for fremtiden Velferd «det handler om mennesker» Ordfører på barrikadene: Lisbeth Hammer Krog side 6 Side 8 Kommunenes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "for fremtiden Velferd «det handler om mennesker» Ordfører på barrikadene: Lisbeth Hammer Krog side 6 Side 8 Kommunenes"

Transkript

1 Velferd for fremtiden Velferdssikring gjennom teknologisk utvikling Kommunenes sentralforbund: Veikart for velferdsteknologi krever navigering! Side 10 Bydel St. Hanshaugen: Det handler om å trygge brukeren Side 4 LFH på Stortinget: programmet er i fare, sier Prosjektdirektør Hartvig Munthe-Kaas Side 8 Ordfører på barrikadene: «det handler om mennesker» Lisbeth Hammer Krog side 6

2 Et ikke-eksisterende marked for velferdsteknologi Foto: Trond Dahl Hansen LFH ser stadig at pilotprosjekter innen velferdsteknologi som igangsettes rundt om i norske kommuner, ikke ender opp i kommersiell drift. Alt for ofte blir utprøvingsprosjekter for velferdsteknologi startet opp uten at kommunene egentlig har definert hvilket behov de ønsker å få løst. Prosjekter blir hengende i luften uten evaluering og uten at det blir en reell etterspørsel etter velferdsteknologi i etterkant. Vi er meget tilfreds med de initiativ som nå er tatt gjennom etableringen av Nasjonalt program for velferdsteknologi, men skuffet over regjeringens nedprioritering av dette i statsbudsjettet for LFH foreslo i vår budsjetthøring i Helse- og sosialkomiteen på Stortinget at bevilgningen til Helsedirektoratet burde økes til 100 millioner. Forslaget ble fulgt opp av Venstre i forhandlingene med regjeringen, og resulterte i en påplussning på 30 millioner. Foto: Abbott Ved Abbotts automatiserte linje for prøver høstes informasjon ved ulike stasjoner. Ved linjens ende destrueres prøven. Den automatiserte prosessen gir økt presisjon og informasjonssikkerhet. Smart linje trygger informasjon Sikre diagnoser krever presis informasjon. Ved bruk av riktig teknologi trygges pasientens data og gjør veien mellom sykdom og behandling kortere. Helse og omsorg som næringspolitisk satsningsområde HelseOmsorg21-strategien slår fast at en av forutsetningene for å få en bærekraftig helseutvikling er at helse- og omsorg etableres som et næringspolitisk satsingsområde. Denne erklæringen mangler så langt fra regjeringen, og LFH etterlyser klarere tale: den næringspolitiske dimensjonen må tydeliggjøres fra toppen. Helseforetakene synes å mangle både mandat og insentiver for å tilrettelegge for innovasjon og næringsutvikling, og LFH vil jobbe aktivt videre for å påvirke beslutningstagere til et bedre helse-norge. Gjennom denne publikasjonen ønsker vi å belyse både status for og viktigheten av faget velferdsteknologi i Norge i dag. Trond Dahl Hansen Adm. direktør LFH, Bransjeorganisasjonen for helse og velferdsteknologi Prosjekt nytt østfoldsykehus på Kalnes i Sarpsborg har vært og er en spennende prosess. Dette er den første store konsolideringen av flere sykehus i Østfold der det bygges et helt nytt og moderne sykehus, forteller Jorun Klokk Holst i Abbott Norge. Sykehuset i Østfold etablerte tidlig en prosjektgruppe for innkjøpsprosessen samtidig som de valgte konkurranseutsatt dialog som anbudprosess. Det er denne prosessen vi har deltatt i, sier Holst. Abbotts oppdrag er å levere en komplett produksjonslinje for prøver. Linjen vil utgjøre et system som sikrer pasientinformasjon, for eksempel prøvesvar, på en ny måte, forteller hun. Sikkerhet gjennom presisjon Vi utvikler og produserer instrumenter og reagenser innenfor et bredt område relatert til produksjon av pasientinformasjon. Dette er løsninger som brukes til å sette en sikker diagnose, eller til å monitorere behandling av en diagnostisert sykdom, sammenfatter Holst. Den 54 meter lange produksjonslinjen på Kalnes skal løse nettopp dette ved hjelp av automasjonsløsninger som inkluderer transportbånd for prøveglass, der analyseinstrumenter er koblet til transportbåndet, og der blodprøven blir automatisk lagret og kastet etter bruk. I tillegg leveres mellomvareløsninger som automatiserer kvalitetskontroller, omkjøringer eller reflekstestinger som er nødvendig for å kunne levere sikker pasientinformasjon, avslutter Holst. Linjen vil utgjøre et system som sikrer pasientinformasjon. Jorun Klokk Holst Det nye østfoldsykehuset er et moderne kompleks. Det er her Abbotts linje installeres. Foto: Abbott Sikkerhet for savnede For mer informasjon om velferdsteknologi, kontakt LFH på telefon eller se PROSJEKTLEDELSE OG SALG: Andreas Totland og Peter Lundegaard TEKST: Tore Aune og Eva Alnes Holte LAYOUT: Camilla Steen TRYKK: Schibsted Trykk Oslo AS DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Andreas Totland på telefon: eller e-post: C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon Foto: Privat Demens er en utfordring for helsetjenester over hele verden. Mange er av den oppfatning at GPS kan redusere bekymringer og leteaksjoner. Høsten 2013 kom en lovendring i Pasientog brukerrettighetsloven som åpnet for å bruke GPS til personer med demens som ikke har samtykkekompetanse. Men dersom personen motsetter seg tiltaket om å bære med seg en GPS, må det treffes vedtak om nødvendig helsehjelp etter kap. 4A i Lov om pasient- og brukerrettigheter. «Ofte er problemstillingen at pårørende ønsker GPS for sin ektefelle eller forelder som har demens, og som man frykter skal gå seg vill, mens disse kanskje ikke selv ser behovet eller sier seg villig til å bære med seg en GPS-enhet. Privatpersoner står fritt til å anskaffe GPS, og flere har gode erfaringer med et slikt hjelpemiddel.» Fra artikkelen «GPS nøkkelen til frihet for personer med demens?» av Torhild Holthe og Dag Ausen. Torhild Holthe er forsker og ergoterapeut MSc. Hun arbeider ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. 2

3 Foto: Millimeterpress Oslo i toppsjiktet på innovasjon i Europa I september kom Oslo kommune på delt andreplass i EUs finalerunde av Procurement of Innovation Award Her peker EU på Oslo som en av de aller fremste når det gjelder innovasjon i anskaffelser av smarthusplattform og velferdsteknologi. Vi har store ambisjoner, sier byråd for eldre, Aud Kvalbein. For innen 2040 vil Oslo ha doblet antallet innbyggere over 67 år. Samtidig ønsker befolkningen tilgjengelige, moderne og effektive tjenester som møter individuelle behov. - Skal man kunne levere tjenester på dagens nivå, med færre ressurser og ansatte til å levere, må vi hele tiden tenke nytt, mener Kvalbein. Smart smarthusteknologi Konkret ga EU anerkjennelse til Oslo for dialogprosessen og anskaffelsen av velferdsteknologi til Kampen Omsorg+. Bygget har smarthuskomponenter og velferdsteknologi i 91 moderne leiligheter for eldre over 67 år. Her ble markedet forespurt om å levere en teknologi som kunne gi beboerne mulighet til å kommunisere med pårørende, venner og helsepersonell - foruten selv å bestille mat fra butikk eller kafé. Aud Kvalbein Globalt nettverk av aldersvennlige byer Våren 2014 ble Oslo som første by i Norge tatt opp i WHOs globale nettverk av aldersvennlige byer. - Ved å være medlem i WHOs globale nettverk vil Oslo arbeide målbevisst med kontinuerlig å forbedre sin alders- og demensvennlighet. Vi har satt oss mål om at hele kommunen tilrettelegger sine tiltak for eldre, sier byråd Kvalbein. Skreddersydd demensomsorg Fire sykehjem i Oslo skal nå prøve ut et nytt konsept innenfor demensomsorg etter modell fra «demenslandsbyen» De Hogeweyk i Weesp, Nederland. Tilbud og aktiviteter tilpasses den enkelte beboers livsstil, og beboeren lever mest mulig slik han/hun ville gjort det i sitt eget hjem. Frigjører innovajonskraften Oslo har også fått en egen seniormelding: «Selvstendige, aktive og trygge eldre i Oslo». I bystyremeldingen legges det vekt på å frigjøre en innovasjonskultur. Tiltakene skal bidra til best mulige tjenester for kommunens innbyggere og den enkeltes behov. - Det må både tekniske nyvinninger og kreativ tenkning til for å lykkes i innovasjonsarbeidet, mener byråd Kvalbein. Som en fremtidsrettet pådriver er Oslo kommunes ambisjonsnivå å være en foregangsby for kvalitet i eldreomsorgen i Norge, og å være blant de beste i Europa, avslutter byråden. Foto: Millimeterpress Foto: Millimeterpress 3

4 Foto: Hans Nøstdahl Fra Forskerhold Foto: Uia Vi ønsker at bransjen drar nytte av forskningsmiljøene, sier professor og leder av Senter for ehelse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder, Rune Fensli. Professor Rune Fensli arbeider med og forsker på medisinsk teknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Han er blant annet involvert i Helsedirektoratets arbeid med stadardisering av løsninger innen teknologiske hjelpemidler. Det er klare utfordringer knyttet til personvern i overgangen mellom private data og for eksempel legen. Som eksempel kan vi se på privat bruk av en pulsklokke, som altså samler inn informasjon om brukeren, og hva som skjer hvis man skal overføre de samme dataene til en tredjepart. Vi ser en del nye utfordringer knyttet til denne type personvern når det gjelder velferdsteknologi, sier Fensli. Bydelsdirektør Ellen Oldereid er opptatt av å holde seg orientert om hvordan brukerne opplever velferdsteknologien. Her er hun sammen med bruker, Marit Grande. Vi ser en del nye utfordringer knyttet til denne type personvern når det gjelder velferdsteknologi. Rune fensli Å ikke være alene I bydel St. Hanshaugen i Oslo kommuniserer hjelpemidlene på vegne av brukeren. Det gir trygghet som øker livskvaliteten. Må verifiseres Han er også opptatt av det viktige samspillet mellom velferdsteknologibransjen og forskningsmiljøene: Ved å samarbeide kan vi gi hverandre viktige innspill slik at vi i fellesskap kan teste og verifisere teknologi som skal i markedet. Velferdsteknologi har kommet for å bli, og derfor er det så viktig at man i utviklingen av den har best mulig utgangspunkt. - Kommunene står overfor store utfordringer i å håndtere eldrebølgen og det ligger store muligheter i å ta i bruk teknologi i omsorgsektoren i kombinasjon med å tenke nytt rundt organisering. Teknologien finnes og kan tas i bruk. Tore Strandskog i Norsk Teknologi Bydel St Hanshaugen startet i 2013 et prosjekt i samarbeid med Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo. I tillegg er sektorsykehuset Lovisenberg med i prosjektet der vi prøver ut velferdsteknologi, sier bydelsdirektør Ellen Oldereid. Prosjektet er en del av en nasjonal utprøving av velferdsteknologi i regi av Helsedirektoratet og en del av inovasjonsstrategien til byrådsav delingen for velferd og sosiale tjenester. Vi tester ut bruk av elektronisk medisindispenser og helsesjekk, i tillegg til elektroniske låser og trygghetsalarmer, forteller Oldereid. Enklere å holde oversikt Brukerens medisindispenser er programmert til å gi fra seg et signal for å minne brukeren på å ta medisinen. Hvis medisinen ikke blir tatt, vil det etter en gitt tidsperiode sendes en beskjed til hjemmesykepleien, som kan komme på besøk. Dette er et eksempel på noe som gir brukeren større hverdagsfrihet. For de som uansett tar medisinen sin selv, reduserer det risikoen for å glemme å ta medisinen, forteller Oldereid. Via nettbrett og ulike måleinstrumenter kan både brukeren og hjemmesykepleien følge med i utviklingen av helsesituasjonen. Undersøkelser viser at pasienten blir mer bevisst på hva som for eksempel gir forhøyet blodsukker. Vi tror også denne anvendelsen av teknologi vil kunne gi færre innleggelser for kolspasienter, sier bydelsdirektøren. Ikke bare teknologi I løpet av 2015 vil 50 brukere ha tatt i bruk medisindispensere og 20 bruke elektronisk helsesjekk. I tillegg er det planlagt å installere 150 elektroniske låser og ca 100 trygghetsalarmer. Dette er bare for bydel St. Hanshaugen. Det vi mener å oppnå er trygghet og økt fleksibilitet for brukeren, som kan bruke mer tid utenfor hjemmet. Brukeren kan også tillate at pårørende får tilgang til Dette er et eksempel på noe som gir brukeren større hverdagsfrihet. Ellen Oldereid, bydelsdirektør sanntidsinformasjon, noe som betyr økt trygghet for både bruker og pårørende. Men det handler ikke bare om teknologi. Jobben vi gjør med å endre våre tjenester går 20 % på teknologi og 80 % på endring av holdninger og arbeidsform, avslutter Oldereid. Foto: Hans Nøstdahl 4

5 På lag med deg for din helse Daniel Haga Stein Kaasa En enklere hverdag Pasientens elektroniske helsejournal Vi erkjenner det. Vi har en vei å gå. Innbyggerne, helsepersonell og myndigheter forventer en helsetjeneste som er digitalisert på lik linje med andre sektorer som bank og luftfart. Der er vi ikke i dag. Dette er utgangspunktet når Helse Midt-Norge skal skifte ut IKT-motor i sine sykehus. - Jo, vi legger lista høyt. Men har vi noe valg? spør adm.dir. Daniel Haga i Helse Midt-Norge RHF. Sykehusene i Midt-Norge samordnet sin IKT-plattform for ti år siden. Men nå har vi et system som er i ferd med å gå ut på dato. Vi kommer ikke utenom å måtte skifte ut både elektroniske pasientjournaler og det pasientadministrative systemet. Vi har invitert kommunene inn i arbeidet fordi vi ser at både pasient og helsepersonell forventer at vi lager en helhetlig løsning. Med kommuner og fastlegene med på laget legger vi et grunnlag for å lykkes, mener Haga. - Vi strekker oss mot ambisjonen «Én innbygger én journal», men vi vet at innføring av nye IKT-løsninger ikke bare handler om å fjerne plunder og heft i hverdagen. Vår IKT-strategi henger nøye sammen med organisasjons- og tjenesteutvikling i årene framover, sier han. Digital isolasjon Norsk helsetjeneste er langt på vei allerede digitalisert, men journalsystemene snakker ikke sammen. Sammenlignet med andre land har vi et godt stykke igjen før tjenesten har fått systemer som gir effektiv deling av informasjon og som setter pasienten i sentrum. - I stedet for å snakke om IKT-strategi, er det pasientbehandling og samhandling som skal være drivkraften når vi utformer våre krav til en framtidig elektronisk helsejournal. Vi har fått endringer i lovgivningen som vil gjøre det mulig å dele informasjon på tvers av nivåer og institusjoner, så fremt personvern og sikkerhetskrav er oppfylt. Arbeidet med pakkeforløp, standardisering og rutiner er virkemidler for bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet. Derfor mener vi også at journalsystemet må være støtte for legen i det kliniske arbeidet, sier leder for programstyret og viseadm.dir. Stein Kaasa ved St. Olavs Hospital. Hente ikke sende Epikrisen som skal følge pasienten etter et sykehusopphold, er viktig for å sikre riktig behandling og nødvendig for at fastlegen skal kunne følge opp pasienten. Det elektroniske formatet gjør det mulig å systematisere informasjon og legge inn automatiske varslinger og slik avdekke risiko knyttet til medisinbruk eller komplikasjoner. Men en slik helsejournal vil bygge på helt andre prinsipper enn å sende melding. I stedet for å sende informasjon fra den ene til den andre (og risikere at noe blir borte på veien), handler framtiden om et journalsystem der pasienten og de ulike aktørene i helsetjenesten kan logge seg på og hente ut og oppdatere den relevante informasjonen der og da. I en framtidsvisjon kan slike helsedata brukes til å identifisere sammenhenger for å forebygge sykdom og til å gi bedre helsehjelp. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som nå planlegges gjennomført for fjerde gang, er et eksempel på hvordan helsedata fra større befolkningsgrupper gir grunnlag for forskning og ny kunnskap. Etableringen av nasjonale medisinske registre er et annet eksempel på betydningen av systematisk forbedringsarbeid der IKT vil være til nytte framover og kan bidra til bedre behandlingstilbud og store helsegevinster. Samarbeid med kommunene - Møtene vi har hatt med fastleger og kommuner i Midt-Norge om behovet for en helhetlig helsejournal, har vist at dette er et målbilde vi deler. Vi har et felles ønske om å lykkes med dette. Samtidig er det risiko forbundet med å løfte et stort IKT-prosjekt som dette. Helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenesten, og vi er avhengig av et samarbeid med kommunene. De økonomiske forutsetningene må være på plass, og vi trenger et tett faglig samarbeid for å få et system som oppleves som et nyttig framskritt for både fastleger og sykehus. Lykkes vi med dette, vil det være en svært nyttig erfaring for helsetjenesten i hele Norge, mener Haga. «Både pasient og helsepersonell forventer at vi lager en helhetlig løsning.» Daniel Haga Pasientens helsetjeneste Helse Midt-Norges visjon «På lag med deg for din helse» står seg godt i forhold til behovet for å skape pasientens helsetjeneste. En helsejournal som gir innbyggeren innsyn og eierskap til egne helseopplysninger, vil understøtte dette. Velferdsteknologi er på alles lepper, og det utvikles selvbetjeningsløsninger både i privat og offentlig regi. Felles er at du som pasient blir aktivisert i forhold til egen helse. Du får råd om hvordan du kan forebygge sykdom. Du får tilgang på teknologi og mulighet for «rik» kommunikasjon med helsetjenesten som smerteregistrering, prøvetaking, bildediagnostikk, puls og hjertlyd. Egentlig er det vel bare fantasien som setter grensene. Utfordringen er at alle disse gode initiativene kan gi oss en enda mer fragmenterte helsetjenester. Desto viktigere er det for helsetjenesten å komme banen, ikke for å ivareta teknologien men for å se pasienten som individ og sikre en helhetlig oppfølging i pasientbehandlingen. 5

6 Foto: Hans Nøstdahl Sammen gjør vi hverdagene bedre Vi ønsker ikke bestillinger kun på produkter. Vi ønsker å få vite hva slags utfordringer kunden ønsker å løse, sier Tore Martin Skarpholt som leder Velferdsteknologiutvalget i LFH. I utvalget sitter leverandører av velferdsteknologiske løsninger. Tore Martin Skarpholt er medeier og partner i Dignio som tilbyr helsetjenester og velferdsteknologi til kronisk syke og eldre. Utvalget han leder følger opp politikernes intensjoner om økt fokus på velferdsteknologi. Kommunene og det offentlige er viktige samarbeidspartnere for oss. Utvalget ønsker å bidra til nyskapning i helse- og omsorgssektoren. Våre løsninger gjør hverdagene enklere for pasienter og pleiere, og det er derfor riktig og viktig å skape økt etterspørsel etter velferdsteknologi, sier Skarpholt. Hvem betaler? Firmaet hans består av flerfaglige team med strateger, prosjektledere, tjenestedesignere, leger, sykepleiere og tekniske eksperter. Utfordringen er å skape god nok kommunikasjon mellom oss og helsetjenestene. Bestillingsrutiner har blitt bedre, men vi har fortsatt mye å hente her. Vi arbeider for en avklaring av hvem som skal ta regningene: Kommunene, sykehusene, helseøkonomiforvaltningene, NAV eller pasient? spør Skarpholt. En viktig rolle for utvalget er altså å avklare roller og ansvar når det gjelder utvikling og bruk av velferdsteknologi. Leder Tore Martin Skarpholt peker på at så vel kompetanseutvikling som kunnskapsoverføring er viktig. Vi må bidra til økt teknologisk forståelse i helsevesenet, sier han. «Ut fra en samfunnsmessig vurdering er det mye å hente på å ta i bruk velferdsteknologi i stor skala. Vi kan tenke på den sterke veksten i antall eldre de nærmeste årene. I 2035 vil for eksempel antall personer over 80 år være fordoblet sammenlignet med i dag, og det er urealistisk å regne med at alle disse vil få tilbud om sykehjemsplass når vi ser dagens utbyggingstakt. Og ikke er det i tråd med tenkningen innen samhandlingsreformen heller, som forutsetter nye samarbeidsformer, arenaer og løsninger. Det er heller ingen ulempe for den meget anstrengte kommuneøkonomien at lønnskostnadene trolig kan reduseres ved å ta i bruk ny teknologi.» Foto: Privat Henning Wold nestleder Utvalg for helse og omsorg, Tønsberg Høyre Bærumsordfører Lisbeth Hammer Krog er opptatt av at teknologi kan styrke omsorgen. Ordfører på barrikadene For Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum, handler ikke velferdsteknologi primært om teknologi, men om mennesker. Møt en engasjert fanebærer for trygghet. Teknologi kan bidra til at våre eldre kan bo trygt i eget hjem lenger! Dette er noe som har ligget mitt hjerte nært i mange år. Min drivkraft har hele tiden vært ønsket om å gi økt trygghet, sikkerhet, mestring og verdighet for den enkelte, sier Lisbeth Hammer Krog. Det var Teknologirådets rapport om velferdsteknologi fra 1999, med Astrid Nøklebye Heiberg som sentral bidragsyter, som ble et vendepunkt for Krog. Derfra leste hun seg opp på feltet, og merket seg særlig hva både Skottland og Danmark hadde fått til. Kontrasten til Norge var stor, og Krog bestemte seg for at man ikke lenger kunne sitte uvirksom. Å bruke det som allerede finnes Ordføreren i Bærum er opptatt av at samfunnets bevissthet om velferdsteknologi økes, og at vi evner å se menneskene som berøres direkte. I likhet med alle andre blir jeg fortvilet når eldre mennesker med for eksempel demens går seg bort, av og til med dødelig utfall. I tillegg til lidelsene for den det gjelder, er det bak hver leteaksjon mye fortvilelse, håpløshet og utrygghet både hos pårørende, pleie- og omsorgspersonell og letemannskaper, sier Krog. Det er derfor hun kaller teknologi som GPS, sensorer og alarmer varm teknologi. NVP gir rasjonelle løsninger Trygghetspakken er nå tatt inn i Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP), og er et av tiltakene knyttet til økt mestring for den enkelte. I Bærum kommune ser vi at samarbeid og koordinering av arbeidet gjennom NVP er viktig for at utviklingen skal gå i riktig retning nasjonalt. Jeg er opptatt av at velferdsteknologiløsningene vi velger skal gi økt livskvalitet og selvstendighet for den hjemmeboende, begrense veksten av pleie og omsorgsbehov og derved gi kommunen mer tid til omsorg, sier ordføreren. Grundig testing gir svar I Bærum kommune har man gått svært konkret til verks. I prosjektleiligheten som har fått navnet «Fru Krogs leilighet» på Dønski bo- og behandlingssenter, er det installert en rekke teknologiske hjelpemidler. Leiligheten er en testarena primært for internt bruk, men brukere kan også komme og se og prøve. Leiligheten skal brukes strategisk i forbindelse med anskaffelser, det vil si at alt skal installeres og testes i leiligheten. Slik blir leiligheten et testlaboratorium hvor det også vil pågå forskning og utviklingsarbeid sammen med leverandører, forteller Krog. Enkelte røster vil ha det til at teknologi kan fortrenge den menneskelige kontakten, den faktoren som ofte kalles de varme hendene. Ser Krog denne problemstillingen? Utgangspunktet må alltid være at teknologien brukes med omsorg og fornuft. Hvis vi har det klart for oss, mener jeg at teknologien vil være et supplement, ikke en trussel. For eksempel vet vi at de varme hendene ofte må reise rundt og vekke eldre for å se om de sover godt om natten. Da er det klart at det er behov for en annen måte å tenke på, avslutter en engasjert ordfører. Utgangspunktet må alltid være at teknologien brukes med omsorg og fornuft. Lisbeth Hammer Krog 6

7 Når hele livet skal leves For Smartly er det viktig at alle brukerne og deres pårørende får leve aktive liv med økt trivsel og trygghet, uansett livsløp og livssituasjon. Smartly leverer smarthus- og velferdsteknologi gjennom hele livet. Egenomsorg og mestring Aktivitet og deltakelse Trygghet og selvstendighet smartly.no 7

8 Smarte løsninger kan redde liv I smarte bygg og boliger er det systemene som skal betjene brukerne, ikke omvendt. Det er trygghet og velferd i praksis, mener Norsk Teknologi. Men løsningene kommer ikke av seg selv. Det bygges stadig bedre og bedre bygg. Teknologien som anvendes, regulerer bruken av energi og styrer hvem som kommer og går. Tenk bare på adgangskontroll, solskjerming og garasjeåpnere. Den samme tenkningen kan brukes i omsorgsssektoren, men der er brukerne og behovene annerledes, og teknologibruken vil handle om å skape tryggest mulige omgivelser. Det sier Vigdis Sværen, fagsjef i Norsk Teknologi. Hun fremholder viktigheten av en felles bevissthet om feltet. Det handler om å hjelpe og skjerme de som trenger det mest. Eksisterende teknologi kan med enkle grep brukes annerledes. Tenk bare på hvilken trygghet det vil være for mange at døren automatisk låses opp, og at riktig instans varsles hvis brannalarmen går, sier Sværen. Pådriver Norsk Teknologi er en pådriver for bedre anvendelse av teknologiske løsninger, og organisasjonen mener at smarte bygg og boliger er en selvfølgelig arena for både nytenkning og utprøving. Sværen har mange eksempler. Årlig dør mennesker fordi de går seg bort, blant annet i forbindelse med opphold på institusjoner. Her kan vi bruke varsling og GPS-løsninger på en måte som redder liv, uten at det går på bekostning av personvernet. Kort sagt, å bruke eksisterende teknologi på nye måter, sier hun. Mange vender blikket bort Sværen fremholder det faktum at det årlig oppføres omsorgsbygg for milliarder, men uten at smart planlegging er en del av prosjektene. Tenk på hva vi kunne oppnådd hvis denne bevisstheten var en del av prosjektene fra start, og hvis kommunenes eiendomsavdeling og helse- og omsorgsavdeling snakket sammen fra dag én, reflekterer Sværen, og avslutter: Det er direkte skuffende at dette temaet er nedprioritert, og at ingen politiske røster høres tydelig. Vi er bekymret både for den nedprioriteringen som gjøres og for den fragmenteringen av ansvar vi mener å lese ut av budsjettforslaget, sa Hartvig Munthe-Kaas under høringen. LFH på Stortinget: Bråstopp for velferdsteknologisatsing LFHs prosjektdirektør Hartvig Munthe-Kaas og administrerende direktør Trond Dahl Hansen møtte opp til budsjetthøring på Stortinget. Budskapet deres var klart: Budsjettet må styrkes betraktelig hvis velferdsteknologiprogrammet skal overleve. Etter fremleggelse av Statsbudsjettet åpner Stortingets ulike komiteer opp for å høre interesseorganisasjonene og andre som er berørt av budsjettet. I år troppet LFH opp i blant annet Helse- og omsorgskomiteen for å fortelle om et skrikende behov for et nødvendig krafttak for å fornye den medisinsk-tekniske utstyrsparken ved norske sykehus, og om det de betegnet som en skremmende skjev start for «Nasjonalt program for velferdsteknologi». LFH mener at innstillingen fra Regjeringen vitner om at de ikke lengre ønsker å satse på et nødvendig krafttak for å få innført velferdsteknologi i norske kommuner. Vi er bekymret både for den nedprioriteringen som gjøres, og for den fragmenteringen av ansvar vi mener å lese ut av budsjettforslaget, sa Hartvig Munthe-Kaas under høringen. Nedleggelse av et viktig initiativ Helsedirektoratet har anbefalt en samlet satsing på velferdsteknologi i årene på nesten én milliard kroner. Bevilgningsnivået neste år bør økes til 100 millioner kroner for å sikre god fremdrift i programmet. Den varslede reduksjonen i bevilgningen til kun kroner 13 millioner, er i realiteten en nedleggelse av dette viktige initiativet for å få til et kommunalt engasjement i satsning på velferdsteknologi, sa Munthe-Kaas i sitt innlegg. Han pekte spesielt på at det i mange kommuner, og i KS, er skapt et stort engasjement og en forventning gjennom det året prosjektet har eksistert. Direktoratet må ta ansvar Budsjettforslaget fra departementet vil etter vår mening effektivt ta livet av dette engasjementet allerede i startsfasen, advarte Munthe-Kaas. Han uttrykte samtidig stor bekymring over at ansvaret for pilotprosjektene i programmet nå flyttes til fylkesmennene. Vi er meget usikre på om fylkesmennene har tilstrekkelig kunnskap, kompetanse og fokus til å påta seg et slikt ansvar. LFH er også bekymret for at det vil... regjeringen tar livet av et viktig initiativ allerede i startfasen. Hartvig Munthe-kaas Foto: Hans Nøstdahl føre til forskjellsbehandling dersom fylkesmennene får ansvaret for å koordinere innovasjon i kommunene, og ønsker i stedet at Helsedirektoratet får direkte ansvar for innovasjonsmidlene, sa prosjektdirektøren til en lydhør Helse- og omsorgskomité. Teknologibruken vil handle om å skape tryggest mulige omgivelser. Vigdis Sværen Pasientsikkerheten i fare LFH understreket i høringen også hvordan pengemangel påvirker hverdagene i norske sykehus: Investeringstakten i medisinskteknisk utstyr (MTU) ved norske helseforetak er ikke bærekraftig. Helseforetakene har kommet i en situasjon hvor de ikke har nok penger til å møte utfordringene med utrangert medisinteknisk utstyr. Den nedslitte utstyrsparken og lave investeringstakten går ut over kvalitet og pasientsikkerhet ved norske helseforetak, påpekte adm. direktør Trond Dahl Hansen på budsjetthøringen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Foto: Hans Nøstdahl 8

9 Trygg der du er Trondheim styrker fokus på velferdsteknologi. Trondheim kommune styrker nå satsningen på velferdsteknologi med en egen programsatsing der flere ansatte nå har velferdsteknologi som arbeidsområde. Den nye programsatsingen skal gå over 6 år, fram til Programmet skal utrede fremtidige teknologier som kan understøtte tjenesteytingen for innbyggerne i Trondheim. Vårt formål med den nye programsatsingen er å styrke fokus på trygghet og mestring for den enkelte, sier Klara Borgen, som er programleder for velferdsteknologi i Trondheim kommune. Kommunen er i tillegg involvert i flere prosjekter med utprøving av teknologi i samarbeid med FoU-miljø og andre kommuner. Det er innen helse og velferd at arbeidet med velferdsteknologi er kommet lengst i Trondheim kommune. Samtidig er det en ambisjon at satsingen på velferdsteknologi skal forankres på tvers av tjenesteområdene i kommunen. Program for velferdsteknologi i Trondheim kommune ved programleder Klara Borgen og program koordinator Lisbet Slettahjell. Viktig å satse på ingeniører og teknologer Ingeniører og teknologer har en sentral rolle i å utvikle og drifte velferdsteknologien samt veilede brukerne. Utdanning blir derfor viktig, sier NITO-president Trond Markussen. Vi trenger tverrfaglige videreutdanninger og mastergradsstudier i velferdsteknologi. Helsepersonell må forstå teknologien, og ingeniørene og teknologene må forstå behovene i helse- og omsorgssektoren, sier Markussen. Kommunene må tiltrekke seg ingeniører og teknologer for å sikre en vellykket innføring av teknologien. De kan styrke bestillerkompetansen og sørge for optimal kommunikasjon mellom brukere, helsepersonell og utstyrsleverandører. For å fremme samarbeid mellom ulike yrkesgrupper tok NITO i fjor initiativ til å etablere Forum for velferdsteknologi, hvor en stor bredde av organisasjoner deltar. I tillegg samarbeider NITO med svenske og danske ingeniørorganisasjoner om nordiske konferanser. Gjennom å utveksle erfaringer kan vi bygge gode systemer, sier Markussen. Usynlig trygghet Ved å gjøre gulvet til en intelligent flate med sensorer har Elsi Technologies gitt eldre nattetryggheten tilbake. Nøtterøy er den første kommunen i landet som aktivt bruker det nye systemet, som gir besparelser for både kommunen og storsamfunnet. «Gulvet varsler pleiepersonell hvis beboeren står opp eller forlater boligen om natten.» Palle Stevn Dette er en usynlig teknologi som i prinsipp fungerer ved å varsle så snart en eldre beboer trenger hjelp, forteller Palle Stevn, COO ved Elsi Technologies. Ved Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter er man svært opptatt av god pasientsikkerhet: Vi har innstallert Elsi smartgulv i 16 pasientrom i sykehjemmet. Disse rommene vil vi tilby pasienter med forhøyet fallrisiko. Gulvet vil ha to hovedfunksjoner: Dersom en liggende eller sittende pasient plasserer føttene på gulvet, vil personellet umiddelbart bli varslet og kan bistå i forflytning slik at pasienten ikke faller. Dersom en pasient faller på rommet, vil personellet bli varslet og kan raskt komme til for å undersøke pasienten, forteller Reidar Thoresen, institusjonsleder ved Gipø bo- og behandlingssenter. Elsi Sensor-gulv har demonstrert å kunne redusere fall med opptil 97 prosent om natten mellom klokken 02:00 og 07:00. Økt trygghet, redusert stress En taus assistent med varslerfunksjon, som Elsi Sensor-gulv i praksis er, reduserer også behovet for trygghetsbesøk, som i seg selv kan virke forstyrrende i tillegg til å være ressurskrevende. Gulvet varsler pleiepersonell hvis beboeren står opp eller forlater boligen om natten, forteller Palle Stevn. En større undersøkelse som fant sted mellom årene 2006 og 2010, viser at eldreboende mener sensorgulvet gir dem større trygghet. I tillegg forteller pleiere at de føler mindre stress, og at de blir fristilt til å yte mer hensiktsmessig pleie. Elsi Sensor-gulv kan sees på Høgskolen i Buskerud, og Nøtterøy kommune ønsker andre kommuner velkommen til Bjønnesåsen for en demonstrasjon av teknologien. Palle Stevn e-post: tlf: web: 9

10 Foto: Marte Eyde Kjuus Mangel på satsing blir ond sirkel Når det ikke satses på å skape et levedyktig marked for velferdsteknologi, oppstår en selvsvekkende dynamikk. Dette fører blant annet til at innovasjonen uteblir, sier Håkon Haugli i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Haugli var en av bidragsyterne ved NSGs seminar om helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, som ble avholdt på Gardermoen 5. november. Levealderen øker, og vi står overfor en formidabel utfordring når det gjelder å levere helse- og velferdstjenester. De aller fleste eldre ønsker å bo hjemme lengst mulig. Når vi samtidig vet at en sykehjemsplass koster kr pr. år, ligger det åpent i dagen at vi må tilrettelegge for bruk av velferdsteknologi, sier Haugli. Han er klar på at måloppnåelse avhenger av evnen og viljen til å realisere muligheter: Norge er en nasjon av pilotprosjekter. Det i seg selv er bra, men pilotprosjekter alene gir ikke resultater uten at de omsettes i reelle tiltak. Det er ikke tilfellet i dag. Grunnen til dette gapet er at investeringer i teknologi ikke sees i sammenheng med besparelser i annen omsorg, poengterer Haugli. Levealderen øker, og vi står overfor en formidabel utfordring. Håkon haugli Satsing nesten ikke-eksisterende I sitt innlegg la Haugli stor vekt på at det mangler en samlet nasjonal strategi for å bygge opp et reelt marked innen velferdsteknologi. Det er et betydelig tankekors at norsk velferdsteknologi tas i bruk i andre land, men ikke her hjemme. Markedet mangler. Så lite som 3 promille av de kommunale velferdsbudsjettene brukes på velferdsteknologi. Uten etterspørsel, får vi heller ikke innovasjon. Det er en ond sirkel, påpeker han. Haugli er klar på hva som skal til for å snu trenden og gi velferdsteknologien et fotfeste: Det aller viktigste tiltaket er at offentlige innkjøpsbudsjetter brukes annerledes, og at det legges et innovasjonsoppdrag inn i den enkelte helseregion og kommunes styringsdokumenter. Det handler om å ta ledelse. Teknologien finnes, og næringslivet står klare til å bidra, avslutter han. - Vi brukte erfaringene til kommunene i arbeidet med veikartet, sier Une Tangen i KS. Orientering i velferdslandskap Å skulle navigere seg frem til et godt velferdsteknologisk tilbud krever gode hjelpemidler. For kommunene finnes det et veikart, men de fine linjene i det gjenstår å tegne. Det var KS som tok initiativ til Veikart for velferdsteknologi i Bakgrunnen var at vi så at kommunene trengte veiledning i de velferdsteknologiske prosessene de hadde igangsatt, sier Une Tangen, rådgiver i KS Forskning, innovasjon og digitalisering. KS ønsket å lage et verktøy for kommunene som kunne være til praktisk hjelp i arbeidet med å innføre teknologien og sikre nødvendig tjenesteinnovasjon. Veikartet er utarbeidet på bakgrunn av praksisnære erfaringer Vi er tydelige på at dette er en førsteversjon. Une Tangen fra seks ulike prosjekter i kommunene. Med bakgrunn i erfaringene som var gjort i kommunene så langt, systematiserte vi kunnskapen og organiserte den i form av Veikart for velferdsteknologi, forteller Tangen. Foreløpig versjon Prosjektet startet som ett FoU-prosjekt i KS. Kommunene bruker veikartet i dag, og får en viss støtte i bruken. Det er imidlertid ikke noen fasit for hvordan Veikart for velferdsteknologi skal anvendes, og vi er tydelige på at dette er en førsteversjon, sier Tangen. KS jobber løpende med å videreutvikle veikartet. Selve arbeidet er finansiert av Helsedirektoratet gjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Videreutviklingen vil blant annet gi flere konkrete verktøy som kommunene kan dra nytte av, forteller hun. Åpen struktur Veikartet av i dag er grovtegnet, og går ikke dypt ned i de enkelte fasene. Dermed har det en retningsgivende funksjon i dag, mer enn å beskrive detaljerte fremgangsmåter. I tiden fremover vil veikartet tilføres verktøy for kartlegging av brukerbehov, verktøy for å vurdere teknologi, veiledning for offentlige anskaffelser og annet. På den måten håper vi Veikart for velferdsteknologi vil kunne fungere som en håndbok og et referanseverk for de som skal ha daglig befatning med feltet, sammenfatter Tangen. Det nye veikartet vil være ferdigstilt våren Ved å arbeide sammen med kommuner, for kommuner, er målet å utvikle treffsikre verktøy, basert på kunnskap Sintef har innhentet fra de kommunene som er kommet lengst i arbeidet, avslutter Tangen. 10

11 Fremtiden er nå KR og Varodd lanserer Opus 5, «Fremtidens Intelligente Sykehusseng» i Norge. Opus 5 er en helt ny sykehus- og pleieseng som skal bidra til å utfordre og optimere arbeidsprosessene i og omkring pasientpleie både i Norge og internasjonalt. «Sykehussengen har jo hatt samme utforming siden jeg var sykepleiestudent i 1968 i mer enn 30 år Noe må gjøres.» Karin Valbæk, tidl. sjefssykepleier på Regions hospitalet Randers og Grenå. «Fremtidens Intelligente Sykehusseng» er resultatet av et offentlig-privat innovasjonssamarbeid mellom Region Midtjylland i Danmark, den danske sengeprodusenten KR og en rekke andre samarbeidspartnere. Projektet startet opp i 2008, på initiativ fra en tidligere sjefssykepleier på Regionshospitalet Randers og Grenå. Utviklingsprosessen er senere drevet frem av ildsjeler i bransjen, med fokus på tre hovedtemaer: Pasientens sikkerhet, komfort og selvhjulpenhet. Personalets sikkerhet, arbeidsmiljø og effektivitet, samt infrastruktur og kommunikasjon i helsevesenet i dag og i fremtiden. Det endelige resultat har flere helt nye funksjoner som er blitt etterspurt og testet av prosjektets brukere. Sengen kan reises opp i en vertikal sitteposisjon, slik at pasienten kan stå opp av sengen i fotenden. Sengen kan også vippes opp til 10 grader til hver side. Det gør det enklere for personalet å flytte pasienten fordi man tar tyngekraften til hjelp. Digitalt er sengen rigget for ulike former for sensorer og annet digitalt utstyr til f.eks. pasientovervåking uten å forstyrre pasienten, veiing av bevisstløs pasient i forbindelse med undersøkelse og medisinering m.v. I Norge ble sengen for første gang demonstrert under åpningen av Velferdsteknologilaboratoriet på Høyskolen i Bergen fredag 21.november Sengen fikk stor oppmerksomhet, og reaksjonene på sengens egenskaper og funksjoner var unisont positive. Sengen er utlånt til velferdslaben på ubestemt tid fordi representanter fra skolen «oppdaget den på Health og Rehab Scandinavia-messen i København i september og gav uttrykk for at de ville ha den på laben. For mer informasjon: Kontaktpersoner for KR i Danmark: Liv-Janne Hansen Kommunikations- og marketingchef Tel: Klaus Brock Administrerende Direktør Tel: Kontaktperson for Varodd i Bergen er: Arnfinn Bergmann Tørresen Salgskonsulent/Salgsleder Tekniske hjelpemidler tlf: Kontaktperson på lab en i Bergen er Sturle Monstad. 11

12 Verdien av nøyaktighet Tenk deg at klokken din går femten minutter feil. Noen ganger går den for fort, andre ganger for sakte. Du kommer for sent på toget, du rekker ikke møtet ditt eller du må vente utenfor butikken da den ikke har åpnet ennå. Dette vil gjøre hverdagen din uforutsigbar og vanskelig, og mangelen på nøyaktighet vil slå negativt ut i livet ditt. På mange måter er denne situasjonen lik hverdagen for personer med diabetes bare med helt andre konsekvenser. Hvis blodsukkermålingen viser et unøyaktig resultat, kan også behandlingen av sykdommen bli feil, med potensielt store helsemessige konsekvenser for den enkelte. 1 Det finnes flere, ulike blodsukkerapparater på det norske markedet i dag. Nylig ble det publisert en ny ISO-standard (ISO 15197:2013). Denne standarden krever at alle markedets blodsukkerapparater må i 95 % av tilfellene gi et måleresultat med avvik ikke større enn ± 15 %, ved glukoseverdier lik eller høyere enn 5,55 mmol/l, sammenlignet med den sanne verdien. En mer nøyaktig blodsukkermåling vil kunne bidra til å gi riktigere insulindosering, noe som resulterer i en bedre regulert diabetes og dermed at man unngår lavt blodsukker. 1 Dette er gode nyheter for personer med diabetes. Bedre nøyaktighet kan bety bedre helse og livskvalitet for personer med diabetes. CONTOUR NEXT målesystemer for blodsukker har bevist nøyaktighet utover minstekravene til nøyaktighet i standarden ISO CONTOUR NEXT målesystemer 2, 3, 4, 5 klarer ± 10 %, også når personer med diabetes utfører målingene. Det er vi i Bayer stolte av! 1 Breton and Kovatchev: Impact of Blood Glucose Self-Monitoring Errors on Glucose Variability, Risk for Hypogly cemia, and Average Glucose Control in Type 1 Diabetes: An In Silico Study; JDST, volume 4, issue 3, May International Organization for Standardization. In vitro diagnostic test systems requirements for blood-glucose monitoring systems for self-testing in managing diabetes mellitus. Geneva, Switzerland: International Organization for Standardization; Bernstein R, Parkes JL, Goldy A, et al. A new test strip technology platform for self-monitoring of blood glucose. J Diabetes Sci Technol. 2013;7(5): Harrison B et al, Accuracy Evaluation of a New Platform of Blood Glucose Monitoring Systems With the CONTOUR NEXT Test Strip. Poster presented at the 6th international conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD); 27 February 2 March, 2013; Paris, France. 5 Data on file 12

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt

Detaljer

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre

Detaljer

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn fra nattevaktene: «Noen ganger våkner pasienten av at vi

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015 LFH Markedsgruppe Helseforetak Møte 21. januar 2015 Agenda LFH Markedsgruppe HF 1) Referat fra møtet i LFH MG HF 21. november (10 min) 2) Politiske rammer for HF 2015: Sykehustalen til Bent Høie + oppdragsdokumenter

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer INNOVASJON I OMSORG NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør Norsk institutt for forskning

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

God nøyaktighet er en kombinasjon av riktighet og presisjon.

God nøyaktighet er en kombinasjon av riktighet og presisjon. Jo mer nøyaktig informasjon jeg får, jo mer trygg er jeg på at jeg setter riktig insulindose. Og blir reguleringen av blodsukkeret bedre, kan det føre til et lavere langtidsblodsukker. Nå finnes det en

Detaljer

SAMMEN ER VI STERKE!

SAMMEN ER VI STERKE! SAMMEN ER VI STERKE! SMARTE ANSKAFFELSER ERFARINGSKONFERANSE NAMSOS 18. MARS 2015 Hartvig Munthe-Kaas, prosjektleder KomNær, Helsedirektoratet KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Hjemmeboende borgere og digital informasjonsdeling Flemming Bo Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Samfunnsregskapet Stillstand

Detaljer

OM INNOVASJON I OMSORG

OM INNOVASJON I OMSORG OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Utvalgsleder Kåre Hagen: Presentasjon av NOU 2011:11, Fagakademiet, Bergen

Detaljer

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

VIS Velferdsteknologi i Sentrum Oslo kommune VIS Velferdsteknologi i Sentrum Nasjonalt velferdsteknologiprogram: Utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Ved: Mads Herfindal Haakonsen, fysioterapeut

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Erfaringer fra Agder v/silje Bjerkås. Sandnes 14.04.16

Erfaringer fra Agder v/silje Bjerkås. Sandnes 14.04.16 Erfaringer fra Agder v/silje Bjerkås Sandnes 14.04.16 Agder Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

VIS Velferdsteknologi i Sentrum Oslo kommune VIS Velferdsteknologi i Sentrum Nasjonalt velferdsteknologiprogram: Utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Ved: Mads Herfindal Haakonsen, fysioterapeut

Detaljer

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et

Detaljer

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram KS Forskning, innovasjon og digitalisering Agenda Kort om Nasjonalt

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Møteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg

Møteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.10.2015 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Hovedutvalg oppvekst og omsorg Eventuell gyldig forfall må meldes snarest

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Workshop med Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og RHF Gardermoen, 8. februar 2013

Workshop med Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og RHF Gardermoen, 8. februar 2013 Workshop med Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og RHF Gardermoen, 8. februar 2013 Dialog og samarbeid - Jeg ønsker styrket samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren, akademia og næringslivet. Det må

Detaljer

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Kristine Brevik Prosjektleder for tjenesteutvikling i velferdsteknologiprogrammet Helsedirektoratet NASJONALT

Detaljer

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober Kåre Hagen Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober NOU 11:2011 dagens praksis i omsorgssektoren er ikke bærekraftig inn fremtiden store uutnyttede

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 LFH Prosjekt HO 21 MÅL: 1. Følge opp politikere og myndigheter de forslag som fremkommer i rapporten HO21, og som LFH vil prioritere 1. Gi innspill

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell

Detaljer

Innovasjon i helse- og omsorg sett fra næringslivet - Et nytt teknologisk satsingsområde i Norge som også vil tjene folkehelsen

Innovasjon i helse- og omsorg sett fra næringslivet - Et nytt teknologisk satsingsområde i Norge som også vil tjene folkehelsen Innovasjon i helse- og omsorg sett fra næringslivet - Et nytt teknologisk satsingsområde i Norge som også vil tjene folkehelsen Sundvoldenseminaret, 15. nov, 2013 Innovasjonspolitisk seniorrådgiver, Daniel

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS

Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS Flemming Bo Hegerstrøm Gründer og daglig leder i Hospital IT AS Hvorfor går det så sakte? Mangler ressurser 12?? Manglende kunnskap Mangler risikovillighet?? Mangler omstillingsevne/vilje Manglende prestisje?

Detaljer

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Helse Stavanger 2.0 Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF 7000 ansatte 900 senger 60.000 innleggelser

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Velkommen til medlemsmøte LFH! Alternativ finansiering MTU. 28.jan 2014 Kl. 08.30-10.30 Kinoen, Forskningsparken

Velkommen til medlemsmøte LFH! Alternativ finansiering MTU. 28.jan 2014 Kl. 08.30-10.30 Kinoen, Forskningsparken Velkommen til medlemsmøte LFH! Alternativ finansiering MTU 28.jan 2014 Kl. 08.30-10.30 Kinoen, Forskningsparken Foreløpig program 08.30-08.45 Registrering, frokost 08.45-08.50 Velkommen 08.50-09.20 Status

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Morgendagens teknologi for eldre mulighet eller trussel? v/lisbeth Hammer Krog ordfører i Bærum kommune

Morgendagens teknologi for eldre mulighet eller trussel? v/lisbeth Hammer Krog ordfører i Bærum kommune Morgendagens teknologi for eldre mulighet eller trussel? v/lisbeth Hammer Krog ordfører i Bærum kommune Bærum en bærekraftig kommune 191 kvkm 107 kvkm Skog 16 kvkm Jordbruk Bærum har 3. største befolkningstetthet

Detaljer

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne signalanlegg for nye Lervig sykehjem

Fremtidsrettet og moderne signalanlegg for nye Lervig sykehjem Fremtidsrettet og moderne signalanlegg for nye Lervig sykehjem Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe: potensielle leverandører

Detaljer

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Innovasjonsledelse. Om frivillighet, velferdsteknologi og aktiv omsorg

Innovasjonsledelse. Om frivillighet, velferdsteknologi og aktiv omsorg Innovasjonsledelse Om frivillighet, velferdsteknologi og aktiv omsorg ved Arnfinn Gisleberg, institusjonsleder Lørenskog sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Akershus FYLKESMANNENS DEMENSKONFERANSE

Detaljer

OM INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

OM INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Utvalgsleder Kåre Hagen: Presentasjon av NOU 2011:11, KS Strategikonferanser,

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Anskaffelse av trygghetspakker

Anskaffelse av trygghetspakker Oslo kommune Helseetaten Anskaffelse av trygghetspakker Strategi for å ta i bruk velferdsteknologi for hjemmeboende 12.03.15 Utgangspunkt Morgendagens omsorg, Seniormeldingen Mål: bo lenger hjemme; trygg,

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Høringssvar forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Høringssvar forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO postmottak@hod.dep.no Vår ref. 268791/v2 Deres ref. 200903950-/ATG 18. januar 2011 Høringssvar forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer