til å opprette en særklinikk for denne gruppen 1 som datidens medisinere «av smittehensyn» ikke ville blande i alkoholistbehandlingen.
|
|
- Kari Danielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kampen om tiden Hvem vet at det foregår en knallhard kamp om tiden i de søvnige gresshellingene til Statens klinikk for narkomane i Hov i Land? Tiden det tar å gjenerobre foreldrerollen etter år med rus. Tiden til å utdanne seg og til å befeste rusfriheten. AV TONE ØIERN familier våkner til liv som andre familier i Hov. Barn skal i barnehage eller skole. Noen mødre og fedre skal på skolen før ni, andre være klare på arbeidsplassen om en time. Forskjellen mellom de 12 og andre familier i bygda er at de kan ha hatt besøk i løpet av natta av en nattevakt med nøkkel til huset deres. På vaktrommet rapporterer nattevakt Grete til dagpersonalet: En rolig natt på SKN som vanlig i disse dager. Da hun startet, for 23 år siden, var nettene langt mer actionpregede. Netter da stabelen av ølflasker rett som det var kunne hope seg opp utenfor enkelte livate rom og garantere den innlosjerende plass i gåsegangen mot morgentoget dagen etter. En del av en nattevakt i 60-åra, men også et stykke utpå 70-tallet, var å bade klienter som led under langvarige og harde abstinenser. Da foregikk avrusningen på klinikken. I dag er her verken avrusning eller avlusning, som de opprørske ungdomsnarkomane også måtte gjennom. I dag kan kriser i familien også nattetid kreve sin kvinne. Nattevakten er en del av behandlingsteamet rundt den enkelte familie. Hvis en institusjon kan ha et traume må den for SKNs vedkommende dateres til sju-årsalderen da den fikk sine første ungdomsnarkomane. Da klinikken ble opprettet for 40 år siden, var det ikke for dem, men for de «klassiske narkomane». Norske helsemyndigheter var de første i Europa til å opprette en særklinikk for denne gruppen 1 som datidens medisinere «av smittehensyn» ikke ville blande i alkoholistbehandlingen. De eneste internasjonale forbildene som fantes for slike klinikker var fengselspregede amerikanske tiltak. I det tidligere lokalsykehuset sto medisinsk behandling mer i sentrum enn ved klinikkene i USA, men også her var reglene strenge og detaljerte. For eksempel fikk ingen pasienter ha egne penger utover de daglige røykpengene og behandlingsregimene var strikte. I de første sju årene var dette regler som det ikke ble stilt spørsmål ved. De fleste pasientene var etablerte, godt voksne personer: Personer som var blitt påført morfin- eller barbituratavhengighet etter medisinsk behandling, eller medisinsk personale som hadde forsynt seg for mye fra medisinskapet. Alle aksepterte den medisinske autoritet ved det overlege Arnfinn Teigen kalte «min klinikk». De var takknemlige for endelig å «bli behandlet». 1. Hovedhuset 2. et tidligere sykehus 3. Grillen er klar Statens klinikk for narkomane Eier: Staten Plasser: 15 familier Ansatte: 50 Døgnpris: kroner for voksne, 687 kroner for barn Lovhjemmel: Lov om sykehus Målgruppe: Familier med barn og gravide Mottak etter 6.2a i Lov om sosiale tjenester og 12 i Fengselsloven 9 rus & avhengighet - nr
2 Så ikke med åringene. Fra Slottsparken og liknende arenaer i storbyen kom 40 av dem mellom -67 og Rusmiddelmisbruken startet som ledd i en livsstil; deres lidelse var hva datiden kalte selvpåført. Opphold ved SKN var alternativ til soning eller sterkt tilskyndet fra foreldre eller skole. De ansatte opplevdes som hvitkledde eksponenter for regler og rutiner som de så sin ære i å bryne seg mot. Bygda fikk også bevitne utløpene for ungdomsopprøret, for eksempel ungkvinnen som på tur med personalet sprer sitt obligatoriske lange skjørt og skvetter noen dråper midt i bygdesentrum. Personalet var i villrede. «Den nye spirrevippen av en turnuslege» fra Oslo, Helge Waal, led ifølge Teigen ikke bare av å være for ung til å uttale seg, men også av manglende forståelse for det epidemiske ved dette ungdomsfenomenet. Helge Waal startet en ungdomsgruppe der blant annet idéen om det første norske behandlingskollektiv ble formet og påpekte iherdig at «pasienten har i første rekke behov for reelle og akseptable identifikasjonsfigurer og vennskap, ikke for en tilbaketrukken, nøytral terapeut» og at «de ekte» tanker og holdninger i ungdomsopprøret ikke måtte møtes med avvisning eller moralisme. I de åra lærte jeg mye om ærlighet, sier nattevakt Grete, om å kalle en spade en spade. Om å være oss sjøl, være tydelige og ærlige, uten å viske ut skillet mellom oss og klientene. Gradvis ble både ansatte- og klientrollen fornyet. Viktige brukerinitiativ har hatt SKN som arne: I 1970 lyktes fem SKN-klienter fra ungdomsgruppa i å danne Solliakollektivet først som en filial under SKN, men etter tre år som et tiltak på egne bein. Dets nåværende leder, Øyvind Hansen, vant veddemålet med SKN-ansatte om at disse langhåra folka skulle greie å stå opp om morran og melke kyr. I 1985 var bevisste SKN-klienter rus & avhengighet - nr drivende i Aidsinfogruppa. Første punkt på dens program var et åpent seminar på Rådhuset i Hov. Siden ble gruppen invitert, eller inviterte seg selv, til behandlingstiltak og møter med planleggere og politikere andre steder i landet. Gruppa ble en viktig del av mobiliseringen av brukerne i hivforebygginga blant årsakene til at «smittefaren» ikke ble det stigmatiserende spøkelset en kunne frykte Duggen letter. Rune (48) oljearbeider og far har gjort klar gressklipperen. Det er ikke gjort på en dag å klippe plenene til SKN, selv om man har en motordreven firehjuling til disposisjon. Tomta er større enn den nye golfbanen nede i bygda, og har minst like veltrimmede plener. Det skal være orden her: Struktur, ansvarslæring og omsorg er noe vi alltid har holdt på, sier sosionom Aud Østli (60). Med lengst fartstid på SKN 35 år har hun sett nye ambisiøse 10 Akiviseringslinja fra Jan Laneskog i svart. ledere som komme og gå, med nye metoder og nye målgrupper. Men disse tre elementene har alltid vært i bånn, «sjøl om vi er blitt mykere med åra». I 1980 mente lokalavisen at klinikken 3 var blitt i mykeste laget. «Yrkesnarkotikerne får det mer og mer som de vil» var et førstesideoppslag. Drop-outraten var nådd opp i 85 prosent. Mange la ikke skjul på at de benyttet klinikken som rekreasjon. Blant de ansatte hadde en viss pessimisme spredd seg. Overlege Teigen ble i 1979 avløst av psykologen Jan Laneskog, med bakgrunn i antipsykiatri og institusjonskritikk. Omleggingen som måtte følge med de ungdomsnarkomane ble fullført ved at pedagogisk behandlingsmodell ble innført. Miljøpersonalet ble kurset i institusjonsanalyse og miljøterapi og mange av de 60 stillingene omdefinerte. Et fasedelt program med økende grad av frihet ble innført; arbeid med økende lønn, trening i å disponere penger og botrening i egne leiligheter. Nettverk og familierelasjoner ble viktige begreper. At en mor skulle «på landet» for å jobbe med seg sjøl, uten barnet, ble en umulig tanke. Enkelte foreldrene fikk ta med seg barn og i 1985 ble det etablert en egen familieavdeling. Fra 1992 ble familiebehandling hovedvirksomheten ved SKN.
3 I dag er hovedhuset omkranset av barnehage, skole og 8 10 bolighus. Husholdningene består av enslige med barn, par med barn eller med barn i magen eller med barn plassert i fosterhjem med sjanse for gjenforening. Flyttelassene er sjeldne. Barn forplikter alle parter. En kan ikke skrive ut mor og sønn fordi om mor ikke stiller presis på arbeidslaget! Vold og å ruse seg på huset står igjen som et absolutt forbud med utskriving som konsekvens. Da Valdresbanen ble lagt ned i 1987 var det i forvissning om at noe stort kundegrunnlag ikke lenger lå i pendling til og fra SKN. Fra 1994 har drop-outraten ligget rundt 45 prosent. I dag er Rune med gressklipperen en av fire mannlige beboere. I 1985 viste evalueringen etter to års prøveprosjekt med familiebehandling 4 at det var et problem å holde på fedrene. I dag blir fedrene mye lenger. Barn er et felles ansvar, også om forholdet sprekker. Derfor blir Jens, Runes nabo, fortsatt på SKN, selv om han og kona har skilt lag under oppholdet. Han er jo fremdeles pappa'n til Kristian, og en like selvfølgelig del av samarbeidet med barnehage og barnekoordinator Birgitte (26) er nybegynner med kaffetrakteren på storkjøkkenet. Hun vil ikke ha selv. Det er ikke ok når man er gravid. Men det er ok å stå tidlig opp og gå på jobb. Hun setter pris på aktiviteten her; har erfart det motsatte på metadonklinikken i Danmark. Birgitte er fortsatt i metadonbehandling, som en av de første på SKN. Det var i høst at klinikken gjenopptok legemiddelassistert behandling. Nedtrapping på metadon var vanlig i de første årene ved SKN og noen ble også gitt vedlikeholdsbehandling. Etterhvert opphørte nedtrappingen på metadon i saft. Ved å sammenlikne en metadon-nedtrappingsgruppe med en kontrollgruppe som bare fikk saft, og funnet at effekten var den samme, kom legene til at abstinensene i stor grad var psykisk betinget. I dag har foreldre eller vordende foreldre som under legemiddelassistert behandling ruser seg tross medikamentell behandling, glidd inn som en del av målgruppa, der barn kan få de samme problemene som andre barn med misbrukende foreldre, der en må vurdere om behandlingen er vellykket og om foreldrene har en tilstrekkelig omsorgsevne når de er stabile i behandlingen. Den gode nabo og leder for Solliakollektivet Øyvind Hansen hever en advarende røst mot at plassene på SKN skal belegges med vedlikeholdsbehandling. SKN må ikke bli med på noen vei tilbake til 60-åras sykdomsmodell, sier Hansen. Vi må forsvare det medikamentfrie behandlingstilbudet. Han får støtte blant dagens beboere, blant annet av Eilif, far til ei jente på fire. Han og kona sprakk etter fire år i behandling fulgt av en lang rusfri periode med barn. Eilif er blitt tilbudt metadon, men har i stedet «tålmodig utålmodig» gjennomgått en lang kamp for denne plassen. Når man har valgt medikamentfri behandling, blir det stadig færre tiltak å velge mellom og vanskeligere å skaffe finansiering. Jeg vet at dette er min siste sjanse til medikamentfri behandling. Nytter jeg den ikke maksimalt, vil alle senere tilbud om hjelp være myntet på å redusere skader, fastslår han nøkternt. 1. Aud Østli 2. Barnehagen blir en del av familieavdelingens tilbud i Man kan sykle til barnehagen 4. Torunn Holmgren ønsker velkommen til dagens barnehage 11 rus & avhengighet - nr
4 09.00 Barnehagen åpner dørene. Ulikt mange andre barnehageinnganger bærer den ikke preg av stressede foreldre, hender med klissete brødskiver og halvpåkledde barn. Mamma og Kristian kommer ruslende, med frokosten innabords. Velkomsten starter allerede i porten. Inne skiller noen ting seg ut: Plakater av barn med mange ulike følelsesuttrykk og noen litt mer avskjermede arealer. Å markere starten og slutten på barnehagedagen er viktig, sier Inger Torunn Holmgren, barnehagestyrer gjennom 7 år. Det gir barna en opplevelse av forutsigbarhet som mange trenger, etter kanskje å ha levd under ustabile forhold, med mye flytting. Et annet hovedprinsipp er at de voksne skal gi barna rom for sitt følelsesspekter, fra frustrasjon til glede Irene (33) får utlevert eksamensoppgaven i grunnkurs i naturbruk ved videregående skole. Hun har planer om å bli en av landets 35 hovslagere. Neste skritt på veien er at familien etter oppholdet på SKN flytter inn i en kårbolig på en gård like ved en landbruksskole, der hun fortsetter utdanningen. De mange fotos av elever på breer og i brattheng på veggene rundt henne vitner om hvordan flere nye og ukjente verdener får åpne seg i skoletiden på Dokka videregående skole avdeling Hov. To folkevognbusser er stadig på veiene, i retning fjernere fjelltrakter eller til Nationalteatret i Oslo. Fotoene på veggen har nylig fått følge av sterkt personlige oljemalerier. De er vitner om årets nye studieretning: grunnkurs i form og farge. Om skoletiden har vært fylt av tapsopplevelser, er det viktig å få en opplevelse av å lykkes, sier leder ved skolen Maren Aartun. I 20 år har hun sammen med fire andre lærere 5 hatt gleden av å se hvordan elevene ved å lykkes, både faglig og sosialt, har gjort noe positivt både i egne og andres øyne. For noen er muligheten for fortsatt skolegang så viktig at den medvirker til at de vil fortsette å bo i Hov i Land Det er møte i behandlingsgruppe 1, den ene av tre slike på SKN, hver under ledelse av psykolog. Status for fire familier skal gjennomgås med familienes primærkontakter og barnekoordinator. Den siste er et bindeledd mellom barnehage, miljøpersonale og staben i hovedhuset. Vi skal tilby ikke pådytte foreldrene hjelp til barneoppdragelsen, understreker barnekoordinator Harald Morten Sørensen. Mye av jobben hans er basert på bestillinger fra foreldrene. I noen tilfeller benytter han Marte Meo-metoden, videopptak av foreldre og barn sammen som gjennomgås og der små og store bekreftelser på hva som fungerer i samspillet tydeliggjøres. I forhistorien til familiene har barnevernet og andre gjerne fokusert på 1. Skolen på SKN 2. Skoleleder Maren Aartun med noe av årets produksjon 3. Eksamensnerver? rus & avhengighet - nr
5 det som ikke fungerer. Nå har vi sjansen til å bygge opp tilliten til at «jeg har betydning for ungen min». Erkjennelser som kan vekke til live såre opplevelser av kontakten med egne foreldre, som foreldrene bør bearbeide samtidig, individuelt med psykologen, forklarer han. Det løsnings- og ressursorienterte arbeidet som barnehage og skole gjør er viktig, fastslår psykolog og fagsjef Eirik Moltu. Men vi må også være klare og tydelige på bekymringer for hvordan foreldres rusbruk faktisk har medført vansker for barna. En viktig del av behandlingen, og motiverende for endring, er virkelig å ta inn over seg hvordan rusen, og livet i rus, har påvirket og fortsatt påvirker barnet. Vi bagatelliserer ikke at barnet for eksempel er forstrekt. Det er vondt, men nødvendig, for foreldre å bli konfrontert med barnets slit, og med hvor mye hjelp det trenger. Fortsetter en for eksempel med å si at «Jeg rusa meg jo bare når barnet sov», gir det grunn til å stille spørsmål ved vilje og evne til endring Magnar Engeseth strekker en rygg som er lengre enn direktørstolens. Den krangler litt iblant, ryggen. Engeseths første periode ved SKN var fra 1972 til 1978, den gang som såkalt ledende psykolog. I 1998 kom han tilbake til nyopprettet direktørstilling. Da var klinikken nesten nedlagt, men «takket være personalets pågangsvilje var det fullt belegg til jul». Behov ble kartlagt og en ny målgruppe invitert inn i familieavdelingen: Misbrukere med barn i skolealder. Dermed fikk SKN en ny, viktig samarbeidspart, den kommunale grunnskolen. De par siste årene har vært en ny kneik, på ny med underbelegg. Men i dag er det igjen fullt. Blant årsakene kan være at en gruppe ansatte har reist rundt for å bedre dialogen med fylkeskommunene. Signalene herfra har vært klare: Gravide og familier med barn er en målgruppe som få har råd til å lage egne og gode tiltak for. Gjestepasientbudsjettene er likevel begrenset og det er ofte en kamp å få tillatelse til behandling utenfor fylket. Som et tiltak under sykehusloven må plassene på SKN finansieres over gjestepasientbudsjettene: Fulle i januar, tomme ut på høstparten. Nå er også Oslo kommune storleverandøren fra starten og fram til starten på 90-tallet tilbake som samarbeidspartner, ved at de kjøper plasser for gravide innlagt mot sin vilje etter paragraf 6.2 a i Lov om sosiale tjenester. Siden lokalene sto klare har «Skjermet avdeling» stått tom, så kommunen bruker kontraktbeløpet til frivillige. Engeseth ser med spenning fram til helsereformen som vil gi flere statlig eide rustiltak og felles rammebetingelser, lovtilknytning og betalingsordninger. I dag er SKN det eneste i statlig eie. For SKN overlevde den ti år gamle desentraliseringsreformen da behandling av rusmiddelmisbrukere ble et fylkeskommunalt ansvar. Forgjeves har Staten prøvd å selge SKN, til Oppland 1988 og til Oslo i Oslo krevde en betydelig medgift som garanti for underskudd. Om feltet samles under «ett tak» vil vi knyttes til en region og muligheten for oppfølging bli mer effektiv. I dag har vi få faste samarbeidsparter rundt oppfølgingen av klientene i kommunene og i resten av tiltaksapparatet. 13 familier kan komme fra 13 vidt geografisk spredde kommuner. Engeseth har en spesialinteresse, å undersøke hvordan det går med klientene etter oppholdet på klinikken. For, som han sier, «det er da slitet begynner» 6. Han legger sin ære i å intervjue tidligere klienter personlig. Han har gjort systematiske klientintervjuer opptil 20 år etter oppholdet på SKN, med både klientene, deres foreldre og deres barn. Dette har ført ham ut på lange, til tider strabasiøse, reiser. Én runde på midten av hvert tiår siden ansatte 2. Birgitte ordner kaffe 3. Magnar Engseth drikker den tallet. Den siste runden med personlige intervjuer er fra Den omfatter familieklientgruppen og viser kompleksiteten i ringvirkningene av misbruket og dokumenterer betydningen av vedvarende oppfølging med korrigerende kontaktordninger. En etterkontroll av foreldre innlagt med barn ble gjennomført i Den viste at tre av fire noen år etter innleggelsen hadde hatt lengre eller kortere tilbakefall. Tre av fire foreldre hadde flyttet fra hverandre og halvparten var i perioder blitt fratatt omsorgen for barna. Hva skal til for at de beholder dem? Ikke bare at de har avholdt seg fra 13 rus & avhengighet - nr
6 Hva barna trenger Undersøkelsene sier... Janne: «Reservemor» så lenge. Alle fotos: Martin Blindheim og Tone Øiern rus & avhengighet - nr rus. Det er ofte barnevernets kriterium, men rusfrihet alene er ikke kriterium for god omsorgsevne. Jo flere stabiliserende elementer, jo tryggere foreldrerolle Fagsjef Eirik Moltu har avsatt den siste timen til å lese fagartikler. Han mener at forskningen stadig klarere har påvist hvor viktig det er å tilpasse behandlingsopplegg mødre og barns behov. Mødre fullfører i større grad behandlingsopplegg som er tilpasset det at de er mødre og kan ta barna med i behandlingen. Moltu er ikke glad for tilfeldighetene som er med på å styre hvilke stoffmisbrukende foreldre som får og hvem som ikke får hjelp. Og hvor godt behov og tiltak som settes inn matches. Norske kommuner har langt fra noen lik praksis i forhold til rusmiddelmisbruk hos foreldre. Noen steder er terskelen høy før man griper inn når foreldre aktivt misbruker rusmidler, andre steder er den lav. I noen tilfeller skjer omsorgsovertakelse uten at for eksempel familiebehandling er vurdert seriøst, mens en i andre tilfeller opplever at foreldre til tross for at behandling ikke har medført bedring i forhold til rus og i forhold til barnets situasjon, fortsatt kan leve sammen med barnet og fortsette å ruse seg. Ofte har innleggende instans det for travelt til å gjøre en grundig nok utredning. Å få plass her gir et sterkt håp om å få beholde barnet, et håp som vi må frata foreldre som vi etter svært kort tid skjønner fungerer for marginalt. Like trist er det når innleggelser av familier som vi tror vi kan hjelpe, renner ut i sanden på grunn av at det ikke er gjestepasientmidler igjen i fylkeskommunene. Det er behov for en koordinering av arbeidet med disse familiene i førstelinjen. Ofte må innsatsene overfor familiene fra psykiatri, rus, barnevern, økonomi og boligsektoren kombineres over lang tid. Vi kan dokumentere at der ansvarsgruppene 14 fortsetter også utover den tiden SKN deltar i dem, og der de er pågående nok og utholdende nok, går det mye bedre med våre klienter. Nesten halvparten faller fra. Er det et mønster i frafallet? Frafallet er høyt der innleggelsene har vært for raske og dårlig forberedte Eilif og Janne sitter i en ny sofa bak smårutete vinduer. Uten jenta si, som er i fosterfamilie. Nok en gang og antakelig ikke for siste går de gjennom det: Hvordan kunne det skje? Den store sprekken. Ble de for opptatt av å være superklienter, tok de på seg for mye ansvar? Nå føler de at de endelig har tid, det verste stresset har lagt seg, adrenalinet de måtte mobilisere i kampen om å få behandlingsplass begynner å legge seg. De føler at de har noe å gi, ikke minst barna til medboerne i firemannsboligen. Hanne Mette kommer innom. Det er hyggelig med noen rundt seg. For et halvt år siden var de ensomme, hun og det knapt ett år gamle barnet, og enda mer tomt rundt henne når hun hadde sprukket og hun skulle passe på at ingen «hadde noe galt å si om meg som mor». Etter tre måneder er skuldrene senket et par hakk; her er det mulig å være åpen og be om hjelp. 1 Anslagene gikk ut på at Norge hadde 500 misbrukere av morfin og amfetamin og legemiddelmisbrukere. 2 Det var 40 ungdommer med et blandingsmisbruk som mest besto i hasj men med betydelige innslag av LSD og opiater. De første var intellektuelt og ideologisk preget av ungdomsopprøret, men det tegnet seg raskt et bilde av personer med vansker forut for misbruket, for eksempel depresjoner. 3 SKNs navn på folkemunne - og på veiskiltene i Søndre land. 4 De første familiene kom i 1981 og fra 1983 startet man systematisk med et prøveprosjekt med tretten familier under ledelse av psykolog Mona Duckert. Da var også den tidligere personalbarnehagen innlemmet i prosjektet. 5 Se også Ola Ødegaard: Dokka vg. skole, avd. Hov, Stoffmisbruk nr.3, Se for eksempel M. Engeseth: Stoffmisbrukere og deres familier, Universitetsforlaget/ Pensumtjeneste, Engeseth, Magnar: Foreldre innlagt ved SKN, Stoffmisbruk nr 4, 1997.
Undring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerMANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerHistorien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS
Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS AV ASSISTERENDE AVDELINGS SYKEPLEIER SUSANNAH SKJØLINGSTAD & AVDELINGS SYKEPLEIER GRITH RAARUP OBSERVASJONS OG BEHANDLINGS AVDELING OBA Starten 2004 startet
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerUngdomskultur og gode fellesskap
Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.
Detaljer«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»
«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerHjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter!
Moldova tur 2015 Hjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter! På min store dag 30. desember fikk jeg mye hyggelig besøk og pengegaver. Gavene ble tatt med til Moldova og
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerEn studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser
2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen
DetaljerLæring - utvikling - mestring
Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
Detaljer«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»
MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og
DetaljerHASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12
HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerKonferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til
K O N F E R A N S Alle har et forhold til Rus Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til Passer for ansatte ved NAV-kontorer, familievernkontorer, barnevernet og personer som
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerSamfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerGlenn Ringtved Dreamteam 1
Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerHvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ
Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerFritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009
Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,
DetaljerLa læreren være lærer
Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter
DetaljerSmerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet
VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerSykehjem for rusmisbrukere i Bergen kommune. Et foredrag om Avdeling for rusrelaterte skader
Sykehjem for rusmisbrukere i Bergen kommune { Et foredrag om Avdeling for rusrelaterte skader Stedligleder ved B-sykehuset B-sykehuset innehar en somatisk korttidsavdeling og en avdeling for personer med
DetaljerEVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008
EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerDet ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes
Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerLandsstyremøte. Skien, juni 2015
Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
Detaljer..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet
Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense
DetaljerÅ være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.
Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerJeg er verdifull. jeg skal bli mor
Jeg er verdifull jeg skal bli mor Et hefte til deg som er gravid og ønsker inspirasjon og oppmuntring til å holde deg helt unna alkohol og andre rusmidler Blå Kors Borgestadklinikken Tilhører: Litt om
DetaljerOppvekstmiljøet er viktigst
Oppvekstmiljøet er viktigst Hvordan går det med små barn født av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering? Bedre enn mange tror, fant Monica Sarfi. TEKST: Nina Strand PUBLISERT 5. oktober 2012 NYE
DetaljerHVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen
HVEM - HVA - HVORdan Familieavdelingen Hvem kan ha nytte av Familieavdelingens tilbud? Pasientene ved Familieavdelingen står overfor varierte utfordringer i livet og opplever ulik grad av psykisk belastning.
DetaljerUtvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU
Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerNoen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli
Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,
DetaljerSusin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed
Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive
DetaljerKommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo
1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD
DetaljerHelhetlig personorientert pasientforløp
Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne
DetaljerMånedsbrev for Marikåpene februar 2014
Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerPÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR
PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerI september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har. vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt
I september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt om «huset sitt» i samlinger(se bilde over). Det er fortsatt noen barn som
DetaljerPROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014
PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus
DetaljerNydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:
Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom
DetaljerER DET RART DET KAN VÆRE
ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no
DetaljerFødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester
Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester Malmø 05.11.09 Egil Nordlie Overlege, ass.klinikksjef Borgestadklinikken, Skien, Norge Tilleggsparagraf
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerKVALIFISERINGSPROGRAMMET
KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,
DetaljerLykken er stor når vi endelig har fått på oss alle klærne og vi kan klive over terskelen..
Her kommer litt nytt fra Stjerna. Vi skriver mars og vi legger ikke skjul på at vi venter på våren.. Vi har vært heldige å fått lov til å bli kjent med snøen og alt vi kan gjøre med den. Blitt kalde og
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerDONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer
DetaljerVlada med mamma i fengsel
Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerGuatemala 2009. A trip to remember
Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne
DetaljerAnsatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i
Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i pedagogikk Bor på gården Husan sammen med mann og 4 barn
Detaljer