Ansvarlig: AMY A/S (²)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ansvarlig: AMY A/S (²)"

Transkript

1 6OXWWUDSSRUW.YHLWHLPHUG )RUVNQLQJVUnGHWSURVMHNWQU Stig Tuene¹, Jens Chr. Holm¹, Trine Haugen¹, Jan Erik Fosseidengen¹, Ragnfrid Mangor- Jensen¹, Øivind Bergh¹, Ørjan Karlsen¹, Birgitta Norberg¹, Helge Kalvenes² og Håvard Rabben². Ansvarlig: AMY A/S (²) Forskningspartner og administrator: Havforskningsinstituttet Austevoll havbruksstasjon (¹) 6DPPHQGUDJ (Foto: Stig Tuene, HI Austevoll havbruksstasjon) I prosjektet er det framskaffet resultater og driftserfaringer fra matfiskoppdrett av kveite i merdanlegg. Anleggstypen gjorde anlegget forholdsvis rimelig å etablere, og det har vært gode muligheter for å overvåke fisken fordi merdene ikke var utstyrt med hyller. Det har i perioder vært gjennomført omfattende overvåkning av fisken med undervannskamera og med akustikk (ekkolodd). Det vil bli utgitt en video med opptak fra merdene. Ved solskader oppstår det ofte skader i fettvevet langs finnebremmene, og i prosjektet er det gjennomført en karakterisering av disse skadene. Det ble i 1995 ikke observert dødelighet som følge av temperaturer opp til 19 C i en gruppe med stor kveite. Men dødeligheten var stor i gruppene som gikk i sjø sommeren 1997, da temperaturene oversteg 19 C.

2 Veksten i fullskala-gruppene var god fram til 1,5 kg, men dårlig deretter. Tilleggslys gav økt fôropptak og økt vekst, men generelt lave vekstrater gjorde at det ikke kan legges mye vekt på denne konklusjonen. Det ble ikke registrert kjønnsmodning blant noen av gruppene i lysforsøket. Veksten i fullskala-gruppene var lavere enn forventet på høsten 1996, da forholdene for vekst ellers var gode. Effektiv tetthet i merdene på det tidspunkt varierte mellom 60 og 100 kg/m². Det var høy aktivitet på og nær bunnen og tildels mye fisk svømte pelagisk. Det antas at disse tetthetene gav atferdsendringer hos fisken, og at den derfor vokste dårligere enn forventet. %DNJUXQQ Det oppstod en stor økning i interessen for matfiskoppdrett av kveite etter at AMY A/S begynte å få positive resultater etter utsett av kveite i merd oktober Myndighetene etablerte en prøveordning der kommersielle lakseoppdrettere fikk mulighet til å holde kveite på en eksisterende lakselokalitet, og dette gav mange nye kveite-matfisk anlegg. I de siste årene har det vært mindre nyetablering av merdanlegg for kveite, antageligvis på grunn av liten yngelproduksjon og høy yngelpris. Det er nå ca. 16 aktører i Norge som har kveite i merder, og 7-8 som har kveite i kar på land (Engelsen, 1998). 3URVMHNWRYHUVLNW Etter vedtak i programstyret for marine arter skulle det leveres en felles sluttrapport for de tre "Kveite i merd"-prosjektene (prosjektene som her er nummerert 2, 3 og 5). Sluttrapporten skulle gi sammenfatning og status for arbeidet som er gjort med kveite i merder i regi av HI AH, og omfatter derved også erfaringer fra prosjektene som er nummerert 1, 4 og 6. De opplistede prosjektene (2-6) utgjør en prosjektaktivitet på 3,42 mill kr (av disse er 2,4 mill brukerstyrte). Totalt har forskningsrådet brukt ca 18 mill kr til kveite matfisk Sluttrapporten leveres som dette dokument, og får en video som utdypende vedlegg. Følgende prosjekter danner helt eller delvis utgangspunkt for rapporten. 1 Nyskapningsprosjektet «Kveiteoppdrett i flytemerdanlegg» Sluttrapport levert av AMY. 2 «Kveite i merd» I, ettårsprosjekt i 1995 (Forskningsrådet nr /122). Prosjektet tok for seg vekst hos stor og liten kveite i merd, samt solskader på kveite. Prosjektet var brukerstyrt i regi av AMY AS. Sluttrapport er levert. 3 «Kveite i merd» II, ettårsprosjekt i 1996 (Forskningsrådet nr /122). Her ble det fokusert på vekst, og det ble startet en storskala lysbehandling av 94-årsklassen til AMY. Prosjektansvarlig var HI. (Sluttrapport ble forutsatt levert i regi av /122) 4 «Hydroakustisk overvåkning av kveite i merd», ettårsprosjekt (1997) (Forskningsrådet nr /122. Sluttrapport er levert) 5 «Kveite i merd» III (Forskningsrådet nr /122) var toårig; Dette prosjektet fortsatte lysbehandlingen som ble satt i gang i -96, og stod for innsamlingen av ytterligere vekstdata.

3 6 «Kvalitetsstyrt fôring av kveite» er et brukerstyrt prosjekt i regi av forskningsrådet, ledet av Austevoll Fiskefôr AS. Prosjektet gjennomførte et forsøk i merd ved Austevoll havbruksstasjon der det ble registerert svært hurtig vekst til stor kveite. Forsøket blir i sin helhet rapportert under prosjektet «Kvalitetsstyrt fôring av kveite», våren 1999 (prosjekt nr /122). 2YHUVLNWRYHUIRUV NRJDNWLYLWHWHU 6ROVNDGHUÃKRVÃVPnÃNYHLWHUÃ I et forsøk med varighet på en uke (hovedsakelig klarvær) ble fisk på mellom 15 og 25 cm lengde flyttet fra innendørs kar til 3 m kar utendørs med (2 stk) eller uten (2 stk) dekke av svart presenning. Det ble bare registrert dødelighet fra kargruppene uten dekke, mens sårskader ble registrert i alle fiskegruppene. Det var færrest fisk med sårskader i overdekte grupper. 9HNVWÃWLOÃVWRUHÃNYHLWHUÃLÃPHUGÃ)RUV NÃ%Ã Det ble laget en kveitemerd til et 12x12 m bur, med merdbunn på 5 m dyp. I mai-95 ble det satt ut 300 fisk hvorav 150 ble individmerket og veid, og fiskene ble veid igjen ved avslutning av forsøket i november. Fisken hadde en snittvekt på 4,3 kg ved start av forsøket, med spredning fra 1,3 til 11,3 kg. Fisken ble håndfôret fem dager i uken på sild, mykfôr eller tørrfôr, og utfôret kvantum ble registrert. Fisken vokste godt i dette forsøket. 9HNVWÃRJÃI{UXWQ\WWHOVHÃWLOÃNYHLWHÃLÃPHUGÃPHGÃDSSHWLWWVW\UWÃI{ULQJVNRQWUROOÃ)RUV NÃ&Ã Det ble i 1996 gjennomført et forsøk i to 5x5 m merder der hydroakustikk (Merdøyesystemet) ble brukt til å styre fôringen. Det var 100 fisk i hver merd, snittvekten var 1,7 kg ved start og midlere tetthet var under 10 kg/m². Forsøket varte fra januar til juni, og den daglige vekstraten i de to merdene var 0,14 og 0,18 %. Fôrfaktor i merdene var 2,0 og 1,3. Denne fôrfaktoren var bedre enn det som vanligvis oppnås for kveite i merd, og kan tilskrives den automatiske appetittfôringen av fisken. Dette gir meget lovende perspektiver for bruk av fôringskontroll i kveiteoppdrett. 2YHUYnNQLQJÃDYÃNYHLWHÃLÃPHUGÃYHGÃKMHOSÃDYÃK\GURDNXVWLNNÃ0HUG \HÃ I tillegg til nevnte forsøk i 5x5 merder ble hydroakustikk anvendt i lysforsøket med 94- årsklassen. Fire 12x12 merder ble kontinuerlig overvåket og data ble lagret og analysert. Aktiviteten er rapportert under prosjekt 4. %HVNULYHOVHÃDYÃDWIHUGÃWLOÃNYHLWHÃLÃPHUGÃ Denne aktiviteten er basert på flere forsøk. Materialet stammer fra overvåkning ved hjelp av undervannskamera og hydroakustikk, samt registreringer fra visuelle observasjoner. /HQJGHPnOLQJÃDYÃNYHLWHÃXWÃIUDÃXQGHUYDQQVÃYLGHRRSSWDNÃ

4 Det ble gjort forsøk med å estimere individvekt i merdene med fisk fra 93- og 94- årsklassene i Det lengdebaserte vektestimatet fra video-målingene lå alltid innenfor +10% avvik i forhold til den reelle vekten hos fisken, men metoden var langt mer arbeidskrevende enn alternativene. Metoden er likevel aktuell der hvor en trenger et vektestimat uten at en ønsker eller kan ta fisken til overflaten. 9HNVWÃRJÃDWIHUGÃWLOÃNYHLWHÃLÃPHUGÃPHGÃHOOHUÃXWHQÃWLOOHJJVO\VÃIUDÃK VWMHYQG JQÃ)RUV NÃ'Ã Forsøket ble utført i fire 12x12 merder med kommersielle tettheter. To merder ble gitt tilleggslys fra høstjevndøgn, og to merder fikk naturlig lys. Om natten var fisken roligere og svømte dypere når den fikk tilleggslys. Fisk med tilleggslys spiste og vokste noe bedre enn fisk som gikk på naturlig lys. Veksten var generelt dårlig i forsøksperioden. 9HNVWÃWLOÃNYHLWHÃLÃPHUGÃIUDÃÃJÃWLOÃÃNJÃ Resultatene er basert på forsøkene B, C og D, i tillegg til vekstresultater fra 93- og 94- årsklassen til AMY samt gruppevekst fra et forsøk i 5x5 merder der det ble registrert eksepsjonelt rask vekst (Prosjekt 6). Forskningsrådets vekstmål for kveite matfisk (100 g til 5 kg på 30 mnd) ble ikke nådd i «Kveite i merd» prosjektene. 3URVMHNWHQHVPnORJ PnORSSQnHOVH Måloppnåelse er angitt i kursiv bak hver målformulering. Prosjekt 2 (109438/122 «Kveite i merd» 1995): Hovedmål: Dokumentere effekter av å bruke åpne merder til oppdrett av kveite 1. delmål: Dokumentere vekst til kveitegrupper i merd 2. delmål: Utprøving av merder for oppdrett av stor kveite MD MD MD 3. delmål: Måling av foretrukket tetthet i merd MD 4. delmål: Undersøke om kveite kan bli MD solbrent Prosjekt 3 (117168/122 «Kveite i merd» 1996) og prosjekt 5 (115690/122 «Kveite i merd» ) 1. delmål: Realisere forskningsrådets mål angående vekst til kveite 2. delmål: Dokumentere vekstendring og andel kjønnsmodning hos kveite som får tilleggslys QHL MD

5 3. delmål: Fortsette innsamlingen av vekstdata GHOYLV 4. delmål: Informere om matfiskoppdrett av MD kveite i merd 5. delmål: Identifisering av faresignaler ved MD fullskala matfiskoppdrett av kveite ÃÃ *MHQQRPI ULQJRJUHVXOWDWHU Rapporten er inndelt tematisk for å ha mer generell informasjonsverdi 7HNQLVNÃGULIWÃDYÃDQOHJJHWÃWHNQLVNHÃO VQLQJHUÃ Anlegget var første generasjon av fullskala merdanlegg for kveite, og bar til en viss grad preg av det. Utgangspunktet var et tradisjonelt stålburanlegg, og dette ble modifisert ved å plassere en dobbelt notbunn spent ut på en bunnramme under bunnpanelet i notposen. Bunnrammen av polyetylenrør var enten formet som et enkelt rektangel eller hadde avstivere innvendig. På over- og undersida av bunnramma var det montert en oppstrammet, grovmasket, tykktrådet not (trålnot). Trålnoten på oversiden av bunnramma fungerte som en kunstig bunn som notposen kunne strekkes ned på og ut over, mens trålnoten på undersiden skulle hindre at villfisk kunne forstyrre kveite som lå på notbunnen. Bunnpanelet på notposen ble strukket ut over trålnota ved hjelp av tau som gikk fra blytauet, ut gjennom sjakkel på bunnramma og opp til overflaten (stålanlegget). Det var montert 12 slike tau på hver merd, ett i hvert hjørne av notposens bunn og to på hver side. Bunnramma var hengt opp med tau i hvert hjørne, og kunne heises opp mot overflata ved hjelp av vinsjer på hvert tau. Når fisken skulle opp til overflaten måtte bunnramma med alt på heises opp, og en måtte tørke opp notposen etterhvert som en fikk slakk på den. Det var fysisk tungt å håndtere bunnramma og merdene, blant annet fordi en ikke kunne komme til med truck i to av hjørnene. Det ble derfor vanskelig å holde bunnramme med trålnot fri for begroing. En fikk problemer med sammengroing av trålnot og notbunn på grunn av blåskjell, og det ble svært tungt å løse de to fra hverandre ved notskift. Både rutiner og hyppighet for notskift samt nedfesting av notposen kan gjøres mer effektivt. Andre oppdrettere har funnet ulike løsninger på dette, også løsninger med ekstra bunn i merd er tatt i bruk. Ã Noe som i ettertid viste seg å være et problem var at det var vanskelig å få full utnyttelse av bunnarealet, og at en derfor hadde høyere reell tetthet av bunnliggende fisk enn det en hadde beregnet. Problemet oppstod delvis fordi det var vanskelig å få merdbunnen strekt godt utover trålnota, og fordi strøm tidvis dro deler av notbunnen opp og gjorde den umulig å ligge på for fisken. Dette problemet vil være mindre i de konsepter der selve merdbunnen blir belastet med strekk-krefter for å skape en flat bunn. Ved høye tettheter ble vekten av fisken så stor at bunnen gav etter og fikk en bueform. Dette bidrog også til redusert liggeareal for fisken. Resultatene så langt tyder ikke på at Björnssons anbefalinger om maksimalt 200% bunndekning (Björnsson 1994) kan overstiges selv om man har fisken i merd (Fig.1).

6 Fig. 1: Vekstrater fra fire merdgrupper i forhold til fiskens relative bunndekning. Både utregningen av fiskens dekning av bunnen samt angivelse av optimalt belegg (dekningsområde) er i henhold til Björnsson (1994). Fisken hadde sammenlignbar størrelse. Data er hentet fra Holm, Tuene og Fosseidengen (1998). 8WVHWWÃDYÃILVNÃ Det anbefales at fisken settes ut ved en vekt på 200 g eller mer, og det er flere grunner til dette. For det første kan en korte inn ett år i produksjonstid for matfiskoppdrettet (merdanlegget). I kar på land (settefiskfasen) vil en lettere kunne optimalisere temperaturbetingelsene. For det andre er det i settefiskfasen at det raskest oppstår problemer med øyenapping, og disse problemene er lettere å oppdage og gjøre noe med når fisken går i kar. For det tredje er det lettere å sortere småfisken når den går i kar. Små kveiter er mer bunntilknyttet enn større fisk og det er derfor vanskeligere å fôre små kveiter riktig når de går i merdanlegg. Følgelig har under- eller overfôring lett for å oppstå. Fisken i storskalautsettene i regi av disse prosjektene ble enten satt ut som g fisk sent på året (93- årsklasse) eller som g fisk i mai-juni (94-årsklasse, Tabell 1).Ã Tabell 1. Utsett av kveite fra karanlegg på land til 12x12 merder ved HI Austevoll havbruksstasjon. Antall Utsatt dato Vekt okt g nov g mai g juni g 2YHUYnNQLQJÃRJÃI{ULQJÃDYÃILVNHQÃÃ Visuelle observasjoner I perioder med klart vann og gode siktforhold kan det være tilstrekkelig å observere fisken fra

7 merdkanten under fôring. Men når en ikke ser fisken på bunnen er det sterkt å anbefale å benytte seg av hjelpemidler som undervannskamera eller ekkolodd (hydroakustikk). I forsøk D ble det gjort daglige observasjoner av fiskens atferd (fôringsrespons samt antall svømmende fisk i midten og langs kantene nær overflaten). På senhøsten ble det også registrert antall fisk som gikk med hodet i vannoverflaten (av noen kalt «duppere» eller «bjeffere»). De visuelle observasjonene av økt svømme-aktivitet var sammenfallende med det hydroakustikk-observasjonene viste. Bilde 2: Direkteobservasjon av fisk i lukket merd. (Foto: Stig Tuene) Undervannskamera, videoopptak Det ble brukt et lysfølsomt undervannskamera, og video-opptak av utvalgte episoder ble tatt for å dokumentere driftsforhold i merdene. Kameraet ble flyttet mellom merdene etter behov, og video-opptakene gav ofte et annet bilde av virkeligheten enn det som kunne observeres fra merdkanten. Utvalgte videosekvenser er overført til et eget videobånd som vil etterfølge sluttrapporten. Bilde 3: Kveite i merd (fra video).

8 Hydroakustikk I sluttrapporten fra prosjektet «Hydroakustisk overvåkning av kveite i merd» ble det slått fast at hydroakustikk kan brukes for å registrere vertikalfordelingen til kveite i merder. Dette på tross av at kveita mangler svømmeblære, og følgelig har lav akustisk refleksjon (TS, målstyrke). Uregelmessigheter i driften var lettere å oppdage og diagnostisere ved bruk av hydroakustikk enn ved visuelle observasjoner fra merdkanten. Vi har vist at hydroakustikk også kan brukes som et ledd i et system for automatisk appetittfôring av kveite i merd. Fisken må da tilbys et lite antall forutsigbare fôringer hvert døgn, slik at en oppnår en tydelig respons på fôringene. Endring i mengde svømmende fisk er fulgt gjennom fôringene, med tydelige endringer selv ved lange fôringer. Systemet ble prøvd ut i 5x5m og 12x12m merder, og med biomasse pr merd fra 170 kg opp til 8400 kg. Det ble også gjennomført et forsøk med automatisk appetittfôring av kveite ved hjelp av Merdøye-systemet, der en oppnådde tilfredsstillende vekst og fôrutnyttelse (Forsøk C). Fiskens respons på fôring varierte mye fra dag til dag, og det viser at automatisk appetittfôring vil gi en mye bedre fôring enn det en kan oppnå med å tildele en fast prosent (tabell). Hydroakustisk registrering av villfisk (sei) under merdene gav i tillegg en god indikasjon på fôrspill. Redusert svømmeaktivitet var forbundet med lave vanntemperaturer på senvinteren. Det ble dokumentert endring i svømmeaktivitet gjennom døgnet i merder med høy tetthet, med gjennomgående høyere aktivitet om natta enn på dagen. Bilde 4: HI Austevoll havbruks-stasjon, sjøanlegget på Sauaneset. På sjøanlegget ble det gjennomført både storskalaforsøk og hydroakustiske studier. Rett bak fortografen ligger dataanlegg og styringssystemer for akustisk fôrings-kontroll. (Foto: Stig Tuene) Fôring I likhet med laks kan kveite vennes til et vidt spekter av fôringsregimer. Få, kortvarige fôringer gjør at kveita tilvennes å respondere raskt på fôret og ta fôret i vannmassene, og det er en forutsetning for å kunne appetittfôre den effektivt. Flere forsøk viser at spisevillig kveite kommer opp mot overflaten for å ta fôr (hvis de fôres fra overflaten). Erfaringer fra flere forsøk viser at det er et godt tegn at fisken ligger i ro på bunnen utenom fôringstidene.

9 Fig. 2. Ekkoregistreringer fra de fire merdene (angitt med nr. 2,5,8 og 9) i forsøk D den 10. november 1996, hele døgnet fra 00:00 til 24:00. Merdene 2 og 9 hadde naturlig lys og merdene 5 og 8 hadde døgnkontinuerlig tilleggslys. Det ble tabellfôret med automat to ganger i døgnet, fôringene er innesluttet av vertikale linjer. Grønt angir starten av fôringen, og rødt angir slutten. Fargene i ekkoregistreringene angir hvor hovedtyngden av reflektert ekko var. Ekkoene er representert som relative verdier og ikke som absolutte ekkomengder. Rødt angir de høyeste ekkoverdiene og grått de laveste, og registreringene er gjort for hver halve meter ned gjennom dypet av merden. Rødt representerer derved bunnramme, notbunn og fisk på bunnen, og toppen av bildene representerer vannoverflaten. Det er tatt med registreringer fra under bunnen av merdene, og registreringer i dette området er villfisk (sei). En kan se at det under de fleste fôringene i naturlig-lys merdene var villfisk under merdene. Dette tilsier at det var fôrspill her og at utfôret mengde altså ikke ble oppspist. I merdene med tilleggslys kan en se at det oppstod en økning i mengde svømmende fisk i midten av merden under fôring (spesielt i nr. 5), dette tyder på at fisken var sulten og gikk opp fra bunnen av merden for å møte fôret. Det ble fôret ut 0,5% pr dag i alle merdene, og en kan slutte at ikke alt ble spist i naturlig-lys merdene og at det antageligvis kunne vært fôret mer i merdene med tilleggslys. I merdene med tilleggslys var det liten forskjell i mengde svømmende fisk mellom natt og dag. Naturlig-lys merdene hadde mer pelagisk fisk om natten enn om dagen. I merd nr. 9 var det mye pelagisk fisk også om dagen. ÃÃ 0LOM HIIHNWHUÃ Lys Tilleggslyset gav redusert aktivitet på natta (Fig. 2). Fisken i merdene uten tilleggslys hadde en høyere aktivitet om natta enn på dagen. Det ble oftest registrert en økning i andel svømmende fisk etter skumringen og i første del av natta. Fisken i merdene som fikk tilleggslys hadde noe høyere fôropptak og raskere vekst enn den som fikk naturlig lys. Ut fra

10 akustikkregistreringene så det ut til at det før 20 november var oppstått en vedvarende forskjell i fôropptak mellom lysbehandlingene; altså innen to måneder fra lyset ble satt på. Dette var forventet ut fra slike funn på laks. Lysrelaterte endringer i svømmeaktivitet i merd samsvarer i grove trekk med tilsvarende overvåkningsresultater fra karanlegg. Dersom lyset slås av momentant, vil en i mange tilfeller observere rask aktivitetsendring. Sammenholder en observasjoner på lys og aktivitet hos kveite i matfiskfasen er det rimelig grunn til å hevde at aktiviteten undertrykkes av lys. Temperatur Temperaturen i Forsøk D sank i løpet av forsøket fra 14 til 6 C. I forsøket ga lave temperaturer et lavt aktivitetsnivå. Andelen svømmende fisk hadde blitt noe lavere i slutten av november ved en temperatur på ca. 9 C, og var kraftig redusert i februar ved en temperatur på ca. 6 C (se sluttrapporten for prosjekt 4). Disse langtidsendringene i fordeling kan imidlertid også skyldes andre faktorer som varierer i samme tidsrom, f.eks. fiskens appetitt, daglengden samt flere vannkvalitets-parametre. Ved lave temperaturer har fisk som tvinges til å svømme større sannsynlighet for å fanges i hjørner og svømme med hodet over vann (Bilde 5 samt Holm et al. 1998). Bilde 5: Kveite i merd under lave vanntemperaturer. Kroppsvinkelen er opp til 45 relativt til overflaten. Den store kroppsvinkelen er nødvendig for å gi et tilstrekkelig hydrodynamisk løft ved lav svømmehastighet. Kveite har ikke svømmeblære og må derfor bruke hydrodynamisk løft (=svømmehastighet x kroppsoverflate x kroppsvinkel) for å holde seg i frie vannmasser. Flere fisk er i overflatekontakt (duppere). Fra videofilm. ÃÃ Ã ' GHOLJKHWÃSDUDVLWWHUÃV\NGRPÃRJÃVNDGHU Svinn Mesteparten av svinn (dødelighet) til fisk mindre enn 1 kg skyldtes øyeskader. Fisk som blir blind svekkes og tar ikke til seg mat, og dør som følge av underernæring, solforbrenning eller de blir spist av større individer. Aggresjon er påvist både i kar (Greaves & Tuene 1999) og i merd, men det er ikke i våre forsøk påvist at individer fanger, dreper og spiser mindre individer. Kannibalisme hos kveite er imidlertid observert hos enkelte oppdrettere. Blind fisk og deformert fisk kan dessuten bli til dels kraftig skadet i finnebremmene av stadige bitt fra

11 andre individer, og det er sannsynlig at dette over tid vil ta livet av dem. Det er tidligere vist at fisk som mister ett øye også taper vekst (Nortvedt & Tuene 1995). Ved målinger av 93- årsklassen i 1996 (snittvekt 1850g) hadde mellom 12 og 20% av fisken mistet ett øye, og disse fiskene var drøyt 150 g lettere enn fisk som hadde begge øynene intakt. Dødelighet som følge av høy temperatur Det oppstod høy dødelighet blant grupper av kveite på Austevoll sommeren Denne dødeligheten omfattet blant annet fisken som hadde fått lysbehandling (Forsøk D) og gikk i merdanlegget til AMY. Det var nær total dødelighet blant kveite som gikk i merder på HI Austevoll havbruksstasjon. Dødeligheten startet ved C og oppstod først i grupper som nettopp hadde vært håndtert. Det ble ikke registrert unormalt høy sommerdødelighet blant den store kveita i Forsøk B, selv når temperaturen i en kort periode oversteg 18 C tidligere år. Det ser derfor ut til at selv stor kveite kan overleve slike temperaturer, i allfall når tettheten er lav og fisken ikke blir håndtert. Dette er også erfaringen fra flere andre kveiteoppdrettere i sør- Norge som hadde fisk i merder sommeren Solforbrenning Kveite kan bli solbrent. Vi har sett to former for solskader som gir dødelighet: (1) En forholdsvis akutt dødelighet der det sees gråblå misfarging av ryggsiden, men uten at det oppstår ytre sår. (2) Dødelighet som følge av sekundær bakterieinfeksjon i skader i vevet langs finnebremmene. Bilde 6: Kveite døde av solskader (6a og b, over). Skadene see best på fiskens blindside (a). Ved kraftige angrep vil tilsvaren gule render kunne sees på oversiden (b). Fisken har tydelige gule render der hvor fettvevet er mest forekommende og eksponert (c, til venstre). (Alle fotos: Stig A. Tuene)

12 Skadene kunne sees i fettvevet langs finnebremmene, enten som gulfarget vev sett fra fiskens blindside, eller som gult puss på oversiden i mer alvorlige tilfeller (Bilde 6). Tidligere erfaringer med slike sår viste en fortsatt dødelighet i gruppene selv etter at de fikk vern mot sol. Mange individer klarte da å overleve, men sårhelingen tok lang tid og etterlot stygge arr. De første tegn på skader sees fra undersiden av fisken, inne i vevet ved basis av finnebremmene (her har huden lite pigment, og er gjennomsiktig). Det kan først anes en svak gulfarge i finnebasis, en nærmere undersøkelse avslører gule "korn" inne i fettvevet. Fargen blir sterkere gul etterhvert som tilstanden blir mer alvorlig. I seinere stadier oppstår det hudsår på under- og oversiden av finnebasis. Dette gir til slutt de karakteristiske, mer eller mindre sammenhengende sår-rendene langs finnebasis på buk- og ryggsiden. Slike sår-render gir sykdomsframkallende bakterier mulighet til å slippe til, tilstanden har da utviklet seg langt og det oppstår dødelighet. Hopping Kveitene kan hoppe når de er skremt, og en må alltid ha dekknot (fuglenett) som slutter tett til hoppenettet for å sikre seg mot at en mister fisk på denne måten. Kveite oppnår god fart i store og dype merder, og det er eksempler på at kveite på flere kg har hoppet over hoppenett som er 1,5 m høyt og ut av merden. Fiskelus Under måling av fisken ble det funnet fiskelus på kveitene som gikk i merd. I november 1995 hadde 12% av fisken lus, det ble funnet 1-4 lus pr fisk og gjennomsnittlig 1,5 lus pr fisk blant dem som hadde lus. Snittvekten til denne fisken var lik vekten til fisk uten lus. Lusene hadde etterlatt seg et svakt spor i skinnet til fisken, i form av en lysere stripe. Sporet forsvant raskt og etterlot seg ikke noen form for sårskader. En har i merdproduksjon av kveite ikke observert luseangrep som er så alvorlige at de gir detektérbar dødelighet. Ciliater Parasitter som 7ULFKRGLQD sp. har gitt problemer i «kveite i merd» - prosjektene, og fisken har blitt formalinbehandlet mot disse parasittene en eller to ganger. Behandling ble iverksatt etter at frekvensen av «blinking» (fisk som klør seg mot notbunnen og snur hvitsiden opp) tydelig økte i merdgruppene. Formalinbehandlingen ble utført i merdene med presenning rundt etter at bunnen var linet opp til et dyp av ca. 1 m. 9HNVWKDVWLJKHWÃRJÃI{UXWQ\WWHOVHÃ Det har blitt rapportert høye fôrfaktorer for kveite i merder, der de beste anleggene har en samlet fôrfaktor på 1,6 (Engelsen, 1998). Også i storskala-forsøket (Forsøk D) ble fôrfaktoren høy: fra 2,0 til 4,1 i hver av de fire merdene. Det ble fôret i overskudd uten fôringskontroll i dette forsøket. I forsøket med fôringskontroll (Forsøk C) ble det registrert fôrfaktorer på 1,3 og 2,0 i merdene, til tross for at veksten var lavere enn i forsøk D. I prosjekt 6 var det også fôringskontroll og det ble registrert fôrfaktor i to av merdene godt under 1,0 (Nortvedt, 1998). Grunnen til de dårlige fôrfaktorene som de fleste oppnår med kveite i merd er utvilsomt at mye av utfôret mengde ikke blir spist, og dette gir en dårlig fôrfaktor for anlegget. Mye spillfôr har nok oftest sin årsak i at det blir fôret for mye (ev. for raskt), på grunn av at fiskens appetitt er vanskelig å observere. Andre årsaker som kan bidra til et høyt fôrspill er (1) at fôret drives ut av merden pga. sterk strøm (2) at bunnmaskene i nota er for store til å holde fôret tilbake på merdbunnen. Med bakgrunn i dette prosjektet samt i karforsøk med stor kveite kan en konkludere at det er mulig å oppnå en biologisk fôrfaktor på under 1,0 i matfiskoppdrett av kveite (for hele produksjonen). Selv med lav vekstrate kan en oppnå fôrfaktor under 1,5 hvis en har fôringskontroll. Det ble, etter anmodning fra oppdragsgiver, gjort forsøk på å foreta individregistreringer av vekst i forsøk D. Det ble brukt Floy Anchor Tags som individmerker, og merkene ble satt der som erfaringer har vist at merketapet blir minst: langt bak innenfor ryggfinnen. Av 50 fisk

13 som ble individmerket ble 13 gjenfunnet etter fem måneder. Det store antall fisk i hver merd samt merketap gjorde at vi anså individregistrering av vekst som urealistisk å få gjennomført med bra resultat. Fisken i forsøk B ble individmerket med Floy Anchor Tags, og senere med PIT-merker (elektroniske, innvendige merker som sender binærkoder, strøm fra egen induksjonsspole). PIT-merkene er de beste vi har prøvd ut for kveite i merder, men de har høy stykkpris og kan ikke leses uten spesialutstyr. Bilde 7: Måling og veiing av kveite. PIT-merkeavleser er innpakket i plastpose ved målebrettet. Bedøv-elseskaret er nærmest fotografen og oppvåkningskar er de med lokk. (Foto: Per Jensen) Det ble prøvd ut ulike metoder for å få måle/veieprøver av kveite i merder med høy tetthet. Det ble ikke sett som problematisk å ta ut kveite representativt med håv når bunnramma ble heist opp slik at all fisk gikk grunt (merdbunn 1 m under overflaten). Opp-heisingen var imidlertid tungt og tidkrevende arbeid. Det var vanskelig å være trygg på at fisk ble tatt ut representativt under vanlig drift (merdbunn 10 m under overflaten). Håving av pelagisk kveite gir en underestimering av sann gjennomsnittsvekt. Det ble laget en håv med 2 m diameter, som ble halt langs bunnen tvers over merden og opp i det ene hjørnet, denne metoden ble antatt å gi bra representativitet. For å gjøre enklere måling av fisken ble det gjort video-opptak av kveite som lå på bunnen i deler av merden der tettheten var så lav at notlinet kunne sees ved siden av fisken. Stolpehøyden på maskene gav da en målestokk for lengden til fisken, og fiskens vekt ble beregnet ut fra lengde-vektforholdet til fisk fra samme merd. Denne metoden gav god representativitet, men var for tidkrevende i bruk. Estimatet for gjennomsnittsvekt fra videomåling kom innenfor 10% av den sanne vekten, bestemt ut fra håving av trengt fisk. I forsøk 2 var gjennomsnittelig vekstrate (SGR) gjennom sommer og høst 0,24 %/dag. Dette er bedre enn forventet vekst hos så stor fisk. Alle individer ble tatt med i dette snittet, også hanner som har vært kjønnsmodne. Av fiskene som var mer enn 6 kg var det bare to individer som ikke la på seg mer enn 2 kg i løpet av de 165 dagene som forsøket varte. I gjennomsnitt la disse individene på seg 2750 g, med spredning fra g. Generelt var veksten til fisken i prosjekt 2 og 3 tilfredsstillende fram til og med andre høst i sjø (Fig. 3), men dårlig deretter. Spesielt var høstveksten til begge årsklasser lavere enn forventet i 1996, og dette var sammenfallende med høye tettheter i anlegget. På høsten 1996 ble det også gjennomført et vekstforsøk med kveite i 6 stk 5x5 merder i regi av prosjekt 6.

14 Dette forsøket ble utført på et merdanlegg som lå bare 500 m unna merdene som holdt fisken i prosjekt 3. I samme periode var vekstraten til fisken i prosjekt 6 to til tre ganger raskere enn fisken i forsøk D (Fig. 2). Det var mange forskjeller i forsøksbetingelser mellom de to forsøkene, men forskjellen i tetthet ble vurdert som den viktigste. Dernest kom fôr og fôringsregime. Fig. 3. Vekst til grupper av kveite. Måned 0, 12 og 24 er her mai. (Fylte, gule sirkler: 93-årsklasse, fylte, røde firkanter: 94-årsklasse, svarte trekanter : fra forsøk i prosjekt 6.) Fisk i 93- og 94- årsklassene ble sortert og omfordelt, og framtrer derfor ikke som kontinuerlige linjer. Hovedforsøket i prosjekt 5 (Forsøk D) med 94- årsklassen er tegnet inn fra måned 15 til måned 20, den øvre stiplede linjen mellom firkantene beskriver veksten til fisken som fikk tilleggslys, og den nedre stiplede linjen beskriver veksten til fisk som fikk naturlig lys. Fisken i forsøk D som fikk tilleggslys spiste mer og vokste raskere enn fisken som fikk naturlig lys. Den generelt lave veksten i denne perioden gjør at en ikke kan legge for stor vekt på disse forskjellene..m QQVPRGQLQJÃ Det ble ikke registrert kjønnsmodning i januar 1997 blant 94-årsklassen som hadde vært i forsøk D, og en kunne derfor ikke se noen effekt av lysbehandling på andel kjønnsmodning. På samme tidspunkt var nær på alle hannene i 93-årsklassen kjønnsmodnende, av 39 målte individer ble 22 klassifisert som kjønnsmodnende hanfisk. Da var snittvekten til modnende fisk 2650 g og vekten til umoden fisk var 3200 g. 7HWWKHWÃ Beregnet tetthet ut fra antagelse om full utnyttelse av bunnarealet i 12x12 merdene i perioden med dårlig vekst var mellom 45 og 69 kg/m² i 94-årsklassen og over 75 kg/m² i 93-årsklassen. Observasjoner med undervannskamera viste at det ofte var store deler av arealet som kveitene ikke kunne utnytte. En subjektiv vurdering tilsa at et gjennomsnitt på minst 25% av det teoretiske bunnarealet ikke kunne utnyttes av fisken. Dette gjorde at anslaget for beregnet tetthet økte mot 94 kg/m² for 94- og mot 100 kg/m² for 93-årsklassen. Undervannsobservasjonene fanget opp episoder av mer kortvarig karakter der utnyttbart bunnareal var ca. 50%. Beregnet bunndekning ble da opp mot 138 og 150 kg/m². Ved høye bunndekninger lå store deler av fiskegruppen ikke rolig på bunnen, den svømte i et tykt teppe rett over bunnen

15 eller høyere oppe i merden. Sterk strøm var en av årsakene til at bunnen ikke kunne utnyttes fullt, strømmen førte deler av notbunnen opp fra trampolinebunnen slik at fisken ikke kunne ligge der. 7RWDOYXUGHULQJÃRJÃVDPPHQOLJQLQJÃPHGÃDQGUHÃNRQVHSWHUÃ Blant annet gjennom de prosjektene som er presentert her er det vist at merdoppdrett av kveite matfisk er et alternativ til landbasert oppdrett. Merdbasert oppdrett gir langt lavere investeringer enn landbasert oppdrett og er derfor lettere å få etablert, men foreløpige anslag tilsier at produksjonsprisen kan komme ut på samme nivå (Engelsen, 1998). Merdanlegg gir liten kontroll med fisken sammenlignet med landanlegg, og ekstra overvåkning er nødvendig (f. eks. undervannskamera). Uansett overvåkning er det sannsynlig at svinnet (uforklarlig tap av individer) vil være større i et merdanlegg enn et landanlegg. Som for landanlegg er det essensielt at en får utnyttet vannvolumet bedre, altså at en får etablert ekstra bunnareal i enhetene, f.eks. som hyller. Resultatene fra disse og andre prosjekter tyder på at bunndekningen bør ligge nærmere 50 enn 100 kg/m² hvis en skal oppnå maksimal vekst. Merder er dypere enn kar på land, og har derfor minst like godt potensiale for økt utnyttelse av anleggsarealet. Det er allerede utprøvd merder med ekstra bunnareal i regi av andre aktører. Det er både av oss og andre prøvd ut enklere bunnrammer enn de som ble brukt i prosjektene som er omtalt her. For eksempel kan en benytte en lett ramme i aluminiumsrør der notbunnen spennes opp direkte i ramma, og der en bruker diagonale tau mellom hjørnene i ramma for å hjelpe til med å unngå utposing («sagg») i notbunnen. Valg av merdlokalitet ser ut til å være viktig for kveite. På den ene side bør anlegget legges på lokaliteter der overflatetemperaturen varierer minst mulig, det vil oftest tilsi åpne, eksponerte lokaliteter. På den andre side vil hverken anlegget eller fisken tåle sterk strøm eller store bølger. Det bør videre være såpass dypt at en har mulighet for å ha dype nøter eller eventuelt sy tak på nøtene og senke dem ned. Merdlokalitetene ved Austevoll havbruksstasjon er ikke optimale for maksimalvekst for kveite. Målt på 2 m dyp er temperaturen ugunstig for vekst i 6 av årets måneder (dvs. under 6 eller over 14 C). I merdanlegg vil håndtering (sortering, slakteuttak) av fisk være mer tungvint enn det er i landanlegg. Det er derfor viktig at en får redusert håndteringen så mye som mulig, og en måte å oppnå dette på er å bruke stor settefisk. Dette vil gi mindre behov for sortering av fisken, og vil dessuten redusere produksjonstiden i anlegget. Ut fra vekstresultater en har sett i deler av produksjonsyklusen bør det være mulig å ta fram hannfisk fra 200g til et snitt på 3 kg i løpet av 24 måneder fra utsett 1. juni, så sant en unngår en stor andel kjønnsmodning den første vinteren i sjø. Hannfisken bør slaktes først, fra det tidspunkt da de først kjønnsmodner. Hunnfisken kan tas fram til ønsket vekt, og gjennomsnittsvekten til hunfisken vil passere 5 kg 36 måneder fra utsett, etter den beste praksis i dag (Engelsen 1998). Fôrutnyttelsen til kveite er god, og hvis en får kontroll med fôrspillet i bør en raskt komme på nivå med fôrutnyttelsen som en har i merdoppdrett av laks i dag. ÃÃ 5HIHUDQVHUÃ Björnsson, B., Effects of stocking density on growth rate of halibut (+LSSRJORVVXVÃ KLSSRJORVVXV) reared in large circular tanks for three years. $TXDFXOWXUHÃ: Engelsen, R., Matfiskoppdrett av kveite. En økonomisk betraktning. Prosjektrapport til NFR, Marine arter i oppdrett. Greaves, K. & Tuene, S., The form and context of aggressive behaviour in Atlantic halibut, +LSSRJORVVXVÃKLSSRJORVVXV. Submitted to Aquaculture. Holm, J.C., Tuene, S. & Fosseidengen, J.E Halibut behaviour as a means of assessing suitability of ongrowth systems. Int. Coun. Explor. Sea, CM 1998/L:4 (Mimeogr.) Nortvedt, R., Foredrag ved programkonferansen «Marine arter i oppdrett».

16 Tuene, S. & Fosseidengen, J.E., Sluttrapport fra prosjektet «Hydroakustisk overvåkning av kveite i merd», Forskningsrådets nr /122.Ã

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring RAPPORT-TITTEL MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS. Forsøk med utfôring RAPPORTNUMMER 316/71 PROSJEKTNUMMER 316 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE

Detaljer

Lys, miljø og kjønnsmodning

Lys, miljø og kjønnsmodning Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,

Detaljer

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet Nordisk Workshop Fiskevelferd fra fôringspunktet Hvordan kan fôringen påvirke fiskevelferd? Underfôring Høy fôrfaktor Stress» En stresset fisk er mer utsatt for sykdom Stor spredning» Skaper i seg selv

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Lars Gansel og Zsolt Volent Strøm

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Artikkel: Norsk Fiskeoppdrett April 2014 Knut Botngård Marked & Utviklingssjef Botngaard AS Valsneset, 7165 Oksvoll Tlf: 930 89460 knut@botngaard.no Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Historie Botngaard

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen

Detaljer

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Planer innen levendefangst 2015 Odd-Børre Humborstad Bjørnar Isaksen, Svein Løkkeborg, Jonatan Nilsson, Olafur Ingolfsson (HI) Bjørn Steinar Sæter, Chris

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR 8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

2.2 Oppdrett av kveite

2.2 Oppdrett av kveite 2.2 Oppdrett av kveite Tore S. Kristiansen og Torstein Harboe, Havforskningsinstituttet Ragnar Nortvedt, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Den positive trenden med økende yngelproduksjon

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Stor dødfisk er dyr dødfisk Stor dødfisk er dyr dødfisk driver då rlig lusebeha ndling opp økonom isk fôr fa k tor? Analysesjef John Harald Pettersen, EWOS AS Innledning Jeg vil prøve å se på hvordan utviklingen av en del nøkkeltall

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og vintersår hos laksen Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen RAPPORT-TITTEL RUBIN-fôret. Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår"

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Metode... 2 Resultat... 3 Diskusjon... 6 Referanser... 8 Sammendrag Fra 2. Juni til 16. Oktober 2010

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 3323 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 61/00 (06.01) G01B 11/04 (06.01) G01B 11/24 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1736 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12.13 (8)

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Rapport 4-2011 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Skien 5. desember 2011 Side 2 av 5 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget

Detaljer

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ 1\UDSSRUW -) UUHDNW UHU LQQHQ NYHLWHDYO 'HWHUHQDYNRQNOXVMRQHQHLHQQ\ UDSSRUWIUD$NYDIRUVNL6XQQGDOV UD 5DSSRUWHQVNLVVHUHURJVnHQPRGHOOIRU GHWYLGHUHDYOVDUEHLGHWPHGNYHLWH - Målet med avlsarbeid er å få ned produksjonstiden

Detaljer

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging 14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:

Detaljer

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Zsolt

Detaljer

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

Notvask som risikooperasjon

Notvask som risikooperasjon FHFs havbrukssamling, 23. september 2014 Notvask som risikooperasjon FHF-prosjekt 900983: Utredning og tiltak mot skader på not ved vasking i sjø Presentert av Heidi Moe Føre, SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima Levendefangst i teiner ved lakseanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima Det fanges fisk nær oppdrettsanlegg Kunstig rev beskyttelse Tilgang til mat fôrspill eller byttedyr sei spiser pellets, torsk spiser sei

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Torsk som rømmer - en atferdsstudie i merd

Torsk som rømmer - en atferdsstudie i merd RAPPORT 13/2005 Utgitt september 2005 Torsk som rømmer - en atferdsstudie i merd Kåre Aas og Kjell Ø. Midling Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Effekter av tarehøsting på fisk

Effekter av tarehøsting på fisk Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige

Detaljer

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

Oksygentilsetting i fiskemerder

Oksygentilsetting i fiskemerder Oksygentilsetting i fiskemerder med NetOx Net diffusor 11:45 Side 2 Oksygentilgang er en av de viktigste begrensende faktorer i akvakultur NetOx åpner nye muligheter Oksygenkontroll er nøkkelen til trygg

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311 Brukerhåndbok RUBY Bojo as Akersbakken 12, 0172 OSLO Tel 23 32 75 00 Faks 23 32 75 01 www.bojo.no post@bojo.no service@bojo.no support@bojo.no Utgave 0311 2 Innholdsfortegnelse RUBY... 1 Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Modellforsøk Nye rømmingssikre merdkonsept FORFATTER(E) Heidi Moe, Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E)

Modellforsøk Nye rømmingssikre merdkonsept FORFATTER(E) Heidi Moe, Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt Ebbellsvei 10 Telefon: 73 59 56 50 Telefaks:

Detaljer