Prosjektarbeid morfin Ida og Theo 1KA. Prosjektarbeid morfin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektarbeid morfin Ida og Theo 1KA. Prosjektarbeid morfin"

Transkript

1 Prosjektarbeid morfin Ida og Theo 1KA Prosjektarbeid morfin

2 Innledning... 2 istorikk... 2 Beskrivelse... 3 Morfin... 4 Struktur og egenskap til morfin... 4 Framstilling av morfin... 5 IR-spekter av morfin... 8 Morfin et naturlig opiat Morfin som medisin... 8 Den mystiske myten om morfin... 9 Dødens medisin... 9 Toleranse og avhengighet Morfin i misbruksmiljøer Morfins virkning på nervesystemet i kroppen Effekter på nervecellene Avrusing med metadon Diskusjon Litteratur

3 Innledning Morfin er det mest brukte legemiddel mot smerter, med en stor ulempe siden det er så avhengighetsskapende. Dette har skapte stor uenighet i vårt moderne samfunn; Morfin som smertestillende middel er omspunnet av myter. Resultater er at kreftpasienter ikke får nødvendig smertebehandling. Mer enn 3,5 millioner pasienter verden over lever et uverdig smertefullt liv i tiden før døden. Dette sier professor Erik Wist ved regionsykehuset i Tromsø. Morfin sees på som en dødsmedisin; et dødsstempel; morfin tilhører den døende, ikke den levende pasient. Derfor er det ofte vanskelig å få pasienter til å akseptere at de trenger morfin, og det er vanskelig å få leger til å foreskrive midlet tidlig i sykdomsforløpet. Men morfin er ikke bare et analgestisk og beroligende stoff. Fra morfin kan en enkelt fremstille heroin, best kjent som et misbrukerstoff, som i sin reneste form kan ha et morfininnhold på opptil 98 %. eroin er ca. 3 ganger så sterkt som morfin og er det stoffet innen morfingruppen som omsettes hurtigst i organismen, og som gir den mest intense lystog lykkefølelsen. Det er derfor kanskje grekerne kalte morsstoff(opiumsvalmuen) drømmes gud Morpheus, og dermed ble opiumsvalmuen navngitt morfin. På bakgrunn av disse egenskaper har vi valgt å se nærmere på det biosyntetiske framstilte stoffet morfin som brukes i medisin, og på dets historikk, struktur, og ikke minst på de syntetiske lignende stoffer og generelt opioder. I løpet av denne oppgaven vil vi se nærmere på morfin i medisinsk bruk, og om det virkelig er så avhengighetsskapende som det blir påstått. istorikk Morfin utvinnes av saften i frøkapselen i opiumsvalmuen (Papaver, Somniferum). Opiumsvalmuen var kjent for over 6000 år side. Planten stammer trolig fra landene i Midtøsten. Planten spredte seg til India i år Og de gamle egyptere, grekere og romere brukte opium, og fulgte den arabiske handelen til India og Sørøst-Asia. På 1700-tallet begynte man opiumsrøyking, som ble et stort problem på 1800-tallets i Kina som hadde 100 mil. brukere. Englands eksport av indisk opium førte til to opiumskriger på midten av 1800-tallet. Kinesere brakte opiumsrøykingen til USA. Morfin ble fremstilt i 1803, heroin i Begge stoffene ble brukt som medisin helt til man oppdaget hvor vanedannende de var. Morfin er det mest effektive bedøvelsesmiddelet man kjenner, og brukes fortsatt medisinsk. Opiumsrøyking spredde seg i USA og Europa på 1900-tallet. Under Vietnam-krigen forstod mange i Asia hvilken enorm fortjeneste det var å hente på heroineksport til Vesten. eroin fikk innpass i ungdomsgrupper på 1970-tallet og utviklet seg til et betydelig misbrukerproblem i løpet av og 1990-tallet. eroin ble første gang beslaglagt i Norge i

4 Beskrivelse Opioder er en fellesbeskrivelse på de forskjellige stoffene som kommer fra opiumsvalmuen (Papaver Somniferum), det er et smertestillende stoff som kan deles inn i tre grupper. Naturlige opioder OPIATER (Opium, morfin, kodein) alvsyntetiske opioder (eroin,hydromorfin) Syntetiske opioder. (Metadon,petidin,fentanyl) Opium har vært bruk i flere tusen år innen folkemedisinen for å lindre smerter, i religiøse sammenhenger og som rusmiddel. I Mesopotamia ble opiumsvalmuen dyrket så langt tilbake som i år 5000 f. Kr., og i Europa er det funnet tegn til at steinalderbefolkningen omkring år 4000 f. Kr. har kjent til planten. Det tok lang tid før man var klar over at man kunne bli avhengig av opium. Figur 1: Opiumsvalmuer Opium utvinnes av saften i frøkapselen i opiumsvalmuen (Papaver Somniferum). Råopium inneholder bl.a. de aktive stoffene morfin og kodein. Morfin er et veldig effektivt middel mot sterke smerter og brukes ofte ved sykehusbehandling. Fra morfin kan en enkelt fremstille heroin, best kjent som et misbrukerstoff, som i sin reneste form kan ha et morfininnhold på opptil 98 %. eroin er ca. 3 ganger så sterkt som morfin og er det stoffet innen morfingruppen som omsettes hurtigst i organismen, og som gir den mest intense lyst- og lykkefølelsen. Det gir også hurtigst tilvenning og sterkest abstinenssymptomer ved opphold. Syntetiske opiater er stoffer som er framstilt i forsøk på å lage erstatningsstoffer for morfin til medisinsk bruk. De syntetiske stoffene er like i virkning, men har ulik kjemisk oppbygging. Felles for alle opiatene er at de gir avhengighet ved kortere eller lengre tids bruk. I dette prosjektet skal vi konsentrere oss hovedsakelig om morfin. Vi skal se nærmere på hvordan morfin fremstilles, morfin som medisin og morfin i misbruksmiljøer. 3

5 Morfin Morfin er det mest brukte legemiddel mot smerter, med en stor ulempe siden det er så avhengighetsskapende. Opium som brukes til morfin, er blitt et stort problem siden mesteparten brukes til heroin og selges på det svarte marked. Narkomane bruker i dag lite morfin ved injisering, men det er et stort forbruk av tabletter med morfinnhold som Paralgin forte, Aporex, fortralin, kodein. Struktur og egenskap til morfin På 1800-tallet var morfin et veldig kompleks molekyl og var en stor utfordring for kjemiker. I 1881 var de funksjonelle gruppene identifisert, men det tok mange år for å etablere en fullstendig struktur. Som et resultat av en hard jobb, ble det i 1925 foreslått en riktig struktur av Robert Robinson. En full syntese av morfin ble ferdig i 1952 og strukturen foreslått av Robinson ble endelig etablert etter å ha blitt studert av krystallografisk røntgen i 1968 (164 år etter det for første gang ble isolert). Molekylet har fem ringer og har også en T form. Morfin er basisk pga den tertiære amino gruppen men det også har en fenol gruppe, en alkohol gruppe, en aromatisk ring, en eter bru og en dobbel binding. Figur 2: Morfinstruktur. 4

6 Framstilling av morfin Opium utvinnes av saften i frøkapselen i opiumsvalmuen. Råopium inneholder bl.a. de aktive stoffene morfin og kodein. Morfin er et meget effektivt middel mot sterke smerter og brukes ofte i sykehusbehandling, ved narkose og etter en operasjon. Valmue i full blomst. Tørkede valmuer. Saften presses ut. Råopium. Morfin. Figur 3: Fra opiumvalmuen til morfin Biosynteseveien av morfin i opiumvalmuen er vist i figurene 4 og 5. Syntesen begynner med oksidasjon av tyrosin til 3,4-dihydroksfenylanin. 5

7 enzymatic oksidasjon N 2 CO 2 N 2 CO 2 tyrosin 3,4-dihydroxyphenylalanin (dopa) decarboksylering transaminering I O dekarboksylering (-CO 2 ) N 2 II _ 2 O Mannich-type kondensasjon N O N enolisering N Norcoclaurin III FIGUR 4: Biosyntese av norcoclaurin (III) fra 2 mol av 3,4-dihydroxyphenylalanin. 6

8 3 CO Norcoclaurin III tre metyleringer hydroksylering N C 3 3 CO Reticulin IVa rotasjon rundt binding 3 CO (O) 3 CO orto - para kobling N C 3 N C 3 3 CO Salutaridin O 3 CO Reticulin IVb O () 3 CO 3 CO Ac flere trinn N C 3 O N C 3 O N C3 3 CO O Salutaridinol Ac Thebain Morfin FIGUR 5 : Biosyntese av morfin fra norcoclaurin (III). 7

9 IR-spekter av morfin I IR-spekktroskopi brukes infrarød stråling like over den synlige regionen 7.8*10 m -1 til 10 m - 1. Området 2,5*10-6 til 2,5*10-5 m -1 blir vanligvis brukt i organisk kjemi. Når et molekyl bestråles med elektromagnetiske strålinger, blir energien absorbert når frekvensen av strålingen matcher med frekvensen av vibrasjonene til molekylbevegelsen. Figur 6 viser IR-spekteret til morfin. Båndet ved 1641 cm -1 skyldes C=C-strekk i en alken. Det brede området 3340 cm -1 skyldes O--gruppene, området cm -1 er det C- strekk i alkylgrupper. Figur 6: IR-spekter til morfin. Morfin et naturlig opiat. Morfin som medisin Opium antas som det eldste feltet i medisinsk kjemi. Det var kjent for over 6000 år siden, og pga sine egenskaper dediserte grekerne det til Thonatos (helseguden), ypnos (søvnguden), og Morfeus (drømmeguden). Opium innbefatter rundt 25 alkaloider. Det prinsipielle alkaloid i miksturen og det mest analgestisk aktiv, er morfin som fikk navn etter den gamle søvn guden Morpheus. En ren morfin ble fremstilt i 1803 og det var ikke før 1833 som kjemiker på Macfarlane & co. (nå Macfarlane_smith) i Edinburgh kunne fremstille og rengjøre den til en handelsvare. Allikevel var morfin blitt absorbert ved å spise eller drikke den. Morfin var litt brukt i medisin til sprøyten ble oppdaget i 1853; ga rett til leger å injisere morfin direkte inn i blod muskulært. 8

10 Morfin ble funnet til å være et godt smertestillende og beroligende middel. Morfin er det mest brukte legemiddel mot smerter. Morfin konjugeres i leveren til morfin-3-glukuronid (M-3-G) og morfin-6-glukuronid (M-6-G) som begge skilles ut gjennom nyrene. Mens M-3-G så langt vi vet er uten smertelindrende virkning, er M-6-G mer potent enn morssubstansen med henblikk på bl.a. analgestisk og respirasjonshemmende effekt. Glukuronidene kan akkumuleres i kroppen ved redusert nyrefunksjon. I praksis betyr dette at pasienter med nyresvikt ikke bør gis gjentatte doser morfin, fordi de vil kunne få en mye sterkere og mer protrahert effekt av stoffet på grunn av vedvarende høye konsentrasjoner av M-6-G. Den mystiske myten om morfin Morfin som smertestillende middel er omspunnet av myter. Resultatet er at kreftpasienter ikke får nødvendig smertebehandling. Mer enn 3,5 millioner pasienter verden over lever et uverdig, smertefullt liv i tiden før døden dette sier professor Erik Wist ved regionsykehuset i Tromsø. De nordiske land er blant de ti land i verden som bruker mest morfin, med Danmark på toppen. Men også her hjemme er det mange kreftpasienter som ikke får morfin, eller som får altfor små doser; fordi noen mener at gjentatte og økt dosering fører til avhengighet. Doktor Klepstad er ikke enig på dette siste punktet. an tok doktorsgraden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med en avhandling om morfin mot kreftsmerter. er blir flere tidligere teorier gjort til skamme. Klepstads arbeid viser at for eksempel tretthet og kvalme blant kreftpasienter ofte skyldes andre forhold enn medisinering med morfin. Denne påstanden bygger han på måling av symptomer før og etter morfinbehandling. Resultatet viser nemlig ingen forskjeller på tilstanden ved de to tidspunktene. Dette tyder på at bivirkningene oftest skyldes andre forhold. Det kan være selve kreftsykdommen, eller den stråle- og cellegiftbehandlingen pasientene utsettes for. Bivirkningene kan også skyldes bruken av andre typer medisiner, mener Klepstad. I frykt for overdoser har det hittil vært vanlig å gi kreftpasienter som starter med morfinbehandling, preparatet seks ganger i døgnet. eller ikke dette er det eneste riktige. Vi har funnet ut at medisinering med morfin én gang i døgnet fungerer like bra som dagens måte å dosere på. Å starte behandlingen med én morfintablett som virker langsomt i 24 timer i døgnet, gjør også behandlingsformen enklere for pasienten, sier Dr Klepstad fra NTNU. Dødens medisin Morfin sees på som et døds stempel; morfin tilhører den døende, ikke den levende pasient. Derfor er det ofte vanskelig å få pasienter til å akseptere at de trenger morfin, og det er vanskelig å få leger til å skrive midlet tidlig i sykdomsforløpet. Wist legger til at myten også har innpass i moderne lærebøker i medisin. Det antydes gjerne at smertebehandling forkorter den tiden som er igjen. Men sannheten er den motsatte smerte dreper sier Wist. Pasienter lever lenger hvis de er smertefrie. Og livet får selvfølgelig en helt annen kvalitet når smertene fjernes eller dempes. Blant annet kan pasientene være mer fysisk aktive å få sove skikkelig. Men om morfin reduserer smertene, er det ikke dermed sagt at den også bedrer livskvaliteten til kreftpasientene. Pasienter med en alvorlig kreftsykdom opplever nemlig mange andre ubehagelige symptomer, som alvorlige psykiske lidelser eller stress. Å tro at alt er såre vel bare man kurerer smerten, viser seg å ikke være riktig, sier Pål Klepstad. 9

11 Toleranse og avhengighet Ettersom kroppen tilvennes stoffet, avtar virkningen av opiatene. Det trengs derfor en stadig høyere dose for å gi samme virkning. Dette fenomen kalles toleranse. Avhengighet vil si at kroppen er tilvendt stoffet, og når det tas bort vil det inntre visse psykiske og fysiske abstinenssymptomer. En økning av toleranse og utvikling av avhengighet av opiater kan gå svært raskt. os normale personer som får morfin i tilslutning til, og etter et kirurgisk inngrep, kan avhengighet utvikles etter 1-2 uker, dersom dosen opprettholdes. Er det først etablert en avhengighetstilstand, kan utviklingen gå meget raskt. På grunn av tilvenningen og økt toleranse kan enkelte overleve doser som er langt høyere enn de antatt dødelige. Dess større doser opiater som har vært brukt, dess kraftigere vil abstinenssymptomene være. Ved morfin oppstår symptomene allerede etter 3 4 timer, etter kortere tid hvis det er heroin som er brukt, og etter lengre tid hvis det er metadon. De første symptomene er angst, uro og rastløshet. Senere kommer vanligvis brekninger, feber, diaré, tåreflod, raskere puls, blodtrykksfall og livstruende væsketap, som i de alvorligste tilfellene kan føre til døden. Abstinenssymptomene holder seg på det verste timer etter brå avslutning, og går gradvis over i løpet av dager. En heroinbruker som er kommet langt på vei i sitt misbruk, vil sette mye inn på å få tak i mer stoff og slippe unna abstinenssymptomene. Langvarig bruk av opiater kan føre til legemlige og psykiske forandringer. Brukeren preges av tretthet og mindre utholdenhet, kommer følelsesmessig ut av likevekt og mister tiltakslysten. Infeksjoner, inkludert hiv/aids, er ikke uvanlig, men det skyldes bruk av urene sprøyter og ikke stoffet i seg selv. Dødeligheten er høy. Morfin i misbruksmiljøer Bare en liten del av dem som misbruker opiater har startet bruken i forbindelse med legebehandling. De fleste er "ikke-medisinske" brukere. Ofte kombineres opiater med alkohol, benzodiazepiner eller andre stoffer. I Norge har vi ikke sikre tall over den illegale opiatbruken. Ca personer har en eller annen gang prøvd narkotika intravenøst. Av disse er fortsatt aktive sprøytemisbrukere. eroin er sammen med amfetamin det mest brukte stoffet. Nye undersøkelser viser at sprøytebruken blant ungdom under 20 år er redusert de siste årene. Dette kan bl.a. ha sammenheng med frykten for hivsmitte. De fleste misbrukere er i 20-årene, men gjennomsnittsalderen øker. Sprøytemisbruk er særlig utbredt i de største byene, spesielt i Oslo-området 10

12 Prosent av ungdom i alderen år som oppgir at de noen gang har brukt heroin eller lignende stoffer: Ungdom i Norge Ungdom i Oslo ,5 0, ,6 0, ,7 1, ,7 1, ,5 1, ,6 0,9 Kilde: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning Morfins virkning på nervesystemet i kroppen. Det er tre viktige nervetransmitorer i hjernen som blir påvirket av morfin; dopamin, norepinephrin og endorfiner. Effekter på nervecellene. Nerveceller blir slått av og på ved hjelp av reseptorer, som er områder på cellemembranen som kan ta opp og binde visse stoffer i kortere perioder. Når en reseptor blir okkupert på denne måten blir nerveimpulsene påvirket og ulike signaler blir sendt opp til hjernen. Opiatreseptorene sitter på overflaten av nervecellene og her kan både endorfiner (se senere avsnitt) og morfin sette seg på. Figur 7. Nervecelle med synapser hvor signaler fra reseptorene blir sendt for å gi ulike effekter på kroppen. 11

13 Opiatreseptorene befinner seg i hjernen og ryggmargen. De er involvert i følelser av lykke og trygghet. Reseptorene ble oppdaget da forskere søkte etter mekanismer som gjorde det mulig for morfin å stimulere kroppen til å føle glede og også virke smertestillende. Alle opiatene setter seg på disse reseptorene som gir slike effekter. Der er minst fem ulike typer opiatreseptorer, men bare fire av dem er nært assosiert med effektene fra opiatene. Disse er mu, kappa, delta og sigma, hvor mu (morfin virker på opiat-mu-reseptor i hjernen, ryggmargen og enkelte muskler) og kappa påvirker lindring av smerter, delta er involvert i lykkefølelsen og sigma letter depresjoner. Opiatreseptorene befinner seg som nevnt i store konsentrasjoner i hjernen og ryggmargen. Dette forklarer hvorfor virkningene av narkotika varierer med hvordan en inntar stoffet, via sprøyter, ved sniffing. Kroppen er normalt ikke bevisst på at endorfinene er i aksjon, men det er antatt at de blir utløst i store mengder etter treningsøkter og under en orgasme, som dermed forklarer rusen under disse hendelsene. Endorfiner er morfinliknende kjemikalier som kroppen produserer, bl.a. i sammenheng med humørsvingninger, lykkefølelse og takling av stress. Selve stoffet morfin sies faktisk å produseres av kroppen selv, til en viss grad. Endorfiner blir produsert i ulike deler av kroppen og fungerer sannsynligvis som kroppens naturlige forsvar mot smerte. Det de gjør er å sette seg på nervecellene og hemme aktiviteten deres. Nervecellene har som nevnt opiatreseptorer som endorfinene setter seg på og derfra kan de stimulere smertereaksjonene til å stagnere for en kortere periode. Når jobben er gjort forlater endorfinene reseptorene og nervecellene vil fungere som normalt igjen. Morfin har en betydelig større effekt på kroppen som kroppen lettere merker, enn det endorfinene har. Morfin har en smertestillende effekt fordi den etterligner effektene til endorfinene, og de kan dermed få plass på opiatreseptorene som egentlig er ment for endorfinene. Dette forårsaker da nervecellene til å sende smertestillende signaler til hjernen. Når dette skjer med andre nerveceller som har andre signaler å sende, virker det på samme måte hemmende på disse funksjonene i tillegg. Evnen til å puste er en av disse funksjonene. Jo høyere dose desto sterkere effekt, og dette er den farlige konsekvensen av opiatrus; at pusteevnen blir svekket betraktelig. Ved jevnlig eksponering av opiater vil utløsningsevnen til reseptorene slites ut og antall reseptorer vil minke. Dette fører da til at vedkommende med for eksempel inntak av morfin, vil føle et større og større behov for stoffet siden det trengs mer og mer stoff for å gi effekt etter hvert som reseptorene blir brukt opp. Kroppen vil også slutte å produsere stoffene som de etterligner, og når da en misbruker slutter med inntaket av stoffet, fører det til voldsomme abstinenser p.g.a. manglende endorfiner. Et annet alternativ for å tilfredstille behovet er da å bruke et sterkere stoff som gir større effekt. 12

14 Avrusing med metadon Metadon har egenskaper som gjør at det kan blokkere for inntak av heroin og andre opiater. Når metadon drikkes i nøye tilmålt dose, gir stoffet liten rusvirkning. Kontrollert bruk av metadon kan motvirke abstinensplager og stabilisere pasienten. Behandlingsformen er omstrid, blant annet fordi man "bare" erstatter et narkotisk stoff med ett annet, som også gir avhengighet. I USA og Europa særlig Nederland, England og Danmark finnes en rekke avvenningsprogrammer med metadon. Det slås fast at vedlikeholdsbehandling med metadon sjelden gir gode resultater hvis det ikke legges stor vekt på annen rehabilitering: arbeid, sosiale hjelpetiltak osv. Norge gir også metadonbehandling. Diskusjon I denne oppgaven har vi redegjort for morfin i medisinsk bruk, historikk, molekylstruktur, biosyntesen og effekten av opiater. Vi startet med historikken om morsstoffet til morfin, som ble oppdaget for over 6000 år siden. På 1800-tallet var morfin et veldig komplekst molekyl, derfor var det en stor utfordring for kjemikerne og finne en fullstendig struktur. Den fullstendige strukturen ble ferdig i Morfin er et av de aktive stoffene som finnes i råopium, som blir utvinnet av saften i frøkapselen i opiumsvalmuen. Deriblant finner de aktive stoffene vi også kodein. Vi har også gjort rede for den biokjemiske effekten av stoffet. Vi stilte oss spørsmålet om morfin i medisinsk bruk er avhengighetsskapende som det blir påstått. På den ene siden kan morfin i medisinsk bruk være til stor nytte for pasienter under smertebehandlig, som for eksempel behandling av kreftpasienter. På den andre siden kan gjentatte og økte doseringer føre til at pasienten får bivirkninger som avhengighet. Vi kan konkludere med at morfin er et meget sterkt stoff, og skal brukes med stor forsiktighet. Men i form av medisinsk bruk skal myten om morfin til livs. Fordi de nye forskningsresultatene viser at én morfintablett som virker langsomt i 24 timer i døgnet, gjør behandlingsformen enklere for pasienten; enn å gi preparatet seks ganger i døgnet. Litteratur. 03/ / / /2004 Graham L. Patrick, An Introduction to Medicinal chemistry 2.ed, Oxford press, 2001 Andrew Marit, Morfin og metadon analgetisk virketid, Tidskrift for den norske lægeforening, s , Wist Erik, Den mystiske myten om morfin, Sunnhetsbladet

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Narkotika. eksperimentere når du er ung.

Narkotika. eksperimentere når du er ung. Narkotika Mange hevder at narkotika er en naturlig del av ungdomskulturen. Mange bruker eksperimentere når du er ung. det, det påstås at det er helt greit å Du har sikkert hørt mange skrekkhistorier -

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier Øistein Kristensen 1.november 2005 Marihuana, cannabisplante, hasjisj. Brukerutstyr for røyking av cannabis Cannabis preparat Marihuana (USA) Tørkede

Detaljer

Legemidler. ved røykeslutt. Røyketelefonen

Legemidler. ved røykeslutt. Røyketelefonen Legemidler ved røykeslutt Røyketelefonen 800 400 85 Røykeslutt ved hjelp av legemidler Legemidler har vist seg å gjøre det lettere for den som vil slutte å røyke. De fire viktigste suksessfaktorene er:

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Nyfødte barn og mistanke om abs3nensutvikling på grunn av rus- eller legemidler Interdisciplinary conference on substance abuse 6.

Nyfødte barn og mistanke om abs3nensutvikling på grunn av rus- eller legemidler Interdisciplinary conference on substance abuse 6. Nyfødte barn og mistanke om abs3nensutvikling på grunn av rus- eller legemidler Interdisciplinary conference on substance abuse 6.desember 2012 Lisa Bjarkø Overlege Nyfød3ntensiv avdeling 1 Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Ref.: Erland Lagerlöf s oversettelse, 1912

Ref.: Erland Lagerlöf s oversettelse, 1912 Saften av Opiumsvalmuen er et av verdens eldste legemidler. Odysseen forteller om en hendelse, som er blitt forklart som en beskrivning av virkningen av opium: Ved et gjestebud blir gjestene nedstemte.

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning.

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle Femarelle 0735 Ingen forbindelse Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle kan gi deg en trygg og naturlig løsning på problemene

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider s3 Cannabis Grunnkurs rus 2012 Spesialkonsulent Silje Lill Rimstad, Kompetansesenteret rus- region vest Stavanger - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger - Ulike skadevirkninger - Toleranse og avhengighet

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

Efedrin. Laget av Cato Nygaard og Øyvind Enger

Efedrin. Laget av Cato Nygaard og Øyvind Enger Efedrin Laget av Cato Nygaard og Øyvind Enger 1 Innholdsliste: Innledning s.3 Struktur s.3 Historie s.3 Fremstilling s.4 Hvordan virker efedrin? s.6 Bivirkninger? s.6 Bruk: s.7 Konklusjon s.7 Kilder s.8

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL INSTANYL NESESPRAY MOT GJENNOMBRUDDSSMERTER VED KREFT Kjære lege Vennligst les og gjør deg kjent med følgende informasjon før

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter paracetamol/koffein Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Definisjon narkotikadødsfall

Definisjon narkotikadødsfall Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)

Detaljer

Inntaksmåter. Virkning Cannabis. Cannabis. Skadevirkninger Cannabis. Symptomer på Cannabisbruk. Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune

Inntaksmåter. Virkning Cannabis. Cannabis. Skadevirkninger Cannabis. Symptomer på Cannabisbruk. Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune Rica Nidelven 14.10.2010 Narkotika Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune Oralt inntak Sniffing Røyking/ inhalering Injeksjon Analt Inntaksmåter Trondheim kommune helse- og overdoseteamet Mest utbredte

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Drug design på data n

Drug design på data n 22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne?

Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne? Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne? Line Saxegaard Legemiddelinspektør Statens legemiddelverk 30. mai 2012 Hva

Detaljer

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind www.almirall.com HVA ER SPASTISITET I FORBINDELSE MED MS? Spastisitet innebærer at musklene er stive eller urørlige, ofte i forbindelse

Detaljer

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Lystgass under fødselen

Lystgass under fødselen Lystgass under fødselen 2 Lystgass under fødselen Kunnskap gir trygghet. Det viktigste før en fødsel er å skaffe seg kunnskap, kunnskap som er realistisk og i overensstemmelse med de forventningene du

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene.

Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene. Hår og hårtap Håret betyr mye for hvordan vi oppfatter oss selv og andre. Hårets struktur Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene. Hårets form varierer fra tykke, krøllete

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

VEILEDNING Forebygge overdosedødsfall. Til bruk i nasjonalt læringsnettverk 2013 /2014. Versjon 1.0

VEILEDNING Forebygge overdosedødsfall. Til bruk i nasjonalt læringsnettverk 2013 /2014. Versjon 1.0 VEILEDNING Forebygge overdosedødsfall Til bruk i nasjonalt læringsnettverk 2013 /2014 Versjon 1.0 Innhold Om veiledningen 5 Arbeidsgruppen anbefaler at pasientene som et minimum informeres om følgende

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 2 Folkehelseinstituttets oppgaver Helseovervåking Epidemier Miljøhendelser Store ulykker

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR?

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR? Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge Hva er LAR? Legemiddelassistert rehabilitering Poliklinisk behandlingstilbud

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

BASAL FARMAKODYNAMIKK

BASAL FARMAKODYNAMIKK BASAL FARMAKODYNAMIKK Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Definisjoner Farmakodynamikk Hva

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Nye psykoaktive stoffer Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Hva er «Nye psykoaktive stoffer»? «Nye» rusmidler som ikke er kontrollert av internasjonale avtaler, men sammenlignbare effekter med stoffer som

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,

Detaljer