til å opprette en særklinikk for denne gruppen 1 som datidens medisinere «av smittehensyn» ikke ville blande i alkoholistbehandlingen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "til å opprette en særklinikk for denne gruppen 1 som datidens medisinere «av smittehensyn» ikke ville blande i alkoholistbehandlingen."

Transkript

1 Kampen om tiden Hvem vet at det foregår en knallhard kamp om tiden i de søvnige gresshellingene til Statens klinikk for narkomane i Hov i Land? Tiden det tar å gjenerobre foreldrerollen etter år med rus. Tiden til å utdanne seg og til å befeste rusfriheten. AV TONE ØIERN familier våkner til liv som andre familier i Hov. Barn skal i barnehage eller skole. Noen mødre og fedre skal på skolen før ni, andre være klare på arbeidsplassen om en time. Forskjellen mellom de 12 og andre familier i bygda er at de kan ha hatt besøk i løpet av natta av en nattevakt med nøkkel til huset deres. På vaktrommet rapporterer nattevakt Grete til dagpersonalet: En rolig natt på SKN som vanlig i disse dager. Da hun startet, for 23 år siden, var nettene langt mer actionpregede. Netter da stabelen av ølflasker rett som det var kunne hope seg opp utenfor enkelte livate rom og garantere den innlosjerende plass i gåsegangen mot morgentoget dagen etter. En del av en nattevakt i 60-åra, men også et stykke utpå 70-tallet, var å bade klienter som led under langvarige og harde abstinenser. Da foregikk avrusningen på klinikken. I dag er her verken avrusning eller avlusning, som de opprørske ungdomsnarkomane også måtte gjennom. I dag kan kriser i familien også nattetid kreve sin kvinne. Nattevakten er en del av behandlingsteamet rundt den enkelte familie. Hvis en institusjon kan ha et traume må den for SKNs vedkommende dateres til sju-årsalderen da den fikk sine første ungdomsnarkomane. Da klinikken ble opprettet for 40 år siden, var det ikke for dem, men for de «klassiske narkomane». Norske helsemyndigheter var de første i Europa til å opprette en særklinikk for denne gruppen 1 som datidens medisinere «av smittehensyn» ikke ville blande i alkoholistbehandlingen. De eneste internasjonale forbildene som fantes for slike klinikker var fengselspregede amerikanske tiltak. I det tidligere lokalsykehuset sto medisinsk behandling mer i sentrum enn ved klinikkene i USA, men også her var reglene strenge og detaljerte. For eksempel fikk ingen pasienter ha egne penger utover de daglige røykpengene og behandlingsregimene var strikte. I de første sju årene var dette regler som det ikke ble stilt spørsmål ved. De fleste pasientene var etablerte, godt voksne personer: Personer som var blitt påført morfin- eller barbituratavhengighet etter medisinsk behandling, eller medisinsk personale som hadde forsynt seg for mye fra medisinskapet. Alle aksepterte den medisinske autoritet ved det overlege Arnfinn Teigen kalte «min klinikk». De var takknemlige for endelig å «bli behandlet». 1. Hovedhuset 2. et tidligere sykehus 3. Grillen er klar Statens klinikk for narkomane Eier: Staten Plasser: 15 familier Ansatte: 50 Døgnpris: kroner for voksne, 687 kroner for barn Lovhjemmel: Lov om sykehus Målgruppe: Familier med barn og gravide Mottak etter 6.2a i Lov om sosiale tjenester og 12 i Fengselsloven 9 rus & avhengighet - nr

2 Så ikke med åringene. Fra Slottsparken og liknende arenaer i storbyen kom 40 av dem mellom -67 og Rusmiddelmisbruken startet som ledd i en livsstil; deres lidelse var hva datiden kalte selvpåført. Opphold ved SKN var alternativ til soning eller sterkt tilskyndet fra foreldre eller skole. De ansatte opplevdes som hvitkledde eksponenter for regler og rutiner som de så sin ære i å bryne seg mot. Bygda fikk også bevitne utløpene for ungdomsopprøret, for eksempel ungkvinnen som på tur med personalet sprer sitt obligatoriske lange skjørt og skvetter noen dråper midt i bygdesentrum. Personalet var i villrede. «Den nye spirrevippen av en turnuslege» fra Oslo, Helge Waal, led ifølge Teigen ikke bare av å være for ung til å uttale seg, men også av manglende forståelse for det epidemiske ved dette ungdomsfenomenet. Helge Waal startet en ungdomsgruppe der blant annet idéen om det første norske behandlingskollektiv ble formet og påpekte iherdig at «pasienten har i første rekke behov for reelle og akseptable identifikasjonsfigurer og vennskap, ikke for en tilbaketrukken, nøytral terapeut» og at «de ekte» tanker og holdninger i ungdomsopprøret ikke måtte møtes med avvisning eller moralisme. I de åra lærte jeg mye om ærlighet, sier nattevakt Grete, om å kalle en spade en spade. Om å være oss sjøl, være tydelige og ærlige, uten å viske ut skillet mellom oss og klientene. Gradvis ble både ansatte- og klientrollen fornyet. Viktige brukerinitiativ har hatt SKN som arne: I 1970 lyktes fem SKN-klienter fra ungdomsgruppa i å danne Solliakollektivet først som en filial under SKN, men etter tre år som et tiltak på egne bein. Dets nåværende leder, Øyvind Hansen, vant veddemålet med SKN-ansatte om at disse langhåra folka skulle greie å stå opp om morran og melke kyr. I 1985 var bevisste SKN-klienter rus & avhengighet - nr drivende i Aidsinfogruppa. Første punkt på dens program var et åpent seminar på Rådhuset i Hov. Siden ble gruppen invitert, eller inviterte seg selv, til behandlingstiltak og møter med planleggere og politikere andre steder i landet. Gruppa ble en viktig del av mobiliseringen av brukerne i hivforebygginga blant årsakene til at «smittefaren» ikke ble det stigmatiserende spøkelset en kunne frykte Duggen letter. Rune (48) oljearbeider og far har gjort klar gressklipperen. Det er ikke gjort på en dag å klippe plenene til SKN, selv om man har en motordreven firehjuling til disposisjon. Tomta er større enn den nye golfbanen nede i bygda, og har minst like veltrimmede plener. Det skal være orden her: Struktur, ansvarslæring og omsorg er noe vi alltid har holdt på, sier sosionom Aud Østli (60). Med lengst fartstid på SKN 35 år har hun sett nye ambisiøse 10 Akiviseringslinja fra Jan Laneskog i svart. ledere som komme og gå, med nye metoder og nye målgrupper. Men disse tre elementene har alltid vært i bånn, «sjøl om vi er blitt mykere med åra». I 1980 mente lokalavisen at klinikken 3 var blitt i mykeste laget. «Yrkesnarkotikerne får det mer og mer som de vil» var et førstesideoppslag. Drop-outraten var nådd opp i 85 prosent. Mange la ikke skjul på at de benyttet klinikken som rekreasjon. Blant de ansatte hadde en viss pessimisme spredd seg. Overlege Teigen ble i 1979 avløst av psykologen Jan Laneskog, med bakgrunn i antipsykiatri og institusjonskritikk. Omleggingen som måtte følge med de ungdomsnarkomane ble fullført ved at pedagogisk behandlingsmodell ble innført. Miljøpersonalet ble kurset i institusjonsanalyse og miljøterapi og mange av de 60 stillingene omdefinerte. Et fasedelt program med økende grad av frihet ble innført; arbeid med økende lønn, trening i å disponere penger og botrening i egne leiligheter. Nettverk og familierelasjoner ble viktige begreper. At en mor skulle «på landet» for å jobbe med seg sjøl, uten barnet, ble en umulig tanke. Enkelte foreldrene fikk ta med seg barn og i 1985 ble det etablert en egen familieavdeling. Fra 1992 ble familiebehandling hovedvirksomheten ved SKN.

3 I dag er hovedhuset omkranset av barnehage, skole og 8 10 bolighus. Husholdningene består av enslige med barn, par med barn eller med barn i magen eller med barn plassert i fosterhjem med sjanse for gjenforening. Flyttelassene er sjeldne. Barn forplikter alle parter. En kan ikke skrive ut mor og sønn fordi om mor ikke stiller presis på arbeidslaget! Vold og å ruse seg på huset står igjen som et absolutt forbud med utskriving som konsekvens. Da Valdresbanen ble lagt ned i 1987 var det i forvissning om at noe stort kundegrunnlag ikke lenger lå i pendling til og fra SKN. Fra 1994 har drop-outraten ligget rundt 45 prosent. I dag er Rune med gressklipperen en av fire mannlige beboere. I 1985 viste evalueringen etter to års prøveprosjekt med familiebehandling 4 at det var et problem å holde på fedrene. I dag blir fedrene mye lenger. Barn er et felles ansvar, også om forholdet sprekker. Derfor blir Jens, Runes nabo, fortsatt på SKN, selv om han og kona har skilt lag under oppholdet. Han er jo fremdeles pappa'n til Kristian, og en like selvfølgelig del av samarbeidet med barnehage og barnekoordinator Birgitte (26) er nybegynner med kaffetrakteren på storkjøkkenet. Hun vil ikke ha selv. Det er ikke ok når man er gravid. Men det er ok å stå tidlig opp og gå på jobb. Hun setter pris på aktiviteten her; har erfart det motsatte på metadonklinikken i Danmark. Birgitte er fortsatt i metadonbehandling, som en av de første på SKN. Det var i høst at klinikken gjenopptok legemiddelassistert behandling. Nedtrapping på metadon var vanlig i de første årene ved SKN og noen ble også gitt vedlikeholdsbehandling. Etterhvert opphørte nedtrappingen på metadon i saft. Ved å sammenlikne en metadon-nedtrappingsgruppe med en kontrollgruppe som bare fikk saft, og funnet at effekten var den samme, kom legene til at abstinensene i stor grad var psykisk betinget. I dag har foreldre eller vordende foreldre som under legemiddelassistert behandling ruser seg tross medikamentell behandling, glidd inn som en del av målgruppa, der barn kan få de samme problemene som andre barn med misbrukende foreldre, der en må vurdere om behandlingen er vellykket og om foreldrene har en tilstrekkelig omsorgsevne når de er stabile i behandlingen. Den gode nabo og leder for Solliakollektivet Øyvind Hansen hever en advarende røst mot at plassene på SKN skal belegges med vedlikeholdsbehandling. SKN må ikke bli med på noen vei tilbake til 60-åras sykdomsmodell, sier Hansen. Vi må forsvare det medikamentfrie behandlingstilbudet. Han får støtte blant dagens beboere, blant annet av Eilif, far til ei jente på fire. Han og kona sprakk etter fire år i behandling fulgt av en lang rusfri periode med barn. Eilif er blitt tilbudt metadon, men har i stedet «tålmodig utålmodig» gjennomgått en lang kamp for denne plassen. Når man har valgt medikamentfri behandling, blir det stadig færre tiltak å velge mellom og vanskeligere å skaffe finansiering. Jeg vet at dette er min siste sjanse til medikamentfri behandling. Nytter jeg den ikke maksimalt, vil alle senere tilbud om hjelp være myntet på å redusere skader, fastslår han nøkternt. 1. Aud Østli 2. Barnehagen blir en del av familieavdelingens tilbud i Man kan sykle til barnehagen 4. Torunn Holmgren ønsker velkommen til dagens barnehage 11 rus & avhengighet - nr

4 09.00 Barnehagen åpner dørene. Ulikt mange andre barnehageinnganger bærer den ikke preg av stressede foreldre, hender med klissete brødskiver og halvpåkledde barn. Mamma og Kristian kommer ruslende, med frokosten innabords. Velkomsten starter allerede i porten. Inne skiller noen ting seg ut: Plakater av barn med mange ulike følelsesuttrykk og noen litt mer avskjermede arealer. Å markere starten og slutten på barnehagedagen er viktig, sier Inger Torunn Holmgren, barnehagestyrer gjennom 7 år. Det gir barna en opplevelse av forutsigbarhet som mange trenger, etter kanskje å ha levd under ustabile forhold, med mye flytting. Et annet hovedprinsipp er at de voksne skal gi barna rom for sitt følelsesspekter, fra frustrasjon til glede Irene (33) får utlevert eksamensoppgaven i grunnkurs i naturbruk ved videregående skole. Hun har planer om å bli en av landets 35 hovslagere. Neste skritt på veien er at familien etter oppholdet på SKN flytter inn i en kårbolig på en gård like ved en landbruksskole, der hun fortsetter utdanningen. De mange fotos av elever på breer og i brattheng på veggene rundt henne vitner om hvordan flere nye og ukjente verdener får åpne seg i skoletiden på Dokka videregående skole avdeling Hov. To folkevognbusser er stadig på veiene, i retning fjernere fjelltrakter eller til Nationalteatret i Oslo. Fotoene på veggen har nylig fått følge av sterkt personlige oljemalerier. De er vitner om årets nye studieretning: grunnkurs i form og farge. Om skoletiden har vært fylt av tapsopplevelser, er det viktig å få en opplevelse av å lykkes, sier leder ved skolen Maren Aartun. I 20 år har hun sammen med fire andre lærere 5 hatt gleden av å se hvordan elevene ved å lykkes, både faglig og sosialt, har gjort noe positivt både i egne og andres øyne. For noen er muligheten for fortsatt skolegang så viktig at den medvirker til at de vil fortsette å bo i Hov i Land Det er møte i behandlingsgruppe 1, den ene av tre slike på SKN, hver under ledelse av psykolog. Status for fire familier skal gjennomgås med familienes primærkontakter og barnekoordinator. Den siste er et bindeledd mellom barnehage, miljøpersonale og staben i hovedhuset. Vi skal tilby ikke pådytte foreldrene hjelp til barneoppdragelsen, understreker barnekoordinator Harald Morten Sørensen. Mye av jobben hans er basert på bestillinger fra foreldrene. I noen tilfeller benytter han Marte Meo-metoden, videopptak av foreldre og barn sammen som gjennomgås og der små og store bekreftelser på hva som fungerer i samspillet tydeliggjøres. I forhistorien til familiene har barnevernet og andre gjerne fokusert på 1. Skolen på SKN 2. Skoleleder Maren Aartun med noe av årets produksjon 3. Eksamensnerver? rus & avhengighet - nr

5 det som ikke fungerer. Nå har vi sjansen til å bygge opp tilliten til at «jeg har betydning for ungen min». Erkjennelser som kan vekke til live såre opplevelser av kontakten med egne foreldre, som foreldrene bør bearbeide samtidig, individuelt med psykologen, forklarer han. Det løsnings- og ressursorienterte arbeidet som barnehage og skole gjør er viktig, fastslår psykolog og fagsjef Eirik Moltu. Men vi må også være klare og tydelige på bekymringer for hvordan foreldres rusbruk faktisk har medført vansker for barna. En viktig del av behandlingen, og motiverende for endring, er virkelig å ta inn over seg hvordan rusen, og livet i rus, har påvirket og fortsatt påvirker barnet. Vi bagatelliserer ikke at barnet for eksempel er forstrekt. Det er vondt, men nødvendig, for foreldre å bli konfrontert med barnets slit, og med hvor mye hjelp det trenger. Fortsetter en for eksempel med å si at «Jeg rusa meg jo bare når barnet sov», gir det grunn til å stille spørsmål ved vilje og evne til endring Magnar Engeseth strekker en rygg som er lengre enn direktørstolens. Den krangler litt iblant, ryggen. Engeseths første periode ved SKN var fra 1972 til 1978, den gang som såkalt ledende psykolog. I 1998 kom han tilbake til nyopprettet direktørstilling. Da var klinikken nesten nedlagt, men «takket være personalets pågangsvilje var det fullt belegg til jul». Behov ble kartlagt og en ny målgruppe invitert inn i familieavdelingen: Misbrukere med barn i skolealder. Dermed fikk SKN en ny, viktig samarbeidspart, den kommunale grunnskolen. De par siste årene har vært en ny kneik, på ny med underbelegg. Men i dag er det igjen fullt. Blant årsakene kan være at en gruppe ansatte har reist rundt for å bedre dialogen med fylkeskommunene. Signalene herfra har vært klare: Gravide og familier med barn er en målgruppe som få har råd til å lage egne og gode tiltak for. Gjestepasientbudsjettene er likevel begrenset og det er ofte en kamp å få tillatelse til behandling utenfor fylket. Som et tiltak under sykehusloven må plassene på SKN finansieres over gjestepasientbudsjettene: Fulle i januar, tomme ut på høstparten. Nå er også Oslo kommune storleverandøren fra starten og fram til starten på 90-tallet tilbake som samarbeidspartner, ved at de kjøper plasser for gravide innlagt mot sin vilje etter paragraf 6.2 a i Lov om sosiale tjenester. Siden lokalene sto klare har «Skjermet avdeling» stått tom, så kommunen bruker kontraktbeløpet til frivillige. Engeseth ser med spenning fram til helsereformen som vil gi flere statlig eide rustiltak og felles rammebetingelser, lovtilknytning og betalingsordninger. I dag er SKN det eneste i statlig eie. For SKN overlevde den ti år gamle desentraliseringsreformen da behandling av rusmiddelmisbrukere ble et fylkeskommunalt ansvar. Forgjeves har Staten prøvd å selge SKN, til Oppland 1988 og til Oslo i Oslo krevde en betydelig medgift som garanti for underskudd. Om feltet samles under «ett tak» vil vi knyttes til en region og muligheten for oppfølging bli mer effektiv. I dag har vi få faste samarbeidsparter rundt oppfølgingen av klientene i kommunene og i resten av tiltaksapparatet. 13 familier kan komme fra 13 vidt geografisk spredde kommuner. Engeseth har en spesialinteresse, å undersøke hvordan det går med klientene etter oppholdet på klinikken. For, som han sier, «det er da slitet begynner» 6. Han legger sin ære i å intervjue tidligere klienter personlig. Han har gjort systematiske klientintervjuer opptil 20 år etter oppholdet på SKN, med både klientene, deres foreldre og deres barn. Dette har ført ham ut på lange, til tider strabasiøse, reiser. Én runde på midten av hvert tiår siden ansatte 2. Birgitte ordner kaffe 3. Magnar Engseth drikker den tallet. Den siste runden med personlige intervjuer er fra Den omfatter familieklientgruppen og viser kompleksiteten i ringvirkningene av misbruket og dokumenterer betydningen av vedvarende oppfølging med korrigerende kontaktordninger. En etterkontroll av foreldre innlagt med barn ble gjennomført i Den viste at tre av fire noen år etter innleggelsen hadde hatt lengre eller kortere tilbakefall. Tre av fire foreldre hadde flyttet fra hverandre og halvparten var i perioder blitt fratatt omsorgen for barna. Hva skal til for at de beholder dem? Ikke bare at de har avholdt seg fra 13 rus & avhengighet - nr

6 Hva barna trenger Undersøkelsene sier... Janne: «Reservemor» så lenge. Alle fotos: Martin Blindheim og Tone Øiern rus & avhengighet - nr rus. Det er ofte barnevernets kriterium, men rusfrihet alene er ikke kriterium for god omsorgsevne. Jo flere stabiliserende elementer, jo tryggere foreldrerolle Fagsjef Eirik Moltu har avsatt den siste timen til å lese fagartikler. Han mener at forskningen stadig klarere har påvist hvor viktig det er å tilpasse behandlingsopplegg mødre og barns behov. Mødre fullfører i større grad behandlingsopplegg som er tilpasset det at de er mødre og kan ta barna med i behandlingen. Moltu er ikke glad for tilfeldighetene som er med på å styre hvilke stoffmisbrukende foreldre som får og hvem som ikke får hjelp. Og hvor godt behov og tiltak som settes inn matches. Norske kommuner har langt fra noen lik praksis i forhold til rusmiddelmisbruk hos foreldre. Noen steder er terskelen høy før man griper inn når foreldre aktivt misbruker rusmidler, andre steder er den lav. I noen tilfeller skjer omsorgsovertakelse uten at for eksempel familiebehandling er vurdert seriøst, mens en i andre tilfeller opplever at foreldre til tross for at behandling ikke har medført bedring i forhold til rus og i forhold til barnets situasjon, fortsatt kan leve sammen med barnet og fortsette å ruse seg. Ofte har innleggende instans det for travelt til å gjøre en grundig nok utredning. Å få plass her gir et sterkt håp om å få beholde barnet, et håp som vi må frata foreldre som vi etter svært kort tid skjønner fungerer for marginalt. Like trist er det når innleggelser av familier som vi tror vi kan hjelpe, renner ut i sanden på grunn av at det ikke er gjestepasientmidler igjen i fylkeskommunene. Det er behov for en koordinering av arbeidet med disse familiene i førstelinjen. Ofte må innsatsene overfor familiene fra psykiatri, rus, barnevern, økonomi og boligsektoren kombineres over lang tid. Vi kan dokumentere at der ansvarsgruppene 14 fortsetter også utover den tiden SKN deltar i dem, og der de er pågående nok og utholdende nok, går det mye bedre med våre klienter. Nesten halvparten faller fra. Er det et mønster i frafallet? Frafallet er høyt der innleggelsene har vært for raske og dårlig forberedte Eilif og Janne sitter i en ny sofa bak smårutete vinduer. Uten jenta si, som er i fosterfamilie. Nok en gang og antakelig ikke for siste går de gjennom det: Hvordan kunne det skje? Den store sprekken. Ble de for opptatt av å være superklienter, tok de på seg for mye ansvar? Nå føler de at de endelig har tid, det verste stresset har lagt seg, adrenalinet de måtte mobilisere i kampen om å få behandlingsplass begynner å legge seg. De føler at de har noe å gi, ikke minst barna til medboerne i firemannsboligen. Hanne Mette kommer innom. Det er hyggelig med noen rundt seg. For et halvt år siden var de ensomme, hun og det knapt ett år gamle barnet, og enda mer tomt rundt henne når hun hadde sprukket og hun skulle passe på at ingen «hadde noe galt å si om meg som mor». Etter tre måneder er skuldrene senket et par hakk; her er det mulig å være åpen og be om hjelp. 1 Anslagene gikk ut på at Norge hadde 500 misbrukere av morfin og amfetamin og legemiddelmisbrukere. 2 Det var 40 ungdommer med et blandingsmisbruk som mest besto i hasj men med betydelige innslag av LSD og opiater. De første var intellektuelt og ideologisk preget av ungdomsopprøret, men det tegnet seg raskt et bilde av personer med vansker forut for misbruket, for eksempel depresjoner. 3 SKNs navn på folkemunne - og på veiskiltene i Søndre land. 4 De første familiene kom i 1981 og fra 1983 startet man systematisk med et prøveprosjekt med tretten familier under ledelse av psykolog Mona Duckert. Da var også den tidligere personalbarnehagen innlemmet i prosjektet. 5 Se også Ola Ødegaard: Dokka vg. skole, avd. Hov, Stoffmisbruk nr.3, Se for eksempel M. Engeseth: Stoffmisbrukere og deres familier, Universitetsforlaget/ Pensumtjeneste, Engeseth, Magnar: Foreldre innlagt ved SKN, Stoffmisbruk nr 4, 1997.

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Jeg er verdifull. jeg skal bli mor

Jeg er verdifull. jeg skal bli mor Jeg er verdifull jeg skal bli mor Et hefte til deg som er gravid og ønsker inspirasjon og oppmuntring til å holde deg helt unna alkohol og andre rusmidler Blå Kors Borgestadklinikken Tilhører: Litt om

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS

Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS AV ASSISTERENDE AVDELINGS SYKEPLEIER SUSANNAH SKJØLINGSTAD & AVDELINGS SYKEPLEIER GRITH RAARUP OBSERVASJONS OG BEHANDLINGS AVDELING OBA Starten 2004 startet

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

12 trinns behandling

12 trinns behandling 12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

Gåten Martin. A-magasinet # februar 2016

Gåten Martin. A-magasinet # februar 2016 A-magasinet #6 12. februar 2016 K Kultur Magisk danser vender hjem U Ute Hønsehaukens festmiddag R Relasjon Syklet fra India for kjærligheten Gåten Martin 17-åringen er en av flere unge som lider av uforklarlige

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen HVEM - HVA - HVORdan Familieavdelingen Hvem kan ha nytte av Familieavdelingens tilbud? Pasientene ved Familieavdelingen står overfor varierte utfordringer i livet og opplever ulik grad av psykisk belastning.

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i

Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i pedagogikk Bor på gården Husan sammen med mann og 4 barn

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Behandling av rusavhengige

Behandling av rusavhengige Interpellasjon til ordføreren i bystyrets møte 11. februar 2o1o Alternativt som forslag i formannskapets møte 27. januar. Behandling av rusavhengige Verdiene i samhandlingsreformen handler om kvalitet,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Treningskontaktrollen Del 1. Linda Barøy Disposisjon - Tildeling av treningskontakt - Noen eksempler - Etablering av

Detaljer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer Et samfunn hvor alle skal fåf tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer RIO påvirker og utvikler prosessene som skal gi rusavhengige bedre tilbud Stiftet i 1996 Alle aktive medarbeidere er tidligere

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON

FORSTERKET HELSESTASJON FORSTERKET HELSESTASJON HELSESTASJON FOR GRAVIDE OG SMÅBARNS BARNS- MØDRE MED RUSPROBLEMER Hvem er brukerne på Forsterket Helsestasjon? Tilbakeblikk på 8 års virksomhet. Hvem jobber på FSH Jordmor 50%

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere - om 6.2a tilbud Ingjerd Meen Lorvik Klinikksjef / psykologspesialist MILJØTERAPEUTFUNKSJONER: TILBYR ULIKE AKTIVITETER UTENFOR BORGESTADKLINIKKEN: - TURER

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Helhetlig personorientert pasientforløp

Helhetlig personorientert pasientforløp Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Ungdomskultur og gode fellesskap

Ungdomskultur og gode fellesskap Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.

Detaljer

KOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING Ruth Riise, Lykkjeveien bofellesskap, Sunndal

KOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING Ruth Riise, Lykkjeveien bofellesskap, Sunndal KOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING Ruth Riise, Lykkjeveien bofellesskap, Sunndal Oppretta 1999 Privat driftsoperatør avtale Sunndal kommune 24 bosatte mindreårige gutter Kurdere og afghanere 15-17 år ved ankomst

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer