Driftsplan for hjortevilt og bever Rennebu Storviltvald
|
|
- Roald Andreassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Driftsplan for hjortevilt og bever Rennebu Storviltvald
2 Forord Rennebu Storviltvald, stiftet april 2004, har gjennomført sitt andre planperiode som varte i perioden Vi står nå i oppstarten av en ny periode som er ment å vare fra 2010 til Som en del at utarbeidelsen av denne driftsplanen, har det blitt gjennomført møter med alle medlemmer av Rennebu Storviltvald seinhøsten Driftsplanen er bygd på tilbakemeldinger fra disse medlemsmøtene og i tillegg har noen grunneierlag gitt skriftlig tilbakemelding på hvordan den nye planperioden bør være. Driftsplanen ble vedtatt av årsmøtet for Rennebu Storviltvald 29. april Morten Rødningen, leder Mette Nordbø, grunneierlaga Asbjørn Stavne, beitelaga Tomas Breen, Bonde- og småbrukarlaget Magnar Skjerve, Bondelaget Einar Holden, Skogeierlaget Forsidebilde: Kaffebål og svartkjel (foto: Svein Erik Morseth ) 2
3 Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Del 1. Innledning... 5 Driftsplanområdet... 5 Planperiode... 5 Målsetting for driftsplanperioden Elg... 5 Hjort... 6 Rådyr... 6 Bever... 6 Del 2.1. Elg - Status og vurdering... Sett elg - data... Sett dyr per dagsverk... Kalv sett per ku... 8 Ku sett per okse... 9 Felt elg - data Tildelt og felt elg Slaktvekt Del 2.2. Hjort - Status og vurdering Sett hjort - data Sett dyr per dagsverk Felt hjort - data Tildelt og felt hjort Del 2.3. Rådyr - Status og vurdering Felt rådyr - data Tildelt og felt rådyr Del 2.4. Bever - Status og vurdering Del 3.1. Avskytningsplan for elg Årlig kvote til grunneierlaga Kvote fordelt på alder og kjønn til grunneierlaga Jakttid for elg Voksne okser er fredet t.o.m. 9. oktober Nedklassifisering av elg Reaksjoner ved feilskyting av elg Del 3.2. Avskytningsplan for hjort Årlig kvote til grunneierlaga Kvote fordelt på alder og kjønn til grunneierlaga Jakttid for hjort Nedklassifisering av hjort Reaksjoner ved feilskyting av hjort Del 3.3. Avskytningsplan for rådyr Årlig kvote til grunneierlaga Jakttid for rådyr
4 Reaksjoner ved feilskyting av rådyr Del 3.4. Avskytningsplan for bever Årlig kvote tildelt til områdene Jakttid for bever Reaksjoner ved feilskyting av bever Del 3.5. Gjennomføring av andre tiltak i driftsplanperioden Fallviltordningen Websider Arrangere medlemsmøter Viltfond/beiteskadefond Vårtelling av hjort Skadeskyting av hjortevilt under utøvelsen av jakt Mangelfull rapportering og betaling av fellingsavgift... 2 Del 4. Økonomi... 2 Vedtekter Rennebu Storviltvald
5 Del 1. Innledning Driftsplanområdet Driftsplanområdet består av alt tellende areal i Rennebu kommune hvor det tildeles fellingsløyve for elg, hjort, rådyr og bever. Til sammen utgjør tellende areal ca dekar for elg og hjort, og dekar for rådyr. Tabell 1 : Medlemmer med tellende areal Medlemmer Areal Dekar Jorli-Reberg Utmarkslag Ilfjellet Grunneierlag Austre Rennebu Grunneierlag Nordre Seierdal Grunneierlag Innerdalsfeltet Grunneierlag Innset Utmarkslag Ytre Seierdal Utmarkslag Gisnås Jaktområde Skogbyggen Utmarksområde Ramsfjell Grunneierlag Leverdalen Grunneierlag Nerskogen Jaktlag Nerskogen Grunneierlag (kun rådyr) Trollheimen Grunneierlag Johan G. Hoseth (kun rådyr) Statskog SF Planperiode Denne driftsplanen gjelder for perioden For bever vil denne planen gjelde til og med 30. april Målsetting for driftsplanperioden Elg Bestandsstørrelsen, basert på sett elg per dagsverk, skal få øke noe i enkelte områder. For øvrige områder skal bestandsstørrelsen holdes stabil (se delmål for hvert enkelt område). Fellingsprosenten skal holdes over 80 %. Øke slaktvekta. Opprettholde ku/okseforhold rundt 2,0. 5
6 Hjort Hjortestammen skal holdes på et bærekraftig nivå hvor beiteskader til enkeltbrukere holdes innenfor et akseptabelt nivå og hensyntar samfunnsinteresser for øvrig. Rennebu Storviltvald ska bidra med økt kunnskap om hjorten i Rennebu. Hjortebestanden skal dokumenteres bedre enn bare gjennom sett-hjort, bl.a. ved vårtelling på innmark. Det skal raskt kunne iverksettes konfliktdempende tiltak hvor konflikt mellom landbruksinteresser, jaktinteresser og andre samfunnsinteresser oppstår. Fellingsprosenten skal holdes over 0 %. Det skal aktivt arbeides for en tidligere jaktstart. Rådyr Det er et overordnet mål at bestandsstørrelsen av rådyr skal økes over hele Rennebu. Bever Bestandsstørrelsen, basert på tildeling, avskytning og fellingsprosent, skal stabiliseres på dagens nivå og ingen etablering på nye områder i Rennebu. 6
7 Del 2.1. Elg - Status og vurdering Sett elg - data Sett dyr per dagsverk Sett elg per jegerdagsverk og antall kjente dyr sett i Rennebu , Antall kjente dyr sett 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Antall elg sett per dagsverk 0 Figur 1: Elgbestanden i Rennebu er nokså stabil. Mye tyder på at elgstammen vokser svakt i Rennebu, særlig i områder/grunneierlag hvor det har vært mål om å øke elgstammen i driftsplanperioden Det er store variasjoner fra område til område. 200 var et år med svært mangelfull rapportering av sett elg, derfor skiller dette året seg spesielt ut og må derfor tas med en klype salt.
8 Sett elg fordelt på alder og kjønn i Rennebu 100 % 90 % 80 % 0 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ku m/2kalv Ku m/1kalv Ku u/kalv Okse Kalv Figur 2: Elgbestandens sammensetting av alder og kjønn har vært svært stabilt de to siste driftsplanperiodene. Denne stabiliteten sett i lys av at elgstammen øker tyder på at elgstammen har en sunn sammenstetning. Kalv sett per ku Kalveproduksjon i Rennebu 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Kalv sett per kalvku Kalv sett per ku Figur 3: Kalveproduksjonen ser ut til å øke til tross for et høyt uttak av kalv fra Mye 8
9 tyder på at elgstammen er i vekst og at det er en sunn og produktiv bestand i Rennebu. Andelen tvillingkalv ser også ut til å øke. Ku sett per okse Ku sett per okse i Rennebu 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Figur 4: Okseandelen har i siste planperiode holdt seg jevnt rundt 1,5 ku per okse. Økningen i avskytningen av okser i siste perioden har flatet helt ut ku-okseforholdet. Dette tilsier at man må være forsiktig med å øke oksekvoten alt for mye for å kunne holde dette forholdet rundt 2,0. 9
10 Felt elg - data Tildelt og felt elg Tildelt og felt elg i Rennebu Skutt Tildelt Figur 5: Avskytningen i de to siste driftsplanperiodene i forhold til tildelt kvote tyder på at elgstammen i er i vekst. Tidligere år det er blitt felt så mye elg som i 2009, har elgstammen gått tilbake påfølgende år. På bakgrunn av den sunne elgstammen som er i Rennebu, er det liten grunn til å tro at elgstammen vil gå tilbake i neste driftsplanperiode. 10
11 Antall elg fordelt på alder og kjønn i Rennebu Kalv, okse Kalv, ku 1,5 år okse 1,5 år ku Eldre okse Eldre ku Figur 6: Antall elg felt fordelt på de ulike kjønns- og aldersgrupper i Rennebu. I forhold til første planperiode, , er det i siste planperiode felt færre kalver og mer halvannetåringer. Det er også felt noe mer voksne okser i siste planperiode. Felt elg fordelt på alder og kjønn i Rennebu 100 % 90 % 80 % 0 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % % Kalv, okse Kalv, ku 1,5 år okse 1,5 år ku Eldre okse Eldre ku Figur : Uttaket av kalver siste driftsplanperiode ( ) har vært lavere enn i forrige driftsplanperiode ( ) noe som også er i tråd med målsettingen. Uttaket av 1½-åring har vært tilsvarende høyere. Av voksne dyr har uttaket av ku vært lav i perioden og uttaket av okse tilsvarende høyere. 11
12 Slaktvekt Slaktvekt elg fordelt på alder og kjønn i Rennebu Kalv, okse Kalv, ku 1,5 år okse 1,5 år ku Eldre okse Eldre ku Figur 8: Slaktvektene for kalver er nok så stabil. I 2009 var slaktvekta hos kalver vesentlig høyere enn tidligere år. Andelen kalv under 50 kg er blitt mindre, noe som kanskje skyldes at andelen store okser er blitt større. På grunn av mellomperioden (1. oktober 10. oktober) er åpnet for jakt og oksefredning til 10. oktober, har jaktpresset på kalv blitt flyttet til et tidligere tidspunkt. Man skulle dermed tro at kalvvekta skulle gå ned, noe som ikke er tilfelle. Heller tvert i mot. Det kan nevnes at gjennomsnittsvekta på hannkalv siste høsten var 6 kg høyere enn ved oppstart av oksefredningen. Sommerens beitekvalitet har også stor betydning for slaktvekta. Kald og våt sommer gir godt beite og dermed høyere slaktvekter enn om sommeren har vært tørr og varm. 12
13 Del 2.2. Hjort - Status og vurdering Sett hjort - data Sett dyr per dagsverk Antall hjort sett per dagsverk i Rennebu 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0, Figur 9: Sett-hjort ble innført i 2002, og det første året var det varierende hvilke grunneierlag som sendte inn sett-hjort. Det samme gjelder for 200, så tallene for 2002 og 200 vil avvike noe fra virkeligheten. Hjortestammen økte kraftig fram mot 2005/2006 for å avta en del, spesielt for områder som tradisjonelt har hatt mye hjort. De siste åra har hjorten etablert seg på stadig nye områder, og dette er trolig årsaken til økning av sett hjort per dagsverk de siste 2 åra. 13
14 Antall hjort sett fordelt på alder og kjønn i Rennebu Kolle Bukk Kalv Ukjent Figur 10: Antall sett hjort fordelt på alder og kjønn i Rennebu. Sett hjort prosentvis fordelt på alder og kjønn i Rennebu 100 % 90 % 80 % 0 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kolle Bukk Kalv Figur 11: Prosentvis sett hjort fordelt alder og kjønn i Rennebu. Det synes til at det er en overveiende andel hunndyr i hjortestammen i Rennebu. 14
15 Felt hjort - data Tildelt og felt hjort Tildelt og felt hjort i Rennebu Skutt Tildelt Figur 12: Den kraftige veksten som var i perioden 2000 til 2006 ser ut til å ha avtatt. Dette gjelder særlig i nedre deler i Rennebu, hvor det ser ut til å blitt mindre med hjort. Imidlertid ser det fortsatt ut til at hjorten etablerer seg på nye steder i Rennebu og øker ved disse områder. Hjorten finner også nye overvintringssteder i Rennebu. Man må tilbake til 2005 for å finne færre felte dyr enn i Hjortebestanden øker fortsatt i våre nabokommuner og landet for øvrig. Siden vi har mye trekkhjort i Rennebu, vil hjortebestanden være sterkt preget utviklingen i omkringliggende kommuner. 15
16 Antall felt hjort fordelt på alder og kjønn i Rennebu Kolle Bukk 1,5 år kolle 1,5 år bukk Kalv, kolle Kalv, bukk Figur 13: Det taes ut en overvekt av hanndyr, dette gjelder for alle aldersgrupper. Prosentvis fordeling felt hjort i Rennebu 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kolle Bukk 1,5 år kolle 1,5 år bukk Kalv, kolle Kalv, bukk Figur 14: Avskytningen av hodyr har økt siste to planperiodene, noe som har vært bevist forvaltningsstrategi for å dempe den kraftige veksten av hjort de siste 10 åra. 16
17 Slaktvekt hjort fordelt på alder og kjønn i Rennebu Kalv, bukk Kalv, kolle 1,5 år bukk 1,5 år kolle Bukk Kolle Figur 15: Slaktvektene varierer noe fra år til år. Det kan synes som at voksne bukker blir større. 1
18 Del 2.3. Rådyr - Status og vurdering Felt rådyr - data Tildelt og felt rådyr Tildelt og felt rådyr i Rennebu Skutt Tildelt Figur 16: Tildelt og felt rådyr i Rennebu. Rådyrstammen i Rennebu er dalende. Av en kvote på 6 dyr i 2009 ble 12 rådyr felt, noe som gir en fellingsprosent på knappe 16 %. Man må veldig langt tilbake i tid for å finne så lave fellingsresultat. Flere grunneierlag har også fredet rådyrene i forrige driftsplanperioden pga. svært lav rådyrbestand. Tilbakemeldinger fra deler av Rennebu er at rådyrstammen kanskje er i vekst. 18
19 Antall rådyr felt fordelt på alder og kjønn i Rennebu Geit Bukk Kalv Figur 1: Felt rådyr fordelt på alder og kjønn. Svært få produksjonsdyr (geit) er blitt felt forrige driftsplanperiode. Del 2.4. Bever - Status og vurdering Felling av bever er svært beskjedent i Rennebu. Avskytningen ligger på mellom 0 og 2 dyr per år. Tilbakemeldinger kan tyde på at beverbestanden i Rennebu har gått litt tilbake de siste åra. 19
20 Årlig kvote til grunneierlaga Del 3.1. Avskytningsplan for elg Tabell 2: Avskytningsplan elg (tall i parentes: endring fra forrige driftsplan) Grunneierlag Delmål Kvote Kvote Kvote Kvote Jorli-Reberg Utmarkslag Øke (+3) Ilfjellet Grunneierlag Øke (+9) Austre Rennebu Grunneierlag Øke (+0) Nordre Seierdal Grunneierlag Stabil (+2) Innerdalsfeltet Øke (-3) Innset Utmarkslag Øke 21 Ytre Seierdal Utmarkslag Stabil (+0) Gisnås Jaktområde Stabil (+0) Skogbyggen Utmarksområde Stabil (+2) Ramsfjell Grunneierlag Øke (+10) Leverdalen Grunneierlag Øke (+0) Nerskogen Jaktlag Øke (-2) Trollheimen Grunneierlag Stabil (+0) Sum For medlemmer med årlig kvote t.o.m. 10 dyr, kan 1 dyr overflyttes fra ett år til ett annet. For medlemmer med årlig kvote over 10 dyr kan 2 dyr overflyttes. Max 1 år av gangen Kvote fordelt på alder og kjønn til grunneierlaga Tabell 3: Kvotefordeling på alder og kjønn (tall i parentes: prosentfordeling) Grunneierlag Kalv 1,5 års 1,5 års Voksen Voksen okse ku ku okse Jorli-Reberg Utmarkslag 5 (42%) 4 (33%) 3 (25%) Ilfjellet Grunneierlag 2 (4%) 12 (21%) 6 (11%) 3 ( 5%) 9 (16%) Austre Rennebu Grunneierlag 20 (42%) 12 (25%) 6 (12%) 4 ( 8%) 6 (13%) Nordre Seierdal Grunneierlag 4 (33%) 3 (25%) 1 ( 8%) 1 ( 8%) 3 (25%) Innerdalsfeltet 1 (33%) 1 (33%) 1 (33%) Innset Utmarkslag 8 (38%) (33%) 6 (29%) Ytre Seierdal Utmarkslag 5 (33%) 3 (20%) 2 (13%) 2 (13%) 3 (20%) Gisnås Jaktområde 3 (33%) 2 (22%) 1 (11%) 1 (11%) 2 (22%) Skogbyggen Utmarkslag 6 (28%) 6 (28%) 3 (13%) 2 ( 9%) 6 (26%) Ramsfjell Grunneierlag 20 (33%) 14 (23%) 8 (13%) 6 (10%) 12 (20%) Leverdalen Grunneierlag 1 (25%) 2 (50%) 1 (25%) Nerskogen Jaktlag 2 (33%) 2 (33%) 2 (33%) Trollheimen Grunneierlag 20 (33%) 15 (25%) 10 (1%) 5 ( 8%) 10 (1%) Sum 122 (3%) 83 (25%) 3 (11%) 24 (%) 64 (19%) 20
21 Jakttid for elg F.o.m. 25. september t.o.m. 31. oktober Voksne okser er fredet t.o.m. 9. oktober Nedklassifisering av elg Felles det dyr som ligger under vektgrensen for det respektive gruppe (se vektgrense for nedklassifisering), kan dyret belastes ungdyr eller kalvekvoten. Dette forutsettes at dyret er kontrollveid av oppnevnt veier i grunneierlaget, eller sekretæren i Rennebu Storviltvald hvis grunneierlaget ikke har oppnevnt egen kontrollveier. Tabell 4: Vektgrense for nedklassifisering Kalv < 40 kg kvotefritt, kun rapporteres 1½ år ku og okse < 100 kg godkjennes som kalv Eldre ku < 150 kg godkjennes som 1½ år ku Eldre okse < 160 kg og/eller t.o.m. 3 spir* godkjennes som 1½ år okse Ungdyr/kalv kan felles i stede for eldre dyr uavhengig av kjønn * Med gevir menes takker med lengde over 2 cm jfr. målereglene hos Norges Jeger og Fiskeforening. Reaksjoner ved feilskyting av elg Tabell 5: Gebyr ved feilskyting Dyr som er Dyr som skulle vært skutt felt Eldre ku Eldre okse 1½ år ku 1½ år okse Kalv Eldre ku 5.000, , , ,- Eldre okse 5.000, , ,-/spir f.o.m. 4. spir 5.000,- 1½ år ku 0,- 0, , ,- 1½ år okse 0,- 0, , ,- Kalv 0,- 0,- 0,- 0,- Voksen okse felt før 10. oktober kr ,-/spir f.o.m. 1 spir og inndragning av trofe. Antall dyr skutt ut over årlig tildelt kvote kr ,- Reaksjonsbestemmelsene beregnes etter siste års jakt i planperioden pga. at alle dyr tildeles som valgfrie, men etter planperiodens slutt skal fordeling av alder og kjønn stemme med avskytningsavtalen. Det feilskutte dyret er grunneierlagets eiendom og avgjør selv hva de vil gjøre med dette. Gebyret sendes grunneierlaget, og grunneierlaget avgjør selv om de evt. vil viderefakturere dette til jaktlaget. Innbetalt gebyr tilfaller viltfondet/beiteskadefondet. 21
22 Årlig kvote til grunneierlaga Del 3.2. Avskytningsplan for hjort Tabell 6: Avskytningsplan hjort (tall i parentes: endring fra forrige driftsplan) Grunneierlag Kvote Kvote Kvote Kvote Jorli-Reberg Utmarkslag (+6) Ilfjellet Grunneierlag (+6) Austre Rennebu Grunneierlag (+3) Nordre Seierdal Grunneierlag (+0) Innerdalsfeltet (+0) Innset Utmarkslag 21 Ytre Seierdal Utmarkslag 21 (+3) Gisnås Jaktområde (+18) Skogbyggen Utmarksområde (-12) Ramsfjell Grunneierlag (+0) Leverdalen Grunneierlag (+3) Nerskogen Jaktlag (-3) Trollheimen Grunneierlag (+3) Styret (alle dyr valgfritt) Sum For medlemmer med årlig kvote t.o.m. 10 dyr, kan 1 dyr overflyttes fra ett år til ett annet. For medlemmer med årlig kvote over 10 dyr kan 2 dyr overflyttes. Max 1 år av gangen. Styret i Rennebu Storviltvald har en årlig valgfri kvote på 15 dyr som de fritt kan tildele grunneierlag etter søknad. Denne kvoten skal kun brukes som et ekstraordinær kvote for å forebygge skade på inn- og utmark. Grunneierlag som for tildelt ekstradyr, må betale kr. 50,-/kg felte dyr av denne ekstrakvoten. Inntektene tilfaller viltfondet/beiteskadefondet. Kvote fordelt på alder og kjønn til grunneierlaga Tabell : Kvotefordeling på alder og kjønn (tall i parentes: prosentfordeling) Grunneierlag Kalv Kolle Spissbukk Bukk Sum Jorli-Reberg Utmarkslag 12 (24%) 18 (35%) 8 (16%) 13 (25%) 51 Ilfjellet Grunneierlag 5 (28%) 6 (33%) 2 (11%) 5 (28%) 18 Austre Rennebu Grunneierlag 3 (25%) 3 (25%) 2 (1%) 4 (33%) 12 Nordre Seierdal Grunneierlag 1 (1%) 2 (33%) 1 (1%) 2 (33%) 6 Innerdalsfeltet 1 (33%) 1 (33%) 1 (33%) 3 Innset Utmarkslag 5 (24%) (33%) 3 (14%) 6 (29%) 21 Ytre Seierdal Utmarkslag 5 (24%) (33%) 3 (14%) 6 (29%) 21 Gisnås Jaktområde 12 (25%) 1 (35%) (15%) 12 (25%) 48 Skogbyggen Utmarksområde 3 (25%) 4 (33%) 2 (1%) 3 (25%) 12 Ramsfjell Grunneierlag 15 (25%) 21 (35%) 9 (15%) 15 (25%) 60 Leverdalen Grunneierlag 1 (33%) 1 (33%) 1 (33%) 3 Nerskogen Jaktlag 1 (33%) 1 (33%) 1 (33%) 3 Trollheimen Grunneierlag 31 (26%) 31 (26%) 18 (15% 40 (33%) 120 Sum 95 (25%) 119 (31%) 55 (15%) 109 (29%) 38 22
23 Jakttid for hjort F.o.m. 10 september t.o.m. 23. desember Nedklassifisering av hjort Felles det dyr som ligger under vektgrensen for det respektive gruppe (se vektgrense for nedklassifisering), kan dyret belastes ungdyr eller kalvekvoten. Dette forutsettes at dyret er kontrollveid av oppnevnt veier i grunneierlaget, eller sekretæren i Rennebu Storviltvald hvis grunneierlaget ikke har oppnevnt egen kontrollveier. Tabell 8: Vektgrense for nedklassifisering Kalv < 15 kg kvotefritt, kun rapporteres Spissbukk < 40 kg godkjennes som kalv Kolle < 40 kg godkjennes som kalv Eldre bukk < 0 kg godkjennes som spissbukk Kalv kan felles i stede for spissbukk og eldre bukk Spissbukk/kalv kan felles i stede for eldre bukk Reaksjoner ved feilskyting av hjort Tabell 9: Gebyr ved feilskyting Dyr som Dyr som skulle vært felt er felt Kolle Eldre bukk Spissbukk Kalv Kolle 2.500, , ,- Eldre bukk 2.500, , ,- Spissbukk 2.500,- 0, ,- Kalv 0,- 0,- 0,- Antall dyr skutt ut over årlig tildelt kvote kr ,- Reaksjonsbestemmelsene beregnes etter siste års jakt i planperioden pga. at alle dyr tildeles som valgfrie, men etter planperiodens slutt skal fordeling av alder og kjønn stemme med avskytningsavtalen. Det feilskutte dyret er grunneierlagets eiendom og avgjør selv hva de vil gjøre med dette. Gebyret sendes grunneierlaget, og grunneierlaget avgjør selv om de evt. vil viderefakturere dette til jaktlaget. Innbetalt gebyr tilfaller viltfondet/beiteskadefondet. 23
24 Årlig kvote til grunneierlaga Tabell 10: Avskytningsplan rådyr Del 3.3. Avskytningsplan for rådyr Grunneierlag Delmål Kvote Kvote Kvote Kvote Jorli-Reberg Øke Ilfjellet Øke Austre Rennebu Øke Nordre Seierdal Øke Innerdalsfeltet Øke Innset Utmarkslag Øke Ytre Seierdal Øke Gisnås Øke Skogbyggen Øke Ramsfjell Øke Leverdalen Øke Nerskogen Jaktlag Øke Trollheimen Øke Nerskogen Grunneierlag Øke Joan G. Hoseth Øke Sum Alle dyr tildeles som valgfrie dyr, uten kjønns- og aldersfordeling. Det oppfordres til at geit med kalv(er) ikke felles. Det kan ikke felles dyr ut over årlig kvote, dvs dyr som ikke er skutt ett av årene kan ikke felles på et seinere tidspunkt i driftsplanperioden. Avskytningen av rådyr i Rennebu har den senere tiden vært fryktelig lav i forhold til tildelingen, noe som skyldes at rådyrstammen er vesentlig lavere enn det den har vært. Grunneierlaga oppfordres å vurdere lavere kvoter slik at det blir bedre samsvar mellom tildelt kvote og felt rådyr. Jakttid for rådyr Voksen rådyrbukk f.o.m. 10 august t.o.m. 23. desember. Rådyr f.o.m. 25. september t.o.m. 23. desember. Reaksjoner ved feilskyting av rådyr For hvert dyr felt ut over årlig kvote skal det betales et gebyr på kr ,-. Gebyret tilfaller viltfondet/beiteskadefondet. 24
25 Årlig kvote tildelt til områdene Tabell 11: Avskytningsplan bever Del 3.4. Avskytningsplan for bever Område Delmål Kvote Kvote Kvote Kvote Stoin - Bergsbruberga Stabil Bygdetunet - kommunegrensa mot Meldal Stabil Sum Det kan ikke felles dyr ut over årlig kvote, dvs dyr som ikke er skutt ett av årene kan ikke felles på et seinere tidspunkt i driftsplanperioden. Alle dyr tildeles som valgfrie dyr, uten kjønns- og aldersfordeling. Jakttid for bever F.o.m. 1. oktober t.o.m. 30. april Reaksjoner ved feilskyting av bever Siden alle fellingstillatelser på bever blir gitt som valgfrie dyr uten krav til alders- og kjønnsfordeling, er det kun straffereaksjoner på dyr felt ut over årlig tildelt kvote. For hvert dyr felt ut over årlig kvote skal det betales et gebyr på kr ,-. Gebyret tilfaller viltfondet/beiteskadefondet. 25
26 Del 3.5. Gjennomføring av andre tiltak i driftsplanperioden Fallviltordningen Siden høsten 2004 har Rennebu Storviltvald hatt det praktiske ansvaret for fallviltordningen i Rennebu. Det er etablert faste mannskaper som etter vaktliste har ansvaret for at oppdragene blir utført. Det er også opprettet en vakttelefon som viderekobles etter vaktlista. Det er inngått avtale med Hognamat AS om levering og distribusjon av fallvilt godkjent av Mattilsynet. Ordningen skal videreføres i driftsplanperioden Styret i Rennebu Storviltvald står fritt til å inngå nye avtaler med fallviltmannskap og distribusjon av fallvilt. Websider Det skal opprettes webside i samarbeid med Rennebu Utmarksråd for å utveksle informasjon mellom egne medlemmer og andre aktører. Arrangere medlemsmøter Det skal arrangeres førjaktmøte for alle medlemmer i Rennebu Storviltvald. Andre møter og arrangement skal holdes etter behov. Viltfond/beiteskadefond Det skal betales kr. 1,-/kg for felt elg og kr. 5,-/kg for felt hjort som tilfaller Viltfondet/beiteskadefondet. Styret står fritt til å tildele midler til ulike vilttiltak og beiteskader på inn- og utmark. I tillegg skal det betales kr. 50,-/kg for tildelt ekstradyr av hjort, hvor inntektene tilfaller Viltfondet/beiteskadefondet. Det skal utarbeides retningslinjer for bruken av Viltfondet/beiteskadefondet som godkjennes av årsmøtet i Rennebu Storviltvald. Vårtelling av hjort For å kunne følge med utviklingen i hjortebestanden i Rennebu, skal det innføres vårtelling på innmark av hjort. Det skal følges takseringsmetoden som er utarbeidet at Bioforsk. Vårtellingene sammen med sett-hjort skal gi Rennebu Storviltvald bedre grunnlag til å iverksette konfliktdempende tiltak. Skadeskyting av hjortevilt under utøvelsen av jakt Et hvert påskutt vilt skal betraktes som skadeskutt inntil det motsatte er bevist. Jegere/jaktlag har ikke selv anledning til å friskmelde påskutt hjortevilt. Ved skadeskyting av hjortevilt, skal sekretæren i Rennebu Storviltvald straks varsles. Det samme gjelder ved mistanke som reine bomskudd. Sekretæren avgjør videre saksgangen om eventuell pålegging av videre ettersøk. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Sekretæren avgjør når ettersøket kan avsluttes eller dyr friskmeldes og jakt på nytt dyr opptas. Dødt vilt som er påskutt og funnet før sekretæren har avsluttet ettersøket må tas på jaktlagets kvote uavhengig om kjøttet er egnet til menneskeføde eller ikke. Skadeskutt vilt som blir funnet dødt etter at sekretæren har avsluttet ettersøket belastes ikke jaktlagets kvote. 26
27 Mangelfull rapportering og betaling av fellingsavgift Det har tidligere år vært problematisk å få inn samtlige jaktrapporter og fellingsavgift til fastsatt frist. Dette medfører at regnskapet ikke har stemt ved årsskiftet. Ved mangelfull innsending av rapporter (sett-elg/hjort og fellingsrapporter) samt for sein betaling av fakturert fellingsavgift innen fristen satt i 1. gangs purring, mister grunneierlaget ett dyr på påfølgende års kvote. Grunneierlaget mister det største dyret som er igjen på kvoten. Mangelfull rapportering/betaling ved siste år i driftsplanen, blir det trekt tilsvarende på neste driftsplanperiode. Del 4. Økonomi All fakturering av fellingsavgifter blir utført av Rennebu Storviltvald. Avgiftsinntektene skal dekke driften av Rennebu Storviltvald. For driftsplanperioden vil det bli brukt følgende avgiftssatser for felte dyr: Voksen/ Kalv ungdyr Elg 500,- 330,- Hjort 400,- 280,- Rådyr 0,- 0,- Bever 0,- 0,- I tillegg kommer avgifter som tilfaller Viltfondet/beiteskadefondet (kr. 1,-/kg for elg og kr. 5,-/kg for hjort). Ekstratildeling hjort kr. 50,-/kg for felte dyr, inntektene tilfaller Viltfondet/beiteskadefondet. 2
28 Vedtekter Rennebu Storviltvald Vedtatt på stiftelsesmøtet 14. april 2004 Endret av årsmøtet 19. april Rennebu Storviltvald Rennebu Storviltvald (senere kalt valdet) er en sammenslutning av rettighetshavere innenfor det området som framgår av 3. Medlemmene har begrenset ansvar. 2. Formål og arbeidsfelt Valdets formål er å samle rettighetshaverne i de tidligere mindre valdene i ett stort vald for å forvalte hjorteviltet og bever som en del av landbrukets næringsgrunnlag. Valdet skal arbeide for en bestandsstørrelse som er tilpasset beitegrunnlaget og som ikke fører til uakseptable beiteskader i jord- og skogbruk. Deltakelse i Rennebu Storviltvald medfører ikke at medlemmene fraskriver seg disposisjonsrettigheter eller plikter innenfor sitt eget lags område. 3. Avgrensning Valdets område er avgrenset stort sett av kommunegrensen i Rennebu. 4. Medlemskap Innmelding i valdet skjer ved undertegning av innmeldingserklæring. Det skal gå frem av denne hvilke rettigheter og plikter medlemskapet omfatter for medlemmet. Medlemskapet skal lyde på vedkommende grunneierlag, og kan ikke skilles fra denne. Medlemmer plikter snarest mulig å gjøre nye eiere i grunneierlaget kjent med medlemskapet. Medlemskapet er bindende. Utmelding må skje skriftlig innen 31. desember for inneværende planperiodens siste år til valdets sekretær og gjelder for påfølgende planperiode. Utmeldt medlem som trekker sitt areal ut av valdet, kan ikke gjøre krav på andel i lagets fonds eller eiendeler for øvrig. Alle straffebestemmelser følger planperioden. 5. Andeler Medlemmene tildeles andeler etter tellende areal. Kun medlemmer av Rennebu Storviltvald har andelsrett. Andeler i valdet: Inntil dekar gir én andel Fra dekar til dekar gir to andeler Fra dekar til dekar gir tre andeler Fra dekar til dekar gir fire andeler Over dekar gir fem andeler Er et sameie medlem, har sameierne samlet det antall andeler som rettighetene tilsier. 28
29 6. Arbeidsår Regnskaps- og arbeidsåret følger kalenderåret.. Årsmøtet Ordinært årsmøte skal holdes på årsmøtet for Rennebu Utmarksråd hvert år. Bare medlemmer av valdet har stemmerett. Medlem kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt. Ingen kan møte med mer enn én fullmakt. Årsmøtet innkalles av valdets sekretær. Saker som medlemmene ønsker behandlet på årsmøtet, må være innkommet til valdets sekretær innen utgangen av desember. Innkalling til årsmøtet skal skje skriftlig til medlemmene minst to uker før årsmøtet. Saksliste skal vedlegges innkallingen. Vedtak på årsmøtet fattes med vanlig flertall blant de fremmøtte stemmeberettigede. Til vedtektsendring kreves 2/3 flertall. Ved skriftlig avstemming anses blanke stemmer som ikke avgitte stemmer. Hvert medlem har 1 stemme. Dersom det i en sak kreves av minst ett medlem, brukes gradert stemmerett etter andeler jfr. 5. Hver andel gir rett til en stemme. Årsmøtet velger møteleder. Årsmøtet skal: a) Velge to personer som skal underskrive protokollen. b) Behandle valdets årsmelding, revidert regnskap og arbeidsplan, samt budsjettforslag for neste år. c) Treffe avgjørelser om anvendelse av det regnskapsmessig resultat, herunder investeringer, fondsavsetninger, utbetaling av utbytte og dekning av underskudd. d) Behandle forvaltningsplan og avskytningsavtale. e) Behandle innkomne saker. f) Velge to revisorer. Årsmøtet kan ikke fatte bindende vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen. 8. Ekstraordinært årsmøte Sekretær kan innkalle til ekstraordinært årsmøte eller når minst 1/3 av medlemmene forlanger det. Innkalling til og saksbehandling på det ekstraordinære årsmøtet er den samme som for det ordinæreårsmøtet. Det kan bare fattes vedtak som er nevnt i innkallingen. 9. Styre (tilføyet 19. april 2006) Styret består av styret i Rennebu Utmarksråd. Styret holder møter så ofte lederen eller to styremedlemmer finner det nødvendig. Styret leder rådets virksomhet i tråd med lagets vedtekter og årsmøtets beslutninger. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. 10. Sekretær Sekretær har fullmakt til å lage forslag til avskytningsplaner. Drift av valdet finansieres med innkomne fellingsavgifter. Inntekter fra valdet kan bare nyttes til drift av Rennebu Storviltvald. Det skal føres protokoll over forhandlinger. 29
30 11. Utgifter Utgifter dekkes av valdets inntekter. 11. Oppløsning Oppløsning av valdet kan besluttes med 2/3 flertall av et ordinært årsmøte etter at det har vært foreslått for foregående årsmøtet. Minst halvdelen av stemmeandelene må være til stede. Møter ikke så mange stemmeberettigede, kan forslaget vedtas på nytt årsmøte med vanlig flertall blant de fremmøtte. Før oppløsning må alle økonomiske forpliktelser være dekket, og lagets eiendeler være fordelt blant valdets medlemmer i forhold til tellende areal. 13. Tvister Alle tvister mellom valdet og medlemmene eller mellom medlemmene innbyrdes om forståelsen og gjennomføringen av disse vedtektene avgjøres med bindende virkning for alle parter av en voldgiftsrett på 3 medlemmer. Av disse velger partene ett medlem hver. Den siste medlemmet oppnevnes av sorenskriveren i Sør-Trøndelag. Voldgiftsretten skal begrunne sitt vedtak. Voldgiftsretten følger reglene i rettergangsloven (jfr. Lov om rettergangsmåten for tvistemål, av 13. august 1915 nr. 6, kap. 32). 30
Driftsplan for hjortevilt Rennebu Storviltvald 2013-2015
Driftsplan for hjortevilt Rennebu Storviltvald 2013-2015 Forord Rennebu Storviltvald, stiftet april 2004, har gjennomført sitt tredje planperiode som varte i perioden 2010-2012. Vi står nå i oppstarten
DetaljerØvre Sunndal hjortevilt-vald
Øvre Sunndal hjortevilt-vald Vedtekter Utkast 0.3 Version: 0.3 Side: 1 of (5) VEDTEKTER FOR ØVRE SUNNDAL HJORTEVILTLAG 1. Laget Laget er en sammenslutning av grunneiere og andre rettighetshavere med jaktrett
DetaljerVedtekter for Froland viltlag Vedtatt på årsmøtet
Vedtekter for Froland viltlag Vedtatt på årsmøtet 19.05.2015 1. Viltlaget Froland viltlag er en sammenslutning av jaktlag innenfor det området som fremgår av 3. 2. Formål og arbeidsfelt Viltlagets formål
DetaljerDriftsplan for hjortevilt og bever Rennebu Storviltvald
Driftsplan for hjortevilt og bever Rennebu Storviltvald 2016-2018 Forord Rennebu Storviltvald, stiftet april 2004, har gjennomført sitt fjerde planperiode som varte i perioden 2013-2015. Vi står nå i oppstarten
DetaljerInformasjon om hjorteviltjakta i Rennebu 2019
Informasjon om hjorteviltjakta i Rennebu 2019 Ny bestandsplan tildeling og avskytingsprofil Det er utarbeidet ny bestandsplan for elg, hjort, rådyr og bever som gjelder for årene 2019 2021 som er godkjent
DetaljerBestandsplan for hjortevilt Rindal Storviltforvaltning
Bestandsplan for hjortevilt Rindal Storviltforvaltning 2016-2018 1 Innhold Forord... 4 Målsettinger... 5 Kommunale mål... 5 Kommunale mål elg... 5 Kommunale mål hjort... 5 Kommunale mål rådyr... 5 Kommunale
DetaljerVEDTEKTER FOR SØRLI TILDELINGSOMRÅDE
VEDTEKTER FOR SØRLI TILDELINGSOMRÅDE 1, Geografisk område er en sammenslutning av tidligere tildelingsområder og jaktvald for storvilt innenfor et geografisk område som i all hovedsak omfatter gamle Sørli
DetaljerVEDTEKTER FOR SØRLI TILDELINGSOMRÅDE
VEDTEKTER FOR SØRLI TILDELINGSOMRÅDE 1, Geografisk område er en sammenslutning av tidligere tildelingsområder og jaktvald for storvilt innenfor et geografisk område som i all hovedsak omfatter gamle Sørli
DetaljerVEDTEKTER FOR STOD UTMARKSLAG
VEDTEKTER FOR STOD UTMARKSLAG 1 Viltlag. Stod Utmarkslag (senere kalt laget) er en sammenslutning av grunneiere og jaktområder innenfor det området som framgår av 3. 2 Formål og arbeidsfelt Lagets formål
DetaljerBestandsplan for elg, hjort, rådyr og bever i Rennebu kommune
Bestandsplan for elg, hjort, rådyr og bever i Rennebu kommune 2019 2021 Utarbeidet av Rennebu Storviltvald/Rennebu Utmarksråd Forord Denne bestandsplanen for artene elg, hjort, rådyr og bever gjelder for
DetaljerHELLANDSJØEN OG OMEGN UTMARKSLAG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILTARTENE ELG, HJORT OG RÅDYR I PERIODEN
HELLANDSJØEN OG OMEGN UTMARKSLAG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILTARTENE ELG, HJORT OG RÅDYR I PERIODEN 2012-2014 1. FORORD Denne 3-års planen er en forlengelse av driftsplanen, og de endringer som er gjort,
DetaljerVEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA
VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA Konstituert 11. mars 1974 Revidert 26. juni 2008 VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA Konstituert 11. mars 1974. Revidert 26. juni 2008. 1. Utmarkslag Vorma Øst Utmarkslag
DetaljerBestandsplan for hjortevilt Rindal Storviltforvaltning
Bestandsplan for hjortevilt Rindal Storviltforvaltning 2019-2021 1 Forord Rindal Storviltforvaltning, som ble etablert i 2014, har nå gjennomført og lagt bak seg sin andre planperiode (2016 2018) Vi er
DetaljerPLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR
PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2016-2017 - 2018 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning
DetaljerVedtekter for Indre Arnøy Utmarkslag
Vedtekter for Indre Arnøy Utmarkslag Utmarkslag Indre Arnøy Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere og rettighetshavere innenfor det området som framgår av 3. 2 Formål og arbeidsfelt Lagets formål
DetaljerVedtekter for NORDRE NÆRØY BESTANDSPLANOMRÅDE B/A
Vedtekter for NORDRE NÆRØY BESTANDSPLANOMRÅDE B/A 1 Laget Nærøy bestandsplanområde blir heretter kalt "laget" er en sammenslutning av rettighetshavere innenfor det område som framgår av 3 i vedtektene.
DetaljerPLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR. 2010, 2011 og 2012
PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2010, 2011 og 2012 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning
DetaljerBestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent
Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og
DetaljerLANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM
LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM Viltnemnda i Askim Deres ref.: Vår ref.: Dato: 03/275-137/FA-K40/JGW 20.12.2012 PROTOKOLL FRA VILTNEMNDA I ASKIM 12.12.2012 Sted: Fossum gård. Tidspunkt: 18.00
DetaljerMIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015. Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset
1 MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015 Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset I Bakgrunn Bakgrunnen for denne planen er dels de foregående planene for Mittetdalen viltiag, dels
DetaljerVedtekter for NORDRE NÆRØY BESTANDSPLANOMRÅDE B/A
Vedtekter for NORDRE NÆRØY BESTANDSPLANOMRÅDE B/A 1 Laget Nærøy bestandsplanområde blir heretter kalt "laget" er en sammenslutning av rettighetshavere innenfor det område som framgår av 3 i vedtektene.
DetaljerVedtekter for Indre Evenes Storvald Gjeldende fra om med jaktsesongen 2008
Vedtekter for Indre Evenes Storvald Gjeldende fra om med jaktsesongen 2008 1 Formål Indre Evenes Storvald, heretter kalt Storvaldet, har som formål å forvalte elgstammen i området på best mulig måte. Storvaldet
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Viltnemnda. Johan Arnt Lian, Einar Bugten, Jorid Sættem. Per Morten Nygård, Anne Karin Hofset
Hemne kommune MØTEPROTOKOLL Viltnemnda Møtested: Møterommet i Lidalsbygget Møtedato: 28.06.2006 Fra kl.: 19.00 Til kl.: 21.45 Til stede på møtet Medlemmer: Johan Arnt Lian, Einar Bugten, Jorid Sættem Forfall:
DetaljerVedtatt på årsmøtet 2008 og supplert av styret Godkjent av Rauma viltnemnd
Vedtatt på årsmøtet 2008 og supplert av styret Godkjent av Rauma viltnemnd 11.6.08 Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset Innhold: 1 Bakgrunn... 3 1.1 Generelt... 3 1.2
DetaljerTellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr
Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Valsøyfjord Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 51.800 2000 26 17-52
DetaljerIndre - Mittet Sletfjerding - Grovanes Dale Staurset. Sist endra av årsmøtet 2006 (side 6, 7, 8 og 9) Mittet, 7. februar 2005 Trond Dahle
Jaktfeltene: Ytre - Mittet Indre - Mittet Sletfjerding - Grovanes Dale Staurset Sist endra av årsmøtet 2006 (side 6, 7, 8 og 9) Mittet, 7. februar 2005 Trond Dahle Innhold: Side 3: Side 4: Side 5: Bakgrunn
DetaljerOsen Og Kortgarden Storviltvald Med Øren gard og Indre Horsgard jaktfelt
Osen Og Kortgarden Storviltvald Med Øren gard og Indre Horsgard jaktfelt 5 - årig avskytingsavtale 2013 til og med 2017. Vald nr., Osen - Kortgarden storviltvald i Molde kommune har ved vedtak nr i Molde
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Berit Skjerve Sæther NESTL IF-AP Karl Oddvar Balvold MEDL
MØTEPROTOKOLL Utvalg: Rådgivende viltnemnd Møtested: 2. etg avd. TLM, Kommunehuset Leksvik Dato: 21.05.2019 Tid: 09:00-11.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Erling Kristian Pedersen
DetaljerKommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Lerviklandet, Rodal og Engdal utmarkslag
Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Lerviklandet, Rodal og Engdal utmarkslag Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom,
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT
BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 12/1337-2
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 12/1337-2 VINJE STORVILTOMRÅDE - REVISJON AV DRIFTSPLAN FOR DRIFTSPLANOMRÅDE 2 Ferdigbehandles i: Viltnemnda Saksdokumenter: Forslag til
DetaljerRINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG
RINGEBU FJELLSTYRE RINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG 2018 2021 1. Område/areal: Driftsplanen for elg omfatter følgende områder og areal: Statsallmenning Totalareal
DetaljerFørde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,
DetaljerGAUSDAL KOMMUNE PLANOMRÅDET FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT
GAUSDAL KOMMUNE PLANOMRÅDET FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT 2018-2022. 1. AREAL/PLANOMRÅDET. Område/rettighetshaver(e) Totalareal (daa) Tellende areal hjort (daa) Gausdal statsallmenning 589.000 385.000
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark
DetaljerHitra Utmarksråd Vedtekter. Vedtekter Hitra Utmarksråd
Vedtekter Hitra Utmarksråd Vedtatt på stiftelsesmøtet 25.03.1999. Endret 15.04.2002, 16.04.2009, 18.04.2012 og 23.4.2014. Sist endret 20.04.2017. Rammene for utmarksforvaltning på Hitra er i hovedsak fastlagt
DetaljerREFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND
Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: Mandag 18.01.2016 Tid: 19:30-22:00 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 1/16 2/16 Tittel REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND 18.01.2016 STORVILTJAKT
DetaljerVedtekter for Driftsplanområde Vest, se Vedlegg 14.4
OVERSIKT ENDRINGER MELLOM PLANFORSLAG OG REVIDERT PLANFORSLAG Vedtekter for Driftsplanområde Vest, se Vedlegg 14.4 1.4 Utviklingen siste periode. Rådyrbestanden har vært ganske stabil, men fellingen har
DetaljerVEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG
Meldal Grunneierlag VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 - Samvirkelova Vedtektsendring Disse nye vedtekter vedtas i lovlig innkalt årsmøte
DetaljerDriftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerNESSET KOMMUNE KOMMUNAL VILTFORVALTNING
NESSET KOMMUNE KOMMUNAL VILTFORVALTNING FELLINGSRESULTATER - 2012 - RÅDYR - ELG - HJORT Foto: Styrkar Wadsten Notat 25.01.2013 HJORT VALDSTRUKTUR Det er til sammen 22 vald i Nesset hvorav 8 vald med godkjent
DetaljerPlanområde fremgår av kart datert vedlagt denne driftsplan.
Innholdsfortegnelse Bestandsplanområde Planperiode Formål og målsetting Virkemidler Forvaltningsprinsipp- fordeling kjønn og alder Næringsutnyttelse Tiltak i planperioden Jaktleders ansvar Oppsyn/kontroll
DetaljerGAUSDAL KOMMUNE PLANOMRÅDET FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT
GAUSDAL KOMMUNE PLANOMRÅDET FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT 2013-2017. 1. AREAL/PLANOMRÅDET. Område/rettighetshaver(e) Totalareal (daa) Tellende areal hjort (daa) Gausdal statsallmenning 589.000 385.000
DetaljerMålsettinger for hjorteviltforvaltningen
Målsettinger for hjorteviltforvaltningen 2012-2015 Målsettinger for hjorteviltforvaltningen...1 Rammer for viltforvaltningen...1 Organisering av Storviltområder/bestandsplanområder:...2 Bestandsplanen
Detaljer"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".
"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet
DetaljerGRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad
GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD Foto Arnold Hamstad UTGANGSPUNKTET FOR GRUNNEIERNES ENGASJEMENT I HJORTEVILTFORVALTNINGEN ER NEDFELT I VILTLOVEN Foto Arnold Hamstad
DetaljerTrøgstad kommune Viltnemnd
INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon
DetaljerBestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr
Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2010-2012 Bilde finn et høvelig bilde. Område: VARGHIET SKOGER A/S 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerRøedfeltets Veilags vedtekter og lover
Røedfeltets Veilags vedtekter og lover Vedtekter for Røedfeltets Veilag Etter veiloven 54 har boligeiere( hytter) og andre som bruker veien plikt til å holde veien i forsvarlig brukende stand. Etter veiloven
DetaljerVedtekter til. Skarvatun Jaktvald. Gjelder for grunneiere 18/1, 18/2, 18/3 og 18/4 i Kvinnherad kommune
Vedtekter til Skarvatun Jaktvald Gjelder for grunneiere 18/1, 18/2, 18/3 og 18/4 i Kvinnherad kommune Innholdsliste 1. SKARVATUN (SAMARBEIDSORGAN)... 3 2. FORMÅL... 3 3. OMRÅDE... 3 4. ANDELS- OG STEMMEFORDELING...
Detaljer2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning Dato... 07.06.2016 Vår Ref... ES-6361/16 Arkiv... K46 Saksnr... 16/956 Deres Ref... SAK 004/2016 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2016
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerVEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA
VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Vedtatt på ordinært årsmøte 20. juni 2015. 1 Grunneierlaget Ytre Hamarøy grunneierlag
DetaljerBestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde
Bestandsplan for elgforvaltning 2019-2021 Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde omfatter følgende elgvald: Evenes, som består av Skar, Tårstad, Evenes/Myrnes, Liland
Detaljer«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
«Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet
DetaljerSAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018
Dato... 07.06.2018 Vår Ref... ES-5908/18 Arkiv... K46 Saksnr... 18/743 Deres Ref... SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning
DetaljerResultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune
Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Rapport fra jakta på hjort og rådyr i Averøy kommune 2018 Utarbeidet av skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 23.01.2019
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerÅrsrapport 2009 SOLLIA VILTSTELLOMRÅDE. En sammenstilling av årets begivenheter
srapport En sammenstilling av årets begivenheter Bilde: Småoksen som ble skutt av Midtlia jaktlag 27.september (foto: K. Ingdal) 1990 Jegerdøgn Styret i Styret i Sollia Viltstellområde har i bestått av
DetaljerSAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019
Dato... 31.05.2019 Vår Ref... ES-6150/19 Arkiv... K46 Saksnr... 19/933 Deres Ref... SAK 02/2019 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning
DetaljerDriftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag
Driftsplan for elgforvaltning 2002-2004 Indre Evenes Grunneierlag Driftsplanområdet Driftsplanområdet ligger i østlige deler av Evenes Kommune i Nordland Fylke. Driftsplanområdet omfatter Gnr. 26 (Lenvik),
Detaljer' 'r. Leirfjord Vest. Planperioden settes til 5 år f.o.m høsten 2015 t.o.m høsten 2019.
Driftsplan forelgforvaltning j " " i /5/W ' 'r Leirfjord Vest F'- 'FA H å {.2 i 1. Bakgrunn ' i LW Driftsplanen er utarbeidet på grunnlag av lov av 29.05.1981 om viltet og forskrift av 15.02.2012 om forvaltning
DetaljerDen produktiv elgstammen
Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi
DetaljerFaste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Sigmund Lindtveit Medlem KRF Trond Saga Leder AP Kirsten Helen Myren Medlem SP
1 Møteprotokoll Utvalg: Viltnemnd Møtested: Møterom 2 etg., Kommunehuset Dato: 16.02.2009 Tid: 18:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Sigmund Lindtveit Medlem KRF Trond Saga Leder
DetaljerNy målsetting om forvaltning av
Ny målsetting om forvaltning av hjortevilt i Averøy kommune Med ny forskrift om minsteareal for jakt på hjortevilt i Averøy kommune Dagens program Hvorfor målsetting? Hva skal målsettingen brukes til Lovhjemler
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: K46 Arkivsaksnr: 2015/9-26 Saksbehandler: Unni Killi Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Tildeling av fellingstillatelser hjortevilt - 2015
DetaljerBestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr
Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2009-2011 Område: Østre Bjugn viltstellområde 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner 2 Planområde, arealer,
DetaljerØvre Sunndal Hjorteviltlag
Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL
DetaljerKommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde
Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868
DetaljerDRIFTSPLAN. FOR Hjorteviltartene elg, hjort og rådyr. Hollamarka og Roberget utmarkslag i Hemne kommune
DRIFTSPLAN FOR Hjorteviltartene elg, hjort og rådyr. Hollamarka og Roberget utmarkslag i Hemne kommune 2012-2014 2 Innhold 1. Beskrivelse av hele planområde Valdets beliggenhet og grenser Valdets tellende
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG
BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022. GAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. Ark. 612 1. AREAL PLANOMRÅDET Totalareal Tellende elgmarksareal Gausdal Statsallmenning 589.000 daa 385.000 daa Torpa Statsallmenning
DetaljerKommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden
Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: K46 Arkivsaksnr: 2015/1648-32 Saksbehandler: Unni Killi Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Tildelinger hjorteviltjakt 2016. Vedlegg: Tildelinger
DetaljerVESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD BESTANDSPLAN FOR ELG
VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022 1. AREAL PLANOMRÅDET. Tellende elgmarksareal Totalareal Espedalen utmarkslag 24.000 daa 34.200 daa Nesset 13.000 daa 16.100 daa Øvre Svatsum vilt
DetaljerBestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd
DetaljerDet søkes med dette om godkjenning av "ØVRE KJOSEN"bestandsplanområde for jakt på elg og hjort. 70 300 daa.
SINGUSDALSTORVALD, LENSEGRAV LI ELGVALD. Til Drangedal kommune, Viltforvaltningen Drangedal 14.06.2012. Gudbrandsvei 7, 3750 DRANGEDAL. SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDSPLANOMRÅDE. Det søkes med dette
DetaljerBestandsplan for hjort og rådyr Hellandsjøen og omegn utmarkslag
Bestandsplan for hjort og rådyr Hellandsjøen og omegn utmarkslag 2018-2019 - 2020 1 Innhold Planområdet...3 Planperiode...3 Organisering og samarbeid...3 Grunnlags- og bestandsdata for bestandsplanområdet...4
DetaljerRAFJELLET/KUBERGET ELGVALD FORVALTNINGSPLAN. BESTANDSPLAN/DRlFTSPLAN
RAFJELLET/KUBERGET ELGVALD FORVALTNINGSPLAN BESTANDSPLAN/DRlFTSPLAN 2016-2020. Rafiellet/Kuberget elgvald - forvaltningssplan 2016-2020 Innhold 1. VALDET 1.1. Medlemmer 1.2. Organisering 2. PLANPERIODE
DetaljerBESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN
BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN. 2012-2014 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON.... 3
DetaljerVEDTEKTER FOR AUSTRE RENNEBU GRUNNEIERLAG SA
VEDTEKTER FOR AUSTRE RENNEBU GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Endret i ordinært årsmøte 9.4.2016 1 Grunneierlaget Austre Rennebu grunneierlag
DetaljerVEDTEKTER FOR. SANDE NORD STORVALD (ajourført )
VEDTEKTER FOR SANDE NORD STORVALD (ajourført 07.04.2008) 1 Sande Nord storvald Sande Nord storvald er ein samanslutning av rettshavarar innafor område som går fram av paragraf 3. Medlemmane har avgrensa
DetaljerMøteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00
Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt
DetaljerGAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. BESTANDSPLAN FOR ELG
GAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. 1. AREAL PLANOMRÅDET BESTANDSPLAN FOR ELG 2013-2017. Totalareal Tellende elgmarksareal Gausdal Statsallmenning 589.000 daa 385.000 daa Torpa Statsallmenning
DetaljerDRIFTSPLAN FOR HJORT I ØYSTRE SLIDRE DRIFTSPLANOMRÅDE
DRIFTSPLAN FOR HJORT I ØYSTRE SLIDRE DRIFTSPLANOMRÅDE 2017-2019. Planområdet: Jaktfelt Tellende areal Minsteareal hjort i dekar Kolstad-Melby-Liekren 19 672 Juviken sameige 2 953 Hovi-Bolstad 14 599 Sk.bu
DetaljerFroland viltlag Driftsplan for elg Foto Svein E Kristiansen
Froland viltlag Driftsplan for elg 2019-2021 Foto Svein E Kristiansen 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 19 734 Oland/Røysland 14 177 Askland/Rosef
DetaljerKommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter
DetaljerHOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Følgende medlemmer møtte: Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Terje Skriudalen.
Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 01-05 / 2015 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 24.03.2015 Tidspunkt: 19:00 21.00 Følgende medlemmer møtte: Mai Reidun Nørstebø, Vebjørn Enertvedt
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerMØTEINNKALLING VILTNEMNDA SAKLISTE
TYNSET KOMMUNE Møtested: Servicetorget Møtedato: 08.06.2011 Tid: Kl. 08.00 MØTEINNKALLING VILTNEMNDA SAKLISTE Saksnr. Tittel 2/11 SAKER HJORTEVILTFORVALTNING 2011 TYNSET, den 17.06.2011 Asbjørn Strømseng
DetaljerMøteinnkalling. Utvalg: Viltnemd Møtested: Spiserommet, Aremark rådhus Dato: Tidspunkt: 19:00
Møteinnkalling Utvalg: Viltnemd Møtested: Spiserommet, Aremark rådhus Dato: 08.07.2019 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69199600. Utvalgssekretær innkaller vararepresentanter.
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG
BESTANDSPLAN FOR ELG VALD 015 STORVANN SYD og VALD 09 SANDTORG-HAUKEBØ-ÅRBOGEN og VALD 07-ELGVALD OLDRA-FORHAMN-ROGLA (SØNDRE HARSTAD DRIFTSPLANOMRÅDE) PERIODEN 2015 2019 (5 ÅR) VIDEREFØRING AV BESTANDSPLANER
DetaljerSide 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag
Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt
DetaljerBESTANDSPLAN HJORTEVILT MELHUS
Melhus Storviltforvaltning BESTANDSPLAN HJORTEVILT MELHUS 2019 2021 Forord 1 Forord Melhus Storviltforvaltning ble etablert i 2007, og bestandsplanområdet omfatter i dag alle grunneierlaga i Melhus. Bestandsplanen
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 02.06.2015 Vår Ref... ES-6029/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/866 Deres Ref... SAK 004/2015 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2015 Forslag
DetaljerElgvaldsmøte Tynset utmarksråd
Elgvaldsmøte Tynset utmarksråd 29.05.2019 Sett elg data Sett kalv pr. ku og andel kalv pr. kalvku Brydalen Tildelt ekstradyr (1 stk kolle fallvilt) Grønnfjellia-Haveren: tildelte 4 i utgangs. Felte 1
DetaljerFor jaktlaget:... Med jaktleder:... Kvote elg: 61 dyr fordelt på 9 felt. Jakttid elg: og Jakttid hjort: Felt:...
JAKTAVTALE FOR ELG og HJORTEJAKT 2018 For jaktlaget:... Med jaktleder:... Kvote elg: 61 dyr fordelt på 9 felt. Jakttid elg: 25.09-01.10 og 10.10 23.12. Jakttid hjort: 01.09-23.12. Felt:... Hovedformålet
Detaljer