Svømme og livredningsopplæring

Transkript

1 Svømme og livredningsopplæring Støttemateriell for lærere og instruktører i grunnskolen. Artikkel Publisert: Innhold Innledning Hvorfor svømme og livredningsopplæring? Om svømme og livredningsopplæring i skolen Mål og progresjon opplæringen Forsvarlig begynneropplæring i svømming og livredning Grunnlaget for svømming og livredning Å bli trygg i vann Svømmedyktighet Bruk av flytemidler Kartlegging av læringsutbytte: Bruk av vest Selvberging Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging Førstehjelp Sikkerhet Redning Alarmplan Svømming og livredning i kroppsøvingsfaget Aktiviteter Fra første til fjerde årstrinn Trygg i vann Aktiviteter: Trygg i vann på 1. til 4. årstrinn Kartlegging av læringsutbytte: Trygg i vann Svømming Aktiviteter: Svømming på 1. til 4. årstrinn Kartlegging av læringsutbytte: Svømming Trygg ferdsel Femte til syvende årstrinn Svømming Grunnleggende teknikker Aktiviteter: Svømming på 5. til 7. årstrinnside Kartlegging av læringsutbytte: Svømming Trygg ferdsel Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging og førstehjelp Åttende til tiende årstrinn Svømme effektivt Folkehelse Aktiviteter: Varierte og effektive svømmeteknikker på 8. til 10. årstrinn Kartlegging av læringsutbytte: Svømming Livredning i vann Aktiviteter: Livredning i vann på 8. til 10. årstrinn Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging, livredning og livreddende førstehjelp Nyttige ressurser Litteratur, filmer og relevante nettsider Testøvelser Side 1 av 25

2 Innledning Norge er et land omkranset av hav og vi har mange fjordarmer, innsjøer og små og store vassdrag. Sjø og vann er ofte arbeidsplassen for voksne og lekeplassen for barn. Det er derfor viktig at alle lærer seg å ha nær omgang med sjø og vann. Å lære å svømme tidlig i barndommen er grunnleggende for å kunne delta i og være fortrolig med ulike aktiviteter i, ved og på vann. Skolen skal bidra til at elevene får ferdigheter som setter dem i stand til å kunne svømme, og berge seg selv og andre. En opplæringssituasjon skal gi elevene en blanding av noe de kan, og noe de må strekke seg mot. Det skaper motivasjon for å lære. Opplæring i svømming og livredning skjer i samspill mellom skolens opplæring, fritidstilbud fra frivillige organisasjoner og foreldrenes oppfølging av egne barn. De frivillige organisasjonene tilrettelegger opplæringstilbud på fritiden som støtter opp om skolens målsetting. Foreldrene har et særskilt ansvar for å følge opp egne barn og vite hvilke ferdigheter de har. Det er et felles ansvar å hindre at drukningsulykker skjer. Dette støttemateriellet er rettet mot lærere og instruktører i grunnskolen. Det synliggjør hva som ligger i kompetansemålene innen svømme og livredningsopplæringen, og hva som kan bidra til å gjøre opplæringen god og effektiv. Støttemateriellet er utarbeidet av representanter fra Norges Svømmeforbund, Norges Livredningsselskap, Norges idrettshøgskole og Landslaget Fysisk Fostring i skolen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Veien mot svømmedyktighet og selvbergingsevne skal bidra til at elevene kan nyte gleden og friheten det innebærer å kunne svømme. Hvorfor svømme og livredningsopplæring? Tiltak i skolen treffer alle barn og derfor er skolen svært viktig innen svømme og livredningsopplæring. Vann innbyr til aktivitet og glede. Friluftslivet kan bestå av å bade, svømme, ballspill i vannet, dykke, snorkle, og bruk av brett, kano eller kajakk. De som deltar i slike aktiviteter må ha kompetanse til å takle farer som bading i sjø og vann og bruken av fjæra og strandsonen kan medføre. Gode svømme og livredningsferdigheter gir den enkelte mulighet til å holde på med aktiviteter i, ved og på vann som en sosial aktivitet eller som idrett på fritiden. Om svømme og livredningsopplæring i skolen Kompetansemål om svømming og livredning finner du i læreplanen for kroppsøvingsfaget og er spesifisert etter 4., 7. og 10. årstrinn. Elevene møter også vann og vannaktiviteter i andre sammenhenger på skolen. Skolen må vurdere ekstra tiltak i de tilfellene hvor en elev ikke er svømmedyktig. Skolene står fritt til å utnytte det lokale handlingsrommet i metodevalg og organisering. Praktisk hjelp til det lokale arbeidet med læreplanen finner du i veiledningen til læreplanen i kroppsøving. Der finner du tips og råd, og forslag til periodeplaner for kompetansemålene om svømming. Mål og progresjon opplæringen Kompetansemålene i svømming viser en progresjon fra å være vanntilvendt til å kunne svømme med varierte teknikker over og under vann. Kompetansemålene viser også progresjon fra å kunne tilkalle hjelp, berge seg selv og til å kunne utføre livredning i vann. Opplæring i svømming og livredning har stor betydning for den enkelte elevs sikkerhet og skal bidra til at eleven trygt kan delta i ulike vannaktiviteter. Dette støttemateriellet, sammen med veiledningen til kroppsøvingsfaget, vil hjelpe skolene med å ivareta progresjonen i læreplanen. Side 2 av 25

3 Trinn 4.trinn Grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger for svømming og trygg ferdsel i nærmiljøet Kompetansemål leike og utføre grunnleggjande øvingar med vasstilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vatn ferdast trygt i, ved og på vatn og gjere greie for farane, og tilkalle hjelp 7.trinn Svømming og selvberging som del av samspillet med andre og kjennskap til omgivelsene. Grunnlag for trygg bading, lek og andre fritidsaktiviteter 10.trinn Kunne redde andre uten å sette eget liv i fare vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land utføre grunnleggjande teknikkar i svømming på magen, på ryggen, på sida, under vatn, og kunne berge seg sjølv i vatn utføre varierte og effektive svømmeteknikkar over og under vatn svømme ein lengre distanse basert på eiga målsetjing praktisere trygg ferdsel og gjere risiko og sikkerheitsvurderingar i, ved og på vatn under varierte vêrforhold forklare og utføre livberging i vatn forklare og utføre livbergande førstehjelp Skolene utarbeider læringsmål i svømming og livredning, og diskuterer kjennetegn på måloppnåelse. Støttemateriellet og veiledningen foreslår aktiviteter med ulik vanskegrad som kan tjene som kjennetegn på måloppnåelse. Støttemateriellet har testøvelser som kan brukes i egenvurdering og lærerens vurdering av elevens læringsutbytte. Forsvarlig begynneropplæring i svømming og livredning Forsvarlighet ved opplæringen i svømming og livredning er beskrevet i rundskriv Udir Det kan være store forskjeller i elevenes utgangspunkt for svømmeopplæring. Opplæringen bør ta utgangspunkt i elevenes ferdigheter. Noen trenger hjelp for å komme ut i vannet, mens andre stuper uti. Enkelte elever liker best å stå på grunt vann, mens andre flyter både på mage og på rygg. Enkelte elever har større selvtillit enn selvinnsikt. Sikkerhet i, ved og på vann skal læres tidlig, og overskudd i selvbergingsevne må etableres før elevene lærer å redde andre. Slik kan vi forebygge drukning ved å sikre at elevene behersker de utfordringene og den variasjonen de møter i ulike fysiske miljø. Ved å starte tidlig kan elevene oppleve glede og mestring i lek og rekreasjon i, ved og på vann. Dette kan gi elevene mulighet til å bruke svømming som livslang bevegelsesglede. Side 3 av 25

4 Det er egne kompetansemål for førstehjelp i lærerplanen. I dette støttemateriellet omtales førstehjelp som en del av selvberging på 7. årstrinn og livredning på 10. årstrinn, begrenset til det som er relatert til vann. Grunnlaget for svømming og livredning Dette kapittelet tar for seg noen grunnleggende prinsipper for opplæringen i emnene vanntilvenning, svømming, bruk av vest og livredning. Livredning består av elementene selvberging, sikkerhet, redning og førstehjelp. Svømme og livredningsopplæringen foregår både ute i sjø og vann, og inne i basseng. Å ferdes i, ved og på vann krever ferdigheter, kunnskaper og holdninger som må praktiseres ute. I den grunnleggende svømmeopplæringen er utgangspunktet å skape et godt grunnlag for å bli trygg i vann og tidlig å bli svømmedyktig, senest innen utgangen av 4. årstrinn. Barna har en spesielt gunstig motorisk utviklingsperiode i 5 7 års alderen. Den første grunnleggende svømmeopplæringen bør derfor gjennomføres på alle de fire første årstrinnene. I opplæringen gjelder det å legge til rette for opplevelser av mestring som kan gi eleven positive erfaringer i vannet. Å bli trygg i vann Den første vanntilvenningen, og opplæring i selvberging utendørs, skjer med bruk av vest. Hvis eleven sklir, faller, eller på andre måter kommer ukontrollert i vannet skal eleven iført vest kunne klare å gjenvinne kontrollen og ta seg i sikkerhet. Å bli trygg i vann innebærer at elevene mestrer de øvelsene som ligger til grunn for en allsidig vanntilvenning: dykke og flyte. Først da vil elevene kunne: oppholde seg, se og høre under vann og puste situasjonstilpasset oppleve at kroppen flyter i vannet uten å måtte bruke flytemidler Denne fasen av svømmeopplæringen krever tålmodighet. Lek og bevegelse på grunt vann er en selvfølge. Bruk nok tid og vær sikker på at elevene behersker både å være under vann og å flyte på mage, rygg og vertikalt. Aktivitetene kan etter hvert utføres på dypt vann når det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Når dere er ute er det naturlig å gjøre seg kjent med miljøet. Ved å benytte langgrunne områder er det mulig gradvis å bevege seg mot dypere vann. Gode eksempler på hvordan barn gjør seg kjent, er barns lek med å lete mellom steiner, hvordan få fotfeste eller sakte gli ut på glatte steder, og følge bølgene ut på stranda for så å forte seg opp før bølgene treffer. Etter hvert går det an å sitte på stranda og kjenne hvordan bølgene tar tak, løfter en opp og skyller vekk sand, leke krokodille ved å trekke seg frem med hendene i bunnen, gå litt ut for så å bevege seg inn mot grunna igjen, se hva som er under vann, plukke opp ting fra bunnen, prøve seg på litt dypere vann, eller dukke hodet under vannet for å få noe opp fra bunnen. Side 4 av 25

5 Side 5 av 25

6 Det drukningsforebyggende perspektivet i vanntilvenning og svømmeopplæring er knyttet til å bli fortrolig med utemiljøet. Til å begynne med er det viktig å lære å ta vare på seg selv. Dette innebærer å holde varmen få igjen varmen, holde tøyet tørt, og å hindre at tøyet blåser bort. Elevene lærer at det ikke er farlig å bli kalde, bare de unngår å forbli kalde. Sentralt i opplæringen er at elevene erfarer variasjonene i utemiljøet. Det betyr å oppleve vær og temperaturforskjeller i luft og vann, flo og fjære, og glatte overflater ved vann. Svømmedyktighet Det eksisterer ingen global definisjon på hva vil det si å være svømmedyktig, og derfor finner vi ulike varianter i forskjellige land. På 1980 tallet var det enighet mellom fagmiljøene rundt Norges idrettshøgskole, Norges Svømmeforbund og Norges Livredningsselskap om åtte grunnleggende ferdigheter som må beherskes for å bli svømmedyktig. Disse åtte ferdighetene vises på venstre side av figuren under. Høyre side viser hvordan disse ferdighetene har betydning for selvberging. Figuren viser åtte grunnleggende ferdigheter som grunnlag for å bli trygg i vann, for svømming, svømmedyktighet og selvberging. Svømming Hoppe/stupe på dypt vann Dykke fra overflaten/svømme under vann Gå fra loddrett til vannrett svømmestilling Svømme to svømmearter, mage og rygg Puste avslappet og rytmisk tilpasset svømmeart Rulle fra mage til rygg og omvendt Snu seg til venstre og høyre på mage og rygg Flyte med så lite bevegelse som mulig Svømmedyktig Trygg i vann Fall i vann Ha hodet under vann/ta seg til overflaten Kunne ta seg til land Overlevelsesflyting, hvile Selvberging I 2013 gjennomførte Norges Svømmeforbund og Gjensidigestiftelsen en landsomfattende undersøkelse i skolen, hvor det viste seg at halvparten av 10 åringene ikke var i stand til å svømme 200 m sammenhengende. En svømmer defineres som en som kan håndtere et uventet fall ut i dypt vann (Whiting, 1971). Svømmedyktighet og kompetanse i vann innbefatter ikke bare fysiske ferdigheter i vann, men også kunnskaper og holdninger knyttet til det å oppholde seg i, ved og på vann. I Norge skal elever Side 6 av 25

7 mestre følgende ferdigheter etter 4. trinn: vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land Bruk av flytemidler Flytemidler finnes i en rekke varianter, for eksempel armringer, baderinger, egg, belter, flyteplagg, flytevester og redningsvester. Noen er å betrakte som leker, noen som pedagogiske hjelpemidler og noen som sikkerhet. Jo raskere eleven blir svømmedyktig, jo større blir muligheten for å velge andre egnede flytemidler til ulike aktiviteter og opplæring, og når forholdene tilsier at elevene kan greie seg uten. Redningsvestene er de beste når det gjelder sikkerhet og anbefales for elever som ikke er svømmedyktige. De har best oppdrift, er lettest å se i vannet og skal kunne snu en bevisstløs person over i ryggstilling. Vesten har en god krave som gjør det mulig å kunne hvile hodet slik at vi blir liggende med hodet over vann. Vesten har en skrittstropp som passer mellom bena, og som holder vesten på plass ved hopp eller fall. Skal redningsvesten fungere slik den er ment, må den være tilpasset den enkelte og skrittstroppen må til enhver tid være festet og riktig justert. Vesten må være god å bevege seg i og lett å få av og på. Samtidig må vi være klar over at klær, forskjellig kroppsbygning, bølger, vind og uhensiktsmessige bevegelser kan forandre eller ødelegge vestens evne til å snu en person. Dette betyr at selv med redningsvest må barna være under tilsyn. Eleven bør lære å bruke vest og føle at det er naturlig å bruke den i ulike sammenhenger. Dette kan gjøres utendørs dersom været er bra, men det kan ofte være en fordel å ha den første prøvingen i en svømmehall. Som en overgang til å kunne svømme uten vest kan de bruke våtdrakter. En våtdrakt gir oppdrift og beskytter mot nedkjøling, og elevene kan være lengre i vannet. Kartlegging av læringsutbytte: Bruk av vest Testøvelse 1 bruk av vest: Ha på badetøy. Kunne ta på vest riktig. Kunne falle uti, gjenvinne kontrollen og snu seg i ønsket stilling når de kommer til overflaten, og ta seg inn til et fast punkt (kant, land eller båt). Testøvelse 2 bruk av vest: Helst utendørs. Ha på jakke, skjorte, langbukse og sko. Kunne ta på vest riktig. Kunne falle uti, gjenvinne kontrollen og snu seg i ønsket stilling når de kommer til overflaten, og ta seg inn til et fast punkt (kant, land eller båt). Selvberging Innenfor drukningsforebygging blir kompetanse i vann definert som summen av alle egne bevegelser i vann som bidrar til å forebygge drukning, samt kunnskap, holdninger, bedømmelsesevne og handlinger som tilrettelegger for sikkerhet i, ved og på vann (Moran et al, 2012). Utviklingen frem mot å kunne berge seg selv går fra å bli trygg i vann til å kunne ta sine første svømmetak på grunt vann, bli trygg på dypere vann og til slutt å kunne berge seg selv under mer krevende forhold. Elevene må oppleve hvordan de reagerer på et ufrivillig møte med vannet som ofte er kaldt. De erfarer hvordan klær påvirker opplevelsen av temperaturen i vannet, hvordan de kommer seg opp igjen, og hvordan de får igjen og holder på varmen når de kommer opp. Det betyr at elevene har nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger til hvor de er, og til den aktiviteten som foregår. Side 7 av 25

8 Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging Testøvelse 3 selvberging Tilpasset de aktuelle forholdene og med jakke, skjorte, langbukse og sko: Fall uti på dypt vann, Svøm 10 meter på magen med hodet over vann, dukk hodet helt under stopp og trå vannet, sculle, flyte/hvile samlet i et minutt svøm deretter 10 meter på rygg/side og ta seg i land/om bord i båt. Førstehjelp Ved små skader vil enkle tiltak være omsorgsgivende og ofte tilstrekkelige da kroppen vil lege seg selv etter hvert. Ved større skader er det hjelp vi kan gi i påvente av profesjonelle. Konkretisering av kompetansemålene etter 7. trinn utføre enkel førstehjelp kan se slik ut: gi en annen person frie luftveier og legge i sideleie kjenne til symptomer på lett til moderat nedkjøling og hvordan få igjen varmen kjenne til symptomer på inhalert vann behandle små kutt eller skrubbsår, stanse blødning, plaster/kompress, vurdere legevakt Konkretisering av kompetansemålene etter 10. trinn forklare og utføre livreddende førstehjelp kan se slik ut: forklare alarmplan/hva elevene gjør om de er først på ulykkesstedet forklare kjeden som redder liv forklare sirkulasjonssvikt utføre hjerte lungeredning (HLR) kjenne igjen og behandle nedkjøling Førstehjelp i kroppsøving må ses i sammenheng med fagene naturfag og mat og helse. Sikkerhet Vi kan ikke hjelpe andre uten først å kunne ta vare på oss selv og vi må derfor vurdere redningsmuligheten i forhold til egen sikkerhet. Lekpreget og lystbetont livredningsaktivitet kan være å ta imot en kasteline eller livbøye for så å bli dratt i land. Elever liker også å klatre opp på et brett, eller i en båt og hoppe uti etterpå. Hvor godt elevene håndterer kaldt vann eller bølger er individuelt og kan variere fra gang til gang. For å unngå farlige situasjoner bør vi alltid legge til rette for en tilvenning før vi setter i gang: Elevene går uti på grunt vann, de bruker den tiden som er nødvendig for å få kontroll på egne reaksjoner Elevene dukker hodet under vann Elevene svømmer først på grunt vann for å sikre at de mestrer situasjonen Ved innledning til aktivitet på dypere vann er læreren tett på med sikring (redningsbøye) For å forebygge ulykker og for å kunne redde i tide må du være der aktiviteten foregår. En person som er i ferd med å drukne, tenker ikke fornuftig. Selv om vedkommende tilsynelatende virker rolig, kan vedkommende være livredd og panisk, og med stor styrke gripe tak i hva som helst. Dersom en redd person får tak i deg som redningsperson, kan resultatet bli en kamp på liv eller død for begge. Redning For både å ivareta din egen sikkerhet og samtidig avklare situasjonen før ulykken er en realitet, benytter du prinsippet om den forlengede arm. Det betyr å bruke en gjenstand som du kan rekke ut til personen i vannet. Direkte kontakt er ikke et alternativ med mindre du er spesielt trent, eller er en profesjonell livredder. På bildet under ser du hvordan en åre er brukt som forlenget arm. Side 8 av 25

9 Det er naturlig å ta utgangspunkt i livredderens slagord, rekk ut kast ut ro ut svøm ut, hvor risikoen og den tekniske vanskegraden for livredderen øker jo lenger ned i rekkefølgen i slagordet du kommer. Livredderens slagord inkluderer egen sikkerhet. De fleste redningsmetodene kan benyttes selv av den som ikke er spesielt flink til å svømme eller ikke er fortrolig med vann. Alle kan vi med omtenksomhet og snarrådighet redde liv. Likevel er livredning noe det bør trenes på, siden det ikke alltid er like enkelt. Rekk ut: Underlaget du står på kan være glatt og vanskelig. Kast ut: Du må kunne kaste slik at den som er i vannet får tak i redskapen. Side 9 av 25

10 En livbøye er stor og ofte tyngre enn du tror, mens redningslina er lettere, enkel å ta med på tur og fungerer godt i ulike situasjoner: Ro ut: Båter/brett er svært forskjellige. Ikke alle båttyper er like medgjørlige under alle forhold, og det er nødvendig å kunne ro. Svøm ut: Muligheten for å redde noen er en kombinasjon av egen svømmedyktighet og evnen til å kunne utføre livredning. Det sentrale er å skape sunne holdninger til og respekt for vann, og lære hvilke ferdigheter som kreves i møte med utfordringene som kan oppstå. Alarmplan Side 10 av 25

11 Livredning er sjelden noe vi gjør alene. I skolesammenheng må vi se redningsmuligheten i sammenheng med andres sikkerhet. En redning har en standard prosedyre for hvordan vi skal handle ved uhell: Ta ledelsen Sikre situasjonen Skaff deg oversikt Varsle handle Takle etterreaksjoner Prosedyren er rettet mot å takle en konkret ulykke og må kobles til skolens spesielle planer for å håndtere ulykker og kriser. Svømming og livredning i kroppsøvingsfaget I den grunnleggende svømmeopplæringen er utgangspunktet å skape et godt grunnlag for å bli trygg i vann og bli svømmedyktig. Opplæringen starter med vanntilvenning som dreier seg om å erfare og venne seg til vannets og kroppens egenskaper og samspillet mellom dem. Legg til rette for små opplevelser av mestring som kan gi eleven positive erfaringer i vannet. For at eleven skal bevege seg fra vanntilvenning til å bli svømmedyktig, er det naturlig å følge en metodisk rekkefølge. Innenfor denne rekkefølgen finnes det utallige muligheter for variasjon. Øvelsene i dette heftet har en progresjon fra det enkle til det komplekse, og det er viktig at eleven får presentert øvelser og en progresjon som treffer det nivået eleven befinner seg på. Utgangspunktet for begynneropplæringen er: Ta utgangspunkt i noe kjent og noe elevene mestrer, og la dem bevege seg mot noe ukjent. De skal flytte grenser, ikke bryte dem. Vær tilbakeholden med bruk av flytemidler da dette kan hemme framskritt. La elevene oppdage selv. Bruk øvelser som muliggjør dette. Unngå forklaringer og unngå å fortelle på forhånd hva de skal oppdage og lære. Bruk gjerne kjente leker og øvelser fra land. Innled med øvelser som gjør elevene i stand til å beherske basisfunksjoner. Barn blir mye tryggere og lærevillige dersom de vet hvordan de skal flyte, sikre pustemuligheten, ta seg inn til et fast punkt, og berge seg selv. Legg vekt på allsidig opplæring som å dykke og hoppe, leke, flyte og svømme på magen og ryggen. Øvelsene bør variere i utførelse, utfordring og vanskegrad. Forsøk å unngå monoton repetisjon av den samme oppgaven. Figuren under viser ulike faser fra vanntilvenning til svømmedyktighet (modifisert etter Madsen/Irgens, 2005) Vanntilvenning = erfare og venne seg til vannets og kroppens egenskaper Mestring i vann = utnytte vannets og kroppens egenskaper og skape fremdrift Aktiviteter Side 11 av 25

12 Etter hvert hovedtrinn er det utarbeidet tabeller med forslag til aktiviteter. Tabellene er bygget opp slik at det ligger en horisontal progresjon knyttet til å utvikle den enkelte aktiviteten, og til dels en vertikal progresjon knyttet til å introdusere nye og mer krevende aktiviteter. For å kunne vurdere hvor den enkelte elev står i forhold til opplæringen, er det i tillegg utarbeidet forslag til øvelser som kan benyttes for å gi tilbakemelding til eleven (testøvelser). De fleste testøvelsene er kombinerte øvelser som inneholder sammensatte ferdigheter for å ivareta allsidigheten. Et eksempel kan være å hoppe fra bassengkanten/brygge, dykke ned og plukke opp gjenstander fra bunnen. Denne testøvelsen inneholder ferdigheter som å kunne hoppe, holde pusten, dykke under vann, se og orientere seg under vann, hente gjenstander/oppholde seg under vann og ta seg til overflaten. Fra første til fjerde årstrinn I læreplanen er målet for opplæringen at eleven skal kunne: leike og utføre grunnleggjande øvingar med vasstilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vatn vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land ferdast i, ved og på vatn, gjere greie for farane og kunne tilkalle hjelp Trygg i vann Vanntilvenning er gradvis mestring av forholdene i vann, og skjer gjennom en allsidig og lekpreget tilnærming ved å utvikle fire sentrale ferdigheter, å dykke, flyte, gli og skape fremdrift, også kalt de fire kjernefunksjonene. Å beherske kjernefunksjonene gjennom lek og grunnleggende øvelser danner grunnlaget for å være vanntilvendt og trygg i vann. Å bli svømmedyktig bygger videre på denne tryggheten. Dykke: For å lære å svømme må eleven kunne oppholde seg under vann og orientere seg der. Det krever at eleven må kunne holde pusten og ha åpne øyne under vann. Flyte: Den bevisste opplevelsen av at vannet bærer kroppen er helt sentral i svømmeopplæringen. Eleven lærer å erfare og påvirke oppdriften i vannet både horisontalt og vertikalt. Gli: Å gli under vann eller i overflaten er flyting i bevegelse. Det gir eleven mulighet til å erfare og påvirke motstanden i vannet. Å gli forutsetter at eleven kan holde pusten og flyte på mage og rygg. Fremdrift: Alle mer eller mindre kontrollerte bevegelser i vannet med armer og bein gir erfaring med motstanden i vannet. Eleven lærer både å redusere motstanden og å utnytte den for å ta seg i ønsket retning Disse ferdighetene bygger på en gjensidig avhengighet. Å dykke må ses i sammenheng med å flyte, å flyte i sammenheng med å kunne gli, og å gli i sammenheng med å skape fremdrift. Elevene må først kunne holde pusten, lære å puste ut under vann, for så å mestre å puste kontrollert og rytmisk. Det kan være en utfordring å identifisere kjennetegn på trygghet og mestring hos elevene i denne prosessen. Men med erfaring kan du tolke ansiktsuttrykk, kroppsholdning og hvor lenge eleven er aktivt prøvende. Anstrengt kroppsholdning, forsøk på å få hodet høyt opp fra vannet, og å bli fort ferdig kan være tegn på at eleven er usikker eller redd. Trygghet, derimot, vises ikke bare med en mer avslappet holdning og fortrolighet med å ha hodet lavt og nede i vannet, men også gjennom at eleven viser glede, har øynene åpne under vann og flyter både på rygg og mage. I tillegg kan spontane verbale ytringer og/eller svar på oppfølgende spørsmål knyttet til aktiviteten fortelle om elevens trivsel og trygghet. Side 12 av 25

13 Svømme og livredningsopplæring skal være preget av trivsel, trygghet og glede. Aktiviteter: Trygg i vann på 1. til 4. årstrinn Tabellen under viser forslag til aktiviteter for å bli, og å være trygg i vann. Aktivitet Gå rundt på grunt vann Progresjon Gå sammen med læreren eller medeleven. Skap motstand. Gå med lukkede øyne, baklengs osv. Varier motstand. Lag virvelstrøm sammen med flere Hold hender. Hoftedypt vann. Ikke hold hender. Brystdypt vann. Ha hodet under vann Boblemaker Dykk ned og hent gjenstander på bunnen Ha øynene lukket. Hold pusten. Lag bobler ved å blåse ut i vannflaten. Løft hodet, pust inn og gjenta. Bøy deg ned med lukkede øyne, hent en gjenstand. Ha øynene åpne. Hold pusten lengre. Dykk hele kroppen under vann. Pust kraftig ut gjennom nese og munn. Hodet opp, pust inn og gjenta. Dykk ned med åpne øyne, hent flere gjenstander. Varier dybde. Hoppe fra kant/brygge Flyte på mage Flyte på rygg Rulle mage til rygg Rulle rygg til mage Sitt på huk, hopp uti. Flyt som manet (armer og bein spredt og ned). Flyt i stjerneform (armer og bein spredt). Beina kan gjerne henge mot bunnen. Rull ved hjelp av en medelev. Rull ved hjelp av en medelev. Stående, hopp uti med strak kropp. Flyt med armene strukket foran hodet. Flyt balansert (nakke og rygg strukket) med armene langs siden eller armene strukket over hodet. Rull alene med små armbevegelser. Pust kontrollert. Rull alene med små armbevegelser. Pust kontrollert. Kartlegging av læringsutbytte: Trygg i vann Testøvelse 4 vanntilvent: Eleven skal kunne frakte en gjenstand som ligger i vannflaten, for eksempel et svømmebrett, gjennom bevegelser med armene, men uten å berøre det. Eleven må frakte brettet minst 5 meter uten å berøre det! Testøvelse 5 vanntilvent: Eleven står på grunt vann og trekker pusten, dykker helt under vann, puster (bobler) ut luft gjennom nese og/eller munn, kommer opp og trekker pust, dykker ned og gjentar øvelsen tre ganger. Testøvelse 6 dykke: Side 13 av 25

14 Eleven skal kunne kombinere det å hoppe fra bassengkant/brygge dykke orientere seg under vann hente gjenstander til overflaten. Testøvelse 7 flyte: Eleven skal kunne flyte på magen og på ryggen (helst med armene strukket foran hodet) i minst 15 sekunder på hver side. Svømming Å bli svømmedyktig innebærer mestring av de firekjernefunksjonene. Svømmedyktighet er mer enn å svømme en gitt distanse. Akkurat som fotballen har sin ballsidighet, har svømmingen sin vannsidighet. I det legger vi en allsidig tilnærming til mestring av vannet. Å bli svømmedyktig innebærer derfor å beherske følgende elementer: å falle uti på dypt vann og orientere seg mot overflaten å kunne veksle mellom å svømme på mage og på rygg å kunne dykke fra overflaten å kunne flyte (innta hvilestilling) for å hente krefter samt se hvor man er og skal svømme for å ta seg til redning å kunne svømme en lengre distanse å kunne ta seg på land Under flyte lærte elevene å flyte med god linjeholdning der kroppen er strak og hodet hviler i vannflaten. Dette får de uttelling for når de i neste fase skal lære å gli. Med en god linjeholdning vil elevene gli gjennom vannet med god hastighet og liten motstand. Dette er energisparende og gjør det i neste omgang lettere å bevege seg effektivt. Den siste ferdigheten er fremdrift. I denne sammenhengen er sculling vesentlig. Sculling er kraftskapende åttetallsbevegelser hvor hendene og underarmene beveger seg rytmisk på tvers av kroppens fartsretning. Sculling brukes ofte ved vertikal flyting, men er også en del av de fleste svømmeteknikkene. Her lærer elevene hvordan de kan utnytte motstanden i vannet til å skape fremdrift. Aktiviteter: Svømming på 1. til 4. årstrinn Tabellen under viser forslag til aktiviteter for å være svømmedyktig. Aktivitet Gli på magen (uten og med beinspark) Gli på ryggen (uten og med beinspark) Gli med rulling fra mage til rygg og tilbake (med beinspark) Sculling i forskjellige stillinger Progresjon Spark fra kanten, gli minst 3 m. Ha armene strukket foran hodet. Hold pusten, åpne øyne. Spark fra kanten, gli minst 3 m. Ha armene langs siden. Spark fra kanten, gli på magen med krålbeinspark. Ved hjelp av armene, rull over til rygg. Gli videre på rygg med krålbeinspark. Rull tilbake til magen. Vis sculling stående og liggende (mage og rygg) med beinspark og pusting. Ryggkrål Ryggkrål en og en arm 5 8 m, ingen krav til beinspark. Spark fra kanten. Gli med armene strukket forover i god linjeholdning Hold pusten. Spark krålbeinspark og fortsett å gli minst 7 m. Spark fra kanten. Gli med armene strukket forover i god linjeholdning. Spark krålbeinspark og gli minst 7 m. Spark fra kanten, gli på magen med krålbeinspark. Rull over til rygg. Gli videre med krålbeinspark. Rull tilbake til magen. Minimum distanse10 m. Sculling på magen med armene i skulderhøyde. Rull over til ryggen og fortsett sculling med hendene langs hoften. Svøm ryggkrål med trekk og skyvfase og avslappet fremføring Side 14 av 25

15 Elementær ryggsvømming Krål uten pust, grovkoordinert Glistup fra basseng eller bryggekant Brystsvømming, grovkoordinert Grovkoordinert brystbeinspark utføres samtidig med lille armtak. Svøm krål med trekk og skyvfase 5 8 m. Ingen krav til beinspark, ansiktet ned i vannet. Stup fra knestående gjennom rokkering. Gradvis strakere kropp idet man treffer vannet. Gli til overflaten. Ha hodet over vann, svøm 12,5 m. Kort glifase etter hvert armtak. over vann, 8 12 m. Bruk krålbeinspark. Armtak og brystbeinspark utføres samtidig. God glifase. Færrest mulig tak. Svøm krål med trekk og skyvfase og avslappet fremføring over vann, 8 12 m. Bruk krålbeinspark. Fra huksittende. Stup med strak kropp. Bruk krålbeinspark for å sparke deg til overflaten. Være koordinert. Beinspark idet armene er ført frem. Ansiktet ned i vannet. Glifase. Utpust under vann. Kartlegging av læringsutbytte: Svømming Testøvelse 8 gli: Eleven skal kunne kombinere aktivitetene hoppe flyte opp innta linjeholdning på magen i vannflaten gjøre krålbeinspark med armene strukket frem dreie over på ryggen gjøre beinspark i linjeholdning og puste. Testøvelse 9 fremdrift: Eleven skal kunne stupe uti på dypt vann svømme 12,5 m på magen skifte retning svømme 2 3 m mot startstedet stoppe flyte i 30 se kunder svømme på ryggen tilbake til utgangspunktet. Testøvelse 10 fremdrift: Eleven skal kunne falle uti på dypt vann. Svøm 100 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stopp og hvil (flyt på mage, rull over, flyt på rygg) samlet i tre minutter. Svøm deretter 100 m på rygg og ta seg opp på land. Trygg ferdsel Kompetansemålet ferdast trygt i, ved og på vatn og gjere greie for farane, og tilkalle hjelp handler om å kunne vurdere og ivareta egen sikkerhet ved aktiviteter i, ved og på vann gjennom bade, sjø og isvett. Dersom noen er utsatt for en hendelse, vil ikke en elev kunne håndtere en krisesituasjon alene. Eleven trenger hjelp. Det er viktig at eleven lærer og blir trygg på at de kan og skal tilkalle hjelp, og hvordan de kan tilkalle hjelp. De må kunne rope på hjelp, hente en voksen, ringe 113 og vurdere situasjonen; hva bør jeg gjøre nå? I følge Norsk Grunnkurs for Førstehjelp er det å tilkalle hjelp en sentral ferdighet. Kompetansemålet kan kombineres med andre fag hvor opplæringen foregår ute. Femte til syvende årstrinn I læreplanen er målet for opplæringen at eleven skal kunne: utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen, på sida og under vatn og kunne berge seg sjølv i vatn praktisere trygg ferdsel og gjere risiko og sikkerheitsvurderingar i, ved og på vatn under Side 15 av 25

16 varierte vêrforhold Svømming Opplæringen i femte til syvende trinn bygger på det eleven har lært i selvberging og svømming etter 4. årstrinn. Du må forsikre deg om at eleven er svømmedyktig, jf. 4. årstrinn, før dere jobber videre med emnene på 7. årstrinn. For å kunne hoppe, stupe og dykke på litt dypere vann bør elevene lære teknikker for å utligne trykket i mellomøret. Kjennetegn på dette nivået er at elevene kan svømme på en avslappet og kontrollert måte. Jo lengre tid de synes det er behagelig å svømme, og jo mer komfortable de er med å ha hodet og ansiktet i vann, jo bedre behersker de teknikkene. Dette gjelder også hvis elevene svømmer ute med klær. Når elevene svømmer ute, er det naturlig å vise livredning ved hjelp av den forlengede arm, med og uten bruk av båt/brett. Grunnleggende teknikker Hovedhensikten med svømmeopplæringen på mellomtrinnet er å sørge for at elevene lærer gode teknikker for svømming som aktivitet eller idrett, men som også skaper gode forutsetninger for livredning. I første rekke dreier dette seg om å utvikle svømmeteknikkene, fra grovkoordinerte til finkoordinerte. Grunnleggende teknikker i svømming kan for eksempel være: Krål på mage og brystsvømming, Ryggkrål og elementær rygg, Sidesvømming med saksebeinspark Valgfri undervannsvømming Lek i vann skal ha en sentral plass i undervisningen (f.eks., hauk og due, stiv heks, vannpolo mv.) og stimulere til glede i vann. Det bør legges vekt på å gi elevene en allsidig tilnærming til flere svømmeteknikker og aktiviteter i vann, slik at de har et godt grunnlag for å kunne svømme og bevege seg i vann så effektivt som mulig. I dette ligger også sidesvømming som er en sentral teknikk i livredning. Sidesvømmingen har et kraftig saksebeinspark som stiller andre motoriske krav enn brystbeinsparket. Ofte kan vi oppleve at de som synes brystbeinsparket er vanskelig, oppdager at saksebeinsparket er enkelt. Aktiviteter: Svømming på 5. til 7. årstrinnside Tabellen under viser forslag til aktiviteter til å utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen, på sida og under vann. Aktivitet Brystsvømming Krålsvømming Ryggkrål Elementær ryggsvømming Progresjon Svøm 50 m. Ha hodet ned mellom armene, pust ved behov. Tydelig glifase. Svøm 50 m. Rytmisk pusteteknikk. Beveg armene vekselvis, rytmisk. Krålbeinspark. Svøm 50 m. Beveg armene vekselvis, rytmisk. Krålbeinspark. Svøm 50 m. Samtidige arm og beinspark. Hodet i vannet. Glifase. Svøm 100 m. Ha hodet ned mellom armene ved utpust. Beina sparker idet armene er ført frem. Rytmisk pusting der rytmen opprettholdes. Svøm 100 m. Rytmisk pusteteknikk Trekk og skyvfase i armtaket. Rotasjon om lengdeaksen. Svøm 100 m. Trekk og skyvfase i armtaket. Rotasjon om lengdeaksen. Svøm 100 m. Samtidighet. Ha effektive brystbein spark og god skyvfase i armtaket. God glifase Side 16 av 25

17 Sidesvømming Stå vertikalt og trå vannet Dykk fra overflaten Svøm 25 m. Ha glifase på en side. Ved hjelp av små håndbevegelser (sculling). Trå vannet i 60 sek. Stå på henda på grunt vann. Dykk, ta opp en/flere gjenstander. Varier dybden. med linjeholdning. Svøm 100 m. Kunne skifte side underveis. Ha armene i skulderhøyde. Trå vannet i to minutter. Dykk med hodet først på dypt vann. Ta opp flere gjenstander over en strekning. Undervannsvømming Dykk ned, svøm 6 10 m. Dykk ned, svøm rolig m. Selvbergings og livredningshopp Hopp og stup Hopp fra lav høyde og hold hodet over vann. Hopp fra kanten på dypt vann, ulike spikervarianter. Stup på dypt vann fra lav brygge bassengkant. Fra ca. 1 m. høyde, hopp i forskjellige retninger og hold hodet over vann. Hopp fra en høyde, ulike typer hopp. Stup fra fritt valgt høyde eller startpall. Et sentralt punkt i opplæringen er å se svømming som en naturlig del av aktiviteten og gjerne knyttet til båtliv og maritimt friluftsliv, og at de fysiske lover som gjelder vann er en fellesnevner for svømming så vel som for all annen aktivitet i, ved og på vann. Et eksempel kan knyttes til sculling. Vinkelen på hånden sammen med den tverrgående bevegelsen gjør at det på oversiden av hånden skapes et løft. Dette løftet er nøyaktig det samme som gjør at en seilbåt kan bevege seg mot vinden, at kjølen hindrer at båten går sidelengs og at flyene kan holde seg oppe i luften. I svømming benyttes dette løftet til å få feste i vannet, det vil si at de gjennom en tverrgående scullingbevegelse får et løft som gjør at de kan trekke seg framover i vannet uten at hånden går nevneverdig bakover. Et eksempel som viser dette er brystarmtaket. Tilsvarende kunnskap om forhold som motstand, oppdrift og balanse gjelder svømming. I selvberging og svømming med klær brukes motstand som et fundament for fraspark samtidig som både motstanden og varmetap reduseres gjennom å svømme sakte og med små bevegelser. I konkurransesvømming reduseres motstand ved å gjøre bensparket mindre og flytte en større del av framdriften over på overkropp. Kartlegging av læringsutbytte: Svømming Testøvelse 11 svømming: Side 17 av 25

18 Ligg på magen med hodet nede i vannet. Hold pusten. Svøm fem meter kun gjennom å sculle med armene. Testøvelse 12 svømming: Hopp/stup uti på dypt vann, svøm 50 m krål og 50 m bryst, dykk ned til bunnen og plukk opp en gjenstand. Svøm 50 m på rygg og 50 m på siden. Trygg ferdsel Svømmeferdighetene må videreutvikles slik at elevene blir i stand til å svømme i bølger, strøm og kaldt vann. De må lære å bruke flytevester og flyteklær for å kunne drive ulike vannaktiviteter utenfor skolen. Trygg ferdsel innebærer at elevene blir bevisste muligheter og farer (bølger, strøm, temperatur) og forstår når de trygt kan utnytte vann og sjølivets gleder, når de bør ta hvilke forholdsregler og når de helst bør holde seg på land. utvikle evner i å vurdere risiko og gjøre kloke valg under ulike værforhold (glatte svaberg, bølger og strøm, kaldt vann, trygg is, valg av utstyr) og ulike aktiviteter i, ved og på vann. Ved å se svømming og selvberging i sammenheng med forskjellige aktiviteter og å vurdere konsekvenser av forskjellige hendelser under ulike værforhold, temperaturer osv., har du et godt fundament for å lære elevene å gjøre risikovurderinger. Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging og førstehjelp Testøvelse 13 selvberging: Bør utføres utendørs. Ha på jakke, skjorte, langbukse og sko. Hopp uti på dypt vann og hold hodet over vann. Svøm 25 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stopp, trå vannet, scull, flyt og orientere seg, samlet i ett minutt. Svøm deretter 25 m på rygg/side og ta seg opp på land. Testøvelse 14 førstehjelp: Demonstrer og hvordan gi en bevisstløs person frie luftveier og legg vedkommende i sideleie Testøvelse 15 førstehjelp: Rense et skrubbsår eller lite kutt og dekke dette til på en slik måte at plaster forbinding fester seg og blir sittende på plass. Åttende til tiende årstrinn I læreplanen er målet for opplæringen at eleven skal kunne: utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vatn svømme ein lengre distanse basert på eiga målsetting forklare og utføre livberging i vatn forklare og utføre livbergande førstehjelp Svømme effektivt På ungdomstrinnet stilles det større krav til teknisk utførelse. Å kunne svømme effektivt betyr å redusere motstanden i vann, utnytte vannets egenskaper for å skape framdrift og kunne puste rytmisk. Side 18 av 25

19 Folkehelse Gjennom å utvikle svømmeferdighetene skal elevene bli i stand til å svømme en lengre distanse basert på egen målsetting med effektive teknikker. Elevene skal erfare hvordan dette sammen med å mestre allsidige ferdigheter i vann og livredningsferdigheter, kan være viktig også i et folkehelseperspektiv, enten vi snakker om å forebygge drukninger, ha svømming som mosjons og treningsaktivitet, eller som grunnlag for andre aktiviteter som for eksempel kajakk, vindsurfing eller dykking. Å drive aktivitet eller trene ut fra egne forutsetninger innebærer at elevene kan sette seg et mål og jobbe for å nå det. Svømming og annen vannaktivitet kan være viktige helsefremmende aktiviteter i et livsløpsperspektiv. I tillegg vil muligheten til å utøve flere aktivitetsformer kunne bidra til et større sosialt nettverk, som igjen bidrar til sosial inkludering. Aktiviteter: Varierte og effektive svømmeteknikker på 8. til 10. årstrinn Tabellen under viser eksempler på aktiviteter til å utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann, og å svømme en lengre distanse basert på egen målsetting. Aktivitet Brystsvømming Krålsvømming Ryggkrål Sidesvømming Stå vertikalt og trå vannet Dykk fra overflaten Progresjon Teknikk: hodet ned mellom armene ved utpust, rytmisk pusting, tydelig glifase. Beina sparker idet armene er ført frem. Effektiv og rytmisk puste teknikk. Lange armtak vekselvis, med tilpassede krålbeinspark. Beveg armene vekselvis, rytmisk med trekk og skyvfase, kontinuerlige og rytmiske beinspark. Tydelig rotasjon om lengdeaksen. Glifase på begge sider og svømme en distanse. Ved hjelp av sculling, trå vannet i 60 sek. Stå på henda på grunt vann. Dykk, ta opp en/flere gjenstander. Varier dybden. Kraftig akselererende beinspark. Automatisere god teknisk utførelse i flere distanser. Øve på teknisk god og avslappet krål i flere distanser. Rytmisk pusteteknikk. Trekk og skyvfase i armtaket. Rotasjon om lengdeaksen. Øve på teknisk god og avslappet ryggkrål i flere distanser. Trekkog skyvfase i armtaket. Rotasjon om lengdeaksen. Kunne svømme en distanse i urolig vann. Ha armene i skulderhøyde. Trå vannet i to minutter. Dykk på dypt vann med knekk i hoften. Hent «person» eller flere gjenstander. Undervannsvømming Dykk ned, svøm 6 10 m. Dykk ned, svøm rolig m Distansesvømming med varierte svømmearter Svøm 500 m. Veksle mellom mage, rygg og side. Svøm 1500 m. Veksle mellom mage, rygg og side. Hopp og stup Hopp og fallstup fra en høyde. Varierte hopp og stup fra ulike høyder. Kartlegging av læringsutbytte: Svømming Testøvelse 16 svømming: Hopp/stup uti på dypt vann, svøm 100 m krål og 100 m bryst, dykk ned til bunnen og plukk opp en Side 19 av 25

20 gjenstand. Hvil flytende i 1 minutt. Svøm 100 m på rygg og 100 m på siden. Testøvelse 17 svømming: Kunne svømme en lengre distanse sammenhengende (for eksempel 500, 1000 eller 1500 meter) med varierte svømmeteknikker Livredning i vann Det å kunne svømme med varierte og effektive svømmeteknikker vil bidra til at overskuddet i selvbergingsevne øker slik at elevene er bedre i stand til å redde andre. Kompetansemålet i livredning betyr at elevene skal kunne redde andre uten å sette sitt eget liv i fare. Det betyr å kunne vurdere hvilke redningsmetoder som er egnet i forhold til situasjonen og egne forutsetninger. Alle redninger ute kan utføres ved bruk av forlenget arm og de fleste fra land, brygge eller båt. Redning gjennom at de selv går ut i vannet er derimot risikofylt og redninger ute gjennomføres kun med sikring til en hjelper på land. Konkretisering av kompetansemålene kan være å: I bassenget: Ute: kunne benytte forlenget arm fra kanten være i stand til å dykke og hente opp en dukke fra bunnen få en medelev opp fra vannet forstå og forklare de utfordringer som ligger knyttet til å skulle redde mennesker utendørs i kaldt vann, bølger og strøm, i vanskelig terreng og fra brygger kunne forklare og utføre øvelsene som er beskrevet gjennom livredderens slagord kunne gjennomføre en redning uten å utsette seg selv for fare Aktiviteter: Livredning i vann på 8. til 10. årstrinn Tabellen under viser eksempler på aktiviteter til å forklare og utføre livberging i vann og livreddende førstehjelp. Aktivitet Progresjon Egen sikkerhet Forklar hvorfor egen sikkerhet alltid er første prioritet. Rekke ut gjenstand (lavt tyngdepunkt) Kaste ut et flytemiddel mot et mål Kaste ut redningsline mot et mål Kaste ut livbøye som flytemiddel Bruk av båt og brett. Lær å ro/manøvrere forover og bakover Rekk ut, kjenn til og tren med flere alternativer. Kjenn til og tren med flere alternative flytemidler. Klargjør linen og kast mot mål uten å miste enden. Trekk inn (lavt tyngdepunkt og forsiktig). Klargjør linen og kast livbøyen mot et mål uten å miste enden. Trekk inn (lavt tyngdepunkt og forsiktig). Ro ut, med hjelper og bruk forlenget arm for å yte assistanse. Forklar rekkevidden av å tenke på andres sikkerhet. I tillegg vurder alternativer ut fra terreng og situasjon. I tillegg vurder bruken ut fra terreng og situasjon. Kast over personen med god presisjon. Trekk inn (lavt tyngdepunkt og forsiktig). Kast med god presisjon uten å treffe personen. Trekk inn (lavt tyngdepunkt og forsiktig). Ro, og manøvrere slik at du kommer direkte i posisjon for assistanse. Svøm ut til utmattet person To hjelper en: Svømme ut og Svømme ut og ilandføre Side 20 av 25

21 med forlenget arm. Snakk med. Hjelper på land trekker inn. ilandføre utmattet person med forlenget arm. utmattet person med forlenget arm. Øve på håndtering av en ulykke Ut fra et gitt situasjon, delta og gjøre de oppgaver du blir bedt om. Løft på kanten På grunt vann, rull personen inn på kanten. Ut fra et gitt situasjon, lede alarmplanøvelsen. På dypt vann, løft personen opp på kanten ved hjelp av oppdriftsløft. Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging, livredning og livreddende førstehjelp Testøvelse 18 livredderens slagord: Ved en gitt situasjon, velge egnet redningsmetode og forklar valget Testøvelse 19 redning inne: Utfør sammenhengende: Hopp/ stup uti, svøm 40 m på mage, dykk ned og plukk opp synkedukke fra bunn, ilandfør den 20 m, og gjennomfør direkte god hjerte og lungeredning på øvelsesdukke. Testøvelse 20 redning ute: Tilpasset de aktuelle forhold med skjorte og bukse (eller trøye og stillongs), utfør sammenhengende: Livrednings hopp, svøm 20 m på mage, ilandfør en person 20 m ved bruk av forlenget arm. (Ved gjennomføring i kaldt vann, gå kontrollert uti og reduser distansene.) Testøvelse 21 livreddende førstehjelp: Kunne gjenkjenne symptomer på og gi førstehjelp ved alvorlig nedkjøling, tilkalle hjelp og gjennomføre hele hjerte og lungeredningsforløpet (HLR) på dukke (inkl. bruk av hjertestarter dersom det er tilgjengelig) Nyttige ressurser I dette kapittelet blir det presentert noe utstyr og noen hjelpemidler som kan være nyttige både når det gjelder å ivareta sikkerheten ved opplæring i svømming og livredning, og når det gjelder det elevene skal lære. Det kommer også noen eksempler på litteratur, filmer og nyttige nettsider. Redningsvest. Den første tilpasningen kan gjerne skje inne, men vesten brukes ved alle aktiviteter i, på og ved vann ute. Side 21 av 25

22 Flytevester/flyteklær. Etter hvert som elevene blir svømmedyktige, lærer de å kjenne andre flytemidler som bedre kan tilpasses den enkeltes ønsker og behov. Redningsstang. Redningsstang er vanlig utstyr i svømmehaller. Ute brukes det som er tilgjengelig. Redningsline. Redningsline er et universalt hjelpemiddel. Den er egnet i svømmehall, i redning i vann ute, fra båt, på is, osv. Livbøye med line. Livbøyen er vanlig å finne på brygger og andre steder der folk ferdes ved vannet. Den er et godt hjelpemiddel, men det krever opplæring og trening for å bruke den riktig. Redningsbåre. Redningsbåren bør være obligatorisk i de fleste svømmehaller siden hode og nakkeskader etter å ha truffet bunnen er en av de hyppigste og alvorligste skadene her. Side 22 av 25

23 Redningsbåt (liten, stødig, gjerne gummibåt, helst med redningsleider). Redningsbåten er kanskje det mest effektive hjelpemidlet utendørs. Den gir muligheter for å være tett på aktiviteten, begrense aktivitetsområdet utover og ha tilsyn fra utsiden. Båten gir altså svært gode muligheter for å gi rask og tidlig assistanse og hindre utvikling av ubehagelige/ farlige situasjoner. I tillegg gir en redningsbåt muligheter for å utvide aktivitetsområdet. Den kan være følgebåt ved lengre svømmeturer og stand by ved andre aktiviteter. Redningsbåten gir muligheter for å være tett på aktiviteten og gi rask og tidlig assistanse. Litteratur, filmer og relevante nettsider Litteratur: DVD: Rundskriv UDIR : Rundskriv, Alarmplan, Kompetansebevis Livredning for folk flest: Mats Melbye, Norges Livredningsselskap, 2008 Slik lærer du å svømme: Madsen/Irgens, Norges Svømmeforbund, Bodoni Forlag, 2005 Svømmeaktiviteter for viderekommende: Madsen/Blixt, Norges Svømmeforbund, Bodoni Forlag, 1998 Fra leik i vann til svømming. Om svømmeopplæring og funksjonsnedsettelser: Kahrs/Halvorsen, Norges Svømmeforbund, Bodoni Forlag, 2008 Livredning i skole og fritid: NIH 2006 Svømmeteknikk, crawl/rygg/bryst/butterfly: Norges Svømmeforbund 2004 Nyttige lenker: Utdanningsdirektoratet Norges Livredningsselskap Norges idrettshøgskole Norges Svømmeforbund NSFs Skolesvømmen Øvelser illustrert med bilder/film Idrettsglede i skolen Norsk Førstehjelpsråd Landslaget fysisk fostring i skolen Norsk Resuscitasjonsråd Testøvelser Side 23 av 25