Kunstens arenaer. autonomi i oppløsning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunstens arenaer. autonomi i oppløsning"

Transkript

1 Forord Arbeidspapiret er en serie av tre ( Blott til lyst, Kunstens arenaer og Kulturfestivalen ) som alle er basert på kapitler i phd.- avhandlingen Teater i en teatralisert samtidskultur resepsjonskulturelle mønstre i aktuell scenekunst (Center for Tværæstetiske Studier, Århus Universitet, februar 2002). Arbeidspapir-serien dekker avhandlingens kulturanalytiske, kunstsosiologiske og kulturpolitiske perspektiver på teaterets resepsjonskultur. I tillegg omfatter avhandlingen estetiske analyser av konkrete festivalforestillinger, og flere av disse forestillingsanalyser er gjengitt i artikkelform i tidsskrifter og antologier (se litteraturlisten). Min idé er at de mere generelle kulturanalytiske og kulturpolitiske diskusjoner som avhandlingen omfatter også kan ha godt av å se dagens lys, og i første gang skjer det i form av disse tre arbeidspapirer. Fordi tekstene har inngått i en større sammenheng, kan det i arbeidspapirene forekomme begreper og henvisninger som ikke riktig utdypes eller forklares. Jeg har forsøkt å rette tekstene til slik at det er mulig å lese dem som selvstendige tekster, men hvis nysjerrigheten etter disse ukommenterte begreper eller referanser blir alt for stor, kan jeg henvise til avhandlingen i sin helhet. Et arbeidspapir omfatter idéer og analyser som er under utvikling; en form for vitenskapelig work-in-progress. Jeg vil benytte anledningen til å si at jeg gjerne mottar kommentarer på mine idéer og analyser. På den måten kan jeg selv komme videre. Anne Marit Waade Center for Kulturforskning, juni

2 Kunstens arenaer autonomi i oppløsning Kunstens arenaer er preget av noen bestemte arena-effekter som får innvirkning på publikums resepsjon og betydningsdannelse. Jeg vil starte med et eksempel fra den aktuelle kunstscene; et iscenesatt ping-pong-spill på en hverdagskulturell location. Sommeren 1999 var det plassert et bordtennisbord i betong på Kongens Nytorv, og bordet var en del av en kunstutstilling som tematiserte de stadig mer utflytende grensene mellom kunsten og det offentlige rom. Selve utstillingsstedet i Overgaden var nærmest tomt og forlatt, mens kunstverkene var plassert rundtomkring i byens mer eller mindre anonyme steder. Utstillingen omfattert bl.a. en sol-energi-lampe som var plassert i en leilighet på Christanshavn, noen plakater som var det satt opp ved Ryparken stasjon, små klistremerker med oppdiktede ord, en kortfilm i Grand og et lysttoffrør fra en vietnamesisk kjøpmannsforretning i Texas (Inside Out, Udstillingsstedet Overgaden, København juli/aug. 1999). Bordtennisbordet på Kongens Nytorv inviterte tilfeldige forbipasserende personer til å ta et slag bordtennis bare man selv kunne fremskaffe ball og bat. Kunstverket bar tittelen Ping Pong for Everybody og var ment som et komisk og avslappende tilbud til byens sommerpublikum. På et paradoks vis sto bordtennisbordet som en anomyn betong-gjenstand på gateplan, mens kunstens høyborger raget som tomme kulisser i bakgrunnen: Det Kongelige Teater, Det Kongelige Kunstakademi og akademiets eget utstillingsted Charlottenborg. 2

3 Kunsten hadde flyttet hjemmefra og forlatt sine trygge institusjonelle rammer. Hvem kunne vite at dette var kunst? Det var ikke mulig for tilskueren å se at bordet var et kunstverk, hvis man ikke tilfeldigvis hadde besøkt utstillingstedet Overgaden eller lest om kunstverket i avisen. Bordtennisbordet kunne like gjerne være et nytt initiativ fra kommunenes Ungdomskontor på linje med en skateboardramper eller utendørs skøytebaner, eller det kunne være et nytt initiativ fra Avdeling for Park og Anlegg som en turistvennlig parallell til blomsterbed og hvilebenker. Og tilskuernes opplevelse av bordet kunne ha mer til felles med opplevelsen av en hvilebenk eller en skateboardrampe, enn et kunstverk. Utstillingens konsept og de kunstverk den omfattet, illustrerer på glimrende vis noen brudd i betydningsdannelsen, og hvordan kunstresepsjon løsrives fra kunstinstitusjonens konvensjonelle rammer. Når kunstverket flytter ut av kunstens høyborger og fremstår som små vedheft til alminnelige hverdagserfaringer som f.eks. her i form av et bordtennisbord på et fortau så vil betydningsdannelsen være uavhengig av om dette er tenkt som et kunstverk og kan like gjerne oppfattes som et åpent fritidstilbud, turistfremstøt eller som et supplement til grøntlanlegget. På samme vis spiller plakaten på Ryparken opp til de mange reklameplakater og informasjonskampanje som preger byens offentlige rom, og lampen på Christianshavn flyter sammen med privatsfærens hverdagsbjekter. Det skjer en arenaeffekt mellom kunstens arena og andre kulturelle arenaer. Og dermed oppstår brudd i betydningsdannelsen, fordi kunstopplevelsen og resepsjonen ikke lenger er begrenset eller forutbestemt som kunst. Denne oppløsning er en generell tendens i samtidskulturen som ikke kun berører kunstarenaen, men også mange andre kulturelle arenaer. 3

4 Andre eksempler er hvordan politikk og privatliv forvandles til hot underholdning for et glupsk publikum, eller hvordan personlig fremstilling og iscenesettelse forvandler liv til kunstverk. I forhold til kunstresepsjonen er disse brudd delvis et resultat av forhold i kunsten og kunstformidlingen selv, men også i de nye tilskuerroller og i samfunnskulturens generelle spektakularisering og arenatendenser. For å beskrive resepsjonskulturelle tendenser i den aktuelle scenekunst, er det nødvendig å undersøke det kulturelle landskap og den samtidskultur som scenekunsten og tilskueren er en del av. Kunst kan sees som en av flere mulige arenaer for individer som vil iscenesette og reflektere seg selv på linje med f.eks. underholdning, politikk, terapi og vitenskap. Selv om de samfunnsmessige og institusjonelle konstruksjoner fortsatt holder disse arenaer atskilt i forhold til hverandre, skjer det en overlapping og sammensmelting av de forskjellige arenaers kulturelle betydning. Med andre ord kan kunst få karakter av selvterapi, vitenskap kan fremstå som artefakt, terapi og politikk blir underholdning osv. Ved å belyse kunst som en kulturelle arena, er det mulig å belyse og utkrystallisere noen særlige former for arenaeffekter som oppstår i spillet mellom kunst og samfunnskultur og som preger resepsjonskulturen. Jeg vil ta utgangspunkt i begrepene arena, aktør og kulturell kompetanse og argumenterer for hvordan arenaeffekter og brudd i betydningsdannelsen gjør seg gjeldende i resepsjonsprosessen. Begrepene belyser tilskuerens samfunnskulturelle rolle og utdyper forholdet mellom kunstopplevelse, betydningsdannelse og samtidskultur. Begrepene er hentet fra kulturteori og sosiologi, men både arena og aktør også har klare forbindelselinjer til teater som 4

5 kulturhistorisk fenomen. Teateret har vært til inspirasjon for mange antropologiske, sosiologiske og psykologiske teorier, men denne gangen er det kulturteorien som inspirerer til teateranalyse. Med disse begrepene vil jeg også posisjonere mitt eget utgangspunkt i forhold til andre kunstsosiologiske begrep (bl.a. system, felt, kapital og habitus). Kulturens arenaer Ordet arena henviser til sanden i amfiteateret, og begrepet betegner en skueplass og kampplass som setter begivenheter utenfor hverdagslivet. Selve arenabegrepet er knyttet til romernes Forum Romanum, en markedsplass for handel og kampleker (Østergaard 1989, s.29). I antikkens teaterkultur ble skuespillene utført på Akropolis i forbindelse med den store Dionysosfesten, og teaterscenen sto siden modell til både politikk og handel 1. Arenaen betegner en enhet og sammenheng som gjør scenen til scene, spillet til forestilling og tilskuerne til publikum; et sted for særlig tilrettelagte begivenheter. Disse ekstrahverdagslige begivenheter kan være høytidelige (arenaen setter begivheten over hverdagen) eller være underholdning (begivenheten settes ved siden av hverdagen). Hans Fink (1989) skriver at disse to dimensjoner ofte er til stede på samme tid, og han nevner flere eksempler: offisielle seremonier, rituelle ofringer, tyrefektning, akrobratikk, tryllekunster, sirkus, veddeløp, fortballkamper, opera og fjernsynsutsendelser. Arenaen fungerer som et kulturelt prøverom 1 Uffe Østergaard (1989) skriver at Dionysosteatret med stor sannsynlighet var forbildet for den første selvstendige, politiske scene i historien: den athenske folkeforsamling. 5

6 hvor individet bl.a. kan avprøve idéer og begreper om virkeligheten: Livet på arenaen lever af på én gang at ligne og at være forskelligt fra livet udenfor.(...) I civilisationens historie har arenaen sammen med spejlet, drømmen og fantasien fungeret som et laboratorium for afprøvning af virkelighedsbegreber (Fink, 1989, s. 9) Arenabegrepet, i likhet med andre teaterbegreper som roller, spill, masker, scene og drama, har vært anvendt som metaforer for sosial praksis og er etablert som sentrale begrep innenfor bl.a. sosialpsykologi og antropologi. Erwin Goffman var en av de første som benyttet seg av teaterbegrepene (bl.a. i The presentation of Self i Everyday Life fra 1950) for å beskrive moderne menneskers sosiale spill og mekanismer, og han har vært til stor inspirasjon for mange teoretikere og skoler siden (bla. antropologen Victor Turner s teorier fra 1969 om det sosiale drama 2 ). Arenabegrepet fikk en særlig aktualitet på 80-tallet og tematiserte menneskers daglige iscenesettelse. Andre ideér som estetisering av hverdagskulturen, teatraliseringtendenser og postmoderismens beskrivelse av simulakrum, hadde på samme vis stor gjennomslagskraft på 80-tallet og forsøkte å innfange noen av de samme tendenser i samtidskulturen som arenabegrepet gjør. Hans Fink trekker frem noen vesentlige karakteristikker ved arenaen som kulturelt fenomen: for det første er det publikums opplevelser (og ikke aktørenes intensjoner) som står i sentrum, for det andre er arenaen en åpen arena for kamp og innspill, og for det tredje er forholdet mellom spillet på arenaen og det som utspiller seg utenfor et gjensidig konstituerende forhold. Det at arenaen ikke er en del 6

7 av hverdagen, kan forlede en til å tro at det som utspiller seg på arenaen er ren illusjon, fiksjon og uvirkelighet. Fink fremhever at spillet mellom arenaen og omverdenen er langt mer sammensatt, og som i drømmen, speilet og fantasien er det istedet snakk om en sammenvevet vekselvirkning mellom virkelighet og uvirkelighet, speilinger og reflekser. Det som utspiller seg på arenaen er med andre ord også virkelighet, en virkelighet som rammes inn i kraft av arenaen, og blir til en begivenhet og en betydningsskapende handling med definert fokus og publikum. Arenabegrepets aktualitet er ikke minst grunnet i mediekulturens dominerende rolle, mediene er selv arenaer for begivenheter og er med til å forsterke arenaeffekten i samtidskulturen. Fjernsynet er blevet den moderne arena frem for nogen anden. Ingen anden arena har så stort et publikum i så lang tid, den er rykket ind i dagligstuerne som en selvfølgelig del af dagligdagen for det store flertal, på en måde, der underløber alle tidligere tiders arenaers særlighed og ophøjede eller udgrensede isolation i forhold til det daglige trummerum.(...) Iscenesettelsen er blevet så omfattende, at den går i ét med den rene fakticitet. Det kulturelle er blevet så kunstigt, at det får naturkarakter. (Fink, 1989, s.17f) Mediene er med på å etablere arenaer for hendelser og begivenheter mer enn noen annen samfunnsinstitusjon. Medienes nyhetsinteresse, deres redigerte og iscensatte blikk, og deres estetisering av hendelser og situasjoner smitter av på hvordan vi ønsker å se og fortolke vårt eget liv og våre kulturelle sammenhenger. Mediene er arenaer for begivenheter og betydningsdannelse, og de er med til å påvirke de måter vi som 2 Victor Turner: The Ritual Process, London

8 publikum og forbrukere fascineres av, forstår og fortolker begivenhetene. Vår interesse som kulturforbrukere er dobbel: vi vil forføres, overbevises og informeres, men samtidig ønsker vi innsikt i hvordan vi forføres, overbevises og informeres. Det mediekompetente publikum ser levende bilder med et kameras øye, det leser nyheter med en journalists overbevisende retorikk og det opplever teaterforestillinger med en dramaturgs blikk for iscenesettelse. Mediekulturen - og fjernsynskulturen i særdeleshet - er en så dominerende del av samtidskulturen, at det kan virke umulig å forsøke å adskille arenaen fra hverdagskulturen. Fjernsynet underløper alle tidligere arenaers særlighet og opphøyede eller utgrensende isolasjon i forhold til det daglige trummerum, skriver Hans Fink (1989, s. 17) og det interessante er med andre ord ikke lenger å studere forskjellene og samspillet mellom arenaen og livet utenfor arenaen, men istedet se på de mekanismer og egenskaper livet på arenaen er preget av. Arenabegrepets aktualitet er grunnet i flere forhold, bl.a. tendenser i samtidskulturen, men også det faktum at arenabegrepet og beslektede begreper er blitt mer og mer utbredt i forskning og undervisning og dermed virker som forventningsskapende og selvbekreftende kategorier. Hvad der gælder for perfomancebegrebet gælder for arenabegrebet. Der er den samme tendens til, at begrebet og strukturen has spread allover the place. Og ikke kun fordi nogle samfundsforskere er dårlige til at holde deres begrebsværktøj skarptslebet; men fordi en række ændringer i samfundslivet synliggjør en arenakarakter, som dette liv - måske eller måske ikke - altid har haft, og som det nu er blevet påtrængende at tematisere. (Fink, 1989, s. 16) 8

9 Mediene griper inn i andre samfunnsmessige arenaer, f.eks. politikk, idrett og kunst. Estetisering og teatralisering av hverdagskultur og politikk er tett forbundet med mediekulturens dominans. Valgkampen foregår ved urnene og på den partipolitiske arena, men den utspiller seg ikke minst på fjernsynet, og her er spillereglene noen andre enn f.eks. i partienes lokalgrupper. Det betyr ikke nødvendigvis at noe er mer riktig politikk enn noe annet. Uffe Østergaard beskriver politikkens areaner og hvordan mediekulturen virker inn på den aktuelle politiske scene, og han går så langt som å si at makten ikke lenger kan representeres, men den er reel nok og kan forestilles rumligt fysisk i et ceremoniel (Østergaard, 1989, s. 65). Man må bare ikke innbille seg, skriver Østergaard, at politikken er noe annet og mer enn en tom seremoni som har seg selv som formål og som vi selv har oppfunnet for å kunne omgås sivilisert med hverandre, dvs. ikke-krigersk. Ved å bruke arenabegrepet som utgangspunkt for å analysere aktuell politikk, er det ikke de formelle og institusjonelle strukturer og systemer som setter dagsorden for diskusjonene, men derimot hvordan kulturelle mekanismer skaper betydning og dynamikk. Det er det samme jeg ønsker å legge vekt på når jeg ser kunst som arena i samtidskulturen. Det er med andre ord ikke kunstens formelle og institusjonelle strukturer jeg ønsker å belyse, men mer hvordan spillene overlapper hverandre og hvordan arenaens kulturelle kontekster virker inn på spillet på arenaen. I dette arenaperspketiv, oppstår det noen forskjellige publikumsroller og former for tilstedeværelse og deltakelse. Tenk for eksempel på en fotballkamp. Fotballkampen foregår ute på gressbanen og et er publikum tilstede på tribunen. Men fotballkampen foregår også i fjernsynet, og fjernsynspublikum er også delaktige på den kulturelle arena. Fotballkampen i fjernsynet 9

10 omfatter to slags publikum; det publikum som finnes tilstede på tribunene, og det publikum som følger begivenheten på skjermen. De to publikumsgrupper har med sikkerhet noen forskjellige opplevelser, men forskjellene kan ikke nødvendigvis generaliseres som å være mer eller mindre tilstede og tett på begivenheten, eller av å være mer eller mindre virkelig opplevelse. Fjernsynsseeren kan se spillernes ansiktsvette og han kan følge straffesparkene og målene i slow motion. Fjernsynsseeren kan også være tilskuer på en annen arena samtidig med at han følger fotballkampen på fjernsynet, f.eks. hvis han er tilstede på fotballbaren sammen med andre fortballentusiaster og følger kampen sammen med vennene. I fotballbaren kan det være andre begivenheter som utspiller seg og andre kamparenaer som griper inn i fotballkampen, f.eks. hvis vaktene begynner å hive fotballtilhengerne ut av baren p.g.a. uro, eller hvis de andre bargjestene griper inn i eller forstyrrer seansen. Eksempelet illustrerer hvordan spillet på en kulturell arena har forskjellige publikumsgrupper og er i stadig utveksling og spill med andre nærliggende arenaer og spill. Arenabegrepet i forhold til system og felt I kultursosiologien finnes noen grunnleggende begreper som på samme vis som arenabegrepet innkretser noen bestemte sammenhenger og tendenser i kulturlivet. Alt etter hvilke begreper som velges, vil de styre analysens blikk og resultater. Kultursosiologen Per Mangset representerer en tradisjonell samfunnsvitenskapelig tilgang til kunstfeltet, og hans begrepsmessige utgangspunkt er det kulturelle systemet. I boken 10

11 Kulturliv og Forvaltning (Mangset, 1992) beskriver han det norske kulturliv ut fra organisatoriske og forvaltningsmessige strukturer og prosesser. Ved å fokusere på det kulturelle system er det med andre ord de formelle og institusjonelle forhold som står i sentrum: den offentlig kultursektor, organisatoriske og kvantitative beskrivelser av produksjon, distribusjon og konsumpsjon av kunst og kultur, profesjonelle og ikkeprofesjonelle (amatørenes) kulturelle systemer, offentlig kulturpolitisk administrasjon og forvaltning, deskriptive og kvantitative fremstillinger av kulturdeltakelse og fritidsmønstre, osv. Denne form for beskrivelser og analyser skaper oversiktsbilder og overblikk over en sammensatt sektor, og er av stor relevans for bl.a. kulturpolitisk analyse og planlegging. Men de forhold denne form for analyse ikke riktig fanger opp, er de kulturelle betydninger og prosesser som skjer innenfor de formelle strukturene, og hvordan disse igjen er forbundet med den kulturelle omverden. Pierre Bourdieu er en av de mest betydningsfulle moderne sosiologer som har satt dagsorden for mang en vitenskapelig analyse og mangt et forskningsprosjekt i forhold til kunst- og kulturliv. Bourdieu har vitenskapeliggjort samfunnsforhold som tidligere ikke har vært belyst, bl.a. kunst som sosialt distinksjonsmiddel (La Distinction. Critique sociale du jugement fra 1979), og han har vært til stor inspirasjon både for sosiologisk og kulturpolitisk analyse og legitimering. Bourdieu utviklet et begrepsapparat og en metode for samfunnsanalyse basert på omfattende empiriske studier på 50- og 60-tallet i Frankrike og Algerie. Hans grunnleggende begreper er felt, kapital og habitus. Ved hjelp av disse begrep har han kunnet påvise hvordan ulike samfunnsklasser benytter kunst (i likhet med vitenskap, jus og religion) for å opprettholde makt og sosiale skiller. Bourdieu s 11

12 politiske engasjement kommer frem i hans ønske om å avdekke maktstrukturer i samfunnet, og hans idéer og begreper er fundert i marxistisk tenkning kombinert med elementer fra fenomenologisk filosofi. Et sosial felt betegner en avgrenset gruppe spesialiserte agenter og institusjoner som kjemper om noe de har som felles interesse. I likhet med arenabegrepet, er det nettopp spillet, dynamikken og kampen mellom aktørene i feltet som står i fokus, og ikke delelementene eller de organisatoriske strukturene. Men til forskjell fra idéen om en åpen arena, er et felt et mer lukket system og aktørene kan ikke gå inn og ut av feltet etter eget forgodtbefinnende. Feltet er definert ut fra dets aktører og institusjoner og deres felles interesseområde, og det er kun noen særlige aktører og institusjoner som kan bestride et felt: de spesialiserte og de som er i besittelse av en type symbolsk makt som er relevant for feltet. Det er derfor ikke alle sosiale sammenhenger som har karakter av å være et sosialt felt. Begrepet hviler på en helt grunnleggende interesse: å avdekke maktrelasjoner, og det er derfor av stor betydning hvordan man definerer hva maktkampen står om for å kunne avgrense et felt og dens aktører og institusjoner. Bourdieu mener at definisjonen og avgrensningen av et felt må være basert på et empirisk studie, og at feltets spesifikke mekanismer og adgangskriterier først blir tydelig når det empiriske materiale får tale. For eksempel gjelder kampen på det litterære felt om hva som er god litteratur og hvem som skal ha myndighet til å avgjøre hva god litteratur er. Forfattere, litteraturkritikere, redaktører, litteraturvitere, forlagssjefer og tidsskriftseiere er alle aktører på det litterære felt. Og de institusjoner som er representert på feltet er bl.a. kulturtidsskrifter, kulturredaksjoner i 12

13 radio og TV, forlag, litteraturvitenskapelige institutter ved universitetene, akademier, forfatterskoler, Statens Kunstråd, forfatterforbund m.fl. De felles interesser som står på spill er definisjonen av god litteratur og god litteraturkritikk, retten til å skrive anerkjent litteratur og autoriteten til å bedømme litterær kvalitet. Det som feltbegrepet i seg selv ikke innfanger, er de historiske forandringer og kulturelle transformasjoner som skjer over tid og på tvers av forskjellige felter. Ta for eksempel den imponerende strøm av politikeres selvbiografiske verker som har inntatt det litterære felt og fylt opp i bokhandlernes utstillingsvinduer gjennom de siste årene. I Bourdieu s begrepsverden, er disse forfattere på linje med andre forfattere, og kampen på feltet handler fortsatt om definisjonene av god og anerkjent litteratur. Men de arenaeffekter som oppstår mellom politisk markedsføring og legitimering, personlig selviscenesettelse og litterær kamp når politikerne inntar den litterære scene for å gjøre oppmerksom på seg selv i politisk øyemed, blir ikke synlige ved de begreper Bourdieu bruker. På samme vis fungerer også kapitalbegrepet kun i sammenheng med spesifikke felt. Bourdieu inndeler i økonomisk, sosial og kulturell kapital, og disse kan tilsammen danne en ekstra form for kapital: den symbolske kapital. Men hvorvidt disse kapitaler er faktiske ressurser og maktmidler for den enkelte, avhenger av hvilket felt det er snakk om. Kapitalbegrepet er en konstruksjon som angir den materielle og sosiokulturelle arv som danner utgangspunkter for forskjellige sosiale måter å forholde til forskjellige felt i det sosiale rom. Ideén om kulturell kapital ble utviklet i forbindelse med hans studier på sekstitallet, og begrepet er i overensetemmelse med den elitære kunst og det snevre kulturbegrep. Bourdieu gikk i mot samtidens store interesse for 13

14 massekultur og det brede kulturbegrep. Bourdieu var ikke enig i at at den nye massekulturen kunne avløse den klassebundne kulturen, og hans empiriske studier bekreftet at den elitære kunst og overklassens kultur i høyeste grad var levende og virksom som sosialt distinksjonsmiddel. Kulturell kapital er delvis basert på individets nedarvede egenskaper og klassetilhørighet, og delvis tilegnede egenskaper gjennom f.eks. utdannelse og interessefellesskaper. Tett forbundet med idéen om kapital, opererer Bourdieu også med begrepet om habitus. Habitus betegner latente og delvis ubevisste handlingsstyrende strukturer i kropp og tanke som styrer individets måte å handle og orientere seg på i det sosiale rom. I habitusbegrepet kommer også Bourdieus fenomenologiske inspirasjon frem, og habitus er resultat av sosiale erfaringer, kollektive minner og kroppslige disposisjoner som er risset inn i menneskets kropp og sinn (bl.a. Le sens practique, 1980). Habitus betegner noen egenskaper ved det enkelte individ, men habitusbegrepet kan også brukes for å beskrive kollektive egenskaper ved en samfunnsgruppe. Felles for arena- og feltbegrepene er ideén om kampen og spillet, men arenaen er mer preget av flytende og tilfeldig betydning og påvirkninger utenifra, enn tilfellet er for Bourdieu s feltbegrep. I arenabegrepet ligger det i tillegg et tilskuer-aspekt og det iscenesatte spill blir vesentlig for å forstå dynamikken. Arenaanalytikeren stiller seg på linje med tilskuerne og ønsker å forstå hvordan spillet oppleves og skaper betydning for den enkelte. Feltbegrepet på sin side innebærer et mer suverent analytikerblikk som er i stand til å betrakte feltet ovenfra og gjennomskue dets grunnleggende strukturer og mekanismer. Bourdieu har med sine analysebegreper og modeller ønsket å avdekke klasseskiller og 14

15 maktstrukturer i samfunnskulturen, og han ønsker å peke på de faktorer som opprettholder klasseskillene og maktstrukturene. Begrepene habitus, felt og kapital er redskap for å forstå ulike sosiale gruppers maktspill og relasjoner til hverandre. Jeg har ikke til hensikt å avdekke sosiale forskjeller, men derimot peke på noen tendenser i publikumskulturen og belyse noen sammenhenger mellom teaterets estetikk, kultur og politikk. Bourdieu holder fast på idéen om finkultur som dominerende sosialt distinksjonsmiddel. Mitt perspektiv er at den elitære kulturs dannelse og dominans i teaterets resepsjonskultur er svekket til fordel for populærkulturelle og hverdagskulturelle referanser og erfaringer. Der hvor Bourdieu ønsker å påvise generelle strukturer som styrer og determinerer menneskers måter å handle og tenke på, er mitt ønske derimot å peke på hvordan individer opererer som betydningsskapende aktører og fritt velger kunst som en av flere mulige arenaer for kulturell orientering og selvrefleksjon. Kulturelle landskap Et annet begrep som fremhever noen av de samme tendenser som arenabegrepet, er idéen om kulturelle landskap i en globalisert samfunnskultur. Antropologen Arjun Appadurai (1990) presenterer fem forskjellige dimensjoner i den globale kulturelle strøm (cultural flow) som hver på sin side viser hvordan forholdet mellom kultur, økonomi og politikk går i oppløsning: etnoskap, teknoskap, finansskap, mediaskap og ideoskap. Han understreker at skap i denne sammenhenger brukes for å indikere et landskap, et felt som vil oppfattes forskjellig alt etter hvor man ser det fra og i hvilket perspektiv. Med idéene om de forskjellige kulturelle lanskap, 15

16 ønsker han å belyse noen grunnleggende endringer i relasjonene mellom henholdsvis kultur, økonomi og politikk i senmoderniteten, og han skriver at the new global cultural economy has to be understood as a complex, overlapping, disjunctive order, which cannot any longer be understood in terms of center-peripheriy models (1990, s. 296). Ved å skille mellom de forskjellige landskap og prosesser i den globale kultur, viser han på en nyansert måte hvordan globaliseringen er dominert av enkelte prinsipper og dynamikker som på ulik vis griper inn i hverandre og står i motsetning til hverandre. Med etnoskap mener han den strøm av mennesker og beflokningsgrupper på tvers av landegrenser som er med til å konstituere bildet av den skiftende verden som vi lever i. Han nevner bl.a. turister, immigranter, flyktninger, gjestearbeidere og andre befolkningsgrupper som lever frivillig eller av tvang - andre steder enn der de opprinnelige hører hjemme. Denne strøm av mennesker på tvers av landegrenser og kulturer er med til å løse opp i den stabilitet og konsensus som har vært omkring nasjonale kulturer og identitet. I en global kultur forsterkes etnoskapets kulturelle betydning: the warp of these stabilities is everwhere shot through with the woof of human motion, as more persons and groups deal with the realities of having to move, or the fantasies of wanting to move (s. 297). Med teknoskap tenker han på all form for tenkologi, mekanisk og digital, som med høy hastighet beveger seg på tvers av vante grenser og skaper nye allianser og kulturelle mønstre. Tilsvarende omfatter finansskap den strøm av kapital som del av det globale system: valutamarked, børssystem og forskellige former for markedsspekulasjoner. Disse forskjellige dimensjoner av den 16

17 globale kultur er på ingen måte nye, men Appadurai s poeng er at forholdet mellom dimensjonene har skiftet karakter: The ciritical point is that the global relationship between ethnoscapes, technoscapes and finanscapes is deeply disjunctive and profoundly unpredictable, since each of these landscapes is subject to its own constraints and incentives (.), at the same time as each acts as a constraint and a parameter for movements in the other. (Appadurai,1990, s. 299) Appadurai s betraktninger underbygger mine egne idéer om samfunnskulturens arenaeffekter og hvordan forskjellige rasjonaliteter og felter blandes og forskyves og de enkelte arenaers spekaktulære dimensjon forsterkes. Hans landskapsbegrep har flere fellestrekk med arenabegrepet: det er snakk om et geografisk område med visse felles kulturelle trekk, og med utflytende grenser og sammensatte funksjoner. Mens etnoskap, teknoskap og finanskap henviser til globale systemer som skaper kulturelle mønstre, representerer mediaskap og ideoskap noen kulturelle dimensjoner ved globaliseringen, eller landscapes of images som Appadurai kaller dem. Mediaskap omfatter både konkrete medier og deres globale nedslagsfelt, men ikke minst de verdensbilder og virkelighetsoppfattelser som disse medier er med på å skape. Appadurai peker på hvordan mediene blander forholdet mellom fiksjon og virkelighet, og mellom tilskuernes middelbare medierte erfaringer og de direkte umiddelbare erfaringer. Tenk for eksempel på publikums veldige interesse for reality shows i fjernsyn og på internett. Programtypene illustrerer både hvordan disse blandingsformer fasinerer og trollbinder, men de er også med på 17

18 bryte ned grensene mellom erfart liv og mediert liv. Mediene presenterer forestillinger og bilder om den verden vi lever i, og disse bilder blir en del av vår virkelighetsoppfattelse og selvoppfattelse. På samme vis fungerer ideoskap som bilder og fortellinger om virkeligheten knyttet til politiske systemer og verdier. De globale ideoskaper er først og fremst basert på opplysningsprosjektets idealer, hvor bl.a. positive begreper som frihet, velferd, rettigheter, suverenitet, representasjon og ikke minst demokrati stammer fra. Ved å peke på de forskjellige dimensjoner ved globaliseringen, tydeliggjør Appadurai hvordan en globale kultur er preget av en rekke forskjellige systemer og strømninger som på hver sitt hvis er med på å forandre, oppløse og skape nye betydninger og kulturelle mønstre. Og betydningene er preget av å være sammensatte og motsetningsfylte. I forhold til arenabegrepet, kan mediaskap og ideoskap representere arenaens spilleffekt og de fortellinger og bilder som skapes på arenaen. Mediebildene og de kulturelle fortellingene (ideoskapene) fungerer som viktige redskap og selvfortellinger for både enkeltpersoner, lokalsamfunn, etniske grupper og nasjonalstater i deres selviscenesettelse og selvfortolkning. Aktører i komplekse kulturer Aktørbegrepet har dukket opp i moderne sosiologi som en motsats til bl.a. marxismens og psykoanalysens mer deterministiske menneskesyn. Aktørbegrepet understreker individets evne og frihet til å forvalte eget liv og egen skjebne og begrepets aktualitet er forbundet med individets status i en individualisert og 18

19 posttradisjonell samtidskultur. Individet betraktes i høyere grad som kulturelt frisatte individer som selv styrer sine handlinger og meninger. Å se på teatertilskueren som kulturell aktør fremhever tilskuerens betydningsproduserende og (inter)aktive rolle. I dette perspektivet blir tilskueren fremstilt som en selektiv og selvbevisst aktør på teaterets kulturelle arena. Antropologen Ulf Hannerz har arbeidet med betydningsdannelse i komplekse kulturer og han sammenligner moderne bykulturer med de kulturelle villkår i enkle lokalsamfunn. I boken Cultural Complexity - Studies in Social Organization of Meaning fra 1992, gjør han rede for sine grunnbegreper og teoretiske fundament, og han bruker Calcutta, Wien og San Francisco som konkrete analyseprosjekt. Hannerz undersøker kultur og betydningsdannelse i generelle vendinger, og han ser ikke spesielt på kunst som fenomen. Han tar avstand fra antropologer som ser kultur som en frossen og konstant del av et samfunn, og fremhever istedetfor kulturens flytende, tilfeldige og uberegnelige karakter. Kultur er ikke noe som bare overføres og distribueres, kultur er derimot grunnleggende noe som oppstår og skapes av konkrete personer og aktører. Med betegnelsen the management of meaning beskriver han hvordan individer selv styrer og påvirker betydningsdannelsen av kulturelle sammenhenger og uttrykk, og i moderne, komplekse samfunnskulturer overlates individer i større grad til selv å skape betydning enn tilfelle var for mindre og enklere samfunnskulturer (Hannerz, 1992, s. 17). Komplekse kulturer mangler tradisjoner og konvensjoner, og kulturens flytende betydning medfører at individet selv blir en vesentlig aktør i betydningsdannelsen. For å kunne forstå og beskrive kulturens betydning, skiller Hannerz mellom to analysenivå, eller nærmere bestemt kulturens 19

20 to loci : 1) kultur kommer til uttrykk i en rekke allmene meningsfulle former, og den kan som regel sees og høres (noen ganger også luktes, smakes eller merkes), og 2) kulturen gir mening fordi enkeltpersoner er i stand til å fortolke og skape betydning på bakgrunn av de sansemessige inntrykk. Han benevner disse to loci som kulturens eksterne og interne former. Ved å skille mellom disse to former og fremheve de prosesser som forbinder disse to, er det nettopp aktørens handlekraft og fortolkningsfrihet som står i fokus. Med andre ord kan ikke kultur reduseres til noe fast og uforanderlig som kan distribueres, arves og videregis. Kultur er noe som hele tiden skapes, forvaltes og forandres av aktørene. Et slikt grunnleggende syn på mennesket som aktører, får nødvendigvis konsekvenser for samfunnsanalysen og hvordan man tenker seg kunstens rolle i et samfunn og dens betydning for enkeltpersoner. Av samme grunn tar Hannerz avstand fra bl.a. Bourdieu s habitus-begrep, og foretrekker betegnelsen perspektiv for å beskrive individets kulturelle potensiale i forhold til samfunnet. Perspektiv karakteriser individets måte å se og forstå ekstern mening på, og samtidig hvordan han/hun forsøker å skape egen mening. Perspektiv beskriver med andre ord det spenningsfeltet som finnes mellom kultur og sosiale strukturer. I små og enkle kulturer er dette spenningsfelt mindre konfliktfylt og i større overenstemmelse med hverandre, enn tilfellet er for komplekse samfunnskulturer. People, that is, manage meanings from where they are in the sociale structure. At any one time, the individual is surrounded by a flow of externally available, culturally shaped meaning which influences his ordering of experiences and intentions. Yet he is not merely a passive recipient of all sorts of available meaning, and he does not just 20

21 contemplate it in stillness of his mind. As soon as he has begun to form a conception of himself and the world, and of what is desirable and not desirable, he is actively involved in dealing practically, intellectually, and emotionally with his particular situation. Thus, he will concern himself with meanings especially as they appear to relate to his own experiences and plans; to his involvements with other people, for one thing, and to his material needs and interests, for antoher. If need be, he may extend or modify the meanings available to him, acting improvisationally and innovatively on the basis of them rather than fully in line with them. (Hannerz, 1992, s. 65) I komplekse kulturer utgjør kulturelle opplevelser og idéer en mulighetsarena og et potensiale for det enkelte individ til selv å skape, forvalte og forandre betydning. Hannerz fremhever hvordan mediene spiller en vesentlig rolle i komplekse kulturer og fungerer som et meningsmaskineri. Mediene skaper betydning i seg selv, de fungerer som formidlere og distributører av mening, og de er samtidig et redskap for det enkelte individ til å reflektere og skape betydning for seg selv. Mediene contribute greatly to making the boundaries of societies and cultures fuzzy skriver Hannerz (s. 30), og han trekker bl.a. frem hvordan mediene endrer relasjoner mellom personer og mellom personer og steder, og samtidig hvordan forbindelsen mellom tid og sted oppløses. Because there is such a proliferation of messages from everywhere in the media, postmodern culture is characterized by a multiplicity of perspectives and voices. It is a thing of shreds and patches. Juxtapostition becomes the prevalent experience as you zap around the television and dial, or wander aimlessly through the shopping mall. (Hannerz, 1992, s. 34) 21

22 Mediene, informasjonsteknologien og komplekse kulturmønstre gir noen grunnleggende nye vilkår for aktørenes betydningsdannelse. I overfloden av varer, informasjon og muligheter vokser det frem nye mønstre og strategier i individenes måter å reflektere seg selv og orientere seg på. Mediene fungerer også som en samfunnskulturs felles hukommelse, og gjennom mediene kan vi lære vår historie, vår samtid og vår fremtid å kjenne. Hannerz sin gjennomgående idé er å vise hvordan kultur og betydning hele tiden er i bevegelse og i forandring, ikke som entydige strømninger, men som paradoksale og komplekse mønstre. I hans samtidsdiagnostikk peker han på noen grunnleggende motsetningsfylte tendenser for hvordan individer og institusjoner legitimerer handlinger og meninger: på den ene siden ønsket om økende spesialisering av kunnnskap og tillitt til eksperters viten, og på den andre siden en tendens til å fremheve lekmenn med generell viten to a great extent of a free-flow, commonsense type, where people can rely on their own cognitive resources of paying for the skills of others, and where they can maintain personal autonomy and enhance selfworth (Hannerz, 1992, s. 156). Hannerz sitt poeng er at disse tendenser endrer noe hos aktøren og at alminnelige menneskers holdninger, synspunkter og sunne fornuft settes på linje med ekspertenes viten. Hvis jeg skal overføre disse idéer på kunstens arenaer, blir publikum de betydningsskapende aktørene. Dette forhold er ikke kun begrunnet i kunstens estetiske idéer, men også i forhold ved selve samfunnskulturen og egenskaper ved komplekse kulturer. Idéen om teaterets aktører handler derfor ikke så mye om skuespillerne på scenen, men er mer å betrakte som et analytisk perspektiv på teaterkulturen og ikke minst på teaterets publikum og kunstens kunder. 22

23 Tilskuerens kulturelle kompetanser Kompetansebegrepet har blitt et moteord, og det har slått igjennom i både management-teorier, undervisningspolitikk, barnepsykologi og kulturanlayse. Kompetansebegrepets reaktualisering kan sees som uttrykk for et moderne dannelsesbegrep, hvor det ikke lenger handler om å oppdra barnet i en bestemt kulturell arv eller at det skal erhverve seg en bestemt form for kulturell kapital, men at barnet er selvdannende og kan anvende sine erfaringer og referanser som redskap for å oppnå noe bestemt på den kulturelle arena. Kompetansebegrepet er kritisert for å være et markedsbaseret begrep som ensidig vektlegger individets salgsegenskaper på f.eks. arbeidsmarkedet eller utdannelsesmarkedet 3. Idéen om det kompetente barn eller den kompetente samfunnsborger kan også sees i lyset av demokratisk myndiggjørelse av individet. Kompetansebegrepets aktualitet er i overensstemmelse med idéene om individets kulturelle frisettelse i den posttradisjonelle samfunnskultur, og det kan sees som en form for handlingspotensiale som den enkelte kan aktivere i forskjellige sammenhenger. Dette handlings- eller refleksjonspotensiale er ikke basert på en bestemt form for viten, ferdigheter eller sosial status (som f.eks. dannelse eller kulturell kapital), men omfatter en rekke forskjellige erfaringer og referanser som den enkelte kan gjøre bruk av i bestemte sammenhenger. Kompetansebegrepet er på denne måten et relasjonelt begrep, som beskriver en persons bidrag og 3 Diskusjonen føres mange steder, og bl.a. innenfor pedagogiske sammenhenger, se f.eks. John Villy Olsen: Et begrep kom snigende, intervju med Jens Erik Kristensen, lektor ved Institut for Idéhistorie, in: Folkeskolen 2001 nr. 15, s. 6ff. 23

24 deltakelse i et fellesskap eller på en kulturell arena (Hedegaard, 2001). Teatertilskuerens kulturelle kompetanser omfatter med andre ord publikums kulturelle referanser og erfaringer, og disse vil forandres og skifte karakter over tid. Et hurtig blikk tilbake i kulturhistorien kan vise noen av de kulturelle tilskuerkompetanser som de forskjellige teaterformer har vært basert på: antikkens teater var fundert på den greske mytologi som det greske publikum kjente ut og inn. Middelalderens teater var delvis knyttet til kirkens religion, de kristne dyder og samtidens maktsstrukturer (f.eks. mysteriespill og Commedia del Arte), og uten disse tilskuerkompetanser ville teateret ikke hatt den effekt det hadde. Ibsens samtidsdramaer var f.eks. basert på det borgerlige publikums egne erfaringer og kulturelle dilemmaer: dobbeltmoral, tomme fasader og innvendig katastrofer, stivnede sosiale former og kjønnsroller. Hans historiske drama var til gjengjeld baseret på kongerekker og nasjonalhistorie, en type tilskuerkompetanse som var aktuell og alminnelig for datidens publikum, men som i mindre grad er relevant idag. På samme vis refererer musicalen til det moderne menneskes storby- og modernitetserfaringer (Eigtvedt, 1996), og Brechts episke teater appellerte til tilskuerens politiske bevissthet. I de førmoderne teaterformer kan sammenhengen mellom teaterets kulturelle referanser og tilskuerens kompetanser virke innlysende, fordi teateret dengang var en del av en rituell praksis, en felles mytologi og en samfunnmessig sammenheng. Teaterets rituale, illusjon og fiksjon kunne med andre ord ikke skille fra hverandre (Risum, 1993). Ritualet var en del av den religiøse praksis, illusjonen var forbundet med den gjeldende religion og mytologi, og fiksjonen var igjen ensbetydende med rituale og 24

25 illusjonen. I moderne tid adskilles disse grunnelementer etterhvert fra hverandre, og sammenhengen mellom teaterets kulturelle referanser, dets samfunnsmessige praksis og tilskuerens kulturelle kompetanser er ikke lenger innlysende. De kulturelle tilskuerkompetanser omfatter bl.a. analytiske kompetanser, kroppslige kompetanser, hverdagskulturelle kompetanser og sansemessige kompetanser. Den kulturelle senmodernitet innebærer noen særlige kulturelle kompetanser basert på tilskuerens hverdagskulturelle erfaringer. Disse erfaringer og kompetanser kan aktiveres og settes i spill i resepsjonsprosessen, i enkelte tilfelle fordi teaterforestillingen i seg selv, tematisk eller formmessig, legger opp til det og refererer til disse hverdagskulturelle erfaringer, men andre ganger også som tilfeldige sammentreff eller tilskuerens eget innspill i betydningsdannelsen. Tilskuerens kulturelle kompetanser setter tilskueren istand til å reflektere og fortolke det som foregår på arenaen, og samtidig utnytte arenaen som en del av sin egen selvfortelling. Men kompetansebegrepet kan også brukes i beskrivelsen av teaterpublikums kulturelle erfaringer og referanser og hvordan disse erfaringer og referanser forandres over tid. De forskjellige kompetanser avspeiles også i teaterforestillingenes estetikk og i det resepsjonsestetiske forlegg til modell-tilskueren. I resepsjonsestetisk sammenheng kan kompetansebegrepet brukes i forhold til å beskrive den implisitte tilskuers kulturelle kompetanser og hvordan teaterforestillingen spiller opp til bestemte kompetanser hos denne tilskuerinstans. 25

26 Teaterets arenaeffekter Jeg har i annen sammenheng argumentert for at det har vært et teaterhistorisk skift fra et tekstbasert og et forestillingsbasert teater til et tilskuerteater (Waade 2002a). Dette skift av fokus i den teatrale hendelse medfører nettopp at forestillingen blir en åpen og refleksiv arena, et prøverom, med mange betydningspotensialer. Ved å trekke arenabegrepet inn i resepsjonsanalysen, fremheves teaterforestillingen som en kulturell arena i samtidskulturen. Teater er en kulturell skueplass. På arenaen er det tilskuerens blikk og fasinasjon som danner utgangspunktet for begivenhetene. Arenabegrepet er også en påminnelse om at teater og det teatrale har mange fremtredelsesformer i samfunnskulturen, og teaterkunst er bare en av dem. Jeg har her innledningsvis beskrevet ping-pong-bordet på Kongens Nytorv. Kunstverket kunne like gjerne være et teaterstykke; et hverdagskulturelt kammerspill for forbipasserende fotgjengere, kanskje til og med på vei hjem fra kongens store scene. Eksempelet illustrer noen forskjellige arenaeffekter. For det første er det noen speilingseffekter mellom spillet på scenen og spillet på tribunen (blant publikum). Denne arenaeffekt innebærer at forskjellen mellom spillere og tilskuere reduseres, og spilleren blir tilskuer til seg selv og sine tilskuere, og tilskuerne igjen blir aktører og medspillere på skueplassen. Disse tendenser forsterkes i aktuelle teaterformers uttrykk, hvor bl.a. kunstnere og tilskuere settes iscene uten scenerampens presise og konvensjonelle atskillelse mellom sal og scene. For det andre omfatter arenaeffektene en overlapping mellom livet på arenaen og livet utenfor. Teater som ekstrahverdagslig opplevelse 26

27 reduseres, og istedet smelter hverdagsliv og teater sammen. Hverdagskultur og teateropplevelse flyter sammen og tilskuerens hverdagskulturelle kompetanser styrer resepsjonsprosessen. For det tredje skjer det også en overlapping og speiling mellom de forskjellige samfunnsmessige arenaer teater blir terapi, politikk blir teater osv.. Teater er i seg selv en kulturell hybrid form som ligger tett opp til mange andre sosiale og kulturelle arenaer. Denne form for arenaeffekt får også innflytelse på resepsjonsprosessen, og det vil være avgjørende for tilskuerens resepsjon om den teatrale begivenhet får karakter av å være f.eks. selvterapi, politisk aksjon eller religiøst rituale. Arenaeffektene gjør seg gjeldende på mange av samfunnets kulturelle arenaer, og det er ikke kun i teateret at arenaens komplekse spill kommer til syne. Innenfor det tradisjonelle teater vil arenaeffekten i mindre grad være dominerende, fordi det tradisjonelle teater er styrt av konvensjonelle og institusjonelle rammer og tradisjoner som preger tilskuerens resepsjon. I nye teaterformer hvor scenekanten er skiftet ut med site specific spillerom eller interaktive spill, vil arenaeffektene være mer dominerende fordi tradisjonene ikke lenger har samme gjennomslagskraft i resepsjonen og fordi noen av disse teateruttrykk nettopp gjør bruk av arenaeffektene. F.eks. kan en teaterforestilling gi seg ut for å være et religiøst rituale eller en politisk aksjon. I disse tilfelle vil tilskuerens opplevelse av teaterforestillingen trekke på erfaringer fra henholdsvis religiøse ritualer og politiske aksjoner, ja, kanskje mer enn fra andre teateropplevelser. Teaterets resepsjonsprosess er kjennetegnet ved å være et ping-pong-spill mellom spiller og tilskuer. De tendenser jeg peker på, er delvis at tilskueren inntar en mer og mer sentral rolle på 27

28 kunstens arenaer og i selve resepsjonsprosessen, og delvis et brudd i betydningsdannelsen. Tilskuerens hverdagserfaringer blir viktige referanser og vilkår for resepsjonen. Henrik Kaaren Nielsen beskriver resepsjonsprosessen på følgende måte: Karakteristisk for æstetiske artefakter og den erfaringsdannelse, de giver anledning til, er den stiliserede reduktion af modernitetens kompleksitet og ambivalens. Den moderne hverdags diffuse blanding af forskellige, inkompatible praksis- og erfaringsformer, som interfererer og forstyrrer hinanden med orienteringsløshed og uforløst adspredthed til følge, transformeres i den æstetiske praksis oplevelesrum til klart profilerede former, følelser og konflikter. Den heterogene og ambivalente modernitetserfaring underlægges her en stiliserende syntesering, som gør den tilgængelig for såvel intens oplevelse som fokuseret refleksionsmæssig bearbejding. Den æstetiske praksis kompleksitetsreducerende afsæt i hverdagserfaringen åbner på denne måde for en særlig, autonom type betydningsdannelse, som kan antage en mangfoldighed af former. (Kaare Nielsen, 2001, 91f) Dette ping-pong-spill blir en dialog og en utveksling mellom verk og tilskuer som settes inn i tilskuerens personlige selvdannelse og erfaringsbearbeidelse. Et annet eksempel er hvordan den aidssyke narkomanen Ron Athey inntar kunstarenaen for å fortelle sin egen personlige lidelseshistorie fra scenekanten mens han setter sprøyter på seg selv, skjærer seg selv og søler med dødbringende blod (Lehmann, 2000). Han er ingen kunstner eller performer, men han forteller sin historie og stiller sin infiserte og syke kropp frem. Arbeidet har terapeutisk og stimulerende effekt på ham selv, og publikum vil gjerne overraskes og innlemmes i andres tragiske liv. Men han kunne kanskje like gjerne inntatt andre arenaer med tilsvarende effekt for seg selv, f.eks terapi, vitenskap, massemedier 28

29 eller selvbiografiske fremstillinger på skrift. Athey bruker kunstarenaen som et mulighetsrom for selviscenesettelse og livsbekreftelse. De overlappingseffekter som preger samtidskulturens arenaer, skaper noen særlige vilkår for betydningsdannelse og resepsjon av kunst. Hvis kunst opptrer som terapi, politikk, selvterapi eller vitenskap, vil kunstresepsjonen også på samme måte frisettes i forhold til sin konvensjonelle og tradisjonelle rammer og funksjoner. Dermed får publikums hverdagskulturelle kompetanser og individuelle livsprosjekter et større spillerom og en vesentlig innflytelse i kunstresepsjonen. Tilskuerteateret forsterker og illustrerer ytterligere disse tendensene på en særlig måte. Kunstens autonomi i oppløsning Zapping, shopping og sightseeing 4 representerer hver for seg hverdagskulturelle opplevelsesformer som skaper noen generelle kulturelle vilkår for kunst og kunstopplevelse i samtidskulturen. De tre begrepene refererer alle til vesentlige deler av publikums hverdagskulturelle erfaringer, og de illustrerer samtidig tilskuernes nye kompetanser og evner til hurtig konsum. I ph.d.-avhandlingen Teater I en teatralisert samtidskultur (Waade 2002a) har jeg argumentert for et skift i teaterets estetikk og kultur fra å være verk- og forestillingsorientert, til å blir tilskuerbasert. Nå vil jeg ta skrittet videre og se på hvilke kulturpolitiske konsekvenser disse endringer innebærer. Diskusjonen kan ikke reduseres til en ensidig begredelse av kunstpublikums overfladiske lyster og forringede 4 Begrepene er sentrale I ph.d.-avhandlingen min Teater I en teatralisert samtidskultur (Waade 2002a) 29

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Intellectual Property Rethinking Kai Nielsen Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Denne publikasjonen er en en del av verket Drapering av Anne Marthe Dyvi, laget til utstillingen Lost Garden på Henie Onstad

Detaljer

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI Betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen? MATERIALE OG FORSKNINGSMETODER en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen Gentrifisering Tematisk struktur Innledende om å forske på gentrifisering og bytransformasjon

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv Professor Ove Jakobsen Høstkonferanse Norsk Dialog Festsalen i Håndverkeren Oslo 22 oktober 2013 Illustrasjoner; Steinerhøgskolen - Avgangsutstilling

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010 Sosial nettverk - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & nyttig om: Sosial kapital og gjenytelse Hvorfor ha

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen

Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen Kartlegging i barnehagen Trondheim, 26. september 2011 Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen Lars Holm, lektor, ph.d. Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet Tuborgvej 164,

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg SMATT og SMAK Lilja Palovaara. Søberg Barnehagekonferanse sammen for barnet Å lære å spise og lære å like ulike typer mat handler om å utforske mat med sansene «Smatt og smak» handler om smaksopplevelser

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Perspektiver på barns rett til medvirkning og deltagelse

Perspektiver på barns rett til medvirkning og deltagelse Perspektiver på barns rett til medvirkning og deltagelse 1. Kritiske perspektiv på anerkjennelse 2. Barns rett til medvirkning og deltagelse FNs barnekonvensjon 3 Medvirkning og deltagelse i et relasjonelt

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Sak 21/01, vedlegg 1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Påbygningsstudium i skuespillerfag 60 studiepoeng Godkjent at styret for Kunsthøgskolen i Oslo------- sfortegnelse 1. INNLEDNING..2

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 12. forelesning: hvordan forstår vi sosial ulikhet? Gunnar C Aakvaag, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Ovesikt over forelesningen 1) Hva er sosial ulikhet 2)

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Sosial kapital og sosiale nettverk

Sosial kapital og sosiale nettverk Skolelederforbundet 22.10.2010 Sosial kapital og sosiale nettverk - Om hvordan organisasjoner (skoler?) virkelig fungerer Harald Engesæth AFF Sosial kapital referer til de ressurser som er innebygget

Detaljer