Aktivt eierskap og uttrekk av enkeltverstinger er ikke nok

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 6. februar 2015 Framtiden i våre hender setter pris på muligheten til å kommentere rapporten fra ekspertgruppen for Statens pensjonsfond utlands virkemiddelbruk og investeringer i kull- og petroleumsselskaper: «Fossil Fuel Investments in the Norwegian Government Pension Fund Global: Addressing Climate Issues through Exclution and Active Ownership». Vedlegget inneholder flere og mer spesifikke kommentarer til utvalgets rapport. Vi viser også hvordan en mer effektiv klimastrategi for oljefondet og uttrekk fra kullsektoren og deler av oljesektoren, kan gjennomføres med de instrumentene som i dag står til rådighet for en etisk og bærekraftig forvaltning av SPU. Aktivt eierskap og uttrekk av enkeltverstinger er ikke nok Debatten om uttrekk av fossile investeringer fra Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) føyer Norge inn i en bred internasjonal diskurs. Ban Ki-Moon, Christiana Figueres og professorer på Stanford 1 er bare noen av de mange som har krevd denne typen klimaansvar. Høsten 2013 ba Arbeiderpartiet «regjeringen foreta en grundig utredning med sikte på å trekke ut investeringene til Statens pensjonsfond utland av kullselskaper» 2. Venstre svarte med at «vi har større ambisjoner enn bare kull» 3. Et ekspertutvalg ble tilslutt nedsatt. Mange forsto det slik at regjeringen ønsket å la et utvalg utrede spørsmålet grundig. Men første del av mandatet til Ekspertutvalget ble formulert på en måte som åpnet for en svært smal tolkning 4, og utvalget valgte dessverre å ikke tenke utenfor disse snevre rammene. Utvalget har hengt seg opp i forholdet mellom uttrekk og eierskapsutøvelse; Det har tatt 1 Ban Ki-Moon i København Christiana Figueres Stanford Stanford-professorer-ber-universitetet-trekke-seg-ut-av-kull_-olje-og-gass html Fra mandatet: om utelukkelse av slike selskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål i forvaltningen av fondet

2 som en ubegrunnet premiss at eierskapsutøvelse er en god strategi uten dokumentasjon. Etter mange år med klima som en hovedsøyle i eierskapsutøvelsen, har Norges Bank få resultater å vise til. Tvert imot så kunne man si at resultatet av eierskapsutøvelsen er negativ. Klimautslippene har i samme periode bare økt. Ekspertgruppens rapport gir ikke et tilfredsstillende svar på hvordan SPU kan og bør forholde seg til selskaper innenfor fossilindustrien, dvs innenfor olje, gass, tjæresand og kull. Stortinget får ikke et godt beslutningsgrunnlag og heller ikke svar på sine spørsmål. Gruppen analyserer ikke fossilsektoren i sine enkelte komponenter, kull, olje og gass, på en god måte. Denne mangelen gjør at ekspertgruppen mister muligheten for å skissere en trinnvis strategi overfor fossilsektoren. At utvalget ikke har løst mandatet på en måte som tilsvarer Stortingets intensjon, fremgår også ved at utvalget bare har konsentrert seg om punkt en: «vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid». Det har i uhyre liten grad gått inn i punkt to: «Ekspertgruppen skal også gi råd om kriterier for eventuell utelukkelse av denne type selskaper». Til tross for svakheter i selve mandatformuleringen, er det skuffende at ekspertutvalget ikke selv har valgt å gå bredere til verks og at det har latt en udokumentert tro på eierskapsutøvelsens effekter og muligheter bli en ubegrunnet premiss for alle sine vurderinger. Denne troen blir da også dominerende for de løsninger som foreslås. Rapportens gjennomgangstema for å velge eierskapsutøvelse fremfor uttrekk også i fossilsektoren, er at Norges Bank skal bidra til at selskapene utvikler robuste strategier slik at selskapene kan takle overgangen til et lavkarbonsamfunn, til beste for hele samfunnet og for selskapenes egen overlevelse. Helt uavhengig av de dramatiske utviklingen av klimautslippene globalt, understreker ekspertgruppen behovet for fossil energi også i fremtiden, inkludert kull og olje. Det er som om Ekspertgruppen ikke tar inn over seg de tallene den selv legger frem i første del av rapporten. Tvert imot så blir hensynet til klima en viktig grunn til å forbli mest mulig i selskaper innenfor kull og olje, for å påvirke disse i en klimavennlig retning. Framtiden i våre hender ser også behovet for at selskapene som utvikler ny teknologi og nye løsninger innenfor energisektoren, får langsiktige eiere og investorer. Men disse selskapene med bærekraftige potensialer må man aktivt lete etter og finne. Det er ingen bærekraftig strategi å ukritisk forbli i alle olje- og kullbaserte selskaper i porteføljen, slik Ekspertgruppen i praksis legger opp til, og tro at alle disse dermed kommer til å utvikle disse robuste strategiene. Ekspertutvalget argumentasjon lyder her som klassisk grønnvasking: De har funne et nytt og skinnende grønt flagg for å ikke gjøre endringer, men å forbli i olje og kull.

3 Ekspertutvalgets rapport har i liten grad sett på muligheten til å påvirke selskaper som er blitt solgt ut, det vil si SPU som potensiell re-investor. Systematisk eksklusjon i fossilsektoren og enkeltvise uttrekk, forhindrer ikke at SPU kan stille klima- og miljøkrav for å kjøpe seg opp igjen, dersom selskapene endrer praksis. Dette alternativet samt aktiv bruk av observasjonslisten, har ikke ekspertutvalget analysert. Den mulige positive kombinasjonen av aktivt eierskap og muligheter for uttrekk som komplementære strategier, blir ikke synliggjort. Totalt sett har dermed utvalgets rapport blitt mindre relevant, og lite egnet til å vurdere hvordan SPU bør forholde seg til klimarisiko og klimaspørsmålet. Rapporten tilbyr en hovedløsning langsiktig eierskapsutøvelse som på ingen måte tilsvarer behovet for handling som verden har behov for og som stadig flere investormiljøer verden over opptar i sin forvaltningspraksis. Til Klimatoppmøtet i Paris i slutten av 2015 bør og kan Norge møte med en klar strategi for et mest mulig fossilfritt Oljefond, basert på systematiske bransjespesifikke ekskluderinger, og en klarere og bedre eierskapsutøvelse. Framtiden i hender mener at: 1. Oljefondet må trekke sine investeringer fra kullsektoren. Aktivt eierskap er langt fra nok, og de ti årene siden Graver-utvalget anbefalte dette, har ikke vist at Oljefondet makter å være en aktiv eier som gjør forskjell på klimaområdet. Det er positivt at Skancke-utvalget foreslår å utvide Etikkrådets mandat til også å omfatte spesielt grov klimaskadelig virksomhet, men Etikkrådet vil ikke med en individuelle analyse av enkeltselskap kunne håndtere dette raskt og i det volum som er nødvendig. Vi mener Skancke-utvalget har overvurdert aktivt eierskaps muligheter og systematisk underkjent mulighetene for, behovet for og effekten av uttrekk. Vi støtter mer aktivt eierskap og tettere kopling mellom dialog og uttrekk, men primært i andre sektorer enn kull. 2. Kullsektoren er mye mer enn «rene kullselskaper». Et effektivt uttrekk som skal gi et reelt signal må være langt mer omfattende enn å begrense seg til rene kullgruver. KLP og Storebrand har allerede gått lengre. Vi presenterer nedenfor et forslag til kriterier for uttrekk av kull som er fremsatt i rapporten «Dirty & Dangerous» som vi har utgitt sammen med den tyske organisasjonen Urgewalt og Greenpeace 5. Disse kriteriene er realistiske, de setter både en metode og en grense, og kan gjennomføres uten store problemer. 5 «Dirty and Dangerous»:

4 3. Det bør gjennomføres intelligente ekskluderinger fra oljesektoren. Her kan man for eksempel se til The Carbon Underground 200, fra Fossil Free Indexes 6. Ekskluderinger bør i det minste gjøres for å redusere overeksponering av AS Norge, i tråd med innspill fra økonomiprofessorene Hoel og Holden 7. Beklageligvis ble heller ikke dette aspektet utredet av Skancke-utvalget. Lenger ned i høringsinnspillet vil vi foreslå hvordan dette kan gjøres. 4. Utvidelse av Etikkrådets mandat til å vurdere enkeltselskaper adferd i et klimaperspektiv Vi er enige i forslaget til Ekspertgruppen om å utvide Etikkrådets mandat til også å omfatte enkeltselskapers grove skader på klimaet. Vi støtter også forslaget om at aktiv lobbyvirksomhet mot reduksjon av utslipp eller utvikling av en global strategi mot klimaendringer, skal være uttrekksgrunn. Dette er forslag vi selv har presentert i flere år, og mener det er på høy tid de innføres. Vi ser det også som viktig at Etikkrådet får fleksibilitet til å jobbe med denne problemstillingen, men tror en klarere formulering enn den som er foreslått kan være på sin plass. Vi viser til Etikkrådets høringsuttalelse på dette punktet: Det er nødvendig å analysere og teste hvordan ulike tolkninger av tekstforslaget vil slå ut, og at definisjonen blir håndterlig. Utslipp av klimagasser er mer nøyaktig enn «skade på klima» i den norske oversettelsen. Vi viser også til Etikkrådets høringsuttalelse om behovet for betydelig ressurstilføring, for at de nye oppgavene skal kunne gjennomføres. Framtiden i våre hender vil samtidig advare mot at Etikkrådets arbeid underlegges NBIM, og at uttrekk blir betraktet som del av eierskapsutøvelsen som «en siste utvei». Vi er for mer kommunikasjon mellom Etikkrådet og NBIM. Men for at uttrekk og eierskapsutøvelse skal kunne fungere godt sammen, må Etikkrådets arbeid ha en uavhengig posisjon og ikke trekkes frem når noen i eierskapsavdelingen (kanskje) synes at nå er det nok. Foreslått definisjon av kullsektoren Kull er den klart mest klimaskadelige fossile ressursen. Forskere fra UCL publiserte nylig en studie i Nature 8 der de viser at over 80% av gjenværende globale kullreserver må forbli urørt om verden skal klare togradersmålet (og en tredel av oljeressursene). Det virker åpenbart at finansiell støtte, gjennom aksjekjøp, til selskaper som er tungt inne i denne sektoren er i strid med klimamålene. 6 The Carbon Underground 200: Rangering av de 100 største olje og gass-selskapene, basert på deres utslipp: 7 Hoel og Holden Nordahl 8

5 Kullsektoren består hovedsakelig av selskaper som driver (1) kullgruver, (2) kullkraftverk eller (3) benytter kull som sentral innsatsfaktor i produksjonen. Oljefondet har opplyst at om lag 116 milliarder kroner er investert i selskaper innenfor kullsektoren. I tillegg kommer blant annet utstyrsleverandører og finansaktører som investerer i kull. Oljefondets investeringer i rene kullselskaper (coal & consumable fuels) utgjør om lag 2,5 milliarder kroner. I rapporten «Dirty and Dangerous» viser vi hvordan en bedre definisjon av kullsektoren vil omfatte om lag 80 milliarder og 170 selskaper av Oljefondets over 8000 selskaper. Denne presenteres under. Vi mener dette er en balansert og realistisk tilnærming som NBIM bør benytte. Til sammenlikning har KLP 9 og Storebrand 10 utelukket selskaper som får over 50 % av inntektene sine fra kullbaserte aktiviteter. The Rockefeller Brothers Fund på 860 millioner USD har tidligere besluttet å ikke investere i kull og tjæresand, men skal nå trekke alle sine fossile investeringer. Dette utgjør ca. 7 prosent av fondets investeringer. Foreslåtte kriterier for uttrekk i kullsektoren 1. Selskaper med en forretningsmodell som hovedsakelig baseres på kull. Dette gjelder alle «rene kullselskaper», innen kullgruver, kullkraftverk eller de som benytter kull som sentral innsatsfaktor i produksjonen. 2. Selskaper som produserer mer enn et fastsatt øvre tak, for eksempel 22 millioner tonn kull årlig Her foreslår vi at Stortinget definerer en øvre grense; vårt forslag er 22 millioner tonn kull. Dette er knyttet til Norges egne utslipp. I 2013 utgjorde norske drivhusgassutslipp 52.8 millioner tonn, altså ekvivalenten til utslipp fra produksjon av 22 millioner tonn kull. 3. Selskaper som driver eller planlegger produksjon av kull til flytende brensel eller kull til gass Kull til gass, og kull til flytende brensel utgjør de mest skadelige og CO2-intensive delene av kullsektoren, derfor ønsker vi at SPU skal ut av disse. I dag klassifiserer NBIM disse i olje- og gass-sektoren, men hovedaktiviteten deres er knyttet til kull. 4. Selskaper som får minst 30 % av inntektene fra kull, kullgruver eller kullkraft, eller hvor 30% av energibruken kommer fra kull, og selskapene ikke har en plan for å fase ut kull. I de bedriftene som ligger under 30% kan man potensielt benytte seg av en aktiv eierskapsstrategi, for å styre energibruken over i fornybare kilder. Det viktigste er å kvitte seg med bedrifter som brenner brunkull (som genererer høyest CO2-utslipp per enhet elektrisitet), og de som investerer i nye kulldrevne kraftverk. Selskaper over 30% som viser til en konkret handlingsplan eller strategi for hvordan de skal redusere prosentandelen, kan eventuelt tas 9 Rapport KLP KLP vurderer nye kriterier løpende. 10 Pers medd. Christine Meisingset I tillegg har Storebrand trukket seg ut av palmeolje, tjæresand og vurderer nye kriterier løpende.

6 med i investeringene, settes på observasjonsliste og følges tett opp med eierskapsutøvelse. Det må kreves klare gjennomførbare strategier og en klar tidsplan for nedtrappingen. 5. Selskaper med planer om storskala ekspansjon i kullindustrien Systematisk eksklusjon av de verste kildene til CO2-utslipp i oljesektoren Ekspertutvalget viser til strategien for ansvarlige investeringer og påpeker at denne kun gir rom for uttrekk der det er snakk om «worst offenders» (s.16 i rapporten). Samtidig som de åpner for at Etikkrådet kan foreta denne type individuelle vurderinger også basert på klimahensyn. På samme måte som med kullsektoren, mener vi det er gjennomførbart og nødvendig å utvikle en mer konkret definisjon av også av hvilket lavmål SPU ikke kan akseptere av CO2-utslipp innenfor oljesektoren, og foreta systematisk eksklusjon fra disse, framfor enkeltvis uttrekk av selskaper. Slik kan utelukkelse passe inn i den eksisterende investeringsstrategien det må simpelthen bare gjennom konkrete retningslinjer. Vi har allerede definert mulige uttrekkskriterier for kullsektoren. For olje- og -gasselskaper er ett mulig uttrekkskriterium utslippsintensiteten, det vil si høyest utslipp per produsert enhet (barrel of oil).

7 I figuren over hentet fra WWF, illustreres hvordan et slikt uttrekkskriterium kan fungere, ved å sette opp en hypotetisk grense, representert ved den grønne linjen. Dersom det benyttes kriterier som utelukker selskaper med høyest utslipp per produsert enhet og de dyreste eller mest forurensende reservene, kan vi sikre den klimamessige effekten av å utelukke kullog -oljeselskaper fra Oljefondets investeringsunivers. Dette vil også bidra til å underbygge SPUs rolle som «standard setting», som NBIMs «Strategy plan » understreker viktigheten av (s.21 i ekspertutvalgets rapport). Det var kanskje ikke så klokt at ekspertutvalget ikke fikk mandat til å utrede det finansielle aspektet av at SPU opprettholder en høy fossil eksponering (s. 29. i rapporten). Det forhindrer likevel ikke Stortinget å gi Oljefondet oppdrag i å redusere eksponeringen mot olje- og gassaksjer gjennom nedsalg i de mest forurensende aktørene i porteføljen, og erstatte dette med aksjer i andre kategorier. Under kommer vi med enkle forslag til kriterier for uttrekk innen oljesektoren. Dette er tentative forslag, som må utdypes ytterligere. Forslag til definisjon av uttrekkskriterier innenfor oljesektoren: 1. Selskaper med høyest utslipp per produsert enhet (barrel of oil) 2. Selskaper som driver med produksjon av tjæresand 3. Selskaper som utvinner de dyreste eller mest forurensende reservene 4. Selskaper som driver oljeutvinning i svært sårbare områder, som for eksempel Arktis 5. Selskaper som søker etter prosjekter som er avhengige av oljepriser som ikke er forenlig med et 2 graders scenario Klimaproblemet har innhentet fondsforvaltningen Forvaltningen av SPU skal ikke være et utenrikspolitisk instrument. Det skal heller ikke være et norsk politisk klimatiltak. Problemet er at klimaendringene gjelder alt og alle, inkludert børsnoterte og ikke noterte selskaper. Det er den problematiske klimavirkeligheten som er i ferd med å trenge inn i finansverdenen, og mange investorer er i ferd med å ta konsekvensen av dette. SPU bør slå følge med disse. For i det øyeblikket store problemområder - enten det dreier seg om nedhuggingen av regnskogen og palmeolje, tobakksindustriens helsefarlige produkter, gruveselskapers uansvarlighet eller klimautfordringene når disse når investormiljøene, kan investorene selv bli en del av løsningen.

8 Ekspertutvalget valgte dessverre en minsteløsning som risikerer å stille SPU på sidelinjen. Det er nå opp til norske politikere å ta den unike muligheten til å bestemme at Oljefondet skal bli en del av løsningen og ikke av problemet. Med vennlig hilsen Arild Hermstad Leder Pia A. Gaarder Fagsjef Etikk og næringsliv Anja B. Riise Politisk rådgiver

9 Vedlegg: Ytterligere kommentarer til Ekspertgruppens rapport 1. Gruppens mandat er delt i to: Den skal vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid. I tillegg skal ekspertgruppen også gi råd om kriterier for eventuell utelukkelse av denne type selskaper. Mandatet viser til to relevante virkemidler Oljefondet kan ta i bruk for å redusere fondets eksponering mot fossil energi og relaterte klimagassutslipp: uttrekk og eierskapsutøvelse. Men i mandatet settes uttrekk og eierskapsutøvelse opp mot hverandre som to gjensidig ekskluderende strategier, istedenfor som to strategier med stor synergieffekt som må brukes parallelt. 2. I tillegg nevner ikke mandatet «observasjon» som er del av verktøykassen som Oljefondet i dag forvaltes med, men som hittil er blitt tatt lite i bruk. Observasjon innebærer at selskaper som bryter med de etiske retningslinjene ikke kastes ut, men settes til observasjon inntil fire år. I løpet av disse årene kan Norges Bank drive aktiv eierskapsutøvelse og selskapet får tid til å eventuelt forbedre de kritikkverdige forholdene. Alle disse virkemidlene må vurderes sammen også ved innføring av klimautslipp som etisk uttrekksgrunn. 3. Mandatformuleringen spiller tilbake på utredningen som ble gjennomført i forkant av etableringen av de etiske retningslinjene i 2004, nemlig NOU en «Forvaltning for fremtiden», noe som også fremgår av en note i mandatet. Graver-utvalget vurderte den gang om klimagassutslipp skulle være uttrekksgrunn, og konkluderte med at «eierskapsutøvelse og påvirkning vil være en mer effektiv strategi for å adressere klimaspørsmål og skape endringer enn utelukkelse» Etter ti år blir denne formuleringen og konklusjonen ganske enkelt snudd på hodet, og ekspertutvalget ble i 2014 bedt om å vurdere om ikke utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper er en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål. 5. Ikke bare setter mandatformuleringen utelukkelse og eierskapsutøvelse opp mot hverandre som gjensidig utelukkende. I tillegg ligger det nok et ubegrunnet premiss innbakt i formuleringen, nemlig at eierskapsutøvelse er en god og effektiv strategi. For merk ekspertutvalget blir bedt om å vurdere uttrekk er en mer effektiv strategi, noe som impliserer at eierskapsutøvelse tross alt er effektiv. Men her står vi overfor en omvendt bevisbyrde: For hvor er dokumentasjonen for at eierskapsutøvelse er en effektiv strategi og har bidratt å løse klimaspørsmål? 6. Slik de første etiske retningslinjene i 2004 og de senere retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Oljefondet investeringsunivers ble formulert, er formålet med uttrekk å unngå «medvirkning». Med andre ord begrunnes ikke uttrekk med at det er et instrument for å påvirke et selskap eller en bransje til bedre adferd, for eksempel færre 11 NOU 2003:22,

10 menneskerettighetsbrudd. Uttrekk er begrunnet med å skulle forhindre at det norske folk gjennom Oljefondet, blir medskyldige i uetiske adferd ikke som et instrument for å skape endringer. Om uttrekk i praksis også er et instrument for å skape endringer og fører de facto til endringer, er dermed noe som ikke spesifikt er blitt berørt i Etikkrådets begrunnelser for uttrekk. 7. Ekspertgruppen har dermed fått et mandat hvor den skal vurdere uttrekk av kull, olje og gass-sektoren, ikke opp mot den egentlig enkle begrunnelsen som for øvrig er gyldig for andre uttrekk i fondet, nemlig å unngå medvirkning. Oppgaven slik den bokstavelig er formulert, er å vurdere om uttrekk bidrar positivt til en mer bærekraftig fremtid, det vil si er med på å adressere klimaspørsmål. Hvorfor nettopp uttrekk fra kull og olje skal begrunnes ut fra et helt annet etisk kriterium, begrunnes ikke. Ekspertgruppen kunne ha tatt tak i denne inkonsistensen og brukt det som brekkstang for en bredere vurdering. 8. Ekspertgruppen har tolket første del av mandatet på en bokstavtro, nesten pedantisk juridisk måte, og ikke grepet muligheten til å analysere ulike mulige klimastrategier overfor fossilindustrien på en måte som favnet bredere. Ekspertgruppen hopper dermed bukk over og ikke engang påpeke det problematiske og ulogiske i å vurderingen av uttrekk innenfor fossilindustrien ut fra helt andre kriterier enn det som har vært uttrekksgrunn med suksess i over 10 år i forvaltningen av SPU, nemlig medvirkning. 9. Det er svært enkelt å gjennomføre et uttrekk av kullbasert industri (innenfor gitte kriterier) fra SPU på samme måte som KLP og Storebrand har gjort med sin portefølje. Dette kan enkelt gjøres innenfor det nåværende etiske mandatet, ved å utvide listen over uønskede produkter i SPU til også å omfatte kullbasert industri - på samme måte som tobakk i sin tid ble inkludert i den produktbaserte uttrekket. Ekspertgruppen burde ha gått nærmere inn på denne muligheten. 10. Dersom uttrekk fra tobakk, fra klasevåpen og atomvåpen i seg selv skulle umiddelbart føre disse selskapene inn på en ny og ønsket retning, ville det høyst sannsynlig ha blitt svært få uttrekk. Da ville Norge fortsatt være inne i produksjonen av klasevåpen, atomvåpen og muligens også landminer med det eksplisitte formål å påvirke gjennom eierskapsutøvelse selskapene til å slutte med denne produksjonen. Ekspertgruppen forsøker ikke å problematisere dette. 11. Etiske vurderinger bak uttrekk foregår aldri i et vakuum, det ligger en konsensus i det norske folket bak som er avhengig av utviklingen internasjonalt og nasjonalt. Etiske krav og uttrekk av sektorer, av enkeltselskaper, er med på å sette internasjonale krav og en standard for selskapene som er trukket ut, men også for bransjen. Effekten av uttrekk må ikke bare sees på det enkelte selskapet eller innenfor den finansielle sektor, men i den historiske konteksten det virker i. 12. Ekspertgruppen har en noe spesiell argumentasjon om at fossile/karboninvesteringer sjeldent er utelukkende «uetiske» (avsnitt ), og understreker at produktet av forbrenningen, strøm, har positive sosiale og økonomiske fordeler. Men samme argument kan brukes om en rekke børsnoterte selskaper og bransjer som karakteriseres som etiske verstinger. Til og med atomvåpenprodusentene kan spørre om ikke deres produkt skaper en ønsket makt- og terrorbalanse, og spørre om det er ønskelig at bare diktaturer og ikkebørsnoterte selskaper skal produsere atomvåpen i det skjulte. Så lenge det ikke lenger finnes

11 børsnoterte selskaper som driver med tradisjonell slavehandel, kan nok de fleste trekke frem positive aspekter ved deres produkter. 13. Det er ingen som påstår at kullindustrien fra sin begynnelse i seg selv var uetisk. Problemet er at det i dag finnes alternativer til kull og olje, og at vi må finne stadig bedre og mer effektive alternativer. Klimautfordringen er så alvorlig at det av denne grunn blir uetisk å fortsatt hente ut CO2 som må forbli under bakken og slippe det ut i atmosfæren. Det er dette utslippet og hensynet til fremtidige generasjoner, som gjør at man kan bruke etiske produktbaserte uttrekkskriterier på kull og olje, og at hele bransjen må på sikt avvikles. Vi vet at veien frem til et fornybar energiproduksjon fortsatt er lang og at uttrekk i seg selv ikke vil stoppe aktiviteten, men uttrekk vil være ett av flere viktige skritt i riktig retning. 14. Det er også en underlig argumentasjonsrekke når Ekspertgruppen sammenligner forbrukere av røyk med forbrukerne av strøm, som om et individbasert forbrukerprodukt (røyk) og et industriråstoff (kull), kan settes på samme nivå. Forbrukerne av kull (for å ta det som er enklest) er primært de store energiprodusentene, ikke forbrukerne av strøm. Forbrukerne av strøm befinner seg i et ledd i kjeden som befinner seg lenger ut enn industriforbrukerne av kull. Strømkundene bruker like gjerne sol, vind og vannkraft som kilde for sitt forbruk av strøm. Den lange kjeden fra kull og olje til alt det samfunnsnyttige som mennesket bruker strøm til, begrunner for Ekspertgruppen hvorfor de ikke kan foreslå å utelukke kull og olje som bransje. Som om overgangen til et fornybarsamfunn nettopp ikke innebærer å få strøm fra andre kilder enn kull og olje, og som om uttrekk av kull ville føre til at strømproduksjonen opphørte. Nyttigheten av strøm kan begrunne overgangen til andre energikilder, ikke legitimere at man forblir i de kildene som ødelegger klimaet. 15. Ekspertgruppens rapport er gjennomsyret av en negativ holdning til uttrekk, som ikke begrunnes objektivt eller faglig. Fremstillingen er til tider på dette området overraskende tendensiøse. Argumentene som trekkes frem for uttrekk fra kull er for eksempel kjapt og overfladisk gjengitt, mens argumentene mot uttrekk og for aktiv eierskapsutøvelse er gjengitt i detalj. Det går troll i ord, og konklusjonen er at eierskapsutøvelse er veien å gå for å redde klimaet. 16. Om ekspertgruppen hevder at uttrekk ikke endrer selskapene, og ikke gjør noe med problemet, så har den svært lite belegg for å si at eierskapsutøvelse virker og gjør noe med problemet. Etter mange år med klima som en av sine satsninger for eierskapsutøvelsen har ikke Norges Bank store resultater å vise til. Tvert imot. Klimautslippene har bare økt kraftig. 17. Ekspertgruppen forholder seg ukritisk til en snever tolkning av mandatets første del, og vikler seg inn i en lovprisning av eierskapsutøvelse som det ikke klarer å belegge med forskning eller med eksempler. Ekspertgruppen tar som premiss at eierskapsutøvelse er en god strategi for å adressere klimautfordringen, og ender opp i en i beste fall naiv hylling av de store mulighetene dette innebærer. 18. Det eneste eksempelet på at aktiv eierskapsutøvelse virker som trekkes frem, er det stadig brukte eksempelet med Monsanto fra og saken om bruk av barn i frøproduksjonen i India. Dette er ikke bare svært lite materiale å basere sin hylling av eierskapsutøvelse på, men baserer seg også på en delvis korrekt fremstilling av saken. Etikkrådet tilrådet at Monsanto skulle kastes ut av Oljefondet, en tilrådning som Finansdepartementet satte til side. Det var et større investorsamarbeid i gang, og Finansdepartementet og Norges Bank ville gi eierskapsutøvelsen en sjanse. Monsanto ble dermed i praksis satt til observasjon, lenge før denne muligheten ble formelt en del av

12 retningslinjene. Etikkrådet vurderte selskapet på nytt senere, og trakk tilrådningen om uttrekk tilbake da selskapet var i gang med prosjekter for å få bukt med problemet. Spørsmålet i Monsanto-saken som Ekspertgruppen ikke reiser, men burde ha reist, er om det var eierskapsutøvelsen eller nettopp samspillet med en helt reell og nær forestående uttrekkstrussel, som førte til en positiv utvikling - på dette avgrensede området. 19. Istedenfor et eksempel som styrker ren eierskapsutøvelse, er Monsanto-saken fra et godt eksempel på hvordan uttrekk som pisken bak speilet gjør eierskapsutøvelse mer effektiv. Nettopp det faktum at det alltid er det 7-8 år gamle Monsanto-eksempelet som trekkes frem, tyder på at eierskapsutøvelse alene ikke har mange gode eksempler å vise til. Eierskapsutøvelse alene risikerer å bli en dialog i lukkede rom, uten større praktiske konsekvenser. Ekspertgruppen trekker dermed feil slutninger, og slurver i sin fremstilling av saken. 20. Ekspertgruppen foreslår å utvide Etikkrådets mandat til også å omfatte grove skader på klimaet. I tillegg blir aktiv lobbyvirksomhet mot klimapanelets rapport, trukket frem som mulig uttrekksgrunn. Begge deler ser Framtiden i våre hender som svært positivt og er også forslag vi har presentert i flere år. Vi ser også den fleksibiliteten som gis Etikkrådet i å jobbe med dette spørsmålet som viktig, samtidig som vi ønsker en noe klarere presiseringer av den formuleringen som er foreslått. 21. Etikkrådet får altså mulighet til å trekke ut individuelle klimaverstinger etter en grundig analyse av enkeltselskapene. Det åpner ikke for en bransjevurdering slik KLP og Storebrand har gått i bresjen for å gjøre i Norge. Ekspertgruppen går eksplisitt imot en vurdering av fissilbransjen som er produktbasert, og utelukker dermed at SPU kan ta i bruk dette mektige signalet til bransjene og til andre investormiljøer globalt. 22. Hva gjelder Etikkrådet så er det viktig at rådets arbeid ikke blir underlagt NBIMs arbeid med eierskapsutøvelse. Ekspertgruppen skriver at uttrekk skal være «den siste utveien» etter at eierskapsutøvelse ikke har ført frem. Vi vil advare mot å tenke uttrekk som siste del av en arbeidslinje. Da det i praksis vil underlegge Etikkrådets arbeid beslutningene til NBIM om eierskapsutøvelse. For hvem avgjør når nok er nok? En slik kronologisk fordeling av oppgavene mellom Etikkrådet og NBIM, risikerer å frata hele det etiske og bærekraftige arbeidet mye av sin effekt. Til syvende og sist vil også eierskapsutøvelsen bli mindre effektiv. 23. Ekspertgruppen kunne ha vært med åpne og fleksible i sin tilnærming og heller sett nærmere på hvordan det eksisterende regelverket for uttrekk og observasjon sammen med Norges Banks eierskapsutøvelse kunne kombineres på en mest mulig effektiv måte for å «adressere klimaspørsmålet». 24. Det å se uttrekk og eierskapsutøvelse som et enten eller, strider mot en utbredt praksis hos andre fond, hvor det er vanlig å behandle uttrekk og eierskapsutøvelse som komplementære tiltak med stor synergieffekt, for eksempel KLP og Storebrand. Men det strider også mot den praksis Oljefondet selv følger. I dag kan selskaper som bryter med fondets etiske retningslinjer bli ekskludert fra fondets investeringsunivers, mens resten av selskapene vil i hvert fall i teorien være gjenstand for eierskapsutøvelse. Men det Oljefondet gjør i praksis, er ikke enten eller fordi a) selskaper kan komme inn i porteføljen igjen dersom de kan dokumentere at årsaken til utestengelse er opphørt og b) selskaper kan settes på observasjonslisten. 25. Det finnes en rekke eksempler på at selskaper har skrevet til Etikkrådet og vist at de ikke lenger kvalifiserer til uttrekk, og at de er blitt tatt inn igjen, fordi de for eksempel har kan vise til at de har solgt den delen av virksomheten som var involvert i produksjon av klasevåpen.

13 Det vil si at prinsippet om at dersom selskapene endrer seg, kan de komme tilbake i porteføljen, følges også av Oljefondet. 26. Det Oljefondet ikke gjør i dag er å følge opp utelukkede selskaper i en dialogprosess for å få selskapet til å rette opp menneskerettighetsbrudd, noe for eksempel KLP har gjort siden de startet med etisk fondsforvaltning. Dialogen til Norges Banks Investment Management (NBIM) er forbeholdt selskaper som er i porteføljen. Så lenge ikke Stortinget vedtar å endre den etiske/bærekraftige forvaltningen på dette punktet, mister Oljefondet noe av den mulige synergieffekten som ligger i å ha de to virkemidlene, uttrekk og eierskap. 27. Men Finansdepartementet og forvalterne av Oljefondet har sett behovet for å kunne fortsette å påvirke selskaper som egentlige kvalifiserer til uttrekk, og har opprettet en «hybrid», nemlig den tidligere omtalte observasjonslisten. Gjennom denne listen får Oljefondet teoretisk mulighet til å fortsette påvirkningsarbeidet overfor selskaper som klart har brutt de etiske retningslinjene og er det instrumentet som Oljefondet kan ta mye mer aktivt i bruk. Per i dag står bare Alstom S.A. på denne listen, grunnet grov korrupsjon Opprettelsen av en observasjonsliste som «et nytt tiltak overfor selskaper i grensesonen for uttrekk», ble formelt ble innført med de reviderte retningslinjene i Selskaper som kan sannsynliggjøre at de ønsker å gjøre noe med problemet og setter i gang tiltak, kan settes til observasjon, det vil si i praksis «på prøve». 29. En form for «observasjonsliste» ble som tidligere nevnt i praksis innført ad hoc av Finansdepartementet i 2006 og 2007: Etikkrådets undersøkelser hadde viste at Monsanto var dypt involvert i barnearbeid i forbindelse med produksjonen av GMO-frø i India, og Etikkrådet anbefalte uttrekk 13. I praksis ble Monsanto satt til observasjon og fulgt spesielt nært i eierskapsutøvelsen vedrørende dette problemet. Denne løsningen var ikke offisielt del av de etiske retningslinjene, og brøt egentlig med ordlyden som skulle tilsi at Monsanto skulle kastes ut. Det samme skjedde i 2007 med Siemens hvor Etikkrådet anbefalte uttrekk på grunn av korrupsjon, mens Finansdepartementet satte selskapet under observasjon i en periode på inntil fire år 14. I Siemens-saken ble for øvrig ordet «observasjon» for første gang brukt eksplisitt. Observasjonslisten som virkemiddel, ble formelt innført først noen år senere. 30. Observasjonslisten er et svært underbenyttet tiltak i forvaltningen av SPU, og kan og bør brukes mye mer aktivt. Så lenge retningslinjene ikke endres til å inkludere eventuelt dialog også med utelukkede selskaper som viser vilje til å forbedre seg, er likevel observasjon et instrument SPU allerede har i verktøykassen for å påvirke selskaper. I tillegg viser bakgrunnshistorien til innføringen av observasjonsliste som instrument, at den etiske og bærekraftige forvaltningen av SPU er under stadig utvikling. 31. Om ikke ekspertgruppen har tatt skrittet ut og anbefalt bruken av uttrekk for fossilsektoren, er det ingen hindringer for at Stortinget kan gå inn for en annen løsning. Dette er gode elementer som kan gjøre SPU bedre rustet for å integrere klimautfordringen i sin portefølje: 12 per 15.november om-utelukkel.html?id= /3/3/2.html?id=553252

14 Innenfor dagens forvaltningsmodell er det mulig å gjøre SPU bedre rustet til å integrere klimautfordringen i sin forvaltning enn det Ekspertrådet tilrår. Det er mulig å både kaste ut de verst selskapene og bransjene innenfor CO2-utslipp, og skape en effektiv dynamikk mellom uttrekk og eierskapsutøvelse. Framtiden i våre hender mener følgende er både nødvendig og praktisk mulig: Produktbasert filtrering av de verste CO2-forurenserne basert på klare og kvantifiserbare kriterier for bransjer, både kull gruver og energiproduksjon, og olje. Vi har selv sammen med Urgewalt og Greenpeace fremmet en rekke klare kriterier for uttrekk fra kullbransjen, gitt definisjon av kullbransjen og gitt et bilde av hvorfor eierskapsutøvelse her ikke er veien å gå. Utvidelse av Etikkrådets mandat til også å se på klimaskadelig virksomhet basert på klare kriterier, og individuell analyse av enkeltselskap. Sterkere og mer aktiv bruk av eierskapspåvirkning Aktiv og offensiv bruk av observasjonslisten. Norges Bank har per i dag ikke mandat til å påvirke aktivt selskaper som er solgt ut av porteføljen. Dersom selskapene som har forbedringspotensialer settes på en observasjonsliste, kan derimot eierskapsutøvelsen fortsette for fullt. Og uttrekket kan utsettes. Dermed blir uttrekket riset bak speilet som gjør eierskapsutøvelsen effektiv. Åpenhet som prinsipp, også om eierskapsutøvelse og hvilke selskaper som er satt til observasjon, dialogen med selskapene og hvilke krav, tidsperspektiver osv som forventes. Uten åpenhet mister både uttrekk og eierskapsutøvelse sin slagkraft.