Sak 6: Årsmelding Sak 6.1: Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1. mars til 31. juli

Transkript

1

2 Innhold Sak 1 Konstituering... 6 Sak 1.1 Godkjenning av innkalling Sak 1.2 Godkjenning av fullmakter Sak 2 Valg av dirigenter og møteledere for seksjonsmøtene Sak 3 Valg av møteansvarlige Sak 3.1 Tellekorps Sak 3.2 Redaksjonskomiteer Sak 3.3 Protokollunderskrivere Sak 3.4 Referenter Sak 4: Fastsetting av reglement Sak 4.1: Møtereglement Sak 4.2: Valgreglement Sak 5: Fastsetting av sakliste og dagsorden Sak 5.1 Saksliste for fylkesårsmøte mai Sak 5.2 Tidsplan for fylkesårsmøtet mai Sak 6: Årsmelding Sak 6.1: Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1. mars til 31. juli Sak 6.2: Årsmelding for perioden Sak 7: Regnskap Sak 7.1 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo Sak 7.2 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo Sak 7.3 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo

3 Sak 8: Budsjett for perioden Sak 9: Valg og nominasjoner Sak 9.1 Valg av fylkesstyre Sak Valg av leder Sak Valg av nestleder Sak 9.2 Valg av seksjonsstyrer Sak Valg av seksjonsleder: Høgskole/Universitet/Kompetansesentre Sak Valg av leder seksjon barnehage Sak Valg av leder seksjon grunnskole Sak Valg av leder seksjon videregående skole Sak Valg av leder seksjon skoleledere Sak Valg av nestleder seksjon barnehage Sak Valg av nestleder seksjon grunnskole Sak Valg av nestleder seksjon videregående skole Sak Valg av nestleder seksjon skoleledere Sak Valg av 8 øvrige medlemmer av fylkesstyret Sak Valg av 3 varamedlemmer til fylkesstyret Sak 9.2 Valg av seksjonsstyrer, forts Sak Valg av styremedlemmer for seksjon barnehage Sak Valg av varamedlemmer til styret seksjon barnehage

4 Sak Valg av styremedlemmer for seksjon grunnskole Sak Valg av varamedlemmer til styret seksjon grunnskole Sak Valg av styremedlemmer for seksjon videregående opplæring Sak Valg av varamedlemmer til styret seksjon videregående opplæring Sak Valg av styremedlemmer for seksjon skoleledere Sak Valg av varamedlemmer til styret seksjon skoleledere Sak 9.3 Valg av hovedtillitsvalgte og vara hovedtillitsvalgte: Sak Tariffområde Oslo Kommune, bydeler og etater utenom utdanningsetaten Sak Tariffområde Oslo Kommune, utdanningsetaten, grunnskole Sak Tariffområde Oslo Kommune, utdanningsetaten, videregående skole Sak Nominasjon av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon barnehage Sak Nominasjon av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon barnehage Sak Nominasjon av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon grunnskole Sak Nominasjon av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon grunnskole Vedtak 2.vara: Sak Nominasjon av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon videregående skole Sak Nominasjon av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon videregående skole Sak Nominasjon av delegat til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon skoleledere

5 Sak Nominasjon av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon skoleledere Sak Valg av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 (etter nominasjoner fra seksjonsmøtene) Sak Valg av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 (etter nominasjoner fra seksjonsmøtene) Sak 9.5 Valg av valgkomité Sak Nominasjon av medlemmer til valgkomité fra seksjon barnehage Sak Nominasjon av varamedlem til valgkomité fra seksjon barnehage Sak Nominasjon av medlemmer til valgkomité fra seksjon grunnskole Sak Nominasjon av varamedlem til valgkomité fra seksjon grunnskole Sak Nominasjon av medlemmer til valgkomité fra seksjon videregående skole Sak Nominasjon av varamedlem til valgkomité fra seksjon videregående skole Sak Nominasjon av medlem til valgkomité fra seksjon skoleledere Sak Valg av valgkomité Sak Valg av varamedlemmer til valgkomitéen Sak 9.6 Nominasjon av kandidater til sentralstyret, representantskapet og sentral valgkomité Sak 10: Antall delegater på årsmøtet i Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo Politisk plattform for Utdanningsforbudet Oslo Sak 11.2 Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere Sak 11.3 Grunnlag for fylkeslagets arbeid Sak 12 Innkomne saker fra medlemmer og tillitsvalgte

6 Sak 13 Landsmøtesaker Utkast til fellesuttalelse til landsmøtedelegasjonen og sentralstyret i sak : Fylkesstyrets ferdigstilte uttalelse: Vis oss tillit vi setter spor Sak 13.3 Lønnsdannelse Sak 13.4 Landsmøtesak - kontingent Sak 14 Resolusjoner Sak 14.1 Resolusjon - Oslo kommune - lær av internasjonale erfaringer gjenopprett omdømmet hos yrkesutøverne i utdanningssektoren Sak 14.2 Resolusjon om undervisningsevaluering Sak 14.3 Resolusjon om Tariffoppgjøret og de offentlige tjenestepensjonsordningene Vedlegg

7 Sak 1 Konstituering Sak 1.1 Godkjenning av innkalling I tråd med Utdanningsforbundets vedtekter, 44.5 og 44.6 ble det sendt ut foreløpig innkalling til årsmøtet 1. februar 2009, og endelig innkalling 22. april. Utsendte innkallinger godkjennes. Sak 1.2 Godkjenning av fullmakter Delegatenes fullmakter godkjennes i henhold til delegatliste. delegatnr seksjon etternavn fornavn arbeidsplass 1 SK Mørstad Tora Hellerud 2 SK Bakke Bjørn Jordal 3 SK Høyem Heidi Møllergata 4 SK Husjord Leif Nedre Bekkelaget 5 SK Syvderud Kjetil Nøklevann 6 SK Michelsen Uta Ris 7 SK Fjellvang Anne Cathrine Jordal 8 SK Lande Siv Bjørnsletta 9 SK Lorange Anne Bjøråsen 10 SK Skalleberg Anne Manglerud 11 SK Lunnan Håvard Seterbråten 12 SK Holmen Eva-Ma Stenbråten 14 SK Jensen Kai Erik Ullevål 15 SK Fridstrøm Arild Oslo VO Rosenhof 16 V Holgersen Torgeir Salih Berg 17 V Sørli Lars Bjerke 18 V Nylund Lars Erik Bjørnholt 20 V Dahl Kjell Håkon Elvebakken 21 V Heien Frode M Etterstad 22 V Kval Karl-Eirik Fagerborg 23 V Caspari Nina Foss 24 V Græsholt Stein Arild Grefsen 25 V Haagensli Anne Berte Grønland VO - VGS 26 V Rambøl Tore Fagskolen i Oslo 27 V Omholt Jan Egil Hellerud 6

8 28 V Roald Andreas Karth Holtet 29 V Skaufjord Terje Kongsskogen 30 V Bjøru Tor Magnar Kristelig gymnasium 31 V Bye Jorun M Lambertseter 32 V Stachon-Olsen Anna Manglerud 33 V Eide Bodil Nordstrand 34 V Rygh Liv Elisabeth Skaare Oslo Handelsgymnasium 35 V Skogvoll Hanne Oslo Katedralskole 37 V Borgen Svein Persbråten 38 V Nøvik Liv Siri Sandaker 39 V Årøen Bente Ormset Sandaker 40 V Rensmoen Monica Sofienberg 41 V Jacobsen Anne Ingrid Sogn 42 V Oftedal Berit Sogn 43 V Sandberg Magnus Stovner 44 V Rødsten Truls S. Ullern 45 V Berge Glenn R. Ulsrud 173 V Indreeide Bendik Kirkeveien / (Eikelund) 46 B Curran Anita Bydel Østensjø 47 B Berg Irene Bydel Alna 48 B Fagerli Bård Bydel Alna 49 B Skaatan Therese Bydel Bjerke 50 B Nedresæter Sissel Bydel Bjerke 51 B Strømme Ola B. Bydel Frogner 52 B Lindtner Geir Bydel Gamle Oslo 53 B Tormodsen Lene Bydel Gamle Oslo 54 B Khalil-Eriksen Kari Kristin Bydel Grorud 55 B Claussen Heidi Bydel Grünerløkka 56 B Foss Mette Bydel Grünerløkka 57 B Berget Ingunn Bydel Nordre Aker 58 B Mygland Aasne Bydel Nordre Aker 59 B Strønen Hilde Tomta Bydel Nordre Aker 60 B Christensen Ellen-Sofie Bydel Nordstrand 61 B Einarsen Tonje E. Bydel Nordstrand 62 B Gangstad Kristin Bydel Nordstrand 63 B Bjørkdahl Kine Bydel Sagene 64 B Elgethun Magnhild Bydel Sagene 65 B Ottersen Thorbjørn Bydel St. Hanshaugen 66 B Solstad Gard Bydel St. Hanshaugen 67 B Hansen Camilla M. Bydel Stovner 68 B Storm Kari Anne O. Bydel Stovner 69 B Dahl Torfinn Bydel Søndre Nordstrand 70 B Weydahl Øivind Bydel Søndre Nordstrand 71 B Lauritzen Liselotte Bydel Ullern 72 B Myrvold Anita Bydel Ullern 73 B Moe Anita Holt Bydel Vestre Aker 74 B Tønsberg Astrid Cathinka Bydel Vestre Aker 7

9 75 B Nygaard Erik Bydel Grorud 77 G Hauso Liv Marit Blindernveien 78 G Often Oda Marie Brusetkollen 79 G Christiansen Olav Sogn 80 G Georgstad Gunnar Vetland 81 G Holm Unni Wenche Oslo VO Rosenhof 82 G Mladenovski Mome Oslo VO Sinsen 83 G Berg Lena Oslo VO Smedstua 84 G Jaatun Fridtjof Oslo VO Åsen 85 US Borthen Annik Ullevål sykehus 86 US Webjørnsen Vidar PPT 87 G Helleland Rønnaug Ekeberg 89 G Fredriksen Jannicke Bakke Nordstrand 90 G Svepstad Sissel Bjørndal 91 G Aas Aslaug Prinsdal 92 G Folkvord Jorunn Seterbråten 93 G Skåre Dag Erik Toppåsen 94 G Wilhelmsen Marianne Karlsrud 95 G Rognlien Dag Helge Lambertseter 96 G Andersen Erik Sexe Bjørnholt 97 G Bredal Andreas Brannfjell 98 G Wicksell Lennart Hauketo 99 G Jynge Ada Tøyen 100 G Olsen Lene Tøyen 101 G Thorbjørnsen Sverre Godlia 102 G Frøystadvåg Bente Nøklevann 103 G Benum Marthe Trasop 105 G Bakken Rita Oppsal 106 G Haaskjold Borghild Hersleb 107 G Gjellum Trond Jordal 108 G Heiersted Thomas Skøyenåsen 109 G Bakkemyr Tony Ellingsrudåsen 110 G Edfeldt Brita Ellingsrudåsen 111 G Augestad Marit Høybråten 112 G Heggehagen Elisabeth Bryn 113 G Berget Tom Haugen 114 G Johnsen Arild Haugen 115 G Lundamo Sølvi Fredsvik Haugen 116 G Dystland Synnøve Haugenstua 117 G Carlsen Torbjørn Tokerud 118 G Pedersen Hilde Grorud 119 G Jørgensen Camilla Rødtvet 120 G Andersen Aina Skjefstad Svarttjern 121 G Sandvik Asbjørn O. Grunerløkka 122 G Imenes Grethe A. Hasle 123 G Rismyhr Maren Linderud 124 G Bakkeslett Ina Linnea Sinsen 8

10 125 G Overvåg Anne Kirsti Sinsen 126 G Johnsen Frøydis Groruddalen 127 G Høyvik Torleif Disen 128 G Sørlien Ketil Disen 130 G Alterskjær Kristin Lilleborg 131 G Jakobsen Jorun Hildegunn Ullevål 132 G Rian Sissel Ila 133 G Bredeli Trygve S. Sagene 134 G Laugerud Anlaug St. Sunniva 135 G Voksø Knut Nordberg 136 G Fossum Lene Bygdøy 137 G Henriksen Cecilie Skøyen 138 G Olsen Skjalg F. Bogstad 139 G Sparre Anne-Marie H. Bogstad 142 G Juel Anne Kathrine Ruseløkka 143 G Olås Vigdis Ruseløkka 144 G Bruserud Gerd Hoffmann Hovseter 145 G Garaas Sissel Hovseter 179 G Norum Anne Kristine Engebråten skole 147 HUK Leirvåg Reidun Huseby kompetansesenter 150 HUK Mathiassen Ketil UiO 151 FYST Vilno Terje Hellerud vg skole 152 FYST Gilberg Ellinor SiO 153 FYST Frost Stein Ulsrud vg skole 154 FYST Krogh Marianne Skøyen skole 155 FYST Johansson Åsa Kanvas 156 FYST Svenkerud Anne Manglerud vg skole 157 FYST Handal Steffen Skøyen skole 158 FYST Danielsen Atle Bydel Gamle Oslo 159 FYST Baumann Eva Ila skole 160 FYST Kristensen Terje UiO 161 FYST Lie Eivind Sandaker vg skole 162 FYST Bentsen Hilde Tåsen skole 163 FYST Brunvoll Hanne Bydel Bjerke 164 FYST Haug Kjersti Skullerud skole 165 FYST Holte Hans Oslo VO Rosenhof 9

11 Sak 2 Valg av dirigenter og møteledere for seksjonsmøtene Som dirigenter velges: Marianne Brun Anette Nielsen Eldar Hansson Kirsten Berg Som møteledere velges: Lisbeth Christiansen Berit Eliassen Eva Nærby Terje Kristensen Bryn skole Foss videregående skole Hersleb skole Nordstrand videregående skole Særmøte seksjon barnehage og særmøte valg av HTV barnehage Særmøte seksjon grunnskole og særmøte valg av HTV grunnskole Særmøte seksjon videregående skole og særmøte valg av HTV videregående skole Særmøte Seksjon skoleledere Sak 3 Valg av møteansvarlige Sak 3.1 Tellekorps Som leder av tellekorpset velges: Knut Myhrer EHVO Som medlemmer av tellekorpset velges: Jorunn Bye Lambertseter vgs Jan Egil Omholt Hellerud vgs Tore Rambøl Fagskolen i Oslo Ingunn Berget Bydel Nordre Aker Anne Helene Gusland Bydel Grorud Heidi Claussen Bydel Grünerløkka Frøydis Johnsen Groruddalen skole Dag Erik Skåre Toppåsen skole Dag Helge Rognlien Lambertseter skole Camilla Jørgensen Rødtvedt skole 10

12 Sak 3.2 Redaksjonskomiteer Som medlemmer av redaksjonskomiteer velges: A) Hilde Bentsen Fylkesstyret Jorunn Folkvord Seterbråten skole Torgeir Holgersen Berg vgs Ellen Sofie Christensen Bydel Nordstrand B) Trond Hjellum Jordal skole Nina Caspari Foss vgs Stein Frost Fylkesstyret Gard Solstad Bydel St. Hanshaugen C) Håvard Lunnan Seterbråten skole Kine Juell Ruseløkka skole Atle Danielsen Fylkesstyret Sak 3.3 Protokollunderskrivere Som protokollunderskrivere for plenumsmøtet velges: Irene Berg Bydel Alna Anne Marie Helseth Sparre Bogstad skole Lars Erik Nylund Bjørnholt skole Som protokollunderskrivere for særmøte seksjon barnehage velges: Irene Berg Kine Bjørkdahl Bydel Alna Bydel Sagene Som protokollunderskrivere for særmøte seksjon grunnskole velges: Anne Marie Helseth Sparre Anlaug Laugerud Bogstad skole St. Sunniva skole Som protokollunderskrivere for særmøte seksjon videregående skole velges: Lars Erik Nylund Bjørnholt skole Lars Sørli Bjerke videregående skole Som protokollunderskrivere for særmøte seksjon skoleledere velges: Uta Michelsen Ris skole Anne Skalleberg Manglerud videregående skole 11

13 Sak 3.4 Referenter Som referenter til plenumsmøtet velges: Mias Askeland Utdanningsforbundet Oslo John Nistad Utdanningsforbundet Oslo Som referent til særmøte seksjon barnehage velges: John Nistad Utdanningsforbundet Oslo Som referent til særmøte seksjon grunnskole velges: Einar Osnes Utdanningsforbundet Oslo Som referent til særmøte seksjon videregående skole velges: Liv Edel Langsjøen Utdanningsforbundet Oslo Som referent til særmøte seksjon skoleledere velges: Eldbjørg Newman Utdanningsforbundet Oslo Sak 4: Fastsetting av reglement Sak 4.1: Møtereglement 1. Årsmøtet Årsmøtet består av 150 valgte delegater og 15 medlemmer av fylkesstyret med tale-, forslags- og stemmerett. I tillegg har varamedlemmer til fylkestyret, Etatshovedverneombudene i Utdanningsetaten og kandidater som er foreslått til valg tale og forslagsrett. Delegatene har plikt til å delta i alle forhandlinger. Eventuell begrunnet søknad om permisjon leveres dirigentene og behandles av årsmøtet. Ved alle typer fravær skal møtedeltakerne levere sitt nummerskilt til møteansvarlige når de forlater møtesalen under forhandlingene. Pressen har adgang til årsmøtet såfremt ikke møtet gjør annet vedtak. 2. Forhandlingsprosedyrer Taletiden skal normalt ikke overstige 3 minutter. Saksinnlederne kan gis utvidet taletid. Saksinnledere, fylkesstyrets medlemmer og varamedlemmer kan få ordet utenom talelisten for å svare på spørsmål eller gi saksopplysninger. De som får ordet må tale fra den faste talerstolen. Man tegner seg til innlegg ved å gi melding om dette til dirigentene ved å melde det skriftlig på eget skjema, eller ved å vise fram nummerskilt. 12

14 Etter et innlegg kan det gis anledning til inntil 2 replikker og én svarreplikk med maksimalt ett minutts taletid. Ingen møtedeltaker kan gis mer enn én replikk til hvert innlegg. Dirigenter og møtedeltakere kan komme med forslag om ytterligere begrenset taletid eller om at strek skal settes. Slike forslag tas straks opp til votering Møtedeltakere som ber om ordet til dagsorden/møtereglement /saksopplysning, får ordet straks og har maksimalt ett minutts taletid. Alle forslag må leveres skriftlig til dirigentene på fastsatt skjema og undertegnet med navn og delegatnummer. Forslag kopieres normalt ikke til deltakerne. Alle forslag skal være referert før strek settes. Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at det er gjort vedtak om at strek er satt. Forslag kan da heller ikke trekkes tilbake med mindre strek heves. Innlegg Replikk Saksopplysning 3. Votering Ved votering legges forslag til vedtak til grunn når det ikke foreligger en innstilling fra fylkesstyret eller en redaksjonskomite. Når ikke annet er fastsatt i vedtektene, gjøres alle vedtak med vanlig flertall (mer enn halvparten av de avgitte stemmene). Ved stemmelikhet skal det foretas ny votering. Ved fortsatt stemmelikhet blir leders stemme utslagsgivende. Delegatene har stemmeplikt. For valg gjelder eget valgreglement. 4. Endringer Endring av møtereglement, sakliste, tidsplan og vedtak i saker som i utgangspunktet ikke er satt opp på saklista krever 2/3 flertall. Sak 4.2: Valgreglement Generelt: Valgene gjelder for årsmøteperioden:

15 Alle valg skal være skriftlig. Dirigentene kan likevel, i samråd med årsmøtet, gjennomføre åpen avstemning dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomiteen og ingen andre forslag foreligger. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene det er fremmet forslag om og som ønsker å stille til valg. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet. Kandidater som det er fremmet forslag på, er: a) Forslag fra valgkomiteen eller fylkesstyret. b) Kandidater som det fremmes forslag på under selve årsmøtet. Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. Oversikt over valg på årsmøtet: I plenum: Leder, nestleder og leder av seksjon HUK. I særmøter: Seksjonsledere, seksjonsnestledere og tillitsvalgte etter hovedavtalene. I plenum: Øvrige 8 fylkesstyremedlemmer og 3 varamedlemmer til fylkesstyret. I særmøter: Seksjonsstyrer, nominasjon av landsmøtedelegater, seksjonsledelse sentralt og medlemmer av fylkeslagets valgkomité fra egen seksjon. I plenum: Delegater og varadelegater til landsmøtet, valgkomité, nominasjoner av kandidater til sentralstyret, representantskapet og sentral valgkomité. GJENNOMFØRING AV VALGENE PÅ ÅRSMØTET: PLENUM: Valg av leder Lederen blir valgt først og ved særskilt valg. Dersom det er flere kandidater, er den kandidaten som får 2/3 av stemmene, valgt. Om ingen av kandidatene får 2/3 av stemmene, skal det holdes nytt valg mellom de kandidatene som har fått flest stemmer i første valgomgang. Kandidatene blir satt opp etter stemmetall. Dersom det er mer enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall, ut. Nytt valg blir holdt mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved omvalg mellom de gjenstående to kandidatene, er den valgt som har fått flest stemmer. Valg av nestleder Her gjelder de samme valgreglene som for leder. 14

16 Valg av leder for seksjon høgskole/universitet/kompetansesentre For seksjon HUK velges leder i plenumsmøte, mens øvrige medlemmer og varamedlemmer av seksjonsstyret oppnevnes av fylkesstyret etter årsmøtet, alle etter innstilling fra valgkomiteen. For valg av leder for seksjon HUK, gjelder de samme valgreglene som for leder og nestleder. SÆRMØTER: Særskilte seksjonsvalg i særmøter (stemmeberettigede årsmøtedelegater inndeles ut fra seksjonstilhørighet): Før årsmøtet inndeles etter seksjonstilhørighet for å foreta slike valg, skal årsmøtet i plenum orienteres om eventuelle forslag om å sløyfe styre for en eller flere seksjoner; eventuelt å opprette slike styrer der de har vært sløyfet tidligere. Fylkesstyret fremmer innstilling basert på forespørsel innenfor de enkelte seksjonene. Dersom det foreligger forslag til årsmøtet om å sløyfe styre for en eller flere seksjoner, må det/de aktuelle særmøtene først ta stilling til dette/disse forslagene, gjerne etter innstilling fra sittende seksjonsstyre og/eller fylkesstyre. Dersom det blir flertall på særmøtet for å sløyfe seksjonsstyre, går en ikke videre med valgene. Jf. vedtektene Dersom det i motsatt fall foreligger forslag om å opprette seksjonsstyre der en tidligere har vedtatt å sløyfe det, må slikt forslag behandles og eventuelt vedtas i plenum, forut for disse særmøtene, jf. fotnote 18 til SÆRMØTER: Valg av ledere og nestledere i seksjonene: Valgene gjennomføres på samme måte som for valg av leder. SÆRMØTER FOR VALG AV HOVEDTILLITSVALGTE I OSLO KOMMUNE: Valg av hovedtillitsvalgte i virksomheter på fylkeskommunenivå/ kommunenivå. Valg av hovedtillitsvalgt - ansatte på bydel Valg av hovedtillitsvalgt - grunnskole Valg av hovedtillitsvalgt - videregående skole Valgene gjennomføres som særskilte valg i særmøte for årsmøtedelegater med tilsetting i ovennevnte virksomheter, på samme måte som for leder og nestleder i fylkesstyret. Fylkesstyret får fullmakt av årsmøtet til å oppnevne øvrige hovedtillitsvalgte i Oslo kommune i henhold til gjeldende rammer for fastlønte tillitsvalgte. PLENUM: Valg av 8 øvrige medlemmer av fylkesstyret Utdanningsforbundets sentralstyre innvilget i sak 280/02 avvik fra vedtektenes 47.2 for Utdanningsforbundet Oslo slik at fylkesstyret kan ha 15 medlemmer. 15

17 Dersom det ikke stiller kandidater (evt. i tilstrekkelig antall) fra en eller flere seksjoner, overføres disse styreplassene til gruppen "fritt valgte" (med eller uten seksjonstilhørighet). Ved valg av øvrige medlemmer av fylkesstyret skal stemmeseddelen enten inneholde markering for at en følger valgkomiteens innstilling (ev. med endring etter foregående valg) eller inneholde navn på det antall kandidater som skal velges. Jf. retningslinjene om seksjonsvis fordeling av fylkesstyrets medlemmer. Ut fra sammensetningen av de som allerede er valgt som leder, nestleder og seksjonsledere opplyses delegatene om hvilken sammensetning etter seksjon og kjønn som må ivaretas for å komme ut med riktig kvotering for resten av fylkesstyret. Etter valg av leder, nestleder og 5 seksjonsledere skal det velges 8 fylkesstyremedlemmer fordelt etter seksjon: 2 fra seksjon barnehage 4 fra seksjon grunnskole 2 fra seksjon videregående skole Valgene på styremedlemmene i fylkesstyret gjennomføres ved at stemmesedlene må inneholde like mange navn som det er medlemmer av fylkesstyret med de kvoteringskrav som ligger i vedtektenes med krav om at det skal tilstrebes en kvinneandel på 50 % i alle organisasjonsledd. Stemmesedler som ikke fyller disse kravene forkastes. Kandidater som får minimum 50 % av stemmene i første valgomgang er valgt ved vanlig flertall under forutsetning at tilstrekkelig antall kandidater har oppnådd dette. Hvis ikke fortsetter valget ved at kandidaten med færrest stemmer i hver av de påfølgende valgomganger strykes inntil det bestemte antallet styremedlemmer er valgt. Skulle resultatet av valget medføre færre enn 50 % kvinner i fylkesstyret, vises det til bestemmelsen om kvotering i 15.1 som sier at det i slike tilfelle skal gis begrunnet melding til overordnet fellesorgan, (i dette tilfellet sentralstyret) som kan kreve omvalg. SÆRMØTER: Valg av seksjonsstyrer grunnskole, videregående skole, barnehage og skoleledere: Hver av de 4 største seksjonene velger seksjonsstyre med leder og nestleder, samt 5 medlemmer. I tillegg velges minst 2 varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Valgkomiteen fremmer forslag på leder, nestleder og 5 styremedlemmer og minst 2 varamedlemmer for hver seksjon. Særmøtet må ta stilling til om det ønsker 7 medlemmer av seksjonsstyret, eller om tallet skal reduseres til 6 eller 5. Selv om valgene skjer etter innstilling fra valgkomiteen, må det være anledning til å fremme benkeforslag på særmøtet. Valg av styremedlemmer i seksjonsstyrene: Valgene på styremedlemmene i seksjonsstyrene gjennomføres på samme måte som valg av de 8 medlemmene til fylkesstyret. 16

18 Nominasjon av landsmøtedelegater: Særmøtene i seksjonene skal også nominere landsmøtedelegater og varadelegater for egen seksjon, etter innstilling fra valgkomiteen. Selve valgene av disse skjer i plenum. Nominasjon av kandidater til fylkeslagets valgkomite: Særmøtene skal også nominere kandidater fra egen seksjon til fylkeslagets valgkomite. PLENUM: Valg av 3 varamedlemmer til fylkesstyret Det velges 3 varamedlemmmer i prioritert rekkefølge. Disse velges fritt (uavhengig av seksjonstilhørighet) i særskilt valg etter samme regler som for leder. PLENUM: Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet Valgkomiteen fremmer forslag på 13 delegater med følgende seksjonstilhørighet: 3 fra seksjon barnehage 6 fra seksjon grunnskole 2 fra seksjon videregående skole 1 fra seksjon HUK 1 fra seksjon skoleledere Valgkomiteen fremmer også forslag på varadelegater. Det skal velges 2 personlige varadelegater for hver seksjon i prioritert rekkefølge. Forut for valget opplyses om de nominasjonene av delegater og varadelegater som er gjort i særmøtene i seksjonene. Valget gjennomføres på samme måte som for øvrige medlemmer av fylkesstyret og varamedlemmer av fylkesstyret. Valg av valgkomité Fylkesstyret fremmer forslag på 13 medlemmer og 3 varamedlemmer til ny valgkomité for årsmøteperioden. Antallet er lik tallet på medlemmer og varamedlemmer i fylkesstyret med fradrag av leder og nestleder. Sammensetningen skal følge reglene for kvotering i 15. Ut fra ovennevnte skal valgkomiteen ha følgende sammensetning: 3 fra seksjon barnehage 5 fra seksjon grunnskole 3 fra seksjon videregående skole 1 fra seksjon HUK 1 fra seksjon skoleledere 17

19 De tre varamedlemmene skal være fritt valgte. Valgkomiteen med varamedlemmer velges på samme måte som medlemmer og varamedlemmer av fylkesstyret. Før valget opplyses det om de nominasjonene som er foretatt i seksjonenes særmøter. Nominasjon til sentrale verv Sentralstyrets ledelse og seksjonenes ledelse Utjevningsrepresentanter til representantskapet Medlemmer av sentral valgkomité Etter innstilling fra fylkesstyret skal årsmøtet nominere kandidater til leder- og nestlederverv i sentralstyret og sentrale seksjonsstyrer. Her står en fritt til å nominere kandidater fra alle fylkeslag. Etter innstilling fra fylkesstyret kan årsmøtet nominere kandidater til vervene som medlemmer og varamedlemmer av sentralstyret og sentrale seksjonsstyrer, verv som utjevningsrepresentanter til representantskapet og medlemmer av sentral valgkomité. Disse nominasjonene omfatter både nye kandidater og de som innehar vervene på det tidspunkt årsmøtet avholdes. Kandidatene behøver ikke å ta stilling til valg/gjenvalg. Sak 5: Fastsetting av sakliste og dagsorden Sak 5.1 Saksliste for fylkesårsmøte mai Konstituering 1.1 Godkjenning av innkalling 1.2 Godkjenning av fullmakter 2. Valg av dirigenter og møteledere for seksjonsmøtene 3. Valg av møteansvarlige 3.1 Valg av tellekorps 3.2 Valg av redaksjonskomiteer 3.3 Valg av protokollunderskrivere 3.4 Valg av referenter 4. Fastsetting av reglement 4.1 Møtereglement 4.2 Valgreglement 18

20 5. Fastsetting av sakliste og dagsorden 5.1 Godkjenning av sakliste 5.2 Godkjenning av tidsplan 6. Årsmelding fra fylkesstyret 6.1 Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1.mars til 31. juli Årsmelding for perioden Regnskap og årsberetninger 7.1 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo Budsjett 9. Valg og nominasjoner Plenum: 9.1 Valg av fylkesstyre Valg av leder Valg av nestleder Særmøter: 9.2 Valg av seksjonsstyrer Valg av leder for seksjon barnehage Valg av leder for seksjon grunnskole Valg av leder for seksjon videregående skole Valg av leder for seksjon skoleledere Valg av nestleder seksjon barnehage Valg av nestleder seksjon grunnskole Valg av nestleder seksjon videregående skole Valg av nestleder seksjon skoleledere Plenum: Valg av leder for seksjon HUK Valg av 8 øvrige medlemmer av fylkesstyret Valg av 3 varamedlemmer til fylkesstyret Særmøter: Valg av styremedlemmer seksjon barnehage Valg av varamedlemmer til styret seksjon barnehage Valg av styremedlemmer seksjon grunnskole Valg av varamedlemmer til styret seksjon grunnskole Valg av styremedlemmer seksjon videregående skole Valg av varamedlemmer til styret seksjon videregående skole Valg av styremedlemmer seksjon skoleledere Valg av varamedlemmer til styret seksjon skoleledere 19

21 9.4.1 Nominasjon av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte Nominasjon av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte Nominasjon av medlemmer til valgkomité Nominasjon av varamedlemmer til valgkomité Særmøter etter tariffområder: 9.3 Valg av hovedtillitsvalgte Tariffområde Oslo Kommune, bydeler og etater Tariffområde Oslo Kommune, utdanningsetaten, grunnskole Tariffområde Oslo Kommune, utdanningsetaten, videregående skole Plenum: 9.4 Valg av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte Valg av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 (etter nominasjoner fra seksjonsmøtene) Valg av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte (etter nominasjoner fra seksjonsmøtene) 9.5 Valg av valgkomité (etter nominasjoner fra seksjonsmøtene) 9.6 Nominasjon av kandidater til sentralstyret, representantskapet og den sentrale valgkomitéen 10. Antall delegater på fylkesårsmøtet i Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo 11.1 Politisk plattform for Utdanningsforbundet Oslo 11.2 Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere 11.3 Grunnlag for fylkesstyrets arbeid 12. Saker innmeldt fra medlemmer og tillitsvalgte 13. Landsmøtesaker 13.1 Profesjonsdebatten 13.2 Arbeidstid 13.3 Lønnsdannelse 13.4 Kontingent i Utdanningsforbundet 14. Resolusjoner 20

22 Sak 5.2 Tidsplan for fylkesårsmøtet mai 2009 Onsdag 6. mai Tid Aktivitet Sak. detaljert Registrering Kaffe/ rundstykke Kulturinnslag Musikalsk innslag Åpning v/terje Vilno Foredrag v/ Petter Profesjonsdebatt Aasen Pause Plenum og politiske Profesjonsdebatt kommentarer Lunsj Konstituering Kultur Pause Saksbehandling Pause med kaffe og frukt Saksbehandling Egentid Middag Reservetid Sak 1 Konstituering Sak 2 Dirigenter Sak 3 Møteansvarlig Sak 4 Fastsette reglement Sak 5 Saksliste/tidsplan Lucky Ladies Sak 13.2 Arbeidstid Sak 13.3 Lønndannelse Torsdag 7. mai Tid Aktivitet Sak detaljert Frokost Saksbehandling Sak 6 Årsmelding 21

23 10.10 Sak 7 Regnskap Sak 8 Budsjett Sak Valg av leder Benstrekk Saksbehandling Pause Saksbeh Sak Politisk plattform Sak 11.2 Krav til Oslo kommune Sak Valg av nestleder Sak Valg av leder seksjon HUK Sak 11.3 Grunnlag for fylkesstyrets arbeid Bytte av lokaler Saksbehandling Valg særmøter Sak 9.2 Valg av seksjonsledere, nestledere, Sak 9.3 Valg av HTV Oslo kommune Lunsj Frist for å levere resolusjoner Kulturinnslag Saksbehandling Pause med noe å bite i Saksbehandling Sak 13 Landsmøtesaker Sak 13.1, 13.2 og 13.3 Profesjon, Arbeidstid Lønnsdannelse Vedtak Sak 9.4 Valg av fylkesstyre Sak 10 Årsmøte antall delegater Sak 11.1 og 11.2 Vedtak Pause Saksbehandling Valg og nominasjoner særmøter Sak 9.2 Valg seksjonsstyremedlemmer og varamedlemmer Sak 9.4 Nominasjon Landsmøtedelegasjon Sak 9.5 Nominasjon Valgkomité Egentid Festmiddag Fredag 8. mai Tid Aktivitet Sak. detaljert Frokost

24 Kulturinnslag Saksbehandling Pause m. kaffe/ Utsjekking Saksbehandling Sak Valg vara fylkesstyret Sak 9.4 Valg landsmøte-delegasjonen Vedtak som ikke er fattet Sak 13.4 Kontingent Sak 9.5 Valg valgkomite Sak 9.6 Nominasjoner til sentrale verv Sak 14 Resolusjoner Avslutning Lunsj Avreise Sak 6: Årsmelding Sak 6.1: Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1. mars til 31. juli 2006 Årsmøtet tar fylkesstyret melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden til etterretning. Sak 6.2: Årsmelding for perioden Årsmøtet tar fylkesstyret årsmelding for perioden til etterretning. Vedlagte tillegg legges ved protokollen. (Se vedlegg 1 til protokollen) Sak 7: Regnskap Sak 7.1 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo Årsmøtet tar fylkesstyrets regnskap og årsberetning for 2006 til etterretning. 23

25 Sak 7.2 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo Årsmøtet tar fylkesstyrets regnskap og årsberetning for 2007 til etterretning. Sak 7.3 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo Årsmøtet tar fylkesstyrets regnskap og årsberetning for 2008 til etterretning Sak 8: Budsjett for perioden Årsmøtet tar rammebudsjett for perioden til etterretning. Vedlegg 2 til protokollen: Budsjett for Utdanningsforbundet Oslo for perioden Sak 9: Valg og nominasjoner PLENUM Sak 9.1 Valg av fylkesstyre Sak Valg av leder Terje Vilno Hellerud vgs Sak Valg av nestleder Ellen Hoogerwerf Haugen skole 24

26 Sak 9.2 Valg av seksjonsstyrer Sak Valg av seksjonsleder: Høgskole/Universitet/Kompetansesentre Terje Kristensen Universitetet i Oslo SÆRMØTER: Sak Valg av leder seksjon barnehage Hanne Brunvoll Bydel Bjerke Sak Valg av leder seksjon grunnskole Steffen Handal Skøyen skole Sak Valg av leder seksjon videregående skole Therese Fagerhaug Lambertseter vgs Sak Valg av leder seksjon skoleledere Eva Baumann Ila skole Sak Valg av nestleder seksjon barnehage Stine Sund Bydel Grünerløkka Sak Valg av nestleder seksjon grunnskole Aina Skjefstad Andersen Svarttjern skole 25

27 Sak Valg av nestleder seksjon videregående skole Anne Svenkerud Manglerud videregående skole Sak Valg av nestleder seksjon skoleledere Siv Lande Bjørnsletta skole PLENUM: Sak Valg av 8 øvrige medlemmer av fylkesstyret Hilde Tomta Strønen Bydel Nordre Aker. Seksjon B Stine Sund Bydel Grünerløkka Seksjon B Aina Skjefstad Andersen Svarttjern skole Seksjon G Hans Holte Oslo VO Rosenhof Seksjon G Hilde Bentsen Tåsen skole Seksjon G Marianne Krogh Skøyen skole Seksjon G Anne Svenkerud Manglerud vgs Seksjon V Rune Lang Hellerud vgs Seksjon V Sak Valg av 3 varamedlemmer til fylkesstyret 1. vara Åsa Johansson Kanvas 2. vara Sissel Garaas Hovseter skole 3. vara: Vidar Webjørnsen PP-tjenesten 26

28 SÆRMØTER: Sak 9.2 Valg av seksjonsstyrer, forts. Sak Valg av styremedlemmer for seksjon barnehage Gro Ramstad Åsa Johansson Kine Bjørkdahl Åsne Mygland Hilde T. Strønen Kanvas Kanvas Bydel Sagene Bydel Nordre Aker Bydel Nordre Aker Sak Valg av varamedlemmer til styret seksjon barnehage 1. Vara Halvor Hals Kolsrud Bydel Nordstrand 2. Vara Cathinka Tønsberg Bydel Vestre Aker 3. Vara Mette Waaland Bydel Nordstrand Sak Valg av styremedlemmer for seksjon grunnskole Jannicke Bakke Fredriksen Elisabeth Bergnander Jorunn Folkvord Steinar Schau Kine Juel Nordstrand skole Oslo VO Skullerud Seterbråten skole Sogn skole Ruseløkka skole Sak Valg av varamedlemmer til styret seksjon grunnskole 1. vara Anne Norum Engebråten skole 2. vara Kjetil Sørlien Disen skole 3. vara Ole Otterstad Øraker skole 27

29 Sak Valg av styremedlemmer for seksjon videregående opplæring Bente Ormseth Årøen Berit Oftedal Lars Einar Sørli Stein Arild Græsholt Ragnar Larsen Sandaker vgs Sogn vgs Bjerke vgs Grefsen vgs Elvebakken vgs Sak Valg av varamedlemmer til styret seksjon videregående opplæring 1. Vara Øyvind Gjøsteen Hartvig Nissen vgs 2. Vara Elin Tandberg Berg vgs 3. Vara Odd Erling Olsen Lambertseter vgs Sak Valg av styremedlemmer for seksjon skoleledere Valgkomitéens innstilling til vedtak: Tora Mørstad Kjell Ove Hauge Kai Erik Jensen Ann Katrin Schille Ketil Syvderud Hellerud vgs Bjerke vgs Ullevål skole Tokerud skole Nøklevann skole Sak Valg av varamedlemmer til styret seksjon skoleledere 1. Vara Birgit Christophersen Bjørnholt vgs 2. Vara Heidi Høyem Møllergata skole 3. Vara Uta Michelsen Ris skole SÆRMØTER ETTER TARIFFOMRÅDER: Sak 9.3 Valg av hovedtillitsvalgte og vara hovedtillitsvalgte: Sak Tariffområde Oslo Kommune, bydeler og etater utenom utdanningsetaten Stine Sund Bydel Grünerløkka 28

30 Sak Tariffområde Oslo Kommune, utdanningsetaten, grunnskole Hilde Bentsen Tåsen skole Sak Tariffområde Oslo Kommune, utdanningsetaten, videregående skole Valgkomitéens innstilling til vedtak: Rune Lang Hellerud vgs Sak Nominasjon av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon barnehage Stine Sund Hanne Brunvoll Åsne Mygland Bydel Grünerløkka Bydel Bjerke Bydel Nordre Aker Sak Nominasjon av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon barnehage 1. vara Åsa Johansson Kanvas 2. vara Hilde Tomta Strønen Bydel Nordre Aker Sak Nominasjon av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon grunnskole Følgende nomineres som repesentanter til landsmøtedelegasjonen: Hilde Bentsen Tåsen skole Kine Juel Ruseløkka skole Ellen Hoogerwerf Haugen skole Aina Andersen Svarttjern skole Hans Holte Oslo VO Rosenhof Steffen Handal Skøyen skole Sak Nominasjon av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon grunnskole Jorunn Folkvord nomineres som 1. Vararepresentant til landsmøtedelegasjonen. 29

31 Vedtak 2.vara: Sissel Garaas Hovseter skole Sak Nominasjon av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon videregående skole Therese Fagerhaug Terje Vilno Lambertseter vgs Hellerud vgs Sak Nominasjon av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon videregående skole 1. Vara: Rune Lang Hellerud vgs 2. Vara: Bente Årøen Sandaker vgs. Sak Nominasjon av delegat til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon skoleledere Eva Baumann Ila skole Sak Nominasjon av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 fra seksjon skoleledere 1. Vara: Siv Lande Bjørnsletta skole 2. Vara: Uta Michelsen Ris skole PLENUM: Sak Valg av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 (etter nominasjoner fra seksjonsmøtene) Stine Sund Seksjon B Bydel Grünerløkka Hanne Brunvoll Seksjon B Bydel Bjerke Åsne Mygland Seksjon B Bydel Nordre Aker Hilde Bentsen Seksjon G Tåsen skole Kine Juel Seksjon G Ruseløkka skole Ellen Hoogerwerf Seksjon G Haugen skole Aina Andersen Seksjon G Svarttjern skole 30

32 Hans Holte Seksjon G Oslo VO Rosenhof Steffen Handal Seksjon G Skøyen skole Terje Kristensen Seksjon HUK UiO Eva Baumann Seksjon S Ila skole Therese Fagerhaug Seksjon V Lambertseter vgs Terje Vilno Seksjon V Hellerud vgs Sak Valg av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2009 (etter nominasjoner fra seksjonsmøtene) 1. Vara B Åsa Johansson Kanvas 2. Vara B Hilde Tomta Strønen Bydel Nordre Aker 1. Vara G Jorun Folkvord Hovseter skole 2. Vara G Sissel Garaas Nordstrand skole 1. Vara HUK Reidun Leirvåg Huseby kompetansesenter 2. Vara HUK Aslaug Andreassen Becher HiO 1. Vara S Siv Lande Bjørnsletta skole 2. Vara S Uta Michelsen Ris skole 1. Vara V Rune Lang Hellerud vgs 2. Vara V Bente Årøen Sandaker vgs. Sak 9.5 Valg av valgkomité (etter nominasjoner fra seksjonsmøtene) SÆRMØTER: Sak Nominasjon av medlemmer til valgkomité fra seksjon barnehage Kristin Gangstad Bydel Nordstrand BHG Merete Kolstad SiO BHG Marit Sivertsen Bydel Bjerke BHG 31

33 Sak Nominasjon av varamedlem til valgkomité fra seksjon barnehage Irene Berg Bydel Alna BHG Sak Nominasjon av medlemmer til valgkomité fra seksjon grunnskole Jan Dubowski Sagene skole G Rønnaug Helleland Ekeberg skole G Anne Grete Arntzen Nedre Bekkelaget skole G Tony Bakkemyr Ellingsrudåsen skole G Skjalg Olsen Bogstad skole G Sak Nominasjon av varamedlem til valgkomité fra seksjon grunnskole Linda Håland Oslo VO Skullerud G Sak Nominasjon av medlemmer til valgkomité fra seksjon videregående skole Nina Caspari Foss videregående skole VG Jon Ola Næverdal Bjørnholt skole VG Liv Elisabeth Skaare Rygh HG G Sak Nominasjon av varamedlem til valgkomité fra seksjon videregående skole Einar Osnes Sogn videregående skole VG Sak Nominasjon av medlem til valgkomité fra seksjon skoleledere Anne Lorange Marienlyst skole SK 32

34 PLENUM: Sak Valg av valgkomité Kristin Gangstad Bydel Nordstrand BHG Merete Kolstad SiO BHG Marit Sivertsen Bydel Bjerke BHG Jan Dubowski Sagene skole G Rønnaug Helleland Ekeberg skole G Anne Grete Arntzen Nedre Bekkelaget skole G Tony Bakkemyr Ellingsrudåsen skole G Skjalg Olsen Bogstad skole G Nina Caspari Foss videregående skole VG Jon Ola Næverdal Bjørnholt skole VG Liv Elisabeth Skaare Rygh OHG VG Reidun Leirvåg Huseby kompetansesenter HUK Anne Lorange Marienlyst skole SK Sak Valg av varamedlemmer til valgkomitéen Irene Berg Bydel Alna BHG Linda Håland Oslo VO Skullerud G Einar Osnes Sogn videregående skole VG Eva-Ma Holmen Stenbråten skole SK Fylkesstyret får fullmakt til å oppnevne en vara for seksjon HUK Sak 9.6 Nominasjon av kandidater til sentralstyret, representantskapet og sentral valgkomité Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo nominerer følgende kandidater til sentrale verv. Nominasjonene er ikke uttømmende for personer som vil kunne fungere godt. Det er viktig å etablere gode team og en helhet i de sentrale organer. Sentralstyret: Leder: Nestleder: Seksjonsleder barnehage: Seksjonsleder grunnskole: Seksjonsnestleder grunnskole: Seksjonsleder videregående skole: Mimi Bjerkestrand (Hordaland) Terje Vilno (Oslo) Haldis Holst (Akershus) Ragnhild Lied (Møre og Romsdal) Siv Anita Nygård (Akershus) Rannveig Eriksen (Rogaland) Elisabet Dahle (Oslo) Ingunn Alver (Hordaland) Evy Ann Eriksen (Telemark) 33

35 Seksjonsnestleder videregående skole: Seksjonsleder skoleleder: Seksjonsnestleder skoleleder: Seksjonsleder HUK: Helle Christin Nyhuus (Buskerud) Tove Marie Børresen (Hedmark) Anne-Margrete Benæs (Akershus) Lisbeth Holand (Nordland) Seksjonsstyrene: Barnehage: Grunnskole: Videregående: Skoleledere: HUK: Representantskapet: Hanne Brunvoll (leder seksjon BHG i Oslo) Steffen Handal (leder seksjon grunnskole i Oslo) Therese Fagerhaug (leder seksjon vgs i Oslo) Eva Baumann (leder seksjon SK i Oslo) Terje Kristensen (leder seksjon HUK i Oslo) Ellen Hoogerwerf, (Oslo) Steffen Handal, (Oslo) Hanne Brunvoll, (Oslo) Vi ber i tillegg valgkomiteen sikre representasjon fra andre storbyer fra lokallagsnivå i representantskapet. Fylkesstyrets forslag til nominasjon på landsmøtet ble vedtatt. Sak 10: Antall delegater på årsmøtet i 2012 Det innkalles 150 delegater til fylkesårsmøtet i Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo 11.1 Politisk plattform for Utdanningsforbudet Oslo Politisk plattform for Utdanningsforbudet Oslo Utdanningsforbundet Oslos politikk er tuftet på den politikken som blir vedtatt på landsmøtet i Utdanningsforbundet. Situasjonen i Oslo krever likevel at Utdanningsforbundet Oslo konkretiserer de politiske prinsippene fylkeslaget mener vil bli de mest sentrale i Oslosammenheng i perioden Begrunnelser og grunnlaget for at fylkeslaget har prioritert disse prinsippene, finnes i sakspapir vedlagt saken. Konkretiseringer av fylkeslagets arbeid i forhold til vedtatt politisk plattform for Utdanningsforbundet Oslo , finnes i årsmøtevedtak om Utdanningsforbundet Oslos krav til Oslo kommune / arbeidsgivere og Grunnlag for fylkeslagets arbeid. 34

36 Utdanningsforbundet Oslo skal i perioden arbeide etter de overordnete prinsippene om: a) at det pedagogiske personalet er profesjonelle yrkesutøvere som må sikres et profesjonelt og autonomt handlingsrom b) at førskolelærere, lærere, ledere og andre medlemsgrupper må sikres nok tid til å utføre både det overordnete samfunnsmandatet og kjerneoppgavene knyttet til opplæring, undervisning og rådgivning og til planlegging av dette. Dette innebærer at antall andre oppgaver må reduseres. c) at økt pedagogtetthet fører til økt kvalitet i barnehage og skole d) at førskolelærere, lærere og ledelse gis et systematisk og godt tilrettelagt etter- og videreutdanningstilbud for å sikre best mulig kvalitet i hele utdanningsløpet e) at vi skal være kompromissløse forsvarere for kvalitet i tilbudet til barn, elever og studenter. Vi skal spesielt forsvare kvalitet i tilbudet til barn og elever med behov for spesialpedagogisk hjelp. f) at vi må være offensive og tydelige i arbeidet for at barnehage og skolen skal være en arena uten diskriminering og rasisme, som reelt gir alle barn, elever og studenter like muligheter. g) at minoritetsspråklige elever må sikres morsmålsundervisning, tospråklig fagstøtte og tilrettelagt norskundervisning etter behov h) at det er nødvendig å sette inn tiltak for å sikre rekruttering av pedagoger og ledere, for å beholde allerede ansatte og for å få tilbake de som har forlatt yrket i) at hovedformålet med vurdering må være av en læringsstøttende karakter j) at brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser må være i tråd med utdanningsforbundets politikk, og oppleves formålstjenlig av medlemmene. Resultatene må ikke brukes i andre sammenhenger enn det som framkommer av formålet k) at rangering av enheter ikke er kvalitetsfremmende tiltak, at resultater av tester ikke skal offentliggjøres på skolenivå og at tester som fører til konkurranse og rangering er uheldig for elevene. Testverktøy er arbeidsredskap for pedagoger, grundig undersøkelse av kvaliteten i skolen er en oppgave for skoleforskere. l) at samarbeidet mellom barnehagen/skolen og hjemmet skal baseres på likeverdighet og omfatte relevant informasjon om barnet/eleven m) at pedagogiske og strukturelle omstillinger/endringer i første rekke må tuftes på faglige pedagogiske vurderinger, ikke økonomiske forutsetninger. Omstilling må sikre kvalitetsheving og være godt forankret i personalet n) at omlegging av bygningsmassen må være pedagogisk begrunnet, samt ivareta ansattes arbeidsvilkår og rettigheter, det pedagogiske tilbudet og barnas/elevenes behov for trygghet og tilhørighet 35

37 o) at det settes av et tilstrekkelig areal for barn og elevers omsorg, lek og læring p) at alle medlemmers lønns- og arbeidsvilkår skal reguleres gjennom sentrale tariffavtaler q) at lønn skal fastsettes etter utdanning, kompetanse og ansvar r) at sentrale avtaler, forskrifter og standardkrav best sikrer et likeverdig utdanningstilbud og god ivaretakelse av arbeidstakerne s) at medbestemmelsen på alle nivå må styrkes og medbestemmelse skal finne sted på det nivå avgjørelser fattes t) at ledere og tillitsvalgte må få tilstrekkelig tid og kompetanse til å ivareta de oppgaver og det ansvaret som er tildelt dem u) at arbeidsplassene må ha økonomiske rammer som er forutsigbare og gode nok til at formål og krav i lov- og avtaleverk kan oppnås v) at alle arbeidstakere skal ha et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø w) at arbeidstakere i ulike faser av livet og med ulike forutsetninger skal møte et inkluderende arbeidsliv og en personalpolitikk som ivaretar deres rettigheter og behov for tilpasninger x) full likestilling og likeverdighet i utdanningssystemet og arbeidslivet y) at inngåelse av allianser er et viktig virkemiddel for å oppnå våre tariffpolitiske, samfunnspolitiske og utdanningspolitiske mål z) at offentlige oppgaver ikke skal privatiseres og konkurranseutsettes æ) at vi ser utdanningspolitikken i Oslo i relasjon til internasjonale trender og har et kritisk blikk på føringer fra globale utdanningspolitiske aktører Sak 11.2 Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere Sak 11.2 Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere Utdanningsforbundet Oslo ønsker at barnehage og skole skal være læringsarenaer som har tillit i Oslos befolkning. Gode skoler og barnehager krever mer penger enn i dag, ikke mindre. Vi krever flere pedagoger, ikke færre. Vi krever endrings- og utviklingstiltak som er pedagogisk begrunnet, ikke økonomisk. Vi krever et personale som er motivert for oppgaver de skal løse, og som har reell medinnflytelse, yrkesstolthet og faglig autoritet. Intensjonene i kravene vil følges opp overfor andre arbeidsgivere der det er relevant. 36

38 Utdanningsforbundet Oslo vil stille følgende krav til kommunen og andre arbeidsgivere i perioden: INNHOLD - BARNEHAGE OG SKOLE a) Organisatoriske endringer må evalueres grundigere enn tilfellet er i dag. Slike endringer må ha en faglig-pedagogisk begrunnelse, og være godt forankret i personalet. Endringer som medfører merarbeid, må tidfestes, og prioriteringer innen tidsbruk må foretas og risikovurderes i forkant. b) Føringer på det pedagogiske arbeidet må forankres i personalgruppa og være på en faglig pedagogisk vurdering. c) De ulike overgangene i utdanningsløpet må ivaretas. Det må sikres tid og ressurser til møter mellom fagpersoner og møter med barn/elev og foresatte. a) Evalueringer og rapporteringer må foretas der det har vært omstillinger og omorganiseringer. INNHOLD - SKOLE a) Bedre tilpasset opplæring må sikres gjennom at antall elever pr lærer må ned i forhold til i dag. Spesialpedagogisk kompetanse må være tilgjengelig for elever med spesielle behov. Skolenes fysiske muligheter for differensiering må bedres. Relevant pedagogisk kompetanse må være tilgjengelig for elever med spesielle behov. Elevenes lovfestede rett til spesialundervisning må ikke undergraves, og spesialundervisning må komme i tillegg til tilpasset opplæring. Ressurser til spesialundervisning må øremerkes denne opplæringen, og utføres av kvalifisert personale. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn må sikres morsmålsundervisning, tospråklig fagstøtte og tilrettelagt norskundervisning etter behov. b) Det må opprettholdes og bygges ut egne spesialskoler og andre byomfattende tiltak for elever som har behov for slike tilbud. c) Lærernes muligheter til etter- og videreutdanning må styrkes betraktelig, både faglig og pedagogisk. I Oslo er det spesielt viktig at alle lærere får kompetanse i å tilrettelegge opplæringen for språklige minoriteter. d) Målet med evaluering og vurdering må være sosial, faglig og pedagogisk utvikling. Det betyr at vekten må ligge på kvalitetsmessig oppfølging av resultatene, ikke på rangering og konkurranse mellom skolene. Rangering av skoler på grunnlag av karakterer / resultater må stanses. e) Inntaksordingen til videregående skole må ikke skape A- og B-skoler gjennom store forskjeller i inntakspoengsum. Inntaksordningen må ikke skape usunn konkurranse mellom skolene. Det må være gode yrkesfaglige tilbud i alle regioner. f) Rådgivingstjenesten, sosiallærertjenesten og oppfølgingstjenesten må styrkes gjennom kompetanseheving og økte ressurser. Det må være sosiallærer på alle grunnskoler med barnetrinn. Det må være utdannings- og yrkesrådgiver og so- 37

39 sialpedagogisk rådgiver på alle grunnskoler med ungdomstrinn og på alle videregående skoler. g) En god vikartjeneste må sikres i regi av Utdanningsetaten. Skal private vikarbyråer brukes, må tjenesten kvalitetssikres ved at kvalifikasjoner er kontrollert, og at vikarene får nødvendig støtte og informasjon. Det skal ikke benyttes vikarbyrå som ikke betaler tarifflønn. Private vikarbyrå skal ikke benyttes på en slik måte at det undergraver gjeldende tilsettingsprosedyrer. h) Skole, skolefritidsordning, leksehjelp og behov for fysisk aktivitet må sees i sammenheng med elevenes behov for læringsutbytte. INNHOLD - BARNEHAGE a) Personalets kompetanse er avgjørende for å styrke barnehagen som læringsarena og pedagogisk virksomhet. I henhold til barnehageloven må det derfor stilles strengere krav til å innvilge den enkelte dispensasjonssøknad. b) Pedagogtettheten må økes. c) Plan for økt kompetanseutvikling må gjøres permanent og tilpasses personalets ulike behov og ansvarsoppgaver. d) Det må sørges for økt ubunden tid til samarbeid og for- og etterarbeid. e) Personalmøter og foreldremøter er nødvendig for å kunne oppfylle barnehageloven og rammeplanens intensjoner. Det kan ikke kuttes i møter på grunn av dårlig økonomi. f) Barnehagen kan ikke drives uten en forsvarlig og god bemanning. En god vikartjeneste må sikres i regi av den enkelte bydel/arbeidsgiver. g) Pedagogiske verktøy som dokumenterer barnas læringsprosesser må forankres i Rammeplanen og barnehagens pedagogiske plattform. Barn i barnehagen skal ikke utsettes for kartleggingsverktøy av prestasjon og ferdighetsmål. ARBEIDSMILJØ - BARNEHAGE OG SKOLE a) Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet må være slik at det gir trygghet for barn/ungdom og ansatte. Dette krever grundig planlegging av bygninger, uteareal og romsituasjon og et godt støtteapparat for barnehager/skoler med spesielle problemer. b) Det må legges til rette for gode kontorforhold. Det innebærer blant annet tilstrekkelig plass, skjerming mot støy og stadige forstyrrelser og god tilgang til telefon, elektronisk verktøy, møterom og konferanserom. Lærere må få arbeidsplasser som er i tråd med arbeidstilsynets retningslinjer. c) Tiltak for å bedre inneklimaet og redusere støy må prioriteres. d) Personalet må ha en bedriftshelsetjeneste som fungerer tilfredsstillende i forhold til enkeltpersoner og til arbeidsmiljøet generelt. 38

40 e) Alle ansatte og ledere skal ha ytringsfrihet i tråd med Oslo Kommunes verdigrunnlag og Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Krav til lojalitet må ikke innebære at kritikkverdige forhold skal forties. f) Ansvar for attførte og overtallige må ligge sentralt i etat og bydel, eventuelt Oslo kommune. g) Brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser må gi nyttig og relevant informasjon i tråd med formålet og skal ikke brukes i andre sammenhenger. ARBEIDSMILJØ - SKOLE a) Det må gjøres helt klart hvor mange elever et klasserom og andre undervisningsarealer er beregnet for, og ingen rom skal fylles med flere elever enn dette. Elevens rett til fritt skolevalg, og eventuelt skolens behov for penger ved stykkprisfinansiering kan ikke overstyre dette. Det må gjøres risikovurderinger i forhold til spesialrom. b) Skolene må styrke sin innsats for å forebygge vold og trusler om vold mot lærere og elever. Der dette forekommer må skolene reagere tydelig og følge sentralt vedtatte rutiner. Skolenes arbeidsmiljøutvalg må settes i stand til å fungere etter hensikten gjennom opplæring og ved at det settes av tid til dette arbeidet. Ressursene til etatshovedverneombudet må være tilstrekkelig til at de kan gi skolene nødvendig støtte og oppfølging. c) Lærere og andre ansatte i Oslo-skolen må få utvikle kompetanse på forebygging og håndtering av konflikt- og voldssituasjoner. Utdanningsforbundet Oslo krever at Oslo kommune utarbeider og gjennomfører obligatoriske kurs i konflikthåndtering for alle ansatte i Oslo-skolen. Det må etableres kompetanse lokalt og retningslinjer sentralt på håndtering av utagerende og voldelig elever. Det må settes inn ekstra ressurser på skoler der dette er et stort problem. ARBEIDSMILJØ - BARNEHAGE a) Barnehagelovens veiledende arealnorm må legges til grunn for hvor mange barn som har plass i en barnehage. Lekearealet skal være reelt og ikke regnet ut fra barnehagens totale bruttoareal. b) Hovedverneombud og godkjenning etter HMS forskriften må fungere etter forutsetningene. Ingen dispensasjoner fra loven gis dersom barnehagen ikke er godkjent. c) Barnehager som bygges med åpne løsninger, må spesielt sikres skjerming mot støy. Bruk av åpne løsninger må evalueres. LEDELSE - BARNEHAGE OG SKOLE a) Ledere i Oslo-skolen og i Oslo-barnehager må få tilstrekkelig tid og støttefunksjoner til å utføre lederoppgaver. Ledelsesressursen må økes i barnehager pr. 15. Årsverk og der hvor lederen har ansatte fordelt på flere arbeidsplasser. Det må være en klar sammenheng mellom flere oppgaver, flere ansatte, ansvar for- 39

41 delt på flere arbeidsplasser og mer tid/ressurser til ledelse. b) Ordninger med retrettstillinger må etableres. Slike ordninger må ikke gå ut over den enkelte skoles / barnehages økonomi. c) Ledere i utdanningsløpet må bli støttet på å møte presset mellom økonomiske innsparinger og god faglig pedagogisk kvalitet. d) Arbeidsgiver har et spesielt ansvar for å legge til rette for at også ledere omfattes av ytringsfrihet. Ledere som sier i fra, skal ikke utsettes for sanksjoner på noen måte. e) Ledere må sikres ivaretakelse som arbeidstakere og rett til oppfølging som ivaretar helhetlig ledelse. Ledere må ansettes på bakgrunn av sin kompetanse som pedagogiske ledere. f) Det må legges til rette for lederes mulighet til egenutvikling og måloppnåelse med en helhetlig oppfølging fra arbeidsgiver. Tilbud om kompetanseheving og etterutdanning skal i prinsippet gjelde alle ledere i utdanningsløpet. REKRUTTERE OG BEHOLDE PEDAGOGISK PERSONALE OG LEDERE - BARNE- HAGE OG SKOLE a) Seniortiltakene må styrkes, slik at eldre arbeidstakere opplever reelle lettelser i sin arbeidssituasjon gjennom at tiden gis til eget for- og etterarbeid. b) Alle arbeidstakere i kommunen over 62 år skal tilbys 80 % stilling og 100% prosent lønn. c) Alle nytilsatte skal få tilbud om å følge tilrettelagt opplæringsprogram og veiledning første året som en del av sin arbeidsplikt. Personale som får ansvar for opplæringsprogram og veiledning av nytilsatte får det som en del av sin arbeidsavtale. De må også få tilbud om relevant kompetanseutvikling. d) Det må settes inn tiltak for rekruttering av førskolelærere, lærere og ledere i Oslo. Gode lønns- og arbeidsvilkår er viktige rekrutteringstiltak. e) Det må settes inn tiltak for rekruttering av yrkesfaglærere. f) Oslo kommune må i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i regionen være en sentral aktør når det gjelder lærer- og førskolelærerutdanning. g) Praksisdelen av lærer- og førskolelærerutdanningen må gis bedre rammevilkår og fullfinansieres. h) Man må særlig aktivt søke å rekruttere og beholde arbeidstakere med minoritetsspråklig bakgrunn og tospråklig kompetanse. Kompetanseheving innen dette fagfeltet må styrkes og særskilt tilrettelegges. Morsmålslærere og tospråklige faglærere må primært sikres ett arbeidssted og ivaretas gjennom ordnede arbeidsforhold der hvor de forholder seg til mer enn ett arbeidssted. 40

42 i) Det må settes inn tiltak for å beholde førskolelærere og lærere. Økt lønn for ansvar og kompetanse og muligheter til etter- og videreutdanning må styrkes betraktelig. j) Det må settes inn tiltak for å rekruttere flere menn i barnehagene. k) Tilsetting må skje på en betryggende og forutsigbar måte etter omforente kriterier. Formell kompetanse og tjenestetid skal tillegges stor vekt. l) Arbeidsgiver må forpliktes til å skape rom for hele samfunnsmandatet i utdanningsløpet. m) Arbeidsgiver må forpliktes til å dokumentere årsakene til gjennomstrømning og utskiftinger i personalet og i ledelsen. n) Oslo kommune må ha konkurransedyktige lønnsvilkår for både nytilsatte og erfarne arbeidstakere i forhold til omkringliggende kommuner og fylkeskommuner. MEDBESTEMMELSE - BARNEHAGE OG SKOLE a) De tillitsvalgte må sikres tilstrekkelig tid til medbestemmelse og medinnflytelse slik at Hovedavtalens intensjoner og formål kan oppfylles. Når medbestemmelsessaker skal behandles, må det settes av tid til klubbmøter i arbeidstiden. b) Lokal budsjettbehandling må styrkes gjennom bedre informasjon og bedre plan for prosessen. c) Den sentralt fastsatte hovedavtaleressursen til sentrale tillitsvalgte må videre føres. d) Det må sikres tilstrekkelige midler til skolering av tillitsvalgte. e) Utdanningsforbundet og arbeidsgiver må i fellesskap skolere tillitsvalgte og ledere i Hovedavtalen og medbestemmelse. f) Ansatte, elever, barn og foreldre må sikres reell medbestemmelse i forhold til nybygg og rehabilitering. g) Medbestemmelse må sikres ved omstillingsprosesser og overtallighet. Arbeidsgiver plikter å gi informasjon i god tid, og de overtallige må få god oppfølging. ØKONOMI - BARNEHAGE OG SKOLE a) De økonomiske rammene må økes kraftig. Vi vil støtte kommunale framstøt for økte statlige overføringer. Bystyret må vise vilje til å øke kommunens egen innsats. b) Midler til rehabilitering av bygninger må være på et nivå som sikrer at skolene og barnehagene er i god stand. Det må tilføres ekstraordinære midler for å kompensere for etterslepet. Disse midlene må komme i tillegg til bygningenes øvrige driftsmidler. 41

43 c) Førskolelærere og lærere ved private barnehager, skoler og studiesteder må sikres tariffavtaler tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som pedagogisk personale i det offentlige har. d) Alle omorganiseringer og endringer må forankres i kvalitetsheving, og ikke være en konsekvens av økonomiske nedskjæringer. e) Det må sikres økonomi til å finansiere vikarkostnader. f) PP-tjenesten og andre støttetjenester, må få tid og ressurser slik at skolene og elevene får den hjelp og støtte de har behov for. g) Kollektivtransport må være gratis for skoler og barnehager under turer i skolens og barnehagens regi. Det må være gratis adgang til alle offentlige museer og institusjoner. ØKONOMI SKOLE a) Den offentlige skolen skal være gratis. Sponsing, reklame og press for foreldrebetaling skal motarbeides. b) Klassedelingstall og maksimalgrenser for elevgrupper må gjeninnføres. c) Det må tas hensyn til skolenes reelle lønnsutgifter, elevmasse, bygningsmessige forhold, ikt-drifting og kostnadene for elever med spesielle behov må kompenseres fullt ut. Ressursfordelingssystemet må sikre at de kriteriebaserte midlene i videregående skole beholdes. d) Seniormidlene må tildeles etter antall seniorer på den enkelte skole. e) Ressursfordelingssystemet må gi forutsigbarhet for planleggingen av skolens drift. Pålagte tiltak som medfører ekstra utgifter for skolen må fullfinansieres. Det må bare være én telledato for elever i videregående skole. f) Bevilgninger til IKT til skolene må ta høyde for både innkjøp av maskiner og drift. I drift inngår også brukerkostnader pr. elev. g) Voksenopplæringen i Oslo skal ikke konkurranseutsettes og overlates til private tilbydere. h) Kontaktlærerordningen må innføres i voksenopplæringen. Ordningen må opprettes i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, samt i spesialundervisningen for voksne. i) Skolenes tildelte ressurs til byrdefullt arbeid skal gis som nedslag i leseplikt og fordeles rettferdig etter drøftinger. ØKONOMI BARNEHAGE a) Barnehagen må på sikt bli gratis. Sponsing og press for foreldrebetaling utover ordinær oppholdsavgift må motarbeides. 42

44 b) Ressursene for barn med spesielle behov må styrkes betydelig. c) Økt barnehageutbygging og lavere foreldrebetaling må ikke føre til kvalitetsforringelse. d) Barnehagen skal ha en forsvarlig bemanning. På grunn av endrede krav må grunnbemanningsavtalen reforhandles og styrkes. e) Det må satses på økte personalressurser til matservering i barnehagene. f) Vikar-, overtids-, og ansettelsesstopp må motarbeides. Konsekvensene for kvaliteten må synliggjøres. g) Omorganisering av barnehager til større enheter og bygging av nye store barnehager må følges opp med økte ressurser og flere nye stillinger til ledelse. For disse lederstillingene skal det være krav om førskolelærerutdanning. Disse barnehagene må gi rom for ulike pedagogiske løsninger. h) Det skal settes av økonomiske midler til veiledning i barnehager som har fått dispensasjon fra utdanningskravet. SFO a) SFO skal være et pedagogisk tilbud med kvalifisert personell. b) Foreldrebetalingen for SFO må reduseres. Det må være et hovedmål at SFO på sikt blir gratis. Rekkefølgen på punktene kravene er satt opp i, gjenspeiler ikke kravenes prioritering. Sak 11.3 Grunnlag for fylkeslagets arbeid Sak 11.3 Grunnlag for fylkeslagets arbeid Fylkesstyret skal legge til rette for en organisasjonskultur som fremmer demokrati, tilhørighet og deltakelse. Fylkesstyret skal som øverste politiske organ i Utdanningsforbundet Oslo sørge for at den politikk og de synspunkter som vedtas og fremmes utad, er diskutert og forankret i fylkeslaget. Fylkestyret er ansvarlige for at tillitsvalgte settes i stand til å håndtere sitt mandat og utøve sine verv slik at det gagner våre medlemmer og bidrar til at de oppgaver som ansatte har ansvar for, løses på en god måte. Alle tillitsvalgte skal bidra til at våre medlemmer opplever likeverdige vilkår for sin yrkesutøvelse innenfor de ulike områdene av utdanningssektoren. Alle tillitsvalgte skal jobbe for å fremme likestillingsperspektivet og motarbeide diskriminering. 43

45 Nåværende struktur opprettholdes i sin nåværende form i fylkeslaget. I denne årsmøteperioden skal den samlede ressursbruk utredes. Disse områdene skal i tillegg særskilt vektlegges: Avklare og tydeliggjøre fylkesstyremedlemmenes og hovedtillitsvalgtes politiske funksjon Utvikle en organisasjonsform som ivaretar og inkluderer alle ledermedlemmers viktige posisjon som pedagogiske, personalpolitiske og administrative ledere. Intensivere bruken av ad-hoc og ressursgrupper. Fylkesstyrets arbeid Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo skal: Kurs og skolering a) Drive systematisk skolering av tillitsvalgte med vekt på arbeidsmiljø, lov- og avtaleverk og utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt b) Drive systematisk skolering for tillitsvalgte og ledermedlemmer i Utdanningsforbundets politikk c) Skolere i rollen som tillitsvalgt og hva som forventes, spesielt i forhold til nye tillitsvalgte d) Utarbeide veiledninger og råd for tillitsvalgte i forhold til lokal håndtering av ulike saker e) Tilrettelegge for erfaringsutveksling, nettverk av tillitsvalgte og videreformidling av gode ideer, bl a ved bruk av nettet f) Benytte varierte skolerings- og kursformer i forhold til metodikk, sammensetting av deltakere og størrelse på forsamlingen g) Sørge for medlemsseminar for medlemmer i seksjon skoleledere. h) Invitere arbeidsgiver (administrativt eller politisk) til å redegjøre for sine synspunkt Politikkutvikling og deltakelse a) Gjennomføre høringer og nettdebatter, iverksette flere ad-hoc og ressursgrupper på saker etter eget initiativ eller etter initiativ fra klubber, arbeidsplasser og bydelslag b) Legge til rette for medlemmenes medbestemmelse og innflytelse i eget forbund gjennom åpne prosesser der alle medlemmer kan delta og få innsyn c) Arbeide for faglig-pedagogisk arbeid gjennom fagforumsvirksomhet, fagrådene og seksjonsstyrene d) Aktivt trekke med hele organisasjonen i påvirkningsarbeid overfor politikere og beslutningstakere på ulike nivå e) Opprette utvalg for likestilling, internasjonalt utvalg og utvalg for voksenopplæring 44

46 f) Vurdere å opprette medlemsforum for grupper som ønsker dette g) Aktivt innhente synspunkter fra seksjonsstyrene, medlemmer, klubber og bydelslag Informasjon og påvirkning a) Styrke og videreutvikle informasjonsarbeidet og nettsida i tråd med Utdanningsforbundets informasjonsstrategi b) Delta i den offentlige debatten og synliggjøre konsekvensene av politiske vedtak c) Ta initiativ overfor arbeidsgiver og politiske myndigheter for å fremme våre saker d) Arbeide aktivt for å ha gode informasjonskanaler til tillitsvalgte og medlemmer og gjøre informasjon lett tilgjengelig gjennom nettsiden e) Drive et aktivt og systematisk påvirkningsarbeid overfor politiske beslutningsorgan og partier for å gi informasjon om og skape aksept for våre politiske standpunkt Møteplasser a) Skape møteplasser for alle medlemsgrupper og på tvers av medlemsgrupper. Gjennom jevnlige medlemsmøter, medlemsforum, fagforum og andre fora skal medlemmene få mulighet til å utveksle erfaringer, komme med innspill og knytte kontakter på tvers av seksjoner. Det er spesielt viktig med møteplasser hvor skoleledere og lærere kan møtes og diskutere felles utfordringer. b) Delta på medlemsmøter i regi av bydeler og klubber, for å lytte og diskutere c) Organisere, systematisere og prioritere medlemsmøter i alle klubber og bydeler Samarbeid og allianser a) Vurdere nøye hvilke allianser som skal inngås for å nå våre politiske mål. Allianseparter kan være foreldregrupper, fagbevegelse, kvinnebevegelse og elev- og interesseorganisasjoner. b) Samarbeide med andre organisasjoner for å forsvare og forbedre faglige rettigheter Seksjonsstyrene, utvalg, fagforum og medlemsforumenes arbeid Seksjonsstyrer, utvalg, fagforum og medlemsforum i Utdanningsforbundet Oslo skal: a) Diskutere saker innenfor sitt område og komme med innspill, forslag og synspunkter til fylkesstyret b) Ta initiativ overfor fylkesstyret i forhold til saker som de mener skal behandles av fylkesstyret c) Være talerør for fagområder og grupper overfor fylkesstyret d) Forumene skal arrangere medlemsmøter med fagligpedagogisk innhold, eller annet innhold, rettet mot spesielle medlemsgrupper 45

47 Tillitsvalgtes arbeid Tillitsvalgte på arbeidsplasser og bydelslag i Utdanningsforbundet Oslo skal: a) Benytte bestemmelsene i hovedavtalene til å gå aktivt inn i dialog med arbeidsgiver for å tilrettelegge for at arbeidstakerne får best mulig arbeidsvilkår b) Søke informasjon og innsikt i lov- og avtaleverk blant annet ved å delta på kurs og møter for å få kunnskap og kompetanse c) Holde seg informert om Utdanningsforbundets politikk og bidra til at nås gjennom sitt arbeid d) Melde inn til fylkesstyret de saker som krever oppfølging av eller støtte fra fylkesstyret og/eller som det er viktig at organisasjonen er informert om e) Sammen med ledere, utnytte det handlingsrommet de har til å tilrettelegge slik at arbeidstakerne får mulighet til å gjøre en god jobb f) Ivareta nye medlemmer g) Sørge for at informasjon når medlemmene h) Avholde jevnlige møter for medlemmene og tilrettelegge for god involvering i Utdanningsforbundets arbeid på arbeidsplass og bydelsnivå. i) Ha jevnlig kontakt med fylkesstyret og invitere til klubbesøk Sak 12 Innkomne saker fra medlemmer og tillitsvalgte Fylkesstyrets innstilling til vedtak: 001 Sak fra Berg og Foss videregående skoler om lærer/undervisningsevaluering Saken støttes og det utarbeides en resolusjon i samarbeid med forslagsstillerne som legges fram på årsmøtet. 002 Sak om ressursbruk fra Hellerud videregående skole Saken avvises som årsmøtesak. Saken oversendes det nye fylkesstyret. I sak om struktur skal den samlede ressursbruken utredes. 003 Innspill om arbeidstid, lønn og lærerevaluering fra Sogn videregående skole Inspillene anses dekket under hoveddiskusjonene og resolusjon om lærer/undervisningsevaluering 004 Sak fra Oslo VO, Åsen om seniortiltak Forslaget støttes og foreslås behandlet i sak om krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere. 005 Sak fra Oslo katedralskole om finansiering, drift og tildelingsmodell i videregående skole Forslaget støttes og foreslås behandlet i sak Sak fra Hovseter skole om leseplikt 46

48 Saken foreslås ikke fremmet som egen sak og henvises til sak om arbeidstid. 007 Sandaker videregående skole 1. Økonomitildeling Forslaget støttes og foreslås behandlet under sak 11.2 Skole, økonomi-skole. 2. Sentral arbeidstidsavtale Intensjonene i saken støttes og foreslås behandlet i hoveddiskusjon; arbeidstid. 3. Krav til systematisk etterutdanning Forslaget støttes og foreslås behandlet i sak 11.2 Rekruttere og beholde. 008 Sak fra seksjon skoleledere om rekruttere, beholde, lederfokus/helhetlig ledelse Intensjonen i saken støttes og saken foreslås behandlet i sak 11.2 og hoveddiskusjon; profesjon. 009 Nordseter skole om kontaktlæreressurs i forhold til pålagte oppgaver. Intensjonen i saken støttes og saken foreslås behandlet i sak 11.2 om skolens innhold og hoveddiskusjon om arbeidstid. 010 Bydelslag Østensjø om Her kommer jeg. Forslaget reises ikke som egen sak på årsmøtet. Fylkesstyret fremmer eget forslag om kartleggingsverktøy i sak Bydelslag Nordstrand sak om styrerressurs Intensjonen i saken støttes. Forslaget oversendes det nye fylkesstyret for å vurdere hvordan økt ledelsesressurs i barnehagen skal ivaretas. 012 Kongsskogen videregående skole forslag om tillegg til politisk plattform nytt punkt og nytt avsnitt Forslaget støttes og foreslås innarbeidet i sak Kongsskogen videregående skole til sak 13 Saken henvises til debatten om profesjon. 014 St. Sunniva skole ivaretakelse av medlemmer på private skoler Forslagsstiller oppfordres til å ta opp saken på årsmøtet. Årsmøtet tar fylkesstyrets innstilling til etterretning. 47

49 Sak 13 Landsmøtesaker Utkast til fellesuttalelse til landsmøtedelegasjonen og sentralstyret i sak : Fylkesstyrets ferdigstilte uttalelse: Vis oss tillit vi setter spor Gode utdanningsinstitusjoner er en grunnpilar i kunnskapssamfunnet. Lærere og førskolelærere er den avgjørende faktoren for at barn, elever og studenter skal oppleve helhetlig læring i et utfordrende miljø preget av trygghet, glede og solidaritet. I samfunnsmandatet er forventninger til aktiviteten i institusjonene tydelige. Å ruste barn, elever og studenter til å møte livets oppgaver er en oppgave vi går til med stor respekt. Å løse oppgaven på en måte som tar hensyn til det enkelte barn samtidig som fellesskapet ivaretas, krever kunnskap, refleksjon og bevisste verdivalg. Å legge forholdene til rette for at vi skal lykkes er et ansvar alle involverte parter nasjonalt og lokalt deler. I Oslo er utviklingen preget av at lokale myndigheter ønsker å benytte seg av de mulighetene de har til å prege utviklingen av skole og barnehage. I tillegg til nasjonale rammeverk forholder derfor våre medlemmer seg i økende grad til styringsverktøy som er kommunalt initiert. Kommunale og nasjonale styringsverktøy griper i økende grad inn i det profesjonelle handlingsrommet til lærere og førskolelærere. Dette er en utfordring som preger det faglige arbeidet, vår arbeidstid og vår lønnsdannelse. Lokal lønnsdannelse basert på prestasjonsvurderinger og arbeidsgivers inngripen i ubundet arbeidstid er sammen med økt fokus på summativ vurdering, tegn på at utviklingen er preget av arbeidsgivers behov for kontroll og styring ikke tillit og medbestemmelse. Denne utviklingen kan ikke sees på isolert. Den vil prege alt arbeid i skole og barnehage. Vi kan ikke godta en utvikling der rammene for vår yrkesutøvelse ikke skal være preget av de samme verdiene som ligger til grunn for aktiviteten i institusjonene. Skriftlig vurdering på barnetrinnet, Her kommer jeg og elevevaluering av lærere er eksempler på hvordan styringsverktøyene preger både barn og unges hverdag, men også lærere og førskolelæreres hverdag på måter som helt eller delvis kan oppleves å være i strid med helheten i samfunnsmandatet. Utdanningsforbundet må være en aktiv aktør i prosessene der vårt profesjonelle handlingsrom er truet eller der styringsverktøyene virker i strid med samfunnsmandatet. Dette er en oppgave som vi må forvalte med stor grad av ydmykhet, faglig tyngde og gjennom gode prosesser. For at Utdanningsforbundet skal møte utfordringene på best mulig måte er det viktig at vi har målsettinger for arbeidet vårt. Kanskje spesielt i forhold til lønnsdannelse og arbeidstid. Dette er to særlig viktige rammer for vårt arbeid. Arbeidstiden vår, og de økonomiske rammene vi virker under, legger rammene for våre medlemmers mulighet å utføre jobben på en best mulig måte. Det er et felles ansvar for arbeidsgiver og arbeidstakere å fremforhandle en avtale som setter oss i stand til å nå målene for virksomheten. Målene for virksomheten må også defineres klart i forhold til de økonomiske rammene. Gode og formålstjenlige arbeidstidsavtaler krever en definert sammenheng mellom mål, oppgaver og midler. Likevel bør ikke utformingen av arbeidstid bare handle om ressurser. Hver enkelt må sikres et profesjonelt handlingsrom alene og sammen med kollegaer, mulighet til å holde seg oppdatert og ikke minst et godt arbeidsmiljø. Å definere en avtale om 48

50 arbeidstid er en oppgave som må ivareta mange hensyn. Å finne den arbeidstiden som er optimal for barn og elever forutsetter en ivaretakelse av de ansatte. Uten ivaretakelsen kan man ikke oppnå det optimale. Denne erkjennelsen må ligge til grunn for alle arbeidstidsavtaler for pedagogisk personale. For eksempel vil mindre tid til for- og etterarbeid resultere i dårligere kvalitet på det pedagogiske arbeidet. På samme måte vil kvaliteten øke ved at man styrker lærere og førskolelæreres kompetanse gjennom øking av tiden til kompetanseheving. Det er med andre ord en direkte sammenheng mellom kriterier for ivaretakelse av ansatte og det som oppfattes som optimalt for barn og unge. For å oppnå det ene er det nødvendig å ta hensyn til det andre. I tabellen under vil man se denne vekselvirkningen. OPTIMALT FOR BARN/UNGE Faglig kvalitet på det pedagogiske arbeidet Lærere og førskolelæreres oppdaterte kompetanse Definert forskjell mellom undervisning og tilsyn Et helhetlig og sammensatt pedagogiske tilbud som ivaretar den enkelts barn/elev Kvaliteten på forberedelsen av undervisningen, gjennomføringen og evalueringen Best mulig balanse mellom ubundet tid tid med barna IVARETAKELSE AV ANSATTE Tid til for- og etterarbeid Tid til kompetanseheving Avgrensning av oppgaver Lærere og førskolelærere utfører arbeid som krever pedagogisk kompetanse. Læringsstøttende aktiviteter og støttefunksjoner må utføres av andre med relevant kompetanse. Lesepliktordning for skole med junior og seniortiltak. Best mulig balanse mellom ubundet tid tid med barna Hovedmålet til Utdanningsforbundet Oslo i fremforhandlinger av nye arbeidstidsavtaler må være at: høy faglig kvalitet sikres ved at det settes av tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid kompetansen til våre medlemmer opprettholdes og styrkes ved at det settes av mer tid til kompetanseheving lærere og førskolelæreres tid skal i hovedsak brukes på forberedelser til og arbeid med barn og elever Utdanningsforbundet Oslo har følgende krav til en ny arbeidstidsavtale for skoleverket: Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere en arbeidstidsavtale som forutsetter forhandlinger på den enkelte skole. En ny arbeidstidsavtale må være sentralt avtalt. Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere at tiden til undervisning blir økt i forhold til dagens rammer. Lesepliktordningen i skoleverket må sikres og forbedres slik at kvaliteten i undervisningen sikres. 49

51 Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere en utvidelse av arbeidsåret. Å utvide lærernes arbeidsår vil ikke bidra til å minske de daglige arbeidsoppgavene i praksis. Utdanningsforbundet mener en ny arbeidstidsavtale skal inneholde: avsatt tid til eget for- og etterarbeid, minimum på dagens nivå avsatt tid til kompetanseheving en definisjon av begrepet undervisning nedslag i leseplikten for store elevgrupper reduksjon av undervisningstid til 2000-nivå Lønnsdannelse Kvalitet i utdanningssektoren forutsetter at den kompetanse Utdanningsforbundets medlemmer innehar blir verdsatt, at vi opplever at vi vises tillit og gis rom til å utvikle oss som profesjonelle og autonome yrkesutøvere og at profesjonens status øker. Det er våre medlemmer som er garantistene for kvalitet i opplæringa. Derfor er det vi som må være kompromissløse forsvarere av kvalitet i utdanningssektoren. Profesjonelle yrkesutøvere er en forutsetning for likeverdig tilbud til alle, uavhengig av geografiske grenser og organisatoriske eller politiske skillelinjer. Sikring av gode og legitime lønns- og arbeidsvilkår for våre grupper er derfor essensielt for opprettholdelse og videreutvikling av kvalitet i utdanningssektoren. Det må derfor være et hovedmål for Utdanningsforbundet at lønnsdannelsen for førskolelærere og lærere bygger opp under likeverdstankegangen og på den måten sikrer kvaliteten. Det betyr at Utdanningsforbundet må arbeide for sentral, kollektiv lønnsdannelse med lønnsutvikling som er basert på objektive og etterprøvbare kriterier uten prestasjonsvurderinger og gjennom lønnssystemer som oppleves som forutsigbare og legitime. Kampen mot lokale forhandlinger må intensiveres. Likelønnskampen må intensiveres. For å oppnå likelønn må Utdanningsforbundet være en tydelig pådriver for at regjering og storting realiserer Likelønnskommisjonens forslag. Den strategiske kampen for å nå våre lønnspolitiske hovedmål må baseres på en grundig evaluering og analyse. Helhetsperspektivet Ved å sikre lærere og førskolelærere gode lønns- og arbeidsforhold legges forholdene til rette for at vi kan nå målene om en god skole og barnehage. Nasjonale, kommunale og lokale rammer er også avgjørende for yrkesutøvelsen. Vi er i økende grad avhengig av å se delene som utgjør rammene for yrkesutøvelsen i et helhetlig perspektiv. Å beherske dette i og utenfor tariffoppgjørene blir avgjørende for å verne om profesjonen. Det er en politisk oppgave som krever tydelige mål, men også et handlingsrom. For eksempel kan nasjonale føringer om en heldagsskole ha konsekvenser for hvordan arbeidstiden til lærere bør utformes. På samme måte vil utviklingen i retning av større barnegrupper i barnehagene og økte krav om mer tradisjonell læring kanskje ha konsekvenser for forholdet mellom bundet og ubundet tid. Kampen om vår profesjon avgjøres ikke alene i tariffoppgjørene. Vi må aktivt forvalte de avtalene som vi fremforhandler med samlet styrke. Dette må skje i alle ledd av organisasjonen. Fra det enkelte medlem til de som tillitsvalgte på alle nivå. Å verne om vår profesjon innebærer at man må underlegge seg avgjørelser tatt av andre. Det er bare når vi opptrer samlet at vi har styrke. Men å verne om vår profesjon innebærer også at vi mellom tariffoppgjørene er villige til å kjempe dersom hele eller deler av det vi oppfatter som avgjørende for profesjonene blir utfordret. Det er grunn til å tro at vi i enda større grad må være villige til å ta en aktiv rolle i 50

52 slike situasjoner fremover. Arbeidsgivers vilje og evne til å gripe inn i vår profesjonelle yrkesutøvelse oppleves av og til som en trussel mot profesjonen. Å verne om undervisningsbegrepet krever for eksempel bevissthet og felles forståelse i organisasjonen, i tillegg til vilje til å sette ned foten når det er behov for det. Dersom Utdanningsforbundet skal ha denne aktive rollen innebærer det at medlemmer og tillitsvalgte må være villige til å bygge opp under den, selv i de situasjonene der medlemmer kan oppleve at de er nødt til å underlegge seg avgjørelser som ikke til enhver tid vil samsvare med deres personlige syn. Utdanningsforbundet Oslo vil med dette dokumentet formidle sitt syn på hvordan lønnsdannelse, arbeidstid og profesjon bør sees i sammenheng. Likevel må ikke sammenhengen bli veid så viktig at det som medlemmene oppfatter som viktige opparbeidede rettigheter ofres for en helhet som dermed ikke har legitimitet. Sammenhengen mellom lønn, arbeidstid og profesjon må sees på som en måte å formidle et viktig budskap til arbeidsgiver og omverdenen for øvrig. Vi ber om at landsmøtedelegasjonen og sentralstyret tar uttalelsen med seg i det videre arbeidet i utformingen av de styrende dokumentene for organisasjonen. Sak 13.3 Lønnsdannelse Utdanningsforbundet Oslo legger landsmøtevedtak fra 2006 om lønnsdannelse til grunn. Tariffhøringene danner grunnlaget for konkrete krav i de enkelte oppgjør, og Utdanningsforbundet Oslo skal legge til rette for at alle medlemmer og tillitsvalgte kan gi innspill. Lokale forhandlinger Utdanningsforbundet Oslo er sterkt imot lokale forhandlinger. Utdanningsforbundet Oslo skal i den kommende perioden intensivere arbeidet mot lokal lønnsdannelse og arbeide for alliansebygging med andre forbund og hovedsammenslutninger. Der lokale forhandlinger likevel avtales, vil Utdanningsforbundet Oslo at de respektive forhandlingsdelegasjonene innenfor avtalte forhandlingsbestemmelser, retningslinjer og/eller kriterier, skal: Arbeide for størst mulig gjennomslag for Utdanningsforbundets lønnspolitiske målsettinger sett i relasjon til tariffoppgjøret totalt Arbeide for at objektive og etterprøvbare kriterier og begrunnelser ligger til grunn Motarbeide lønnstillegg etter prestasjonsvurdering Ikke godta at arbeidstakere utelukkes fra tillegg på bakgrunn av subjektive og/eller udokumenterte begrunnelser Arbeide for at tilleggene skal gis til gruppe Motarbeide uønskede lønnsforskjeller I forkant av eventuelle lokale forhandlinger skal berørte tillitsvalgte tas med på råd før utforming av krav. Arbeidstakere innenfor samme avtaleområde må likebehandles, og ved vurdering av aksept må avveiing av måloppnåelse på disse punktene ligge til grunn. 51

53 Likelønn: Utdanningsforbundet Oslo konstaterer at arbeidsgivere i Oslo har store utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifiserte arbeidstakere. Utdanningsforbundet Oslo støtter derfor likelønnskommisjonens forslag om 3 milliarder til lønnsheving av kvinnedominerte arbeidstakergrupper, og mener at høyskole- og universitetsutdannede skal prioriteres. Dette vil heve statusen til høyskole- og universitetsutdannede yrkesgrupper innenfor barnehager, skoler, støtteapparat og lærer- og førskolelærerutdanningsinstitusjonene, og bidra til likelønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper med likeverdig utdanning innefor offentlig sektor sammenliknet med privat sektor. Den strategiske kampen for å nå de lønnspolitiske målene: Utdanningsforbundet skal utarbeide en grundig evaluering som skal danne grunnlaget i en analyse av hva som hemmer og hva som fremmer oppnåelse av de lønnspolitiske målene i dagens system. Dette skal danne grunnlag for en strategi for bedre måloppnåelse. Arbeidsmiljøperspektivet skal også med i vurderingene. Medlemmer og tillitsvalgte på alle nivåer og ulike tariffområder skal inviteres med. Sak 13.4 Landsmøtesak - kontingent Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo mener at: Kontingenttaket skal fjernes Kontingentsatsen på 1,35 % opprettholdes Sak 14 Resolusjoner Sak 14.1 Resolusjon - Oslo kommune - lær av internasjonale erfaringer gjenopprett omdømmet hos yrkesutøverne i utdanningssektoren Oslo kommune - lær av internasjonale erfaringer gjenopprett omdømmet hos yrkesutøverne i utdanningssektoren Utdanningsforbundet Oslo har som en målsetting å se utdanningspolitikken i Oslo i relasjon til internasjonale trender og ha et kritisk blikk på føringer fra viktige internasjonale og overnasjonale utdanningspolitiske aktører. OECD, EU, Verdensbanken og WTO er eksempler på viktige internasjonale aktører som påvirker utdanningspolitikken. OECD har spilt en sentral rolle i spredningen av begrepet kunnskapsøkonomi. I en kunnskapsøkonomi ses det i stor grad på utdanning som en sentral økonomisk investering, som har stor betydning for produksjon og sysselsetting. Et slikt hovedfokus på utdanningssektoren skaper et sterkt behov for å tallfeste ressursinnsatsen og få målt resultater for å kunne se avkastningen på investeringene. Vektlegging av best mulig avkastning av investeringene retter fokus mot resultater av 52

54 opplæringen. Det skaper og begrenser lett rammen for utdanningspolitiske diskusjoner. Et tydelig eksempel på utdanningspolitikkens sterke forankring til økonomiske vekstprosesser er målsettingen i Lisboa-prosessen. EUs regjeringssjefer vedtok i mars 2000 det ambisiøse målet om å gjøre Europa til den mest konkurransedyktige kunnskapsøkonomien i verden innen Vektlegging av økt konkurranse og globalisering er et tydelig bakteppe når enkeltlandenes utdanningspolitikk skal utformes. Dette gjelder også for Norge, selv om vi ikke er med i EU. Skole og kunnskapsproduksjon blir viktige konkurransefaktorer i en globalisert kunnskapsøkonomi. Slik oppstår en viktig debatt mellom dem som hovedsakelig ser utdanning innen en økonomisk ramme og dem som legger hovedvekt på et mer helhetlig læringsperspektiv. Det er ikke vanskelig å se at teste- og målesystemer har fått et helt annet omfang og er sterkt pregende for hvordan debatten om hva som er viktigst i utvikling av skoler og barnehager føres. Utdanningsforbundet Oslo uttalte på forrige årsmøte et Nei til prøvehysteri i Oslo. Vi advarte mot at prøvemengden og offentliggjøringen av resultater bl.a. fører til rangering av skoler, unødvendig byråkratisering, flytting av fokus fra undervisning til kontroll. Mange lærere føler seg sterkt ubekvem med utviklingen. Handlingsrommet vårt som profesjonelle pedagoger begrenses. Vi opplever en større belastning og vi presses inn i en funksjonærrolle. Det oppstår en ensretting av undervisningen som står i kontrast til helheten i det samfunnsmandatet vi er satt til å forvalte. I ei tid preget av problemer med å rekruttere nok førskolelærere og lærere, bør myndighetene merke seg følgende sterke signal fra Pedagogstudentenes landsmøte nå i vår: Vi som skal bli pedagoger i skole og barnehage ønsker oss en arbeidsgiver som gir rom for profesjonell yrkesutøvelse. Oslo kommunes stadige overkjøring av egne arbeidstakere gjør kommunen til en svært lite attraktiv arbeidsplass. Dette er et alvorlig signal fra organisasjonen til framtidas pedagoger. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo vil gjerne bidra til at Oslo kommune kan få gjenopprettet tillit fra lærere og førskolelærere. Vi har satt utviklingstrekkene i Oslo i sammenheng med føringer fra internasjonale aktører, særlig styringsverktøyene som utvikles i OECDs regi. Da er det også viktig å se på erfaringene en nå gjør i andre land som har innført flere av de moderne virkemidlene for skoleutvikling lenge før oss. I England var myndighetene allerede på 80-tallet i gang med å utvikle testsystemer som kan sammenlignes med dem vi har fått i senere år. Forskning på engelsk grunnskole viser at det ikke finnes bevis for at den nasjonale testingen av elevene gir bedre resultater. Den engelske lærerorganisasjonen, The National Union of Teachers (NUT), mener testingen bør avvikles. Dette er en konklusjon som trekkes etter at resultatene fra en rekke av rapportene i det største forskningsprosjektet på 40 år innen grunnopplæringen i England. I stedet for å heve nivået og bygge opp dypere forståelse oppmuntres lærerne i slike systemer til å vektlegge teaching to test. Testingen binder opp mye tid, innsnevrer læreplanen, styrer mye av innholdet i undervisningen og demotiverer svake elever. Dette er blant de viktigste resultatene flere av forskerne har kommet fram til. 53

55 Utdanningsforbundet Oslo foreslår følgende tiltak som kan bidra til at Oslo kommune får bedret sitt omdømme som arbeidsgiver for førskolelærere, lærere og andre pedagoggrupper: Unngå test- og rapporteringsregimer som stjeler verdifull arbeidstid og i det vesentlige brukes til kontroll og rangering! Lær av erfaringer fra andre land før endringer foreslås! Endringer må ikke gjennomføres uten profesjonenes og organisasjonenes medvirkning. Lytt til lærere og førskolelærere når nye mål settes og virkemidler velges! Et helhetlig læringssyn må legges til grunn vær kritisk til internasjonale føringer som ensidig retter fokus mot målbare resultater av opplæringen! Vis oss tillit vi setter spor! Resolusjonen sendes til: Oslo kommune v/ byrådet og Utdanningsetaten Partiene representert i Oslo bystyre Kopi til regjeringen og Kunnskapsdepartementet Sak 14.2 Resolusjon om undervisningsevaluering Til: Byrådet, Bystyret og Utdanningsetaten i Oslo Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo mener erfaringene med elevevaluering av lærere fra høsten 2008 tilsier at prosjektet ikke videreføres. Den har representert et krenkende, negativt og lite brukbart styringsredskap i Osloskolene. Denne evalueringsformen bidrar hverken til utviklingen av et godt og tillitsfullt forhold mellom ledelse, lærere og elever ved den enkelte skole, eller til bedre undervisning. Evalueringsskjemaet som ble brukt høsten 2008 inneholdt mange spørsmål der elever ble bedt om å kontrollere læreren. Eksempler på dette er Har lærerne en plan for undervisningen?, Fører læreren fravær?, Kommer læreren presis til timen?. Dette kan arbeidsgiver selv sjekke ut, uten å gå veien om elevene. Det er dessuten diskutabelt om et positivt svar på alle disse spørsmålene er det som fører til god undervisning. Elevene blir også spurt om lærerne kan faget sitt. Dette er heller ikke et spørsmål som passer i en undersøkelse der elevene er respondenter, da lærerne er tilsatt og underviser i fag ut fra sin kompetanse. Om lærerne ikke har den formelle kompetansen som skal til, er det arbeidsgiver som må svare for det, ikke elevene. Det er viktig at læreren følger opp og viser omsorg for den enkelte elev, men svaret på spørsmål som Føler du at læreren bryr seg om deg og snakker jevnlig med deg kan ikke stå alene uten hensyn til rammefaktorer og ressurser. En lærer i et totimersfag med en gruppe på 30 elever, som kanskje har 4-5 andre grupper med like mange elever, vil ikke ha anledning til å snakke jevnlig med alle sine elever eller vise dem at hun bryr seg om dem, en og en. På denne måten skyves kommunens ansvar for gruppestørrelse og andre arbeidsbetingelser vekk, og kontakten med enkelteleven blir stående som enkeltlærerens ensomme ansvar. 54

56 Formålet med undervisningsevaluering er å bedre undervisningen. Dette innebærer at elevene må stilles spørsmål som er relevante i forhold til formålet, og som er legitime i forhold til hva man kan forvente av læreren. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo ønsker velkommen rutiner for tilbakemelding som kan være til hjelp for å forbedre undervisningen. Vi ønsker derimot ikke at dette skjer i former som bidrar til å undergrave vår rolle som oppdragere og ledere i klasserommet. Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen har på nasjonalt plan kommet med forslag om retningslinjer ved undervisningsevaluering. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo mener at følgende betingelser må ligge til grunn ved undervisningsevaluering: Undervisningsevaluering må inneholde følgende tre deler: en kort egenvurdering av elevens innstilling til faget og av elevens egeninnsats, en hoveddel med spørsmål om undervisningen, knyttet til det enkelte fag, og til slutt en evaluering av rammebetingelsene. Slik mener vi det må gjøres hvis evalueringen skal være nyttig og hensiktsmessig som undervisningsevaluering. Det skal være muligheter for lokale tilpasninger. Det skal være en undervisningsevaluering, ikke en lærerevaluering. Dette mener vi er svært viktig, og en må bestrebe seg på å la dette få gjennomslag også i mediene, slik at vi slipper å lese overskrifter som Nå skal lærerne under lupen. Vi mener at læreren må få se det enkelte evalueringsskjemaevalueringen hver for seg, slik at hun kan se sammenhengen i det enkelte svaret, f eks sammenhengen mellom egen innsats og meninger om undervisningen. Det er ikke hensiktsmessig å bare se samletall fra hele gruppa/klassen, man må også kunne se strukturen i den enkelte elevs svarmønster. Evalueringen vil fremdeles være anonym. Evalueringssvarene gjennomgås av faglæreren og klassen/gruppen i fellesskap, med henblikk på videreutvikling av læringsmiljø og forbedring av læringsutbytte. Utdanningsforbundet forutsetter at organiserte opplegg for undervisningsevaluering ikke tas i bruk i grunnskolen. Sak 14.3 Resolusjon om Tariffoppgjøret og de offentlige tjenestepensjonsordningene Tariffoppgjøret og de offentlige tjenestepensjonsordningene Pensjon er avgjørende i årets lønnsoppgjør i offentlig sektor, også i Oslo kommune. Unio står sammen med LO, YS og Akademikerne på arbeidstakersiden i pensjonskravene det betyr at rundt en halv million arbeidstakere står samlet. Dette er et 55

57 godt utgangspunkt for å kunne sette makt bak kravene om å beholde de bærende prinsippene i dagens offentlige tjenestepensjonsordninger. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo står bak våre forhandlere når de skal framforhandle en tilpasning av tjenestepensjonene til pensjonsreformen. Det er vesentlig for våre medlemsgrupper at ytelsen ved 62 år i tidligpensjonsordningen er minst like god som dagens AFP-ordning. Det er også sentralt at det fra 65 år garanteres en alderspensjon på minst 66% av sluttlønn ved 30 års opptjening. De aller fleste av våre medlemmer pensjoneres lenge før de blir 67 år. Det er positivt om det i framtida kan skapes et arbeidsliv hvor flere makter å stå lenger i arbeid. Det har alltid lønt seg å jobbe framfor å gå av ved pensjon. Nivået på AFPpensjonen mellom 62 og 65 er ikke spesielt høyt. Likevel har vi mange medlemmer som pensjonerer seg i dette aldersspennet. Dette sier mye om realitetene i dagens arbeidsliv. Det er ikke akseptabelt at disse får svekket sine vilkår. Det er heller ikke akseptabelt om det blir vanskeligere å kvalifisere til hel tidligpensjon ved 62 år enn til dagens AFP. Å oppnå en høyere pensjoneringsalder må skje gjennom positive arbeidsmiljøskapende tiltak. Det må ikke skje ved bruk av økonomiske straffemetoder. Offentlig tjenestepensjon har et grunnlovsvern. De offentlige tjenestepensjonsordningene er en del av lønna vår. De bygger på solidariske og gode grunnprinsipper som må forsvares. Det er også viktig å understreke at de offentlige tjenestepensjonene er sentrale for å kunne opprettholde et godt offentlig tjenestetilbud. Dette ser også ordførere og rådmenn i kommune-norge. En nylig publisert undersøkelse viser at ni av ti ordførere og rådmenn støtter organisasjonenes felleskrav. Dette viser en forståelse for pensjonenes viktighet for å kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft videre i offentlig sektor. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo står bak våre forhandlingsledere i bestrebelsene på å bevare gode offentlige tjenestepensjonsordninger som opprettholder de bærende prinsippene i dagens ordninger. Utdanningsforbundets medlemmer er villige til å streike for å forsvare disse ordningene. Sendes til Unio sentralt, med kopi til Unios medlemsforbund i Oslo 56

58 Vedlegg 1 Tillegg til punkt 5.3 Pensjonistmedlemmene i Oslo er fordelt på to seksjoner. Pensjonistlaget Oslo, seksjon grunnskole: Kari Lie, leder Unni Eckhardt, nestleder Solveig Lund Gilleshammer, kasserer Odd Herman Uglem, sekretær Anne-Marie Bjerkmann, styremedlem Aud-Astrid Bjørnov, vara styremedlem Bergfinn Aabø, vara styremedlem Pensjonistlaget Oslo, seksjon videregående: Eva Nærby, leder Finn Holden, nestleder Inger Sogn, kasserer Erik Ask, styremedlem Lajla Linge Skrindo, styremedlem Bente Heiberg Danbolt, styremedlem Georg Mathiesen, vara styremedlem Tillegg til punkt 6.1 Eva Nærby er medlem av sentralstyret for pensjonistene i Utdanningsforbundet. 97