SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Planutvalget har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Planutvalget har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 76/16 15/5618 OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR KRETA FRILUFTSOMRÅDE 77/16 16/622 DISPENSASJON FRA PLANKRAV - FRADELING AV PUNKTFESTE GNR 44/1 78/16 16/2971 BOLIGNOTAT NR /16 16/5498 ENERGI- MILJØ- OG KLIMAPLAN Alta, den Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 76/16 OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR KRETA FRILUFTSOMRÅDE Saksbehandler: Lise Amundsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5618 Saksnr.: Utvalg Møtedato 76/16 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens legges detaljreguleringsplanforslag for Kreta friluftsområde, bestående av plankart datert , bestemmelser og planbeskrivelse med vedlegg, begge datert , ut på offentlig ettersyn og sendes på høring med seks ukers merknadsfrist. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse med vedlegg, datert Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2: Innspill Vedlegg 3: Forenklet ROS-analyse Vedlegg 4: Illustrasjons-/landskapsplan Andre saksdok.: Andre saksdokumenter finnes på saksnr. 15/5618 og 15/5076. Bakgrunn: Alta kommune har engasjert Rambøll som planfaglig konsulent til å utarbeide et planforslag for Kreta friluftsområde i Kåfjord. Området er mye brukt som utfartsområde og ble nylig kåret til Altas beste friluftsområde. Tilgrensende område til planområdet preges av villcamping og ulovlig motorferdsel med bil. Planområdets samlede areal er ca. 45 daa og omfatter eiendommene gnr./bnr. 15/49 (Finnmarkseiendommen), gnr./bnr. 15/161 (Alta kommune), gnr./bnr. 15/144 (Statens Vegvesen) og grenser til privat eiendom gnr./bnr. 15/64. Formålet med planen: Tilrettelegge for caravanoppstilling. Side 2 av 20

3 Sak 76/16 Tilrettelegge for enkelt friluftsliv. Tilrettelegge adkomst med båt, og sjøsetting av båt fra tilhenger. Avklare avkjørsel, vei og trafikkforhold inn til planområdet og innenfor området. Forhindre motorferdsel ut fra området til omkringliggende utmark. Gjeldende planstatus: Gjeldende plan for området er Kommuneplanens arealdel, vedtatt Området er avsatt til framtidig fritids- og turistformål, naturområde grønnstruktur og småbåthavn. I kommuneplanens bestemmelser pkt stilles detaljplankrav til området og potensialet på antall caravanoppstillingsplasser estimeres til 60 stk. En reguleringsplan er tilstøtende til ny detaljplan: Detaljregulering for Kreta sør boligområde, vedtatt (planid ). Planforslaget: Planforslaget består av plankart (vedlegg 1), planbestemmelser (vedlegg 2) og planbeskrivelse med tilhørende rapporter/utredninger samt landskapsplan (vedlegg 3). Hensikten med planen er å legge til rette for allment friluftsliv, caravanoppstilling, sanitæranlegg, møteplasser og uteaktiviteter for alle aldersgrupper og særlig for de med redusert fysisk funksjonsevne. Fig.1: Landskapsplan For øvrige detaljer vises det til plandokumentene, vedlegg 1-3. Side 3 av 20

4 Sak 76/16 Høring/merknader: Etter varsling kom det inn til sammen 9 høringsuttalelser. En oppsummering av innkomne høringsuttalelser med kommentar er gjengitt i planbeskrivelsens vedlegg 2. Gjennomgående tema for innspillene omhandler forhold knyttet til trafikk og detaljer i utformingen av området. Det foreligger ingen formelle innsigelser. I forbindelse med oppstart ble det i tillegg avholdt et folkemøte i Kåfjord hvor deltakerne ble oppfordret til å komme med innspill. Blant de oppmøtte var blant annet Kåfjord bygdelag og Kåfjord jeger- og fiskeforening representert. I møtet kom deltakerne med innspill som er implementert i planforslaget. Planområdet strekker seg litt utover den private naboeiendommen 15/64. Administrasjonen er i dialog med hjemmelshavere ift avtale om makebytte av eiendom. Økonomiske konsekvenser: I retningslinjene til kommuneplanens bestemmelser pkt forutsettes det at caravanoppstillingsplasser som er avsatt i planen opparbeides og driftes i privat regi, evt. av lag/foreninger. Imidlertid må det knyttes midler til opparbeidelse av området for øvrig. Avdeling for miljø, park og idrett vil komme tilbake med en oversikt over økonomiske konsekvenser i forbindelse med sluttbehandling av plansaken. Til opplysning benytter Statens vegvesen i dag deler av planområdet til midlertidig deponi i forbindelse med utbygging av Alta Vest. I henhold til avtale med Alta kommune vil SVV arrondere/grovplanere området etter instrukser fra Alta kommune når deponiperiode avsluttes. Vurdering: Generelt Planadministrasjonen vurderer at planforslaget innehar gode kvaliteter som tilgodeser den bredde av samfunnsinteresser planen er ment å ivareta. Planforslaget vurderes å være grundig bearbeidet og det har vært en god og konstruktiv brukermedvirkning i planprosessen. Friluftsliv og landskap Planforslaget vurderes av administrasjonen å ha positive virkninger for friluftslivet, folkehelsen og landskapsbildet for øvrig. Som et av Altas mest besøkte friluftsområder er det av administrasjonens vurdering at det vil utløse store samfunnsinteresser med en oppgradering av området slik planforslaget legger opp til. Trafikale løsninger Planforslaget legger opp til en oversiktlig, forutsigbar og trygg trafikksituasjon inn til og innenfor planområdet, både når det gjelder kjøremønster og parkering, samt å forhindre motorferdsel ut fra området til omkringliggende utmark. Forslaget legger også opp til et nettverk av gangveger som vil gjøre området tilgjengelig og attraktivt for alle. Administrasjonen vurderer at de trafikale løsningene ivaretas på en god måte i planforslaget. Side 4 av 20

5 Sak 76/16 Caravanoppstillingsplasser For å ivareta de formål som er satt for planen er antall caravanoppstillingsplasser redusert i forhold til føringer i Kommuneplanens arealdel. Antall caravanoppstillingsplasser i forslaget er 42. Administrasjonen vurderer det som nødvendig å redusere antall oppstillingsplasser i forhold til føringen i overordnet plan for å få en helhetlig kvalitet i området. Illustrasjonsplan Planforslaget har en grovere detaljering enn illustrasjonsplanen/landskapsplanen. Illustrasjonsplanen skal iht bestemmelsene ligge til grunn for tillatelse til tiltak etter planen. Dette skal bidra til å gi en viss styring med framtidig arealbruk, men samtidig gi en viss fleksibilitet i valg av løsninger når man kommer til realisering. Administrasjonen vurderer illustrasjonsplanen som et godt grunnlag for videre realisering. Verneverdier og naturmangfold Planen åpner ikke for vesentlige inngrep i sjø, og ansees derfor ikke å komme i konflikt med marine arter som eksempelvis oter og andefugl, - da disse artene i stor grad ikke har tilhold på land. I marine habitater fortrekker oter svaberg med tang, fremfor sandstrender. I marine miljøer er tilgang til ferskvann viktig for oteren. I planområdet er det imidlertid ikke tilgang på dette, så det er lite sannsynlig at området er attraktivt for oteren. Siden planområdet er tilfylt, vil man mest sannsynlig heller ikke finne mytende andefugler her. På denne bakgrunn vurderes nærmere kartlegging av disse artene ikke å være påkrevd og videre vurderes ikke planlagt oppgradering av Kreta å ha negative virkninger for biologisk mangfold. Den vitenskapelige kunnskapen om ovenstående arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger som følge av planforslaget ansees tilstrekkelig, og oppfyller dermed kravene til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldslovens 8. Verneverdier vurderes ikke negativt berørt av reguleringsplanen. Se planbeskrivelse for nærmere redegjørelser. Risiko- og sårbarhetsmessige forhold Som et ledd i planprosessen er det utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til planområdet. ROS-analysen har identifisert fem potensielt uønskede hendelser for planområdet: Sterk vind Snøskred/steinsprang Flomfare Brann- og eksplosjonsfare Nedslagsfelt for drikkevann Administrasjonen vurderer at planens arealdisponering og bestemmelser bidrar til å senke risikoen til et akseptabelt nivå. Nærmere redegjørelser i planbeskrivelsens vedlegg 3. Side 5 av 20

6 Sak 76/16 Samlet sett vurderes planforslaget å ha synliggjort relevante risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for områdets egnethet som caravanoppstillingsplass og friluftsområde forøvrig. Konklusjon: Planforslaget samsvarer med kommuneplanens mål og strategi i forhold til trivsel og livskvalitet, med å arbeide for et aktivt friluftsliv for alle, uavhengig av bakgrunn og funksjonsevne. Planadministrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Side 6 av 20

7 Sak 77/16 DISPENSASJON FRA PLANKRAV - FRADELING AV PUNKTFESTE GNR 44/1 Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 16/622 Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/16 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 godkjennes dispensasjon fra detaljplankrav i Kommuneplanens arealdel for Alta, til fradeling av et festepunkt til fritidsbolig på gnr/bnr 44/1, på område Kviby, Kobbevika i Alta kommune med plassering i henhold til kartutsnitt datert Begrunnelse for vedtaket fremgår i saksfremlegget. Det settes følgende vilkår til dispensasjonen: Det må i fradelingssaken leggs ved en detaljert situasjonsplan som viser adkomst til festepunktet, plassering av fritidsboligen og plassering av 2 parkeringsplasser for fritidsboligen. Fritidsboligene med tilhørende sekundærbygg skal utformes i tråd med kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer i Alta kommunes byggeskikksveileder, herunder; o Plassering: Fritidsboligen skal plasseres parallelt med høydekoter i området. o Størrelse, utforming og lokalisering: Det tillates maks 3 bygg på festepunktet; en fritidsbolig og inntil 2 uthus/ sekundærbygg. Fritidsbolig: Maks BRA 90 m². Sekundærbygg: Maks 20 m². På punktfestet skal all bebyggelse plasseres innenfor en radius på 18 m. o Takform: Fritidsboligen og sekundærbygg skal ha pulttak eller saltak. Takformen skal være ensartet på hele festepunktet. o Møne- eller gesimshøyde: Høyde på bygg må vurderes særskilt i byggesaken for å etterkomme kommuneplanes bestemmelser og Alta kommunes byggeskikksveileder. o Fundamentering: Høyde på fundament skal ikke overstige 60 cm over gjennomsnittlig terreng. Ingen fundamenter skal overstige 1 m. o Materialbruk og fargesetting: Materialbruk og fargesetting skal bidra til god stedstilpasning. Fritidsboligen og sekundærbygg skal ha middels til mørke jordfarger. Det skal benyttes mørkt matt taktekke (ikke rødt), eventuelt skifer, tretak eller torvtak. Det skal være ensartet materialbruk og fargesetting på byggene. o Stedegen vegetasjon: Stedegen vegetasjon skal i størst mulig grad tas vare på. Det må i fradelingssaken tas stilling til sikker byggegrunn jf. pbl Det må i forbindelse med fradelingssaken søkes om avkjørselstillatelse til kommunal vei Djupvikveien. Side 7 av 20

8 Sak 77/16 Da festepunktet nå er flyttet må NVE være en høringspart ved fradeling av festepunktet for fritidsboligen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Søknad med vedlegg datert Oversiktskart datert Melding om delegert vedtak datert Ny søknad registrert Kartutsnitt datert Andre saksdok.: Øvrige saksdokumenter finnes i sak 16/622. Bakgrunn: Birger Eilertsen fremmet søknad datert (Vedlegg 1) om dispensasjon fra plankrav i kommuneplanens arealdel for fradeling av punktfeste til fritidsbebyggelse på gnr/bnr 44/1 i Kobbevika (Kviby), i Alta kommune (Vedlegg 2). Eilertsen fikk tillatelse til å fremme søknaden fra grunneier, Finnmarkseiendommen (FeFo). Søker ønsket at denne søknaden skulle sees i sammenheng med hans forrige søknad i sak 11/3760 angjeldende fradeling til fritidsbebyggelse på område i Kobbevika avsatt til LNFR- område med tillatelse for spredt fritidsbebyggelse. Bakgrunnen for dette var at etter at FeFo hadde gitt søker tilsagn om hyttetomt ga de ved en feiltakelse andre hytteeiere i området tillatelse til å etablere parkeringsplass på det samme arealet som de tildelte søker. Søknaden ble sendt på høring den med frist Med bakgrunn i innkomne høringsuttalelser, som var til dels negativ med henhold til plassering av punktfestet sett opp mot tilgang til sjø og friluftsområde, vurderte planadministrasjonen at det var nødvendig med en befaring. Planadministrasjonen befarte omsøkte område sammen med søker den Det planadministrasjonen observerte var at fritidsboligen vil ligge oppå en fjellrabbe og være svært synlig i terrenget, også sett fra sjøsiden. Plasseringen vil også kreve en del terrenginngrep der det i følge søker muligens måtte sprenges vekk fjell. Omsøkte plassering ville også ligge oppå en godt etablert sti som går gjennom området til fjellrabben og ned mot sjøen. Med bakgrunn i dette åpnet planadministrasjonen på befaringen opp for om det kunne finnes alternative plasseringer for fritidsboligen. Planadministrasjonen fant et område like øst for omsøkte område som kunne være et bedre alternativ i forhold til å ivareta allmennhetens Side 8 av 20

9 Sak 77/16 og berørte parters interesser i området. Dette området var i tillegg ikke like synlig ift. nær- og fjernvirkning, og ville ikke kreve noe større terrenginngrep. Det ble ikke gjort noen endelig konklusjon angående flytting av fritidsboligen under befaringen. Det ble diskutert at et mulig saksforløp var å sende saken til direkte behandling i Planutvalget med den endrete plasseringen av fritidsboligen. Søker var, under befaringen, ikke uenig i en eventuell flytting av fritidsboligen. I etterkant av befaringen ytret søker i e-post korrespondanse at han ikke ønsket å flytte fritidsboligen som foreslått under befaringen og at han ønsket en realitetsbehandlingen av søknaden slik den forelå med plassering av fritidsboligen som omsøkt den Søknaden ble da behandlet slik den forelå, uten endret plassering av fritidsboligen, og ble avslått i delegert vedtak datert Se høringsuttalelser, referat fra befaringen og begrunnelse for avslaget i vedtaket datert (Vedlegg 3). Søker har i etterkant valgt å ikke påklage avslaget men å sende inn ny søknad registrert (Vedlegg 4), med plassering av fritidsboligen som planadministrasjonen foreslo under befaringen den Se ny plassering i figur 1, figur 2, i søknad (Vedlegg 4) og i kartutsnitt datert (Vedlegg 5). Figur 2: Viser ny foreslått plassering av fritidsboligen øst for eksisterende parkeringsplass. Eksisterende Parkeringsplass ligger i forkant/ til venstre for pilen. Figur 1: Viser tidligere omsøkte plassering av fritidsboligen og ny foreslått plassering. Jf. søknaden (Vedlegg 4) planlegges fritidsboligen oppført i standardklasse 2 i tråd med kommuneplanens arealdel. Avkjøring til parkeringsplass for 2 biler til fritidsboligen er tenkt direkte fra Djupvikveien, se kartutsnitt i søknaden (Vedlegg 4). Det er ikke planlagt innlagt vann i fritidsboligen. Det er ønskelig med innlagt strøm. Med bakgrunn i at plasseringen er flyttet slik som foreslått under befaringen den og ligger like i nærheten av tidligere omsøkte plassering er den nye søknaden ikke sendt ut på ny høring, men legges frem for direkte behandling av Planutvalget. Side 9 av 20

10 Sak 77/16 Planstatus: Gjeldende plan for omsøkte område er kommuneplanens arealdel for Alta, vedtatt , der området er avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse (Område Kviby, Kobbevika), med hensynssone (gjennomføringssone) krav om felles planlegging for dette området. I bestemmelse 1.3 Krav til nye reguleringsplaner og 2.3 Fritidsbebyggelse er det satt kriterier for hvilke tema som skal vurderes og ivaretas ved etablering/ planlegging av fritidsboliger i kommunen, se bestemmelsene i vedlegg 1 og 2. Området ligger også innenfor hensynssone (faresone) Ras- og skredfare (aktsomhetskart for snøskred). Bestemmelse Risiko- og sårbarhet bokstav c) Kvikkleire- og annen skredfare tilsier følgende: «Ved planlegging og realisering av nye bygge- og anleggstiltak skal skredfare og stabilitet i grunnen utredes særskilt. Stabilitet er spesielt viktig å utrede/ dokumentere under marin grense. Behovet for å utrede områdestabilitet må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Som marin grense regnes i denne sammenheng: + 75 moh». Omsøkte område ligger på kote 20, og ligger innenfor marin grense. Omsøkte område ligger innenfor Reinbeitedistrikt 23 Seainnus/ navggastat. Vurdering: Gjeldende plan for omsøkte område er Kommuneplanens arealdel for Alta der området er avsatt til arealformål fremtidig fritidsbebyggelse (Område Kviby, Kobbevika), med hensynssone (gjennomføringssone) krav om felles planlegging. Kravet om felles planlegging omfatter 5 eiendommer. Tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl.) 1-6, herunder deling av eiendom, kan bare settes i gang i dette området på bakgrunn av godkjent detaljplan. I Kommuneplanens arealdel for Alta (KPA) er det i gitt bestemmelser om unntak fra plankravet. Unntaksbestemmelsen gjelder derimot ikke for områder hvor det er gitt særskilt plankrav. Omsøkte tiltak er i tråd med arealformålet i planen men faller inn under kategorien om særskilt plankrav og en tillatelse til fradeling vil dermed kreve en dispensasjon i henhold til Plan- og bygningslovens Denne behandlingen gjelder kun dispensasjon fra plankravet i KPA, i henhold til plan- og bygningslovens (pbl.) 19, fradeling etter pbl m, jf blir ikke vurdert i denne behandlingen. Det er derfor ikke sendt ut krav i forhold til utfylling av delingsskjema, utslippstillatelse, avkjørselstillatelse eller andre vurderinger av for eksempel byggegrunn. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges stor vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 år en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Side 10 av 20

11 Sak 77/16 Vurdering etter naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven (nml.) 7 skal prinsippene i nml legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Jamfør nml. 8 skal beslutninger som berører naturmangfoldet skje på et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Administrasjonen har søkt informasjon i Direktoratet for naturforvaltnings karttjeneste Naturbase og Artskart. Det er ikke gjort registreringer i kartbasene. På bakgrunn av dette anser vi at det nåværende kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å oppfylle krav i nml. 8. Føre- var- prinsippet i nml. 9 er vurdert, men får mindre betydning ettersom kunnskapsgrunnlaget anses å være god i saken, og omsøkte tiltak ikke anses å medføre nevneverdige konsekvenser for naturmangfoldet. Prinsippet i nml. 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er vurdert og administrasjonen vurderer at omsøkte tiltak ikke vil medføre konsekvenser for naturmangfoldet og dermed ingen belastning for økosystemet. Nml har dermed ikke noen relevans for saken. Risiko og sårbarhet (ROS) Grunnforhold: Omsøkte tiltak ligger på kote 20, og ligger innenfor marin grense. I følge løsmassekart fra NGU (Norges geologiske undersøkelser) ligger området innenfor løsmassetype Marin strandavsetning. Ras- og skredfare: Omsøkte område ligger innenfor hensynssone (faresone) Ras- og skredfare (aktsomhetskart for snøskred). Da denne behandlingen kun gjelder dispensasjon fra detaljplankrav i kommuneplanens arealdel vil vurdering av grunnforhold jf. plan- og bygningsloven 28-1 ikke tas opp til vurdering nå, men må tas opp til vurdering i fradelingen, jf. pbl m jf. 26-1, av festepunktet. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har i uttalelse til forrige plassering av fritidsboligen uttalt at de ikke kan se at tiltaket berører vassdrag, elektriske anlegg eller er utsatt for skred. NVE har derfor ingen merknader til saken. Da festepunktet nå er justert må NVE være en høringspart ved en eventuell fradeling av festepunktet for fritidsboligen. NVE`s veiledere legges til grunn for videre behandling av saken. Adkomst og parkering, og vann og avløp Innenfor festepunktet for fritidsboligen planlegges det 2 parkeringsplasser i tråd med kommuneplanens bestemmelse c). Adkomst er tenkt å gå direkte fra Djupvikveien og til parkeringsplassen for fritidsboligen. Djupvikveien er en kommunal vei og det må søkes om avkjørselstillatelse fra Alta kommunes kommunaltekniske avdeling. Det planlegges ikke at fritidsboligen skal ha innlagt vann. Det er ønskelig at fritidsboligen skal ha innlagt strøm. Vurdering etter pbl Hensynet bak bestemmelsen om at omsøkte område i kommuneplanen er avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse med krav om felles detaljplan for området, er å få en helhetlig og langsiktig planlegging av området til fritidsbebyggelse med tilhørende infrastruktur som veier/ turveier, Side 11 av 20

12 Sak 77/16 parkeringsplasser, friluftsområder etc., gjennom en reguleringsplanprosess som sikrer medvirkning fra berørte parter og myndigheter. Bestemmelsene Landskap og natur a) og b) og bestemmelse d) sier blant annet at tiltak skal underordne seg landskapet på en slik måte at de ikke bryter horisontlinjer (åsprofiler, bakkekanter med mer) eller komme i konflikt med/ konkurranse med andre markerte landskapstrekk. Bebyggelsens lengderetning skal være parallell med kotene- så langt det bidrar til å legge tiltaket bedre i terrenget (redusere høyde på fundament med mer). Skjæringer og fyllinger skal unngås. Videre tilsier bestemmelsene at arkitektur, materialbruk og fargesetting skal bidra til god stedstilpasning, hindre unødvendige terrenginngrep og sjenerende nær- og fjernvirkning. Stedlig vegetasjon skal fremstå i mest mulig opprinnelig form etter utbygging. Det er ikke tillatt å fjerne høyverdig furuvegetasjon eller annen representativ, stedegen vegetasjon uten at dette er vurdert og godkjent gjennom plan- eller byggesaksbehandling. Jf. bestemmelse Friluftsliv skal befolkningens tilgang til friluftsområder/-aktiviteter sikres. På befaringen den foreslo planadministrasjonen å flytte fritidsboligen like øst for den da omsøkte plasseringen. Bakgrunnen for dette var at denne plasseringen kunne være et bedre alternativ i forhold til å ivareta allmennhetens og berørte parters interesser i området. Denne plasseringen var i tillegg ikke like synlig ift. nær- og fjernvirkning, og ville ikke kreve noe større terrenginngrep noe som er i tråd med bestemmelsene i kommuneplanen, se plasseringen i bilde og kartutsnitt i figur 1 og 2 og kartutsnitt i vedlegg 5. Denne plasseringen, som nå omsøkes, ble vurdert å være bedre for allmennhetens og berørte parters bruk av området. Det vurderes at denne plasseringen ikke vil være til hinder eller virke førende for en senere regulering av området. I kommuneplanens bestemmelse 1.3 Krav til nye reguleringsplaner og 2.3 Fritidsbebyggelse er det satt kriterier for hvilke tema som skal vurderes og ivaretas ved etablering/ planlegging av fritidsboliger i kommunen, se bestemmelsene i tidligere søknad datert (Vedlegg 3). Bestemmelse Størrelse, utforming og lokalisering c) og d) tilsier at høyde på fundamentene ikke skal overstige 60 cm over gjennomsnittlig terreng. Ingen fundament skal overstige 1 m, og arkitektur, materialbruk og fargesetting skal bidra til god stedstilpasning, hindre unødvendig terrenginngrep og sjenerende nær- og fjernvirkning. Jf. bestemmelse Byggeskikk og estetikk skal tiltak og planer utformes i tråd med retningslinjer gitt i kommunens vedtatte byggeskikksveileder. Jf. Byggeskikksveilederen skal bygninger, og spesielt fritidsboliger, tilpasses terrenget og ikke motsatt. Det vil si med minst mulig terrenginngrep. Hovedtanken bak dette er at fritidsboligen er et rekreasjonssted ute i naturen og da er det hensiktsmessig å bevare det man ønsker å oppleve; naturen. Fritidsboligen planlegges oppført i standardklasse 2 jf. bestemmelse i Kommuneplanens arealdel som tilsier maks BRA på 90 m² for selve fritidsboligen og total BRA for festepunktet på 125 m² BRA. I følge søknaden vil fritidsboligen ligge noe høyere enn de fremtidige fritidsboligene innenfor planområdet. Beliggenheten vil gjøre at den arkitektonisk vil kunne skille seg noe ut fra fremtidigkommende fritidsboliger, men uten at det vil tiltrekke seg oppmerksomhet. Planadministrasjonen vurderer at fritidsboligens plassering gjør at det i Side 12 av 20

13 Sak 77/16 forhold til utforming av fritidsboligen, jf. kommuneplanens bestemmelse 1.3.8, må tas ekstra hensyn til tilpasning til terrenget, dette blant annet i forhold til høyde på fritidsboligen, slik at den underordner seg landskapet på en slik måte at de ikke bryter horisontlinjer i stor grad (åsprofiler, bakkekanter med mer) eller komme i konflikt med/ konkurranse med andre markerte landskapstrekk. Videre vurderes det at fritidsboligen med tilhørende uthus må gis en helhetlig materiale og fargebruk som samsvarer med omgivelsene. I dette området er det skog og fjell, og det må brukes middels til mørke jordfarger på fasader. Det skal benyttes mørkt matt taktekke (ikke rødt), eventuelt skifer, tretak eller torvtak. For å etterkomme gjeldende bestemmelser skal fundamenter ikke overstige 60 cm over gjennomsnittlig terreng. Ingen fundamenter skal overstige 1 m. Jf. bestemmelse b) skal stedegen vegetasjon i størst mulig grad tas vare på innenfor området. Planadministrasjonen vurderer på bakgrunn av overstående vurderinger at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å dispensere er større enn ulempene da det settes vilkår til dispensasjonen for å ivareta hensyn som en detaljplan ville utløst. Oppsummering/ Konklusjon: På bakgrunn av at det vurderes at omsøkte tiltak oppfyller kriteriene til dispensasjon som Pbl stiller og andre overstående vurderinger, vil Planadministrasjonen anbefale at dispensasjonen fra detaljplankravet i kommuneplanens arealdel godkjennes som omsøkt, men med vilkår. Klage: Dette vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Finnmark i samsvar med plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 28. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er gjort kjent. Kommunen vil ta stilling til en eventuell klage før den oversendes fylkesmannen for endelig behandling og vedtak. Eventuell klage sendes til: Alta kommune, Avdeling for samfunnsutvikling, Postboks 1403, 9506 ALTA. Side 13 av 20

14 Sak 78/16 BOLIGNOTAT NR Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Arkiv: L71 Arkivsaksnr.: 16/2971 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/16 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Planutvalget tar Bolignotat nr til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Bolignotat nr Andre saksdok.: Bakgrunn: Bolignotatet oppdateres to ganger i året og legges fram for Planutvalget til orientering. Bolignotatet er basert på Kommuneplanens arealdel for Alta (KPA), vedtatt , og vedtatte og pågående områdeplaner og reguleringsplaner i Alta kommune. Notatet inneholder en oversikt over boligpotensialet og de boligprosjekter som er under planlegging/ gjennomføring i kommunen. Jf. Kommunal planstrategi kap KDP for helhetlig boligpolitikk og kap 7 Prioriteringer av planoppgaver, vedtatt , skal arbeidet med å utarbeide en Kommunedelplan for helhetlig boligpolitikk starte høsten Formålet med å utarbeide en helhetlig boligpolitisk plan er å samkjøre ordinær boligutvikling og boligsosiale utfordringer. Dette for å sikre nok og riktige boliger, både for befolkningsveksten generelt og for vanskeligstilte i boligmarkedet. Bolignotatet vil derfor fremover også inneholde en grov oversikt over nye områder/ boenheter i kommunen som skal forbeholdes tiltak for å realisere kommunens boligsosiale politikk. Det finnes kommunale eiendommer i kommunen tilgjengelig for etablering av ulike boligtyper (eneboliger, rekkehus m.m.) som kan benyttes til dette formålet, eksempelvis til utleieboliger for ulike brukergrupper. Disse eiendommene vil bli medtatt i Bolignotatet når en eventuell prosess med etablering av boenheter starter opp. Side 14 av 20

15 Sak 78/16 Jf. Kommuneplanens Sosial infrastruktur, Sosial boligpolitikk og vedlegg 9 Innhold i utbyggingsavtaler punkt 4 og 8, skal boligsosialt behov avklares og evt. innarbeides i alle nye planer for boligområder. Det kan derfor også finnes et potensial for å realisere kommunens boligsosiale politikk gjennom ordinære boligprosjekter, disse er heller ikke medtatt i dette notatet. Man ser for seg at dette er noe som kan fremkomme mer inngående når kommunen får på plass Kommunedelplanen for helhetlig boligpolitikk. Endringer: Av endringer og aktiviteter siden Bolignotatet ble fremlagt våren 2016 kan følgende nevnes: Generelt: Ordinære områder/ boenheter: I Alta kommune er boligpotensialet nå på omtrent 4157 boenheter (950 eneboligtomter og 3207 leiligheter) mot 4192 boenheter ved fremleggelse i juni Nedgangen/ endringen skyldes i hovedsak endringer/ justeringer i følgende skolekretser: Bossekop, Komsa, Elvebakken, Tverrelvdalen, Saga, Rafsbotn og Leirbotn. Endringene i hver enkelt skolekrets beskrives mer detaljert i avsnitt nedenfor. Områder/ boenheter for OPT: I Alta kommune er det et potensiale for 149 boenheter i nye områder avsatt til offentlig tjenesteyting i kommuneplanens arealdel mot 74 ved forrige Bolignotat. 12 av boenhetene er under opparbeiding, 110 av boenhetene er under regulering, og de resterende ligger som et potensiale i kommende planarbeid. Som sagt ovenfor finnes det også kommunale eiendommer tilgjengelig og et potensial i ordinære boligprosjekter som kan være med på å realisere kommunens boligsosiale politikk. Endringene i hver enkelt skolekrets er for øvrig beskrevet mer detaljert nedenfor. Ledige tomter i arealer avsatt til LNFR- spredt boligbebyggelse: I kommuneplanens arealdel for Alta (vedlegg 10), var det, fordelt på 48 områder, avsatt 161 boligtomter til spredt bebyggelse i LNFR (Landbruks-, natur- og friluftsliv, samt reindrift). 115 av disse er fortsatt «ledig», mot 116 i forrige notat. Disse boenhetene kan utløses gjennom enkeltsaksbehandling (fradeling el. byggesak). Bossekop skolekrets: I Bossekop skolekrets er det ordinære boligpotensialet på 540 mot 564 i forrige notat. En blokk på området Grensebakken er ferdigstilt og det er ferdigstilt/ solgt boenheter på området Breverudmyra boligområde, som dermed er tatt ut av notatet. Det pågår opparbeiding av 6 boenheter på området Thomasbakken B21 (B11) som er det siste feltet i reguleringsplanen som ikke er ferdigstilt. Det er startet opp regulering på området Skansen (27/284) som vil utløse omtrent 39 boenheter, det er ennå tidlig i reguleringsplanforløpet så antallet her kan endres. I skolekretsen er det et potensial på 60 boenheter for offentlig tjenesteyting. Det pågår regulering av 50 boenheter på området Marienlund/ Kirkebakken (Marienlund bosenter gnr/bnr 27/700) i regi av Stiftelsen utleieboliger i Alta og det er et potensial for 10 boenheter på området Midtbakkveien i kommende planarbeid. Side 15 av 20

16 Sak 78/16 Komsa skolekrets: I Komsa skolekrets er det ordinære boligpotensialet på 1240 mot 1220 i forrige notat. Endringen skyldes at det i forrige Bolignotat ikke var tallfestet antall boenheter på område Alta sentrum C4 som er under regulering. Det er nå klart at det planlegges for 20 leiligheter på området. Prestegårdsbakken boligområde er nylig vedtatt og vil utløse 85 boenheter. Alta sentrum, Markveien er vedtatt med 30 boenheter. I tillegg legges det opp til i denne planen at «Borealtomten» kan inneholde leiligheter. Antall boenheter og andre detaljer avklares i en evt. byggesak. Ettersom det er uklart hvor mange boenheter denne tomten vil inneholde er det ikke medtatt i bolignotatet. Opparbeiding av området Skaialuft/ Tollevika B1 og B2 er godt i gang. Det er startet opp regulering på Alta sentrum på områdene A9 og C8/ C9. Da det er tidlig i planprosessen er antallet boenheter på disse områdene ikke avklart på dette tidspunktet. Det er også startet opp regulering på området Komsaveien (Vis a vis Alta rådhus). I kommuneplanen er området estimert til å kunne inneholde 10 boenheter. Da det er tidlig i planprosessen er det uklart hvor mange boenheter planen vil utløse. Antallet på 10 boenheter estimert i kommuneplanens arealdel blir derfor stående foreløpig. I skolekretsen er det et potensial for 68 boenheter for offentlig tjenesteyting. Det pågår opparbeiding av 8 boenheter på Dalebakken og det pågår opparbeiding av omtrent 60 boenheter på Alta sentrum D1/D2 (Omsorgssenteret- byggetrinn 1). Det pågår områderegulering på Lille Komsa. Eventuelle boenheter for offentlig tjenesteyting her er ikke fastsatt på dette tidspunkt. Det er avsatt område til offentlig tjenesteyting uten nærmere spesifikasjoner av underformål eller antall boenheter på område Komsaveien sør. Dette området ligger derfor åpent i forhold til antall boenheter og hvilke type boenheter som kan etableres her. Se tabell 12 i bolignotatet. Elvebakken skolekrets: I Elvebakken skolekrets er det ordinære boligpotensialet 271 boenheter mot 269 i forrige notat. Dette skyldes at det er gjort en endring av boenheter på området Tømmerveien fra 8 til 10. I skolekretsen er det et potensial på 16 boenheter for offentlig tjenesteyting mot 9 i forrige Bolignotat. Endringen skyldes oppjustert tall på området Gammelplassen fra 5 til 12. Det pågår opparbeiding av 4 boenheter på Hammarijordet nord. Disse boenhetene opparbeides i tilknytning til prosjektet «Byggeløfte». Tverrelvdalen skolekrets: I Tverrelvdalen er boligpotensialet på 90 boenheter. Det er ledig 4 kommunale eneboligtomter på området Mobakken. Regulering av det kommunale feltet Kvitberget er Side 16 av 20

17 Sak 78/16 godt i gang og vil utløse 17 eneboligtomter. Planforslaget er ute på offentlig ettersyn med frist Det er et potensiale for 57 boenheter i skolekretsen. Saga skolekrets: I Saga skolekrets er boligpotensialet på 324 boenheter mot 357 i forrige notat. Endringene her skyldes at området Aspemyra B4 er ferdig og dermed tatt ut av notatet, og at det kun er 3 ledige tomter på området Sagali mot 7 i forrige notat. Det pågår opparbeiding av 98 leiligheter på områdene Sagali og Aspemyra B5. I skolekretsen pågår det regulering av 111 boenheter, der 92 (48 eneboligtomter og 44 leiligheter) ligger på det kommunale området Skogheim (Bangjordet), 19 (7 eneboligtomter og 12 leiligheter) ligger på Aspemyrabrinken. Det kommunale området Skogheim har vært stilt i bero men regulering av området er startet opp høsten 2016 og forventes lagt ut på offentlig ettersyn i januar Rafsbotn skolekrets: I Rafsbotn skolekrets er boligpotensialet på 92 mot 93 i forrige notat. Endringen skyldes at det pågår fradeling av 1 eneboligtomt i LNFR- område med tillatelse for spredt bebyggelse som er tatt ut av notatet. Det pågår opparbeiding av 50 boenheter på området Rishaugbakken, det er den private delen av området som opparbeides. Leirbotn skolekrets: Endringen i skolekretsen skyldes at det er lagt ut en ledig/ byggeklar eneboligtomt på området Langgudnesbakken. Vurdering: Utviklingen fra juni 2016 til november 2016 er svært positiv. Når det gjelder ordinære boenheter er det flere boligprosjekter som er startet opp og flere som er kommet et steg videre i prosessen. Det er per dags dato 19 ledige/ byggeklare tomter i Alta kommune. 15 av disse er kommunale og ligger i henholdsvis Tverrelvdalen, Talvik, Kåfjord (Mathisdalen)-, Leirbotn- og Korsfjord skolekrets. Det pågår opparbeiding av 243 boenheter, 36 eneboligtomter og 207 leiligheter. Det er 1539 boenheter vedtatt i plan, 263 eneboligtomter og 1276 leiligheter. Det pågår regulering av 661 boenheter, 123 eneboligtomter og 538 leiligheter. I er det mange tomter/ leilighetsprosjekter både i privat og i kommunal regi som mest sannsynlig kan utløses, eksempelvis: Kommunale: Mobakken- 4 eneboligtomter. Talvik- 3 eneboligtomter. Holstbakken øst- Omtrent 12 eneboligtomter. Talvik (Ressebakken)- 20 eneboligtomter. Kåfjord (Kreta sør)- 11 eneboligtomter. Side 17 av 20

18 Sak 78/16 Komsa (Lille Komsa)- 130 boenheter konsentrert bebyggelse. Kvitberget- 17 eneboligtomter. Tøllefsvei- 9 eneboligtomter, 5 leiligheter. Skogheim- 92 (48 eneboligtomter og 44 konsentrert bebyggelse). Private: Tømmerveien- 10 leiligheter. Breverudmyra boligområde- 9 eneboliger i rekke. Skaialuft/ Tollevika B1 og B2-57 leiligheter Rishaugbakken- 27 eneboligtomter, 23 konsentrert. Sagali- 3 ledige/ byggeklare eneboligtomter (ferdig oppsatte hus), 30 leiligheter Grensebakken, vannveien- 12 leiligheter. Aspemyra B5-56 leiligheter. Aspemyra B6-95 leiligheter. Aspemyrabrinken- 7 eneboligtomter og 12 leiligheter. Sentrumsparken (Kjellergården)- 21 leiligheter. Bossekop brygge (Nielsenkaia)- 120 leiligheter Hammarijordet sør- 145 leiligheter Thomasbakken sør- 13 eneboligtomter Prestegårdsbakken- 85 leiligheter Områder avsatt til arealformålet LNFR- spredt bebyggelse- 115 eneboligtomter Samlet sett er det et stort antall ordinære boenheter, i allerede vedtatt planer, under opparbeiding og regulering, både i privat regi og i kommunal regi. Den totale boligsituasjonen vurderes derfor som svært god for Alta. Når det gjelder områder avsatt til offentlig tjenesteyting er det et potensial for 149 boenheter hvorav 12 boenheter er under opparbeiding, 110 boenheter er under regulering og de resterende ligger som kommende planarbeid. I tillegg finnes det kommunale eiendommer tilgjengelig og et potensial i ordinære boligprosjekter som kan være med på å realisere kommunens boligsosiale politikk. Det vurderes at Alta kommune har et godt potensial for å kunne utvikle boenheter som kan benyttes i kommunens boligsosiale politikk. Jf. Kommunal planstrategi kap KDP for helhetlig boligpolitikk og kap 7 Prioriteringer av planoppgaver, vedtatt , skal arbeidet med å utarbeide en Kommunedelplan for helhetlig boligpolitikk starte høsten Dette arbeidet er startet opp og planprogrammet er lagt ut til offentlig ettersyn og planen er varslet med frist for uttalelse satt til Det vurderes som svært positivt at Alta kommune utarbeider en helhetlig boligpolitisk plan som kan samkjøre ordinær boligutvikling og boligsosiale utfordringer. En slik samkjøring kan være med på å sikre nok og riktige boliger både i forhold til befolkningsvekst og for vanskeligstilte i boligmarkedet, samt være et viktig verktøy for å tilrettelegge for bærekraftige boliger og gode integrerte bomiljøer for alle i Alta kommune. Side 18 av 20

19 Sak 79/16 ENERGI- MILJØ- OG KLIMAPLAN Saksbehandler: Marie Rushfeldt Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 16/5498 Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/16 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Planutvalget vedtar følgende: 1. I henhold til plan- og bygningslovens 11-4 varsles oppstart av kommunedelplan for Energi, miljø og klima. 2. I henhold til plan- og bygningslovens legges forslag til planprogram for kommunedelplan for Energi, miljø og klima, datert , ut til offentlig ettersyn i 6 uker. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Forslag til planprogram Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunestyret i Alta har i møte , vedtatt kommunal planstrategi for I planstrategien er det vedtatt at oppstart av plan for energi, miljø og klima skal starte opp høsten Plan- og bygningsloven stiller krav om utarbeidelse av planprogram for alle kommunedelplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Høring/merknader: Planprogrammet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Side 19 av 20

20 Sak 79/16 Det følger av plan- og bygningslovens at når planarbeid igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles om formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Alta kommune vil invitere lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner, og andre lokale og regionale aktører i kommunen til å komme med innspill til planprogrammet. Økonomiske konsekvenser: Administrasjonen legger opp til at ansatte i kommunen skal gjennomføre planprosess og utarbeide kommunedelplanen innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett. Det kan oppstå behov for ekstern utredning/analyse. Administrasjonen kommer tilbake til dette behovet, hvis det skulle oppstå, medio Konsekvensene av handlingene planen peker mot vil komme som enkeltsaker i virksomhetsplaner/økonomiplaner i årene som kommer. Vurdering: Administrasjonen har laget et forslag til planprogram basert på internasjonale, nasjonale, regionale og lokale føringer og strategier. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i juni Mål og strategier særlig tilknyttet satsningsområdene «Attraktivt regionsenter i utvikling» er relevante for denne planen. Det er kommunestyret som endelig vedtar planprogrammet som skal legges til grunn for planarbeidet. Side 20 av 20