Nr. 10. Desember i Tromsø 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 10. Desember 2008 www.nslf.no. i Tromsø 2008"

Transkript

1 Nr. 10 Desember Landsmøte NSLF i Tromsø 2008 Hva skjer når reformideer skal nedfelles i praksis? s 11 Hvordan kan vi sikre atferd som fremmer beslutningsprosessen? s 18 Spørrespalten: Om vikartimer og avspasering s 26

2 Ikke alle interaktive tavler er en - 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle Stadig flere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov. Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen. Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle Viktige spørsmål SMART Board 1) Brukervennlighet. Det må være enkelt! Kan man bruke fingeren som mus? Styr alle applikasjoner med fingeren som mus. Enklere blir det ikke! 2) Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig. Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen? Nei! Du kan bruke fingeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere. 3) Kvalitet og driftssikkerhet. Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid? Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet. 4) Programvare. Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter? SMART Board har den beste og mest omfattende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere. Gratis programvare? SMART Board programvarelisens er gratis. Lærere og elever kan laste ned og fritt benytte programvaren og de oppdateringer som kommer. Pedagogisk innhold for lærere? Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfiler, flashfiler, og hele undervisningsopplegg) 5) Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye. Unngår leverandøren å nevne at penner og elektronisk komponent har kortere garantitid? SMART Board har 5 års garanti på hele produktet! 6) Utbredelse i verden og i Norge. Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger? På hvilken interaktiv tavle finnes kompetansen og erfaringene? Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor. 7) Undervisningsmateriale. Finnes det en portal for deling av undervisningsopplegg og annet innhold til tavlen? Gratis portal for deling av norske undervisningsopplegg for SMART Board: 8) Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov? Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplattform? SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr. 9) Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet. Finnes det et godt nok tilbud der du er? Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider. 10) Kurstilbud. Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene? Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet! For å finne din nærmeste forhandler: Importør: Interactive Norway

3 INNHOLD Skole LEDEREN n 4 Redaktørens tastetrykk Investering for fremtiden n 4 n 5 n 6 n 10 n 12 n 14 n 15 n 18 n 20 n 21 Skoleledere i kommunal voksenopplæring Viktigaste fagperson Vellykket landsmøte i NSLF Ideer på vandring Odøling og verdensborger Fengslende natur Utfordringer på møterommet Tariff og frie valg Fokus på læringstrykk Spørrespalten Forsidebilder: Nederst til venstre: Gjenvalgt forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl og nestleder Jens Nicolaisen. I midten: To nye æresmedlemmer i NSLF: Knut Arve Johansen og Vemund Wemundstad. Til høyre: Tre gode hjelpere på Landsmøtet: Berit Ingrid Aasmo, Marion Holmenes og Astrid Holm fra NSLF, Troms fylkeslag. (Foto: Tormod Smedstad) Kunnskapsministeren har ved flere anledninger omtalt humankapitalen som den aller største formueskomponenten i Norge. I disse finanskrisetider er det godt å vite at denne formuen ikke skrumper inn like lett som vi ser at andre typer formuer gjør. Å satse på kompetanse er å investere i fremtiden. Utdanning er nøkkelen til å komme i og bli værende i arbeid. Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning vil bli en utfordring i årene som kommer. Skal oppvekst- og opplæringssektoren møte krav og forventninger som følger av dette, må sektoren selv besitte nødvendig kompetanse. I disse dager legges siste hånd på stortingsmelding om lærerutdanning. Mye tyder på at allmennlæreren snart blir historie. Uansett om vi får 4 eller 5-årig lærerutdanning er det liten tvil om at det er behov for større grad av faglig fordypning og mer spesialisering i forhold til ulike trinn og skoleslag. Vurderingskompetanse, analyseforståelse og hvordan følge opp resultater må vektlegges sterkt. Læreren må også ha lederegenskaper, kjenne aktuelt lov- og avtaleverk, ha systemforståelse og relasjonskompetanse. Det er avgjørende at læreren er trygg i møtet med elever, foreldre, kolleger, ledelse og aktuelle samarbeidspartnere. Overgang fra livet som student til yrkesaktiv omtales ofte som praksissjokket. Selv om en nok aldri kan bli 100 % forberedt på jobben som nyutdannet, kan mye gjøres for å mildne sjokket. Ett vellykket tiltak er systematisk veiledning av nyutdannete i startfasen av yrkeskarrieren. Prosjektet Veiledning av nyutdannete lærere og førskolelærere er et samarbeidsprosjekt mellom utdanningsinstitusjon, skoleeier og skole. Prosjektet har en vinn-vinn effekt; den nyutdannete får en bedre start, og skolen kan lettere nytte nye lærere som den ressurs de er. De gode erfaringene fra prosjektet bør føre til at systematisk veiledning blir en rett og plikt for alle nyutdannete lærere og førskolelærere. Bedre lærerutdanning, obligatorisk veiledning av nyutdannete, varig system for videreutdanning av lærere og tilstrekkelige etterutdanningsressurser som skoleeierne kan nytte i forhold til lokale prioriteringer, er viktige tiltak for å sikre bedre læring for elevene. Det vil også bidra til å gjøre læreryrket mer attraktivt og heve skolens status. Rektorskolen er i støpeskjeen og de første studentene starter allerede høsten Jeg håper tilbudet skreddersys for nytilsatte rektorer og at det innfrir de store forventninger vi har til dette utdanningstilbudet. Til slutt gjenstår det bare å få på plass gode leder- og rekruttprogram som kan gi også etablerte rektorer, mellomledere og ledertalenter et skikkelig lederløft. Og da er vi på god vei til å sikre elevene godt kvalifiserte og motiverte lærere og ledere! Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år! Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2007: 5765 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 20098, Skolelederen nr materialfrist utgivelse

4 Skoleledere i kommunal voksenopplæring Reproduksjon Det er store forventninger til skoleledelse både fra OECDhold og fra landets politikere. Det foregår en desentralisering av makt gjennom økt selvstyre samtidig som det er økt press på ansvarlighet i forhold til resultater både økonomiske og læringsmessige. Skolene står oftere i en konkurransesituasjon med hverandre. Sterkere kontroll og tilsyn blir en del av hverdagen. Dette er faktorer som gradvis har satt nye rammer for skoleleder-rollen og som gjør at det kreves en helt annen kompetanse i dag enn den rent administrative. Dette vil selvsagt reflekteres i den nye skolelederutdanninga som er på trappene. Konteksten skoleledelse utøves i er viktig. Ledelse kan være en ensom rolle, men med et godt lederteam kan det være et støttende klima. Hvis hele personalet har et utviklingsfokus og tar ansvar sammen, vil det skape en helt annen grobunn for positiv utvikling. Lederen har naturligvis stort ansvar for å tilrettelegge for et slikt klima, men skolekulturen vil likevel variere. Skolens geografiske og sosio-økonomiske plassering vil også ha betydning for lederoppgavene og lederressursen. Elevenes bakgrunn den sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunn ser ut til å være den viktigste påvirkningsfaktoren når det gjelder skoleresultater. Det ironiske om en kan bruke et slikt ord er at denne faktoren ligger utenfor skolens kontroll! Elevene kommer til skolen med forskjellig kunnskapskapital og forutsetninger. Hvis noen har forventninger om at elevene kommer inn i skolesystemet med slike ulikheter og skal komme ut av det i den andre enden med å stille likt er man veldig optimistisk. Når det er sagt: Skolen skal selvsagt ha høye ambisjoner og forventninger på alle elevenes vegne og ivareta alle grupper. Det er en politisk oppgave å rette opp sosial ulikhet og økonomiske skjevheter i samfunnet. Skolen kan selvfølgelig være ett av mange virkemidler i en slik prosess, men kan ikke kompensere for politikernes eventuelle dårlige samvittighet eller manglende virkemidler for utjamning? Dette er ingen lett politisk nøtt å knekke, men når man snakker om at skolen reproduserer sosiale forskjeller, må man ha dette i mente. Skolen kan bli bedre, men et utjamningsprosjekt er en formidabel oppgave som krever innsats på mange hold. Den 23. og 24. oktober var ca 85 skoleledere fra hele landet samlet til Landskonferanse i Bergen. Landskonferansen var knyttet til organisasjonen IKVO, Interesseorganisasjon for Kommunal voksenopp-læring, og foregår annethvert år. I tillegg til vanlige landsmøtesaker var mye av tiden denne gangen viet til erfaringer med lokalt arbeid med arbeidstidsavtalen for lærerne. IKVO er en fri og uavhengig organisasjon. Medlemmene er skoler og virksomheter som organiserer opplæringstilbud til voksne. Alle kommuner i landet skal ha tilgjengelig tilbud til voksne på grunnskolens område, og organisasjonen IKVO arbeider mye med å gjøre voksnes rettigheter kjent og virksomhetene som tilbyr opplæring til voksne kjent i det offentlige systemet. Arbeidet med lokale arbeidstidsavtaler er et vanskelig felt, og i skoler som arbeider med opplæring av voksne er det mange som synes dette er særlig utfordrende. Etter innledninger av både Ole Petter Blindhein fra Utdanningsforbundet, Per Remme fra KS og rektor Jan Tambs-Lyche fra Gjøvik voksenopplæringssenter gikk paneldebatten ivrig. Psykolog Jan Atle Andersen var engasjert som foredragsholder på konferansens andre dag og han kom med gode innspill om egen atferd på arbeidsplassen. 4 Skolelederen 10-08

5 Lesarinnlegg: Viktigaste fagpersonen? Av: Einar Fanebust I det siste har eg arbeid med prosjektet Tidleg innsats og eg har nyleg stilt meg sjølv spørsmålet ovafor. Til den viktigaste fagpersonen i eit barn si utvikling, kan ein knyta fylgjande spørsmål: Kva for fagleg bakgrunn bør denne personen ha? Korleis bør han/ho fylgjast opp med omsyn på vidare- og etterutdanning. Kva for handlingsrom bør denne fagpersonen ha? Korleis bør løna vera? Det synes no å vera vitskapleg stadfesta at 50 % av læringsevna er utvikla ved 4- års alderen og innan ein fyller 8 år er 80 % av læringsevna utvikla. (Benjamin S. Bloom: Stability and Change in Human Characteristics. Læringsrevolusjonen s. 223) Eg har i heile mitt yrkesaktive liv arbeidd innafor grunnskuleområdet. Men med grunnlag i den vitskaplege konklusjonen ovafor, synes det for meg klårt at førskulelæraren er den viktigaste fagpersonen i utviklingsløpet for barn. Men eg vil også nemna helsesøster som møter alle foreldre og alle born kvart år i dei fyrste 6 leveåra. Med denne synsinga som basis kan ein på nytt stilla nokre spørsmål: Kan ei satsing på auka kvalitet i tilbodet i førskulealder medføra at fleire fullfører VGS og færre vert arbeidsledige/uføretrygda i ung alder? Har utdanningsinstitusjonane dette som grunnlag for si utdanning av førskulelærarar? Har arbeidsgjevarane dette som grunnlag for si oppfylging av denne faggruppa? Har fagforbunda dette som grunnlag for sine prioriteringar? Av dei fagpersonane som fylgjer borna fram mot 20 års alderen, er det førskulelærarane som tener minst. Bør ein snu denne utviklingsstigen? Lat ikkje dette verta ein diskusjon om løn, men meir om kven er den viktigaste fagpersonen, kva for krav skal ein stilla og kva for oppfølging skal ein ha for denne yrkesgruppa? Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad Skolelederen

6 L a n d s m ø t e t Vellykket landsmøte Solveig Hvidsten Dahl ble gjenvalgt som leder og Jens Nicolaisen som nestleder på Landsmøtet i Tromsø nov. Øvrige styremedlemmer ble Berte Grane (Rogaland), Torhild Schøning (Nordland), Atle Myking (ny) (Hordaland), Ronny Engan (ny) (Sør-Trøndelag) og Knut Erik Hovde (ny) (Buskerud). Tekst og foto: Tormod Smedstad Det var ingen andre forslag til forbundsleder- og nestledervervet. De ble gjenvalgt av landsmøtet ved akklamasjon. Resten av styret ble også valgt slik valgkomiteen hadde foreslått. Som varamedlemmer til styret ble Wenche Engen Hanevik (Akershus), Kjell Olav Mentzoni (Troms) og Tom Wittenberg (Oslo) valgt. Solveig Hvidsten Dahl Jens Nicolaisen Berte Grane Torhild Schøning Atle Myking Ronny Engan Knut Erik Hovde Fylkeslederen i Troms, Kjell Olav Mentzoni Velkommen Fylkeslederen i Troms, Kjell Olav Mentzoni, åpnet Landsmøtet og ønsket velkommen. Han sa blant annet at det stilles stadig høyere krav i forhold til kvalitet og kompetanse. En organisasjon som preges av kvalitet i alle ledd vinner fram. Norsk Skolelederforbund må være synlig som organisasjon og ivareta både den sosiale dimensjonen og ha gode faglige diskusjoner. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl fulgte opp med å ønske velkommen til NSLFs 8. landsmøte det første nord for Trondheim. Hun viste til Soria Moria-erklæringen der det står at skolelederen er garantisten for de gode lærestedene. Alle erkjenner ledelsens betydning for god kvalitet! Vi må rette ryggen og snakke sektoren vår opp slik at oppvekst og utdanning får høyere status, sa hun. Dahl pekte på at Landsmøtet var en fantastisk arena der en kunne tenke høyt sammen og prioritere fokusområder for forbundets politikk. Vi skal arbeide med forbundets fremtid og ambisjoner. Samfunnet er i stadig endring, og det stiller nye og komplekse krav til ledelse av oppvekst- og opplæringssektoren. Norsk 6 Skolelederen 10-08

7 L a n d s m ø t e t i NSLF Skolelederforbund vil være med der premissene legges. Vi ønsker at skolesektoren skal bære preg av å møte utfordringer aktivt og løsningsorientert med hovedfokus på elevenes læring. I kafédialogen drøftet man fremtidsvyer i grupper. Vedtektene Den saken som vakte mest debatt var vedtekstendringene. Både Finnmark og Hordaland hadde levert inn forslag på en annen organisasjonsstruktur. Ut i fra en argumentasjon om vitalisering og demokratisering av organisasjonen ønsket begge fylkeslagene en større makt og innflytelse til ledermøtet (fylkeslagslederne). Mens Finnmark ville ha ledermøtet som øverste myndighet mellom landsmøtene med et underliggende arbeidsutvalg, kunne Hordaland tenke seg et representantskapsmøte bestående av fylkeslagslederne og sentralstyret samlet en gang per år. Dette skulle ta avgjørelser om de store og viktige sakene. Finnmark og Hordaland samlet seg om ett forslag, men flere av debattantene på landsmøtet var skeptiske til om dette faktisk betydde en vitalisering. Det ble pekt på at fylkeslagslederne kunne bli skiftet ut i landsmøteperioden og at det ville bety en svekkelse av ansvarligheten overfor landsmøtet. Noen antydet at det kunne bli en «tungrodd» organisasjonsmodell. Forslaget ble nedstemt av landsmøtet. Det som det imidlertid var stor enighet om og som også var en av grunnene for å reise forslaget var at ledermøtet måtte oppgraderes. Dette kunne skje ved at sakspapirer ble sendt ut tidligere, en av fylkeslagslederne ble valgt til å lede ledermøtene og at møtene ble holdt minst tre ganger per år med lengre varighet hver gang. Dette ville skape bedre tid for diskusjon og medinnflytelse. Grunnforsikring og kontingent NSLF har ikke hatt tilbud om grunnforsikring (dødsfall og ulykke) til sine medlemmer. Mange har savnet dette og det er et spørsmål som går igjen hos de som melder seg inn. For å få til en slik ordning, må den være obligatorisk for alle medlemmene i NSLF. Under landsmøtet kom Gjensidige med et tilbud som er på linje med det f.eks. Utdanningsforbundet har til sine medlemmer. Landsmøtet gikk inn for en slik grunnforsikring, og det blir sendt ut en nærmere orientering om dette til alle medlemmer. Det vil bety en premie på kr. 888,- per år. Landsmøtet besluttet også å gå ned noe på kontingentsatsen fra 1,35 % av bruttolønn til 1,30 % av bruttolønn. I og med at det etableres en ny skolelederutdanning åpnet landsmøtet også for studentmedlemskap. Kontingenten for pensjonister og andre ikke yrkesaktive ble satt til 650,- per år. Fremtidsutvalg På landsmøtet ble det også bestemt at NSLF skal opprette et fremtidsutvalg. For å få landsmøtets innspill til et slikt utvalg, ble det organisert såkalte kafédialoger der det var skrevet problemstillinger på dukene. Det var også slik at man skiftet plasser etter en viss tid. Verten ved bordet oppsummerte og samordnet innspillene. Debatten gikk friskt rundt satsingsområder og utviklingstrekk. Inviterte gjester hadde i forkant kommet med innspill til aktuelle problemstillinger og fortalte hvordan de så for seg fremtidsskolen. Aktive debattanter og forslagsstillere på Landsmøtet, fylkeslederne Omar Mekki (Hordaland) og Børre St. Børresen (Finnmark). Skolelederen

8 L a n d s m ø t e t perspektivet ble ivaretatt av presidenten i ESHA Chris Harrison Her er delegatene fra Sør-Trøndelag; Knut Wold, Ellen Sofie Schrøder, Anne Berit Emstad og Jørund Ofstad. Æresmedlemmer Landsmøtet utnevnte to nye æresmedlemmer i organisasjonen -for «lang og tro tjeneste». Knut Arve Johansen og Vemund Wemundstad har innehatt mange verv gjennom et langt medlemsliv, blant annet har begge to vært nestledere. De har også stilt opp til små og store oppgaver når det har vært behov for det. Ingen tvil om at æresmedlemskapet var vel fortjent. n Fra den politiske arena kom statsråd og leder av programkomiteen i AP Helga Pedersen og lederen av Utdanningskomiteen på Stortinget Ine Marie Søreide Eriksen (H). Organisasjonslivet var representert ved lederen av YS, Tore Eugen Kvalheim, og direktør for utdanning i KS, Eva Lian. Professor Kjell Arne Røvik tok for seg lederens rolle når det gjaldt implementering av reformer, og stabsdirektør Per Tronsmo i Utdanningsdirektoratet så blant annet for seg en skole der kunnskap ble verdsatt høyere. Det internasjonale Nye æresmedlemmer ble utnevnt på Landsmøtet; Knut Arve Johansen og Vemund Wemundstad. Fra landsmøtesalen med fylkesleder Kjell Olav Mentzoni og delegat Marion Ursfjord i forgrunnen Her er forbundslederen med noen av de inviterte gjestene; Chris Harrison, president i ESHA, Lars Flodin, forbundsleder i det svenske skolelederforbundet og Jens Porsgaard Nielsen som er formann for Erhvervslederne i Danmark. 8 Skolelederen 10-08

9 L a n d s m ø t e t Inviterte innledere Vel vitende om at disse korte utvalgene fra de inviterte innlederne ikke yter noen rettferdighet til de gode innleggene som ble holdt, tar vi likevel sjansen på å gi noen smakebiter av det som ble sagt. Helga Pedersen, statsråd og leder for programkomiteen i Arbeiderpartiet Ingen andre institusjoner har som skolen betydning for enkeltmenneske, hvordan vi blir som mennesker og hvilke veivalg vi gjør. Vi må slå ring rundt fellesskolen og ta vare på en av de få felles møteplassene som vi har igjen i samfunnet. Det er en viktig kvalitet i seg selv. Fellesskolen må være så god at foreldre velger denne. Norsk skole er god på mange ting, andre ting kan vi bli bedre på. Vi må ha en balansert debatt rundt dette. Skoleledere er bindeledd mellom regjeringens målsettinger og skoleeiere og elever. Det har vært en rivende utvikling med økte krav til rektorer de må føle seg trygge i den jobben de gjør. En egen skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og de uten utdanning blir iverksatt fra neste høst. Det kan være en inspirasjon til at flere ønsker å bli ledere i skolen og at lederne blir der. Lærerne trenger veiledning i første fase skolen må ta bedre vare på ferskingene. Det må legges til rette for at de senere kan ta på seg lederoppgaver. Skolen må leve med krav i form av evaluering, tilbakemelding og dokumentasjon, men det er viktig at læreren får tid til å være lærer! Ine Marie Eriksen Søreide, leder av Utdannings-komiteen i Stortinget I framtidsskolen må det bli mindre detaljstyring av skolen. Ulike mennesker gir ulike utfordringer mye må løses lokalt. Det må være klare nasjonale og lokale mål for elevenes læringsutbytte. Skolen må styres innenfor rammer. Det må bli en tydeligere differensiering av undervisningen for å inkludere både sterke og svake. Hele grunnopplæring bør være på ett forvaltningsnivå der en skoleeier har ansvar for hele skoleløpet. Frafall og sosiale ulikheter er ikke lenger dominerende temaer i skolen. Læring er lagspill på alle nivåer, vi må ha mot i brystet og is i magen og tålmodighet nok til å la ting virke. Verdien av kunnskap må oppjusteres. Per Tronsmo, stabsdirektør i Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole får en gruppe barn og ungdom som er annerledes enn i dag. Uro, adhd og tilpasningsvansker vil øke. Det blir økt mobilitet, og vi må ta hensyn til andre familieforhold og ulik sammensetning i befolkningen. Det blir en mer invaderende teknologi. Dette greier ikke skolen alene. Heller ikke de andre aktørene greier dette alene som politi der du er Digital kompetanse for læring DKL 1 og 2 lærer deg å bruke de nyeste digitale hjelpemidlene som pedagogiske verktøy. Hvert av studiene gir 30 studiepoeng. GIS Digitale kart revolusjonerer undervisningen i alle fag. Studiet tilbys sammen med NTNU og gir 7,5 studiepoeng. IKT i skolen kurspakke med valgfrie moduler. Dekker behov fra grunnleggende kurs til viderekommende. Alle kurs og studier er 100 % nettbaserte. Be om skreddersydde pakketilbud ut i fra skolens behov. Samlinger kan inngå. Ring oss gjerne for en prat på , eller send en mail til Norsk Nettskole AS kompetanse til skoleverket Skolelederen

10 L a n d s m ø t e t og barnevern. Vi kan ikke si at vi bare må konsentrere oss om læring vi må samarbeide tett med andre institusjoner. Eva Lian, Direktør for Utdanning i KS En drømmeskole er en skole hvor skoleeiere må strekke seg og ha ambisjoner. Det er en skole som jobber variert, tør å sprenge noen grenser utfordrer og følger opp. I denne skolen arbeider profesjonelle og ansvarliggjorte medarbeidere. Sammen kan vi få det til. Det er en skole som har visjoner muligheter med de ressurser som til enhver tid stilles til disposisjon, der gutten ikke faller fra, hvor han har fått lærelyst og demokratiforståelse. Tore Eugen Kvalheim, leder av YS Et grunnleggende utgangspunkt er at det er svært viktig at vi har en sterk offentlig skole. Det er en av bærebjelkene i samfunnet. En arena for læring i et langstrakt land uavhengig av hvor man bor. Mindre styring av skolen kan gi utfordringer i forhold til dette perspektivet. Utdanningssektoren må hele tiden ha fokus på oppgaver man møter senere i livet og være opptatt av morgendagens behov i arbeidslivet. En bør også åpne mer for å bruke andre yrkesgrupper i skolen. Utdanningspolitikk vil være et av hoved-satsningsområdene til YS neste år først og fremst yrkes-opplæring. n 10 Skolelederen 10-08

11 Ideer på vandring Du kan ikke forutsette at det finnes et lokalt språk når reformer skal innføres, og man må ha begreper for å kunne begripe og for å ta grep. Tekst og foto: Tormod Smedstad Professor Kjell Arne Røvik fra Universitetet i Tromsø holdt et kort foredrag på landsmøtet om reformideer og deres implementering. Han viste til at det er en moderne tilstand når forandringens vinder bringer pakker av reformideer inn over land og skole. De samme ideer om ledelse kan dukke opp samtidig over hele verden. Det er en parallellitet. Serviceledelse, teambasert ledelse, endringsledelse, transformativ ledelse, total kvalitetsledelse, verdibasert ledelse Det er mange teorier på vandring. Implementering Det kan være grunn til å spørre hva som skjer med ideene. Slår de rot? Hva skjer for eksempel når reformideer skal Forts. neste side Breivang Videregående skole fikk prisen ÅRETS BIBLIOTEK! tamtam Fremtidens bibliotek bruker Mikromarc 3 Skolebiblioteket på Breivang videregående skole mottok prisen Årets Bibliotek på bokmessen i Lillestrøm. Dette biblioteket er utradisjonelt, nyskapende og spennende, og fungerer som en alternativ læringsarena, et sosialt rom og en timeout-arena. Her er stikkord åpenhet og tillit til brukerne: Biblioteket er alltid åpent når skolen er åpen og har ingen dør, men strekker seg ut i skolens fellesarealer med tidsskrifthyller og sittegrupper. Det er dessuten rikt utstyrt med teknisk utstyr og låner ut bl.a. digitale kameraer, DVD-spillere, høyttalere, prosjektører og videokameraer. Gjennom Internett, egen webside og blogg fungerer biblioteket som en viktig kanal til elevene. Breivang Videregående skole er et bibliotek for fremtiden. Ikke så rart at de som første bibliotek for videregående skoler valgte Mikromarc 3 som biblioteksystem. Vi gratulerer! Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

12 L a n d s m ø t e t nedfelles i praksis i klasserommet? Blir reformene implementert og fører de til en bedre skole? Å implementere reformer er vanskelig. Forskere påstår at det bare er 10 % av reformene der en når de resultatene som reformatørene hadde tilsiktet. Hvis en skal se på hva som skjer når reformideer går fra prat til praksis, må en se på konteksten som skolen er i. Vi må huske på at det er mange ideer på vandring og at stor tilgang av ideer kan skape forvirring. Det er tre etablerte scenarier for hva som kan skje. Det optimistiske er at det skjer en rask og uproblematisk implementering. Ideene kan raskt og rasjonelt styres på plass og virke i klasserommet. I et slikt scenario er forestillingen om å bruke pisk, like mye som gulrot, framtredende. Virksomheten lager detaljerte implementeringsordninger. Betydelig institusjonelt apparat på sentralt nivå opprettes for kvalitetskontroll. Det utvikler seg en kontrollideologi. En står i fare for at en oppnår det motsatte av hva som var tenkt, sa Røvik. Kvalitet i læringen Det etterlyses kvalitet i læringen som om det var et kvalitetstomt rom i skolen. Hvorfor blomstrer dette kravet i vår tid? Det avspeiler at den norske skolen SANDEFJORD KOMMUNE er blitt nypolitisert, svarte Røvik. Den har blitt en ideologisk slagmark i kampen om velgere Skolepolitikere uttaler seg utad med skråsikkerhet om hva som feiler skolen; Det belegges ikke med hva forskningen sier og er i utakt med praktikerne. Dynamikken med konkurranse om velgere fører til reformer som strømmer inn over skolen. Dette fører til forvirring. I paradokset Finland, som lykkes så godt, har det vært nokså få reformer. Politikere kommuniserer ofte indirekte at skolen er for viktig til å overlate til skolefolk. En kontrollideologi hviler på en skepsis. Av og til er læreren helten i den skolepolitiske retorikk, men ofte den læreren som en gang var; eller den som skal komme i framtida. Aldri den læreren som er i klasserommet i dag. Hun har snarere skurkens rolle. Røvik kunne ønske seg at skolepolitikerne ble litt mindre skråsikre og at de offentlig kunne gi uttrykk for betydelig usikkerhet. Det pessimistiske scenariet målbærer pedagogene som skriver for skolefolk. I dette ligger det et element av frastøting. Her over/understrekes kompleksiteten i skolestua. Reformideene består ikke praksistesten og støter mot de grunnleggende verdier som formidles i skolen. Alt passer ikke 100 prosent inn derfor må det avvises. Sandefjord kommune er organisert i 4 etater, hvorav en skole- og barnehageetat ledet av skole- og barnehagesjefen. Kommunen har 5500 elever fordelt på 14 barneskoler og 4 ungdomsskoler og 1885 barn i kommunale og private barnehager. Det er ledig stilling som REKTOR ved Varden ungdomsskole; fast hel stilling fra 1. februar Varden ungdomsskole har ca. 400 elever. Fullstendig utlysning av stillingen og elektronisk søknadsskjema finnes på kommunens hjemmeside: eller ved henv. skole og barnehagekontoret tlf Søknadsfrist 7. januar 2009 I det artistiske scenariet blir reformideer stoppa opp før de kommer inn i klasserommet. De sirkulerer på konferanser. Skolene blir eksempler på stor avstand mellom prat og praksis. Alternative scenario Røvik så for seg to alternative scenario til de nevnte, nemlig virusteorien og oversettelsesteorien. Virus trenger en inkubasjonstid, liksom reformer trenger tid for å sive inn, før det materialiserer seg i nye opplæringsplaner. De må innvilges en inkubasjonstid, de må modnes. Oversettelsesteorien er tanken om at når ideer løftes inn fra utsida, skjer det ofte en oversettelse. Det er ofte skoleledere som oversetter, men også de som står i klasserommet. Her blir translatørkompetanse en viktig egenskap. Det er fire dyder for den gode oversetter: Kunnskap, mot, tålmodighet og styrke. Det kreves kunnskap om konteksten det oversettes fra og til. Det krever at man kan innenforspråket. Rektor står midt i skjæringsfeltet og må ha sorteringskompetanse; hva har vi bruk for? Konfigurasjonskompetanse er en annen viktig egenskap; ideer tas ikke inn i et tomt rom. Det krever nennsom konfigurering av det nye med det gamle. Det er viktig å huske på at kvalitet innføres ikke i et kvalitetstomt rom. Motet kommer godt med fordi man ikke må være for konsept-tro. Man må ta inn reformideer stykkevis og delt. Det nye må balanseres mot det man vet fra før av. Oversetteren må fungere som en språksetter og skape det lokale språket. Du kan ikke forutsette at det finnes et lokalt språk, og man må ha begreper for å kunne begripe og for å ta grep. Den som oversetter er en etterdikter som både er kopierende og innoverende. Den som er viruspassser må være tålmodig. Du må passe på at viruset ikke dør ut og sette opp arenaer for prat. Prat er en forutsetning for at man skal kunne praktisere. Det er lett og bli overveldet og havne i den avmektiges rolle når det gjelder å implementere reformideer. Å oversette krever også styrke. Det krever at lederen utøver en unik legering av myndighet og kyndighet. n 12 Skolelederen 10-08

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Foredrag, Unio-NAV - møte. Kjell Arne Røvik. Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014

Foredrag, Unio-NAV - møte. Kjell Arne Røvik. Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014 Foredrag, Unio-NAV - møte Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014 NAV : EN HYPPIG DIAGNOSTISERT «PASIENT» Ekspertutvalgets diagnose: - Flere områder har betydelige kvalitetsutfordringer

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Drammensskolen 1 Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Hvorfor søke Drammen? Vi har høye ambisjoner og vil skape Tore Isaksen 2 utdanningsdirektør Norges beste skole Vi har en konkret

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Samtidens reformideer og hva som kan skje når de forsøkes løftet inn i klasserommet

Samtidens reformideer og hva som kan skje når de forsøkes løftet inn i klasserommet Samtidens reformideer og hva som kan skje når de forsøkes løftet inn i klasserommet Foredrag Skolelederkonferansen, Rica Hell 10.02.2011 Kjell Arne Røvik (kjellar@sv.uit.no) Professor, Universitetet i

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet?

KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet? Illustrasjonsfoto: Mali Hagen Røe KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet? LEDELSE OG KVALITET I SKOLEN RICA HELL HOTEL, STJØRDAL 10. OG 11. FEBRUAR BERIT WAHL, REKTOR HERNES SKOLE Hva handler

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Når reformideer som Lean - skal implementeres

Når reformideer som Lean - skal implementeres Når reformideer som Lean - skal implementeres Innlegg AFI forum, 27.03.12 Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. Foredraget bygger på følgende publikasjoner: Røvik, K.A. (2007). Trender og Translasjoner:

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Kjell Arne Røvik. Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014

Kjell Arne Røvik. Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014 Kjell Arne Røvik Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014 De mange reformideer og organisasjonsvitenskapens fokus. NÅR REFORMIDEER SKAL IMPLEMENTERES

Detaljer

SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006. Sammensetning av styret har i 2006 vært slik:

SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006. Sammensetning av styret har i 2006 vært slik: SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006 Sammensetning av styret har i 2006 vært slik: Leder Grethe Jøndahl rektor vgs Nestleder Svein Handå Ofstad studieleder vgs, infokontakt Styremedlem Harald Vada oppvekstsjef

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 side 1 av 11 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Professor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014

Professor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014 Professor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014 POPULÆRE ORGANISASJONSIDEER Oppskrifter på god ledelse: Serviceledelse Teambasert ledelse Endringsledelse Transformativ

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Dialog i ledelse og retorikk som verktøy for skoleledere

Dialog i ledelse og retorikk som verktøy for skoleledere Et skråblikk på ledelse i dagligtale og festtaler Dialog i ledelse og retorikk som verktøy for skoleledere Hvordan imøtekomme forventninger og krav gjennom god kommunikasjon? Ann Elisabeth Gunnulfsen Ann

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

TRE ETABERTE DOKTRINER OM IMPLEMENTERING OG TO ALTERNATIVER

TRE ETABERTE DOKTRINER OM IMPLEMENTERING OG TO ALTERNATIVER TRE ETABERTE DOKTRINER OM IMPLEMENTERING OG TO ALTERNATIVER Foredrag Dansk implementeringsnettverk, 14.05.2013 Kjell Arne Røvik Professor POPULÆRE ORGANISASJONSIDEER Oppskrifter på god ledelse: Serviceledelse

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

"Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø"

Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø Haugerud skole "Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø" Fra visjon til virkelighet. Utfordringer Lav deltagelse fra foresatte Skolen har dårlig omdømme

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg.

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. Styremedlemmer Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. For permisjon med lønn viser vi til hovedavtalene i KS del B 3-5, staten 34, PBL-A 3.6.

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06. Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.09 Nærmere om bakgrunnen Staten ønsker å gi alle rektorer i Norge

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Framtidens barnehage

Framtidens barnehage Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer