Nr. 10. Desember i Tromsø 2008
|
|
- Jorunn Rød
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nr. 10 Desember Landsmøte NSLF i Tromsø 2008 Hva skjer når reformideer skal nedfelles i praksis? s 11 Hvordan kan vi sikre atferd som fremmer beslutningsprosessen? s 18 Spørrespalten: Om vikartimer og avspasering s 26
2 Ikke alle interaktive tavler er en - 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle Stadig flere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov. Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen. Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle Viktige spørsmål SMART Board 1) Brukervennlighet. Det må være enkelt! Kan man bruke fingeren som mus? Styr alle applikasjoner med fingeren som mus. Enklere blir det ikke! 2) Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig. Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen? Nei! Du kan bruke fingeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere. 3) Kvalitet og driftssikkerhet. Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid? Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet. 4) Programvare. Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter? SMART Board har den beste og mest omfattende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere. Gratis programvare? SMART Board programvarelisens er gratis. Lærere og elever kan laste ned og fritt benytte programvaren og de oppdateringer som kommer. Pedagogisk innhold for lærere? Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfiler, flashfiler, og hele undervisningsopplegg) 5) Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye. Unngår leverandøren å nevne at penner og elektronisk komponent har kortere garantitid? SMART Board har 5 års garanti på hele produktet! 6) Utbredelse i verden og i Norge. Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger? På hvilken interaktiv tavle finnes kompetansen og erfaringene? Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor. 7) Undervisningsmateriale. Finnes det en portal for deling av undervisningsopplegg og annet innhold til tavlen? Gratis portal for deling av norske undervisningsopplegg for SMART Board: 8) Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov? Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplattform? SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr. 9) Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet. Finnes det et godt nok tilbud der du er? Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider. 10) Kurstilbud. Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene? Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet! For å finne din nærmeste forhandler: Importør: Interactive Norway
3 INNHOLD Skole LEDEREN n 4 Redaktørens tastetrykk Investering for fremtiden n 4 n 5 n 6 n 10 n 12 n 14 n 15 n 18 n 20 n 21 Skoleledere i kommunal voksenopplæring Viktigaste fagperson Vellykket landsmøte i NSLF Ideer på vandring Odøling og verdensborger Fengslende natur Utfordringer på møterommet Tariff og frie valg Fokus på læringstrykk Spørrespalten Forsidebilder: Nederst til venstre: Gjenvalgt forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl og nestleder Jens Nicolaisen. I midten: To nye æresmedlemmer i NSLF: Knut Arve Johansen og Vemund Wemundstad. Til høyre: Tre gode hjelpere på Landsmøtet: Berit Ingrid Aasmo, Marion Holmenes og Astrid Holm fra NSLF, Troms fylkeslag. (Foto: Tormod Smedstad) Kunnskapsministeren har ved flere anledninger omtalt humankapitalen som den aller største formueskomponenten i Norge. I disse finanskrisetider er det godt å vite at denne formuen ikke skrumper inn like lett som vi ser at andre typer formuer gjør. Å satse på kompetanse er å investere i fremtiden. Utdanning er nøkkelen til å komme i og bli værende i arbeid. Mangel på arbeidskraft med høyere utdanning vil bli en utfordring i årene som kommer. Skal oppvekst- og opplæringssektoren møte krav og forventninger som følger av dette, må sektoren selv besitte nødvendig kompetanse. I disse dager legges siste hånd på stortingsmelding om lærerutdanning. Mye tyder på at allmennlæreren snart blir historie. Uansett om vi får 4 eller 5-årig lærerutdanning er det liten tvil om at det er behov for større grad av faglig fordypning og mer spesialisering i forhold til ulike trinn og skoleslag. Vurderingskompetanse, analyseforståelse og hvordan følge opp resultater må vektlegges sterkt. Læreren må også ha lederegenskaper, kjenne aktuelt lov- og avtaleverk, ha systemforståelse og relasjonskompetanse. Det er avgjørende at læreren er trygg i møtet med elever, foreldre, kolleger, ledelse og aktuelle samarbeidspartnere. Overgang fra livet som student til yrkesaktiv omtales ofte som praksissjokket. Selv om en nok aldri kan bli 100 % forberedt på jobben som nyutdannet, kan mye gjøres for å mildne sjokket. Ett vellykket tiltak er systematisk veiledning av nyutdannete i startfasen av yrkeskarrieren. Prosjektet Veiledning av nyutdannete lærere og førskolelærere er et samarbeidsprosjekt mellom utdanningsinstitusjon, skoleeier og skole. Prosjektet har en vinn-vinn effekt; den nyutdannete får en bedre start, og skolen kan lettere nytte nye lærere som den ressurs de er. De gode erfaringene fra prosjektet bør føre til at systematisk veiledning blir en rett og plikt for alle nyutdannete lærere og førskolelærere. Bedre lærerutdanning, obligatorisk veiledning av nyutdannete, varig system for videreutdanning av lærere og tilstrekkelige etterutdanningsressurser som skoleeierne kan nytte i forhold til lokale prioriteringer, er viktige tiltak for å sikre bedre læring for elevene. Det vil også bidra til å gjøre læreryrket mer attraktivt og heve skolens status. Rektorskolen er i støpeskjeen og de første studentene starter allerede høsten Jeg håper tilbudet skreddersys for nytilsatte rektorer og at det innfrir de store forventninger vi har til dette utdanningstilbudet. Til slutt gjenstår det bare å få på plass gode leder- og rekruttprogram som kan gi også etablerte rektorer, mellomledere og ledertalenter et skikkelig lederløft. Og da er vi på god vei til å sikre elevene godt kvalifiserte og motiverte lærere og ledere! Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år! Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2007: 5765 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan 20098, Skolelederen nr materialfrist utgivelse
4 Skoleledere i kommunal voksenopplæring Reproduksjon Det er store forventninger til skoleledelse både fra OECDhold og fra landets politikere. Det foregår en desentralisering av makt gjennom økt selvstyre samtidig som det er økt press på ansvarlighet i forhold til resultater både økonomiske og læringsmessige. Skolene står oftere i en konkurransesituasjon med hverandre. Sterkere kontroll og tilsyn blir en del av hverdagen. Dette er faktorer som gradvis har satt nye rammer for skoleleder-rollen og som gjør at det kreves en helt annen kompetanse i dag enn den rent administrative. Dette vil selvsagt reflekteres i den nye skolelederutdanninga som er på trappene. Konteksten skoleledelse utøves i er viktig. Ledelse kan være en ensom rolle, men med et godt lederteam kan det være et støttende klima. Hvis hele personalet har et utviklingsfokus og tar ansvar sammen, vil det skape en helt annen grobunn for positiv utvikling. Lederen har naturligvis stort ansvar for å tilrettelegge for et slikt klima, men skolekulturen vil likevel variere. Skolens geografiske og sosio-økonomiske plassering vil også ha betydning for lederoppgavene og lederressursen. Elevenes bakgrunn den sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunn ser ut til å være den viktigste påvirkningsfaktoren når det gjelder skoleresultater. Det ironiske om en kan bruke et slikt ord er at denne faktoren ligger utenfor skolens kontroll! Elevene kommer til skolen med forskjellig kunnskapskapital og forutsetninger. Hvis noen har forventninger om at elevene kommer inn i skolesystemet med slike ulikheter og skal komme ut av det i den andre enden med å stille likt er man veldig optimistisk. Når det er sagt: Skolen skal selvsagt ha høye ambisjoner og forventninger på alle elevenes vegne og ivareta alle grupper. Det er en politisk oppgave å rette opp sosial ulikhet og økonomiske skjevheter i samfunnet. Skolen kan selvfølgelig være ett av mange virkemidler i en slik prosess, men kan ikke kompensere for politikernes eventuelle dårlige samvittighet eller manglende virkemidler for utjamning? Dette er ingen lett politisk nøtt å knekke, men når man snakker om at skolen reproduserer sosiale forskjeller, må man ha dette i mente. Skolen kan bli bedre, men et utjamningsprosjekt er en formidabel oppgave som krever innsats på mange hold. Den 23. og 24. oktober var ca 85 skoleledere fra hele landet samlet til Landskonferanse i Bergen. Landskonferansen var knyttet til organisasjonen IKVO, Interesseorganisasjon for Kommunal voksenopp-læring, og foregår annethvert år. I tillegg til vanlige landsmøtesaker var mye av tiden denne gangen viet til erfaringer med lokalt arbeid med arbeidstidsavtalen for lærerne. IKVO er en fri og uavhengig organisasjon. Medlemmene er skoler og virksomheter som organiserer opplæringstilbud til voksne. Alle kommuner i landet skal ha tilgjengelig tilbud til voksne på grunnskolens område, og organisasjonen IKVO arbeider mye med å gjøre voksnes rettigheter kjent og virksomhetene som tilbyr opplæring til voksne kjent i det offentlige systemet. Arbeidet med lokale arbeidstidsavtaler er et vanskelig felt, og i skoler som arbeider med opplæring av voksne er det mange som synes dette er særlig utfordrende. Etter innledninger av både Ole Petter Blindhein fra Utdanningsforbundet, Per Remme fra KS og rektor Jan Tambs-Lyche fra Gjøvik voksenopplæringssenter gikk paneldebatten ivrig. Psykolog Jan Atle Andersen var engasjert som foredragsholder på konferansens andre dag og han kom med gode innspill om egen atferd på arbeidsplassen. 4 Skolelederen 10-08
5 Lesarinnlegg: Viktigaste fagpersonen? Av: Einar Fanebust I det siste har eg arbeid med prosjektet Tidleg innsats og eg har nyleg stilt meg sjølv spørsmålet ovafor. Til den viktigaste fagpersonen i eit barn si utvikling, kan ein knyta fylgjande spørsmål: Kva for fagleg bakgrunn bør denne personen ha? Korleis bør han/ho fylgjast opp med omsyn på vidare- og etterutdanning. Kva for handlingsrom bør denne fagpersonen ha? Korleis bør løna vera? Det synes no å vera vitskapleg stadfesta at 50 % av læringsevna er utvikla ved 4- års alderen og innan ein fyller 8 år er 80 % av læringsevna utvikla. (Benjamin S. Bloom: Stability and Change in Human Characteristics. Læringsrevolusjonen s. 223) Eg har i heile mitt yrkesaktive liv arbeidd innafor grunnskuleområdet. Men med grunnlag i den vitskaplege konklusjonen ovafor, synes det for meg klårt at førskulelæraren er den viktigaste fagpersonen i utviklingsløpet for barn. Men eg vil også nemna helsesøster som møter alle foreldre og alle born kvart år i dei fyrste 6 leveåra. Med denne synsinga som basis kan ein på nytt stilla nokre spørsmål: Kan ei satsing på auka kvalitet i tilbodet i førskulealder medføra at fleire fullfører VGS og færre vert arbeidsledige/uføretrygda i ung alder? Har utdanningsinstitusjonane dette som grunnlag for si utdanning av førskulelærarar? Har arbeidsgjevarane dette som grunnlag for si oppfylging av denne faggruppa? Har fagforbunda dette som grunnlag for sine prioriteringar? Av dei fagpersonane som fylgjer borna fram mot 20 års alderen, er det førskulelærarane som tener minst. Bør ein snu denne utviklingsstigen? Lat ikkje dette verta ein diskusjon om løn, men meir om kven er den viktigaste fagpersonen, kva for krav skal ein stilla og kva for oppfølging skal ein ha for denne yrkesgruppa? Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad Skolelederen
6 L a n d s m ø t e t Vellykket landsmøte Solveig Hvidsten Dahl ble gjenvalgt som leder og Jens Nicolaisen som nestleder på Landsmøtet i Tromsø nov. Øvrige styremedlemmer ble Berte Grane (Rogaland), Torhild Schøning (Nordland), Atle Myking (ny) (Hordaland), Ronny Engan (ny) (Sør-Trøndelag) og Knut Erik Hovde (ny) (Buskerud). Tekst og foto: Tormod Smedstad Det var ingen andre forslag til forbundsleder- og nestledervervet. De ble gjenvalgt av landsmøtet ved akklamasjon. Resten av styret ble også valgt slik valgkomiteen hadde foreslått. Som varamedlemmer til styret ble Wenche Engen Hanevik (Akershus), Kjell Olav Mentzoni (Troms) og Tom Wittenberg (Oslo) valgt. Solveig Hvidsten Dahl Jens Nicolaisen Berte Grane Torhild Schøning Atle Myking Ronny Engan Knut Erik Hovde Fylkeslederen i Troms, Kjell Olav Mentzoni Velkommen Fylkeslederen i Troms, Kjell Olav Mentzoni, åpnet Landsmøtet og ønsket velkommen. Han sa blant annet at det stilles stadig høyere krav i forhold til kvalitet og kompetanse. En organisasjon som preges av kvalitet i alle ledd vinner fram. Norsk Skolelederforbund må være synlig som organisasjon og ivareta både den sosiale dimensjonen og ha gode faglige diskusjoner. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl fulgte opp med å ønske velkommen til NSLFs 8. landsmøte det første nord for Trondheim. Hun viste til Soria Moria-erklæringen der det står at skolelederen er garantisten for de gode lærestedene. Alle erkjenner ledelsens betydning for god kvalitet! Vi må rette ryggen og snakke sektoren vår opp slik at oppvekst og utdanning får høyere status, sa hun. Dahl pekte på at Landsmøtet var en fantastisk arena der en kunne tenke høyt sammen og prioritere fokusområder for forbundets politikk. Vi skal arbeide med forbundets fremtid og ambisjoner. Samfunnet er i stadig endring, og det stiller nye og komplekse krav til ledelse av oppvekst- og opplæringssektoren. Norsk 6 Skolelederen 10-08
7 L a n d s m ø t e t i NSLF Skolelederforbund vil være med der premissene legges. Vi ønsker at skolesektoren skal bære preg av å møte utfordringer aktivt og løsningsorientert med hovedfokus på elevenes læring. I kafédialogen drøftet man fremtidsvyer i grupper. Vedtektene Den saken som vakte mest debatt var vedtekstendringene. Både Finnmark og Hordaland hadde levert inn forslag på en annen organisasjonsstruktur. Ut i fra en argumentasjon om vitalisering og demokratisering av organisasjonen ønsket begge fylkeslagene en større makt og innflytelse til ledermøtet (fylkeslagslederne). Mens Finnmark ville ha ledermøtet som øverste myndighet mellom landsmøtene med et underliggende arbeidsutvalg, kunne Hordaland tenke seg et representantskapsmøte bestående av fylkeslagslederne og sentralstyret samlet en gang per år. Dette skulle ta avgjørelser om de store og viktige sakene. Finnmark og Hordaland samlet seg om ett forslag, men flere av debattantene på landsmøtet var skeptiske til om dette faktisk betydde en vitalisering. Det ble pekt på at fylkeslagslederne kunne bli skiftet ut i landsmøteperioden og at det ville bety en svekkelse av ansvarligheten overfor landsmøtet. Noen antydet at det kunne bli en «tungrodd» organisasjonsmodell. Forslaget ble nedstemt av landsmøtet. Det som det imidlertid var stor enighet om og som også var en av grunnene for å reise forslaget var at ledermøtet måtte oppgraderes. Dette kunne skje ved at sakspapirer ble sendt ut tidligere, en av fylkeslagslederne ble valgt til å lede ledermøtene og at møtene ble holdt minst tre ganger per år med lengre varighet hver gang. Dette ville skape bedre tid for diskusjon og medinnflytelse. Grunnforsikring og kontingent NSLF har ikke hatt tilbud om grunnforsikring (dødsfall og ulykke) til sine medlemmer. Mange har savnet dette og det er et spørsmål som går igjen hos de som melder seg inn. For å få til en slik ordning, må den være obligatorisk for alle medlemmene i NSLF. Under landsmøtet kom Gjensidige med et tilbud som er på linje med det f.eks. Utdanningsforbundet har til sine medlemmer. Landsmøtet gikk inn for en slik grunnforsikring, og det blir sendt ut en nærmere orientering om dette til alle medlemmer. Det vil bety en premie på kr. 888,- per år. Landsmøtet besluttet også å gå ned noe på kontingentsatsen fra 1,35 % av bruttolønn til 1,30 % av bruttolønn. I og med at det etableres en ny skolelederutdanning åpnet landsmøtet også for studentmedlemskap. Kontingenten for pensjonister og andre ikke yrkesaktive ble satt til 650,- per år. Fremtidsutvalg På landsmøtet ble det også bestemt at NSLF skal opprette et fremtidsutvalg. For å få landsmøtets innspill til et slikt utvalg, ble det organisert såkalte kafédialoger der det var skrevet problemstillinger på dukene. Det var også slik at man skiftet plasser etter en viss tid. Verten ved bordet oppsummerte og samordnet innspillene. Debatten gikk friskt rundt satsingsområder og utviklingstrekk. Inviterte gjester hadde i forkant kommet med innspill til aktuelle problemstillinger og fortalte hvordan de så for seg fremtidsskolen. Aktive debattanter og forslagsstillere på Landsmøtet, fylkeslederne Omar Mekki (Hordaland) og Børre St. Børresen (Finnmark). Skolelederen
8 L a n d s m ø t e t perspektivet ble ivaretatt av presidenten i ESHA Chris Harrison Her er delegatene fra Sør-Trøndelag; Knut Wold, Ellen Sofie Schrøder, Anne Berit Emstad og Jørund Ofstad. Æresmedlemmer Landsmøtet utnevnte to nye æresmedlemmer i organisasjonen -for «lang og tro tjeneste». Knut Arve Johansen og Vemund Wemundstad har innehatt mange verv gjennom et langt medlemsliv, blant annet har begge to vært nestledere. De har også stilt opp til små og store oppgaver når det har vært behov for det. Ingen tvil om at æresmedlemskapet var vel fortjent. n Fra den politiske arena kom statsråd og leder av programkomiteen i AP Helga Pedersen og lederen av Utdanningskomiteen på Stortinget Ine Marie Søreide Eriksen (H). Organisasjonslivet var representert ved lederen av YS, Tore Eugen Kvalheim, og direktør for utdanning i KS, Eva Lian. Professor Kjell Arne Røvik tok for seg lederens rolle når det gjaldt implementering av reformer, og stabsdirektør Per Tronsmo i Utdanningsdirektoratet så blant annet for seg en skole der kunnskap ble verdsatt høyere. Det internasjonale Nye æresmedlemmer ble utnevnt på Landsmøtet; Knut Arve Johansen og Vemund Wemundstad. Fra landsmøtesalen med fylkesleder Kjell Olav Mentzoni og delegat Marion Ursfjord i forgrunnen Her er forbundslederen med noen av de inviterte gjestene; Chris Harrison, president i ESHA, Lars Flodin, forbundsleder i det svenske skolelederforbundet og Jens Porsgaard Nielsen som er formann for Erhvervslederne i Danmark. 8 Skolelederen 10-08
9 L a n d s m ø t e t Inviterte innledere Vel vitende om at disse korte utvalgene fra de inviterte innlederne ikke yter noen rettferdighet til de gode innleggene som ble holdt, tar vi likevel sjansen på å gi noen smakebiter av det som ble sagt. Helga Pedersen, statsråd og leder for programkomiteen i Arbeiderpartiet Ingen andre institusjoner har som skolen betydning for enkeltmenneske, hvordan vi blir som mennesker og hvilke veivalg vi gjør. Vi må slå ring rundt fellesskolen og ta vare på en av de få felles møteplassene som vi har igjen i samfunnet. Det er en viktig kvalitet i seg selv. Fellesskolen må være så god at foreldre velger denne. Norsk skole er god på mange ting, andre ting kan vi bli bedre på. Vi må ha en balansert debatt rundt dette. Skoleledere er bindeledd mellom regjeringens målsettinger og skoleeiere og elever. Det har vært en rivende utvikling med økte krav til rektorer de må føle seg trygge i den jobben de gjør. En egen skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og de uten utdanning blir iverksatt fra neste høst. Det kan være en inspirasjon til at flere ønsker å bli ledere i skolen og at lederne blir der. Lærerne trenger veiledning i første fase skolen må ta bedre vare på ferskingene. Det må legges til rette for at de senere kan ta på seg lederoppgaver. Skolen må leve med krav i form av evaluering, tilbakemelding og dokumentasjon, men det er viktig at læreren får tid til å være lærer! Ine Marie Eriksen Søreide, leder av Utdannings-komiteen i Stortinget I framtidsskolen må det bli mindre detaljstyring av skolen. Ulike mennesker gir ulike utfordringer mye må løses lokalt. Det må være klare nasjonale og lokale mål for elevenes læringsutbytte. Skolen må styres innenfor rammer. Det må bli en tydeligere differensiering av undervisningen for å inkludere både sterke og svake. Hele grunnopplæring bør være på ett forvaltningsnivå der en skoleeier har ansvar for hele skoleløpet. Frafall og sosiale ulikheter er ikke lenger dominerende temaer i skolen. Læring er lagspill på alle nivåer, vi må ha mot i brystet og is i magen og tålmodighet nok til å la ting virke. Verdien av kunnskap må oppjusteres. Per Tronsmo, stabsdirektør i Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole får en gruppe barn og ungdom som er annerledes enn i dag. Uro, adhd og tilpasningsvansker vil øke. Det blir økt mobilitet, og vi må ta hensyn til andre familieforhold og ulik sammensetning i befolkningen. Det blir en mer invaderende teknologi. Dette greier ikke skolen alene. Heller ikke de andre aktørene greier dette alene som politi der du er Digital kompetanse for læring DKL 1 og 2 lærer deg å bruke de nyeste digitale hjelpemidlene som pedagogiske verktøy. Hvert av studiene gir 30 studiepoeng. GIS Digitale kart revolusjonerer undervisningen i alle fag. Studiet tilbys sammen med NTNU og gir 7,5 studiepoeng. IKT i skolen kurspakke med valgfrie moduler. Dekker behov fra grunnleggende kurs til viderekommende. Alle kurs og studier er 100 % nettbaserte. Be om skreddersydde pakketilbud ut i fra skolens behov. Samlinger kan inngå. Ring oss gjerne for en prat på , eller send en mail til kurs@norsknettskole.no Norsk Nettskole AS kompetanse til skoleverket Skolelederen
10 L a n d s m ø t e t og barnevern. Vi kan ikke si at vi bare må konsentrere oss om læring vi må samarbeide tett med andre institusjoner. Eva Lian, Direktør for Utdanning i KS En drømmeskole er en skole hvor skoleeiere må strekke seg og ha ambisjoner. Det er en skole som jobber variert, tør å sprenge noen grenser utfordrer og følger opp. I denne skolen arbeider profesjonelle og ansvarliggjorte medarbeidere. Sammen kan vi få det til. Det er en skole som har visjoner muligheter med de ressurser som til enhver tid stilles til disposisjon, der gutten ikke faller fra, hvor han har fått lærelyst og demokratiforståelse. Tore Eugen Kvalheim, leder av YS Et grunnleggende utgangspunkt er at det er svært viktig at vi har en sterk offentlig skole. Det er en av bærebjelkene i samfunnet. En arena for læring i et langstrakt land uavhengig av hvor man bor. Mindre styring av skolen kan gi utfordringer i forhold til dette perspektivet. Utdanningssektoren må hele tiden ha fokus på oppgaver man møter senere i livet og være opptatt av morgendagens behov i arbeidslivet. En bør også åpne mer for å bruke andre yrkesgrupper i skolen. Utdanningspolitikk vil være et av hoved-satsningsområdene til YS neste år først og fremst yrkes-opplæring. n 10 Skolelederen 10-08
11 Ideer på vandring Du kan ikke forutsette at det finnes et lokalt språk når reformer skal innføres, og man må ha begreper for å kunne begripe og for å ta grep. Tekst og foto: Tormod Smedstad Professor Kjell Arne Røvik fra Universitetet i Tromsø holdt et kort foredrag på landsmøtet om reformideer og deres implementering. Han viste til at det er en moderne tilstand når forandringens vinder bringer pakker av reformideer inn over land og skole. De samme ideer om ledelse kan dukke opp samtidig over hele verden. Det er en parallellitet. Serviceledelse, teambasert ledelse, endringsledelse, transformativ ledelse, total kvalitetsledelse, verdibasert ledelse Det er mange teorier på vandring. Implementering Det kan være grunn til å spørre hva som skjer med ideene. Slår de rot? Hva skjer for eksempel når reformideer skal Forts. neste side Breivang Videregående skole fikk prisen ÅRETS BIBLIOTEK! tamtam Fremtidens bibliotek bruker Mikromarc 3 Skolebiblioteket på Breivang videregående skole mottok prisen Årets Bibliotek på bokmessen i Lillestrøm. Dette biblioteket er utradisjonelt, nyskapende og spennende, og fungerer som en alternativ læringsarena, et sosialt rom og en timeout-arena. Her er stikkord åpenhet og tillit til brukerne: Biblioteket er alltid åpent når skolen er åpen og har ingen dør, men strekker seg ut i skolens fellesarealer med tidsskrifthyller og sittegrupper. Det er dessuten rikt utstyrt med teknisk utstyr og låner ut bl.a. digitale kameraer, DVD-spillere, høyttalere, prosjektører og videokameraer. Gjennom Internett, egen webside og blogg fungerer biblioteket som en viktig kanal til elevene. Breivang Videregående skole er et bibliotek for fremtiden. Ikke så rart at de som første bibliotek for videregående skoler valgte Mikromarc 3 som biblioteksystem. Vi gratulerer! Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no
12 L a n d s m ø t e t nedfelles i praksis i klasserommet? Blir reformene implementert og fører de til en bedre skole? Å implementere reformer er vanskelig. Forskere påstår at det bare er 10 % av reformene der en når de resultatene som reformatørene hadde tilsiktet. Hvis en skal se på hva som skjer når reformideer går fra prat til praksis, må en se på konteksten som skolen er i. Vi må huske på at det er mange ideer på vandring og at stor tilgang av ideer kan skape forvirring. Det er tre etablerte scenarier for hva som kan skje. Det optimistiske er at det skjer en rask og uproblematisk implementering. Ideene kan raskt og rasjonelt styres på plass og virke i klasserommet. I et slikt scenario er forestillingen om å bruke pisk, like mye som gulrot, framtredende. Virksomheten lager detaljerte implementeringsordninger. Betydelig institusjonelt apparat på sentralt nivå opprettes for kvalitetskontroll. Det utvikler seg en kontrollideologi. En står i fare for at en oppnår det motsatte av hva som var tenkt, sa Røvik. Kvalitet i læringen Det etterlyses kvalitet i læringen som om det var et kvalitetstomt rom i skolen. Hvorfor blomstrer dette kravet i vår tid? Det avspeiler at den norske skolen SANDEFJORD KOMMUNE er blitt nypolitisert, svarte Røvik. Den har blitt en ideologisk slagmark i kampen om velgere Skolepolitikere uttaler seg utad med skråsikkerhet om hva som feiler skolen; Det belegges ikke med hva forskningen sier og er i utakt med praktikerne. Dynamikken med konkurranse om velgere fører til reformer som strømmer inn over skolen. Dette fører til forvirring. I paradokset Finland, som lykkes så godt, har det vært nokså få reformer. Politikere kommuniserer ofte indirekte at skolen er for viktig til å overlate til skolefolk. En kontrollideologi hviler på en skepsis. Av og til er læreren helten i den skolepolitiske retorikk, men ofte den læreren som en gang var; eller den som skal komme i framtida. Aldri den læreren som er i klasserommet i dag. Hun har snarere skurkens rolle. Røvik kunne ønske seg at skolepolitikerne ble litt mindre skråsikre og at de offentlig kunne gi uttrykk for betydelig usikkerhet. Det pessimistiske scenariet målbærer pedagogene som skriver for skolefolk. I dette ligger det et element av frastøting. Her over/understrekes kompleksiteten i skolestua. Reformideene består ikke praksistesten og støter mot de grunnleggende verdier som formidles i skolen. Alt passer ikke 100 prosent inn derfor må det avvises. Sandefjord kommune er organisert i 4 etater, hvorav en skole- og barnehageetat ledet av skole- og barnehagesjefen. Kommunen har 5500 elever fordelt på 14 barneskoler og 4 ungdomsskoler og 1885 barn i kommunale og private barnehager. Det er ledig stilling som REKTOR ved Varden ungdomsskole; fast hel stilling fra 1. februar Varden ungdomsskole har ca. 400 elever. Fullstendig utlysning av stillingen og elektronisk søknadsskjema finnes på kommunens hjemmeside: eller ved henv. skole og barnehagekontoret tlf Søknadsfrist 7. januar 2009 I det artistiske scenariet blir reformideer stoppa opp før de kommer inn i klasserommet. De sirkulerer på konferanser. Skolene blir eksempler på stor avstand mellom prat og praksis. Alternative scenario Røvik så for seg to alternative scenario til de nevnte, nemlig virusteorien og oversettelsesteorien. Virus trenger en inkubasjonstid, liksom reformer trenger tid for å sive inn, før det materialiserer seg i nye opplæringsplaner. De må innvilges en inkubasjonstid, de må modnes. Oversettelsesteorien er tanken om at når ideer løftes inn fra utsida, skjer det ofte en oversettelse. Det er ofte skoleledere som oversetter, men også de som står i klasserommet. Her blir translatørkompetanse en viktig egenskap. Det er fire dyder for den gode oversetter: Kunnskap, mot, tålmodighet og styrke. Det kreves kunnskap om konteksten det oversettes fra og til. Det krever at man kan innenforspråket. Rektor står midt i skjæringsfeltet og må ha sorteringskompetanse; hva har vi bruk for? Konfigurasjonskompetanse er en annen viktig egenskap; ideer tas ikke inn i et tomt rom. Det krever nennsom konfigurering av det nye med det gamle. Det er viktig å huske på at kvalitet innføres ikke i et kvalitetstomt rom. Motet kommer godt med fordi man ikke må være for konsept-tro. Man må ta inn reformideer stykkevis og delt. Det nye må balanseres mot det man vet fra før av. Oversetteren må fungere som en språksetter og skape det lokale språket. Du kan ikke forutsette at det finnes et lokalt språk, og man må ha begreper for å kunne begripe og for å ta grep. Den som oversetter er en etterdikter som både er kopierende og innoverende. Den som er viruspassser må være tålmodig. Du må passe på at viruset ikke dør ut og sette opp arenaer for prat. Prat er en forutsetning for at man skal kunne praktisere. Det er lett og bli overveldet og havne i den avmektiges rolle når det gjelder å implementere reformideer. Å oversette krever også styrke. Det krever at lederen utøver en unik legering av myndighet og kyndighet. n 12 Skolelederen 10-08
Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor
Drammensskolen 1 Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Hvorfor søke Drammen? Vi har høye ambisjoner og vil skape Tore Isaksen 2 utdanningsdirektør Norges beste skole Vi har en konkret
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerSpørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta
Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerPå vei til ungdomsskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerBruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerArbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no
Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerHva er bra med dagens skole som vi må beholde?
Referat fra paneldebatt under konferansen 21st Century Learning & Future Classroom Dagskonferanse Hvilke ønsker har du for fremtidens skole? Gi noe til hver elev. Motivasjon - mestring - muligheter. Vi
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerIndividuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan
Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på
DetaljerFramtidens barnehage
Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds
DetaljerIndividuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan
- for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til
DetaljerUTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1
UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerForskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?
Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerTil elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.
Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi
DetaljerIdentitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17
Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerForedrag, Unio-NAV - møte. Kjell Arne Røvik. Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014
Foredrag, Unio-NAV - møte Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014 NAV : EN HYPPIG DIAGNOSTISERT «PASIENT» Ekspertutvalgets diagnose: - Flere områder har betydelige kvalitetsutfordringer
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerForeldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn
Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerOpplevelsen av noe ekstra
Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene
DetaljerNy generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til
DetaljerVerdier. fra ord til handling
Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det
DetaljerTanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig
Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om
DetaljerPresident Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president
Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske
Detaljerunge tanker...om kjærlighet
unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2
DetaljerSiden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.
Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere
DetaljerLearning activity: a personal survey
Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal
DetaljerBarn og unges mediebruk en arena for læring?
Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerLa læreren være lærer
Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter
DetaljerEn skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!
En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerAlle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.
FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN
DetaljerSkoleverket. Introduseres i 2012
Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerPlanleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.
Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerPlab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu
Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
Detaljer1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2
Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen
DetaljerUtdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014
Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerHvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass
Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR
DetaljerNy som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no
Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerSpørsmål og svar om arbeidstid
Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter
DetaljerKVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet?
Illustrasjonsfoto: Mali Hagen Røe KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet? LEDELSE OG KVALITET I SKOLEN RICA HELL HOTEL, STJØRDAL 10. OG 11. FEBRUAR BERIT WAHL, REKTOR HERNES SKOLE Hva handler
Detaljerwww.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no
www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:
DetaljerSenter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?
Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerRAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune
RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerTil elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN
Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerSMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år
FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerSpørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst
Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.
Detaljer