BEETHOVENS NIENDE OLAVSHALLEN TIRSDAG 12. OG ONSDAG 13. MAI 2015 KL

Transkript

1 TRONDHEIM SYMFONIORKESTER BEETHOVENS NIENDE OLAVSHALLEN TIRSDAG 12. OG ONSDAG 13. MAI 2015 KL DIRIGENT SOLISTER NIDAROS DOMKOR NIDAROSDOMENS ORATORIEKOR KONSERTMESTER KRZYSZTOF URBAŃSKI DITTE HØJGAARD ANDERSEN, SOPRAN INGEBORG GILLEBO, ALT JOACHIM BÄCKSTRÖM, TENOR AUDUN IVERSEN, BASS KORMESTER: TORE ERIK MOHN KORMESTER: PETRA BJØRKHAUG ANNA GEBERT

2 PROGRAM Ludvig van Beethoven Symfoni nr. 9, d-moll, op 125, Ode til gleden ( ) Allegro ma non troppo Molto vivace Adagio molto e cantabile Presto Allegro assai (med sluttkor over Schillers ode An die Freude) Ditte Højgaard Andersen DITTE HØJGAARD ANDERSEN Sopranen Ditte Højgaard Andersen er en av Nordens beste koloratursopraner. Med sin lyse, krystallklare stemme og suverene tekniske overskudd, formidler hun krevende solistpartier på ypperste vis. Hendes kjernerepertoar er barokkmusikkens virtuose sang, men de senere årene har repertoaret utvidet seg til å omfatte både Mozart, Beethoven og Richard Strauss. Ditte startet sin internasjonale karriere som medlem av solistensemblet på Deutsche Oper Berlin fra 2006 til 2008, og har i årene siden gjestet en lang rekke operahus i Europa. Ditte er dessuten en etterspurt konsertsanger. Hun er utdannet dra Opera Akademiet i København under Susanne Eken. Krzysztof Urbanski Foto: Fred Jonny «Undoubtedly a musician of extraordinary intelligence and perception» kölner stadtanzeiger KRZYSZTOF URBAŃSKI Krzysztof Urbański har forlenget kontrakten med TSO frem til våren 2017 for å fortsette kompetansehevingen av orkesteret. Han går også inn i sin fjerde sesong som musikalsk leder for Indianapolis Symphony Orchestra, og han holder posten som første gjestedirigent for Tokyo Symphony og for Det nordtyske radioorkesteret (NDR) i Hamburg. I årene som TSOs sjefdirigent har Urbanskis internasjonale karriere tatt veldig av. Sesongen 2013/14 debuterte han med Berliner Philharmoniker og Chicago Symphony, og i desember fjor steppet inn for dirigent Christoph von Dohnany med New York Philharmonic. Urbanski har gjestet London Symphony og Philharmonia Orchestra, Münchner Philharmoniker, Orquesta y Coro Nacionales de España, Rotterdam Philharmonic, Toronto Symphony, Finsk Radios Symfoniorkester og Oslofilharmonien. Videre har han gjestet Det franske radioorkesteret og Tonhalle-Orchester Zürich. I USA har Urbanski dirigert Cleveland Orchestra, Los Angeles Philharmonic, Pittsburgh Symphony og San Francisco Symphony og Washington National Orchestra. I februar i år ble Urbanski tildelt Leonard Bernstein Award for Ingeborg Gillebo Foto: Blunderbuss Joachim Bäckström Foto: Tomaz Lundstedt INGEBORG GILLEBO «En sensasjonell prestasjon», mente Morgenbladet da Ingeborg Gillebo debuterte ved Nasjonaloperaen (tidl. Den norske opera) som Cherubino i Figaros bryllup høsten Hun har gjort seg sterkt bemerket de siste årene og er en av Nasjonaloperaens faste solister. Her har hun sunget roller som Rosina i Barberen i Sevilla og Lola i Cavalleria rusticana. Etter at castingsjefen fra Metropolitan Opera hørte Ingeborg i Oslo, ble hun invitert til å være såkalt cover høsten 2012 for rollen som Annio i Mozarts La clemenza di Tito. Hun er utdannet fra Opera Akademiet i København, og sang seg til andre plass i Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse i JOACHIM BÄCKSTRÖM Den svenske tenoren Joachim Bäckström har i de siste sesongene sunget rollen som Don José i Carmen ved Det kgl. teater i København og ved Finlands nasjonalopera i Helsingfors. Inneværende sesong innledet Joachim med en turné med Malmö Opera i rollen som Romeo i Gounods Romeo og Julie. Ved samme operahus har han medvirket som Tamino i Tryllefløyten, Rodolfo i La Bohème og Pinkerton i Madama Butterfly, og han har også sunget rollen som Tamino ved Kgl. Operan i Stockholm. Til høsten er han engasjert ved NorrlandsOperan som Hertugen i Rigoletto. Joachim er utdannet fra Operaakademiet i København.

3 Audun Iversen Foto: Den Norske Opera Tore Erik Mohn Petra Bjørkhaug AUDUN IVERSEN Hans første rolle var i Lloyd Webbers musikal Jesus Christ Superstar på Trøndelag Teater vinteren Han har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole i Oslo, og han har vært knyttet til Den kgl. opera i København siden 2005, de første tre årene ved Operaakademiet, deretter som medlem av solistensemblet. Som første mannlige norske sanger vant han Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse i Audun er en etterspurt opera- og konsertsanger som har medvirket i en rekke operaoppsetninger i inn- og utland, og han har vært solist med mange norske og nordiske orkestre. Han sang titelrollen i Tsjaikovskijs Eugen Onegin med TSO Musikkteater i februar i år. NIDAROS DOMKOR Koret er et av landets fremste kirkekor, og består av om lag 40 sangere. Koret gir en rekke konserter hvert år og har sangoppdrag i forbindelse med kirkelige høytider, ved markering av nasjonale begivenheter, Nidarosdomens gudstjenesteliv og under Olavsfestdagene. Gjennom disse aktivitetene har Nidaros domkor etablert seg som en viktig aktør i Trondheims musikkliv. Domkoret fremfører verk fra alle epoker, men har de senere årene lagt vekt på å fremme ny kirkemusikk. I løpet av det siste tiåret har koret bestilt og urfremført flere verker av både unge og etablerte norske komponister. Fungerende domkantor Tore Erik Mohn korets dirigent NIDAROSDOMENS ORATORIEKOR Koret har, sammen med Nidaros domkor sin rot i Olavskoret, som ble stiftet i Med sine 80 sangere fremfører de større kirkemusikalske verker, og samarbeider med blant annet Trondheim Symfoniorkester og Olavsfestdagene. Koret har de senere år bl.a. fremført Bachs Matteuspasjon, Messe i h-moll og Juleoratorium, Haydns Skapelsen, Mozarts c-mollmesse, Requiem og Kroningsmesse, Mendelssohns Elias, Händels Messias, Rachmaninovs Vesper, Brahms Requiem og Mahlers Oppstandelsessymfoni. Koret synger også a cappella-musikk og deltar i domkirkens liturgiske liv. Domkantor Petra Bjørkhaug er korets vikarierende dirigent. BEETHOVEN Beethovens niende er et musikkhistorisk ikon. Verket er blitt hyllet av nazister og kommunister, demokrater og diktatorer, nasjonalister og mer eller mindre suspekte statsledere. Stor musikk kan som kjent brukes og misbrukes. Symfonien kulminerer med en monumental finalesats hvor kor og solister synger den tyske dikter Friedrich Schillers ode An die Freude. Om Beethoven hadde håpet å skape oppmerksomhet med sitt store opus, så har han intet å ergre seg over i sin himmel. Han ville derimot rotert i sin grav hvis han visste hva symfonien senere ville bli (mis)brukt til. Med den niende symfonien endret Beethovens musikalske språk seg radikalt. Verkets musikkhistoriske betydning er ikke vanskelig å få øye på. Det er ikke de storpolitiske følgende heller. Og det er denne delen av historien musikkhistorikeren Esteban Buch forteller om i sin bok Beethovens Ninth. A Political History. Her viser han at intet annet musikkstykke har som dette blitt gjort til kampplass for divergerende synspunkter og ideologier med historiske over- og undertoner. I 1845 ville Beethoven ha fylt 75 år. Fødebyen Bonn hadde skranglet sammen til en statue. Ved avdukingen var så vel Liszt som Berlioz, kongen av Preussen og den engelske dronning Victoria med gemalen Albert og byens borgere av høyere og lavere rang til stede. Denne brokete forsamling gir på en måte et bilde av det tankegods som myten rundt den niende har vært brukt til å fremme: Forstillingen om det store overnasjonale fellesskap, hvor menneskeheten, i overensstemmelse med Schillers ode, samles i lys og glede. Talende er det at festlighetene i Bonn endte med å understreke det motsatte, nemlig hvor vanskelig det er å få europeerne til å legge gammelt nag til side. Under festmiddagen skålte Franz Liszt for hollenderne, engelskmennene og wienerne. Franskmennene ble ikke nevnt og de var heller ikke invitert til festlighetene. I 1927 markerte verden at det var 100 år siden Beethoven forlot den. Og Sovjetunionen, som i revolusjonsåret 1917 hadde vurdert hymnen i niendesymfonien som nasjonalsang, hyllet Beethovens verker som revolusjonære i ordets beste betydning. Samtidig, i New York, bekjentgjorde president Coolidge at Beethoven var en sann demokrat mens landet gikk mot det store krakket i Den etterfølgende krise fremmet en gal manns avansement fra arbeidsløs maler til Führer. Han var en pasjonert wagnerianer som elsket Beethovens niende, og som han mente var passende musikk til å hylle en tysk diktator overalt hvor han skred frem. Dette avholdt ikke EU fra i 1985 å gjøre An die Freude til offisiell Europa-hymne, EUs nasjonalsang. Men på EU-toppmøte i Brüssel i juni 2007 ble Beethoven den store taperen. For å vise at Den europeiske union ikke er på vei til å bli en

4 slags statsdannelse, ble de enige om å stryke «nasjonalsangen». Ian Smiths apartheidstyre i Rhodesia besluttet i 1974 at det var den niende symfoniens finale som heretter skulle åpne parlamentet, ikke God Save the Queen. Få uker etter Murens fall i 1989 dirigerte Leonard Bernstein symfonien i Berlin, og sluttkoret hadde for anledningen Schillers opprinnelige tittel An die Freiheit. Når det kommer til stykke er det imidlertid et kunstverk vi har med å gjøre, ikke et politisk manifest. Vi inngår i et fellesskap der alle har en liten del i den gudommelige ild. Det er derfor vi er glad i naturen, det er derfor vi tror på vennskap og kjærlighet. Det siste tiåret av Beethovens liv ble en tid med fornyet produktivitet. Trass i sin ensomhet, svekkede hørsel og andre vanskeligheter skapte han uforgjengelige mesterverk som den niende symfonien, Missa Solemnis og de siste strykekvartettene. Etter den åttende symfonien drøyde det ti år før han begynte på sin siste. Og da, i 1822 var verden forandret. Napoleonskrigene og Wienerkongressen hadde endret Europas livsbetingelser. Individualisme og krav om personlig frihet trengte seg på. Beethoven hadde selv gjennomgått tunge personlige kriser. Men vreden og optimismen var der fortsatt, og det var med disse som drivkraft han ville besynge gleden. Regler blir brutt, satsene svulmer opp, komponistens personlige følelser overskygger alt. Det er geniet som snakker med store bokstaver. I den niende står Beethoven med begge føttene på jorden, midt i blant sine medmennesker og hjelper oss gjennom kamp og lidelse til finalens livsutfoldelse. Finnes Gud er det inne i oss selv. har ikke gitt ham rett. Beethovens siste symfoni er et verdensdikt i toner slik Goethes Faust er det i ord, og må sies å være uten motstykke i den senere symfoniske litteraturen. An die Freude! Freude, schöner Götterfunken, Tochter aus Elysium! Wir betreten feuertrunken, Himmlische, Dein Heiligtum. Deine Zauber binden wieder, Was die Mode streng geteilt, Alle Menschen werden Brüder, Wo Dein sanfter Flügel weilt. (Friedrich Schiller) Thomas Ramstad Ode til gleden Skjønne gudegnist av glede, du Elysiums datter som ildberuser oss her nede: vi betrer din helligdom! Gjenforent i trolldomsflammen blir alt dét som strengt var skilt; brødre blir vi, alle sammen, der din vinge dveler mildt. (Gjendiktet av André Bjerke) Symfonien ble oppført i Wien i mai 1824 og trykket to år senere. Komponisten gikk lenge med tanker om å skrive musikk til Schillers ode An die Freude. Blant skissene til både syvende og åttende symfoni finnes også utkast til musikk over teksten, men den er ikke den samme som den endelige melodien i niende symfoniens finale. Beethoven var også usikker på om han skulle avslutte symfonien med kor. Det foreligger nemlig flere utkast til en instrumental finale, bl.a. ett han har kalt Finale instromentale, som senere ble brukt i det nydelige temaet vi finner i finalen i Strykekvartett i a-moll, op 132. Schillers tekst ble skrevet i 1785, like før den franske revolusjon, ikke som noen hyllest til gleden, men som en hyllest til friheten (An die Freiheit). Av politiske grunner ble Freiheit erstattet med Freude. Komponisten var selv klar over det dristige i verkets ramme som forbinder den symfoniske form med den menneskelige stemme. Det førte også til blandede reaksjoner ved uroppførelsen. Nå er Beethoven ferdig, ble det hvisket. Ødelagt av sykdom, bitterhet og sprit. Han hadde jo ikke opptrådt på nesten ti år. Men han arbeidet konstant; med avanserte strykekvartetter. Komponisten Louis Spohr mente symfonien var «for monstrøs og blottet for smak». Ettertiden Samarbeidspartnere TSO MUSIKKTEATER Olavshallen søndag 7. og tirsdag 9. juni 2015 kl MEFISTOFELE Opera av Arrigo Boito etter Goethes Faust Musikalsk leder Tomasz Tokarczyk Regi og scenografi Tomasz Konina Mefisto Wolodymir Pankiv Faust Roy Cornelius Smith Margrethe Victoria Nava Wagner Kjetil Støa I samarbeid med Krakow Opera

5 Vi jobber for et levende Trondheim sentrum. Hver dag. Alle vi 29 ansatte i E. C. Dahls Eiendom AS jobber for byen i vårt hjerte hver eneste dag. Med 158 butikker, 248 kontorlokaler og 160 hybler og leiligheter er vi med på å prege livet i Trondheim sentrum. Hele 8400 mennesker arbeider faktisk i våre lokaler. Det gir oss et ansvar for å ta godt vare på husene og menneskene, i dag og i fremtiden. Det ansvaret tar vi på oss med både stolthet og glede.