir at de har brukt LSD 2,0 % oppgir å ha brukt Ecstasy 1,0 % oppgir å ha brukt GHB 0,9 % oppgir å ha brukt Heroin og liknende stoffer. Undersøkelsene viser at det er flere i hovedstaden som oppgir å ha prøvd narkotika enn ungdom i landet for øvrig.(8) 4.2 Rusmiddelsituasjonen blant ungdom i Birkenes kommune: I Birkenes kommune ble det foretatt en omfattende rusundersøkelse blant ungdommer ved 9. og 10. trinn høsten Det arbeides for at alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet etter hvert skal benytte samme undersøkelse, og at undersøkelsen skal foretas årlig. Tallene i vår rusundersøkelse kan ikke uproblematisk sammenliknes med SIRUS tall, da de vi har undersøkt er yngre enn ungdommene i SIRUS undersøkelser. En sammenlikning gir likevel grunnlag til å tro at rusmiddelbruk blant ungdom i Birkenes tilsvarer rusmiddelbruk blant ungdom i landet for øvrig. I rusundersøkelsen på 9. og 10. trinn i Birkenes kommune kommer det fram at: 47 % av ungdommene oppgir å ha drukket så mye som en alkoholenhet eller mer. De fleste oppgir at de prøvde alkohol første gang hjemme hos en i vennekretsen eller andre steder. Hele 23 % svarer at de ikke vet om de får lov til å drikke av sine foresatte. 6 % oppgir at de får lov. Kun 6 % oppgir at de røyker daglig. Ytterligere 6 % røyker av og til. Kun 1 % bruker snus daglig. Rusbrus, sprit og øl later til å være mest populært blant ungdom. 8 elever svarer at de har drukket smuglersprit. 13 elever svarer at de har drukket hjemmebrent sprit. De fleste får tak i alkohol ved å få andre til å kjøpe for seg, eller ved at de får av venner. Andre aktuelle rusmidler i denne aldersgruppen er i følge undersøkelsen; hasj og sniffestoffer. Det dreier seg om få elever. (9) I følge politiet er det lett å få tak i narkotiske stoffer i Birkenes kommune, da Birkenes er en gjennomfartsåre for narkotikatrafikk. Mindreårige jenter som fester sammen med eldre, rusmiddelbrukende gutter er et økende problem. I tillegg til hasj, er også amfetamin utbredt blant eldre ungdommer i Birkenes, blant annet som slankemiddel. Narkotikakriminalitet blant ungdom under 18 i Agder politidistrikt i 2006: Agder politidistrikt har i 2006 registrert: 141 forhold av narkotikakriminalitet på gutter og; 42 forhold på jenter (10) 4.3 Alkoholomsetningen i kommunen Bevilling 2006 Salgsbevilling vareliter øl Skjenkebevilling vareliter øl 327 vareliter vin 0 vareliter brennevin * *en bevillingsinnehaver har ikke levert oppgave for

13 5 TILTAK MOT RUSMIDDELMISBRUK 5.1 Generelt om tiltak I Norge har vi tradisjon for en omfattende og helhetlig rusmiddelpolitikk. Spesielt på alkoholområdet atskiller vi oss fra de aller fleste andre land, ved i det hele tatt å ha et politikkområde som gjenkjennes ved begrepet alkoholpolitikk. En rekke tiltak er satt i verk, alt fra regulatoriske tiltak, via forebyggingsprogrammer, til et omfattende behandlingsapparat og skadereduserende tiltak. De enkelte tiltak kan ha mer eller mindre dokumenterbar effekt. I en del tilfeller vil effektene kunne være nokså marginale, og derfor vanskelig å måle med de instrumenter og metoder vi kjenner til i dag. Til gjengjeld kan den eventuelle effekten omfatte meget store grupper. Et eksempel på dette kan være forbudet mot reklame for alkohol (og for så vidt også tobakk). Generelt sett har det vist seg lettere å dokumentere effekt på behandlingssiden (for de få) enn på forebyggingssiden (for de mange). Men det er ikke det samme som at man ensidig bør satse på behandling framfor forebygging. Det kan imidlertid reises spørsmål om ikke effekten av denne helhetlige politikken er noe mer enn summen av effekter av de enkelte tiltakene. At vi har en såpass stor behandlingssektor, kan for eksempel tenkes ikke bare å påvirke den gruppen som mottar dette behandlingstilbudet, men også oppfatningen av rusmiddelproblemet og derved kanskje også rusmiddelbruken. At Vinmonopolet eksisterer, har ikke bare den konsekvens at antall utsalg er begrenset, men bidrar også til å minne om at alkohol ikke er helt som andre varer. At en rekke lokalsamfunn og frivillige organisasjoner er opptatt av forebygging, setter fokus ikke bare på forebyggingssektoren, men gir også økt oppmerksomhet på og bevissthet om at rusmidler ikke er uproblematiske stoffer. Slike «sideeffekter» kan det være vanskelig å måle. Men enda vanskeligere er det å måle effekten av alle disse påminnelsene som en helhetlig rusmiddelpolitikk medfører. Et generelt funn innen forebygging er at tiltak som har vist effekt på andre felt, som f eks på ernærings- og tobakksområdet, også har effekt på rusmiddelfeltet. Effektforskningen på rusmiddelfeltet kan med andre ord også trekke på erfaringer fra forskning som ikke er direkte rusmiddelrelatert. Det finnes generell kunnskap om effekten av virkemidlene, som ikke er områdeavhengig, og mange av tiltakene på rusmiddelfeltet er begrunnet ut fra slik allmenn kunnskap. Et typisk eksempel er prisvirkemidlet, hvor det er et gjennomgående funn, uavhengig av hvilken vare en ser på, at salget går ned når prisen øker. NOU 2003:4 (forskning på rusmiddelfeltet) har vurdert enkelttiltak isolert. Hvilken betydning tiltakene eventuelt kan ha innenfor rammen av en større rusmiddelpolitisk helhet, gir den foreliggende forskningen lite eller intet grunnlag for å si noe om. Mens det er forholdsvis enkelt å bedømme hvor godt effekten av et tiltak er dokumentert, er det ofte vanskeligere å si noe om størrelsen på effekten. Det skyldes at mange studier ikke har tilstrekkelig gode effektmål (utfallsmål). Vi bruker i noen utstrekning begrepene stor, middels og liten effekt i forbindelse med gjennomgangen av kunnskapen om tiltakenes effekt. Vurderingen av effekter er imidlertid preget av skjønn, og må tolkes med stor forsiktighet. Katalog med oversikt over evidensbaserte evaluerte tiltak, noe omarbeidet etter NOU 2003:04 Forskning på rusmiddelfeltet. En oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak. finnes i vedlegget. 5.2 SLT-arbeidet: Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak Det er mange enheter i kommunen som direkte eller indirekte jobber rus- og kriminalitetsforebyggende. Sentrale aktører er helsestasjon, barnevern, PPT, skole, kultur, sosialtjeneste og politi. I tillegg finnes en rekke frivillige lag og organisasjoner som gjør en viktig innsats i forhold til byggende tiltak. SLT er en modell for samordning av kriminalitetsforebyggende arbeidsinnsats og tiltak i kommune, politi og frivillige organisasjoner. Det som skal samordnes er tiltak for enkeltbarn og unge for grupper av barn og unge i faresonen holdningsskapende arbeid for alle barn og unge (og foresatte) Fra og med januar 2006 ansatte Birkenes kommune SLT-koordinator i 40 % stilling. Fra mai 2007 økes denne stillingen til 60 %. SLT-koordinator er tilknyttet Tjenester for barn og unge

14 SLT-samarbeidet har en styringsgruppe bestående av ledelse i kommune og politi som legger de øvre føringer for arbeidet. Det praktiske arbeidet bestemmes ut fra de behov som kommer fram i koordineringsgruppa. Det er utarbeidet en handlingsplan for det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Denne rulleres årlig. Mål Strategi Ansvar Tidsplan Kartlegging: Ha en oversikt over rus/krim.-situasjonen hos ungdom i Birkenes Rusundersøkelse på 9. og 10.trinn hver høst for å følge med trender i rusbruk hos mindreårig ungdom. Kontinuerlig kartlegging av rus- og krimsituasjonen blant ungdom gjennom tilstandsrunde i SLTs koordineringsgruppe. SLT-koordinator SLTs koordineringsgruppe Hver høst Kontinuerlig Holdningsskapning/ Primærforebygging Holdningskampanjer på Joker fritidsklubb med rusquiz. Klubben-samarbeidet / SLT-koordinator Hver vår Bry Deg-foredrag v/politiet der foreldre til elever på 8.trinn får info om ungdom og rus + blir oppfordret til å danne foreldrenettverksgrupper Politi / helsesøster Januar-07 Rusbrosjyrer og annen innformasjon tilgjengelig på steder der ungdom/foreldre ferdes. SLT-koordinator Kontinuerlig Foredrag / innlegg på foreldremøter SLT-koordinator Ved forespørsel Utspill i media Sekundærforebygging Kjernegruppa ved Valstrand skole - tverrfaglig individrettet samarbeid rettet mot ungdom i risikosonen for rus og kriminalitet. Lavterskeltilbud som ikke krever bevis, men bare bekymring for at en ungdom utvikler seg i gal retning. Kompetanseheving på rusfeltet til de som jobber med barn og unge Kurs i samarbeid med Grimstad og Lillesand SLT-koordinator Styringsgruppa Koord.gruppa Kjernegruppa består av faste repr. fra politi, barnevern og SLT, samt helsesøster og representant fra skolen SLT-koordinator / politi Ved behov Oppstart høst- 06 Kjernegruppe modellen skal videreutvikles til barneskole og vgs. Høst Helsetjenesten 4 i helsepersonelloven stiller krav til alt autorisert helsepersonell om at arbeidet skal utføres i samsvar med krav til faglig forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp, som en kan forvente ut fra personellets kvalifikasjoner, karakteren av arbeidet og situasjonen ellers. Kravet til forsvarlig virksomhet omfatter også plikten til å søke faglig støtte, samarbeid med annet personell eller henvise pasienten videre til andre dersom det er nødvendig. Helsepersonellet skal opptre faglig forsvarlig både i forhold til rusmiddelbrukerens rusrelaterte helseproblem og følgetilstander av rusmiddelbruket. Kommunelegen: Mange behandlingstilbud har savnet vitenskapelig dokumentasjon og trygg faglig forankring, noe som har ført til et bredt spekter av "tjenestetilbud". Moderne kunnskapshåndtering handler om at

15 spesialister innen samfunnsmedisin og forskningsmiljøene summerer opp den viten om positive effektfulle tiltak som finnes, og formidler dette ut til de som på kommunenivå skal håndtere planarbeidet, det forebyggende arbeidet og rusbehandlingen. Etter 1-4 i kommunehelsetjenesteloven er det samfunnsmedisinerens (kommunelegens) oppgave å peke på den mest oppdaterte kunnskapen på rusfeltet. Fastlegen: Påvisning av individuelt risikoforbruk i konsultasjonen med den enkelte pasient og å legge den aktuelle situasjon til grunn for informasjon og rådgivning ser ut til å ha tydelig effekt. Dette er fastlegens viktigste sekundærforebyggende bidrag. Generell rådgivning som ikke tar utgangspunkt i den enkelte pasients konkrete situasjon, ser ikke ut til å virke. I bare 20 % av konsultasjonene tar allmennlegene opp forhold mellom alkohol og helse. Hos pasienter med erkjent eller mistenkt alkoholproblem er dette diskutert i bare 60 % av konsultasjonene % av alle konsultasjoner i allmennpraksis (av totalt ca konsultasjoner pr. år i Norge) er alkoholrelatert. For menn mellom 30 og 50 år er tallet høyere. 20 % av menn mellom år oppfyller DSM-IV kriteriene for alkoholmisbruk. Bagatelliserende og vikarierende fremstillinger om årsaker til kroppslige og psykiske symptomer er svært vanlig hos denne pasientgruppen. Man regner derfor med en betydelig underrapportering. Ingen annen faggruppe har så stor mulighet til å påvirke alkoholbruk som legene. Legen må derfor stille konkrete spørsmål om bruken av alkohol og ta opp en enkel alkoholanamnese når det er nødvendig ut fra medisinske forhold. Får man lyst til å la temaet ligge, er man antakelig påvirket av pasientens skamfølelse. Allmennleger og annet helsepersonell har mulighet til å delta i kurs bl.a. avholdt av A-klinikkene. Det er behov for en mer metodisk og entydig formidling av forskningsbasert kunnskap om dokumentert effektive metoder innen det primær- og sekundærforebyggende arbeidet. Ut fra en rent medisinsk vurdering kan det være grunn til å gi rusmiddelbrukeren høyere prioritet i en rekke situasjoner, fordi rusmisbruket er med på gjøre helsesituasjonen mer alvorlig, enn om vedkommende ikke hadde vært rusmisbruker. Når det gjelder tiltak overfor personer som benytter tyngre narkotiske stoff (heroin), er det gitt særlige retningslinjer, legemiddelassistert rehabilitering av narkotikamisbrukere. Kun når det foreligger hjemmel i lovgivningen kan tvang vurderes brukt. Rusmiddelbruk alene gir ikke grunnlag for undersøkelse eller innleggelse med tvang etter reglene om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Selv tung rusmiddelbelastning oppfyller ikke lovens krav om alvorlig sinnslidelse. Imidlertid er det meget høy grad av komorbiditet, dvs. at både rusmisbruk og psykisk sykdom foreligger samtidig. F.eks. har narkotikamisbrukere høy forekomst av antisosial og annen personlighetsforstyrrelse (så mange som 40-50%), mens kvinnelige alkoholikere har høy forekomst av unnvikende/passiv personlighetsforstyrrelse. 5.4 Hjemmebasert tjeneste Hjemmesykepleien kan være en viktig samarbeidspartner i arbeidet omkring rusmisbrukeren. I forbindelse med individuelle tiltak, som legemiddelassistert behandling, kan hjemmesykepleien bidra med sine tjenester. Dette kan være i forhold til avtale om levering av Metadon/Subutex til tjenestemottaker i hjemmet, eller ved at tjenestemottaker kommer til hjemmesykepleiens kontor for å hente Metadon/Subutex. Hjemmesykepleien kan også utføre urinprøvetaking, og koordinere denne delen av behandlingen. Målet for hjemmesykepleien i dette arbeidet, er å være med på å ansvarliggjøre tjenestemottaker på veien mot rusfrihet. Ved å ha avtaler med hjemmesykepleien, blir rusmisbruker forpliktet til å bidra i behandlingen. Hjemmesykepleien kan også i større grad enn legesenter/apotek bidra til noe samtale/oppfølging. Mål Strategi Ansvar Tidsplan Samordnet hjelp til rusmisbrukere. Tilpassede tjenester til den enkelte tjenestemottager - IP Hjemmesykepleien som en del av tjenestekjeden Tjenesten utføres nåe behovet er vurdert å være tilstede Inneha kvalifisert kunnskap på rusfeltet Videreutdanning for ansatte i hjemmesykepleien Omsorg nedfelt i opplæringsplanen Høst -06/vår -08 Hvis tilbudet er tilstede

16 5.5 Psykiatritjenesten Psykiatritjenesten er ofte i kontakt med personer som i tillegg til sine psykiske problemer/lidelser har et rusmiddelproblem. Vi ser det som sentralt å samarbeide med andre instanser i kommunen for å gi helhetlige tiltak, vi må også fokusere på andre tiltak som virker inn på den psykiske helsen. Som f.eks arbeid/sysselsetting, boligforhold, økonomi familie fritid og nettverk. For oss er det viktig at brukeren er mottakelig for behandling, behandlingen er derfor stadietilpasset dvs at hjelpen må tilpasses det stadiet brukeren hvor er. Hjelpetiltakene for en som ikke innser at han/hun har et rusmiddelproblem vil selvsagt være annerledes enn en som er motivert for å slutte med rusmidler. Mål Strategi Ansvar Tidsplan Oppdatert kunnskap om Opplæring/kurs Alle Løpende rus og skadevirkninger av rus Individuelt tilpasset oppfølging Opprettholde/videreutvikle samarbeidet innad i kommunen og med 2. og 3. linjetjenesten Helhetlige tiltak Stadietilpasset behandling Motivasjonsfremmende og styrkende tiltak Flerfaglig samarbeid Regelmessige samlinger med aktuelle samarbeidspartnere Den enkelt terapeut i samarbeid med bruker Alle Løpende 5.6 Tjenesteområde for skole og barnehage Barnehage og skole er ved siden av hjemmet den viktigste arena for forebyggende arbeid. Her får barn en rekke ulike sosiale erfaringer, de etablerer relasjoner til andre, deres identitet og selvforståelse påvirkes og holdninger utvikles, bla. i forhold til rusmidler. I barnehagen er det viktig å sette søkelys på den rolle foreldrenes rusbruk/ misbruk kan få for barnets levekår og utvikling. Det er derfor viktig at barnehagene har utarbeidet rutiner og beredskapsplaner som kan tas i bruk når de oppdager at barn lever med rusmisbrukende foreldre. Status: Rusmisbruk har vært oppe som tema på styrermøter. Rutiner/ beredskapsplaner fins på området. Flerfaglig samarbeid forekommer i enkeltsaker. Det holdningsskapende programmet Steg for steg brukes i barnehagene. Aktuelle tiltak i barnehagene: skolering av personalet i tegn på rusmisbruk hos barn og foreldre drive opplysningsarbeid/ foreldeveiledning om rus og skadevirkninger for barns utvikling og oppvekst, ha tilgjengelig veiledningsmateriell utarbeide rutiner/ planer og tiltak for håndtering av saker som gjelder rusmisbruk utvikle flerfaglig samarbeid med helsestasjon, legetjeneste, barnevern, PPT, sosialkontor, psykiatritjenesten mv. På skolen skal elevene lære om rusmidler og den fare misbruk representerer for liv og helse. Det er naturlig at selve rusforebyggingen starter med forebygging av røyking og bruk av alkohol. Å være i stand til å motstå press til bruk av lovlige stoffer, gjør det lettere å motstå press til bruk av ulovlige stoffer. Forebyggende tiltak må ta utgangspunkt i at alle elever har muligheter til å ta ansvar for egen utvikling. Det må legges vekt på åpenhet og god kommunikasjon og godt samarbeid med hjemmene. Status: På barnetrinnet i Birkenes brukes programmet Steg for steg i undervisningen ved alle barneskolene. Birkeland skole har opplegg for skolemegling (konflikthåndtering/ holdningsdanning). På ungdomstrinnet brukes vær-røyfri-opplegg, samarbeid med politiet med faste opplegg på hvert årstrinn, foreldremøter med rusmisbruk som tema, kjernegrupper innenfor SLT-systemet og programmet Det er mitt valg (Valstrand) og Rusprosjekt i ungdomsskolen (Engesland). Årlig rusundersøkelse på ungdomstrinnet

17 Aktuelle tiltak i skolene: undervisning om ANT alkohol, narkotika og tobakk skolering av lærere tegn på rusmisbruk hos elever og foreldre skolering av lærere i samtale med foreldre om mistanke om rusmisbruk hos elever og foreldre informasjonsmøter for foreldre om rus røykfri-og rusfri-prosjekter Mål Strategi Ansvar Tidsplan Oppdatert kunnskap om rus og skadevirkninger av rus for personalet i skole og barnehage Opplæring/ kurs Skole- og barnehagesjef Leder av Løpende Oppdaterte rutiner/ planer for håndtering av rusmisbruk i barnehage og skole Understøtte foreldrerollen Systemrevisjon Temakvelder/ informasjonsmøter i skole og barnehage oppvekstsenter Skole- og barnehagesjef Leder av oppvekstsenter Leder av oppvekstsenter Årlig Løpende Gi barn og unge kunnskap og verktøy for å motstå rus Kartlegge russituasjon på ungdomstrinnet Samordne kompetanse og tiltak for effektiv forebygging og oppfølging i enkeltsaker Foreldreveiledning Undervisning i ANT Bruk av ulike programmer/ prosjekter Gjennomføre rusundersøkelse Flerfaglig samarbeid Leder av oppvekstsenter Leder for oppvekstsenter Tjenestesjefer/ avdelingsledere/ fagpersonale i ulike enheter Løpende Årlig Løpende 5.7 Sosialtjenesten Hovedsiktemålet for alt forebyggende arbeid må være å tilfredsstille de grunnleggende behov hos mennesket. Når disse behovene blir tilfredsstilt vil det ikke være grunnlag for at problemer kan utvikle seg og vedvare over tid. I dette lys vil problemer av så vel helsemessig og sosial karakter kunne tilbakeføres til manglende behovstilfredsstillelse når det gjelder relasjoner mellom mennesker (tilhørighet) og behovet for gjennom sin atferd å bekrefte sitt eget positive selvbilde (mestring). Dette er nedfelt i Sosialtjenestelovens formålsparagraf I lovens paragraf 3-1 spesifiseres lovkravet til sosialtjenesten Gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet skal sosialtjenesten arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler og spre kunnskap om skadevirkninger ved slik bruk. Sosialtjenesten står fremfor store organisatoriske utfordringer ved at tjenesten skal etableres i NAV kontor fra og med 1 oktober Vi har et stort ansvar når det gjelder alle nivåer innefor rusfeltet og skal se til at lovkrav overholdes. Sosialtjenesten har ansvar for å iverksette særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere jfr. Lov om sosiale tjenester kap. 6. Dersom det ikke er tilstrekkelig med råd og veiledning, må sosialtjenesten henvise vedkommende til Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling i Agder for vurdering av behandlingsplass i Helseforetaket. Sosialtjenesten har plikt til å følge opp den rusmiddelavhengige både før, under og etter behandling. Videre har vi også ansvar for å følge opp pårørende og gi dem

Rusmiddel politisk handlings plan. Birkenes kommune 2013-2017. Forslag fra arbeidsgruppa

Rusmiddel politisk handlings plan. Birkenes kommune 2013-2017. Forslag fra arbeidsgruppa Rusmiddel politisk handlings plan Birkenes kommune 2013-2017 Forslag fra arbeidsgruppa Innhold 1 SAMMENDRAG 4 2 INNLEDNING 5 2.1 MANDAT 5 2.2 ARBEIDSGRUPPAS SAMMENSETNING OG ARBEIDSFORM 5 2.3 UTFORDRINGSBILDET

Detaljer

Rusmiddel politisk handlings plan. Birkenes kommune 2013-2017. Forslag fra arbeidsgruppa

Rusmiddel politisk handlings plan. Birkenes kommune 2013-2017. Forslag fra arbeidsgruppa Rusmiddel politisk handlings plan Birkenes kommune 2013-2017 Forslag fra arbeidsgruppa Innhold 1 SAMMENDRAG 4 2 INNLEDNING 5 2.1 MANDAT 5 2.2 ARBEIDSGRUPPAS SAMMENSETNING OG ARBEIDSFORM 5 2.3 UTFORDRINGSBILDET

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

Rus og Psykiske Lidelser

Rus og Psykiske Lidelser Rus og Psykiske Lidelser ROP- Seminar JDPS 16.10.2013 Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Problemområdet Økt bruk av alkohol i Europa de siste 15 år er en trussel mot folkehelsen

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider s3 Cannabis Grunnkurs rus 2012 Spesialkonsulent Silje Lill Rimstad, Kompetansesenteret rus- region vest Stavanger - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger - Ulike skadevirkninger - Toleranse og avhengighet

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan

Ruspolitisk handlingsplan 05/00334-011 Ruspolitisk handlingsplan 2006-2009 Vedtatt av kommunestyret den 20.06.6 i sak 38/06 2 Forord Utvalg for livsløp har valgt forebyggende arbeid i forhold til barn og unge som planens hovedfokus.

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE 2009 2012 Vedtatt i kommunestyret 18.12.2008 INNHOLDSLISTE 1. INNLEDNING 1.1 Lovverket 4 1.2 Politisk ansvar 5 1.3 Administrativt ansvar 5 1.4 Arbeidet med

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen. 1 FORORD Dette er den 2. rusmiddelpolitiske handlingsplanen som fremlegges kommunestyret i Røyken. Den forrige planen omfattet perioden 2004 2008. Svært få av de vedtatte tiltakene i den eksisterende planen

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Planprogram. Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Planprogram. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planprogram Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Innhold Innledning... 2 Formål... 2 Organisering... 2 Lovgrunnlag... 3 Noen utfordringer... 3 Forholdet til kommunens øvrige planer... 3 Fremdrift...

Detaljer

RUSPOLITISK PLAN. - med plan mot tobakkskader

RUSPOLITISK PLAN. - med plan mot tobakkskader RUSPOLITISK PLAN - med plan mot tobakkskader RÅDE KOMMUNE 2008-2012 INNHOLD Side 1. Innledning...3 1.1 Lovgivning...3 2. BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN...4 2.1 Utviklingen av alkohol- og narkotikaforbruket

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN

Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN FORELDRE ER DE VIKTIGSTE FOREBYGGERNE Foreldre er de aller viktigste personene for sine barn - også i ungdomstiden. Foreldre

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 09.05.2007 kl. 16.30. HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 09.05.2007 kl. 16.30. HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 09.05.2007 kl. 16.30 HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00 NB! Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. for. Nesset kommune 2011-2015

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. for. Nesset kommune 2011-2015 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nesset kommune 2011-2015 Høringsutkast vår 2011 1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nesset kommune 2010-2012 INNLEDNING Planen inneholder 9 kapittel: Kapittel 1 -

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Universitetet i Oslo KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Prof. Fanny Duckert, UiO Dagens

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1 RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14 1 1 Innledning... 4 2 Nasjonale mål og strategier... 5 3. Oppfølging av rusmiddelsituasjonen... 5 3.1 Lovgrunnlag:... 5 4 Utviklingen

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan for Steigen Kommune

Ruspolitisk Handlingsplan for Steigen Kommune Ruspolitisk Handlingsplan for Steigen Kommune 2006 2009 Vedtatt av kommunestyret 09.11.05 INNHOLD Forord 1. Innledning 1.1. Lovgiving 1.2 Kommunens arbeid med planen 2. Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner Mennesket reiser seg Oslo 06.12.12 Egil Nordlie, overlege Borgestadklinikken Skien Passiv rusmiddelbruk Konsekvenser for de minste pårørende

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer