Rus og industrisamfunn

Transkript

1 Masteroppgave Rus og industrisamfunn Hvordan har rus og kultur påvirket hverandre i industrisamfunnet Odda? Forfattere: Veileder: Termin: Kurskode: Mette Mansåker Magnar Mosdal Ingvild Sperrevik Erik Hoel VT-12 5MB35E

2 2

3 ABSTRAKT Linnéuniversitetet Institutionen för pedagogik, psykologi och idrottsvetenskap Masterprogram missbruks- och beroendevård, Masteruppsats 15hp Tittel Engelsk tittel Forfattere Veileder Rus og industrisamfunn. En oppgave om hvordan rus og kultur har påvirket hverandre i industrisamfunnet Odda An assigment on how substance and culture have affected each other in the industrial society Odda Mette Mansåker, Magnar Mosdal, Ingvild Sperrevik Erik Hoel Dato Mai 2012 Antall sider 81 Nøkkelord Rus, rusmiddelavhengig, barn, arv, risikofaktorer, forskning, industrisamfunn, forebygging, evaluering, tjenestetilbud, industrikultur Målet med studien er å få en bredere kunnskap om hvordan industrikulturen har påvirket forekomsten av rusmisbruk i industristedet Odda i et historisk perspektiv. Vi ønsker også å se på hvordan rusmiddelavhengige har det i Odda i dag, og hvordan de opplever tjenestene som blir gitt. Datainnsamlingen ble gjort gjennom intervjuer med akan kontakt/ tillitsvalgt ved bedriftene, samt en brukerundersøkelse i form av spørreskjema blant brukerne av tjenestetilbudet. I intervjusituasjonen hadde vi fokus på drikkekulturen i industribedriftene i et historisk perspektiv. Spørreundersøkelsen blant brukergruppen hadde fokus på barndom og oppvekst, samt hvilke tjenester de benytter i dag og hvordan de opplever disse. Hovedfunnet i studien er at industrisamfunnet Odda har hatt en svært liberal holdning til alkoholbruk, og at skiftarbeid har vært med på å skape en kultur som gjør at det i større grad er akseptabelt å nytte alkohol enten det var tradisjonell hverdag eller helg. Når det gjelder tjenestetilbudet i dag ser vi at brukerne i stor grad er fornøyd med tjenestetilbudet, men savner flere arbeidsaktivitetstilbud. 7

4 ABSTRACT Linnéuniversitetet Institutionen för pedagogik, psykologi och idrottsvetenskap Masterprogram missbruks- och beroendevård, Masteruppsats 15hp Title English title Authors Veileder Rus og industrisamfunn. En oppgave om hvordan rus og kultur har påvirket hverandre i industrisamfunnet Odda An assigment on how substance and culture have affected each other in the industrial society Odda Mette Mansåker, Magnar Mosdal, Ingvild Sperrevik Erik Hoel Dato May 2012 Number of pages 81 Key words substance, substance addiction, child, heritage, risk factors, research, industrial society, prevention, evaluation, services, industrial culture The aim of this study is to gain a broader knowledge of how industrial culture has influenced the occurrence of drug abuse in the industrial town Odda in a historical perspective. We also want to look at how drug addicts are doing in Odda today, and how they experience the services that are provided. Data collection was done through interviews with AKAN, contact / representative at the industrial companies, and a survey in the form of a questionnaire among the users of the services. In the interviews, we focused on the drinking culture in industrial companies in a historical perspective. The survey among the user groups focused on childhood and adolescence, and which services they use today and how they experience them. The main finding in the study is that the industrial society Odda have had a very liberal attitude to alcohol use, and that shift work has been involved to create a culture that makes it increasingly acceptable to use alcohol whether it was at a traditional day or at weekends. When it comes to services today we see that users are largely satisfied with the services provided, but misses several work activities. 8

5 9

6 Innholdsliste Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Bakgrunn for valg av tema Problemstilling Begrensninger / forklaringer Definisjoner Skadelig bruk og avhengighet Risikofaktorer hos barn Resiliens Sosial arv AKAN Metodisk innfallsvinkel Metode Kvalitativ metode Det åpne intervjuet Bruk av spørreskjema Litteraturstudie Gjennomføring Etikk og metodekritikk Intervjuene Spørreundersøkelsen Teori Historisk blikk på rusbruk Alkoholens historie Bruk av narkotika i et historisk perspektiv Odda blir til by Nyere rushistorie i Odda Brukerplan et kartlegging- og planleggingsverktøy Tilbudet til rusmiddelavhengige i Odda kommune Rusomsorgen Rusomsorg / Booppfølging Feltsykepleie Odda-bo Moen dagsenter

7 3.5.6 NAV Kirkens bymisjon LAR sykepleier Hjemmesykepleie/hjemmehjelp DPS Folgefonn Risikofaktorer Rus-og eller psykiatri Barn som subjekt Barn og rusmiddelavhengige foreldre Resiliens Barns rettigheter Industrisamfunnets betydning for rusbruk Forebygging Skolen som arena for forebygging Oppsummering av resultatene Presentasjon av intervjuene Hvordan har drikkekulturen vært i Odda, og hvordan ser det ut i dag? Oppsummering og drøfting av intervjuene Resultat fra spørreundersøkelsen Konklusjon Avslutning Litteraturliste Vedlegg 1 ERKLÆRING FRA OPPDRAGSGIVER Vedlegg 2 Spørreskjema

8 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn for valg av tema Kommuner kan slite med forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Odda som industrisamfunn har historisk sett hatt et høgt forbruk av rusmidler. Hvorfor er det slik med Odda i forhold til andre sammenlignbare samfunn? Er det mye verre enn andre steder? I 2009 fikk Odda mye medieomtale på grunn av en kartlegging av rusproblematikken i industribyen. Denne omtalen utløste prosjektmidler fra fylkesmannen og helsedirektoratet til opprettelse av fem nye stillinger til rusarbeid. Midlene ble brukt til å styrke og utvikle tjenestene innen rusomsorgen. Arbeidet skulle være målrettet og ha fokus på alle aldersgrupper- både forebygging og behandling. Vi er tre masterstudenter som skriver denne oppgaven sammen, og hva er det med vår bakgrunn som gjør oss nysgjerrige? Jo, to av oss er ansatt i prosjektstillinger i oppfølgingstjenesten i Odda kommune og føler rusproblematikken på pulsen som feltsykepleier og feltarbeider. I direkte kontakt med brukerne har vi fått mye kunnskap om sosial og kulturell arv som påvirker omfanget av rusbruk i kommunen. Den tredje av oss er sosialleder i en nabokommune, og har som en av sine arbeidsoppgaver å ta i bruk Brukerplan. Odda kommune har benyttet dette verktøyet i flere år for å belyse sine utfordringer. 1.2 Problemstilling Siden vi vet at industribyen Odda sliter med et stort antall rusmiddelavhengige, ønsker vi i vår masteroppgave å få se på om og hvordan industrikulturen og rusbruk har påvirket hverandre i industribyen Odda. Vi vil gjøre en brukerundersøkelse der vi ser på hvilke tjenester brukerne benytter i dag, og samtidig se på hvilke tiltak som bør eller kan setter i verk for å bedre tilbudet for de 12

9 rusavhengige og deres familier. Vi vil legge stor vekt på det forebyggende arbeidet, og oppvekstvilkårene for barn. Målet er at oppgaven skal bidra til å gi kommunen økt forståelse og innsikt i hvordan sosial arv og industrikulturen påvirker og bidrar til økt forekomst av rusmiddelmisbruk. Formålet er å frembringe kunnskap som kan nyttes til å utvikle og forbedre tjenestetilbudet i kommunen. Med dette som utgangspunkt formulerte vi følgende problemstilling: Hvordan har industrikultur og rusbruk påvirket hverandre i industribyen Odda? Hvilke tjenester benytter brukerne i dag, og hva kan gjøres for å bedre vilkårene for rusavhengige og deres familier i Odda kommune? Problemstillingen blir belyst gjennom intervjuer med personer med lang erfaring som AKAN kontakter og tillitsvalgte i industribedriftene i Odda, samt en spørreundersøkelse blant brukere i Odda. 1.3 Begrensninger / forklaringer Vi vil i oppgaven ikke ha fokus på AD/HD, selv om en vet det er stor samsykelighet mellom AD/HD og rus (Dramsdahl, 2011). I fremstillingen vil vi ikke skille mellom alkohol, piller/medisiner og illegal rus. Vi har i oppgaven tatt med noe teori om utvikling av psykisk lidelse som vi igjen vet øker risikoen for utvikling av rusmiddelavhengighet (Landheim & Bakken, 97/98). I oppgaven vil vi betegne pårørende om foreldre, ektefelle eller partner, barn/voksne barn og også søsken og besteforeldre. 1.4 Definisjoner Skadelig bruk og avhengighet Diagnosesystemet ICD-10 ble i januar 1997 tatt i bruk som klassifikasjonssystem for psykiatriske lidelser og sykdommer i Norge. ICD-10 skiller mellom skadelig bruk av alkohol (F10.1) og avhengighet (F10.2), sistnevnte med 7 underkategorier. 13

10 Skadelig bruk foreligger når alkohol brukes på en slik måte at det er påført brukeren psykiske eller somatiske helseskader. Skadelige bruksmønstre blir ofte kritisert av andre, og er forbundet med uheldige sosiale konsekvenser av ulik art. En avhengighetsdiagnose skal vanligvis bare stilles hvis tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av det foregående året: a) Sterk lyst eller følelse av trang til å innta alkohol. b) Problemer med å kontrollere alkoholinntaket, med hensyn til innledning, avslutning og mengde. c) Fysiologisk abstinenstilstand når alkoholbruken har opphørt eller er redusert, som viser seg ved karakteristiske abstinenssymptomer, eller bruk av alkohol for å lindre eller unngå abstinenssymptomer. d) Toleranseutvikling, slik at stadig økende alkoholkonsum er nødvendig for å oppnå den ønskede effekt. Klare eksempler på dette finner vi hos alkoholavhengige personer som daglig kan innta alkoholkonsum store nok til å slå ut eller ta livet av brukere uten toleranseutvikling. e) Økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, som følge av alkoholbruken. Mer og mer tid brukes på å skaffe eller innta alkohol eller til å komme seg etter bruken. f) Alkoholbruken opprettholdes til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser, som leverskader etter betydelige alkoholkonsum, depressive perioder rett etter perioder med høyt alkoholinntak eller reduksjon av kognitivt funksjonsnivå som kan relateres til alkoholkonsumet (Prochazka, Bu & Martinsen, 2008 referert fra Risikofaktorer hos barn Risikofaktorer kan defineres som de karakteristika eller farer som øker sannsynligheten for senere psykiske vansker/lidelser, og som også innvirker på alvorlighetsgrad og varighet, eller frekvens av slike forstyrrelser. Risikofaktorer kan forekomme både hos barnet selv og i dets miljø. Risikofaktorer kan for eksempel være eksponering for alkohol eller narkotiske stoffer i svangerskapet, prematuritet, lav fødselsvekt og miljømessig risiko, for eksempel at omsorgspersonene gir lite respons til sine barn, inadekvat språkstimulering eller fattigdom. Psykiske og sosiale belastninger i omsorgsmiljøet kan være til hinder for barnets utvikling. Miljøet kan både fremme og hindre utvikling og tilpasning hos barnet (Hansen & Jacobsen, 2008). 14

11 1.4.3 Resiliens Med resiliens mener en at barn mestrer å bli utsatt for stress og risiko i barndommen. I denne sammenhengen innebærer det å klare seg til tross for belastninger, og å rette seg opp etter en påkjenning (Holm, 2009) Sosial arv Svensson (2002) skriver i en artikkel der han referer til den svenske barnepsykiateren Gustav Jonsson som sier «I begynnelsen var det et foster. Fosteret ble eksponert for rusmidler. Spedbarnet ble utsatt for omsorgssvikt. Barnet var uten stabile relasjoner og tilstrekkelige voksne rollemodeller. Ungdommen utviklet atferdsavvik og ble selv rusmiddelmisbruker. Den voksne rusmiddelmisbruker sluttet ringen ved selv å få barn». Gustav Jonsson var den første som i nordisk sammenheng lanserte og begrunnet begrepet «Den sosiale arv.» Dette bygget på generasjonsundersøkelser av et større utvalg barnevernsbarn i Stocholm i årene.1 Her påviste Jonsson hvordan sosiale, sosialmedisinske og familiære problemer kunne spores tilbake både i foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Den sosiale arv er et fremtredende trekk i mange undersøkelser om rusmiddelmisbruk. Desto tyngre rusmiddelmisbruk, desto større relativ overrepresentasjon av problematiske foreldreforhold, omsorgssvikt, mishandling, personlighetsforstyrrelser og død i overdose Svennson (2002) AKAN Akan er Arbeidslivets komitè mot alkoholisme og narkomani. Mange større bedrifter har i dag en egen AKAN kontakt. 15

12 2.0 Metodisk innfallsvinkel Prosjektet er gjennomført av tre norske studenter tilknyttet Linneuniversitet i Växjö, Sverige. Prosjektet er gjennomført etter svenske regler for studentoppgaver, og krever derfor ingen godkjenning fra Norsk Samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) eller Etisk komite, dette ble også kontrollert av vår veileder. Oppgaven følger likevel ordinære regler for ivaretakelse av taushetsplikt, ivaretakelse av den enkeltes anonymitet, oppbevaring av datamateriale med mer. 2.1 Metode Ordet metode betyr veien til målet (Kvåle 1997). Målet vårt er å finne ut av om industrikulturen har vært med på å skape rusutfordringen Odda har i dag, hvilke tjenester brukerne benytter i dag, samt hva som kan gjøres for å bedre situasjonen for de rusavhengige og deres familier. For å belyse problemstillingen har vi valgt å både bruke kvalitativ metode i form av intervju, og en kvantitativ undersøkelse der vi gjorde en brukerundersøkelse Kvalitativ metode Å samle inn kvalitative data ord kan kalles en åpen metode, der undersøkeren forsøker å legge så få føringer som mulig på den informasjon som samles inn (Jacobsen 2003). Det blir hevdet at den man snakker med skal få uttrykke seg i sine egne ord, på sin egen måte. Dermed legges det heller ikke opp så mange føringer fra intervjueren sin side hva som for eksempel kan bli tatt opp i løpet av et intervju, og hvordan det behandles. Informasjon blir strukturert i analysen og vil forsøke å få fram meningen og forståelsen til den vi intervjuer. Sander (2004) hevder at de kvalitative metodene kjennetegnes ved at undersøkelsene er basert på en intervjuguide, dvs. en oversikt over de problemområder som skal avdekkes, og ikke et tradisjonelt spørreskjema som benyttes ved de kvantitative metodene. Vi valgte å gjennomføre ustrukturerte intervjuer, der intervjuguiden var satt opp som en liste over emner vi ønsket å komme inn på. Tema for intervjuene var eksempelvis skiftarbeid, smuglervarer, rus på arbeidsplassen, om de kunne se rus gjennom generasjoner, og hvordan arbeidsplassen tok tak i disse utfordringene. Intervjuene ble gjennomført som en samtale mellom intervjuer og respondent, i motsetning til kvantitative metoder, som gjennomføres 16

13 som en utspørring av respondentene, eller sagt på en annen måte: De kvalitative undersøkelsene gjennomføres som en kommunikasjonsprosess, hvor intervjueren prøver å styre samtalen så lite som mulig. De kvalitative metodene er spesielt nyttige når vi ønsker å studere og kartlegge kompliserte fenomener og hendelser som man av en eller annen grunn ikke har mulighet til å observere selv. Ved å bruke en kvalitativ metode får man da tilgang til informasjon fra personer som har førstehåndsinformasjon om de fenomenene eller de sosiale systemene vi var interessert i å studere. Ved å føre samtaler med disse personer hadde vi en mulighet til å få tak i den informasjonen som for oss ellers ville være nesten umulig å fremskaffe. Også når forskeren ikke vet hva slags spørsmål som skal stilles, slik som i begynnelsen av et prosjekt, er ustrukturerte intervjuer, dvs. kvalitative metoder, nyttige. De kvalitative metodene brukes derfor ofte som en forundersøkelse (pilotundersøkelse) for en kvantitativ spørreundersøkelse. En av de største utfordringene ved bruk av uformelle intervjuer, er at klassifiseringen av informasjonen som er samlet inn kan være tidkrevende da informasjonen kan ha ulik innfallsvinkel og dekke et bredt område innen feltet. Styrken ved de uformelle intervjuene, sammenlignet med formelle intervjuer, er at respondenetene ikke tvinges til å tenke på en spesiell måte. De trenger ikke å ta hensyn til hvordan spørsmålet er stilt, og de står fritt til å svare slik de selv ønsker. På grunn av tids- og kostnadsfaktoren baserer kvalitative undersøkelser seg på små utvalg (15 til 35 personer). Vi vil derfor vanskelig kunne få et representativt utvalg hvor det er mulig å generalisere resultatene ( Det åpne intervjuet Vi hadde til undersøkelsen gjort avtale med tre informanter som har og har hatt sitt arbeid i industrien i Odda. Det ble gjennomført to intervju. I forhold til tidsfrister vi sto ovenfor, ble det nødvendig å begrense antall intervjuer til to. De intervjuene som ble gjennomført var med informanter som hadde en bred erfaring og god innsikt om industrikulturens kjennetegn i Odda. Informantene hadde gode refleksjoner og analyser rundt oppgavens problemstilling. Intervjuene ble gjort ved bruk av båndopptaker, og forberedelsene var godt gjennomtenkt. Jacobsen (2003) hevder at åpne intervju er en av de mest hyppigst brukte metodene innenfor kvalitative tilnærmingen. Metoden hevdes å være kjennetegnet ved at undersøkelser og informant samtaler over et tema. Partene samtaler om ulike forhold, og undersøkeren noterer 17

14 seg skriftlig, via lydbånd eller begge deler, hva respondenten sier. Det etableres en relasjon og en samhandling mellom undersøkt og undersøker, og det legges ingen eller svært få begrensninger på hva som sies. Resultatene undersøkeren sitter igjen med, er en mengde notater og/eller lydbåndopptak som skal analyseres (Jacobsen, 2003) Jacobsen (2003) hevder at det åpne individuelle intervjuet egner seg best når relativt få enheter skal undersøkes. Som beskrevet ovenfor hadde vi gjort gode forberedelser med tid og sted for gjennomføringen av intervjuene. Det hevdes at åpne intervjuer er tidkrevende, noe vi også erfarte gjennom transkribering og systematisering av materialet. Da intervjuene var ferdig ble opptakene transkribert. Transkriberingen bidrog til å gjøre intervjuene mer oversiktlige. Videre hevder Jacobsen (2003) at et åpent intervju egner seg best når vi er interessert i enkeltpersoners opplevelser og oppfatninger. Personlige intervju har en klar form for individualisering, og får fram den enkeltes persons holdninger og oppfatninger. Når man intervjuer mange personer separat og individuelt, får vi også en samling individuelle synspunkter. Valg av datainnsamlingsmetode får alltid konsekvenser for resultatene i en undersøkelse. Det er derfor viktig å være klar over de valg vi tar, og hvordan disse valgene påvirker resultatet (Jacobsen, 2003) Bruk av spørreskjema Til oppgaven har vi også valgt å lage spørreskjema med mål om å levere disse ut til alle som bruker tjenestetilbudet innen rusfeltet i Odda. Dalland (2002) hevder at et strukturert spørreskjema gir oss mulighet til å hente ut informasjon fra en mye større gruppe mennesker. Spørsmålene ble ferdig formulert og standardisert. Å sende ut spørreskjema via posten betrakter mange som den egentlige kvantitative metoden. Denne metoden innebærer at det ikke er noen direkte kontakt mellom den som undersøker, og de som undersøkes, og vil kanskje gi rom for et friere svar. Avstanden mellom undersøker og 18

15 respondent vil på denne måten maksimeres. En undersøkelse av denne typen gjennomføres ved at vi lager et spørreskjema, velger en gruppe enheter og sender spørreskjema i posten til de vi vil spørre. Respondentene fyller så ut og returnerer skjemaet. Spørreskjemaene kan ha åpne eller lukkede svaralternativer. Ved åpne svaralternativ så betyr det at svareren står fritt til selv å formulere svaret. Dette vil gi et et mer umiddelbart svar på hvordan vedkommende oppfatter spørsmålet, men hevdes også å føre til at vi ikke får svar på det vi er ute etter. Ved åpne svar må vi også tenke på at evnen til til å utrykke seg seg skriftlig varierer sterkt (Dalland, 2002). Et personlig standardisert intervju er et intervju som gjennomføres i personlig kontakt mellom undersøker og respondent (Jacobsen, 2000). Vi oppsøker respondenten. Vi leser opp både spørsmål og svaralternativer. I noen tilfeller blir respondenten tildelt svarkort, dvs. en oversikt over hvilke svaralternativer han eller hun kan velge på ulike spørsmål. Intervjueren fyller ut spørreskjemaet Litteraturstudie Når man gjør en litteraturstudie må man være oppmerksom på at det kan være noen problem ved å anvende data som andre har samlet inn. Ved slik primærforskning må man være oppmerksom på tidligere forskning på området, og kunne vurdere analyser, tolkning og konklusjoner opp mot forskerens egne funn (Halvorsen, 2002). Foruten relevant litteratur har oppgaven i tillegg til det kvalitative studiet, noen kvantitative aspekter. For at oppgaven skal være faglig oppdatert har vi brukt forsking som er relevant til temaet. En litteraturstudie har som mål å få et bilde av hva som er allerede er om det problemområdet man ønsker å arbeide med (Dalland, 2002). Halvorsen (2002) hevder at det vil være viktig med en avgrensing i forhold til problemstillingen, og i en tidlig fase av et prosjekt er det om å gjøre at forskeren finner hva som er relevant litteratur innenfor problemområdet. I litteraturstudie må man være 19

16 oppmerksom på at det kan være noen problem ved å anvende data som andre har samlet inn. Ved slik primærforskning må man være oppmerksom på tidligere forskning på området, og kunne vurdere analyser, tolkning og konklusjoner opp mot forskerens egne funn (Halvorsen, 2002). Vi har i hovedsak forholdt oss til faglitteratur hvor forskeren er kjent for sin forskning, og har i det vesentlige benyttet oss av primærkilder, det vil si kunnskap som forskeren selv har produsert. Videre har vi også brukt sekundærkilder som er en forenklet form for kunnskapslitteratur. Bruk av slike kilder tilsier at informasjonen har gått gjennom flere ledd. Med det øker sannsynligheten for at innholdet er mindre pålitelig (Halvorsen, 2002). 2.2 Gjennomføring Gjennom arbeidet med oppgaven har vi gjort kvalitative intervjuer med personer med erfaring som akankontakter og tillitsvalgte. I tillegg har vi gjort en spørreundersøkelse der vi har samlet inn informasjon fra brukere om deres opplevelse av tjenestetilbudet i Odda kommune. Odda kommune hadde tidligere tre store industribedrifter i kommunen. Den ene av bedriftene ble nedlagt i Personene vi har intervjuet som har erfaring som akankontakter og tillitsvalgte, kom vi i kontakt med både gjennom kjente, og ved at noen meldte seg frivillig til intervju ved at de fikk informasjon om studien gjennom et representantskapsmøte i LO. Alle hadde flere års erfaring fra arbeid med personer med rusmiddelmisbruk i bedriftene. Ett av intervjuene ble gjennomført på de enkelte akankontaktenes arbeidsplass, mens det siste intervjuet ble gjennomført på biblioteket. Dette med bakgrunn i at bedriften er nedlagt og at personen i dag er pensjonist. Spørreundersøkelsen ble utarbeidet med bakgrunn i den kjennskapen vi har til tjenestetilbudet til mennesker med rusmiddelmisbruk i kommunen. Spørreundersøkelsen er inndelt i flere kategorier som bakgrunnsinformasjon, oppvekst og familie, samt hvilke tjenestetilbud de har benyttet, eller fortsatt benytter. Vi ønsket å gå bredt ut for å nå flest mulig brukere av tjenestetilbudene og ønsket derfor å gjøre informasjon og spørreundersøkelsen tilgjengelig der brukerne er. Spørreskjemaene ble derfor lagt tilgjengelig både hos oppfølgingstjenesten, dagsenter, LAR kontakt i kommunen, og hos NAV. Informasjon om undersøkelsen ble gitt til saksbehandlere/ kontaktpersoner i de 20

17 ulike enhetene som gikk aktivt ut for å rekruttere respondenter til undersøkelsen. Det ble altså gitt til brukerne som de møtte i den perioden spørreundersøkelsen pågikk, og som de så på som relevante til spørreundersøkelsen. Alle som leverte ut skjema registrerte antall utleverte skjema, slik at vi hadde kontroll på antall frafall. Brukerne fikk mulighet til å fylle ut skjema og legge i konvolutt og levere med en gang, eller å ta skjema med hjem å levere senere. 2.3 Etikk og metodekritikk Etiske refleksjoner: Da vi har valgt å skrive en oppgave basert på informasjon fra kvalitative intervju og spørreundersøkelse har vi valgt å dele etikkavsnittet i to deler. Først gjennomgår vi etiske refleksjoner rundt gjennomføringen av intervjuene. Vi vil deretter se på etiske refleksjoner rundt spørreundersøkelsen Intervjuene: Utgangspunktet var at vi ville intervjue en person med hver av de tre, historisk sett store industribedriftene i Odda. To intervjuer ble gjennomført, og fra den siste bedriften ble det ikke gjennomført intervju, men tatt med sitater og opplevelser fra andre som jobber i bedriften. Ved at det kun er gjennomført et intervju ved hver av bedriftene kan synet preges av enkeltpersoners opplevelser og oppfatninger av hvordan de opplevde situasjonen på arbeidsstedet. Av hensyn til å sikre den enkeltes anonymitet i oppgaven, og anonymiteten til tredjepersoner som er omtalt i intervjuene har vi valgt å holde en lav detaljeringsgrad på data som er presentert i oppgaven. Dette medfører blant annet at vi omtaler en større gruppe som offentlige tjenestemenn, uten å gå inn på yrkes eller utdanningsgruppe (Jacobsen, 2003). En av informantene var pensjonert og vil kanskje kunne snakke mer åpent enn informanten som snakket ut fra egen erfaring ved eget arbeidssted. Den informanten som ikke lenger hadde sitt arbeidssted ved bedriften vil kanskje i midre grad preges av frykt for represalier eller andre konsekvenser som følge av utlevering av sitt arbeidssted. Lojaitetsfølelsen vil kanskje ikke være den samme som tidligere. På en annen side vil kunnskapen nåtiden kunne være noe lavere. Vi valgte derfor å bruke informanter som både arbeider ved bedriften og informanter som er ferdig med sitt arbeidsliv (Repstad, 2007) 21

18 2.3.2 Spørreundersøkelsen Odda kommune har i følge BrukerPlan 132 registrerte personer som mottok tjenester på grunn av rusmiddelavhengighet i Vi ønsket å nå ut til flest mulig av disse for å få en svarprosent som kunne gi et representativt resultat for hele brukergruppen, og valgte å ha tilgjengelige spørreskjema til utdeling ved fire forskjellige tjenestesteder i Odda kommune. Dessverre var ikke oppslutningen om å dele ut spørreskjema like stor hos de ulike delene av tjenesteapparatet, og resultatet ble 28 utleverte skjema, hvorav vi fikk 15 i retur ferdig utfylt. Den lave oppslutningen rundt undersøkelsen vil derfor vanskelig kunne vurderes som representativ for hele gruppen, men vil kunne være med å gi et bilde av hvordan enkelte brukere opplever tjenestene de blir møtt med i kommunen i dag (Jacobsen, 2003). Da flere av brukerne også benytter seg av flere av tjenestetilbudene som delte ut skjema vil det kunne være en mulighet for at en person kan levere flere skjema. Vi vurderer likevel at det er svært liten sannsynlighet for at dette har skjedd, både fordi skjemaene er noe omfattende å fylle ut, men også fordi det ikke er oppdaget skjema som kan vise til at det er samme person som har svart to ganger med hensyn til svar blant annet på kjønn og alder. At spørreundersøkelsene er utført på to av studentenes arbeidssted skaper noen utfordringer knyttet til å ivareta den enkeltes anonymitet og frivillighet til deltakelse. Undersøkelsen skulle være frivillig, og vi la vekt på at brukerne ikke skulle føle press til å svare på undersøkelsen på grunnlag av at det var studentene selv som delte ut skjema (Jacobsen 2003). Det ville være en risiko for at de to studentene som hadde sitt arbeidssted i oppfølgingstjenesten ville kunne kjenne igjen enkeltpersoner ut fra datamaterialet. Vi har derfor forsøkt å ivareta den enkeltes anonymitet med at kun den tredje studenten har hatt innsyn i de utfylte spørreskjemaene, stått for registrering og bearbeiding av materiale og å registrere og lage statistikk som utgangspunkt for den videre drøftingen. De to andre studentene hadde ikke innsyn i spørreskjemaene og kan således ikke tolke enkeltsvarene direkte opp til svarpersonenes syn og opplevelse (ibid). Svarene ble lagt inn inn SPSS og systematisert i kategorier ut fra svarene. Alle studentene hadde innsyn i det ferdig bearbeidde materialet. Når det gjelder om graden av ruspåvirkning har betydning for resultatet har dette vært vanskelig å måle da brukerne både kan svare på skjema hos den enkelte tjeneste, men også hatt muligheten til å ta med hjem og svare senere. Vi vil likevel trekke frem at den enkeltes opplevelse av å ha blitt 22

19 møtt hos hjelpetilbudet den dagen de fylte ut skjema kan ha hatt betydning for hvordan de vurderer spørsmålene som omhandler om de har fått den hjelpen de hadde behov for, og om det er spesielle tjenester de mener å ha hatt betydning. Vi trekker frem dette med bakgrunn i at kommentarfeltene er hyppig brukt, og at det er tjenestene den aktuelle dagen som ofte blir beskrevet i kommentarfeltene. På de andre områdene virker det å ha hatt mindre betydning. Respondentene mottok ingen penger eller annen form for belønning for å svare på spørreskjemaene. 3.0 Teori 3.1 Historisk blikk på rusbruk Inntak av rusmidler har lang tradisjon i Norge og henger ofte sammen med sosiale sammenkomster der rusmidler hører med som en naturlig del. Inntaket av rusmidler er frivillig og en naturlig del av enkelte sosiale situasjoner. Det finnes ingen klare skiller mellom hva som er rusbruk, og hva som defineres som rusmisbruk. Mens enkelte mener at enhver form for inntak av rusmidler er misbruk, vil andre mene at det skal store mengder til før det kan kalles et misbruk (Helland & Øia, 2000). Helland og Øia (2000) hevder at rusmidler på mange måter blir en selvfølgelig del av samværet med andre. Da spesielt alkohol som ofte brukes for å markere fest. Rusbruk kan langt på vei ses som en symbolsk handling på at man har trådd inn i en ny og mer avansert rolle. (Helland og Øia 2000) Bruk av rusmidler er i stor grad kulturelt betinget. Det er ikke er rusmidlene i seg selv som skaper kosen, men at dette i stor grad henger sammen med at symboler og forventninger. Gjenkjenning av symbolene er avhengig av sosial læring og henger sammen med kulturelle faktorer. Rusmidler i form av alkohol symboliserer for mange kos og hygge og blir og blir ofte brukt som en belønning. Forventninger knyttet til bruk av ulike rusmidler henger i stor grad sammen med sosial læring og kultur (Fekjær 2008). 23

20 3.1.1Alkoholens historie Vin og øl er de eldste alkoholholdige drikkene vi kjenner til. Framstilling av øl til religiøse ritualer kan spores helt tilbake til år 6000 før Kristus på babylonske steintavler. Rundt år 450 ble vin oppfattet som medisin i Babylon. I nyere tid har alkoholen hatt ulike bruksområder. Fremstilling av brennevin kom først i middelalderen til Europa fra arabiske land og India. Mens alkohol ved middelhavsområdet er sett som en drikk som serveres til mat, er alkohol i Nord Europa sett mer som en fylledrikk. Bruk av alkohol i unike samfunn har hatt mange ulike formål som sosiale ritualer, fylledrikk, medisin, måltidsdrikk og religiøse ritualer. I Norge er bruk av alkohol beskrevet i de gamle skriftene Håvamål, Heimskringla og islandske ættesagaer. Allerede på den tiden var alkoholbruk beskrevet som fyll med adferdsendringer (Fekjær 2008) Bruk av narkotika i et historisk perspektiv Bruk av narkotiske stoff har en lang historie. Mange av stoffene som i dag blir brukt som rusmidler har i en årrekke vært brukt til medisinsk bruk, og flere er fremdeles i bruk til medisin i dag. Bruk av opium kan spores tilbake til før allerede før Kristus, og er fremdeles i bruk som smertestillende middel til medisinsk bruk. Morfin ble først fremstilt i Allerede på 17 og 18 hundretallet begynte folk i Asia å misbruke opium. På 1800 tallet ble opium solgt i dagligvarebutikker, og ble brukt mot mange ulike sykdommer som blant annet hoste og diare. På 1800 tallet var skadeomfanget på grunn av bruk av opium svært små da de fleste var såkalte måteholdsbrukere. Likevel viste en undersøkelse at engelskmennene brukte gjennomsnittlig 120 standarddoser pr år. Skadevirkningene i Europa har over lang tid vert relativt lave sett i forhold til den utstrakte bruken (Fekjær 2008). 3.2 Odda blir til by Ifølge Røyrane m.fl (2011) var industrireisingen i Hardanger et drama. I løpet av få år ble fabrikkbyene bygd. Fredelige fjordbygder ble invadert av rallarer i tusentall som gikk løs på landskapet med hammer og meisel og rå håndmakt. Det var så banebrytende moderne, så levende, så pulserende og hektisk produserende. På ti år hadde bygda Odda blitt by. Det var 24

21 bruk for mange nye boliger, men en klarte ikke å bygge nok. Det fantes familier på tretten som budde på to rom og kjøkken. I en vanlig firemannsbolig kunne det bo 36 barn, som skulle ta hensyn til familiemedlemmer som jobbet rundskift på bedriftene. De sov og jobbet på skift. Det sosiale nettverket var ikke godt nok i det nye industrisamfunnet, mange levde i fattigdom, og det ble klasseskille. Ungene på "toppen" menget seg ikke med de andre barna i byen. Ved fabrikkåpningen i 1908 bodde det omkring 2000 mennesker i Odda. I 1917 hadde innbyggertallet steget til Ved begynnelsen av 1970 tallet var det nærmere innbyggere, og pr var det 6985 innbyggere i Odda. (Røyrane m.fl 2011). 3.3 Nyere rushistorie i Odda Rus i Odda i et historisk perspektiv Rus har tradisjonelt ofte blitt beskrevet som et storbyproblem. Sverre Nesvåg viser til at rusmisbrukerne i storbyene ofte blir mer synlig ved at de opptrer flere sammen, og at dette kan være grunnen til at det oppleves som et større problem. Nyere undersøkelser viser at det likevel ikke er slik. Nesvåg hevder at det er de tradisjonelle industrikommunene i Norge som har de største utfordringene knytt til rus. En kartlegging gjort av Korfor (Kompetansesenter Rus i Stavanger) viser at Odda har 4 ganger flere rusmisbrukere enn Østensjø bydel i Oslo, som er vurdert som en representativ bydel i Oslo ( Det har i lang tid vært kjent blant lokalbefolkningen i distriktet at Odda har en omfattende rusproblematikk. Rusmisbrukerne oppholdt seg mye i sentrumområdene til stor irritasjon for mange fordi det kunne oppleves som ubehagelig å bruke parkene i sentrum da disse også var et oppholdsted for mange rusmisbrukere på dagtid. Debatten rundt rusproblematikken startet for alvor da en 17 år gammel jente døde av en overdose i februar Saken fikk stor oppmerksomhet nasjonalt, flere nasjonale medier var i Odda for å dekke saken, og for å snakke med andre rusmisbrukere i industribyen. Oddasamfunnet opplevde et voldsomt engasjement for å prøve å få bukt med rusproblematikken. To småbarnsmødre startet Facebookgruppen Reager og lykkes med å samle 650 personer til fakkeltog gjennom sentrum. Både lensmann og ordfører stilte opp for å svare på spørsmål ( 25

22 Våre informanter forteller om hvordan alkohol var en naturlig del av kulturen i Odda frem til begynnelsen av 90 tallet. På grunn av skiftarbeid var det mange som hadde fri til ulike tider, og det å nyte alkohol var en naturlig del av denne fritiden. Også i arbeidstiden var det mange som nyttet alkohol, både som belønning for godt utført arbeid, men også som en hjelp til å roe nervene på farlige arbeidsplasser. Bemanningen på bedriftene var god, og dersom noen tok seg en for mye, var de andre arbeidstakerne med å dekket over og evt overtok arbeidet for den som ikke klarte å utføre den jobben som var forventet. 3.4 Brukerplan et kartlegging- og planleggingsverktøy Brukerplan er et kartleggings- og planleggingsverktøy innen rusfeltet utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Brukerplan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen. Verktøyet er godkjent av Datatilsynet for kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester. Fra 2006 til 2012 har 14 kommuner i Helse Fonnas område vært med i kartleggingen. Fem kommuner har kartlagt sju år på rad og Odda er en av dem. Odda kommune kan med å være med i denne kartleggingen sammenligne seg med andre kommuner. Resultatene fra kartleggingen viser at Odda har et stort antall rusmiddelavhengige i forhold til de andre kommunene.i Odda kartlegger man de brukerne som har mottatt hjelp fra sosialtjenesten/nav det siste året (dette blir altså toppen av isfjellet). Det bidrar til å gi oss et mer realistisk bilde av omfanget av rusmiddelproblemer blant kommunens innbyggere. Brukerplan gir informasjon på tre områder: - Informasjon om alder, kjønn og omsorgsansvar for barn. - Informasjon om funksjonsnivå, målt på åtte områder knyttet til alvorligheten av selve rusmiddelmisbruket, fysisk og psykisk helse, økonomi, bolig, atferd, nettverk og i hvilken grad personen er engasjert i noen form for meningsfylt aktivitet (inkl. arbeid). - Informasjon om det tjenestetilbudet personen på kartleggingstidspunktet mottar fra kommune, spesialisthelsetjeneste og andre tjenesteytere, og om det er sannsynlig at personen vil etterspørre slike tjenester de nærmeste 12 månedene (Nesvåg 2009). Resultatene kan blant annet brukes til: 26

23 - Dokumentere/synliggjøre omfang og karakter av rusmiddelmisbruk i kommunen sammenlignet med andre kommuner. - Dokumentere det tilbudet som rusmiddelmisbrukere får pr. dato. - Dokumentere forventet etterspørsel og gi grunnlag for å prioritere mellom grupper og typer av tilbud. - Ved flere kartlegginger; viser utviklingstrekk i omfanget og karakteren av problemet og utviklingen i tilbud for alle brukere, for utvalgte/prioriterte brukergrupper, eller for enkeltbrukere. - Informasjonskilde for sentrale myndigheter (Nesvåg 2009). Etter de første kartleggingene uttalte Sverre Nesvåg (2009) dette om Odda: - Det er 6.8 sprøytemisbruker pr innbygger mot gjennomsnitt på landsbasis som er Det er mange som bruker piller. - For få tilbud som gir en meningsfull hverdag. - Stor tilgjengelighet på rus. - Dårlig psykisk helse. Nesvåg (2009) har og sagt ved kartlegging frem til 2009 om Odda, at vi har mange opiat avhengige og få på LAR i Odda. Ved kartleggingen fra 2011 viser det nå at Odda har mange på LAR. Det viser igjen at det blir arbeidet mye med rusproblematikken i Odda (Sverre Nesvåg, 2012). 3.5 Tilbudet til rusmiddelavhengige i Odda kommune Rusomsorgen Vinteren 2009 ble det offentliggjort en brukerplanrapport som viste at Odda kommune siste årene hadde hatt en kraftig stigning i rusproblematikk. Rapporten fikk stor oppmerksomhet. Administrasjonen ønsket å få iverksett et arbeid for å redusere rusmiddelbruken i Odda Kommune. Odda kommune søkte Fylkesmannen om midler til øket satsing på rusfeltet. Det ble søkt midler til aktivitetstiltak (STYRK), lavterskeltiltak (LAV), boligtilpasningstiltak (BOLIG), legemiddelassistert rehabilitering og utekontakt. Kommunen ble tilkjent i alt 5 27

24 stillinger fordelt på STYRK, LAV og BOLIG. I oktober 2009 var det besatt 5 prosjektstillinger ( Rusomsorg / Booppfølging Odda kommune har organisert tilbudet til rusmiddelavhengige i en egen avdeling. I tillegg til at to årsverk, en miljøterapeut og en feltsykepleier, er avdelingen organisert med en fagleder (sykepleier), to helsefagarbeidere og to miljøarbeidere, til sammen seks ansatte har sitt arbeid innen lavterskeltilbudet med oppfølging i bolig. Booppfølging er et tilbud til personer som har, eller står i fare for å utvikle et rusmiddelproblem. Brukere blir henvist til oppfølgingstjenesten, ved at de selv tar kontakt og ønsker hjelp, bekymringsmelding fra andre, fra sosialtjenesten, eller fra bygg og eiendom som ønsker et oppfølgingstilbud til brukere i kommunale boliger. Til brukerne blir det gitt tilbud om: oppfølging i bolig veiledning / hjelp til egenhygiene og renhold veiledning i forhold til økonomi hjelp til søknader, hjelp til å holde avtaler følge til legetimer og møter på NAV etc. De ansatte i rusomsorgen deltar i ansvarsgruppemøter der det er nødvendig. Det blir inngått individuelle oppfølgingsavtaler med hver enkelt bruker. Tilbudet er gitt alle hverdager på formiddagen kl og ettermiddager kl I helgene er det kun tilbud på formiddagen ( Feltsykepleie Feltsykepleien er gratis lavterskel helsetiltak for rusmisbrukere over 18 år. Feltsykepleier kan komme på hjemmebesøk om nødvendig. Brukerne av feltsykepleien får tilbud om: Vaksine mot Hepatitt A + B Utlevering / retur av sprøyter Samtale og informasjon om helse 28

25 Sårstell Veiledning i ernæring og hygiene Vitamintilskudd Hjelp til å skaffe, eventuelt følge til legetime, tannlegetime og lignende ( Odda-bo Husbanken har gitt Odda kommune tilsagn om kompetansetilskudd for å sikre tilrettelegging av det boligsosiale arbeidet, samt utvikle nye boliger med tilsyn for personer som er avhengig av det. Videre utrede en oppdatering av eksisterende boligmasse og legge til rette for botrening, evt. dagsenter. Odda kommune har også som en målsetting at tallet på mottakere av bostøtte skal økes i Dette gjennom et helhetlig virkemiddelbruk hvor startlån, boligtilskudd og bostøtte blir sett i en sammenheng. For å sette organisasjonen i stand til å møte utfordringene med universell utforming, skal partene arbeid for å styrke kommunen sin kompetanse på dette feltet. Prosjektet var ettårig, men er forlenget og kan sees på som et forprosjekt hvor en skal utrede ulike muligheter, og konkludere med videre tiltak. Prosjektet er et delprosjekt under rusprosjektet ( Moen dagsenter Ved dagsenteret jobber det psykisk helsearbeidere hjelpepleiere og spesialsykepleiere som hjelper brukerne med dagligdagse oppgaver som personlig hygiene, husarbeid, økonomi, samtale og annen tilrettelegging av tilbud (arbeid og fritid). Arbeidet består av å gjøre oppgaver sammen med brukeren, i den mening at dette er noe bruker i fremtiden skal evne å gjøre selv. Det kan eksempelvis være angsttrening, som å gå sammen med i butikk for å handle, dersom det er dette bruker har vanskeligheter med. Videre får noen LAR- brukere sin metadon behandling, samt at det blir gitt tilbud om oppfølgingssamtaler De ansatte reiser også hjem til mennesker etter avtale. Her ytes den samme hjelpen som i boligene ved Moen ( 29

26 3.5.6 NAV Tiltak rusmiddelavhengige NAV har sterkt fokus på arbeid og aktivitet. Arbeid gir god helse og Nav har flere virkemidler for at brukerne skal nå sine mål om arbeid og aktivitet. NAV Odda har ansvaret for oppfølging av rusmiddelavhengige, og dette blir gitt etter Lov om sosiale tjenester i NAV, kapittel 4 og Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. To prosjektstillinger i omtalte rusprosjektet er ansatt som aktivitetsledere (STYRK). Nav kan også bistå med : Råd og veiledning Trenger brukerne hjelp til å komme ut av rusmisbruk, kan de henvende deg til Nav kontoret. De vil få time hos saksbehandler, eventuelt aktivitetsleder. I denne timen vil denne personen i samarbeid med bruker kunne finne ut hvilke behov den enkelte har. Henvisning til spesialisthelsetjenesten: Dersom bruker ønsker plass i behandlingsinstitusjon, kan fastlegen eller rusmiddelkonsulent på Folgefonn DPS hjelpe bruker å søke om dette. Bruker får oppfølging i institusjon, samt at det blir gitt nødvendige tiltak ved avslutning av oppholdet. Henvisning til lokale aktivitetstiltak: Som en del av en rehabiliteringsprosess er det å få delta på ulike aktiviteter ofte aktuelt. Saksbehandler og aktivitetsleder ved Nav hjelper bruker til å finne ut av hva som er aktuelt for vedkommende. For tiden gir NAV et tilbud om deltagelse i restaurering av en gammel ferje. En eldre mann som har hatt sitt virke «på sjøen» kjøpte en gammel ferje som han har lagt til kai i Odda. Her møtes personer til fast tidspunkt hver dag, flikker og skraper av maling og ellers forefallende arbeid. Tilbudet er blitt svært populært og brukerne er bevisst på å holde avtale og er punktlige til oppmøte. Faller noen ut vil det være andre som kommer inn og holder kontinuiteten i arbeidet. Utarbeiding av individuell plan: Saksbehandler utarbeider individuell plan sammen med bruker, jfr. Lov om sosiale tjenester i NAV

27 En individuell plan er den rusmiddelavhengige sin eigen plan og skal inneholde bruker sine mål og behov. Den skal bidra til at vedkommende, får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud. Planen skal gi bruker en oversikt over hva bruker får av ulike helse- og sosialtjenester, når tjenesten blir gitt, og hvordan de ulike tjenesteyterne skal samarbeide Planen skal beskrive hvem som har ansvar for hva, oppdateres og endres når det er behov for det ( Kirkens bymisjon «I Jobb- Odda» heter et nystartet tilbud i regi av Kirkens bymisjon i Haugesund som organiserer arbeidsplasser i Odda, et lavterskeltilbud om arbeid. Tilbudet er finansiert gjennom Bymisjonen (15 %) Helsedirektoratet og Odda kommune med kr hver hvert år. 3 ansatte, leder og to arbeidsledere i halv stilling. Tilbudet er veldig godt mottatt for de rusmiddelavhengige, og det beste som har skjedd ifølge en bruker som ble intervjuet i lokalavisen fredag 13. april. Lokalet som bymisjonen holder til ligger sentralt på gateplan i Odda sentrum. Her møtes de til en prat, og får oppdrag som er etterspurt i lokalsamfunnet. Rydding av turstier, klipping av plener, rydding av søppel er oppdrag som utføres. Tilbudet er verdi for den enkelte, og oddasamfunnet ser verdien både menneskelig og samfunnsnyttig. Foreløpig er dette tilbudet for LAR-brukere, men planen er at flere av de 131 registrerte rusmiddelavhengige skal få dette tilbudet ( LAR sykepleier Det er ansatt en sykepleier i et prosjekt for å øke ressursene i forhold til behandling av LARbrukerne i Odda. Vedkommende har sitt arbeidssted i hjemmesykepleiens lokaler. Her utdeles medisiner to ganger daglig før kl. 11 og mellom kl. 13 og 14. LAR-sykepleier deltar i ansvarsgruppemøter sammen med primærkontakt i rusomsorgen, lege og sykepleier fra Helse Fonna ( Hjemmesykepleie / hjemmehjelp Hjemmesykepleie er en del av den kommunale helsetjenesten og skal bidra med nødvendig helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. 31

28 En sykepleier kommer på hjemmebesøk og kartlegger behov og orienterer om tilbudet i kommunen. Nødvendig helsehjelp blir satt i gang før hjemmebesøket når det er behov for det. Hjemmesykepleien er tilgjengelig hele døgnet. Hjemmehjelp tildeles etter sosialtjenesteloven og tildeles etter kartlegging og individuelle behov. Det tilstrebes å gjøre oppgavene sammen med brukeren for å gjøre den enkelte best mulig i stand til å klare seg i hverdagen ( DPS Folgefonn Folgefonn DPS er lokalisert på Valen og i Odda med poliklinikker og døgnavdelinger, og har hovedansvar for det generelle tilbud innen den psykiatriske spesialisthelsetjenesten i Odda Rusmiddelavhengige kan bli henvist fra sin fastlege for utredning og eventuell behandling eller innleggelse og det er vanlig at pasienter etter utskriving fra behandlingsinstitusjon blir henvist til poliklinisk behandling ved DPS. DPS har nylig opprettet et samarbeid med Oppfølgingstjenesten der psykiatrisk sykepleier har fast kontordag hos oppfølgingstjenesten 1 dag pr uke ( 3.6 Risikofaktorer Rus-og eller psykiatri Evjen, Kielland & Øiern (2007) ser på et stadig aktuelt tema der spørsmålet er, hva som er det primære- den psykiske lidelsen eller rusmiddelavhengigheten. Hvem kom først, høna eller egget? Det er allmenn enighet om at bruk av rusmidler over tid for de fleste forverrer psykiske symptomer. Skyldes rusmiddelavhengigheten psykisk lidelse eller omvendt? Demper rusbruken en latent psykisk lidelse? Er begge lidelser en følge av felles, bakenforliggende faktorer? Evjen, Kielland & Øiern (2007) refererer til Amerikanske forskere som peker på fire forklaringsmodeller slik: 1. Samme årsaksfaktor ligger bak utviklingen både av psykisk lidelse og av rusmiddelavhengighet. 2. Psykisk lidelse er årsaken rusmiddelavhengighet. 3. Rusmiddelavhengighet er årsaken til psykisk lidelse. 4. Rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse påvirker hverandre gjensidig og fører til en forsterkning av begge. 32

29 De Amerikanske forskerne fant, ikke uventet en klar sammenheng mellom rusmisbruk og psykiatrisk problematikk (Evjen, Kielland & Øiern, 2007). Randby (2010) mener mye tyder på at enkelte er født med en viss sårbarhet for utvikling av psykiske lidelser- og også rusmiddelavhengighet. Videre sier hun det er enighet om at både rusinntak og personlige belastninger kan utløse en psykoselidelse, samtidig som en vet at arv og miljø har en viss betydning. Hun har blitt fortalt av pasienter at rus gir en kort lindring i tilværelsen. Rusen kan gi et friminutt fra skremmende symptomer og maktesløshet. Andre forteller ar rusen kan gi ro og hvile og tåkelegge skremmende minner og vonde følelser for en stund. Noen beretter at forsiktig bruk av rusmidler kan hjelpe dem å få en følelse av å mestre hverdagen på en bedre måte (Randby, 2010). Landheim, Bakken & Vaglum (2002) refererer til studier fra Norge, andre europeiske land og USA som viser en høyere forekomst av psykiske lidelser blant rusmisbrukere enn for befolkningen ellers. Blant rusmisbrukere i behandling, har mellom 50 og 80 prosent en psykisk lidelse (Landheim, Bakken & Vaglum, 2002). Mens Landheim og Bakken (97/98) blant annet fant ut at tre av fire hadde hatt en psykiatrisk diagnose minst ett år før diagnose for rusavhengighet. Det tyder på at psykisk lidelse utløser rusavhengighet, og ikke omvendt Barn som subjekt I følge Bae (2003) bør barn sees som subjekter helt fra begynnelsen av livet, og ikke bare som objekter som skal påvirkes og formes. Viktige faglige bidrag til endringer i synet på barn har kommet fra moderne spedbarnspsykologi og relasjonspsykologi. Her har man kunnet dokumentere at spedbarn kommer til verden som relasjonsorienterte og meningsskapende helt fra fødselen av og ikke som primitive skapninger som må sosialiseres og tuktes før de blir mennesker. Bae (2003) viser til forskning som sier at små barn er sosiale vesener, som via kroppslige handlinger og nonverbale kommunikasjonssignaler søker og går inn i relasjon til andre. I følge Bae (2003) er det kommet fram at barna er i stand til å signalisere egne intensjoner og grenser, for eksempel når de vil ha pause fra interaksjonen med omsorgspersonen, eller at de er usikre og trenger veiledning, og lignende. Videre sier Bae (2003) at for å komme inn i konstruktive dialoger og samhandlingsmønstre forutsettes at omsorgspersonene rundt barna er i stand til å se og tolke deres kroppslige og nonverbale kommunikasjonssignaler. Å møte barn som subjekt er altså ikke noe som trer i kraft etter hvert som de vokser og får språk. Utfordringen ligger der helt fra de kommer til verden. Å 33

30 anerkjenne barn som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser. Konstruktiv utvikling som fører til trygghet og god selvfølelse, skapes i relasjoner hvor det etterstrebes likeverdighet mellom deltagerne. Tilsvarende pekes det i de samme kildene på at feilutvikling, mentale forstyrrelser og psykiske lidelser også kan forståes i lys av at individers subjektivitet ikke har blitt forstått, blitt feiltolket, definert ut fra voksnes behov eller direkte misbrukt. Bae (2003) hevder og at relasjonsmønster hvor barn møtes primært som objekt og med manglende respekt for deres opplevelser og perspektiv, fører til ulike varianter av psykiske forstyrrelser, kontaktløshet og svekket selvfølelse. Ut fra et gjensidighetsperspektiv på relasjonell utvikling, skaper lav selvfølelse, tvil og kontaktløshet i forhold til eget selv også vansker med å forstå og vise innlevelse i forhold til andre mennesker. Det betyr at i relasjoner hvor barns subjektivitet krenkes, så ligger kimer til hensynsløshet og mobbing. I tråd med dette hevdes at objektivering eller tingliggjøring i mellommenneskelige relasjoner i neste instans avler vold og aggresjon i forhold til andre menneskers følelser. Bae (2003) sier det er lettere å se at barn trenger fysisk omsorg i form av stell, hygiene, ernæring, tilstrekkelig med søvn/hvile og lignende, lettere å legge merke til enn den psykiske. Men hvis man vil se barn som subjekt, må de også møte omsorg i forhold til mentale, relasjonelle og følelsesmessige sider (Bae, 2003) Barn og rusmiddelavhengige foreldre Mohaupt & Duckert (2010) mener paraplybetegnelsen «barn av rusmisbrukere» favner svært forskjellige fenomener og barn som er berørt på mange ulike måter. Utgangspunktene er også forskjellige, både når det gjelder biologiske og sosiale forhold. Det omfatter tidlig utvikling og tilknytning, psykisk og somatisk modning samt psykisk og fysisk helse hos barn og foreldre. Statistisk sett har hele gruppen «barn av rusmisbrukere» en høyere risiko for utvikling av psykiske vansker. Mohaupt & Duckert (2010) viser til tilknytnings- og utviklingsteorier som understreker betydningen av samspillet mellom spedbarn og omsorgsgiver for utviklingen av en rekke grunnleggende psykiske, sosiale og kognitive ferdigheter. Mohaupt & Duckert (2010) antar at det finnes predisponerte atferdsmønstre hos spedbarn som gradvis utfolder seg i takt med modningen av sentralnervesystemet, og som utløser spesifikk atferd hos omsorgspersonen, som på sin side er predisponert etter en fødsel for å vise denne. Denne sensitiviteten fra omsorgsgiverens side gir seg uttrykk i både bevisste og ubevisste handlingsmønstre, tilpasset barnets utviklingsbehov. Disse er nødvendige for at 34

31 barnet skal kunne utvikle grunnleggende motoriske og psykiske ferdigheter og mer komplekse evner, som språk, følelsesmessig selvregulering, empati, og finmotorikk. Videre mener Mohaupt & Duckert (2010) en antar barn av rusmiddelavhengige er mest sårbare for varige, sammensatte psykiske og sosiale skadevirkninger i de første 5 leveår (Mohaupt & Duckert, 2010). Dette kan også Raundalen (2012) bekrefte, han sier det store alvoret handler om at barna er mest formbare i disse tidlige årene, samtidig som forskningen dokumenterer at barna på mange områder er mest eksponerte for potensielle skader. Han sier det er en klar konklusjon fra de undersøkelser som belyser eksponering og alder at hovedtyngden av barnemishandling og vold i familien rammer barn under fem år. Den alvorligste barnemishandlingen som i verste fall kan føre til tidlig død, er hyppigst overfor barn under ett år (Raundalen, 2012). Mohaupt & Duckert (2010) uttaler videre at å vokse opp med alkoholavhengige foreldre gir økt risiko for utvikling av psykiske og somatiske lidelser. Barn som vokser opp med alkoholavhengige foreldre, har økt sannsynlighet for å ha opplevd fysisk, seksuell eller psykisk vold rettet mot seg selv, for å ha vært vitne til vold i hjemmet, og for å leve sammen med en psykisk syk, suicidal, kriminell eller rusmiddelavhengig person. Mohaupt & Duckert (2010) mener og narkotikamisbruk hos foreldre korrelerer positivt med forhøyet forekomst av en livstids-dsm-iv-diagnose hos barna. Mohaupt & Duckert (2010) viser til en studie der over halvparten av barna som hadde vokst opp med en opiatavhengig forelder, utviklet en psykisk lidelse i løpet av livet, sammenlignet med en fjerdedel av barna som hadde levd med en alkoholmisbrukende far og en tiendedel av barna som hadde vokst opp med foreldre uten rusproblemer. Mest fremtredende var angstlidelser og affektive lidelser hos barn av opiatavhengige. Disse hadde også høyere forekomst av atferdsforstyrrelser enn de to andre gruppene. Mohaupt & Duckert (2010) sier disse funnene er i tråd med oversiktsartikler som konkluderer med at barn av narkotikaavhengige foreldre har høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser enn barn med foreldre med enkel alkoholavhengighet, enten det er enkeltsubstanser eller blandningsmisbruk som utgjør avhengigheten. De viser til studier der sammenhengen mellom ulike risikofaktorer har vist at foreldres narkotikamisbruk øker sannsynligheten for at barna blir utsatt for destruktive momenter som vold mellom foreldrene, psykisk lidelse hos foreldrene, fravær av en omsorgsperson, omsorgssvikt og/eller vold rettet mot barnet (Mohaupt & Duckert, 2010). I følge Mohaupt & Duckert (2010) har rusmiddelavhengige fedre blitt funnet å vise mindre sensitivitet overfor spedbarna sine, kombinert med hyppigere demonstrasjoner av negative 35

32 følelser overfor dem, enn ikke-rusmiddelavhengige fedre. Likeså er rusmiddelavhengige mødres evne til å stimulere barnet adekvat ofte begrenset. Dette kan skyldes faktorer som er direkte knyttet til selve rusmisbruket, som grad av rusbruk, abstinenser, kaotisk livsstil, forstyrret søvnrytme og lignende. Samtidig har rusmiddelavhengige som gruppe selv en høyere forekomst av opplevd vold og neglisjering som barn, og ofte et begrenset repertoar for selvregulering og empati. Videre viser Mohaupt & Duckert (2010) til at det også har blitt funnet at opiatavhengige mødre er signifikant mindre oppmerksomme på og speilende i forhold til sine barns signaler i tilknytningssituasjoner enn mødre med lik bakgrunn uten rusproblem. At den rusmiddelavhengige mor har flere psykososiale risikofaktorer i barnets første levemåneder, herunder psykiske problemer, har sammenheng med betydelige svakheter i mental, sosial og motorisk utvikling hos barna ved toårsalder (Mohaupt & Duckert, 2010). Holm (2009) viser til flere studier som sier at barn i rusmiddelavhengig familie har forhøyet risiko for en rekke problemer og symptomer. Dette kan vise seg allerede når barna er små. Det gjelder blant annet angst, søvnproblemer, atferdsvansker, tristhet, tvangstanker, følelsesmessig labilitet og skole/konsentrasjonsproblemer. De kan også ha fysiske plager som mye hodepine eller mageproblemer. Holm (2009) sier vanskene kan følge barna inn i ungdomsårene. Sammenliknet med andre unge voksne har barn som har vokst opp i en rusmiddelavhengig familie økt risiko for å utvikle emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske problemer. Dette kan gi utslag i depresjon/ angstlidelser, spiseforstyrrelser og psykosomatiske lidelser hyppigere enn hos normalbefolkningen. De er også i større grad enn andre utsatt i forhold til det å utvikle egne rusproblemer (Holm, 2009). Samtidig sier Kvello (2009) at rusmiddelavhengighet er knyttet til voldsbruk, relativ fattigdom, dårlige boforhold, sosial isolasjon, stigmatisering, kaotisk og lite strukturert livsstil, omsorgssvikt, mishandling og seksuelle overgrep mot barn. Barn av foreldre med psykososiale vansker er en høyrisikogruppe for utvikling av vansker. Likevel får ikke majoriteten av barna en psykisk lidelse. Mange av dem har imidlertid belastninger og symptomer som tyder på psykososiale vansker (Kvello, 2007). Larsen (2007) viser til forskning som sier at barn og unge som vokser opp i familier med rusproblemer, har forhøyet risiko for å utvikle tilsvarende problemer. I et oppvekst- og levekårsperspektiv er dette barn som er svært sårbare. Larsen (2007) mener forskning viser at mer enn 50 prosent av pasienter i behandling for rusmiddelavhengighet, har opplevd alvorlige rusmiddelproblemer hos sine foreldre. Han mener det er enighet om at det primært er antallet 36

33 risikofaktorer, og ikke en særskilt risikofaktor, som er avgjørende for om et barn vil utvikle psykiske vansker. En hovedregel er at jo flere risikofaktorer et barn eksponeres for, dess større er sannsynligheten for at det utvikler psykiske vansker. Videre sier Larsen (2007) at når det er tre til fire risikofaktorer til stede samtidig er risikoen svært høy. Det er store individuelle forskjeller i sårbarhet for risikoeksponering. I det første leveåret legges mye av grunnlaget for samspill og utvikling. Hansen & Jacobsen (2008) sier at til tross for vanskelige oppvekstvilkår vil det alltid være barn som klarer seg relativt bra. Risikofaktorer og beskyttende faktorer må derfor sees i en sammenheng. Hvor omfattende problemene blir henger sammen med hvor mange belastninger barna er utsatt for. Alle barn og omsorgspersoner vil oppleve enkelte episoder eller perioder der kommunikasjon og samspill settes på prøve. Det er når vanskene blir til et vedvarende mønster at de kan representere en risiko for barnets psykiske helse (Hansen & Jacobsen, 2008). Nordlie (2003) hevder for hver rusmiddelavhengig er det i gjennomsnitt minst tre personer som sliter med reaksjoner og symptomer direkte knyttet til rusmiddelavhengig atferd og problemer. Barn blir sterkt berørt av foreldres rusing. Ut fra viten om sammenheng mellom store, gjentatte psykiske påkjenninger med dårlig bearbeiding og akutte og kroniske symptomer fra kropp og sinn er det kjent at belastninger innen rusfamilier gir store, langvarige utslag, som forskjelligartet psykisk ubalanse, atferdsendring, symptomer fra det vegetative nervesystem og det hormonelle system. Symptomene er avhengig av pressituasjonenes varighet, kontinuitet og hyppighet, samt av hjelp og avlastning. Av betydning er også alder, arv og personlige evner til å finne løsninger. Reaksjonsmønstre fra det sympatiske nervesystem kan være genetisk betinget. Innen visse familierelasjoner spiller tillærte reaksjonsmønstrestor rolle.den rusmiddelavhengiges nærmeste familie blir ofte utsatt for stort og vedvarende press. Det kan være viktig å bevare fasaden, eller familiemedlemmene kan bli truet til ikke å fortelle om hva som skjer. For mange virker derfor livssituasjonen fullstendig låst. Dette gjelder alle kategorier pårørende, men verst er situasjonen for barna. Nordlie (2003) beskriver det slik at barna ofte opplever: - brutte løfter uforutsigbarhet 37

34 handlingsmønster og stemning i hjemmet er avhengig av den rusmiddelavhengiges dagsform. betydelig skamfølelse, spesielt overfor venner. vold, trusler om vold eller verbal trakassering mot barnet eller andre i familien. overtakelse av ansvar og oppgaver i hjemmet som overskrider det barnet bør ivareta. isolasjon og taushet, både innen familien og utad. lojalitetsforvirring hvem skal de holde med? frykt for tap av foreldre ved død, skilsmisse, lange sykehusopphold osv. store og usagte forventninger om å ta hensyn til foreldrenes dagsform. Nordlie (2003) sier videre at vanlige langsiktige konsekvenser for barn i rusbelastede familier, er relasjonelle problemer, identitetskonflikter, lav selvfølelse, vansker med å sette ord på følelser, undertrykking av glede og sorg, avmakt overfor omgivelsene og overdreven forståelse overfor andre personer. Nordlie (2003) mener det er spesielt viktig å være oppmerksom når symptomene ikke står i forhold til de sosiale opplysninger som blir gitt, f.eks. hvis et barn har konsentrasjonsproblemer, hyppige mageproblemer eller hodepine, mens de foresatte forteller om ordinære forhold i hjemmet. At barn i rusfamilier ikke viser misstilpasning, betyr ikke at det ikke har problemer og ikke trenger hjelp. Barna opplever at det er umulig å hente hjelp og støtte fra utenforstående, i mange tilfeller fordi de ikke vet at det finnes et hjelpeapparat eller ikke våger å nyttiggjøre seg det (Nordlie, 2003) Hansen (1990) mener det kan ikke være tvil om at foreldres misbruk av rusmidler også blir et problem for barna. Samspillet i familien påvirkes ved at barna påføres uheldige opplevelser, men kanskje først og fremst fordi de mister viktige sider ved den oppmuntring og støtte som foreldre normalt skal vise sine barn. Selv om bare en av foreldrene misbruker rusmidler, blir ofte den andre av foreldrene involvert, slik at begge foreldres funksjoner blir forstyrret. Familien utsettes for en annen type sårbarhet når kun en av foreldrene forefinnes og denne misbruker rusmidler. I det første tilfelle gjelder dette som oftest fedre, i det siste tilfelle som oftest mødre. Hansen (1990) sier det er blitt estimert at mellom og barn i Norge kontinuerlig lever i en livssituasjon hvor en av foreldrene har et stort forbruk av rus. 38

35 Disse tallene sier imidlertid ikke noe om hvordan barnas livssituasjon faktisk er hvordan deres foreldre virkelig fungerer som omsorgspersoner for barna (Hansen 1990). Torvik & Rognmo (2011) anslår vi at det i løpet av det siste året var barn (37,3 %) som hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse, og barn (8,3 %) som hadde minst én forelder som misbrukte alkohol. Totalt var (40,5 %) i en eller begge gruppene. I løpet av hele oppveksten vil tallene være enda høyere. Det er med andre ord relativt vanlig å ha foreldre som oppfyller kriteriene for en psykiatrisk diagnose, på samme måte som det er vanlig å ha annen diagnostiserbar somatisk sykdom (Torvik & Rognmo, 2011). 3.7 Resiliens Resiliens kommer av det engelske ordet resilience som på norsk betyr motstandskraft eller mestring. Resiliens vektlegger positive prosesser som fører til god psykososial fungering hos barn tross opplevelse av risiko. Nyere undersøkelser viser at omtrent halvparten av alle barn som blir utsatt for stress og risiko i barndommen likevel får en normal fungering i voksen alder. Marco Elsafadi (I Olsen og Traavik) mener at det er viktigere å ha kompetanse på å reise seg igjen, enn på det å lykkes. Det er kompetansen på å reise seg igjen som kan betegnes som resilies. Rutter definerer resiliens slik: Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik ( Olsen og Traavik s 27) Rutter ser resiliens som en prosess og definisjonen alene kan derfor ikke beskrive resiliens fullt ut. For å snakke om en resilient utvikling er det en forutsetning at barnet har vært utsatt for risiko eller stress som normalt vil medføre økt risiko for psykososiale vansker. Risiko i denne sammenheng kan være mishandling, alvorlige konflikter i familien, omsorgssvikt, rusmisbruk, psykisk syke foreldre eller dramatiske skilsmisser m.m (Olsen og Traavik, 2010). Begreper som løvetannbarn, usårbare barn og motstandsdyktige barn er begreper som tidligere har vært brukt til å beskrive resiliente barn. En er i dag gått noe vekk fra disse begrepene da de i stor grad gir inntrykk av at noen barn er immune mot belastninger og risiko. En slik forståelse ivaretar i liten grad det faktum at det er en grense for alle, og at alle barn under gitte forhold er sårbare. 39

36 Barn som daglig opplever og erfarer alvorlige situasjoner på grunn av vanskelige oppvekstforhold preget av eksempelvis vanskjøtsel, foreldre med rusmisbruk m.m, kan til tross for slike erfaringer opprettholde en relativt tilfredsstillende psykologisk fungering. Noen barn som lever i slike vanskelige oppvekstvilkår kan også i noen tilfeller forbedre sin fungering (Borge, 2003). Sence of Coherence Antonovskys teori om sence of Coherence; opplevelse av mening og sammenheng har blitt mye brukt for å forstå resiliens. Tenkningen innebærer å se på helse som et kontinuum, der saltutogenese er i ene enden, mens patogenese er i den andre. Målet er å legge til rette for en utvikling så tett opp til salutogenesen som mulig ved å se på ressurser og muligheter hos den enkelte uten at en overser eller bagatelliserer personens utfordringer. Antonovsky peker på tre faktorer som gir en høy sence of Coherence; At den enkelete har forståelse for sin egen situasjon (comprehensibility), tror på at man kan finne løsninger (manageability), og å finne god mening i å forsøke på det (meaningfulness). Høy grad av opplevelse av mening og sammenheng i tilværelsen er en viktig faktor i den salutogene tenkningen. 3.8 Barns rettigheter Larsen (2007) uttaler i en artikkel at barns rett til å si sin mening, bli hørt og respektert i forhold som berører barnet, er et av de grunnleggende prinsippene i FNs konvensjon om barnets rettigheter, jf. art.12. Barnet skal særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet. Barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller ble tatt inn i norsk rett gjennom menneskerettsloven i Dette betyr at rettighetene mindreårige har krav på etter bestemmelsene i denne konvensjonen og dens protokoller, gjelder som norsk lov (Larsen, 2007). I Lov om barneverntjenester (barnevernloven), 1-1, sier formålet med denne loven er: å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Videre står det i barnevernloven 1-2, lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket, og i barnevernloven 1-3, står det at tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år (Lovdata, 2012). 40

37 3.9 Industrisamfunnets betydning for rusbruk Overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn har skapt en tallrik skare sinte unge menn, hevder Arne Klyve i sin bok Sinte unge menn (2009). For år siden var det manuelle jobber å få for de skoleleie og for skoletaperne. I dag har de ingen steder å gå. Der skoletaperne før i tiden møtte opp og skaffet seg jobb ved fabrikkhallene eller varelageret bare utstyrt med et førerkort i baklomma, går de i dag ut i et vakuum fordi fabrikkene er flyttet til Singapore og Baltikum. 95 prosent av jobbene krever utdanning, og de teorisvake dropouts forblir utenfor. Med det har en i land etter land i Europa og Nord-Amerika endt opp med en hær unge menn som mangler skolegang og yrkeserfaring, som ingen har bruk for, og som på mange måter er en tikkende bombe under samfunnet, både for velferdsytelser, rus og kriminalitet. Hovedtyngden av de marginaliserte unge er menn. Jenter fikser rett og slett skole, teori og utdanning langt bedre. Hovedtyngden av de som jobber innenfor feltet er likevel kvinner, enten vi snakker om skoleverket, PP-tjenester, sosialomsorg og ulike oppfølgingstjenester innenfor rusfeltet. Av-industrialiseringen fortsetter og alt tyder derfor på at det bare vil bli flere skoletapere som marginaliseres og ramler utenfor (ibid). Ifølge Klyve (2009) har unge menn hatt store vansker i overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn, og dette hevdes å være et økende vestlig fenomen. Ungdommen føler seg verdiløse; uvelkomne og avmektige og strever med å skape seg voksenidentitet. Det hevdes videre at det kanskje er tre forhold som forbindes med det å skape en voksenidentitet. Det første som hevdes er at man manøvrerer mot eller stiger inn i lønnsarbeid. Det andre at de er i ferd med å løsrive seg fra foreldre sine, hvi de da er så heldig å ha noen å løsrives seg fra. Det tredje som hevdes er at de kan kjøpe og nyte sin egen alkohol. Når lønnsarbeidet glipper og løsrivelsen utsettes og forvanskes, kan alkohol få en sterkere betydning, spesielt for gutter. Det blir hevdet at kvinner er de som lettest tilpasser seg den nye tiden og finner nytt arbeid i omsorgssektoren. Jenter kan også lettest skape seg voksenidentitet utenfor arbeidslivet, for eksempel i en omsorgsrolle overfor barn. En jente utenfor lønnsarbeidet er ikke per definisjon en mislykket jente på samme måte (ibid) 41

38 3.10 Forebygging Arena for rusmiddelforebyggende arbeidet kan være alle steder hvor det utvikles mestringsevne og sosial kompetanse, det vil si hjem, skole, arbeid, gjenger, organisasjoner og i nærmiljø- og lokalsamfunn. Det er de lokale forutsetningene som setter rammer for arbeidet. De mest brukte arenaene for denne type arbeid er skole og arbeidsplass. Skolen som arena for rusmiddelforebygging er spesielt godt egnet i et helsefremmende perspektiv, fordi dette er en arena hvor flere instanser i nærmiljøet møtes. Valg av arena for det rusmiddelforebyggende arbeidet er vesentlig. Dette valget henger sammen med de valg som er gjort i forhold til målgruppe, strategi og nivå i forebyggingen. På arenaer som hjem, skole, arbeid, gjenger, organisasjoner og lokalsamfunn foregår det sosial kontroll, formidling av verdier, normer, holdninger og ikke minst utvikling av mestringsevne og sosial kompetanse. De forebyggende tiltakene kan rettes mot alle slike arenaer. Med utgangspunkt i lokalbasert forebyggingvirksomhet legges det vekt på et samspill mellom for eksempel hjem, skole, sosial- og helsesektoren og fritids- og kultursektoren og også med frivillige lag og organisasjoner Skolen som arena for rusmiddelforebygging Det er flere grunner til at skolen spiller en betydningsfull rolle som arena i det forebyggende arbeidet. Blant annet kommer man her i kontakt med all ungdom i den aktuelle alder og gjerne også med foreldregruppene. Forståelsen av at det forebyggende arbeidet bør legges til lavest mulig nivå, gjerne nærmiljøet og iverksettes så tidlig som mulig, er en annen grunn til at skolen har en betydningsfull rolle som forebyggingsarena. Videre kan skolen fungere som et knutepunkt i forebyggende og helsefremmende arbeid og er en møteplass for ulike faggrupper som lærere, skolehelsetjenesten og PP- tjenesten, i noen tilfeller kultur- og fritidssektor, barnevern, politi og andre aktører. I følge Rusmiddeldirektoratet (1998) har det de senere årene avtegnet seg en del prinsipper for det rusmiddelforebyggende arbeidet i skolen. Det heter at i dette arbeidet skal man basere seg på: 1. Langsiktighet og systematikk. 2. Verdigrunnlag i et humanistisk lærings- og kunnskapssyn. 3. Tverretatlig samarbeid gjennom at andre fagpersoner enn læreren involveres. 42

39 4. Mobilisering av elevene. 5. Foreldrene skal forstås som en viktig del av elevenes læringsmiljø. 6. Kontakt med lokalsamfunnet og dets ulike kultur- og aktivitetstilbud. 7. Oppbygging av elevenes helhetlige kompetanse..8. Kartlegging av problemer og behov med hensyn til helsemessige forhold. 9. God klasseromsledelse. De ni punktene er viktige idealer for rusmiddelforebygging, men det gis ingen klare retningsanvisninger for hvordan idealene skal realiseres. Noen må ta et helhetlig ansvar for det rusmiddelforebyggende arbeidet og forankre det i strategisk planverk og handlingsplaner, synliggjøre ledelsesansvar på ulike nivåer, og legge til rette for ressursorienterte prosesser i og mellom målgrupper. De som har dette ansvaret bør ha lederposisjoner på de arenaene det er snakk om, enten det er kommune, lokalsamfunn, skole eller arbeidsplass. Videre må de ansvarlige også kunne delegere beslutningsmyndighet, og forstå sin rolle mer som tilretteleggere enn som orakler. I disse sammenhengene kan ikke rusmiddelforebygging forstås løsrevet fra andre forebyggende og helsefremmende innsatsområder ( Rusmiddeldirektoratets strategi i forebyggende arbeid bygger videre på en helhetstenkning hvor arbeidet bør inngå i kommunenes rusmiddelforebyggende planer og videre sees i sammenheng med de muligheter som ligger i utformingen av Reform 97 (Rusmiddeldirektoratet 1999). Skolen har fått en viktig plass i det rusmiddelforebyggende arbeidet, og læreren en betydningsfull rolle. Nærmiljøet bør trekkes inn og engasjeres, men når man trekker inn foreldre, frivillige organisasjoner, lokalpoliti, skolehelsetjeneste og tverretatlige organer, bør dette settes inn i en pedagogisk ramme som lærerne har ansvar for. Målsettingen med det rusmiddelforebyggende arbeidet bør defineres i samarbeid med kolleger som arbeider i klassen, og skolens forebyggingskoordinator (for eksempel sosiallærer eller rådgiver), bør være en faglig ressursperson innen feltet, og ha oversikt over tilgjengelig materiell og metode. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål fikk i 1999 ansvar for å rettlede og veilede grunnskolene og de videregående skolene i rusmiddelundervisning og annet 43

40 holdningsskapende tiltak (jfr. St prp nr 58). Reform 97 betoner også tverrfaglig samarbeid, prosjektarbeid og elevinvolvering som er en verdifull tilnærming ( Rusmiddeldirektoratet anbefaler at tiltak av primærforebyggende karakter rettes mot alle elever i grunnskolen og i videregående skole, og at koordineringen av ansvaret legges til skolen. Arbeid rettet mot grupper eller enkeltelever som man vurderer å være i faresonen, det vil si sekundærforebyggende arbeid, skal gjennomføres i samråd med skolehelsetjeneste, pedagogisk - psykologisk tjeneste eller annen faginstans. Tertiærforebyggende virksomhet faller utenfor skolens ansvarsområde ( En helhetlig tilnærming vil forutsette at det som del av et ledelsesansvar blir jobbet systematisk med å utvikle lærere, elevers og foreldres kommunikative kompetanse i å håndtere rusproblematikk. En slik kompetanse kan ha overføringsverdi til andre temaer som mobbing, vold, spiseforstyrrelser, seksualitet med mer. Rusmiddelforebygging i en slik forståelse vil være sideordnet med en rekke andre emner skolen må forholde seg til. Tiltak som søker å fremme elevenes selvfølelse, kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter, og andre forsøk på å legge til rette for kognitiv utvikling hos målgruppene, vil fungere positivt som en helhetlig tilnærming. Både lærere, foreldre og elever bør forstås som målgrupper når skolen anvendes som arena for det rusmiddelforebyggende arbeidet(rusmiddeldirektoratet 1999). Hvilke muligheter har politiet til å arbeide forebyggende spesifikt opp mot ungdom og rus? Politiets muligheter dreier seg om tid og kapasitet til å arbeide forebyggende, altså om prioriteringer og i tillegg om forebyggingskompetanse i etaten. Den myke delen av politiarbeidet finner gjerne sted i skoleklasser eller på foreldremøter, hvor målet er å bremse nyrekruttering til kriminelle og rusbelastede miljøer. En annen og viktig side ved dette er at politiet på denne måten også får kjennskap til hvordan ungdom har det og hva de tenker om nåtid og fremtid - om voksne, rus og mye annet. De fleste politidistrikt har prioritert slikt arbeid og de større byene har egne forebyggende avdelinger. Veldig mye av politiets arbeid inngår i samordning med andre lokale tiltak der flere aktører drar i samme retning ( 44

41 Politiet er, som alle andre forebyggere, under lupen av forebyggingsresultater og hvilke faglige begrunnelser etaten støtter seg på som kan gi arbeidet legitimitet. Nå er det slik med resultater i forebyggende arbeid, at dette sjelden lar seg spore tilbake til en spesiell temadag eller et kveldsmøte. Om de unge får rusproblemer, handler det som regel om veldig mye annet enn dette. Heller ikke langsiktige, velbegrunnete forebyggingsprogrammer trenger å virke etter intensjonene ( Forskning ved Polishögskolan i Stockholm ved Peter Lindstrøm har oppsummert at det å informere om narkotika i skolen er sløseri med ressurser. Når politiet viser fram hasjklumper i skoleklassene, leder dette ofte til at de unge blir interesserte og vil prøve stoffet selv. Så selv om det er populært med politibesøk i klassene, ser det ut til å øke nysgjerrigheten mer enn å avskrekke. Forskerne mente da at politiet gjør bedre forebyggingsnytte ved å være ute på gater og veier om kveldene og spane på de som selger narkotika til ungdommen. Å vise fram narkotika til elevene er noe som en stort sett har forlatt i Norge, nettopp av slike grunner ( Politiet har en kompetanse som er viktig i forebyggende arbeid. De kjenner en virkelighet av rusens og kriminalitetens bakside, som unge og voksne har en demokratisk rett til å få kjennskap til på en annen måte enn fra medias forenklinger. Polititjenestemenn i uniform er nettopp de som skal fortelle at noe er lov og annet er ulovlig og ikke gå inn i rollen som sosialarbeider og hyggelig hjelper ( 4.0 Oppsummering av resultatene 4.1 Presentasjon av intervjuene Til studien viser det seg at våre to utvalgte informanter hadde veldig god kunnskap om industrikulturens kjennetegn sett i forhold til bruk av rusmidler på arbeidsplassen. Interessante funn var blant annet at det var en veldig organisert industrikultur som ble ledet med fast struktur. For andre enn arbeiderne på bedriften vil det kunne oppleves som uvirkelig, men interessante funn i studien. En av informantene (nr. 1) hadde hatt sitt arbeid i nesten førti år ved bedriften. I tillegg til å være arbeidsleder var han også tillitsvalgt, og med i etableringen av AKAN. Hans erfaring og inngående kjennskap i industrikulturen på nært 45

42 synes gjør oppgaven veldig levende. Hans fremstilling er hvordan industrikulturen var på tallet og før etableringen av hjelpetiltaket AKAN. Informant 1 forteller: «ja det var veldig mye brennevin, øl var det vel i mindre omfang de samme båtane som gikk, de kjente jo systemet, de hadde sine mengder med det var faste kundar litt nervøse for å koma seg heim, så de begynte allerede festen på arbeid så det det tror eg var et vél så stort problem det var jo sånn at viss båtane kom inn på natta så var det arbeidsrutinar på at man kunne stikka seg vekk» Informant nr. 2 gir sitt bidrag til oppgaven som ansatt ved en av bedriftene siden slutten av åtti tallet og fram til i dag. Han har hatt flere tillitsverv som sosialtillitsvalgt og AKAN kontakt i bedriften. Det var gjerne slik at man før i tiden ikke brydde seg med at arbeidere tok seg en øl i arbeidstiden. Arbeidsuhell knyttet til denne holdningen gjorde at bedriften tok grep og skjerpet inn på arbeidsrutinene. Informanten forteller videre om en holdningsendring hvor det ikke ble akseptert at folk benyttet seg av rusmidler. Han sier det slik: «sånn eg følte det, så føle eg at det på begynnelsen av nittitallet så, så tok en et større grep om det eg veit at frå historien av at det var veldig vanlig at folk skjenkte seg her på bedriften huske heilt årstallet det var nok ein vending fra å rusa seg nesten dagleg her nede til at en skjerpa inn på nittitallet blei det heilt innskjerpa» 5.0 Hvordan har drikkekulturen vært i Odda, og hvordan ser det ut i dag? Vi vil i det følgende kapittelet drøfte hvordan industrikulturen og rusproblematikken har påvirket hverandre i et historisk perspektiv. Videre vil vi se på hvordan tjenestene oppleves i dag, og hva som eventuelt kan gjøres annerledes for å bedre vilkårene for rusavhengige i kommunen, og for å forebygge at flere kommer i samme situasjon. 46

43 5.1 Oppsummering og drøfting av intervjuene Intervju med informantene våre ved bedriftene i Odda understøtter Nesvågs undersøkelse om viser at det er de tradisjonelle industrikommunene som har den største rusproblematikken. I forhold til folketallet har Odda som nevnt ca fire ganger så mange rusavhengige som i Østensjø bidel i Oslo(Rus og Samfunn, 2012). Kjennetegnet for industrikulturen i Odda før hjelpetiltak ble satt i verk, var at det var tilfeldig hvem som fikk beholde arbeidet sitt ved bedriften. Det opplevdes ofte at mye var basert på kjennskap og hvilke forhold det var mellom arbeidsleder og ansatt. Som en av informantene uttaler: altså før akansystemet kom då..så var det litt tilfeldig..de som de likte tryne på fikk en ny sjangse og de som de ikke likte trynet på de var ferdig, over og ut.. noen fikk jo då begynna då etter en periode i bedriften men det var de som ikke fikk komma inn igjen og.. det gikk meir på trynefaktoren og det var lenger tilbake då sånn atte då hadde vi ikkje dette Akansystemet i faste former :..då e det jo klart atte, då va jo det Akan opplegget gikk ut på, det var jo ikkje for å fjerna folk som en ikkje likte Et kjent fenomen i industrikulturen var «lossedram» en vanlig «premiering» til de ansatte for utført arbeid skipperen på båten som spanderte for å vise at han var fornøyd med arbeidet. En lossedram var akseptert, opplest og vedtatt at det var en lovlig dram som vår informant uttaler og at mange opplevde at det ikke var så mye å skryte av en dram då spanderte de gjerna en flaske brennevin til de som hadde vært, det var jo selvfølgelig de som var på siste skifte då, som fikk ta del i den så det det tror eg var relativt allment kjent på bedriften ikkje at detta var det størsta problemet, det var heller det atte båtane som kom inn ti Odda det var jo Odda sitt pol Kunnskapen om dette understøttes av en av oss studenter som en sommer på en av bedriftene og fikk «delta» i denne virksomheten. Hvilke holdninger studenten hadde til dette var 47

44 uinteressant, tilbudet var godt innarbeidet, det var egne regler ved avdelingen, og studenten opplevde at ansatte på andre avdelinger i bedriften visste at de ikke hadde noe på kaiområdet å gjøre. Det var heller slik at man hadde en kontaktperson som kunne kjøpe hos. det var faste kundar.. det ekje til å koma fra det at det kanskje var noen spanderte en flaska brennevin Som det fremgår av informant var det en flaske brennevin som var «lossedrammen» videre kom det fram at øl var i mindre omfang. En av bedriftene lå midt i sentrum og båtene ble beskrevet som Odda sitt polutsalg. Det var enkelt og greit å komme seg inn på bedriftsområdet. Alle kjente til systemet, båtene hadde fast rute og hadde med seg sine mengder med alkoholvarer det var enkelt og greit å komma seg inn der, ikkje bare for de som jobba der, men og for andre båtene gjekk sånn i melkeruta så de gikk jo i skytteltrafikk Skiftordningen for de som hadde sitt arbeid «på kaien» var toskift formiddag og ettermiddag. Når båtene kom inn på natten hadde andre avdelinger «arbeidsrutiner» å gjøre seg ærend for å handle. Dette var en fast kultur i bedriften, uttaler informant, som også opplevde at leveransen av alkohol medførte økt forbruk av alkohol i oddasamfunnet. For belyse litt av industrikulturen forteller en av våre informanter: litt nervøse for å komma seg heim så de begynte allerede festen på arbeid..så det tror eg var et vel så stort problem det var jo sånn at viss båtane kom inn på natta..folk i bedriften.. spesielt i smeltehuset så hadde de sånn arbeidsrutinar at de kunne stikka ned.. vekk.. det var jo ikkje lika enkelt på de andre avdelingane.. Hvordan kunne så ledelsen ved bedriften se på dette? I undersøkelsen fremkommer det opplysninger om ledelsen var for svake til å gripe fatt i drikkekulturen, og gjerne hadde en egen agenda for å tilegne seg brennevin. I Odda opplevde man at også drikkekulturen også 48

45 var et ledelsesproblem, og ikke tok grep for å hjelpe de som hadde utforinger med å drikke alkohol på arbeidsplassen. Ansatte på arbeidsplassen tok over jobben til den som hadde drukket for mye, for å «dekke over» «ja altså, detta med drikking fins i alle samfunnslag..på smelteverket hadde vi folk fra bånn til topp som var ganske heisne på flasko» På den ene siden var dette et problem for de ansatte, men og sett fra en annen side var det også et ledelsesproblem. AKAN skulle være til hjelp for alle de ansatte, men som vår ene informant forteller kunne det være mer et ledelsesproblem enn et rusproblem ledarane hadde ikkje alltid den evne å ta tak i problemene Kunne det være en aksept på at man kunne ta seg en øl eller to i arbeidstiden? Det ble mer oppfattet at man problemet skulle holdes skjult, for så å håpe på at dette skulle gå over. For vår informant opplevdes dette som et ledelsesproblem da de ikke grep tak i dette, trolig av frykt for personlige problemer, som vår informant forklarer. Nyere forskning understøtter dette. Frøyland (2006) hevder at i bare halvparten av tilfellene i AKANs egen undersøkelse hadde ledere reagert på medarbeidere i bakrus. I 30 prosent av tilfellene med beruselse hadde lederne ikke reagert, og inntrykket er ledere forholder seg ulikt til dette. Det blir hevdet at mange synes det er vanskelig å gripe fatt i ansattes rusmiddelbruk. Noen har kompetanse på området og griper aktivt inn, andre hevdes å være mer passive fordi de ikke vet hvordan de skal gripe inn. Forklaringen på dette hevdes å være at de ikke vet hvordan de skal gripe inn, eller våger det ikke, har for mye å gjøre, er stresset, eller prioriterer det ikke ( Industrisamfunnets betydning i forhold til rusproblematikk kan også understøttes av vår informant med sin arbeidserfaring fra åtti- nittitallet, som belyser utfordringene med å jobbe rundskift og det å være mottagelig for å ha et rusproblem. Kan det å jobbe til forskjellige tider på døgnet med påfølgende friperioder virke inn på utvikling av et rusproblem? Han mener at dette ikke vil være noe problem for andre personer enn de som allerede har et rusproblem. 49

46 man kunne se at veien fra bedriften til ølutsalget var flittig brukt ved at man kunne se den var godt opptråkket En av studentene har vært ansatt i politietaten tidlig på nittitallet, og var med å arrangerte en nasjonal holdningskampanje mot spritsmugling. For oddasamfunnet ble kampanjen rettet mot industrikulturen. Holdningene som fremkom i denne undersøkelsen bekrefter våre undersøkelser. I denne kampanjen ble det uttalt at problemet var ikke blant de ansatte «på gulvet». Lista kunne en like gjerne snu opp-ned, noe som bekrefter ovefornevte uttalelse. Skiftarbeiderne hadde gjerne møtetreff på en lokal restaurant, hver formiddag hvor man gjerne inntok både en- og to halvlitere med øl. Her møttes flere fra andre samfunnslag som kan bekrefte at det ikke bare var en industrikultur men en kultur for oddasamfunnet. eg huske ein gang tollara va ned her ein tur så fann de masse brennevin og hadde det opp i bilen sin med dei var ikkje verre enn at når tollarane gikk i båten mens dei var der, så gjekk de ansatte i bilen og tok ut alt brennevinet.så det e masse historiar på disse tingene.men eg e jo glad for ifrå å væra vanlig å rusa seg til der vi er i dag» Det fremkommer at spritsmuglingen var bra organisert. Andre yrkesgrupper hadde leverandører inne på bedriftene, og selv om denne eller disse personene var lite populære i bedriften, så var det en sterk kjøpergruppe. På nettene kunne andre offentlige tjenestemenn ta seg inn på området for å ta i land store mengder med drikkevarer som ikke kom ansatte ved bedriften til gode. i kjelleraren, der hadde de et selskapslokale, og vi veit jo og at Tyssedal hotell der hadde jo bedriftane i Odda sin egen avdeling med sin egen spritkjellar, kvar bedrift hadde sine, og detta var jo gratis for de som fikk tilgang til det Hva så med den organiserte kriminaliteten? Som tidligere etterforsker og patruljevirksomhet i politiet opplevdes smuglingen som godt infiltrert. Når tolletaten anmeldte beslag av brennevin ble avhør hos politiet gjennomført. Min erfaring var at det ikke kom fram nye 50

47 opplysninger, og saken ble avsluttet med et forelegg. Erfaringene fra tiden i politiet var også at de personer som ble anholdt etter å ha blitt observert inne på bedriftsområdet uten å være ansatt, hadde med seg smuglersprit. Som patruljerende tjenestemann var opplevelsen at denne handelen oftest ble gjort av unge mennesker i tilknytning til en fest. Fra tiden i politiet opplevdes det utfordrende å etterforske slike saker. Som det fremgår kom det ikke frem noe mer en erkjennelse av det straffbare forhold. Det var vanskelig å oppklare hvor godt organisert smuglingen var. I et lite samfunn som Odda var det få som ville gi utfyllende opplysninger av frykt for represalier og den sosiale straff. Å bli straffet av politiet opplevdes akseptert. Verre var den sosiale utstøtingen på arbeidsplass eller i lokalsamfunnet for øvrig om man hadde gitt politiet opplysninger. Utifra denne holdningen kan det tolkes som at smuglingen var så godt inngrodd at folket hadde viste en aksept for at det var Oddas polutsalg. altså eg trur at det foregikk meir smugling inne på bedriften enn på de andre bedriftane men eg trur den bedriftens beliggenhet i forhold til den øvrige befolkning.. så kom det nok meir inn.. eg trur ikkje, for det var vel ikkje så mange gangar at det var skikkelig storkontroll på båtane..tollvesenet i Odda var såpass lite at de ikkje hadde noe sånn.. Hvordan kunne friperioden være for skiftarbeiderne? På ene siden kan man snakke om helgefyll, men for en rundskiftarbeider kunne onsdag og torsdag være helg. En fest midt i uken var helt vanlig for en som var blitt avhengig av rusen. Informanten beskriver en «flatfylla» som kunne finne sted midt i uken som var en skiftarbeiders helg. Fra våre informanter er det nevnt at det ikke er alkohol som er det største problemet på arbeidsplassen i dag. Hvordan er utfordringen dag? I dagens samfunn er man kjent med at det er lav terskel for å bruke andre rusmidler for å mestre hverdagens utfordringer. Kan dette gjenspeiles i industrisamfunnet Odda? Vår ene informant forteller om sine erfaringer på åttiog nittitallet. Kan det ha skjedd en holdningsendring. Faste rutiner anses nå som godt innarbeidet. Fra at det godkjent å drikke øl på arbeidsplassen har man nå nulltoleranse. Er man borte fra sitt arbeid mer enn 40 timer i en lønnsperiode blir man kalt inn til en samtale. Før i tiden var det mest alkohol som var problemet. Informant forteller om et økende problem ved bruk av tabletter, vanskelig å oppdage, men før eller senere vil mønsteret skinne gjennom, blant annet i forhold til psykiske problemer. 51

48 «merke at det er mindre rus men de e jo kanskje for da en ser på en annen, i dag e det tabletter, det e på en annen måte og det som vi ser no e at før var det en rygg, en arm, en fot no e det psyken» Hvordan skjedde endringen? Kom den etter hvert eller var det slik at det kom ovenfra og ned, at det skal bli en slutt på problemet. Informanten mener at bedriften gikk fra å være mange ansatte til å være få, og arbeiderne ikke lenger aksepterte at bruk av rusmidler i arbeidet. I forhold til tidligere er salg fra båtene svært lite og nesten ikke tema da prisene ikke er billigere enn på Vinmonopolet. På den annen side kan det også ha sammenheng med et dødsfall på bedriftsområdet en gang tidlig på nitti-tallet. Etter denne hendelsen ble det en merkbar innskjerpelse, men fra at man tidligere hadde såkalt gode gamle alkoholikere, har man i dag en helt annen form for inntak av rusmidler. Informanten ser at bruk av medikamenter ikke er lett å oppdage. Så hva er det industrien savner i forhold til de ansatte som har utviklet et rusproblem? En av informantene ønsker et tettere samarbeid med det lokale hjelpeapparatet fordi det er der kompetansen er. Han skisserer et ønske om samarbeid der man kan diskutere ulike problemstillinger og enkeltsaker, og viser blant annet til ettervern Han forteller: når det gjelder helsa sitte vi ofta på kvar sin haug, det er alt for lite samarbeid eg hadde ein person som både hadde rus og psykisk helse problem, så gjekk til bedriftshelsetjenesten, til NAV, til alle for å få laga ei pakke rundt personen som fanga han opp før han drakk seg i hjel eller familien gikk i oppløsning men alle de sa no får vi venta og se ka som skjer åsså når det skjer noko då skal vi gjøre noe e det ikkje råd å gjør noe på forhånd asså, før det går til helvete Han ser for seg et samarbeid som er konstruktivt, og ikke bare drikker kaffi og møte for møte si del. Kontaktperson i hjelpeapparatet som han kan ringe til for råd og veiledning uten hinder av taushetsplikt. I følge Frøyland (2006) er bedriftshelsetjenesten en sentral rolle i forhold til samarbeid. Det kan dreie seg om informasjon, undervisning og opplæring blant 52

49 annet ved å gi en oversikt over mulige indikasjoner på jobbrelaterte rusmiddelproblemer, samtaleteknikker, lederes roller, bruk av kontrakter med problemdrikkere samt arbeid med kartlegging av alkoholbruk ( Sett i lys av arbeidsliv og rus tyder undersøkelser på at 11 prosent av norske arbeidstakere har et risikofylt eller bekymringsfullt forhold til alkohol (Frøyland 2006). Det blir hevdet at tendensen i dag er at man i økende grad peker på arbeidskulturen som forklaringsvariabel. Når det gjelder forebyggende faktorer, er hovedfokuset på vei bort fra individorientering mot helsefremming og kulturbygging for alle ansatte. Alkohol ser ut til å snike seg inn i arbeidslivet, uten at noen merker det eller reflekterer nevneverdig mye over det. På de sosiale arenaer i regi av bedrifter og fagforeninger hevdes det at alkohol ofte har en sentral plass, og det er rimelig å anta at omfanget av rusmiddelbruk i arbeidslivet henger sammen med rusmiddelbruken generelt i samfunnet ( 5.2 Resultat fra spørreundersøkelsen Oppsummering av resultater Lav oppslutning fra tjenesteapparatet i kommunen medfører at de resultatene vi presenterer vanskelig vil være representative for alle brukerne i Odda. Over halvparten av brukerne som har svart er LAR pasienter, og det kan derfor tenkes at disse brukerne har et noe lavere fungeringsnivå enn brukergruppen ellers. LAR pasientene har ofte en lang ruskarriere bak seg med bruk av tunge opiater. Alle spørreskjemaene er fullstendig utfylt med unntak av ett. Det er svært få spørsmål som står ubesvarte på skjemaene og det er heller ingen spørsmål som utmerker seg ved at det er få besvarelser. Vi har trukket ut noen spørsmål og kategorier som vi vil presentere for å gi et bilde av hvem brukerne er og hvordan de opplever tjenestetilbudet som blir gitt. Presentasjonen viser grafiske fremstillinger av besvarelsene, samt en diskusjon rundt de enkelte temaene vi har valgt å presentere. Avslutningsvis vil vi komme med noen konklusjoner og anbefalinger for videre arbeid med tjenestetilbudet til brukergruppen. 53

50 I presentasjonen vil vi legge mest vekt på hvordan brukerne har opplevd tjenestetilbudet i sin oppvekst, og hvordan Odda kommune kan jobbe forebyggende for å forebygge og forhindre at flere barn blir skadet som følge av å vokse opp med rus i nær familie. Debutalder og oppvekst med foreldres rusmisbruk. Debutalder for alkohol og narkotika Fig 1 Debutalder for alkohol Fig 2 Debutalder narkotika Figurene viser debutalder for alkohol og narkotika blant brukerne av tjenestetilbudet i Odda. Figur 1 viser for alkohol, mens figur 2 viser debutalder for narkotika. Hovedtyngden av personene debuterer med alkohol i alderen år, og narkotika litt senere; mellom 13 og 18 år. Det som kan være interessant er at alle debuterer med alkohol før fylte 18 år, og de fleste med narkotika før fylte 18 år, samtidig som de aller fleste oppgir at de først kom i kontakt med hjelpeapparatet mye senere. Mange så sent som etter at de er fylte år. Kun 4 av respondentene oppgir at barnevernet er den første instansen i hjelpeapparatet de har hatt kontakt med. I tillegg oppgir 11 av 15 oppgir at de hadde rus i den nærmeste familien.. Nærmeste familie i denne sammenheng er begrenset til foreldre og søsken. Det er ikke oppgitt hvilke rusmidler familiemedlemmene brukte. Vi ser og at det er en forskjell blandt tilflytterne og de som er oppvokst i kommunen. Det er flere av de som er oppvokst i kommunen som har rus i familien, enn blant tilflytterene. Hva betyr det for disse barna å vokse opp med foreldres misbruk? 54

51 Hansen (1990) forteller at betydningen av å ha foreldre som prioriterer inntak av rusmidler høyt, strekker seg langt utover inntaket av rusmidlene og mengde som er konsumert. Foreldre som har høyt rusbruk bryter grunnleggende forestillinger om hva foreldre skal være for barn. Disse forestillingene kjenner også barna. Gjennom disse bruddene blir rusmisbruk også forbundet med manglende ansvar som barna også må forholde seg til. Bruken av rusmidler foregår i en sosial sammenheng hvor både voksnes og barns handlinger blir tolket og forstått ut fra deres forestillinger om hva et familieliv bør innebære. Hansen (1990) beskriver ulike roller som barna påtar seg: noen blir helten i familien, noen syndebukker, noen maskoter og andre det fortapte barnet. Uansett hva barna har forsøkt, sitter de fleste igjen med at ingenting nyttet. Alle har opplevd seg som udugelige og selvforaktelige. Hansen (1990) mener foreldresvikt er ikke bare viktig for å forstå spedbarn som er så totalt avhengige av andres tilgjengelighet for å få dekket vitale behov. Gjennom hele barnets oppvekst er det viktig å få grep om hvordan foreldrefunksjonene forstyrres og ødelegges av rusmisbruket (Hansen, 1990). Noen av barna som har vokst opp i rus vil kompensere for foreldrenes omsorgssvikt ved å innta rollen som de voksne og ansvarlige, de som organiserer og ordner opp. Det kan medføre en større sårbarhet for utvikling av psykiske lidelser som depresjon og angst i voksen alder (Hansen, 1990). Svensson (2002) peker på at det er avgjørende at barnevernet oppdager vanskeligstilte barn og deres familier så tidlig som mulig, og at det er her mye av grunnlaget for det forebyggende rusarbeidet gjøres. Tiltak i hjemmet, tidlig intervensjon og et godt oppsøkende barne og ungdomsarbeid kan være avgjørende for at barna skal utvikle seg til å bli gode ansvarsfulle voksne. Oppgavene er ofte krevende og setter store krav til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Oppgavene må løses i fellesskap, og man bør erkjenne at dette er et felles ansvar mer enn en enkelt etat. Svensson (2002) hevder at det er to rekrutteringsveier som fører til rusmisbruk; avvikerkarrieren og det ungdomskulturelle sporet. I gruppen av avvikere finner vi ofte barnevernsbarn, og barn med dårlig sosial tilpasning, svake skoleprestasjoner, og ofte med 55

52 foreldre som har rusmiddelproblem. Barn av rusmiddelavhengige blir ofte omtalt som de glemte barna, barn med frosne følelser og tapt barndom. Mange har hatt stort ansvar både overfor foreldre og for mindre søsken. Man kan mange ganger undres over om hensynet til foreldres rett til å oppdra egne barn veier tyngre enn hensynet til barnets beste (Svensson, 2002). En av respondentene som har vokst opp med rus i nær familie beskriver hvordan familiens rusmisbruk har ødelagt livet. Brukeren sliter med vonde minner, glemte minner og føler en bitterhet overfor systemet som ikke gav den hjelpen det var behov for. En annen som også har rus i nær familie beskriver en ustabilitet i hjemmet, og ansvarsfølelsen en hadde med å ta seg av andre familiemedlemmer. Brukeren forteller om ustabile relasjoner og ambivalens i forhold til å ha kontakt med familiemedlemmer som ruser seg i voksen alder. Begge disse brukerne har er klassiske eksempler på hvordan ringen sluttes når rusavhengige får barn som vokser opp under ustabile forhold og i mange tilfeller omsorgssvikt. Barna vokser opp og blir til avvikende ungdom, og senere voksne med rusproblemer som igjen får barn (Svensson, 2002). Så hva kan Odda kommune gjøre for å forebygge at flere barn utsettes for ustabil oppvekst med rusmisbrukende foreldre? Odda kommune har gjennom godt kartlegging i Brukerplan lykkes med å få en god oversikt over hvem disse personene er. Samarbeid mellom flere instanser er ofte en forutsetning for å lykkes med å hjelpe disse barna til å bli gode voksne. Man bør tenke bredere og se barnevern, barne og ungdomspsyktiatrien og familievern i en større sammenheng. Tjenestene bør planlegges helhetlig, og i sammenheng. Det er viktig at barna blir oppdaget tidlig og at tiltak kan settes i verk på et tidlig tidspunkt. Som det fremgår av oppgaven har en av studentene i denne oppgaven erfaring fra politiet. Med over 20 års erfaring, og 15 år av disse i lokalsamfunnet Odda, er det tilegnet god kunnskap om ungdom og oppvekst. Arbeid i førstelinjen med ansvar for bl.a kriminalitetsforebyggende innen rusmisbruk, kan understøttes av forskningen som viser til «forebyggingsresultater». Arbeidet er ikke målbart, men informasjon som ble gitt i forhold til konsekvenser av feilhandlinger, kan være en grunn til at unge mennesker en gang i framtiden 56

53 avstår for valg som kan være avgjørende for et problemfylt forhold til rusmidler. Å vise fram hasjklumper var aldri aktuelt fordi det kunne øke en nysgjerrighet, og bruk av tidligere narkomane som har kommet ut av rusmisbruket ble heller ikke benyttet. En fare med dette kunne være at vedkommende fremsto som «perfekt» - og igjen kunne overføre en holdning om at når denne personen kunne klare det, så kan vel også «jeg» klare det. I Odda var politiet mer bevisst å øke kunnskapen om narkotika til foreldregruppen som fikk se «hasjklumpen». Polititjenestemenn i gatene vet vi også virker dempende. Plan over dette i lokalsamfunnet var at politiet var synlig i på arenaer som ungdom opphold seg. Kontakten med ungdommen var god takket være gode pedagogiske opplegg i grunnskolen, samt at man gikk i dialog med ungdommen på den arenaen de befant seg i fritiden. Oppmøte på fritidsklubbene, informasjon på foreldremøter samt gode trivsel tiltak sammen med det lokale barnevern sommer- og vinteraktiviteter, kan nevnes som tiltak som opplevdes gode, men som naturlig nok ikke kan måles i forhold til utvikling av kriminell adferd. Opplevelsen var heller at man fikk en oversikt over ungdom som kanskje kunne trenge ulike hjelpetiltak. Oppvekstkommune Fig 3. viser andel respondenter som er oppvokst i Odda, og andel tilflyttere. Av de 15 respondentene som har svart oppgir 9 å være oppvokst i kommunen, mens 6 oppgir å være tilflyttere. Vi undret oss over om dette er representativt for brukergruppen, og at det er slik at så mye som 40% av brukergruppen er tilflyttere til kommunen. Vi tok kontakt med leder for oppfølgingstjenesten som sier at hennes oppfatning er at det ikke er så mange som 40 % som er tilflyttere, men at det er en stor andel, og at mange av disse er kvinner. Mange 57

54 flytter til Odda ved at de finner kjærester fra Odda, og at de blir værende også etter et eventuelt brudd. Odda har de senere årene sammen med rusprosjektet fått et mye bredere og mer variert tilbud, og ansatte tror det kan være mye av grunnen til at blir værende. Mange tilflyttere kommer fra steder der tjenestetilbudet ikke er like godt utbygd, og at de opplever at brukerne syns det er lettere å være rusavhengig i Odda enn på deres hjemsted. Oppfølgingstjenesten erfarer at tilflytterne både kommer fra nærliggende nabokommuner og fra andre steder i landet. Fikk brukerne den hjelpen det var behov for i møtet med tjenesteapparatet? Figur 3 Fikk du den hjelpen du hadde behov for? Hoveddelen oppgir at de fikk den hjelpen de hadde behov for og således hadde et godt førsteinntrykk i møte med hjelpeapparatet. Dette vises i figur 3 over. De som oppgir å ikke ha fått den hjelpen de hadde behov for peker spesielt på at hjelpen ikke var individuelt tilpasset, men var mer preget av system og standarisert hjelp. Flere oppgir også at den hjelpen de fikk hjelp, men at mye kunne vært gjort annerledes, og at dette igjen kunne hatt betydning for hvor de er i dag. 58

55 Utdanningsnivå Fig 4.utdanningsnivå Figur 4. Utdanningsnivå blant brukerne Utdanningsnivået blant brukerne er relativt lavt. De fleste som oppgir videregående skole som høyeste fullførte utdanning oppgir at de har tatt grunnkurs, men ikke gått videre. Man kan med andre ord finne mange dropouts blant brukerne i Odda. Fekjær (2008) viser til en undersøkelse som viser at lærings og atferdsproblemer i skolen forekommer hos så mange som 70 % av personene som er i behandling for narkotikaavhengighet. Også i Odda ser vi at mange faller ut av skolen, men undersøkelsen gir ikke svar på hvorfor det er så mange dropouts. Vi tenker likevel at bedre tilrettelegging og individuelle tilpasninger i skolen kan føre til at flere kan komme seg gjennom utdanningssystemet. Etter at industrien kom til Odda og så langt som frem på tallet var det i stor grad slik at det var mangel på folk i industrien. Jobbene gikk ofte i generasjoner, og man kunne eksempelvis høre at man var 3 generasjons smelteverksarbeider. Jobbene var mange og det var mindre krav til formell kompetanse enn nå. Dette kan for mange medføre at de faller utenfor arbeidsmarkedet, og i større grad kan bli avhengige av det offentlige. Vi ser at mange barn av rusavhengige sliter med konsentrasjons og tilpasningsvansker og at dette igjen kan slå ut i lave skoleprestasjoner, skulking og dropouts. Det bør være fokus på forebyggende arbeid i skolen, og det er viktig at lærere har god nok kunnskap om rus i familien og symptomer på dette hos barna. 59

56 Hvilke tjenestetilbud benyttes De aller fleste brukerne som har svart på vår undersøkelse benytter mange av tjenestene i Odda kommune. Over halvparten er brukerne er i Lar, og dette gjenspeiler hvilke tjenestetilbud som har prioritert å dele ut skjema, mer enn at det er representativt for hele brukergruppen. Likevel kan vi slå fast at det er de færreste av brukerne som kun forholder seg til en instans. Dette fordi tjenestetilbudet er organisert på en slik måte at det er ulike tjenester som yter hjelp i forhold til økonomi, psykisk helse, henvisninger til spesialisthelsetjenesten med mer. De aller fleste av brukerne oppgir å ha behov for tjenester både innenfor nav, oppfølgingstjenesten, psykisk helse og feltsjukepleie, og fastlege. Bruk av individuell plan og ansvarsgrupper Fig. 5 Andel brukere med IP Fig. 6 Andel brukere med ansvarsgruppe Da Odda kommune fikk midler til 5 nye stillinger i 2009 var det en lav andel av brukerne som hadde individuell plan. Dette ønsket Odda å gjøre til et satsningsområde, og tilla den ene stillingen ansvar for utarbeidelse av individuelle planer for flere av brukerne. Stillingen ble lagt til oppfølgingstjenesten. Ansatte opplever at flere har fått individuell plan, men at mange fremdeles ikke har. Vi undrer oss over om dette skyldes at det var ansatte som ønsket flere individuelle planer, eller om det var en etterspørsel fra brukerne. Som det kommer frem av figuren over er det fremdeles flere som ikke har individuell plan enn de som har, og flere av brukerne har hatt tilbud, men takket nei. 60

57 Enkelte ansatte hevder at det i større grad var ansatte enn brukere som hadde fokus på individuell plan, fordi de opplever at individuell plan er et godt verktøy for å systematisere tjenestene og for å få en bedre oversikt. En av studentene som har jobbet i oppfølgingstjenesten opplevde at det var vanskelig å selge inn individuell plan til brukerne fordi det ofte kunne føles som en forpliktelse som brukeren ikke var klar for å følge opp. Ulvestad m.fl (2007) understøtter dette når han peker på at mange av brukerne som tilbys individuelle planer har erfaringer med at det kan være vanskelig å følge opp, og at det er vanskelig å konsentrere seg om mål og planer når man er syk. Ulvestad (2007) Peker på at det ofte er måten induividuell plan blir presentert på som har betydning for om brukeren takker ja eller nei. Det er lett for å glemme at planen er brukerens plan og at planen bør utformes i nært samarbeid med brukeren. Brukeren må oppleve nærhet til planen og at målene er realistiske. Vi som hjelpere kan ofte ha en tendens til å ha for store mål på brukerens vegne, og en slik tankegang vil ofte føre til at brukeren ikke føler nærhet til egen plan. For at flere skal få individuell plan er det viktig at det blir satt av tid til planarbeidet, at ansvarsforholdet er tydelig avklart og at arbeid med individuell plan er tydelig forankret på ledelsesnivå (Vaaland, 2007). Bosituasjonen for rusavhengige i Odda kommune Fig. 7 Bosituasjon 61

58 Odda har i mange år vært flinke å sørge for at brukerne har et akseptabelt sted å bo. Dette blir også synliggjort i undersøkelsen ved at de aller fleste leier eller eier sin egen bolig. Kun en person oppgir at botilbudet ikke er tilfredsstillende, ingen svarer at de er uten bolig. Odda kommune har faste akuttboliger, noe som gjør at de fleste vil få et tilbud raskt, og at dette er med å hindre bostedsløshet. I brukerplankartleggingen for Odda har det også blitt synliggjort at det er få brukere i Odda som ikke har et botilbud, men at det er tjenestene i boligen som kan være utfordrende å få på plass. I opptrappingsplanen for psykisk helse for perioden ble gode boliger sett på som en av de viktigste kommunale tiltakene overfor personer som sliter med rusproblem og psykiske lidelser. Resultater av undersøkelser viser at personer som ruser samtidig med alvorlig psykisk lidelse er det som klarer seg dårligst i egen bolig, og at rusmisbruk i seg selv er den enkeltstående faktoren som oftest fører til bostedsløshet (Evjen, Kielland og Øieren). En stabil boligsituasjon vil ofte være helt avgjørende for å opprettholde livskvalitet og skadereduksjon. Det bør og tas hensyn til om brukeren har mål om rusfrihet eller fortsatt rus når man ser etter egnede boliger for denne brukergruppen. Mange av brukerne har ofte debutert med rus i ung alder og dette har mange ganger resultert i lav boevne med hensyn til hygiene, hushold, økonomi og sosialt nettverk og regler (Mueser m.fl, 2006). Stabile og forutsigbare botilbud er en grunnleggende forutsetning for å delta i samfunnet. I tillegg til å gi trygghet og forutsigbarhet vil en fast bolig kunne bidra til skadereduksjon. Et varig botilbud vil ofte også være en forutsetning for å kunne dra nytte av andre tjenester som eksempelvis faste dagtilbud og oppfølging i egen bolig med mer (Evjen, Kielland og Øieren, 2007). I Odda har mange av brukerne fått tilbud om boliger i kommunale blokker. Mange av brukerne opplever det som vanskelig å forsøke å bli rusfri når så mange rusavhengige plasseres på et sted. Mange av de rusavhengige begynner å bli eldre, og vil få større behov for tjenester og oppfølging i boligen dersom de skal fortsette å bo i egne boliger. Erfaringsmessig er det mye motstand fra andre eldre når disse skal plasseres i ordinære omsorgsboliger i nærhet til andre eldre. Brukerne er ofte stigmatisert, og andre eldre vil ofte føle frykt over å ha 62

59 disse brukerne som nabo. Odda kommune er godt i gang med planlegging av nye kommunale boliger for rusavhengige gjennom å ha en egen prosjektstilling i Odda-bo. Føler brukerne seg sett og at den enkeltes behov blir møtt? Fig 8.Føler brukerne seg sett av tjenesteapparatet? I evalueringen av tjenestetilbudet har vi vært opptatt av brukernes opplevelse av å bli sett, og la derfor ut følgende påstand i spørreskjemaet: Jeg opplever at jeg blir sett og at mine behov blir møtt på en tilfredsstillende måte av tjenesteapparatet. På dette spørsmålet fikk vi ikke noe entydig svar. Hoveddelen av brukerne kan langt på vei si seg noe enig i at tilbudet er bra, men at det kan være noen mangler. Det har de senere årene blitt et ideal i de nye velferdsmodellene er at brukerne skal ha økt selvbestemmelse og mulighet til å påvirke eget tjenestetilbud og innhold. Et mål med økt fokus på brukerperspektivet er at er at brukerne skal gis økt innflytelse og medbestemmelse i utformingen av egne tiltak (Evjen, Kielland og Øieren, 2007). En undersøkelse gjort i USA viste at brukerne profittere på et tilbud der de ble oppsøkt i sitt lokalmiljø og at effektiviteten i tjenestene øker når de ble tilpasset den enkelte bruker. Viktige momenter er faste kontaktpersoner, og tilgjengelig døgnberedskap. Andre viktige faktorer er muligheten for langsiktig behandling, samarbeid med brukerens nettverk, at hjelperen er der brukeren er til enhver tid samt oppfølging av medisinering. I tillegg er det viktig å skreddersy opplegg for å hindre rusbruk og forebygge tilbakefall og forverring av psykiske symptomer (Evjen, Kielland og Øieren, 2007). 63

60 Inntekt Fig 9.Hovedinntekt Figur 8 viser hvilken inntekt brukerne har. Det er svært få som har sosialhjelp som hovedinntekt, mens en større andel er uføre eller på arbeidsavklaringspenger. Vi tror dette i denne undersøkelsen henger sammen med at en stor del av brukerne i undersøkelsen er LAR pasienter som har vært lenge i systemet, og ofte har fått fysiske og psykiske skader som følge av langvarig misbruk, og at dette kan ha utløst rettigheter i innenfor trygdesystemet. Vi kan vanskelig si noe om dette er representativt for resten av gruppen. Dagtilbud Fig 10 Dagtilbud 64

61 Figuren over viser hvor stor andelen av brukerne som har et dagtilbud, eller som ønsker dette. De færreste har et dagtilbud, og mange oppgir at de heller ikke er klar for en fast forpliktelse som et dagtilbud er. Det som likevel kommer tydelig frem i undersøkelsen er at dagtilbud er svært viktig for en meningsfull hverdag for enkelte. En av brukerne beskriver hvor utrolig skuffende det er å ikke få et dagtilbud når man har jobbet hardt for å kvalifisere seg for dette. Bymisjonen har nylig etablert seg i Odda og har fokus på å gi lavterskel arbeidstilbud til brukergruppen. Brukere i LAR skal prioriteres. Vet du hvem som kan hjelpe fremover? Fig 11. vet du hvem som kan hjelpe fremover? I undersøkelsen kommer det klart frem at brukerne vet hvem som kan hjelpe fremover, noe som kan gi signal om at Odda har et tydelig tjenestetilbud som er organisert på en slik måte at det virker oversiktlig overfor brukerne. 65

62 Håp for fremtiden Fig 12.Håp Avslutningsvis har vi spurt brukerne om håp for fremtiden. Som vist overfor svarer alle at de har håp, eller at de er usikker. Ingen har svart nei på spørsmålet. Med bakgrunn i resultatene fra undersøkelsen tror vi at et tydelig og oversiktlig tjenestetilbud der brukerne føler seg sett og møtt bidrar til å gi brukerne håp for fremtiden. 5.3 Konklusjoner Ut fra de undersøkelsene vi har gjort kan det se ut som industrikulturen med skiftarbeid har vært med på å skape en kultur der det i større grad har vært mer akseptert å nytte seg av rusmidler. Det har blitt drukket både på ukedager og i helgen uten at det nødvendigvis kom noen reaksjoner på dette. Det har vært en utbredt forståelse av at det er sosialt akseptert å nyte alkohol når en har fri, uavhengig om det er ukedag eller helg. Friperioder var likestilt med helger i lokalsamfunnet. Gjennom studien har vi ikke fått nok kunnskap, men undres over om den liberale holdningen til alkohol i industrisamfunnene har ført til at flere barn voks opp med, og har arvet foreldrenes holdninger til bruk av rusmidler. Videre undres vi over om den sosiale arven videre har bidratt til at Odda derfor har en høyere prevalens av rusavhengige enn andre steder. Vi ser at Odda kommune i dag har et godt boligtilbud til rusavhengige, men at det kan bli en utfordring å gi egnede tilbud til den økende graden av eldre rusavhengige, som i større grad 66