til å opprette en særklinikk for denne gruppen 1 som datidens medisinere «av smittehensyn» ikke ville blande i alkoholistbehandlingen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "til å opprette en særklinikk for denne gruppen 1 som datidens medisinere «av smittehensyn» ikke ville blande i alkoholistbehandlingen."

Transkript

1 Kampen om tiden Hvem vet at det foregår en knallhard kamp om tiden i de søvnige gresshellingene til Statens klinikk for narkomane i Hov i Land? Tiden det tar å gjenerobre foreldrerollen etter år med rus. Tiden til å utdanne seg og til å befeste rusfriheten. AV TONE ØIERN familier våkner til liv som andre familier i Hov. Barn skal i barnehage eller skole. Noen mødre og fedre skal på skolen før ni, andre være klare på arbeidsplassen om en time. Forskjellen mellom de 12 og andre familier i bygda er at de kan ha hatt besøk i løpet av natta av en nattevakt med nøkkel til huset deres. På vaktrommet rapporterer nattevakt Grete til dagpersonalet: En rolig natt på SKN som vanlig i disse dager. Da hun startet, for 23 år siden, var nettene langt mer actionpregede. Netter da stabelen av ølflasker rett som det var kunne hope seg opp utenfor enkelte livate rom og garantere den innlosjerende plass i gåsegangen mot morgentoget dagen etter. En del av en nattevakt i 60-åra, men også et stykke utpå 70-tallet, var å bade klienter som led under langvarige og harde abstinenser. Da foregikk avrusningen på klinikken. I dag er her verken avrusning eller avlusning, som de opprørske ungdomsnarkomane også måtte gjennom. I dag kan kriser i familien også nattetid kreve sin kvinne. Nattevakten er en del av behandlingsteamet rundt den enkelte familie. Hvis en institusjon kan ha et traume må den for SKNs vedkommende dateres til sju-årsalderen da den fikk sine første ungdomsnarkomane. Da klinikken ble opprettet for 40 år siden, var det ikke for dem, men for de «klassiske narkomane». Norske helsemyndigheter var de første i Europa til å opprette en særklinikk for denne gruppen 1 som datidens medisinere «av smittehensyn» ikke ville blande i alkoholistbehandlingen. De eneste internasjonale forbildene som fantes for slike klinikker var fengselspregede amerikanske tiltak. I det tidligere lokalsykehuset sto medisinsk behandling mer i sentrum enn ved klinikkene i USA, men også her var reglene strenge og detaljerte. For eksempel fikk ingen pasienter ha egne penger utover de daglige røykpengene og behandlingsregimene var strikte. I de første sju årene var dette regler som det ikke ble stilt spørsmål ved. De fleste pasientene var etablerte, godt voksne personer: Personer som var blitt påført morfin- eller barbituratavhengighet etter medisinsk behandling, eller medisinsk personale som hadde forsynt seg for mye fra medisinskapet. Alle aksepterte den medisinske autoritet ved det overlege Arnfinn Teigen kalte «min klinikk». De var takknemlige for endelig å «bli behandlet». 1. Hovedhuset 2. et tidligere sykehus 3. Grillen er klar Statens klinikk for narkomane Eier: Staten Plasser: 15 familier Ansatte: 50 Døgnpris: kroner for voksne, 687 kroner for barn Lovhjemmel: Lov om sykehus Målgruppe: Familier med barn og gravide Mottak etter 6.2a i Lov om sosiale tjenester og 12 i Fengselsloven 9 rus & avhengighet - nr

2 Så ikke med åringene. Fra Slottsparken og liknende arenaer i storbyen kom 40 av dem mellom -67 og Rusmiddelmisbruken startet som ledd i en livsstil; deres lidelse var hva datiden kalte selvpåført. Opphold ved SKN var alternativ til soning eller sterkt tilskyndet fra foreldre eller skole. De ansatte opplevdes som hvitkledde eksponenter for regler og rutiner som de så sin ære i å bryne seg mot. Bygda fikk også bevitne utløpene for ungdomsopprøret, for eksempel ungkvinnen som på tur med personalet sprer sitt obligatoriske lange skjørt og skvetter noen dråper midt i bygdesentrum. Personalet var i villrede. «Den nye spirrevippen av en turnuslege» fra Oslo, Helge Waal, led ifølge Teigen ikke bare av å være for ung til å uttale seg, men også av manglende forståelse for det epidemiske ved dette ungdomsfenomenet. Helge Waal startet en ungdomsgruppe der blant annet idéen om det første norske behandlingskollektiv ble formet og påpekte iherdig at «pasienten har i første rekke behov for reelle og akseptable identifikasjonsfigurer og vennskap, ikke for en tilbaketrukken, nøytral terapeut» og at «de ekte» tanker og holdninger i ungdomsopprøret ikke måtte møtes med avvisning eller moralisme. I de åra lærte jeg mye om ærlighet, sier nattevakt Grete, om å kalle en spade en spade. Om å være oss sjøl, være tydelige og ærlige, uten å viske ut skillet mellom oss og klientene. Gradvis ble både ansatte- og klientrollen fornyet. Viktige brukerinitiativ har hatt SKN som arne: I 1970 lyktes fem SKN-klienter fra ungdomsgruppa i å danne Solliakollektivet først som en filial under SKN, men etter tre år som et tiltak på egne bein. Dets nåværende leder, Øyvind Hansen, vant veddemålet med SKN-ansatte om at disse langhåra folka skulle greie å stå opp om morran og melke kyr. I 1985 var bevisste SKN-klienter rus & avhengighet - nr drivende i Aidsinfogruppa. Første punkt på dens program var et åpent seminar på Rådhuset i Hov. Siden ble gruppen invitert, eller inviterte seg selv, til behandlingstiltak og møter med planleggere og politikere andre steder i landet. Gruppa ble en viktig del av mobiliseringen av brukerne i hivforebygginga blant årsakene til at «smittefaren» ikke ble det stigmatiserende spøkelset en kunne frykte Duggen letter. Rune (48) oljearbeider og far har gjort klar gressklipperen. Det er ikke gjort på en dag å klippe plenene til SKN, selv om man har en motordreven firehjuling til disposisjon. Tomta er større enn den nye golfbanen nede i bygda, og har minst like veltrimmede plener. Det skal være orden her: Struktur, ansvarslæring og omsorg er noe vi alltid har holdt på, sier sosionom Aud Østli (60). Med lengst fartstid på SKN 35 år har hun sett nye ambisiøse 10 Akiviseringslinja fra Jan Laneskog i svart. ledere som komme og gå, med nye metoder og nye målgrupper. Men disse tre elementene har alltid vært i bånn, «sjøl om vi er blitt mykere med åra». I 1980 mente lokalavisen at klinikken 3 var blitt i mykeste laget. «Yrkesnarkotikerne får det mer og mer som de vil» var et førstesideoppslag. Drop-outraten var nådd opp i 85 prosent. Mange la ikke skjul på at de benyttet klinikken som rekreasjon. Blant de ansatte hadde en viss pessimisme spredd seg. Overlege Teigen ble i 1979 avløst av psykologen Jan Laneskog, med bakgrunn i antipsykiatri og institusjonskritikk. Omleggingen som måtte følge med de ungdomsnarkomane ble fullført ved at pedagogisk behandlingsmodell ble innført. Miljøpersonalet ble kurset i institusjonsanalyse og miljøterapi og mange av de 60 stillingene omdefinerte. Et fasedelt program med økende grad av frihet ble innført; arbeid med økende lønn, trening i å disponere penger og botrening i egne leiligheter. Nettverk og familierelasjoner ble viktige begreper. At en mor skulle «på landet» for å jobbe med seg sjøl, uten barnet, ble en umulig tanke. Enkelte foreldrene fikk ta med seg barn og i 1985 ble det etablert en egen familieavdeling. Fra 1992 ble familiebehandling hovedvirksomheten ved SKN.

3 I dag er hovedhuset omkranset av barnehage, skole og 8 10 bolighus. Husholdningene består av enslige med barn, par med barn eller med barn i magen eller med barn plassert i fosterhjem med sjanse for gjenforening. Flyttelassene er sjeldne. Barn forplikter alle parter. En kan ikke skrive ut mor og sønn fordi om mor ikke stiller presis på arbeidslaget! Vold og å ruse seg på huset står igjen som et absolutt forbud med utskriving som konsekvens. Da Valdresbanen ble lagt ned i 1987 var det i forvissning om at noe stort kundegrunnlag ikke lenger lå i pendling til og fra SKN. Fra 1994 har drop-outraten ligget rundt 45 prosent. I dag er Rune med gressklipperen en av fire mannlige beboere. I 1985 viste evalueringen etter to års prøveprosjekt med familiebehandling 4 at det var et problem å holde på fedrene. I dag blir fedrene mye lenger. Barn er et felles ansvar, også om forholdet sprekker. Derfor blir Jens, Runes nabo, fortsatt på SKN, selv om han og kona har skilt lag under oppholdet. Han er jo fremdeles pappa'n til Kristian, og en like selvfølgelig del av samarbeidet med barnehage og barnekoordinator Birgitte (26) er nybegynner med kaffetrakteren på storkjøkkenet. Hun vil ikke ha selv. Det er ikke ok når man er gravid. Men det er ok å stå tidlig opp og gå på jobb. Hun setter pris på aktiviteten her; har erfart det motsatte på metadonklinikken i Danmark. Birgitte er fortsatt i metadonbehandling, som en av de første på SKN. Det var i høst at klinikken gjenopptok legemiddelassistert behandling. Nedtrapping på metadon var vanlig i de første årene ved SKN og noen ble også gitt vedlikeholdsbehandling. Etterhvert opphørte nedtrappingen på metadon i saft. Ved å sammenlikne en metadon-nedtrappingsgruppe med en kontrollgruppe som bare fikk saft, og funnet at effekten var den samme, kom legene til at abstinensene i stor grad var psykisk betinget. I dag har foreldre eller vordende foreldre som under legemiddelassistert behandling ruser seg tross medikamentell behandling, glidd inn som en del av målgruppa, der barn kan få de samme problemene som andre barn med misbrukende foreldre, der en må vurdere om behandlingen er vellykket og om foreldrene har en tilstrekkelig omsorgsevne når de er stabile i behandlingen. Den gode nabo og leder for Solliakollektivet Øyvind Hansen hever en advarende røst mot at plassene på SKN skal belegges med vedlikeholdsbehandling. SKN må ikke bli med på noen vei tilbake til 60-åras sykdomsmodell, sier Hansen. Vi må forsvare det medikamentfrie behandlingstilbudet. Han får støtte blant dagens beboere, blant annet av Eilif, far til ei jente på fire. Han og kona sprakk etter fire år i behandling fulgt av en lang rusfri periode med barn. Eilif er blitt tilbudt metadon, men har i stedet «tålmodig utålmodig» gjennomgått en lang kamp for denne plassen. Når man har valgt medikamentfri behandling, blir det stadig færre tiltak å velge mellom og vanskeligere å skaffe finansiering. Jeg vet at dette er min siste sjanse til medikamentfri behandling. Nytter jeg den ikke maksimalt, vil alle senere tilbud om hjelp være myntet på å redusere skader, fastslår han nøkternt. 1. Aud Østli 2. Barnehagen blir en del av familieavdelingens tilbud i Man kan sykle til barnehagen 4. Torunn Holmgren ønsker velkommen til dagens barnehage 11 rus & avhengighet - nr

4 09.00 Barnehagen åpner dørene. Ulikt mange andre barnehageinnganger bærer den ikke preg av stressede foreldre, hender med klissete brødskiver og halvpåkledde barn. Mamma og Kristian kommer ruslende, med frokosten innabords. Velkomsten starter allerede i porten. Inne skiller noen ting seg ut: Plakater av barn med mange ulike følelsesuttrykk og noen litt mer avskjermede arealer. Å markere starten og slutten på barnehagedagen er viktig, sier Inger Torunn Holmgren, barnehagestyrer gjennom 7 år. Det gir barna en opplevelse av forutsigbarhet som mange trenger, etter kanskje å ha levd under ustabile forhold, med mye flytting. Et annet hovedprinsipp er at de voksne skal gi barna rom for sitt følelsesspekter, fra frustrasjon til glede Irene (33) får utlevert eksamensoppgaven i grunnkurs i naturbruk ved videregående skole. Hun har planer om å bli en av landets 35 hovslagere. Neste skritt på veien er at familien etter oppholdet på SKN flytter inn i en kårbolig på en gård like ved en landbruksskole, der hun fortsetter utdanningen. De mange fotos av elever på breer og i brattheng på veggene rundt henne vitner om hvordan flere nye og ukjente verdener får åpne seg i skoletiden på Dokka videregående skole avdeling Hov. To folkevognbusser er stadig på veiene, i retning fjernere fjelltrakter eller til Nationalteatret i Oslo. Fotoene på veggen har nylig fått følge av sterkt personlige oljemalerier. De er vitner om årets nye studieretning: grunnkurs i form og farge. Om skoletiden har vært fylt av tapsopplevelser, er det viktig å få en opplevelse av å lykkes, sier leder ved skolen Maren Aartun. I 20 år har hun sammen med fire andre lærere 5 hatt gleden av å se hvordan elevene ved å lykkes, både faglig og sosialt, har gjort noe positivt både i egne og andres øyne. For noen er muligheten for fortsatt skolegang så viktig at den medvirker til at de vil fortsette å bo i Hov i Land Det er møte i behandlingsgruppe 1, den ene av tre slike på SKN, hver under ledelse av psykolog. Status for fire familier skal gjennomgås med familienes primærkontakter og barnekoordinator. Den siste er et bindeledd mellom barnehage, miljøpersonale og staben i hovedhuset. Vi skal tilby ikke pådytte foreldrene hjelp til barneoppdragelsen, understreker barnekoordinator Harald Morten Sørensen. Mye av jobben hans er basert på bestillinger fra foreldrene. I noen tilfeller benytter han Marte Meo-metoden, videopptak av foreldre og barn sammen som gjennomgås og der små og store bekreftelser på hva som fungerer i samspillet tydeliggjøres. I forhistorien til familiene har barnevernet og andre gjerne fokusert på 1. Skolen på SKN 2. Skoleleder Maren Aartun med noe av årets produksjon 3. Eksamensnerver? rus & avhengighet - nr

5 det som ikke fungerer. Nå har vi sjansen til å bygge opp tilliten til at «jeg har betydning for ungen min». Erkjennelser som kan vekke til live såre opplevelser av kontakten med egne foreldre, som foreldrene bør bearbeide samtidig, individuelt med psykologen, forklarer han. Det løsnings- og ressursorienterte arbeidet som barnehage og skole gjør er viktig, fastslår psykolog og fagsjef Eirik Moltu. Men vi må også være klare og tydelige på bekymringer for hvordan foreldres rusbruk faktisk har medført vansker for barna. En viktig del av behandlingen, og motiverende for endring, er virkelig å ta inn over seg hvordan rusen, og livet i rus, har påvirket og fortsatt påvirker barnet. Vi bagatelliserer ikke at barnet for eksempel er forstrekt. Det er vondt, men nødvendig, for foreldre å bli konfrontert med barnets slit, og med hvor mye hjelp det trenger. Fortsetter en for eksempel med å si at «Jeg rusa meg jo bare når barnet sov», gir det grunn til å stille spørsmål ved vilje og evne til endring Magnar Engeseth strekker en rygg som er lengre enn direktørstolens. Den krangler litt iblant, ryggen. Engeseths første periode ved SKN var fra 1972 til 1978, den gang som såkalt ledende psykolog. I 1998 kom han tilbake til nyopprettet direktørstilling. Da var klinikken nesten nedlagt, men «takket være personalets pågangsvilje var det fullt belegg til jul». Behov ble kartlagt og en ny målgruppe invitert inn i familieavdelingen: Misbrukere med barn i skolealder. Dermed fikk SKN en ny, viktig samarbeidspart, den kommunale grunnskolen. De par siste årene har vært en ny kneik, på ny med underbelegg. Men i dag er det igjen fullt. Blant årsakene kan være at en gruppe ansatte har reist rundt for å bedre dialogen med fylkeskommunene. Signalene herfra har vært klare: Gravide og familier med barn er en målgruppe som få har råd til å lage egne og gode tiltak for. Gjestepasientbudsjettene er likevel begrenset og det er ofte en kamp å få tillatelse til behandling utenfor fylket. Som et tiltak under sykehusloven må plassene på SKN finansieres over gjestepasientbudsjettene: Fulle i januar, tomme ut på høstparten. Nå er også Oslo kommune storleverandøren fra starten og fram til starten på 90-tallet tilbake som samarbeidspartner, ved at de kjøper plasser for gravide innlagt mot sin vilje etter paragraf 6.2 a i Lov om sosiale tjenester. Siden lokalene sto klare har «Skjermet avdeling» stått tom, så kommunen bruker kontraktbeløpet til frivillige. Engeseth ser med spenning fram til helsereformen som vil gi flere statlig eide rustiltak og felles rammebetingelser, lovtilknytning og betalingsordninger. I dag er SKN det eneste i statlig eie. For SKN overlevde den ti år gamle desentraliseringsreformen da behandling av rusmiddelmisbrukere ble et fylkeskommunalt ansvar. Forgjeves har Staten prøvd å selge SKN, til Oppland 1988 og til Oslo i Oslo krevde en betydelig medgift som garanti for underskudd. Om feltet samles under «ett tak» vil vi knyttes til en region og muligheten for oppfølging bli mer effektiv. I dag har vi få faste samarbeidsparter rundt oppfølgingen av klientene i kommunene og i resten av tiltaksapparatet. 13 familier kan komme fra 13 vidt geografisk spredde kommuner. Engeseth har en spesialinteresse, å undersøke hvordan det går med klientene etter oppholdet på klinikken. For, som han sier, «det er da slitet begynner» 6. Han legger sin ære i å intervjue tidligere klienter personlig. Han har gjort systematiske klientintervjuer opptil 20 år etter oppholdet på SKN, med både klientene, deres foreldre og deres barn. Dette har ført ham ut på lange, til tider strabasiøse, reiser. Én runde på midten av hvert tiår siden ansatte 2. Birgitte ordner kaffe 3. Magnar Engseth drikker den tallet. Den siste runden med personlige intervjuer er fra Den omfatter familieklientgruppen og viser kompleksiteten i ringvirkningene av misbruket og dokumenterer betydningen av vedvarende oppfølging med korrigerende kontaktordninger. En etterkontroll av foreldre innlagt med barn ble gjennomført i Den viste at tre av fire noen år etter innleggelsen hadde hatt lengre eller kortere tilbakefall. Tre av fire foreldre hadde flyttet fra hverandre og halvparten var i perioder blitt fratatt omsorgen for barna. Hva skal til for at de beholder dem? Ikke bare at de har avholdt seg fra 13 rus & avhengighet - nr

6 Hva barna trenger Undersøkelsene sier... Janne: «Reservemor» så lenge. Alle fotos: Martin Blindheim og Tone Øiern rus & avhengighet - nr rus. Det er ofte barnevernets kriterium, men rusfrihet alene er ikke kriterium for god omsorgsevne. Jo flere stabiliserende elementer, jo tryggere foreldrerolle Fagsjef Eirik Moltu har avsatt den siste timen til å lese fagartikler. Han mener at forskningen stadig klarere har påvist hvor viktig det er å tilpasse behandlingsopplegg mødre og barns behov. Mødre fullfører i større grad behandlingsopplegg som er tilpasset det at de er mødre og kan ta barna med i behandlingen. Moltu er ikke glad for tilfeldighetene som er med på å styre hvilke stoffmisbrukende foreldre som får og hvem som ikke får hjelp. Og hvor godt behov og tiltak som settes inn matches. Norske kommuner har langt fra noen lik praksis i forhold til rusmiddelmisbruk hos foreldre. Noen steder er terskelen høy før man griper inn når foreldre aktivt misbruker rusmidler, andre steder er den lav. I noen tilfeller skjer omsorgsovertakelse uten at for eksempel familiebehandling er vurdert seriøst, mens en i andre tilfeller opplever at foreldre til tross for at behandling ikke har medført bedring i forhold til rus og i forhold til barnets situasjon, fortsatt kan leve sammen med barnet og fortsette å ruse seg. Ofte har innleggende instans det for travelt til å gjøre en grundig nok utredning. Å få plass her gir et sterkt håp om å få beholde barnet, et håp som vi må frata foreldre som vi etter svært kort tid skjønner fungerer for marginalt. Like trist er det når innleggelser av familier som vi tror vi kan hjelpe, renner ut i sanden på grunn av at det ikke er gjestepasientmidler igjen i fylkeskommunene. Det er behov for en koordinering av arbeidet med disse familiene i førstelinjen. Ofte må innsatsene overfor familiene fra psykiatri, rus, barnevern, økonomi og boligsektoren kombineres over lang tid. Vi kan dokumentere at der ansvarsgruppene 14 fortsetter også utover den tiden SKN deltar i dem, og der de er pågående nok og utholdende nok, går det mye bedre med våre klienter. Nesten halvparten faller fra. Er det et mønster i frafallet? Frafallet er høyt der innleggelsene har vært for raske og dårlig forberedte Eilif og Janne sitter i en ny sofa bak smårutete vinduer. Uten jenta si, som er i fosterfamilie. Nok en gang og antakelig ikke for siste går de gjennom det: Hvordan kunne det skje? Den store sprekken. Ble de for opptatt av å være superklienter, tok de på seg for mye ansvar? Nå føler de at de endelig har tid, det verste stresset har lagt seg, adrenalinet de måtte mobilisere i kampen om å få behandlingsplass begynner å legge seg. De føler at de har noe å gi, ikke minst barna til medboerne i firemannsboligen. Hanne Mette kommer innom. Det er hyggelig med noen rundt seg. For et halvt år siden var de ensomme, hun og det knapt ett år gamle barnet, og enda mer tomt rundt henne når hun hadde sprukket og hun skulle passe på at ingen «hadde noe galt å si om meg som mor». Etter tre måneder er skuldrene senket et par hakk; her er det mulig å være åpen og be om hjelp. 1 Anslagene gikk ut på at Norge hadde 500 misbrukere av morfin og amfetamin og legemiddelmisbrukere. 2 Det var 40 ungdommer med et blandingsmisbruk som mest besto i hasj men med betydelige innslag av LSD og opiater. De første var intellektuelt og ideologisk preget av ungdomsopprøret, men det tegnet seg raskt et bilde av personer med vansker forut for misbruket, for eksempel depresjoner. 3 SKNs navn på folkemunne - og på veiskiltene i Søndre land. 4 De første familiene kom i 1981 og fra 1983 startet man systematisk med et prøveprosjekt med tretten familier under ledelse av psykolog Mona Duckert. Da var også den tidligere personalbarnehagen innlemmet i prosjektet. 5 Se også Ola Ødegaard: Dokka vg. skole, avd. Hov, Stoffmisbruk nr.3, Se for eksempel M. Engeseth: Stoffmisbrukere og deres familier, Universitetsforlaget/ Pensumtjeneste, Engeseth, Magnar: Foreldre innlagt ved SKN, Stoffmisbruk nr 4, 1997.

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen

Detaljer

Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS

Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS AV ASSISTERENDE AVDELINGS SYKEPLEIER SUSANNAH SKJØLINGSTAD & AVDELINGS SYKEPLEIER GRITH RAARUP OBSERVASJONS OG BEHANDLINGS AVDELING OBA Starten 2004 startet

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

12 trinns behandling

12 trinns behandling 12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Tro kan flytte fjell.

Tro kan flytte fjell. TYRILISTIFTELSEN Tyrilistiftelsen er en ideell stiftelse og en av landets største aktører innen rusbehandling. Tyrili er mulighetenes sted, og vi lever av å skape endring. Her får mennesker med rusavhengighet

Detaljer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer Et samfunn hvor alle skal fåf tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer RIO påvirker og utvikler prosessene som skal gi rusavhengige bedre tilbud Stiftet i 1996 Alle aktive medarbeidere er tidligere

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Treningskontaktrollen Del 1. Linda Barøy Disposisjon - Tildeling av treningskontakt - Noen eksempler - Etablering av

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON

FORSTERKET HELSESTASJON FORSTERKET HELSESTASJON HELSESTASJON FOR GRAVIDE OG SMÅBARNS BARNS- MØDRE MED RUSPROBLEMER Hvem er brukerne på Forsterket Helsestasjon? Tilbakeblikk på 8 års virksomhet. Hvem jobber på FSH Jordmor 50%

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

Konst Avdelingssjef Erik T. Szabo

Konst Avdelingssjef Erik T. Szabo Avdeling for Rusrelatert psykiatri og avhengighet Har ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige, jfr. gjeldene lovverk. Avdelingens ens ledelse er lokalisert på Sanderud d i

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere - om 6.2a tilbud Ingjerd Meen Lorvik Klinikksjef / psykologspesialist MILJØTERAPEUTFUNKSJONER: TILBYR ULIKE AKTIVITETER UTENFOR BORGESTADKLINIKKEN: - TURER

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold

Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold «Døgnet har mange timer, året har mange dage» Arbeidskonferanse i Bergen 4. 5. november 2010 Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold «endelig er Helga i nærheten av et godt

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Definisjon narkotikadødsfall

Definisjon narkotikadødsfall Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)

Detaljer

Cannabisavvenningskurs for ungdom og foreldre

Cannabisavvenningskurs for ungdom og foreldre Cannabisavvenningskurs for ungdom og foreldre Ut av tåka Kristiansand, 21.2.2012 Cannabisprosjektet i Fredrikstad kommune Prosjektleder Marianne Otterstad Cannabisprosjektet i Fredrikstad Cannabisprosjektet

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Rus og førerkort - helsekrav Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Forskriftens krav Alle klasser: Vedlegg 1 2 nr. 5 jf. 3 og 4:

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

KOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING Ruth Riise, Lykkjeveien bofellesskap, Sunndal

KOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING Ruth Riise, Lykkjeveien bofellesskap, Sunndal KOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING Ruth Riise, Lykkjeveien bofellesskap, Sunndal Oppretta 1999 Privat driftsoperatør avtale Sunndal kommune 24 bosatte mindreårige gutter Kurdere og afghanere 15-17 år ved ankomst

Detaljer