MØTEPLASSER FOR MENNESKER I ALLE ALDERSGRUPPER PLAN- OG BYGGESAKSSEMINAR, NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING OSLO-KØBENHAVN-OSLO,

Transkript

1 MØTEPLASSER FOR MENNESKER I ALLE ALDERSGRUPPER HARALD BRYNLUND-LIMA, PLAN- OG BYGGESAKSSEMINAR, NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING OSLO-KØBENHAVN-OSLO,

2 VELKOMMEN

3 De fysiske omgivelsene idag er et resultat av sektororientert planlegging. Dette betyr lite fokus på oppvekst og omsorg for mennesker, fordi menneskers behov passer ikke i en sektor. Menneskers behov blir tydeligere og viktigere i fremtidens tettsteder og byer.

4 Menneskers behov blir viktigere på grunn av: 1 Demografiske endringer i Norge, den såkalte eldrebølgen. Befolkningen blir permanent eldre, innvandring og fødsler endrer ei dette. 2 Geografiske endringer i Norge, sentralisering av tjenestetilbud og folk i ulike aldersgrupper med sitt behov for utdanning, arbeid eller omsorg. 3 Økonomiske endringer i Norge, både overgang til et mer kompetansekrevende og sosialt næringsliv i by og land samt økonomiske konsekvenser av klimaendringer og samfunnssikkerhet generelt.

5 FORHOLDET MELLOM ARBEIDENDE OG PENSJONERT ARBEIDSKRAFT, (Kilde: SSB) I år 2020 vil 50% av norsk boligetterspørsel være fra mennesker i livets høst De klassiske 3 livsfasene barn, voksen, gammel er nå uaktuelle. De nye pensjonistene vil ha en sterkere økonomi, være friskere og være mer opptatt av kvalitet i omgivelser og omsorg.

6 UNDERDEKNING AV LEILIGHETER I ET 10-ÅRS PERSPEKTIV (Kilde: Aftenposten/Boligprod. landsforening) Kommuner med utfordringer mister både yngre innbyggere og får ei tilbake de utflyttede. Tjenestetilbudet og arbeidsmarkedet i sentrale strøk styrkes og oppleves mer attraktivt. Kommunale budsjett og langtidsplaner blir tynget av inntektsnedgang og manglende lokal optimisme.

7 FREMTIDIG ØKONOMISK KONSEKVENS, klimaendringer og kostnader Vi ser økonomiske konsekvenser av klimaendringer allerede idag. København kommune talte nylig på 2 timers styrtregn i bysentrum 6 milliarder DKK i erstatninger. Arbeidslivet og tjenestetilbudet får mer urbane, sammenkoblede og sosiale premisser. Næringsutvikling skjer i sosiale sammenhenger. Urbane og tettbebygde områder er mer omstillingsdyktige og økonomisk fornuftige enn byggefelt og enkelt programmerte næringsområder som kjøper vektertjenester for trygghet.

8 Hva er fellesnevneren for disse utfordringene?

9 Menneskelige behov blir kritisk viktigere, hvordan sikre de? Ta menneskelige behov på alvor. Barn og eldre har tydelige behov - la de være urbane agenter for ethvert oppvekstmiljø eller oppholdssted.

10 Sentrale politiske retningslinjer og samfunnsutvikling, bidrar til å fortette de bebygde omgivelsene våre. Flere og flere mennesker ikke bare i byggene - men også mellom byggene. Da blir det viktigere og viktigere å forstå bygg som volum og romlighet, ikke som arealflater eller juridiske konsepter.

11 Hvor er dette?

12 Den todimensjonale, kodete og skraverte flaten har nådd et metningspunkt. Plansakene blir viktigere og vanskeligere Hvor ser du rommet og medmenneskeligheten best?

13 Snu på arket! Snitt og andre romlige forståelser kan være både modige og enkle - samt detaljerte og pedagogiske. Når så du sist et interessant og godt snitt?

14 Færre skattende innbyggere og mer komplekse planprosesser gjør plansakene mer tidkrevende, vanskeligere og kanskje irriterende? Gode fysiske omgivelser krever at planprosesser fokuserer på dette. Hvem stiller kravene til kvalitet? Alle boliger selges jo, ingen kvalitetsvurdering i f.eks. dagspressen. Kommuner og politikere må se at fellesrommenes kvalitet bedrer bunnlinja både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk.

15 Enkle løsninger fungerer ikke lengre - Sykehjemmenes fellesrom har en kritisk men sviktende sosial funksjon, når personalet går ut, vandrer også beboerne til sine private rom. - Bilparkering er ikke bare bilparkering, alle bilister og deres eventuelle passasjerer er også fotgjengere. - En benk og kanskje et vippedyr mellom leilighetsbyggene er ikke godt nok. Barna spiller Xbox eller Playstation videre innendørs.

16 Vi må lage gode møtesteder. Folk flest i Norge har et sted å bo. Folk flest i Norge har et sted å jobbe eller å gå på skole. Men hvor kan vi møtes? Dette blir viktigere enn før. Ta hensyn til menneskers behov først. Dette er kommunens rolle, sikre det ubebygde.

17 Vi trenger tydelige grep i Kommuneplan, reguleringsplanlegging, tekniske planer og byggesaksbehandling. Transportreduksjon, fortetting av boligareal til sentrale steder som har god kollektivdekning eller bildeling og krav til boligers uterom. Husk - alle er fotgjengere.

18 Eksempler på quick wins: - Utvidelse av planområdet, ift skolevei og målpunkt (plankart eller tilleggsillustrasjoner i planprosessen) - Krav om natursteinsmur på fasade av sokkeletasje hvis parkering. - Krav om grønn overflatefaktor for å sikre god overvannshåndtering og grønne omgivelser

19 Andre eksempler fra Sandnes kommune: Plangrep og strategier: - Målrettet bruk av Tomteselskapet, sikre sosial mix i boligprosjekter, konkurranse mellom utbyggere (Sandnes-modellen) - Ved nye boligprosjekter, sikre gode møteplasser, knytning til nabomiljø - Formingsveiledere og juridisk gjennomgang av planbestemmelser - Støyskjerming og stille soner, generelt akustikk i uterom (materialitet) - Overvannshåndtering - FDV og UU på gangtraséer - Vurdere bruk av avrenningskoeffisient og grønn overflatefaktor i KP bestemmelser Byggesak, bymiljø, gatebilde: - Byggfasader - Benk/sittemøbler - Skilt og reklame, forbud mot folierte fasader på gateplan - Belysning, vann i uterom og beplantning

20 Når vi tilrettelegger for flere mennesker og deres innbyrdes og egen velvære i et offentlig byrom - utfordrer dette vanlig planlegging. Planlegging og god prosjektering får dermed enda mer gyldighet og viktighet. Ansett flere ergoterapeuter og arkitekter! Kanskje fordi planlegging tidligere fokuserte på tall og størrelser, ikke kvaliteter?

21 Hva blir da viktigere i en kommunal kontekst? - Målrettet bruk av tomteselskap/kommune/offentlige etater med tanke på å sikre boliger i sentrale strøk, derigjennom kunne bidra til rikere og bærekraftig sosial miks av beboere. - Eksempler: Studentboliger, eldreboliger på kjøpesentre, ulike yrkesfag i filialer på gateplan som butikker/pop-up initiativ

22 Hva blir da viktigere i en kommunal kontekst? - Bruk av planbestemmelser og evt. formingsveiledere for områdeplaner der fotgjengere og andre myke trafikanter skal forholde seg til bygget på gateplan. - Eksempler: Tenk langsom gange og kanskje opphold i solvendt areal i byggesak/plansak. Hvorfor er det så få benker i offentlige arealer?

23 Hva blir da viktigere i en kommunal kontekst? - Fokus på romlighet og skala når det gjelder fotgjengermiljø ved veianlegg og i fortettingssaker i bydelssentra/bysentra. Eksempler: Er det gitt at nye kvartaler i et tettsted skal følge de strenge krav fra varehandelen om store flater? Skal nye kvartaler bare ha 3 innganger? Hvordan er det å gå forbi, hva blir fortausbredden?

24 3 læresetninger til dere her idag: - Det er mer lønnsomt å tilrettelegge for myke trafikanter, gjøre byrom bedre og mykere - enn å tilrettelegge for ut/inn trafikk for biler. - Byrommet er et sted både for den enkelte og klynger av mennesker. En rikhet og toleranse som i byrom finner du ikke i kommersielle rom. - Eldrebølgen er ikke en bølge. Det er en permanent aldring av hele samfunnet vårt. Planlegg for dette.

25 NOEN TIPS TIL VIDERE STUDIER: - Nasjonal strategi for gående - Statens Vegvesen - Uterom for en billig penge - Norsk Form - Gater for livet - mastergradsoppgave Paul Korsberg ved UiS Med barn i by (..) - doktorgrad til Hilde Danielsen ved UiB Good for Business - Benefits of Walkability - Heart Foundation (Australia) - Bøkene til arkitekt Jan Gehl (biologiske prinsipp i byplanlegging) - Boka Eyes of the Skin av arkitekt Juhani Pallasmaa - Boka Om at opleve arkitektur av arkitekt Steen Eiler Rasmussen - Boka Poetics of Space av filosof Gaston Bachelard - Konseptene kollaborativt konsum og raushetens økonomi, blant annet via hjemmesidene til Irene Nygårdsvik/Spekulatoriet og CollaborativeConsumption.com - Coffee and the City - Towards a Soft Urbanity - dr grad, til Erling Dokk Holm (via hjemmesida til AHO) - Boka The Methusalem Complot av Frank Schirrmacher, redaktør i Frankfurter Allgemeine Zeitung (i norsk oversettelse også) - Boka Framtidsfrø, Synnevåg/Solheim (red.), utgitt på Abrakadabra forlag.

26 TAKK FOR DERES OPPMERKSOMHET.

27 HARALD BRYNLUND-LIMA, Twitter: proooo