HELSEVEL søkeseminar Lysaker, 05. april Vidar Sørhus, Siv Øverås, Yngvill Rådmannsøy Tømmerberg, Anders Berg Hovind og Geir Aas

Transkript

1 HELSEVEL søkeseminar Lysaker, 05. april 2016 Vidar Sørhus, Siv Øverås, Yngvill Rådmannsøy Tømmerberg, Anders Berg Hovind og Geir Aas

2 Agenda Velkommen Introduksjon til HELSEVEL Erfaringer fra utlysningene så langt Ny utlysning av støtte til forskerprosjekter Obligatorisk skisse for senere søknad om støtte til kjernemiljø, klynger og nettverk Mingle-lunsj HELSEVEL-teamet vil være tilgjengelig for spørsmål i etterkant av møtet

3 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL),

4 Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Langtidsplanens prioriterte områder Hav Klima, miljø og miljøvennlig energi Bedre offentlige tjenester Muliggjørende teknologier Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv Verdensledende fagmiljøer Langtidsplanens prioriterte underområder Marint Klimasystem og tilpasning Fornyelse i offentlig sektor IKT Kommersialisering Fagmiljøer og talenter Maritimt Miljø og samfunn Velferds-, helse- og omsorgstjenester Nanoteknologi Næringsliv i bredden Forskningsinfrastruktur Petroleum Miljøvennlig energi Utdanning og læring Bioteknologi Næring- og samfunnsutfordringer Internasjonalisering Forskningsrådet fremmer forslag om hva som skal prioriteres innenfor hvert av Langtidsplanens underområder.. og forslag på andre områder som ikke faller inn under Langtidsplanens områder

5 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Hovedmål Programmet skal gjennom forskning og innovasjon bidra til god kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene og sikre gode pasient- og brukerforløp med utgangspunkt i brukernes behov.

6 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Delmål Programmet skal heve kvaliteten og den internasjonale orienteringen i helse-, omsorgs- og velferdstjenesteforskningen, spesielt på de forskningssvake områdene. Programmet skal styrke grunnlaget for kunnskapsbasert utdanning og yrkesutøvelse, både for den enkelte sektor og på tvers av sektorer, gjennom satsing på praksisnær og praksisrettet forskning. Programmet skal utvikle ny kunnskap og skape synergier og større helhet i forskning og innovasjon for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Programmet skal skape nye samarbeidsarenaer ved å bringe sammen forskere, tjenesteutøvere og brukere fra ulike tjenesteområder på tvers av helse- og velferdssektorene.

7 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Programmets hovedsatsingsområder Helhetlig og sammenhengende pasient- og brukerforløp

8 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Tverrgående tema og forskningsområder Tjenesteinnovasjon og implementering Teknologi og digitalisering Vertikalt og horisontalt samspill Økonomi og ressursfordeling Styring, ledelse og organisasjon Tjenesteutvikling Etiske, legale og samfunnsmessige aspekter (ELSA)

9 Fra Fire større, brede og langsiktige programmer (10 år) I. Bedre helse og livskvalitet gjennom hele livsløpet Hva påvirker helse og helsetilstanden i befolkningen? Hvordan fremme helse og forebygge sykdom? Budsjett 2016: ca. 90 mill. kroner II. God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering Hva er god behandling av helseplager og sykdom? Hvordan fremme sikker diagnostikk og fornyelse i sykdomsbehandling? Budsjett 2016: ca. 80 mill. kroner III. Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester Hva kjennetegner gode og effektive tjenester? Hvordan legge til rette for utvikling og fornyelse av tjenestene? Budsjett 2016: ca. 140 mill. kroner (HOD, ASD, KD, BLD) IV. Global helse- og vaksinasjonsforskning ( ) Hvordan kan forskningen bidra til varige forbedringer i helsetilstanden og utjevning av helseulikheter for fattige mennesker i fattige land? Budsjett 2016: 120 mill. kroner (UD/HOD)??

10 Hvordan holde seg oppdatert?

11 Erfaringer fra utlysningene i HELSEVEL Siv Øverås

12 Hva skal jeg snakke om? Resultater fra alle de tre utlysningene i oktober 2015 (forskerprosjekter 150 mill og praksisrettet FOU mill) og utlysningen av forprosjekter (fra 3 til 6 mill)i februar 2016 Noen mer spesifikke erfaringer fra forskerprosjektutlysningen (150 mill) Økonomisk ramme og tverrsektorielle prosjekter Brukermedvirkning og nytte Kjernemiljø, klynger og nettverk

13 Fire utlysninger Søknadsfrist 14. oktober: Forskerprosjekter (150 mill): tre tematiske områder (styring og ledelse, samhandling og tjeneste Praksisrettet FOU for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene (PraksisVEL): Totalt 128 søknader Søknadsfrist 17. februar: - 20 mill kroner til praksisrettet FOU for Arbeids- og velferdstjenestene (NAV) - 30 mill kroner til praksisrettet FOU for Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Forprosjekter for å utvikle innovasjonsprosjekter for helse-, omsorgsog velferdstjenestene Totalt 66 søknader

14

15

16

17 PraksisVEL to utlysninger 30 mill. kroner til Praksisrettet FOU for Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene: Antall behandlede søknader: 24 Totalt søkt beløp : 183,5 mill. kroner, Antall prosjekter som fikk bevilgning: 2 Totalt bevilget beløp: 19,9 millioner

18

19 20 mill kroner til Praksisrettet FOU for arbeids- og velferdstjenestene (NAV) Antall mottatte søknader: 8 Totalt søkt beløp: 71,3 millioner Antall innvilgede prosjekter: 2 Tildelte midler: 19,4 millioner Ett panel bestående av nordiske eksperter behandlet søknadene faglige kvalitet. Administrasjonen gjorde relevans og porteføljevurdering Programstyret tok den endelige beslutning om tildeling av midler.

20

21 Forprosjekter for å utvikle innovasjons-prosjekter for helse-, omsorgs- og velferds-tjenestene Antall behandlede søknader: 61 Totalt søkt beløp: ca. 17,6 mill. kr. Antall bevilgede prosjekter: 20 Totalt bevilget beløp: 6,0 mill. kr. Søknadene om forprosjekt ble vurdert av forskningsrådets administrasjon. Porteføljens sammensetning ble hensyntatt i søknadsbehandlingen. Programstyret tok den endelige beslutningen om tildeling av midler. Økte potten fra 3 til 6 mill kroner

22

23 Forskerprosjekter (150 mill kroner) Antall behandlede søknader: 94 Totalt søkt beløp: ca mill. kr Antall prosjekter som fikk bevilgning: 12 Totalt bevilget beløp: 187,5 mill. kr Tre tematisk sammensatte paneler vurderte forskerprosjektenes faglige kvalitet Administrasjonen innstilte prosjekter basert på relevans og porteføljevurdering Programstyret tok den endelige beslutning om tildeling av midler.

24 Erfaringer fra Forskerprosjektutlysningen Lyste ut/åpnet opp for store prosjekter inntil 20 mill kroner. Formål: tematisk brede prosjekter, tverrsektorielle samarbeidsprosjekter med brukermedvirkning Resultat: veldig mange søkte om maks beløp, men få prosjekter med reelt tversektorielt samarbeid

25 Brukermedvirkning Programmet ønsker å bidra til brukermedvirkning i hele forskningsprosessen, fordi dette kan føre til mer relevant og bedre forskning. Det skal beskrives hvem brukerne er og det skal redegjøres for omfanget, innholdet og betydningen av brukermedvirkning og hvordan brukerperspektivet ivaretas. Dette skal skrives under pkt 6 i prosjektbeskrivelsen.

26 Hvordan ble forventninger om brukermedvirkning konkretisert i utlysningen? Brukermedvirkning er et uttrykk for hvor godt brukerperspektivet og brukerinvolvering er ivaretatt i prosjektet, eventuelt hvor godt fravær av brukermedvirkning er begrunnet. Dette vurderes på grunnlag av beskrivelse av følgende: Relevante brukere for prosjektet Brukernes involvering i planlegging av prosjektet Brukernes involvering i gjennomføring av prosjektet Brukernes involvering i utnyttelse av resultatene fra prosjektet Dette skulle beskrives under pkt 6 i prosjektmalen.

27 Brukermedvirkning Hvordan ble brukermedvirkning anvendt i vurderingen av enkeltsøknader? A. Meget godt B. Akseptabelt C. Svak Vurdert sammen med de andre kriteriene Varierende beskrevet vanskelig å bedømme

28 Forventet nytteverdi Prosjektene skal frembringe ny kunnskap som kan bidra til å utvikle tjenestene i tråd med brukernes og samfunnets behov. Det må derfor beskrives hvilken nytte resultatene fra prosjektene forventes å ha for utvikling av tjenestene i et slikt perspektiv. Hvis dette ikke er mulig, skal det beskrives hvordan prosjektets resultater kan tas i bruk eller nyttiggjøres på annen måte, f.eks. i profesjonsutdanningene. Det bør fremkomme i søknaden hvorfor det er viktig å gjøre denne forskningen nå, og hvordan prosjektet bygger på og videreutvikler eksisterende kunnskap. Det skal vises til relevante systematiske kunnskapsoppsummeringer.

29 Forskningens nytte På hvilken måte forventes prosjektets resultater å være til nytte for brukerne, tjenestene og utdanningene? Hvorfor er det viktig å gjøre denne forskningen nå, og hvordan utfyller og videreutvikler prosjektet eksisterende kunnskap? Hvordan kan prosjektets resultater tas i bruk eller nyttiggjøres på annen måte? Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for at nytteverdien av prosjektet skal kunne realiseres? Skulle beskrives i punkt 6 i prosjektmalen

30 Resultat Noen gjør dette godt og på riktig plass, men - Mange skrev ikke om dette i det hele tatt - Et mindretall skrev om dette eksplisitt under de punktene vi bad om - Noen beskrev dette spredt rundt om i prosjektbeskrivelsen Vanskelig for eksperten å bedømme graden av/relevansen av/kvaliteten på brukermedvirkningen i prosjektene. De leser mange søknader panelene er konsensusorientert Hvorfor? Overstyrer instruksjonene fordi det er kvalitativt bedre å inkludere dette et annet sted i teksten? Hvor ligger utfordringene?

31 Kjernemiljøer, klynger og nettverk Ønsket å gå åpent ut med en invitasjon til miljøene om å posisjonere seg Det utlyses midler til forskerprosjekter som skal understøtte fremtidig utvikling av kjernemiljøer, klynger og nettverk på prioriterte områder i programmet, se programmets resultatmål (PDF MB). Søkere til denne utlysningen bør ha ambisjoner om å bidra til en slik utvikling. Det bør derfor fremgå av søknaden hvordan prosjektet skal bidra til dette. Fikk lite respons her. Men håper dette ble lagt merke til, og at dere er mer klare for dette til neste utlysning hvor dette kommer igjen i form av en skisseutlysning, som obligatorisk forberedelse til hovedutlysningen i oktober.

32 Eks. på oppsummering fra fagpanelene Prosjektene med best vurdering i panelene hadde følgende kjennetegn: Teoretisk forankret. Teori og empiri henger sammen. Redegjørelser for referanser og litteratur Originalt og nytenkende Solid forskningsdesign Problemstillingene er klart formulert med begrunnelse for temaet og forskningsspørsmålene Metode: Tydelig beskrivelse og diskusjon av metode. (I motsatt tilfelle er det eksempler på at panelet har stilt spørsmål ved om dataene vil bidra til å besvare forskningsspørsmålene).

33 Forskningsprosjektet er godt integrert og de ulike delene henger godt sammen. Organisering og ledelse, veiledning av stipendiater og om søknaden er miljøbyggende. Gjennomførbarhet. Beskrivelse av prosjektorganisering og budsjett Realistisk forventet antall publikasjoner Tverrfaglighet og flerfaglighet Internasjonalisering: Internasjonale samarbeidspartnere eller at forskergruppen er sterk internasjonalt. Roller beskrevet.

34 Programstyrets behandling Beslutter hvilke søknader som skal få støtte Tar hensyn til helhet - panelvurderingene, relevans og porteføljesammensetning. Beslutter om søknaden skal støttes i sin helhet eller om budsjett og planer skal endres Klageadgang: Saksbehandlingsfeil og myndighetsmisbruk

35 Utlysning av 150 mill. korner til forskerprosjekter

36

37

38 Forskerprosjekt krav til søknaden Prosjektansvarlig (søker) skal være en norsk eller nordisk institusjon. Prosjektleder skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Krav til språk søknaden skal skrives på framgår av utlysningsteksten. Prosjektbeskrivelsen må følge oppgitt mal. Det kan være gitt spesielle krav i utlysningen. Les derfor utlysningsteksten nøye. Alle obligatoriske vedlegg. Nytt i år: Obligatorisk vedlegg om brukermedvirkning og nytte etter fastlagt mal

39

40 Utlysningsteksten Det lyses ut midler til forskerprosjekter som skal bidra til å nå målene i programplanen til HELSEVEL. Programmet har grenseflater mot andre programmer i Forskningsrådet. Søknader som oppfattes som mer relevante for disse programmene vil bli nedprioritert i denne utlysningen. Utlysningen er avgrenset til tjenesteområdene og de seks tverrgående temaene som er beskrevet i programplanen. Tjenesteområdene inkluderer helse- og omsorgstjenestene, arbeids- og velferdstjenestene og barnevernstjenestene. De tverrgående temaene inkluderer i) styring, ledelse og organisering, ii) vertikalt og horisontalt samspill, iii) tjenesteinnovasjon og implementering, iv) teknologi og digitalisering, v) økonomi og ressursfordeling og vi) etiske, legale, samfunnsmessige aspekter (ELSA). Søknader som ligger utenfor disse tjeneste- og fagområdene vil bli avvist. Det oppfordres spesielt til samarbeid på tvers av fag, sektorer og tjenester. Internasjonalt samarbeid teller positivt. Vi ønsker prosjekter der resultatene har stor overføringsverdi til andre tjenester.

41 Søkt beløp er begrenset oppad til 15 millioner kroner. For prosjekter med særskilt stort samarbeid på tvers av institusjoner, sektorer og fag kan det søkes om inntil 20 millioner kroner. Begrunnelsen for dette skal gis under punkt 6 i prosjektbeskrivelsen. Manglende eller utilfredsstillende begrunnelse kan føre til avkortning av bevilget beløp ved en eventuell innvilgelse av søknaden.

42 Brukermedvirkning: Programmet ønsker å bidra til brukermedvirkning i hele forskningsprosessen, fordi dette kan føre til mer relevant og bedre forskning. Det skal beskrives hvem brukerne er og det skal redegjøres for omfanget, innholdet og betydningen av brukermedvirkning og hvordan brukerperspektivet ivaretas.

43 Forventet nytteverdi: Prosjektene skal frembringe ny kunnskap som kan bidra til å utvikle tjenestene i tråd med brukernes og samfunnets behov. Det må derfor beskrives hvilken nytte resultatene fra prosjektene forventes å ha for utvikling av tjenestene i et slikt perspektiv. Hvis dette ikke er mulig, skal det beskrives hvordan prosjektets resultater kan tas i bruk eller nyttiggjøres på annen måte, f.eks. i profesjonsutdanningene. Det bør fremkomme i søknaden hvorfor det er viktig å gjøre denne forskningen nå, og hvordan prosjektet bygger på og videreutvikler eksisterende kunnskap. Det skal vises til relevante systematiske kunnskapsoppsummeringer. Brukermedvirkning og forventet nytteverdi skal beskrives i eget vedlegg til søknaden basert på egen mal.

44

45 Andre viktige egenskaper ved prosjektene: Prosjektene skal inkludere doktorgrads- og/eller postdoktorgradsstipendiater. Det forventes at prosjektene har relevante samarbeidspartnere fra de aktuelle tjenestene. Kjønns- og minoritetsperspektivet skal ivaretas der det er relevant. I søknader med ellers lik faglig kvalitet og relevans, skal prosjekter med kvinnelig prosjektleder prioriteres.

46

47

48 Noen tips Les utlysningen nøye! Husk å få med alle elementene i søknadsmalen Les hverandres søknader Metode og data Bruk av etablerte metoder på en ny måte, eller nye innovative metoder. Hvorfor og hvordan er de valgte metodene de beste? Poengter svakheter med andre metoder og hvordan valgte metodene vil gi de beste resultatene Internasjonalt samarbeid Konkret samarbeid som fremmer prosjektet! Hva skal de bidra med og hvor mye?

49 Tips forts. Viktig at omfanget står i forhold til tid og ressurser. Prosjektet gir ringvirkninger utover selve prosjektet ( impact ) Unngå konkurranse med deg selv - en søknad fra hver prosjektleder Ett helhetlig prosjekt: redegjøre for hvordan deler bygger opp om helheten Vær kritisk til antallet vedlegg til søknaden Søknaden bør ikke overlappe igangsatt forskning

50 Obligatorisk skisse for senere utlysning av støtte til utvikling av kjernemiljø, klynger og nettverk

51 Formål med utlysning av miljøstøtte HELSEVEL skal bidra til å styrke kvalitet og kapasitet på forskningsområder som er viktige for utvikling av helse-, omsorgs- og velferdstjenestene på både kort og lang sikt. I programplanen er det beskrevet tre områder hvor man ønsker å bruke miljøstøtte til å nå denne målsettingen: Samhandling i og mellom tjenestene Forskningsmetodikk for innovasjon og implementeringsforskning Tjenesteinnovasjon og tjenestedesign

52 Formål med obligatorisk skisse Gi søkermiljøene tid og anledning til å mobilisere, forankre og utvikle gode ideer Økt samspill mellom Forskningsrådet og miljøene i prosessen Bedre forutsigbarhet for hovedutlysningen

53 Prosess Obligatorisk skisse Utvikling av utlysningstekst Tilbakemelding til søkere Utlysning av miljøstøtte 8. apr. 10. mai 10. mai 30. aug. 15. juni 15. aug. Frist 12. okt. kl. 13

54 Ulike innretninger ulike former for miljøstøtte Kjernemiljø Klynger Nettverk

55 Tre tematiske områder Samhandling i og mellom tjenestene Forskningsmetodikk for innovasjon og implementeringsforskning Tjenesteinnovasjon og tjenestedesign

56 Invitasjon til å sende inn skisse Skissene må ha god forankring i programplanen for HELSEVEL-programmet. Forslagene skal ta utgangspunkt i ett av de tre prioriterte temaene og kombinert med en av de tre formene for miljøstøtte (beskrevet over). Det er spesielt viktig å få frem hvordan miljøstøtten kan bidra til å styrke kvalitet og bygge kapasitet på de tre nevnte områdene i et nasjonalt perspektiv. Forslagene skal beskrives i fastlagt skissemal

57 Skissemal skal brukes og følges

58 Budsjett og varighet Behovet for støtte er avhengig av både tema og innretning. Ta utgangspunkt i at det vil gis en femårig miljøstøtte til satsingene som får bevilgning. Beskriv forventet budsjettramme for den planlagte satsingen og hva slags kostnader som vil inngå. Beskriv og begrunn hvor stor støtten fra Forskningsrådet må/bør være for at satsingen skal kunne gjennomføres. Beskriv hva som vil skje med satsingen når en eventuell miljøstøtte avsluttes etter fem år.

59 Viktig å merke seg Skisse er obligatorisk for de som vil sende inn søknad ved hovedutlysningen i oktober. Støtte til utvikling av Nasjonal kvalitets- og kapasitetsbygging Brukermedvirkning også her Nytteverdi også her Internasjonalt samarbeid er viktig

60 Hva menes med skissefrist? Utlysningen er aktiv i tidsrommet 8. april til 10. mai. Forskjell mellom skissefrist og utlysninger med fast søknadsfrist (f.eks. forskerprosjekt): Søknadene til forskerprosjektene kan sendes inn om og om igjen frem til søknadsfristen. Skissene kan bare sendes inn én gang. Det betyr at du må lagre søknaden på mitt nettsted helt til den er klar til å sendes inn - da trykker du på send.

61